Kirkens Nødhjelp-magasinet 4, 2013

A kt u e lt

Syria

I fok us

Malawi

AKTUELT

TV-aksjonen 2014

Portrett

Mireille Niyonzima

Nr 04 2013

Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med mennesker og organisasjoner over hele verden for å avskaffe fattigdom og urettferdighet.

Vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom påvirker vi samtidig myndigheter, næringsliv og religiøse ledere til å ta riktige beslutninger.

Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig diakonal organisasjon for global rettferdighet. Vårt arbeid utføres uten intensjon om å endre menneskers religiøse tilhørighet.

For å sikre effektivitet og skape resultater er Kirkens Nødhjelp medlem av ACT Alliance, en av verdens største humanitære allianser. Alliansen består av kirkelige organisasjoner over hele verden og samarbeider med organisasjoner uavhengig av religiøs forankring.

Kirkens Nødhjelp - Sammen for en rettferdig verden!

Kirkens Nødhjelp-magasinet Ansvarlig redaktør: Avdelingsleder, kommunikasjon Redaksjonsleder: Andreas van der Eynden Kontaktinfo: ane@nca.no I redaksjonen: Ingvild Dahle, Siv Holthe Krogh, Laurie MacGregor, Stefan Storm Larsen, Ida Thomassen, Ingrid Stolpestad, Martin Berge.

Andre bidragsytere: Siv Bonde, Camilla Grøtta, Anne-Marie Helland, Inger-Torunn Sjøtrø, Ingrid Aas Borge, Jens Aas-Hansen, Nils Harald Strøm, Hilina Abebe, Thora Holter, Arne Grieg Riisnæs, Sofi Lundin, Sigurd Moskvil Thorsen, Paul Erik Wirgenes, Liv Hukset Wang, Astrid Gjertine Handeland, Lise Martinussen, Haldis Kårstad, Sindre Stranden Tollefsen.

Alle landdata er hentet fra siste utgave av FNs ”Human Development Report".

E LJØM RKET MI

1 TRYK AK 7 KS

7

41

2

Redaksjon avsluttet: 20.08.2013 Grafisk design: Martin Berge Trykk: JFjellberg ISSN: 1503-986 Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.

Kirkens Nødhjelp-magasinet utgis fem ganger i året i et opplag på cirka 60 000. Bladet er gratis og sendes til alle givere og støttespillere. Magasinet har lave produksjons- og trykkekostnader og arbeidet støttes av Norad. Ønsker du å motta Kirkens Nødhjelp-magasinet? Send din postadresse til giver@ nca.no.

Oppgi dine endringer: 1. Skal du flytte eller endre adresse?

2. Ønsker du Magasinet på e-post istedenfor i postkassen?

3. Får du flere Magasinet til samme husstand, men ønsker bare ett?

Send en e-post eller ring mellom 8.30 og 15.30 Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3 Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 Oslo Telefon: 22 09 27 00 E-post: giver@nca.no Internett: www.kirkensnødhjelp.no Gavekonto: 1594 22 87248 Kirkens Nødhjelp er medlem i Innsamlingskontrollen Norad støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden

Forsiden:Nasim (4) gråter og skjelver hver gang han hører et fly, sier Dimah. Hun og familien flyktet fra bomberegnet og endte opp i flyktningleiren Zaatari. Her får de hjelp av Kirkens Nødhjelp og våre partnere.

Foto: Sofi Lundin / Kirkens Nødhjelp

2 kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013

leder

Anne-Marie Helland Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

En travel høst Det lir mot høst etter en lang og varm sommer.

Når nettene blir lengre og været blir kaldere her hjemme, sender vi vår støtte og våre tanker til de hundretusener av mennesker som er drevet på flukt på grunn av den utarmende borgerkrigen i Syria. Vi og våre partnere arbeider utrettelig for å støtte den tilsynelatende uendelige strømmen av mennesker som drives på flukt. Vi er i flyktningleirene med vann, hygieneutstyr, husly og varme klær. Snart blir nettene lengre, og det blir kaldt. Da vil dette arbeidet være enda viktigere for å hindre at situasjonen går fra vondt til verre.

I artikkelen om Syria i denne utgaven av magasinet kan du også lese om psykososiale tiltak i flyktningleirene. Barn som brutalt blir revet ut av hverdagen og kommer til en flyktningleir trenger aktivitet.

De trenger å glemme krigens gru, om enn bare for noen timer i uka. De trenger å få være barn. Derfor arbeider vi målrettet for akkurat dette – for å skape rom for lek og sirkus, for at barn skal få være sammen. Barn rammes hardest når hverdagen endrer seg brutalt. Derfor må de prioriteres, selv i en situasjon hvor prioriteringer er vanskelige, for ikke å si umulige.

I sommer gjestet en av våre gode samarbeidspartnere i Kongo Norge og Olavsfestdagene i Trondheim. Doktor Denis Mukwege er sikkert kjent for mange av magasinets lesere. Han arbeider utrettelig for Kongos kvinner som er ofre for en grufull krigspraksis – voldtekt.

Mukwege brukte dagene i Norge til å understreke at de samme kvinnene trenger mer enn helsehjelp.

De trenger politiske løsninger. De trenger at verdenssamfunnet reagerer på disse grusomme

overgrepene. Det vil vi bidra til at skjer.

I denne utgaven av magasinet får du møte sterke kvinner. Kvinner som sier nei til kjønnslemlestelse i Etiopia på tross av eldgamle kulturelle praksiser.

Fordi kvinner skal ha rett til å bestemme over sin egen kropp. Du får møte sykepleiere i Malawi som har snudd et helsesystem i krise til en modell for andre land. Du får treffe en aktivist fra Burundi som har måttet tåle nærmest ufattelige personlige påkjenninger, men som jobber videre for at Burundis kvinner skal bli tatt på alvor. Alle disse er våre samarbeidspartnere. Det er vi stolte av.

