Spennende avlsseminar

Takknemlig for tilliten

For stevnets yngste deltaker, Malin Brandsgård Skaug,14, ble The Oval Challenge en stor opplevelse.

– Jeg var på kurs med Bernt da jeg fikk invitasjon til stevnet. Jeg ble veldig overrasket og syntes det var veldig stas å bli invitert. Ikke minst å bli sett og få tilliten til å ri der, sier Malin.

Hun var aldri i tvil om at hun skulle til Lillestrøm, og opplevelsen svarte til forventningene: – Det var en kjempeopplevelse og en fin erfaring å ha med seg videre. Silfri var litt vár, det var mye trøkk der inne, men han tok det veldig bra, sier hun.

På stevneplassen ble Silfri plassert i en liten og hyggelig stall med bare islandshester hvor hun fant seg godt til rette, forteller Malin, og legger til at mammaen fikk være groom.

Silfri fra Mid-Fossum er en vallak på 11 år som Malin har hatt ett år. Selv ble Malin introdusert til hest allerede som 3-åring, og har både mot og to yngre søsken med over middels interesse for islandshest. De er alle medlemmer i lokallaget Arvakur. Malin bruker i gjennomsnitt tre timer i stallen hver dag, og rir en til to hester seks ganger i uka. – Foreldrene mine er mine beste støttespillere, de er flinke til å transportere meg og hestene rundt på treninger og stevner, sier hun med et smil.

Malin kunne denne gang reise hjem mange erfaringer og en delt tredjeplass i T3, tølt rikere, og på spørsmål om deltakelsen frister til gjentakelse, kommer et konsist og bestemt «ja!».

NOR S K ISLANDSHESTFORE NING

NIHF 50 år

Onsdag 19. august 1970 ble Norsk Islandshestforening stiftet på hotell Astoria, Hamar. Foreningens mål var «at fremme kendskap til og brug af islandsheste, samt at fastholde den absolutte renavl».

Under møtet ble det også bestemt at det skulle opprettes en stambok for islandshester i Norge. Styret i NIHF den gang besto av leder Gertrud Røhne, nestleder Helge Baardseth, stambokfører Ingebjørg Helkås, kasserer Sigrud Gullhagen og sekretær Kari Johnson.

I år er det 50 år siden stiftelsesmøtet på Hamar. Jubileumskomiteen, med Ine Smedbakken i spissen, har planlagt en rekke aktiviteter gjennom året. Blant annet har lokallagene fått i oppdrag å samle informasjon om når de ble stiftet, samt bildemateriell som kan være av interesse for andre. Dette skal danne grunnlaget for en bildekavalkade som skal vises på Lokallagsmøtet. Klistremerker av jubileumslogoen skulle brukes på rosetter, og videre var det planlagt feiring under Årsmøtet, Pinsestevnet, under NM og Fjellfestivalen, og ikke minst en jubileumsutstilling i Seljord under avlsutstillingen der. Den planlagte feiringen under Årsmøtet er flyttet fram til Lokallagsmøtet.

Jubileumslotteriet går sin gang, mer informasjon om det kommer på hjemmesiden!

Koronasmitten har brått, på ubestemt tid, satt en stopper for foreningens arrangementer, men jubileumet skal feires, og hvordan vil vi komme tilbake til. Islandsehestforum nr. 4 er uansett viet 50-årsjubileumet. Stugudalshester legger vekt på høy aksjon og spektakulære bevegelser, samt mye vilje og framdrift i vårt avlsmateriale.

Vårt avlsmål er å avle gode og solide konkurransehester med kraftfulle islandske gangarter.

Ta gjerne kontakt med oss hvis du leter etter din fremtidige partner på konkurransebanen.

Diva fra Stugudal Årets hoppe 2019

Leddproblemer og tilskudd Et overblikk over ingredienser og funksjoner

Hesten er i utgangspunktet designet for å gå lange strekninger i et rolig tempo i sin søken etter mat og vann. De eneste gangene den var utsatt for noe form for påkjenning eller stress, var når den enten måtte flykte fra rovdyr, eller sloss med andre hester.

