Islandshest 2-2023

Kjære medlemmer!

Pinsestevnet er over – det ble en fest! Ca.

140 hester og kanskje 3 ganger så mange mennesker var samlet på Seljord, på selveste Dyrskuplassen. I dagene i forkant var det avlsutstilling.

Konkurranser pågikk fra 08:00 om morgenen til langt på kveld. Store og små, gamle og unge. Kostymetølten var igjen en suksess med så mange ekvipasjer at banen nesten ikke var lang nok til å romme alle på en gang. Gode prestasjoner gjennom dagen, og noen gledestårer falt både hos utøvere og støtteapparat.

Kjempeinnsats fra klubbene med opprigg og tilrettelegging, sekretariat, utsøkt mat (De Luxe-utgaven ifølge dommerne) og renhold. Tusen takk til alle som gjør denne festivalen mulig. Takk til stevneledelse og alle som trekker i tråder så dette skal bli mulig å gjennomføre. Det er slitsomt, men du verden så mye glede!

Nye sponsoravtaler er på plass og under arbeid! Sponsorkomiteen har jobbet iherdig og takket være dem har vi nå 2 gode 3-års Gullsponsor-avtaler med Axel Andersen og Sætra Islandsheter. Deres navn og logo blir å se både i Forum, på nett og på landslagets stevnebekledning. Vi er svært takknemlige for å ha med oss disse på laget. Det løfter sporten vår. Tusen takk!

Nå er det NM som står for tur, og deretter VM. I tillegg til alt som skjer av avlsvisninger, stevner, turer og kurs landet rundt. Selv var jeg med på Gandur sin årlige ridetur til Solli gård i Asker nylig, sammen med 6 andre islandshestentusiaster. Vi red fra gården som Liv Aaboen Nilsson driver turridning og rideskole på.

Liv hadde for øvrig med seg 12 jenter og et digert telt til Seljord i pinsen. Alle 12 ble bitt av basillen, ville ikke reise hjem og kommer garantert til å delta i enda større grad neste år. Det håper jeg at flere gjør. Det er plass til flere folk og hester på Dyrskuplassen. Skal vi møtes der alle sammen neste år? Da er det 50 år siden vi var på Dyrskuplassen i islandshestens tegn første gang. Jubileumsstevne altså.

Heidi J Andersen

Leder i Norsk Islandshestforening

Frykten for hest forsvant: - Islandshesten er et hjem

Når Odin Bendixen flyttet inn hos Inge og Anita Kringeland var han redd for hester. Allikevel fikk han bryne seg på de firebeinte og med tiden ble frykten borte. Det er han takknemlig for.

- Det ble til at jeg fikk være med i stallen. Da ble jeg interessert og siden har det kun gått en vei. Jeg liker veldig godt hvordan islandshesten er i forhold til mange andre hesteraser. Ikke at de ikke er fine, men for meg blir islandshesten som et hjem og det blir rart med andre hester. Jeg hadde et forhold til hest før jeg flyttet til Kringeland, men jeg hadde falt av og var redd. Nå har tryggheten kommet tilbake igjen, forteller han.

18-åringen har fått ansvar for flere av hestene og går en travel sommer i vente.

- Nå fremover blir det mer tid i stallen. Jeg har seks hester å trene og ved siden av jobber jeg som selger. Dermed er det først på jobb og så i stallen, så det er blir sene kvelder. Det trives jeg med. Jeg er glad i å ri gode hester og det er det Inge har, smiler han og fortsetter:

- Nå for tiden har jeg mest unghester som trenger det å bli vant til å bli sittet på. Jeg synes det er gøy å få være med de på den delen, og når de er klare synes jeg andre kan ta seg av treningen for at hestene skal bli best mulig.

Han legger ikke skjul på at han er svært imponert over hesterasen og hvordan de kan tilpasse seg.

Odin og Sónata deltok på pinsestevnet.

- Det jeg synes er morsomst er at de har forskjellige mentaliteter fra dag til dag. Noen dager vil de slappe av og ta en rolig økt, mens andre dager har de masse «power» og ville løpe fra seg. De er likevel veldig stabile i hodet og bryr seg ikke så mye om hva de skal, sier han.

Et stort talent

På Kringeland har han ei hoppe som betyr litt ekstra.

- Tildra fra Kringeland er den store favoritten. Hun er det første Svanur–avkommet og er fire år gammel. Hun er stor, vakker og har en fantastisk mentalitet. Jeg tok henne ut for tre måneder siden, og var sikker på at det ikke skulle gå. Hun var redd alt, men ettersom jeg har jobbet med henne har det gått rett oppover. Hun blir ridd på og er veldig stabil. Det er en hest med syke bevegelser og et stort talent. Planen nå er å trene henne opp og sende henne videre i avlen, forteller han.

Bendixen har prøvd seg på stevnebanen, men trives ikke like godt der som hjemme – enda.

- Jeg er ingen stevneperson og ikke så god på banen. På sikt kunne jeg prøvd å bli det, men jeg blir nervøs og har ikke

den erfaringen enda. Når jeg har ridd stevner så har det ikke gått så bra, men jeg har vært med og det har vært gøy, smiler han.

Han deltok på årets pinsestevne sammen med Sónata fra Kringeland. Der forsøkte han også å selge hoppa.

- Jeg var litt usikker på om jeg skulle dra, siden hun ikke var helt klar. Men så ble vi meldt på og ble med. På forhånd tenkte jeg at firegangsuttakningen ikke kom til å gå så bra, men hun var fin dagen før. Også tenkte jeg at jeg prøver tølten, og det gikk også bra. Etter hvert bestemte jeg meg for å prøve å selge henne, så vi ble med på salgsvisningen. Mest for gøy, men da hadde noen muligheten til å kjøpe henne om det var interessant. Hun ble ikke solgt, og dagen etter var vi i finalen. Det gikk ikke så bra, og jeg gjorde mye tekniske feil. Nå er planen å vise henne i år, forteller han.

Viktig stevne

Stevnet har blitt et høydepunkt for Bendixen.

- Stemninga er bra, og det er et stort stevne. På stevnet får flere bredderyttere vist seg frem. Det er mange som ikke blir med i NM og andre store stevner som man ser på pinsa at er gode. Hvis man skal kun arrangere store stevner for de samme rytterne får man ikke med seg andre mennesker inn i hestesporten enn de som er høyest oppe på resultatlistene. Opplegget på Seljord er dermed veldig bra, og ikke minst viktig, konkluderer han.

Videre skal han fortsette å trene hest for Kringeland.

- Det er noe jeg kommer til å fortsette med fast, og forhåpentligvis klarer vi å få frem mange gode hester. Jeg har lyst til å vise mer hester neste år, men først må jeg få lov. Det er ikke hvem som helst som får vise hester for Inge, sier han etterfulgt av latter.

Drømmer om gård

Han har så vidt begynte å snuse på avlsbiten, men foretrekker å trene hest.

- Jeg har prøvde å avle en gang. Det gikk bra og han er to år nå. Det er et lite talent etter Svanur. Hva jeg skal gjøre med han videre har jeg ikke bestemt meg for. Han er fin, men litt liten nå. Kanskje vokser han seg til, men jeg må vente å se om han blir fin nok. Om han ikke blir det blir han nok vallak og konkurransehest. Noe mer avl er jeg usikker på om jeg skal drive med. Jeg er en person som foretrekker å ta hester i trening og hjelpe med å selge de. Jeg synes at de som kan avl, kan fortsette å avle og trenerne får trene. Det kan fort bli for mye hest i forhold til mennesker, sier han.

Drømmen er en stor gård med mulighet til å trene islandshest.

- Nå som jeg har begynt kan jeg ikke slutte. Dermed har jeg lyst til å fortsette å trene og holde på med islandshester, avrunder han.

Gjorde rent bord på Pinsestevnet Legen sa hun aldri kunne ri igjen:

- Halve slekta er fra Tynset og jeg har vært der mye gjennom oppveksten. Etter hvert skilte foreldrene mine seg og pappa ble sammen med Nina Grøvdal, som holder til på Tynset. Hun driver med islandshest og avl, forteller hun.

Som tidlig ungdom gikk hun inn i en skummel og lang prosess med hofteoperasjoner, rehabilitering og opptrening. Beskjeden fra legene var at hun aldri kom til å ri igjen, men det nektet hun å la være sant.

- Familien min var opptatt av at jeg måtte finne noe som gav meg glede. Hest betød

mye, og jeg tok meg en tur i stallen for å se på hestene mens jeg rullet rundt i rullestolen. Der sto Blidfari fra Fruhavn, en brunflekkete islandshest som skilte seg ut. Han var ikke innridd eller noe, så det var mye han måtte lære.

Fra bakken fikk hun jobbet mye med miljøtrening, og hun satte seg et mål om å en dag komme seg opp på ryggen.

- Legen sa jeg aldri kunne drive med hest igjen, men det ville jeg motbevise. Blidfari ga meg et håp som gjorde at jeg fikk motivasjon til å klare det. Når jeg ikke fikk ridd selv så jeg på konkurranser og videoer på Youtube.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Ena Nielsen Semmingsen ble introdusert for islandshesten som 12-åring. Det tok ikke lang tid før hun visste hva hun ville. Dit har veien vært lang og det så lenge mørkt ut.

Ena fikk beskjed fra legen om at hun aldri ville kunne ri igjen. Men, etter å med trening gjorde hun rent bord på pinsestevnet og slo seniorrytterne.

Foto: Privat

Det var da hun fant ut at drømmen var å konkurrere. Etter et år klarte hun å kravle seg på hesteryggen, men det var ikke uten frykt.

- Problemet var at jeg hadde klart å bygge meg opp en redsel i perioden jeg ikke fikk ridd. Jeg hadde vært gjennom fire år med to operasjoner og rehabilitering, og hadde fått beskjed om at jeg aldri kom til å ri igjen. Jeg var rett og slett kjemperedd, og hadde det i tillegg veldig vondt, forteller hun.

Hard jobbing

Nielsen Semmingsen og familien kjøpte etter hvert Store Berg Gård og flyttet alle hestene dit. Da var det kun én ting som gjaldt for ungjenta – hun skulle lære seg å ri på nytt.

- I starten kunne jeg bare sitte på hesten i to minutter. Det var mye smerter, men det var gleden av å kunne sitte på en hest igjen som gjorde det mulig. Det gikk etter hvert bedre og bedre, og jeg kunne ri på tur alene, mimrer hun.

Etter hard jobbing og kontinuerlig trening var det klart for å kjøpe konkurransehest.

Det kapittelet endte ikke helt som håpet. - Etter to-tre år kjøpte jeg en femgjenger på fem år fra Haugesund. Hun var egentlig det motsatte av det jeg trengte, men da hadde jeg ridd en del på tur og trent opp musklene. Hun var veldig stresset og nesten som en unghest. Hun ble til slutt bedekt og føllet trener jeg opp nå. Hoppa døde for et halvt år siden etter hun fikk en ligamentskade. Det var hun jeg skulle bruke på stevner, så da ble det litt mørkt i tunnelen igjen, sier hun.

Konkurransehest skulle hun ha, og sammen med familien kjørte hun halve Norge rundt for å finne den perfekte hesten. På Kvistli fant hun Greidi frá Dalbæ.

- Han er en svær femgjenger, og jeg visste fra sekundet jeg leide han ut at det var hesten. Han var god og komplisert, så jeg sa bare at jeg skulle prøve så godt jeg kunne. Etter en uke hvor flere var involvert, endte jeg opp med han. Han var veldig annerledes enn de andre jeg hadde ridd. Han var følsom på signaler og det var mye å lære. Over tid følte jeg ting begynte å klaffe, så jeg meldte til første stevne på Bråstad. Der ble det 1., 2., og 3.plass. Jeg

var ikke helt fornøyd, men det var gøy. Han var heit og stakk nesten i galoppen, så da var det hjem å øve, forteller hun.

Gledestårer når seierne kom Hun bestemte seg tidlig for å melde seg på Pinsestevnet.

- Der ble det fire førsteplasser og vi slo ut seniorene. Det ble en del gledestårer, for det hadde jeg ikke trodde for fem år siden. Nå har jeg meldt oss på St Hans-stevnet i Grimstad. Der blir det T3 og V2, så det blir spennende. Jeg tenker jeg må go big or go home, smiler hun.

En viktig brikke for 21-åringen er Hallvard Kjøllmoen Steien. Han flytter nå ned til Asker for å drive undervisning og trene.

- Støtten og hjelpen fra han har vært veldig viktig. Greidi og jeg har måttet lære oss mye, og Hallvard var den første jeg møtte på veien etter at jeg kjøpte hesten. Han har vært med siden dag én og snakket med meg før hver eneste konkurranse. Jeg har ridd for mange instruktører tidligere, men han har truffet på alle de små bitene jeg trenger hjelp med. Han er en god trener som pusher,

Ena leverte flotte resultater i Seljord. Foto: Privat

men samtidig lytter til det som er viktig. Forhåpentligvis blir han med på St Hansstevnet, så det blir spennende, sier hun.