Christina Kryder, Cand Agro St. Hippolyt Danmark A/S Oversatt og tilrettelagt av Kenneth Stenbro – St. Hippolyt Norge

Dagens sports – og konkurransehester brukes på en helt annen måte, og vi ser stadig belastningsskader på sener og ledd. Pleie av leddene kan derfor ha avgjørende betydning for holdbarheten for en hest på topplan, i tillegg til at også den aldrende hesten kan holde seg skadefri lenger.

Det er mange forskjellige måter å behandle hestens sener og ledd på, og både sprøyter og orale tilskudd brukes for å vedlikeholde leddets funksjon og sunnhet. Sprøytebehandling utføres av dyrlegen, og er typisk den behandlingsformen der virkningen ses hurtig. Dette er imidlertid en kostbar behandlingsform, og prisen får ofte eieren til å kikke etter rimeligere alternativer. Her kommer ofte kosttilskudd inn i bildet. Hvor godt de virker er det mange meninger om. Holdningene varierer gjerne fra, det virker ikke, til at hvis de virker, så er det kun eieren/rytterens oppfatning, eller ønske om virkning, som er avgjørende. Det er selvfølgelig også stor forskjell på hva produktet inneholder, og om det er vitenskapelig dokumentasjon på tilskuddet. Så at det i hesteverden hersker stor forvirring, er ganske forståelig. (1) (2)

Leddets oppbygning og funksjon

Området der to knokler møtes kalles et ledd. Knokkelendene er belagt med leddbrusk, så de glir lett mot hverandre ved bevegelse. I leddkapselen, som er rommet mellom bruskflatene, finner vi leddvæsken, som også bidrar til beskyttelse av leddet. Den næringsrike Synovialvæsken, som leddvæsken også kalles, er ekstremt glatt, og tillater derfor en jevn bevegelse av knoklene mot hverandre. I tillegg virker den som en støtpute som absorberer støt ved hard belastning, som når knoklene presses sammen med stort trykk. Væsken gir også næring til brusken i form av proteiner, enzymer og natriumhyaluronat, en glykosaminoglykan (GAG), som er en viktig strukturell komponent i leddbrusk og er ansvarlig for leddvæskens viskositet (tykkelse).

En leddskade kan involvere en hvilken som helst del av strukturen i leddet, inklusive sener, leddbånd, knokler, leddbrusk og den fibrøse leddkapselen. Beskadigelse av noen av disse delene kan starte en inflammasjon (betennelse), som tillater et stort antall enzymer og prostaglandiner i leddet. Glukosaminglukanene ødelegges, og leddvæsken mister viskositeten. Uten leddvæskens næringsstoffer får

ikke leddbrusken de næringsstoffene som skal til for å beholde elastisitet og støtabsorberende funksjon. På sikt kan det medføre at leddbrusken forsvinner og hesten utvikler Artrose, som også kaldes slitasjegikt i daglig tale. Det kreves nok mer enn en enkelt traumatisk belastning eller ulykke å forårsake denne form for skade. Progressiv nedbrytning av ledd er vanlig, spesielt hos hardtarbeidende hester, - og degenerativ leddsykdom begrenser ofte karrierer for mange prestasjonshester i dag.

Ingredienser i leddtilskudd

Fôrtilskudd til ledd inneholder generelt noen nøkkelingredienser som f.eks. glukosamin, chondroitin og MSM (methylsulfonylmethan) samt hyaluronsyre, hydrolysert kollagen og omega 3 fettsyrer. Ofte finnes de i forskjellige kombinasjoner. Dessuten inneholder de gjerne også sporstoffer som mangan, kobber og zink samt vitaminene C og E. (2)

For at et leddtilskudd skal være effektivt, skal det være i stand til å finne veien gjennom fordøyelsen, blodbanen og helt til hestens leddvæske, der det skal brukes. Dette stiller noen spesifikke krav til produktet, ikke bare kvalitetsmessig, men også at den vitenskapelige dokumentasjon må være på plass.

Det er altså ikke alltid godt nok at det lages et produkter der alle ingrediensene hver for seg har dokumentasjon på at de virker, fordi det godt kan forekomme synergistiske- eller antagonistiske effekter når de settes sammen. Forskning er ekstremt dyrt. Undersøkelsene som kreves for fullt ut å dekke alle områder som er forbunnet med tilskudd til hester, tar år å gjennomføre og koster millioner av kroner. Videre er det også utfordringer i forhold til hva en fôrprodusent rent markedsføringsmessig har lov til å fortelle om sine produkter. Det er markedsføringsforordninger som skal overholdes, altså en lov som bestemmer hvordan man som virksomhet har lov til å annonsere effekten av et fôrtilskud.