Hun er takknemlig for hestene som hjalp henne gjennom den tøffe perioden.

- Hadde det ikke vært for hestene, hadde jeg ikke vært så frisk. Det har hjulpet meg til å sette meg mål. For de fleste er det greit å sette seg på ryggen til en hest, men for meg var det helt mørkt. Når jeg klarte å begynne å ri normalt hadde jeg mye smerter, men jeg trener mye og holder det vedlike. Hvis jeg har en hard ridetime, så er det noen ganger jeg mister følelsen i beina og trenger noen sekunder på å få meg av hesten. Det er ikke så ille som før, men i tølten hvor man må drive hesten på en annen måte, så kan jeg kaldsvette. Men det er gleden av å kunne gjennomføre som overveier for alt, sier hun.

På Pinsestevnet vant hun i T7 og slo ut seniorene. Det var en seier som betød litt ekstra.

- Det ble noen tårer, og jeg trodde ikke helt på det før heiagjengen og familien kom bort. Det er ikke de høyeste klassene, men for min del betyr det mye. Jeg er hard med meg selv og setter nye mål hele tiden. Når jeg først vant, så ble det mer sjokk en glede. Jeg trodde ikke helt på det og må vinne igjen for å føle at det er sant. Det er mange hestefolk som ikke vet om historien min. Jeg har alltid vært åpen om det, men det er viktig å fortelle om det som er kjipt også. Jeg vil få frem at selv om det ser bra ut og hesten er god, så er det mye tårer og svette bak det. Hadde man sett meg for noen år siden, hadde man ikke trodd det, sier hun.

Selvtillitsboost

Stevnet på Seljord ga en enorm selvtilitsboost.

- Når jeg dro hjem fra Pinsestevnet var det rett i stallen for å gjøre klar salen og utstyret til neste stevne. Nå har jeg klart et av målene jeg har satt meg, og jeg håper det fortsetter å gå en vei. Før min første konkurranse var jeg ikke nervøs. Jeg har bygd det opp til at jeg skal klare det gjennom så mange år, og jeg visste hva jeg skulle gjøre. Jeg driter i hva andre tenker, fordi jeg gjør mitt og sånn er det. Det er mange albuer, men så lenge man ydmyk er det nøkkelen til mye, smiler hun.

Ved siden av hestelivet jobber hun med TV og Reality. Hun er for tiden opptatt med Farmen og andre filmprosjekter. I tillegg driver hun med skuespill og teater.

- Hest har vært drømmen og jeg ridd fra jeg var liten. Etter at jeg fikk min første hest som 14-åring har det blitt flere, så jeg har noen hester nå. Planen nå er å ta et år hvor jeg reiser rundt og konkurrerer. Da blir det fokus på hest, også får vi se hva som skjer videre, sier hun.

Hun legger ikke skjul på at det blir lange dager.

- Jeg jobber stort sett fra syvåtte til fem. Når jeg driver med TV og Reality er det mye reising. Jeg har jobbet med Farmen, både i år og i fjor. Nå som jeg må pendle til Kristiansand blir det mye reising. Da har jeg fått hjelp av Hallvard, som skal trene Greidi og hestene når jeg trenger det. Dermed har jeg funnet en løsning på det. Det gjør at jeg

Hest har vært viktig for at Ena har blitt så frisk som hun har blitt. Foto: Privat

Fire førsteplasser i Seljord ble fasiten for Ena og Greidi. Foto: Privat

Utvikler seg stadig:

Mål om nordisk

Karoline Moe Pettersen er vokst opp med mor med interesse for islandshest og det ble naturlig å falle for samme rase. Siden har interessen bare blitt større og Moe Pettersen har vist seg som en god rytter.

Tekst: Anette Andersgård Helle

- Mamma hadde hest fra jeg ble født og kun når jeg var noen måneder gammel fikk jeg sitte på hesteryggen for første gang. Etter hvert som jeg ble eldre, var jeg i stallen hver dag. Mamma og pappa ville jeg skulle prøvde andre ting før jeg bestemte meg for at jeg ville drive med hest, så jeg har vært innom både fotball og turn. Men jeg var alltid raskt tilbake i stallen og etter hvert fikk jeg bruke ene islandshesten i stallen. Hun red jeg på en stund, før jeg fikk gå over på datteren Tora. På den tiden var hun ganske ung og hoppete, så vi fikk en del problemer og jeg ville heller satse sprang.

Etter litt tid ble kjemien mellom de to bedre og ting begynte å fungere.

- Jeg red på henne en stund og har vært på flere timer hos Mona Fjeld. For noen måneder siden kom vi fram til at om jeg ville nå langt, måtte jeg bytte hest. Jeg kom ikke noe lengere med Tora, så jeg fikk tilbudet om å trene Mona sin. Hun hadde ikke tid selv, så sånn endte jeg opp med å ta med Örk hjem, forteller hun.

Mot nordisk

14-åringen fra Skien setter stor pris på en tur i stallen. Der har hun det aller best sammen med sine firebeinte venner.

- Jeg koser meg veldig i stallen og liker det bedre enn alt annet. Der er det ikke mye folk og jeg er tryggere på meg selv. Hestene betyr alt, og jeg tror ikke jeg hadde klart meg uten dem. På stallen har vi tre stykker nå, Töfradis på 28 år, Tora og Örk. Sistnevnet har jeg på lån i to år siden planen er å ri nordisk neste år. Det er en fin hest med mye potensiale. På sikt skal hun blir brukt som avlshoppe, men vi ville vise henne fram før det, forteller hun.

Med tre hester på deling med lillesøster blir mye av fritiden brukt i stallen.

- I helgene er jeg der hele tiden fra morgen til kvelden. I ukedagene, når jeg er på skolen, er jeg der resten av ettermiddagen. Da får de trening og stell. Lillesøsteren min er litt interessert og hjelper meg med Töfradis, sier hun.

Opp i A-klasser

Sammen med Örk har Moe Pettersen utmerket seg denne sesongen. Duoen har start T7, T3 og V2, og gjort det bra. Nå skal de opp i A-klassene.

- Det har vært veldig bra og resultatene har bare vært motiverende. Vi har bare klatret i klassene og fått høyere poengsummer for hver gang. Etter Norwegian Icelandic Horse Festival i vinter fikk jeg mye motivasjon. Det var morsomt med World Ranking og store stevner. Det var etter det at jeg visste at konkurranser skal jeg fortsette med. Jeg er derfor veldig takknemlig for muligheten jeg har fått av Mona, smiler hun.

Uslåelige

Under årets pinsestevne på Seljord var de uslåelige. Sammen vant de uttakning og finale i T3 og V2.

- Jeg liker stevner der man overnatter, så slipper man ha dårlig tid og hestene trenger ikke bli brukt like mye på en dag. Stevnet var veldig bra, det var morsomme kostymer og gøy å se på passen. Jeg skulle egentlig delta på stevnet i fjor, men jeg var der for å se på de andre fra Fákur, forteller hun.

Resultatene var over all forventning.

- Det var veldig deilig. Örk er en hest som var klar for å bli brukt i A-klassene, men jeg hadde ikke forventet 1.plass i begge klassene. I firegangen gikk det veldig bra og jeg følte alt var på plass. I tølten var jeg spent på om det ble A-finale, men hun var veldig flink. Jeg blir motivert av at det går bra, så når det ikke går bra bruker jeg noen sekunder på å hente meg inn igjen, også gir jeg meg ikke før hun er fin. Det å vinne alle klassene tror jeg ikke at jeg har opplevd før, men Örk har vært veldig bra for meg og kun vært blant de to første. Allikevel er det gøy å se at vi er på riktig vei. Nå som vi ikke er så godt kjent er det en del å pirke på likevel, sier hun.

At de skulle vinne begge finalene var ikke helt det juniorrytteren hadde trodd på forhånd.

- Jeg hadde troen på en B-finale, men at det skulle gå såpass bra hadde jeg ikke trodd, innrømmer hun.

I løpet av de neste måneden har Moe Pettersen flere ting hun skal jobbe med sammen med den talentfulle oppa.

Hemmelig mål i VM

- De neste månedene blir fokuset å få en stabil hurtigtølt og ellers er det litt småting. Først og fremst er det viktigste å bli bedre kjent og fortsette som vi gjør. Vi har kommet inn på en riktig sti. Akkurat nå som jeg skal begynne i tiende, holder det med å ha fullt fokus på bare Örk og tenker ikke skaffe meg flere konkurransehester, sier hun.

På sikt har hun satt seg et litt større mål.

- Mitt litt hemmelige mål er VM. For å nå det målet må jeg jobbe riktig og kontinuerlig. Det er viktig for meg at treningen er variert med tur og bane. Hestene står kun fem minutter unna, så det er veldig lettvint med fine turmuligheter, sier hun og avslutter:

- Om jeg får mulighet vil jeg kunne jobbe med hest på heltid, men jeg tenker å ta meg en annen utdanning ved siden av når jeg er ferdig med videregående.

for duoen:

Dro hjem med en god følelse

Sunniva Halvorsen

fra Skien havnet borti islandshesten ved en tilfeldighet. Sammen med moren sin fikk de teste seg på rasen med de ekstra gangarten. Halvorsen falt helt pladask og har ikke vært borti andre raser siden.

- Alt startet med en gåtur jeg og mamma hadde for mange år siden. Vi gikk forbi en islandshestgård, og det ble til at mamma snakket med de som hadde stedet. Både jeg og mamma begynte å ri der, forteller hun.

Hun var hestevant og hadde vært borti andre raser tidligere, men ikke islandshesten.

- Før det red jeg på en shetlandsponni og red litt dressur. Etter at jeg begynte å ri på islandshest, har jeg aldri gått tilbake til en annen rase. Etter rideskolen begynte jeg ri på Penni, som jeg endte opp med å kjøpe. Sammen med han var vi på flere ridetimer,

og ble etter hvert med på ridestevner. Det var mine første konkurranser, med unntak av noen småstevner med shetlandsponnien. Siden den gang har det vært konkurranse som har vært interessen. Men jeg synes det er gøy å ri på tur også, smiler hun.

Jordnære og kalde i hodet

Utseendet og størrelsen er det som gjør at Halvorsen liker de så godt.

- De er ikke skremmende å sitte på, og er ikke som å ri på de store. Det er bra hester å ri på tur med, og morsomme hester å holde på med. I tillegg har de ekstra gangarter. Jeg synes særlig tølten

Tekst: Anette Andersgård Helle

er morsom når den er ren. Ellers er de jordnære og kalde i hodet, sier hun.

23-åringen har kun Sváfnir for tiden, men bruker likevel mye tid i stallen sammen med sin firebente bestevenn.

- Jeg prøver å ri fem dager i uka, men i stevnesesongen får han mer fri. Da rir jeg litt roligere økter for å ikke slite han ut. Fokuset er å trene på det jeg må øve på mot stevner, og ellers opprettholde kondisen og sørge for å holde humøret hans oppe. Vi er en del på banen for å gjøre han mykere og rir en del på tur. Ved siden av blir det longering og litt hopping. Vi står på Follaug, som vi har stått på siden 2012. Jeg ble helt forelsket i plassen etter at jeg var her på rideleir. Det er et veldig koselig sted med kun islandshester og én shetlandsponni. Det er bare jeg som rir på de større stevnene, men det er en tradisjon for mange å dra på pinsestevnet, forteller hun og fortsetter:

- Akkurat nå har jeg bare én hest, men jeg og mamma hadde en sammen tidligere. På det meste hadde jeg fire-fem hester,

men jeg solgte alle. Det ble mye å ri alle og kombinere med alt annet. Derfor er det nok med Sváfnir.

Over forventingene

Sesongen så langt har gått over all forventning, med unntak av et dårlig stevne.

- Etter det har det heldigvis gått bra, og det har stadig blitt nye rekorder. Jeg er veldig fornøyd med blant annet tøltfinalen i pinsen. Likevel er det flere ting å pirke på det. Når noe går bedre er det andre ting som går dårligere. Tølten er bedre enn tidligere, men travet faller bort igjen. Nå blir det travet som kommer til å stå i fokus mot stevnene som er i igjen. St Hansstevnet står på planen blant de større stevnene, også blir det noen småcuper utover høsten, forteller hun.

Pinsestevnet er et høydepunkt for Halvorsen, og i år endte duoen opp med seier i T1 senior.

- Første dagen startet dårlig og det var ikke så veldig bra samarbeid mellom meg

og hesten. Med tips fra Lene Thorud, som kom og hjalp meg litt, løsnet det. Hun kom med bra tips og jeg tenkte at jeg bare måtte høre på det. På søndag gikk det kjempebra i tølten, så jeg reiste hjem og var fornøyd, smiler hun.

Viktig for prestasjonen

Følelsen var god underveis i finalen.

- Tøltfinalen var sykt gøy, og man blir skikkelig glad etter en sånn finale. Jeg satt med en god følelse gjennom finalen, noe som er viktig for prestasjonen. Det var gøy å høre karakterene, sier hun.

- Hva gjorde at det gikk så bra i finalen?