Fordi lovgivningen er så streng på området, og forskningen så dyr, har ikke produsentene spesielt mange andre muligheter enn å vise til praktisk erfaring. Det er tilstrekkelig for noen og ses på som useriøst for andre. Det vi med stor sikkerhet kan si er at kjente leddtilskudd ikke skader hesten, så lenge de ikke inneholder forbudte substanser eller ingredienser, samt at anbefalte doser overholdes.

Der finnes imidlertid fôrprodusenter som gjør seriøs forskning, også på fôrtilskudd, til tross for at resultatene ikke er lov å bruke i markedsføringen av produktet.

Glukosamin

Den mest alminnelige ingrediensen i leddtilskudd er glukosamin, et stoff kroppen også selv kan produsere- og som dannes av glukose. Kroppen bruker glukosamin til å danne proteoglykaner og glukosaminoglykaner (GAG), som så inngår som byggeklosser i kollagen i leddet. Hvis der mangler proteoglykaner kan dette føre til nedbrytning av kollagen. De mest alminnelige former for glukosamin er glukosaminhydroklorid eller glukosaminsulfater og utvinnes ofte fra en animalsk kilde, som krabbe, hummer, reker - eller grønnleppede muslinger. Der fins forskjellige typer «GAG’er», blant annet chondroitinsulfat og hyaluronsyre, som er hovedbestanddelen i leddvæsken og nøkkelkomponenter i leddbrusk. Chondroitinsulfat kan produseres syntetisk eller den kan utvinnes av brusk fra kuer eller haifisk. Hyaluronsyre er en viktig bidragsyter leddvæskens smøreegenskaper og til leddbruskens elastisitet og støtabsorberende egenskaper.

Glukosamin spiller også en viktig rolle i reduksjon av inflammasjon i ledd, samt har innvirkning på strukturen i brusken. Den har altså en antiinflammatorisk virkning og er i stand til å redusere smerte og øke leddmobilitet. Selv om blodverdiene hos hesten viser lav biotilgjengelighet av glukosamin, akkumuleres det i brusk og kan påvises i leddvæsken i minst 12 timer etter dosering. Nyere undersøkelser har også vist at betente ledd akkumulerer høyere nivåer enn normale ledd, og at selv lave konsentrasjoner av glukosamin kan hemme nedbrytning av brusk [3]. Glukosamin må brukes over lengere tid og virkningene ses først etter ca. 4 uker. Glukosamin er et meget sikkert, noe som gjør det velegnet til bruk over tid. Imidlertid finner du glukosamin på dopinglisten i bl.a. Sverige.

Chondroitinsulfat

Chondroitinsulfat er den primære GAG, som utgjør de proteoglycaner som vi finner i leddbrusk. Inflammasjon i forbindelse med en leddskade forårsaker en reduksjon i mengden av proteoglycaner i leddet, og der er teorier om at Chondroitinsulfat hemmer virkningen av noen enzymer forbundet

Er du med? #stopphalthet

Les mer på agria.no/hest/ stopp-halthet

Sammen kan vi forebygge halthet!

Hvert år rammes mange hester av halthetsskader. Halthet sto for nærmere 40 prosent av alle innmeldte hesteskader hos oss i Agria i 2019. Sammen med Norges Rytterforbund, vår hesteveterinær Lars Olaf Moen, hovslager Aksel Vibe og profilrytterne Helena Liholt Gulli og Hege Tidemandsen ønsker vi gjennom holdningskampanjen #stopphalthet å øke kunnskapen om halthet. Med riktig trening og forebyggende tiltak kan man langt på vei forhindre at uhellet skjer.

Vær med i våre månedlige trekninger der du kan vinne 3 timer med din trener! Delta på agria.no. Her kan du også få tilsendt #stopphalthet-materiell hjem i posten helt kostnadsfritt!

Trygghet i lomma – last ned appene i dag!

med nedbryting av brusk, og at den har generelle antiinflammatoriske egenskaper [2] [4]

Hyaluronsyre

Hyaluronsyre (HA) er et naturlig forekommende stoff i ledd og andre bindevev. Det produseres ved synovialmembranen (leddvæskemembranen), som omgir leddet, og er det primære middelet som er ansvarlig for viskositeten og smøreegenskapene i leddvæsken. Den er også en regulator av celle- og vevsfunksjon og har celle-signalering (antiinflammatoriske) egenskaper. Hyaluronsyren er ryggraden i samlede Protegoglykaner i leddbrusk og bidrar til bruskstruktur. [2]

Brusk fra haifisker, kuer og den grønnleppede muslingen

Stoffer som utvinnes fra havet er nyttige, og hai- eller kubrusk samt grønnleppede muslinger er naturlige kilder til chondroitinsulfat. Grønnleppet muslingekstrakt er inkludert i mange leddtilskudd fordi det inneholder forskjellige gunstige stoffer, blant annet glukosamin, chondroitinsulfat, proteiner, mineraler og omega-3-fettsyrer.

Methylsulfonylmethane (MSM) og Methionin

Methionin, en svovelbærende aminosyre, omdannes til en viktig komponent i bindevev. S-adenosylmethionin, er brukt med suksess i klinisk behandling av slitasjegikt hos mennesker. Dessverre er S-adenosylmethionin dyrt, mens dens forløpere er det ikke. Methionin er som sagt en svovelbærende aminosyre, som fungerer som en katalysator og hjelper med metabolismen av glukosamin til glykosaminoglykan (GAG). Svovelet, som leveres av Methionin, brukes også i syntesen av kollagen, som gir styrke til bindevev og brusk. MSM er en kilde til organisk svovel og menes å ha antiinflammatoriske egenskaper. Det finnes imidlertid ingen data som viser hvor mye MSM som kreves for å få denne effekten, eller om MSM gir en beskyttende virkning på brusk. [2]

Spormineraler (kobber, zink, mangan)

Zink kreves for å aktivere over 70 forskjellige enzymer i hesten, og for dannelse av kollagen. Dyr med zinkmangel har vist seg å ha forringet Samling i teltet fredag kveld. brusk- og kollagenutvikling. Kobber er et Co-enzym, som kreves for å danne disulfid bindingene i kollagen, og som er nødvendige for styrke og elastisitet. Mangan er også viktig i denne formelen, som en Co-faktor i glukosaminglykan- og hyaluronsyresyntesen, og ved bruskreparasjon og vedlikehold. Mangan er også involvert som en Co-faktor i kollagendannelsen. Ekstra tilskudd av disse sporstoffene er nødvendige for å imøtekomme prestasjonshestens økte behov.

Vitamin C

C-vitamin er en kraftfull antioksidant, som medvirker til å fjerne frie radikaler. Nivået av frie radikaler er høyere i betente ledd, og kan skade kollagen og proteoglycaner. C-vitamin spiller flere roller i dannelsen og vedlikeholdet av kollagen, men igjen finnes det ikke mye data om verdien av C-vitamin i et fôrtilskudd til hester.

Omega-3 fettsyrer

Forskning på både mennesker og mange dyr har vist at langkjedede omega-3-fettsyrer EPA og DHA har en antiinflammatorisk virkning, som gavner både ledd så vel som andre deler av kroppen. Mange mennesker tar fiskeoljetilskudd for å redusere betennelse og smerter i leddene, og nyere forskning har funnet lignende effekter hos hester. Tilskudd av EPA og DHA i fiskeolje førte til redusert markør av betennelse i leddene hos både åringer og eldre hester med gikt. En annen undersøkelse fant økt travlengde hos hester som fikk EPA og DHA. Det ble antatatt at dette var på grunn av reduserte smerter i leddene. Prestasjonshester er perfekte kandidater til omega-3-tilskudd, siden de ofte fôres med store mengder korn, som normalt inneholder et overskudd av omega-6fettsyrer. Det er altså mange grunner til å tilføre langkjedede omega-3-fettsyrer, og leddpleie er en viktig overveielse. [2]

Hvorfor gi hesten tilskudd – og hva skal jeg velge?

Når det gjelder tilskudd, gis de altså både til hester med eksisterende skader i forsøk på at hjelpe til bedring, men de gis også rent forebyggende mot slitasje og til beskyttelse av leddet. Leddtilskudd kan ved tilfelle av gikt eller alvorlig skade, gi hesten mulighet til å komme seg nok til å få det mer komfortabelt. Tilskuddene gir oss muligheten til å fôre forebyggende, i håp om å redusere risikoen for skader på grunn av hard belastning, samt som en form for forsikring mot slitasje. Hvor effektive fôrtilskudd er, vites fortsatt ikke med sikkerhet.