- At det gikk dårlig første dagen var min skyld, men siste dagen var samarbeidet bedre. Da fikk hesten mer plass og jeg merket at formen var på plass. Han var gira i finalen, men vi fikk bra uttelling for det, konkluderer hun.

Etter at hennes tidligere hest ble avlivet grunnet kolikk måtte Halvorsen lete etter ny hest. Slik endte hun opp med Svafnir.

- En trener jeg red for tidligere underviste på Vestlandet og kjente til noen. Jeg tok turen og prøvde rundt ti hester. Etter at jeg red Svafnir hadde jeg en god magefølelse hele tiden. Siden det var åtte timer dit, prøvde jeg han to ganger. Han var skikkelig trygg og rolig, og gjorde ikke noe med mindre jeg bad om det. Derfor endte jeg opp med Sváfnir. En hest jeg bare måtte ha, innrømmer hun.

Det store målet nå er å komme med på landslaget.

- Om det blir i firegang eller femgang er jeg usikker på. Neste år vil jeg være med på landslaget i nordisk. I år er det VM og derfor vanskelig å komme med. Det hadde vært kult om det hadde gått, for det er stort med tanke på å forbedre karakteren. I starten sleit vi så mye med traven. Han ville bare tølte og var ikke så godt grunnridd. Jeg har ridd mye dressur på han, og har ikke hatt lyst til å dra passen inn i det. Jeg har prøvd det innimellom, men ikke trent på det. Fremover vil jeg ri femgang, for det var det jeg red med Garpur. Det er morsommere med femgang, avrunder hun.

Gladur:

Satser sterkt på bredden

Gladur er ett av Norges største lokallag av Norsk Islandshestforening for Agder. Laget ble stiftet i 1972, og er med det ett av de første lokallag av NIHF, som ble stiftet i 1970.

- Fem familier i Søgne og videre vestover falt for islandshesten og kjøpte flere. Etter det ble klubben startet opp like

etter at NIHF var etablert. De var aktive over lengre tid og etablerte etter hvert konkurransebane i Vatland. Klubbene gikk til slutt sammen og kjøpte en hingst. På den tiden ble han den store avlshingsten i Norge en periode. Dette var mye av starten på norsk avl for islandshest. Det er mange som har hørt om Thrøstur fra Teigi, forteller Anja Aurenes.

Lagets formål er å skape et aktivt, inkluderende, samlende og godt miljø rundt islandshesten for klubbens medlemmer. Gladur satser sterkt på bredde med arrangementer og aktiviteter.

- I klubben arrangeres hvert år ridekurs for nybegynnere, øvede og erfarne. Rekrutteringsgrupper for de yngste,

konkurransegrupper for de som har holdt på en stund, senior-grupper, sørlandscup over tre helgedager, rideleir en uke på sommeren, rideturer, flere lokale stevner og klubbmesterskap årlig. Utover dette er det aktiviteter som temakvelder og medlemsmøter som arrangeres etter ønsker og behov.

Aurenes, som selv er en viktig brikke i Gladur, skryter stort av laget og én person som er viktig for at det går så knirkefritt.

- Vi har en fantastisk gjeng og en eksepsjonell kursansvarlig i Kariann Skår Sjøllingstad. Hun er rå til å hente inn instruktører og få kabalen til å gå opp. I tillegg er hun flink til å følge opp og hente inn gode tilbud. Det er samling fire

Felles rideturer og fokus på det sosiale er en stor del av Gladur. Foto: Privat

ganger i året, og hun sørger for ekstra oppfølging i forbindelse med stevner. I år har vi hatt tre grupper gående, hvor de følger aldersgruppen sin og hvor høyt de ønsker å satse. Da er det fokus på felleskap og inkludering. Foreldres opplevelse av rekruttering er like viktig i forhold til at barn blir møtt og opplever mestring, dermed har vi dagsleirer hvor foreldrene kan være med. De får også se ungene sine mestre nye ting og får følge barnet sin utvikling. Vi har også barn- og ungdomsansvarlig som har fulgt opp med kvelder og samlinger, hvor vi prøver å få til godt fellesskap. Det er viktig å påpeke at alle er velkomne med hesten de har. Alle instruktørene vi har er flinke til å underveis på nivået til rytterne, forteller Aurenes.

Fulle før publisering

Tilbudene til laget er populære.

- Gladurleiren og konkurransegruppen er veldig populært, men vi har egentlig stor pågang på alt. I tillegg klarer vi å tilby enkeltkurs i helgen med alternative instruktører. Det kommer flere forespørsler og vi har blant annet en gjeng med voksne damer som liker å ri for Gro Anita. Kursene er enkeltvis og blir nesten fulle før de blir publisert, forteller hun.

I laget er det rundt 150 medlemmer og det er dermed praktisk med sosiale medier til kommunikasjon.

- Vi har gått over til å bruke Facebook, så der kommer det mye informasjon. Rytterne er på hugget etter hvilke instruktører de vil ha, og det er variert hva som er populært for hvem. Det er ikke til å stikke under en stol at vi har et konkurransefokus. Det er mange som starter og deltar til at vi er en middels stor klubb på Sørlandet, sier hun.

Gøy med hest

Tidligere i år arrangerte Gladur «Gøy med hest». Det ble en eneste stor suksess.

- De har gjort litt forskjellig under arrangementet. Det har vært alt fra rideøkter til lek med hinder ute, hvor

Gjengen fra Gladur stilte sterkt på kostymetølten i pinsa. Foto: Privat

Det er godt miljø og fokus på det sosiale i klubben. Foto: Privat

ungene hopper selv. Andre ganger har det vært pussekonkurranse med kreative løsninger. «Gøy med hest» er kun fokus på mestring og at ungene skal ha det morsomt, forklarer hun.

Tilbakemeldingene var over all forventning.

- De er veldig fornøyde, og begge instruktørene har fått høye skussmål og masse god tilbakemeldinger. Jeg vil tro vi skal fortsette med det. Nå er St Hansstevnet fokuset, men uka etter det er det rideleir. Etter det begynner vi å planlegge høsten og da vil jeg tro det fortsetter siden det har vært så populært, sier hun.

Fremover blir fokuset til klubben å videreutvikle tilbudet sitt til medlemmene sine.

- Vi står også i denne saken med Sørlandet Hestesport AS, og vi er veldig spent på hva vi kan få til. Vi vet litt lite enda, men ASet er startet opp og Gladur eier en aksjeandel. Gjennom det ASet har vi lyst til å fremme islandshesten i samarbeid med andre klubber, sier Aurenes og fortsetter:

- Uansett, så skal vi satse på og for medlemmene våre. Nå går vi mot siste World Ranking-stevner, St Hans og NM. Så får vi se hva resultatet blir og om noen tar seg til landslag. Det er alltid spennende. Til høsten blir det nye konkurransegrupper,

og vi fortsetter med det som har fungert. Ellers ønsker vi å arrangere innendørs Sørlandsmesterskap igjen, avrunder hun.

En god gjeng fra Gladur på felles badetur. Foto: Privat

Gladur stod for flere av deltakerne under kostymetølten i Seljord. Foto: Privat

Suksess med egen bedrift Startet for seg selv:

Caroline Gleditsch Holstad begynte med ridehest i en alder av ti år. Etter hvert som rideskolen hun drev på fikk nye eiere, ble det islandshest der i istedenfor. Derfra gikk det én vei og hun fikk fort sin første islandshest.

- Åsli ridesenter kjøpte ridesenteret jeg red på, og det var da det startet for min del. Først var det ridekurs og jeg var i stallen hver eneste dag. I bursdagsgave når jeg fylte 12 år fikk jeg min første islandshest. Etter det har det bare ballet på seg. Åsli har vært kilden til alt, og Silje og Morten har hjulpet meg masse på veien, forteller hun.

For Gleditsch Holstad sin del var Åsli sin overtakelse redningen for en videre karriere innen hestesporten.

- Det var bare rene tilfeldigheter at det var Åsli som tok over det, og jeg hadde ingen kjennskap til rasen før det. Jeg gråt når jeg skulle på rideskolen før Åsli tok over, så det ble redningen for min del. Der trivdes

jeg så godt, og skjønte at det ikke var noen andre alternativer enn islandshest. De er allsidige og kan formes etter eget ønske. De siste årene har jeg ridd mye for dressurtrenere og det fungerer superbra. Siden jeg er 1.80 er jeg glad rasen bare blir større og større, smiler hun.

Tilrettelagt

Sammen med foreldrene sine har hun bygget Stall Kroksti. Stallen ble et faktum for tre år siden og er tilrettelagt for satsningen hennes.

- Det er mye hest. Når jeg flyttet hadde jeg ikke noe konkret mål for satsning, trening, salg eller temming. Etter hvert begynte det å komme salgshester, og det ble bare mer og mer. Nå det siste året har jeg

Stall Kroksti Tekst: Anette Andersgård Helle

Bak Stall Kroksti og suksessen ligger det både hardt arbeid, kompetanse og gode medhjelpere. Foto: Privat

hatt full venteliste og stall med stort sett salgshester. Det er noen treningshester i ny og ned, men salgshester er fokuset, konkluderer hun.

Bevisste valg og kunnskap

På kort tid har hun fått en av de beste salgsstallene her til lands. Det er et resultat av bevisste valg og kunnskapen hun har skaffet seg.

- De siste årene har jeg lært mer og mer. Jeg tar ikke inn hva som helst, for det er mitt navn som skal stå på for videre salg. Jeg vil gjøre det beste for selger og kjøper, og er nøye på at hesten er den hesten jeg får forklart. Jeg hører rundt og tar ikke det første og beste jeg finner. Det er viktig å ta inn det som er kvalitet og det kunden vil ha. Jeg står for alt det daglige med hestene, og finner treningsopplegg før visning og salg. Det er viktig å bli godt kjent med hesten og jeg tester de i flere settinger, sier hun.

Stallen er en av flere som bruker sosiale medier hyppig. Det har blitt en del av merkevaren og sørger for at kundene kan følge hestene tett.

- Jeg får 100 spørsmå om alt muligl, og har dermed satset på å vise prosessen med bilder og videoer. Det er der vi har fått vår greie og vi bruker Instagram til å kunne dele gode videoer. Der er det mulig å bruke kul musikk som folk fanger opp. Det er sjeldent jeg bruker Finn-annonser lenger. Jeg lager også kontraktene etter som hva kunden ønsker, så jeg gjør alt til pengene er på plass hos selger. Kundene har vært veldig fornøyde hittil. Jeg har bedt om ærlige tilbakemeldinger for å kunne bli bedre, sier hun.

Godt team

Gleditsch Holstad driver ikke stallen alene og er svært takknemlig for all hjelp hun får.

- Jeg er veldig heldig med mange som

bidrar, og har også ei som er ansatt. Hun hjelper meg med alt i det daglige og bor i en leilighet på gården. Maren hjelper meg når hun er hjemme. Hun jobber en uke i Kirkenes og er to uker hjemme. Men hun sier at hun har fri når hun er på jobb, ler hun og fortsetter:

- Pappa hjelper også til med alt, er vaktmester og hjelper med det som må fikses. I tillegg er det en gjeng med oppstallører som får det til å gå rundt når jeg er borte.

Når hun skal forme en hest for videre salg er fokuset på flere steder. Det aller viktigste er at hesten skal være trygg for rytteren.

- Det er forskjellig hva folk liker. Jeg får daglige meldinger om at de ønsker seg en hest som er sånn og sånn, derfor er det viktig at jeg har flere hester å tilby. Fokuset er at hestene er fornøyde og enkle å ri. Jeg

Fasilitetene er av beste sort på anlegget. Foto: Privat

Stall Kroksti

skal vite at jeg kan sette hvem som helst opp på ryggen. Når jeg har med kunder på tur, pleier jeg å ta en annen tur enn det hesten er vant til. Det er viktig at kundene ikke skal få en overraskelse når de kommer hjem. Da er det bedre at de finner ut av det før de har kjøpt hesten, konstaterer hun.

Trives

Hun ble ferdigutdannet vernepleier for seks år siden, men ser ingen grunn til å slutte med det hun driver med nå.

- Jeg trives med hverdagen nå og det å kunne være min egen sjef. Om pågangen fortsetter, så vil jeg absolutt drive med det her. Det tar mye tid, så det godt at det har gått så bra. Fornøyde kunder, og se hester jeg har hatt, sammen med rytterne sine er det beste som finnes, smiler hun.

Kjæresten Maren Øyo kommer fra en travinteressert familie og er selv lidenskapelig interessert. Gleditsch Holstad fikk fort øynene opp for travsporten og nå har paret kjøpt seg en ustartet traver.

- Det er egentlig jeg som var pådriveren. Jeg syntes det var så gøy å være med Maren på løp, og ble veldig fascinert. Det er noe helt nytt for meg og jeg kjente ikke miljøet. Måten de ser hestene på er veldig interessant, og jeg tenkte det hadde vært gøy å prøve noe annet. For min del er det frihet når jeg kan kjøre den på tur og det gir meg mye motivasjon. Hesten er fra oppdrettet til onkelen til Maren, og gamlehesten hennes er nært slektskap. Det går veldig fremover og det neste er prøveløp, forteller hun og legger til:

- I starten når vi fikk henne var hun dårlig form, så jeg red hun en del. Hun er i bedre form nå og da har det blitt mindre ridning. Hun er veldig stor og blir mye tømmekjørt. Maren merker at hun er blitt mykere, så jeg tror det har vært lurt at hun ikke bare har blitt kjørt.

Tilbake til satsning

Gleditsch Holstad var aktiv rytter i flere år, men har de siste årene satset mer på salgshestene.

- Jeg konkurrerte aktivt fra 2014 til rett før korona. Målet var landslaget hvert år, og jeg red nordisk og VM. På et tidspunkt

kjente jeg at å gjøre noe annet var veldig greit. Når man driver med salg, møter man nye folk hver dag og får ridd litt urutinerte hester. Det har vært greit, men jeg merker at jeg har mer og mer lyst tilbake til der jeg var, innrømmer hun.

På tampen av fjoråret gikk hun derimot til innkjøp av ny konkurransehest.

- Det er en unghest fra Island, som jeg fant etter å ha prøvd mye forskjellige hester. Jeg skal satse med den fra neste år, forteller hun avslutningsvis.

Savnet etter å satse er kommet smått tilbke for Caroline. Her var hun nybakt nordisk mester i T2 sammen med sin trofaste Loftur fra Lian. Foto: Privat

Det tar mye tid å drive stall, men Caroline trives med livsstilen. Foto: Privat

VM i tankene Knalldom på egenavlet hest:

Liv Runa Sigtryggsdottir har sammen med familien dannet seg et viktig navn under Sagahestar Bergkåsa. De har bygd opp en solid avl med både konkurransehester og avlshester.

- Jeg er født og oppvokst med islandhest. Faren min er fra Island og moren min fra Norge har alltid vært interessert i islandshest. Dermed har det kommet inn med morsmelka. Jeg har vært innom stor hest for variasjon i yngre alder, men jeg har alltid gått tilbake. Jeg har prøvd å studere, men så er det hestene jeg brenner for, konstaterer hun.

Rasen med fem gangartene har en helt spesiell plass i hjertet til 30-åringen.

- De har tølt og pass som ekstra gangarter, også har de et svært godt lynne. De er positive hester, som er samarbeidsvillige. Det har aldri vært et alternativ med andre

raser. Det er islandshestene vi vil avle fram, forteller hun.

Når de avler frem nye hester det flere punkter som er viktige.

Litt flaks

- Vi prøver å avle fram en best mulig hest med et godt gemytt. Avl er litt flaks, men får man ikke hest med fine gangarter, kan den være snill og fungere til andre ting. Vi prøver også å bruke ei hoppe med gode gangartskvaliteter og matche med de hingstene som finnes. Vi avler helst femgjengere, men sier ikke nei takk til en god firegjenger, smiler hun.

På gården i Lunde i Telmark har de dannet seg en bedrift, som er gjennomført og med god kvalitet.

- Nå er det mye hest. På stallen har vi rundt 36 hester selv, men det er minst 50 totalt på gården. Jeg driver daglig med trening og temming av hest, i tillegg til at vi har fulltidsansatte som jobber med dette.

Noen av hestene trenes mot visning og andre videreutdannes for videre salg. På Bergkåsa selges det sjeldent utemte hester.

- Før salg skal de være temt og ridbare. De skal kunne det grunnleggende og være

Tekst: Anette Andersgård Helle

Foto: Eirin Rauø

gangsatte, samtidig som de skal kunne ris av de fleste. Når vi selger de kommer an på hesten, men vi selger ikke mye hest før de er seks år gamle. Vi har solgt noen femåringer, men da er de veldig snille, sier hun.

Glede

For Sigtryggsdottir betyr det med å ha hestene og gå til.

- For meg er det hele livsstilen min, og jeg er i stallen fra tidlig morgen til sent kveld. Hestene gir mye glede. For min del, som har hovedansvaret for hestene, bruker jeg mye tid på å ri og delegere oppgaver til de andre ansatte. De rir en del, men jeg delegerer hva de skal og hvem de skal ri. Ellers er det noe forfallende arbeid, som møkking og fiksing av gjerder, forteller hun.

Høyest bedømte

Avlsvisningen på Seljord ble en stor sukesss. Hun eier Milljón fra Bergkåsa som ble førstepremiert og høyest bedømt.

- Jeg er veldig fornøyd. Det har vært noen nedturer, men mest oppturer. Mest fornøyd er jeg med Milljón som fikk en fin dom, og Töfri som fikk førstepremie. Så totalt sett er jeg veldig fornøyd med resultatene. Jeg er litt usikker på om jeg kommer til å vise flere på avlsvisning i år, men det kan hende jeg viser flere på Momarken. Jeg tar det litt som det kommer, sier hun.

Det var få meldte på avlsvisningen i år og kun to visningsryttere.

- Det var likevel veldig hyggelig og et bra arrangement. Siden vi var få, var det lett å tilrettelegge for hverandre. Vi fikk tiden vi trengte, og det var god stemning. Rett og slett et koselig og intimt arrangement, konkluderer hun.

Noe spesielt

Milljón fra Bergkåsa viste seg tidlig som noe helt spesielt.

- Hun har alltid vært fin. Under temming virket hun som en travsterk type, så vi var usikre på om hun ble en god tølter. Etter hvert skjønte jeg at det ble bra. I fjor begynte hun å finne ut av tølten og ble vist til en fin førstepremie. Da var hun ubalansert og manglet styrke, så jeg var ikke i tvil om å vise igjen, sier hun.

Planen videre er å introdusere henne for konkurransebanen.

- Dette året skal vi bruke på miljøtrening og deretter skal hun skal være konkurransehest før hun går avlen. Jeg satser ikke så mye i i år, og rir hovedsakelig Tyvar fra Hanto i firegang. Milljón skal ut på et par stevner, men det blir mest som trening. Det er først neste år jeg satser ordentlig, sier hun.

VM i avl VM i avl er i tankene, men Sigtryggsdottir har ikke turt å sette det som et mål.

- Akkurat nå er Milljón høyest i syvårsklassen, så først må vi se om noen går over henne. I tillegg må vi se an formen om hun ender opp med å være den fineste, fastslår hun.

I år har det kommet to føll på gården, og de venter fortsatt på fire til. Det antallet skal de ikke ha neste år.

- Vi må ned i antall med tanke på tid og plass. Det blir mye hest, og det skal være tid til trening og temming, avslutter hun.

Foto: Eirin Rauø

Foto: Eirin Rauø

Gát frá Brimnesi

E. Fjarki frá Brimnesi U. Veig frá Brimnesi

Totalt: 7,75 Rideegenskaper u/pass: 8,18

Totalt u/ pass: 8,07

Bylgja frá Blesastöðum 2A

E. Stanley frá Hlemmiskeiði 3 U. Auður frá Blesastöðum 2A

Totalt: 7,75 Rideegenskaper u/ pass: 7,85

Totalt u/ pass: 7,88

Orka fra Xenubi

E. Álfur frá Selfossi U. Bliða fra Røysland

Hlýja fra Fagerholt

E. Álfur frá Selfossi U. Hind fra Fagerholt

Totalt: 7,75

Rideegenskaper u/ pass: 8,03

Totalt u/ pass: 7,96

Avlsvisning Seljord

Tindra fra Brekkeneset

E. Nói fra Jakobsgården U. Slæða frá Skáney

Totalt: 8,00

Rideegenskaper u/ pass: 8,45

Totalt u/ pass: 8,34

Geisli fra Løland

E. Sævar frá Hæli U. Bliða fra Røysland

Framsýn fra Bergkåsa

E. Framherji frá Flagbjarnarholti U. Ímynd fra Bergkåsa

Totalt: 7,90

Rideegenskaper u/ pass: 8,03

Totalt u/ pass: 8,01

Milljón fra Bergkåsa

E. Framherji frá Flagbjarnarholti U. Skíma fra Bujord

Totalt: 8,27

Rideegenskaper u/ pass: 8,97

Totalt u/ pass: 8,66

ALLE FOTO: EIRIN RAUØ

Avlsvisning Seljord

Töfri fra Bergkåsa

E. Þráður frá Þúfu í Landeyjum U. Dásemd fra Bergkåsa

Sakte tølt: 8,5

Totalt: 8,00

Rideegenskaper u/ pass: 7,95

Totalt u/ pass: 8,09

Eilífur fra Fossestøl

E. Eldjarn fra Kringeland U. Aldís frá Dýrfinnustöðum

Totalt: 7,80 Rideegenskaper u/ pass: 7,74

Totalt u/ pass: 7,83

Gloría fra Bergkåsa

E. Þráður frá Þúfu í Landeyjum U. Ímynd fra Bergkåsa

7,5

Totalt: 7,84

Rideegenskaper u/ pass: 7,88

Totalt u/ pass: 7,93

Kolur fra Hanto

E. Tývar fra Hanto U. Gletta fra Hanto

Sakte tølt: 7,5

Totalt: 7,79

Rideegenskaper u/ pass: 7,95

Totalt u/ pass: 8,09

Avlsvisning Seljord

Tindra fra Brekkeneset

E. Álfur frá Selfossi U. Bliða fra Røysland

Totalt: 7,55

Rideegenskaper u/ pass: 7,89

Totalt u/ pass: 7,84

Flere i førstepremie

beste

Det ble vist flere fine hester på avlsvisningen i Tresfjord. I tillegg til flere med over 8,0 samlet, var det flere fine eksteriørdommer.

Så langt er to av tre avlsvisninger unnagjort.

Totalt er 40 hester er vist, og både i Seljord og Tresfjord var det flere flotte dommer og mange svært gode enkeltkarakterer.

Neste visning er i forkant av NM på Mysen, og blir avholdt dagene før mesterskapet begynner.

Punktur frá Kýrholti

E. Hringur frá Gunnarsstöðum I U. Þokkadís frá Kýrholti

Bygning: 7,5 - 8,0 - 8,5 - 8,5 - 8,0 - 8,0 - 8,0 - 7,0 = 8,11

Rideegenskaper: 8,0 - 8,5 - 7,5 - 9,0 - 8,5 - 8,0 - 8,5 - 7,5 = 8,10

Sakte tølt: 8,0

Totatl: 8,10

Rideegenskaper u/ pass: 8,21

Totalt u/ pass: 8,17

Breki frá Bræðraá ble visningens

hest. Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal.

Avlsvisning Tresfjord

Breki frá Bræðraá

E. Spuni frá Vesturkoti U. Bylgja frá Sauðárkróki

Totalt: 8,19

Rideegenskaper u/ pass: 8,09

Totalt u/ pass: 8,20

Golíat fra Dysterud

E. Viking från Österåker U. Garún frá Árbæ

Totalt: 8,18 Rideegenskaper u/ pass: 8,15

Totalt u/ pass: 8,20

Spurning fra Stall Ragnarok

E. Stjarni frá Hávarðarkoti U. Spyrna frá Skarði

Totalt: 8,03

Rideegenskaper u/ pass: 7,85

Totalt u/ pass: 8,07

Forebygging av skader:

Nedkjøling av bein

Skader blir mer og mer vanlig på også islandshest. Men er det noe vi som eiere kan gjøre for å forebygge? Svaret er ja. Her finner du alt du trenger å vite om nedkjøling av bein, regler og bruksfelt.

Skader i form av seneskader og belastningsskader blir stadig mer utbredt i sporten - men er det noe som kan gjøres for å minske sjansene og forebygge?

Vel, ja, det er masse man kan gjøre for å forebygge skader. Men det er mange alternativer. Kjøling med vann i kjøleslanger, kjølebelegg, linimenter eller leire. Det er mange forskjellige metoder og linimenter som alle benyttes for å kjøle ned hestebeina.

For noen er nedkjøling etter trening en rutine, andre bruker det kun ved akutte oppståtte skader.

Det som er sikkert er at det ikke skader å kjøle ned beina etter harde økter. Hvor hardt hesten må ha trent før man vil kjøle er imidlertid opp til deg. Noen kjøler etter hver økt uansett intensitet, andre etter kun harde økter.

Selvsagt er det også mange forskjellige andre typer forebygging man kan gjøre for å unngå og redusere sjansen for skader, og disse skal vi også snakke om, men akkurat i denne delen er det nedkjøling vi skal se nærmere på.

Ulike metoder

-Å spyle hestens ben i 15-20 minutter med kaldt vann er alltid bra. Man får ikke gjort noe galt med det, sier Moen. – Bandasjerer

du derimot stramt rundt isposer, kan de stramme bandasjene medføre trykkskade samt at hesten kan få kjøleskade hvis omslaget er på for lenge. Hvis hesten har et sår, kan kjølende gelé eller leire føre til at hesten reagerer negativ, forteller Veterinær Lars Moen fra EMPET Romerike Hesteklinikk til Hestesport.no.

Det er imidlertid stor forskjell på vaner fra miljø til miljø. I trav- og galoppmiljøet benyttes mye leire og nedkjøling via kjøleslanger. Bruk av linimenter er også langt mer vanlig enn i islandshestmiljøet. På mange måter er det større fokus på å forebygge skader enn hos islandshesten.