Mange topputøvere innen hesteidretten bruker fôrtilskudd med den overbevisning at de har nøyaktig samme effekt som det kosttilskuddet de selv tar av samme årsak.

Hvordan du som hesteeier kan gjennomskue om et fôrtilskudd faktisk har en effekt, er ved å benytte velrenommerte produsenter. Produsenter som gjør vitenskapelige undersøkelser på sine produkter, samt arbeider vitenskapelig, både i oppsetning og utførelse av forsøkene. En ting er om nøkkelingrediensene individuelt har en effekt, men hvis ikke produktet i dets helhet og sammensetning har noe effekt, er det spill av både og penger. I tillegg er det selvfølgelig også viktig at produktet inneholder tilstrekkelig av disse viktige nøkkelingrediensene for at det skal ha effekt.

Så vær nysgjerrig, spør etter dokumentasjon, og nøl ikke med å spørre produsentene om det er gjort spesifikke undersøkelser, som kan påvise en effekt av produktet du vurderer.

Der finnes mange gode og veldokumenterte leddtilskudd på markedet.

Referanser [1] W. Pearson, »Low quality of evidence for glucosaminebased nutraceuticals in equine joint disease: review of in vivo studies.,« Equine Veterinary journal, pp. 41 (7): 706-12, 2009. [2] R. J. Geor, Equine Applied and Clinical Nutrition, Health, welfare and Performance., Saunders, Elsevier, Edinburgh, 2013. [3] M. Meulyzer, »Joint inflammation increases glucosamine levels attained in synovial fluid following oral administration of glucosamine hydrochloride,« Osteoarthritis and Cartilage, pp. 17, 228-234, 2009. [4] S. Andreassen, »Changes in concentrations of haemostatic and inflammatory biomarkers in synovial fluid after intra-articular injection of lipopolysaccharide in horses,« BMC Veterinary Research, p. 13: 182, 2017.

« Jeg falt for de nye salene med en gang. Passformen, kvaliteten på læret, håndarbeidet og følelsen den gir for hesten er i en klasse for seg. »

CHRISTINA LUND, KONKURRANSERYTTER

Foto: Tine Johansen

DRAUPNIR® ASK

Draupnir® ASK er den ideelle salen for rytteren som liker et dypt og komfortabelt sete. Draupnir® ASK er en videreutvikling fra Draupnir® SP. ASK har bedre plass mellom knestøttene og baksvissel, og twisten er høyere enn på SP. Dette gjør at salen føles smalere og gir rytteren en bedre og behageligere sits. Kne- og lår-støttene er mykere og mer avrundede enn på tidligere modeller.

DRAUPNIR® ORKA

Draupnir® ORKA er utviklet i tett samarbeid med kåringsvinner og landslagsrytter for Danmark, Søren Madsen. ORKA-salen er utviklet for å hjelpe rytteren i å holde god sits – spesielt i tølt, samt hjelpe med optimal sits og gi utmerket kontakt mellom hest og rytter. Med sitt elegante design er ORKA en optimal sal for ryttere som liker god plass og frihet i setet. Salen gir også støtte og kontakt som gjør det lett å kjenne bevegelsen til hesten og sende signaler til den.

DRAUPNIRS UNIKE SALBOMMER

Salbommen er grunnstammen i en sal. Draupnir har derfor under utviklingen lagt stor vekt på materialvalg og formen på bommen.

Bommen må være lett, spenstig, sterk og ikke minst holde formen over lang tids bruk.

For å få dette til bruker vi en spesiell type herdet epoxybasert kompositt i våre salbommer. Materialet gir et utmerket resultat og oppfyller våre krav til de egenskapene en høykvalitets salbom må ha.

Vi har utviklet en form og bruker et materiale som gjør Draupnirs salbommer unike. Vi er både stolte og glade for kolleksjonen vi kan presentere.

Vi jobber kontinuerling med å videreutvikle våre saler og kan snart også tilby en helt ny dobbel kappet sal.

Draupnir - Suldal Hestesenter AS Gullingvegen 87, 4230 SAND, Norge Telefon: +47 95 09 35 46 www.draupnir.no