Selv om belastningene er store hos

Tekst: Ida Kathrin Nielsen

Det finnes et hav av muligheter for å kjøle ned hestebein.

Fagstoff

travhester, er det en like stor belastning for en islandshest å gå en konkurranse, som det er for en travhest å gå et travløp. Det er et faktum at hesten utsettes for store påkjenninger på både sener, ligamenter og ledd i alle typer hestesport.

Veterinær Lars Moen trekker frem placeboeffekten.

– Den er faktisk viktig. Hvis du føler at det du gjør har en effekt, så gjør det. Føler du at det du gjør fungerer med din hest, så fortsett med det. Rutiner er viktig – «never change a winning team».

Men hva er lov?

Som med alt annet, er det regler å forholde seg til. NIHF følger DNT, det norske travselskap, sitt dopingreglement.

Konkurransedagen regnes fra klokken 00:00 og til hesten har avviklet sitt/sine klasser. Det er lov med nedkjøling av bein med flytende vann, leire eller linimenter uten karenstid.

Linimenter

Linimenter som kan benyttes for nedkjøling av bein er mange. Og det er også forskjellige egenskaper ved flere av dem.

Blue Lotion

Blue lotion har dobbel effekt, og både kjøler og varmer. Det fremmer restitusjonen av muskler, ledd og sener, og reduserer risikoen for at hesten kan få anstrengelsesrelaterte skader.

Karenstid: 96 timer, 4 døgn.

Ice/kun kjølende

Kjølesalver som inneholder urter og kun kjøler gjør ofte restiutsjonen enklere for hesten, og forebygger belastningsskader, i tillegg til å lindre ømheter i muskler og ledd.

Karenstid: 96 timer, 4 døgn.

MSM lotion

MSM har i likhet med blue lotion en dobbeltvirkende effekt i form av at den kjøler og varmer. Den kjølende effekten reduserer fyllinger og hevelser, mens varmen vil fremme restitusjonen. Generelt god til behandling av ømme ledd, sener og leddbånd.

Karenstid: 96 timer, 4 døgn.

Karenstid vil si hvor lenge det må gå før hesten får starte konkurranse. Det betyr

dermed at disse linimentene ikke kan brukes under stevner, og kan dermed brukes for siste gang minst 4 døgn før hesten går sin første klasse på stevnet.

Viktig med leire

Leiren som smøres på endrer sin kjølende egenskap etterhvert. Leiren er kjølende så lenge den er fuktig, men når denne tørker faller den av. Derfor er det en god ide å ha avispapir rundt leiren, og deretter bandasjere rundt.

Det vil føre til at når leiren tørker, vil den ikke falle av, men være isolerende og varme på senene, og effekten vare lengre.

Det er imidlertid viktig å merke seg at enkelte leirer kan ha karenstid. Det gjelder for eksempel leire som inneholder urter og lignende. Ren leire, for eksempel SwedeClay fra Biofarm AB eller Staysound fra TRM, har ikke karens.

Leire kan påføres der du ønsker å kjøle ned. Det vanligste er å påføre leire fra kode og opp over knæra foran. Bak er det vanligst fra kode til has. Du kan også påføre leire på bakknærne for å få kjølt ned disse.

Sjekk over hesten

Men det aller viktigste du kan gjøre for hesten din, som sagt så mange ganger før, er å daglig bruke hendene og kjenne over bein, sener og kropp for uvanligheter.

Det er bare dine hender som kan kjenne den lille hevelsen som aldri har vært der før, den lille endringen som kom fra i går til i dag. Oppdager man en skade tidlig, er prognosene mye bedre for at hesten vil bli frisk igjen. Med en daglig sjekk kan man også oppdage ting før det i det hele tatt har blitt et problem, og dermed avverge en eventuell skade.

Kilder:

Hestesport.no

Travsport.no

Dyrlegene-norderhov.no

Nht.no

Her er leire påført fra kode til rett under kne, med avispapir og bandasje over. Hun har også på leire på bakknær for å kjøle disse.

Kjøling med kjøleslanger er effektivt og forebyggende.

Kjempejobb for økonomien

- Jeg skal ikke si at jeg gjør opp for meg, men dette er min måte å bidra på. Stevnet gikk ikke som vi ønsket og kostet NIHF mange penger. Nå sørger nye samarbeidspartnere for penger i kassa igjen, og situasjonen er rettet opp, sier Hedland.

Tre sponsorater er opprettet. Gull, sølv og bronse. Disse gir forskjellig form for payback for annonsørene, som binder seg til å legge igjen betydelige sekssifrede beløp over tre år.

fotografier av landslaget for å bruke i egenreklame «Vi er hovedsponsor/ gullsponsorer for landslaget», rytterne tagger logo/navn i sine innlegg, en helsides annonser i alle 4 nummer av Islandshest Forum, logo på brevark og presentasjoner, to siders omtale av firmaet i et valgt nummer av Islandshestforum og takkeannonse i Islandshest Forum.

Den tidligere NIHF-lederen var langt nede etter prestisjestevnet på Lillestrøm. Ikke fordi det ble dårlig, men fordi det kostet hans kjære NIHF mange penger. Da bestemte han seg for å gjøre en jobb med annonsører for å få inn penger i kassa.

- Det er litt forretningshemmelighet ute og går, så jeg kan ikke røpe summene. Men vi har fått med oss Sætra Islandshestgård, Axel Andersen og Torbjørn Åsland som gullsponsorer i hvert fall. Det er jeg gald for, sier han.

Som gullsponsor får man firmalogo på bryst landslagstøy, firmalogo på NIHFs hjemmeside under gullsponsor-fanen,

Også de populære partnerannonsene er justert opp i innhold. Disse koster 15.000 kroner i året og inneholder nettverksbygging, partnerluch på NM og deltakelse i tur til Island.

Spørsmål rundt de forskjellige avtalene kan rettes til Even Hedland via mail: post@nihf. no

Even Hedland var en av de ansvarlige for innendørsstevnet i Lillestrøm i fjor. Det gikk som kjent med et voldsomt underskudd. I ettertid har han jobbet natt og dag for å bedre situasjonen.

Tekst: Stein Larsen

VM 2023:

Dette er uttakskomiteen

Uttakskomiteen for 2023 er offentliggjort, og det er dermed klart hvem som skal plukke ut landslaget som skal representere Norge under VM i august.

Sportskomiteen som består av Torunn Nordvik, Aasa Kristin Sandøy og Gry Anette Lie Sørensen, har i samråd med Anne Pedersen som er Landslagssleder, i år valgt at uttakskomiteen settes sammen av Anne Pedersen (Lanslagsleder), NilsOle Gilde (Nasjonal dommer), Gry Anette Lie Sørensen (fra SU, med vara Torunn Nordvik). I tillegg vil Rune Svendsen (landslagstrener) være med.

Dette fordi det er svært mange WRstevner i år, og det er utfordrende for hele komiteen å møte opp samlet på alle

stevnene. Så langt ser det ut til at det vil være representanter fra uttakskomiteen på de aller fleste stevnene.

Som beskrevet i Landslagsreglementet skal uttaket gjøres senest 3 uker før avreise til internasjonale mesterskap. Om noen er i tvil om hvilke kriterier som gjelder, oppfordrer vi til å lese igjennom landslagsreglementet som finnes på Nihf. no.

- Lykke til, og gjør deres beste, oppfordrer Sportskomiteen.

Fikk 100 000 kroner

Arvakur har vært så heldige å få kr 100 000,- til nye dommerboder fra Sparebankstiftelsen.

Det var to av medlemmene i styret som satte seg ned og skrev en søknad til Sparebankstiftelsen før jul. På spareankstiftelsen.no, ligger det god informasjon og tydelig veiledning på hvordan man søker.

I sjekklisten deres får du enkelt tilbakemelding på om klubben/dere oppfyller kravene for å søke støtte.

Klubben fant ut at det var helt innenfor å søke, og satte i gang. Det tok noen timer å skrive selve søknaden, men siden det er godt beskrevet hvordan man gjør det, opplevdes det ikke vanskelig. Det er viktig å svare ut alle punktene i søknaden, da man ikke får sendt den inn, om ikke alt er godt nok besvart.

Spenning

- Vi ventet i spenning en god stund, på svaret på søknaden vår, og var veldig spente, men da Marit Kaupang Klewe fra Sparebankstiftelsen ringte oss og fortalte at vi var tildelt kr 100 000,- sto jubelen i taket. Etter dette gikk det fort. Klewe kom til oss da vi arrangerte vårmesterskap, og overrakte en stor sjekk og flotte blomster. Vi ble også invitert til felles lunsj, sammen

med de andre som hadde fått tildelinger. Det var en hyggelig opplevelse og det var tydelig at det arbeidet som gjøres i frivillighet og organisert aktivitet er verdsatt av sparebankstiftelsen, fortelles det fra den driftige klubben.

Klewe informerte oss om at det er mulig å søke om igjen, om nye prosjekter eller om utvide det man allerede har fått støtte til, men at det prosjektet man allere har mottatt tilskudd til, må ferdigstilles og sendes inn rapport på, før en eventuelt kan få flere tildelinger.

Sparebankstiftelsen deler også ut sponsorprodukter til klubben eller til enkelt arrangementer som skal gjennomføres, i tillegg. Arvakur ble

Arvakur mottok sin sjekk til nye dommerbuer. Foto: Anette Bu Lofstad

Arvakur

oppfordret til å sende en mail, så de kan få for eksempel drikkeflasker og pannebånd.

- Vi i klubben ønsker å benytte oss av dette, slik at juniorene våre kan ha dette på leir eller andre aktiviteter.

- Nå er vi i gang med å bygge buer på dugnad. Vi har fått hjelp av «onkel» Birger Christensen til å lage fine tegninger til bodene. Så har vi egne snekkere i klubben og David Jonsson, har skaffet oss materialer til en god pris på arbeidsplassen sin. Han har prekuttet alt og gjort klart for bygging, og har ledet byggingen. Da den første store dugnaden ble avholdt den 21. mai, var det en stor flott gjeng som deltok, forteller de.

Ressurser

I klubben er de heldige og har mange ressurser, både menneskelige og materielle. De er godt utstyrt med nødvendig maskiner og utstyr tilgjengelig, noe som gjør at vi får til mye. På dugnaden ble det blant annet revet gjerder, ryddet skog, ryddet i klubbhus og boder, snekret dommerboder og gjort annet forefallende arbeid.

- Klubben satt seg som mål å bli ferdige snarest mulig med dommerbodene, slik at vi kan ha nytte av dem når vi skal arrangere Telecup og klubbmesterskap, litt utpå høsten. Før det ønsker vi også at nytt sekretariat skal stå ferdig. Det er ikke tvil om at vi har litt å holde på med i Arvakur. Vi gleder oss over godt samhold og en klubb der alle hjelper til og står på med det de kan bidra med. Alle deltagere og jobber er like viktige, og vi opplever at det å gjøre noe sammen skaper større tilhørighet og et inkluderende miljø, fortelles det fra Arvakur.

Invitasjon til NIHF-leir

NIHF-leiren, også benevnt som cup, er et lavterskeltilbud for ungdom mellom 13 og 21 år (junior og ungryttere). Fokuset ligger på sosialt samvær, trening/læring på hest og avsluttes med et stevne / konkurranse de to siste dagene.

Leiren arrangeres fra 24 til 30. juli på anlegget til VIHF, Tresfjord Hestesenter. Dette er et av, om ikke det flotteste rendyrkede hestesportanlegget for Islandshest. Her finnes det en stor travbane, oppvarmingsbane, ovalbane, Gædingabane, 250 meters passbane med startboks, flott stall, fine turområdet og bademuligheter i kort avstand fra senteret. Egen kafeteria på senteret.

Dette er en syvdagers leir med blant annet trening for B-instruktører, eller høyere grad, innenfor gangarter, eventuelt dressur eller Tølt in Harmony, trail og flaggritt, én

fridag med aktiviteter uten hest, og så to avsluttende dager med konkurranser. Deltakerne må ha med seg egen eller lånt hest.

Overnatting blir i gangavstand på Tresfjord Skule rett ovenfor senteret.

Deltakerne blir inndelt i lag som skal trene sammen hele uken. Hvert lag har en lagleder som skal hjelpe laget sitt gjennom uka.

Pris per deltager 5900,-. Dette inkluderer kost og losji, oppstalling av hest med strø og ensilasje samt deltagelse på alle arrangementer. Max antall 30 stk. Det blir mulighet å sette seg på venteliste for om vi eventuelt kan utvide med noen plasser.

Påmelding kommer på Sporti.dk. Husk å beskriv eventuelle allergier du

har på mat og/eller annen type allergi i påmeldingen. Eget skriv med mer detaljer om gjennomføringen vil bli sendt til alle påmeldte i god tid før start.

For spørsmål, ta kontakt på post@vihf.no, eller mobil 99216955 / Finn Helge Stene.

Vi tar forbehold om nok antall påmeldte for at NIHF-leiren blir avholdt. Bindende påmelding.

Vestnes Islandshestforening, VIHF, i samarbeid med Norsk Islandshestforening, NIHF, ønsker å invitere ungdom til NIHF-leir 2023 i Tresfjord.

Bjerkemót

2.-4. september I Bjerke travbane

I full gang med stevnesommer

Årets første World-Ranking stevne gikk av stabelen på Mysen i form av Heklas Østlandsmesterskap. Det ble et flott stevne med flere gode prestasjoner.

Videre holdt Vestnes et flott Midt-Norsk i Tresfjord med knallflotte premier. Også her ble det bydd på kanonprestasjoner og godt gjennomført stevne.

Sleipnir prøvde noe nytt, og hentet inspirasjon fra Sverige. De kjørte dagsstevne med WorldRanking status, hvor du kan melde deg på for dag en eller dag to. Det ble ikke kjørt finaler eller premiering, men uttakninger som blir gjeldene til uttak til VM.

Også Faxi forsøkte seg på dette. De kjørte dobbelt WR-stevne på HHA, hvor man fikk ri uttakninger begge dagene. Begge klubbene utførte med bravur

og suksess, og det virke som at det var svært godt tatt imot av rytterne.

Mountain Gaits gikk av stabelen i Stugudal som eneste WR-stevne nord for Dovre. Med fokus på en unik stevneopplevelse og service, sier det seg selv at det ble et høydepunkt for mange. Her tok også Elisa Lund Iskov med seg FeatherPrize for andre året på rad.

Når Forum når postkassen din er allerdéde St.Hans-stevnet i Grimstad arrangert. Værmeldingen sier strålende sol, og alt ligger til rette for nok et flott stevne på sørlandet.

St.Hans-stevnet er også siste WRstevne før Hekla og Hrimnir står for Norgesmesterskapet på Momarken i begynnelsen av juli. Her skal det siste støtet settes inn for å sikre seg en plass til VM i august.

Sommersesongen er godt i gang, og flere stevner er allerede avholdt.

Det ble rent bord og enorme sjekker med hjem for Agnes H Helgadottir. Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal

Norges fineste ovalbane befinner seg trolig i Stugudal. Foto: Privat

Banen, nå med ny inngang, er klar for St.Hans. Foto: Privat

Klar oppfordring:

Ikke drøy påmeldingen

Felix Schøyen har sittet som leder i Hekla de siste årene og fått et lass av erfaringer på flere arenaer. Det kommer godt med i arrangering av større stevner, som blant annet Østlandsmesterskapet.

- På stevner har jeg vært sekretariatansvarlig og stevneleder, og dermed vært litt potet. Jeg sitter stort sett med alt det tekniske ansvaret og har kontakt med Momarken Travbane. Da skal alt være i orden med tanke på alt som skal være på plass og at travbanen må stenges for trening av travhest. Fordelen med at det allerede er et stallanlegg, er at det allerede er en del oppstallingsbokser klare på stedet. Når det er overnatting over flere dager pleier det være et behov for teltstaller, men det slipper vi på Momarken. Det er også en relativt stor bane, som arrangerer mange store travløp. Dermed følger kompetansen og vedlikeholdet

med banen. Vi får god hjelp av banemannskap til å preppe ovalbanen før arrangement, forteller han.

Dugnad

30-åringen deler gledelig sine erfaringer og er takknemlig for at flere har hjulpet han under stevnene som er blitt arrangert.

- Det viktigste er å ha nok folk, som bidrar på dugnad underveis. Oppgavene bør være dedikert til flere personer, slik at en person slipper å sitte med det alene. Da er det viktig å porsjonere det ut i mindre deler til

Hekla Tekst: Anette Andersgård Helle

flere personer, slik at vi har flere å spille på ved forfall. Da vil det ikke bli så mye på enkeltpersoner at noen føler de ikke orker det igjen, konkluderer han.

Det blir en del møter i styret, hvor de planlegger og sørger for at alle har kontroll.

- Også har vi alltid dugnad på banen en eller to dager før stevnestart for å rigge til. Det er en del jobb å sette opp dommerteltene, så det er en del av det som inngår i dugnaden. Alt skal også være testet og klart før stevnet, sier han.

Stor fallgruve

Den største fallgruven er hvis det plutselig blir mye på enkeltpersoner og man mister kontrollen.

- Noen går fort hardt i veggen og det blir ingen hyggelig opplevelse. Hvis ikke ting er planlagt, så er det også en stor fallgruve. Heldigvis har vi som sitter i styret Hekla nå arrangert mange stevner sammen, og vi har hatt de samme oppgavene hele veien. En fallgruve er også hvis flere ikke kan steppe inn på de ulike oppgavene. Før klubbmesterskapet hadde vi en ulykke på gården hjemme, og hverken jeg eller samboeren hadde mulighet til å komme.

Da sto vi uten teknisk kompetanse og fikk ikke kjørt i gang stevnet. Heldigvis hadde vi ei i styret som hadde fått litt kunnskap kvelden før og fikk reddet det. Nå som alt er blitt så dataorientert, er det viktig at det fungerer og flere må kunne bruke det, sier han.

Vellykket Østlandsmesterskap Østlandsmesterskapet, som ble arrangert i mai-måneden, var et vellykket stevne og tilbakemeldingene var kun positive.

- Ting fløyt takket være at vi er drevne og har nok folk som stiller opp. I forkant hadde vi gått ut med tilbud til medlemmene om at hvis de stilte til dugnad, så ville de starte gratis på et stevne til høsten. Da ønsket flere å stille og det ble ikke så mye på noen få personer, forteller han.

Spøker for NM

Hekla hadde et fullt mesterskap med folk på venteliste, men nå spøker det for NM i juli.

- Akkurat nå har vi kun 50 av 140 påmeldte. Jeg har hørt at flere har tenkt til å melde seg på, men rytterne drøyer det til siste liten og det er leit for oss. Det blir mye mer jobb når de skal melde seg på kvelden før.

Til NM er det også en variabel med teltbokser, og disse har en frist på når antallet skal være klart og bestilt.

- Vi satte påmeldingsfristen tett på stevnet på grunn av treig invitasjon, men det er unødvendig å melde seg på så seint. Hvis man vet man skal starte, så trenger man ikke vente til et kvarter før. Sånn som det ser ut nå vurderer vi å avlyse. Med så få påmeldte, vil vi gå i et stort underskudd, sier han oppgitt.

Fortsetter som før

Videre har foreningen tenkt til å fortsette som tidligere.

- Planen er å arrangere som vi alltid har gjort. Vi fortsetter som før og har ingen plan om å endre aktivitetsnivå, avslutter Schøyen.

Hekla arrangerer NM sammen med Hrimnir i år. De oppfordrer til å melde seg på nå, slik at planleggingen kan begynne. Foto: Heklas Facebook-side.

Varmt vær:

Pass godt på hesten i varmen

Det er viktig å tenke på hesten både ved konkurranse og hjemme. Når temperaturen går over 25 grader synes mange hester det er vanskelig å holde kroppstemperaturen nede. På de virkelig varme dagene er det fare for overoppheting, og det er vår jobb å hjelpe dem med å unngå dette.

Her er noen gode råd for å holde hestene avkjølt og hydrert i varmen.

Skal du på stevne er det lurt å unngå transport av hestene på den varmeste tiden av døgnet, og pass på at transporten har god ventilasjon. Dersom transporten ikke er utstyrt med aircondition kan det bli kritisk varmt om den blir stående stille lenge, eksempelvis ved kø.

Reis i god tid slik at hestene får anledning til å roe seg ned ved ankomst til banen. Spyl gjerne hesten i avkjølt vann dersom den har blitt opphetet/svett på transporten.

Sørg for at hesten er i god væskebalanse ved å tilby den rent drikkevann så ofte som mulig.

Ta kontakt med stevneveterinæren umiddelbart dersom hesten opptrer unormalt og/eller du føler bekymring for hestens velferd.

Hesten må få tilstrekkelig tid til å hente seg inn og kjøle seg ned før den transporteres hjem etter konkurranse.

Avkjøling av hesten oppnås best ved å påføre kjølig vann over de store muskelgruppene på skuldre og hestens bakpart. La vannet fordampe på hesten (ikke skrap det av), og påfør kjølig vann på nytt inntil hesten er avkjølt.

Ta av hesten alt utstyr umiddelbart etter konkurranse/treningsøkt og vask den i kjølig vann. Ta umiddelbart affære dersom hesten opptrer unormalt og/eller du føler bekymring for dens velferd.

Pass på at hesten drikker godt. Tilby den rent, avkjølt drikkevann så ofte som mulig, alternativt tilsett en smak som hesten liker hvis den er dårlig til å drikke i forbindelse med konkurranse og reise. Mange bruker eplejuice som smakstilsetning.

Å trene hesten på gode drikkevaner i hjemlige omgivelser kan bidra til at hesten drikker mer i konkurransesammengeng og på reise også.

Kilde: travsport.no

Denne uken er det ventet høye temperaturer, og sommeren er for alvor kommet. Med høye temperaturer krever det ekstra og gode rutiner for dine firbeinte venner.

Varme Tekst: Ida Nielsen

Gullsponsor:

Nytt fra utvalgene

BUF

Kari Egelandsdal BUF@nihf.no

Barn, Ungdom og Fritid

Siden sist har det blitt avhold årsmøte, og det har kommet inn to nyenavn i utvalget. Rachel Steen og Ida Amalie Hansen er begge fra Gladur Islandshestlag og veldig positive bidrag! Tormod Bryn fra Villingur Islandshestforening fortsetter som ungdomsrepresentant, og jeg, Kari Egelandsdal, også fra Villingur fortsetter som utvalgsleder. Dette er min tredje periode som utvalgsleder, og jeg har stor tro på at dette kan bli en svært god periode!

For tiden har vi flere baller i luften. Det har blitt valgt ut to jenter som i juli skal til Finland på FEIF youth camp, vi gleder oss til å høre om en flott, lærerik og relasjonsbyggende uke! Tormod trakk det lengste strået og skal være den voksne ledsageren fra Norge.

Oddetallsår betyr også NIHF-cup og i år blir cupen lenger nord enn noen gang før(?). Vestnes Islandshestforening har takket ja til å arrangere cupen under et forbehold, at de i stedet for Cup kunne omdøpe det til NIHF-leir. Dette sa vi selvsagt ja til. Rammene blir de samme om NIHF-Cup, for de som er kjent med disse, men navnet er endret for å treffe et bredere publikum.

NIHF Fjellfestival står også på dørene, og jeg vet at flere venter på påmeldingen allerede. Denne er forhåpentligvis klar når dette bladet kommer i postkassen din, og programmet blir minst like bra, om ikke enda bedre enn tidligere år. Bli med på en fantastisk hestefest på Norges tak, jeg garanterer minner for livet!

Påmeldingen til Barnestevnet under NM er også ute, og vi ser for oss et fullt stevne i år. Her er det om å gjøre å være tidlig ute med å melde interesse til klubben sin for å få plass! Fadderne kommer garantert til å gjøre en like strålende innsats som tidligere år,for en fantastisk gjeng vi har i eliterytterstallen vår!

Turkonkurransen fortsetter også i kjent tralt. De siste månedene har virkelig antallet turer som blir registrert tatt seg kraftig opp, og vi har hatt over 500 registrerte turer de tre siste månedene. Her vil vi spesielt nevne Benedicte Bekkevang fra Arvakur som faktisk alene har registrert omtrent 100 turer hver måned i lang tid. Vi som ikke jobber med hest kjenner gangsperren bare av tanken!

Pinsestevnet har også blitt arrangert, og vi ser tilbake på en riktig fin helg som du garantert kan lese mer om i bladet.

AVL

Årets avlsvisninger er godt i gang, og i skrivende stund er det ei uke siden vi avsluttet i Seljord. En fin liten visning, med flere veldig gode avlsdommer. Tresfjord er neste, og så avsluttes “sesongen” på Momarken. Vil minne dere på at på samme vis som for sport er det fint om dere som vet dere skal melde på hester ikke gjør det helt i siste liten. Det gjør planleggingen så mye enklere!

Vårens kanskje morsomste nyhet er at vi lykkes med å få tildelt prosjektmidler til utdanning av avlsryttere og generell opplæring i avlsfaget fra Norsk Hestesenter. Summen er betydelig, og vil

Avl

komme norske avlere og avlsinteresserte til gode i form av et faglig opplegg senhøstes i år.

Vi minner som vanlig om at dere som ønsker økonomisk støtte til unghestskuer må søke om det før arrangementet går av stabelen. Send oss en e-post med info om arrangementet og gjerne et enkelt budsjett.

God sommer - og fortsatt god føll-og avlssesong!

Marit Glærum avl@nihf.no

Sportsutvalget

Stevnesesongen er i gang for fullt, og det rapporteres om gode resultater, blide ryttere, og dyktige arrangører, som gjør sitt aller beste for sporten vår. Det er gjennomført flere WR stevner og mange klubbstevner hittil i sesongen. Det har gått litt trått å fylle opp enkelte av stevnene i år, og det er det flere mulige årsaker til. Før neste sesong blir det viktig å kartlegge dette, og gjøre tilpasninger, slik at stevnene kan bli mer lønnsomme for arrangørene. Vi oppfordrer alle som ønsker å delta på stevnene om å melde seg på i god tid, da det blir mer forutsigbart for arrangørene, og mindre usikkert i forbindelse med gjennomføring, eventuelt avlysning, som selvsagt aldri er ønskelig.

Årets store «hestefest», Pinsestevnet i Seljord er avholdt. Dette ble, om vi får si det selv, en suksess, til tross for færre deltagere enn mange ganger før. Det at det var færre, førte til at alle fikk ri på VM-banen, og alle fikk like baneforhold

og likt fokus. Dette ble godt tatt imot av både ryttere, tilskuere og dugnadspersonell. Det var også veldig sporty gjort av familien Strøm å ta på seg all servering av mat.

Vi ønsker å takke alle som stilte opp for å gjøre Pinsestevnet helt supert.

Uttakskomitéen er tilstede på de fleste WR stevnene, og vil samles i sin helhet under NM på Momarken, og uttaket til bli gjort snart etter dette. I forbindelse med det å reise utenlands med hest, vil Norges Rytterforbund holde et digitalt seminar for alle som ønsker det. Informasjon blir lagt ut på NIHF sine sider i forkant.

Vi heier på god sportsånd og godt samhold ved alle arrangementer som arrangeres, fra enkle små arrangementer lokalt til de større WR stevnene, og all deltagelse i inn- og utland.

Dommer/Utdanning

Oppdatert dommerliste, og ny dommerstruktur for 2023 er nå publisert. Anbefaler alle å lese gjennom denne, da det er blitt gjort flere endringer. Nytt for 2023 er at arrangøren plikter å avbestille dommerne med minimum 10 dagers varsel, samt avklare med disse dersom antall stevnedager endres. Dommerhonoraret økes, og det legges inn et skille i honorar mellom lokallags- og nasjonaldommer. Dette gjøres da vi ønsker at flere dommere skal videreutdanne seg, det skal lønne seg å være kompetansesterk.

Det har nå blitt opprettet et slags bookingsystem for dommere. Dette består av et dokument der dommere selv fyller inn tilgjengelighet etter fargekoder. Målet er at dette forenkler jobben til stevnearrangører, da booking har vært utfordrende for flere i en lengre periode. Denne ligger linket på nettsiden, under dommer og utdanning.

En spørreundersøkelse ble sendt ut til alle landets dommere, med mål om å kartlegge hver enkelt sine behov fra stevnearrangører og DU. Det har hittil vært 24 respondenter, der fellestrekk i svarene er; økt dommerhonorar, flere kursmuligheter, lengre varsel på forespørsler om dømming, og større fellesskap i form av samlinger. DU vil det kommende året jobbe for å følge opp dette, og forhåpentligvis innfri disse ønskene.

SPORT

Mari Soot Kristiansen sport@nihf.no

I tråd med ønsket om flere kursmuligheter vil det fra høsten arrangeres temakvelder for dommere og instruktører. Ved spørsmål om ønsket deltakelse på disse svarte 96% ja. Temaforslag inkluderte; Kontakt, pass, positive/negative spenninger, taktfeil, og rytterferdigheter. At dommerne selv er kompetansesultne er utrolig gledelig, og viser til en motivert og engasjert dommerbestand.

Flere klubber har den siste tiden uttrykt sin fortvilelse grunnet vanskeligheter med å skaffe dommere til stevner. DU anbefaler alle klubber å være ute i god tid med booking av dommere. Ellers jobber vi kontinuerlig med å kvalitetssikre NIHF kursene, og oppfordrer alle klubber til å arrangere dommerkurs, og dermed skaffe flere lokale dommere.

Videodømming legges til som en del av eksamen for dommere. Kandidatene vil bli bedt om å dømme 1-2 ekvipasjer, samt besvare noen spørsmål relatert til disse. Flere kandidater har allerede bestått praktisk del av eksamen under eksamenene avholdt på ØM og midtnorsk mesterskap. Teoretisk del avholdes digitalt i nærmeste fremtid.

Vi gleder oss til å se dere alle på kommende arrangementer og stevneplasser,

Alvorlig skade spolerer sesongen

Julie Thorsbye Andersens Dropi frá

Tungu pådro seg en liten skade under Nordisk på Åland i fjor, og etter pause og god opptrening ble han klar for konkurransebanen igjen på nyåret i år. Nå har imidlertid en større og mer alvorlig skade satt en stopper for sesongen.

Den hvite vallaken har nå pådratt seg en gaffelbåndskade på det ene frambeinet, og er dermed satt ut av spill for en god stund. - Nå skal skaden få lege, før en lang opptreningsperiode venter, deler ungjenta åpenhjertig på sin Instagram.

Hun har heldigvis en god reserve i sin andre konkurransehest, Garpur frá Kjarri, som hun blir å se på banen med i femgang, tølt og passdisipliner.

GAFFELBÅNDSKADE

En gaffelbåndskade kan oppstå av et akutt traume, men belastningsskader over tid er den vanligste årsaken. Det har sammenheng med at gaffelbåndet tar det meste av belastningen i beinets landingsfase.

En gaffelbåndskade på bakbeina gir generelt dårligere prognose enn tilsvarende stor skade på frambeina. Dette har sammenheng med at gaffelbåndet på bakbeina tar opp mer av belastningen alene i beinets landingsfase enn gaffelbåndet på frambeina.

Det tar minst seks måneder fra skaden oppstår til det skadede vevet er fullstendig leget. Ved hjelp av ultralyd kan veterinær følge utviklingen i restitusjonstiden.

Kilde: DNTs Travskole - Hestens helse (kompendium)

Sesongen er spolert for en av konkurransehestene til en av landets mest unge og lovende juniorrytter.

Julie og Dropi red nordisk i Finland i august 2022. Nå er hesten satt på sidelinjen.

Her blir deres nye base

I mai i fjor ble Drammen Travbane offisielt stengt for all bruk, og dermed også ovalbanen Hrimnir har benyttet i alle år.

I den anledning ordnet klubben seg med en avtale hos Stormur som har ovalbane på Jarlsberg Travbane i Tønsberg, som skulle sikre at medlemmene i klubben skulle få kurs og stevner. Den gang var det ikke en plan å flytte med travfolkene opp til nye Myhremoen.

Nå røper imidlertid klubben at det er vedtatt at Myhremoen vil bli klubbens nye base. Det er mye som er gjort på anlegget allerede.

Her er det nemlig en nyrenovert 940 meter travbane med ny flombelysning, 500 meters rettstrekke, galoppbakke, 17 gjestebokser, 2 nye vaskespilt, toaletter, flotte turmuligheter med 5 kilometer preparert treningsløype, skrittemaskin, ny utendørs dressurbane, klubbhus og et nytt administrasjonsbygg som har planer om behandlingstilbud for hest i fremtiden.

Myhremoen travbane ligger i Øvre Eiker, kun en 20-minutters kjøretur fra gamle Drammen Travbane.

Flott anlegg for Hrimnir

Anlegget er stort og flott, og nå skal altså Hrimnir innta Myhremoen. Dette blir dermed Myhremoen Hestesportsenter, bestående av Buskerud Travforbund, Hrimnir Islandshestforening og Eiker Rideog Kjøreklubb.

På anlegget planlegges det en ovalbane som både skal kunne brukes til sport og gædingakeppni, til forskjell fra den gamle banen i Drammen, som kun ble brukt til sport. Den bygges etter FEIFs reglement,

slik at den er godkjent til å arrangere de største stevnene på. Det er også mulighet for en 250 meter passbane på anlegget. Klubben har spart opp midler til å kunne bygge ny bane. Under årsmøtet vedtok de å bruke 400 000,- til den nye banen. Det skal også søkes om spillemidler og tas i bruk andre støtteordninger.

- Vi gleder oss til å kunne arrangere Hrimnirstevnet igjen, forteller klubben.

Det meste ligger tilrette for at klubben igjen skal kunne arrangere sitt populære og feilfrie Hrimnirstevne igjen. Med mulighet for camping på plassen, i tillegg til hotell i Hokksund kun 10 minutter unna, og hoteller i Drammen og Kongsberg som begge er 20 minutter unna, er det lett for deltakerne å ferdes til og fra.

Drammen Travbane er lagt ned og Hrimnir har vært så heldige å få bruke ovalbanen til Stormur på Jarlsberg. Men, nå er egen bane på vei.

Myhremoen blir Hrimnirs nye base, og blir dermed banen Hrimnirstevnet gjenoppstår på.

Nektes å ri:

Får ikke forsvare VM-titlene

Jóhann Runar Skulason er tre ganger regjerende verdensmester, men nektes nå å få ri VM.

Under VM i Berlin 2019 vant Jóhann Rúnar Skulason og Finnbogi frá Minni-Reykjum både T1, V1 og firegangskombinasjonen.

Som regjerende verdensmester har man automatisk plass til neste VM som tittelforsvarer.

Johann er kastet ut av det islandske landslaget erter at det i fjor ble gravd opp en gammel sak fra 1992 landslagsledelsen mente de ikke visste noe om.

- Jeg har vært nære siden 2011, og jeg vet med sikkerhet at de visste det. Det er ingen skreven regel om at tidligere dømte ikke kan være på det Islandske landslaget, ei heller er det en regel i FEIF. Om det var det, hadde flere enn bare Johann måttet gå, skriver Stina Larsen i en oppdatering på Facebook.

Ved å nekte Johann å delta mener Stina at både det islandske landslaget og FEIF

bryter sine egne regler.

- Saken er klar for meg. Han er regjerende verdensmester, islandsk statsborger og har all rett til å delta på VM 2023 med den blå jakka.

Jóhann skulle etter planen delta med eget oppdrett - Evert fra Slippen. Nå gjenstår det å se hvordan saken ender.

Jóhann og Evert ga gåsehud i Lillestrøm i desember, og så ut til å kunne forsvare alle tre gullmedaljene til Jóhann fra VM 2019. Nå nektes han å delta.

Snuser på Norgesrekord

Hingsten etter Álfur frá Selfossi og Grágás frá Gýgjarhóli viste seg i fjor til en dom av 8,17. Nå lyder dommen flotte 8,58.

På et år har det skjedd mye hos den flotte hesten. Tølt gikk fra 8,0 til 9,0. Samtidig ble trav og pass høynet fra 8,5 til 9,0. Helhetsinntrykket gikk fra 8,0 til 9,0. Fra å ha hatt en ridedom på 8,25 i fjor, er den nå enorme 8,75. Også bygningsdommen ble høynet, fra 8,02 til 8,27.

Gormur ligger som verdens 2. høyeste bedømte 7 årige og eldre i 2023 per nå, men det gjenstår enda mange visninger. Det må også nevnes at med en dom på

8,58, snuser Gormur nå på Bjartmar fra Nedre Sveen sin Norgesrekord for 7 år og eldre hingster på 8,72, satt på VM i Oirschot i 2017. Det skiller nemlig kun 0,14 mellom de to nå.

- Vi er så stolte. Tenk at vi har avlet fram en slik topphingst. Gormur gjorde det fantastisk i fjor, men i år er vi blåst av banen. Jeg har nesten ikke ord, og kan nesten ikke si noe heller, for da griner jeg igjen, deler Nora.

Solgt

Om 3 dager er det 7 år siden Gormur ble født på Jegstad gård i Vestby. Hesten har fått nye eiere i Siggi Oskarsson og Mette Rousing Holm, men det er Nora som har avlet en av det som ser ut til å bli en av våre beste norskfødte hingster.

- Han er en enorm hest, og blir for dumt å ta ham hjem til Norge for at jeg skal kose meg på tur med han. Villi og jeg har fulle jobber utenom hest, og hest som lidenskap og hobby. Vi er heller ikke gode nok ryttere til å få vist ham fram på konkurransebanen, og har ikke faciliteter til å tilby hopper å komme til ham, begrunner hun.

Nora mente Gormur hører til hos noen profesjonelle, men det var ikke likegyldig hvem han skulle til.

- Siggi er nesten familie, gjennom min

svoger Elias Árnason. Der vet vi Gormur kommer til å få et langt og godt hesteliv i tillegg til at han kommer ut og får vist seg fram, forteller hun.

Men Nora har enda mora, Grágás frá Gýgjárhóli, og datteren hennes etter Lukku-Blesi. Hun beholder hopper.

- Jeg trodde jo Gormur var hoppe i 2 dager og da het han Gyðja. Det er ikke sikkert Lukku-Blesi datteren hadde blitt til om det ikke viste seg at Gormur var hingst. Eller, jo da, Grágás er for god til å ikke avle på, ler Nora.

Nora er sikker på at hun hadde hatt føll hvert år om hun hadde vært hos en profesjonell avler.

- Vi har ikke tid og råd til det. Hun har samme far som Viti fra Kagadarholi, og mora til Grágás, Gáta frá Gýgjárhóli har mange gode avkom. Den eldste søsteren til Grágás, Opera fra Gýgjárhóli, er en ukåret hoppe som Daniel Johnson på Island har avlet fram flere høyt premierte på. Hun har ærespremie. Så Grágás er en slags bortgjemt diamant hos en hobbyavler i Son, ler hun.

- Jeg har fryktelig lyst på en helsøster til Gormur, avslører hun avslutningsvis.

Fra å ha vært årets beste norskfødte 6 årige hingst i fjor, ligger han an til å bli årets beste i 7-år og eldre hingster. Gormur fra Villanora, avlet av Nora Waldem, viste seg flott frem i Tyskland denne uken.

Gormur viste seg flott frem i Tyskland. Foto: Krijn.de

Moderne teknologi kan oppdage halthet hos islandshester

Hos islandshester kan det være vanskelig å finne årsaken til haltheten, fordi det mangler grunnleggende kunnskap om hvordan islandshesten beveger seg i de ulike gangartene. I et av prosjektene som fikk tildelt midler fra Stiftelsen Hästforskning, som inkluderer Agrias forskningsbidrag, har Marie Rhodin og hennes team utviklet metoder for å lettere oppdage halthet hos islandshester i de forskjellige gangartene.

– Kort fortalt har studien lagt grunnlaget for at vi skal forstå hvordan den friske islandshesten beveger seg i de ulike gangartene, samt hvordan de endrer bevegelsesmønsteret når de blir halte, sier

Marie Rhodin, veterinær og forsker ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU). Islandshesten er en populær hesterase i Norge, og det er deres gange og gode lynne, som gjør dem spesielt attraktive.

– Deres unike gangarter gjør dem veldig populære, men gangartene er også en svakhet dersom de blir halte. Dette fordi haltheter hos islandshester er vanskeligere å bedømme for veterinæren, sier Rhodin.

Tekst: Agria Dyreforsikring

Foto: Victor Wrange

Om studien

Formålet med studien var: å se hvordan friske islandshester beveger seg i ulike gangarter, utvikle metoder for å automatisk klassifisere gangartene ved objektiv bevegelsesanalyse og å undersøke hvordan de endrer bevegelsesmønster når de blir halte.

I den første delstudien deltok 44 islandshester. Bevegelsesmønsteret hos hestene ble registrert ved hjelp av 13 IMU-sensorer* i skritt, tølt, galopp og for enkelte hester også i pass. Teamet utviklet algoritmer for å identifisere plasseringen av hovene fra IMU-sensorer på hestens ben. Avansert dataanalyse ble også utført ved hjelp av kunstig intelligens, noe som resulterte i at man med 98,9% sikkerhet kunne automatisk klassifisere de ulike gangartene ut ifra IMU-data.

Hos 24 hester ble bevegelse av hode, kryss og manke studert i sammenheng med hvordan hestens ben ble plassert på bakken, i skritt, trav, tølt og pass. Hodet og krysset beveget seg opp og ned to ganger i løpet av en stegsyklus, i alle gangarter. Asymmetrier i denne bevegelsen brukes i dag for å oppdage halthet i trav. Den laveste posisjonen til hodet og krysset

faller midt i belastningsfasen, hvor fram- og bakbena bærer mest vekt for alle gangarter, bortsett fra mankens og kryssets bevegelse i skritt.

Islandshester hadde en høyere stegfrekvens og et mye mindre bevegelsesområde for hodet og krysset i trav, sammenlignet med varmblodshester- og iberiske ridehester. Dette kan være en medvirkende årsak til at det er vanskeligere å vurdere halthet hos islandshesten.

Overraskende funn

En ytterligere studie undersøkte hvordan islandshesten endrer bevegelsesmønster når de er halte. Bevegelsesmønsteret til elleve forben- og bakbenshalte hester ble registrert med IMU-sensorer i skritt, trav og tølt.

– I skritt og trav hadde hestene en asymmetrisk hodebevegelse ved forbenshalthet, noe de ikke hadde i tølt. Derimot beveget krysset seg asymmetrisk i tølt, noe som var et uventet resultat. Hos de bakbenshalte hestene beveget krysset seg asymmetrisk i trav og tølt, men ikke i skritt. De bakbenshalte hestene fikk derimot en asymmetrisk hodebevegelse

Som

i skritt, noe som også var veldig overraskende, sier Marie Rhodin.

Blant en liten andel av hestene ble det foretatt en halthetsundersøkelse, og i disse tilfellene samsvarte resultatene fra bevegelsesanalysene. Det kreves videre bearbeiding av dataene for å finne flere variabler som kan oppdage fram -og bakbenshaltet i tølt og skritt. Den tilegnede kunnskapen og måleteknologien kan også brukes til å kvantifisere gangart-egenskaper i genetiske studier og i avlsarbeid.

*IMU står for Inertial Measurement Unit. En IMU-sensor er en kombinasjon av: et akselerometer og en gyroskopsensor. Den brukes til å oppdage bevegelse og måle intensiteten av bevegelse i form av akselerasjon og rotasjonshastighet. Du kan lese hele forskningsrapporten her: Forskningsprojekt – Stiftelsen Hästforskning (hastforskning.se)

Søk om støtte til Agria Naturbane

hester. Mange staller har naturen tett på, og vi håper at dette kan inspirere til at flere bruker skogsmulighetene rundt seg. En naturbane er med på å skape sunnere og gladere hester på en naturlig måte, og vi håper på mange søkere, sier Camilla Antoinette Stenseng, konstituert administrerende direktør i Agria Dyreforsikring.

I 2020, 2021 og 2022 delte vi ut støtte til Sørkedalen Rideklubb, Bergen Rideklubb, Brønnøy Hestesportsklubb, Molde Hestesportsklubb, Askim Rideklubb og Storhaug Rideklubb, Atlungstad Rideklubb, Vaadan Hestesportsklubb og Grenland Ryttersportsklubb. Alle har kommet godt i gang med utviklingen og flere av rideklubbene har allerede begynt å ta i bruk deres naturbaner.

Søknad og kriterier

Alle rideklubber tilsluttet Norges Rytterforbund er velkomne til å søke. Her finner du noen enkle søknadskriterier

hos NRYF. Klubbene vil offentliggjøres under Agria Oslo Horse Show i oktober. Søknadsfrist: 1. september 2023.

Kontaktpersoner lokallag

Arvakur: Charlotte Goverud Jensen

Tlf: 45602029 charlottegj3@gmail.com

Baldur:

Bjørn Andersen bjo-kran@online.no

Tlf: 90 77 63 50

Fakur:

Kitty Gulløy  kitty@gulloy.no  fakur.leder@gmail.com

Tlf: 920 92 593

Faxi:

Torgeir Strøm

Tlf: 90893963 torgeirstrom@gmail.com

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem mathilderh@hotmail.com

Tlf: 454 94 570

Freyfaxi

Rakel Brunes

Røtnesveien 46, 8289 Engeløya. rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Gandur:

Anine Lundh

Grimstadgata 30 H, 0464 OSLO

Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Lise Haugo

Karigardsvegen 58, 3579 Torpo

Tlf: 92283166

Gladur

Marthe Helene Røyter Thorsen

Tlf: 90584741 marthethoresen@hotmail.com

Gloi

Anne-Sofie Hegstad  annesofie@live.no

Tlf:  902 08 748

Gustur

Kamilla Solberg

Litlåsvegen 157, 5953 Fonnes

Tlf: 93289087

Gustur.islandshestlag@gmail.com

Hekla

Felix Schøyen Tlf: 90268715 leder@hekla.no

Hlynur

Hilde Orkelbog Madland, Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Hrani

Gitte Lindgren

gitte_lindgren@me.com

Tlf: 926 12 627

Hrappur

Kari Anne B. Andreassen

Forvikveien 102, 8976 Vevelstad bokestad.andreassen@gmail.com Tlf 41322388

Hrimfaxi

Trine Bergum

Røysland, 4990 Søndeled

Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir

Mona Fjeld

Tlf: 93400285 mona@fjeldmedical.com

Hugljufur

Janne Teksle

Geitstadvegen 224, 3870 Fyresdal

Tlf: 41503188 jlt197666@gmail.com

Hørdur

Marit Svale Svalastog

Tlf: 976 29 884 Sundmannvegen 18, 3812 Akkerhaugen Mail: Maritsvale@gmail.com

Isafold

Janette Vagle

Tlf: 90922997 leder@isafold.no

Jøkull:

Liv Fredskild

Tlf: 99469296 liv.fredskild@live.no

Kraftur

Inge Kringeland

Tlf: 97560001

E: inge@kringeland.no

Røkkvi

Kristina Madsen

Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg

Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Saga

Margrethe Engeland

Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Sleipnir

Brynja Olgeirsdottir Stø

Tlf: 975 62 208 brynjasto@gmail.com

Stormur

Hanna Bollæren Sandvik

Tlf: 99387934 hannabsandvik@live.no

Sunna

Monika Kaald.

Geitavegen 173, 7300 Orkanger

tlf: 98205353 sunnaislandshestforening@gmail.com www.sunna.no

Vestnes:

Finn Helge Stene

Tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

Vestri

Torunn Maria Hjelvik

Melsvegen 102, 6156 Ørsta

Tlf: 916 44 586 torunnhjelvik55@hotmail.com

Vidir

Ida Holthe

Tlf: 99762198 idaholth@online.no

Vikingur

Åse Merete K Johansen

Kråkebolleveien 73, 9104 Kvaløya

Tlf: 926 37 099 asemeretejohansen@gmail.com

Villingur

Miriam Fossan Knudsen

Tlf: 98630840 post@villingur.com

Finn ditt lokallag

TROMS OG FINMARK

1 Vidir

2 Vikingur NORDLAND

1 Freyfaxi

2 Hrappur TRØNDELAG

1 Gloi

2 Sunna

MØRE OG ROMSDAL

1 Vestnes

2 Vestri VESTLAND

1 Jøkull

2 Gustur ROGALAND

1 Faxi

2 Villingur

3 Isafold AGDER

1 Gladur

2 Hrani

3 Hrimfaxi

4 Saga

VESTFOLD OG TELEMARK

1 Hugljufur

2 Hørdur

3 Fakur

4 Arvakur

5 Stormur VIKEN

1 Geysir

2 Hrimnir

3 Røkkvi

4 Kraftur

5 Hekla

6 Baldur OSLO

1 Gandur INNLANDET

1 Fengur

2 Sleipnir

3 Hlynur

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Leder: Heidi Jannicke Andersen

Tlf: +47 971 85 335 | E: leder@nihf.no

Organisasjonssekretær: Anine Lundh

Tlf: +47 924 31 558 | E: post@nihf.no

Stambokfører: Nils Ole Gilde

Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret

Postboks 34, 3831 Ulefoss

Tlf: +47 359 45 000 | E: stambok@nihf.no

Utvalg avl

Leder: Marit Glærum

Tlf: +47 994 99 616 | E: avl@nihf.no

Medlem: Silje Sandal | Rasmus B. Jensen

Utvalg dommer og utdanning

Leder: Ine Smedbakken

Tlf: 986 04 227 | E: du@nihf.no

Medlem: Inger-Lise Fosmo Faksgaard | Tina Oppen

Utvalg barn/ungdom/fritid

Leder: Kari Egelandsdal

Tlf: +47 918 98 940 | E: buf@nihf.no

Medlem: Camilla Onshuus | Ragnhild Rekanes

Medlem/ungdomsrepresentant: Tormod Bryn

Sportsutvalget

Leder: Mari Soot Kristiansen

Tlf: +957 81 923 | E: sport@nihf.no

Medlem: Aasa Kristin Sandøy | Torunn Nordvik

Kontrollkomite:

Revisorer:

Valgkomite

Leder: Gry Anette Lie Sørensen

Medlem: Gunn Iren Larsen | Geir Birkenes

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern. Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Stein Larsen, Tlf: 901 93 048

Frivollveien 80, 4877 Grimstad post@hestesportmedier.no

Annonseinfo:

Islandshestforum:

Bakside kr 7000,-

Helside kr 6000,-

Helside side 2 kr 6500,-

Halvside kr 3500,-

Kvartside kr 2500,-

Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden

Annonser på nihf.no:

Kontakt redaktør Stein

tlf: 901 93 048

E-post: post@hestesportmedier.no

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline: XXX

Design: Ida Kathrin Nielsen, Hestesportmedier produksjon AS

Trykk: ATL grafisk, Tlf: 48 11 36 96, gabriele@atlgrafisk.no

10% føllrabatt!

Nå dekkes:

Akutt kolikk i karenstiden

Karenstid er den perioden forsikringen ikke gjelder for sykdommer. Fra 1. mars 2023 omfatter våre veterinærog livsforsikringer akutt kolikk i karenstiden.

Gjelder ikke Agria Minimum Veterinærforsikring og Agria Minimum Liv.

RETURADR.:

Returadr: Norsk Islandshestforening

c/o Accountor Hamar AS

NORSK ISLANDSHEST FORUM

C/O B ENTE S KOIE

T REDAL

Aluvegen 95 2319 Hamar

4520 LINDESNES

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

god og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd.

Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt hjuloppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer ujevnheter i veibanen.