Stolte er vi også av at Kirkens Nødhjelp får æren av å arrangere TV-aksjonen neste år. Med hjelp fra hele det norske folk skal vi gi en million mennesker sikker tilgang til rent vann. Vi er utrolig glade for at vi får denne muligheten, og ser fram til å jobbe sammen med alle dere der ute under verdens største dugnad. Vi ønsker Nasjonalforeningen for folkehelsen lykke til med årets aksjon så lenge – meld deg som bøssebærer og gi så det svir!

Det blir en travel høst i Kirkens Nødhjelp. Med krigen i Syria, flom i Sudan og Myanmar, krigshandlinger i Darfur, tørke i Angola og Namibia og all vår gjøren og laden over hele kloden. Da er det godt å ta et blikk på våre partnere rundt i verden. Det gir ny giv og nytt pågangsmot i møte med svært krevende situasjoner. Vi håper du som støttespiller også føler på dette – en stolthet og en glede over å være med på dette laget.

«Barn rammes hardest når hverdagen endrer seg brutalt. Derfor må de prioriteres, selv i en situasjon hvor prioriteringer er vanskelige, for ikke å si umulige.»

God høst!

innhold | 04 – 2013 2 Leder 4 Aktuelt: Utveksling 5 Aktuelt: TV-aksjonen 2014 6 Verden rundt Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden 8 Portrett: Mireille Niyonzima Kirkens Nødhjelp-magasinet har møtt Mireille Niyonzima. Det ble et sterkt møte. Hun er kvinneaktivist med en usedvanlig historie, og har delt den med oss.

12 Aktuelt: Olavsfestdagene Under Olavsfestdagene i Trondheim i sommer arrangerte Kirkens Nødhjelp seminar med vår samarbeidspartner Dr. Denis Mukwege.

14 i fokus: Kjønnslemlestelse Møt jentene ved Beza helsesenter som sier nei til kjønnslemlestelse!

16 i fokus: Malawi I Malawi har driftige sykepleiere og et samarbeid med Kirkens Nødhjelp snudd et helsesystem i krise til en modell for andre.

18 aktuelt: Reisebrev fra Etiopia Innsamlingssjef Nils Harald Strøm hospiterte ved vårt Etiopia-kontor i vår. Her kan du lese noen av hans betraktninger og høre om noen av dem han møtte.

20 i fokus: Syria Situasjonen i Syria blir stadig mer kritisk for en hardt prøvet sivilbefolkning.

24 Aktuelt: Oslo World Music Festival.

26 Aktuelt: Kampanje 28 Aktuelt: Changemakerspalten 29 Aktuelt: Presseklipp 30 Tett på: Møt Åshild Skare 32 Norge rundt Se glimt fra lokale aktiviteter 39 Andakt Av Paul Erik Wirgenes, leder for styringsgruppen til Skaperverk og bærekraft og avdelingsleder i Kirkerådet

12

20

»

Syria: Den kontinuerlige katastrofen

»

DR. DENIS MUKWEGE: Kongos kvinner trenger mer enn helsehjelp!

kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 3

aktuelt

Communication for Change-stafetten fortsetter

T e kst : S igu rd Mo s k v il T h ors e n Foto: K a sp e r L a nd m a r k

Fakta om CFC: Samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp, KFUK-KFUM, og Fredskorpset (FK).

CFC er Kirkens Nødhjelps utvekslingsprogram og består av 4 hoveddeler gjennom ett skoleår: 1. Uteopphold ved en av Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjoner i Sør.

2. Folkehøgskoleliv på Sunnmøre Folkehøgskole.

3. Informasjonsarbeid i Norge.

4. God kjennskap til Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse, Changemaker, sitt utviklingspolitiske arbeid.

Vil du vite mer om CFC? Se på www.nca.no/cfc eller send gjerne e-post til cfc@nca.no Programmet er spesielt egnet for personer mellom 18 og 23 år Søknadsfrist i april 2014

4 kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013

Helt siden 1996 har Kirkens Nødhjelp rekruttert unge voksne til sitt årlige utvekslingsprogram; Communication for Change (CFC). I august skal stafettpinnen overleveres fra det gamle kullet til årets CFC-kull. Deretter går ferden for de nye parvis til en partnerorganisasjon av Kirkens Nødhjelp i Kenya, Nicaragua og Brasil i tre måneder. Her vil CFCerne lære om årsaker til fattigdom og urettferdighet, og samtidig møte mennesker som jobber for forandring.

En av de som skal levere pinnen videre i CFC-stafetten er Johanne Ligaard (20), som var utplassert i Kenya hos partnerorganisasjonen National Council of Churches of Kenya. Hun var engasjert i Changemaker før CFC-året startet, og forteller: - Det var fint å lære at det finnes flere ungdommer fra ulike steder i verden som brenner for det samme som meg, nemlig at vi alle må ta ansvar for å endre det uakseptable faktum at man kan bli født et sted på jorden der man

er nødt til å bruke all tiden sin bare på å overleve dagen. Videre har jeg lært mye om meg selv, men også mye om hvordan man kan formidle informasjon fra Sør til norsk ungdom på en god og kreativ måte.

Johanne ser tilbake på et spennende og innholdsrikt år, og fremhever at det føles godt at noen nye ungdommer skal få muligheten til å oppleve et liknende år med Kirkens Nødhjelp i CFC. For Anne May Agerup (19), som snart skal ta fatt på et CFC-år, var Johanne en viktig person i beslutningen om å søke på utvekslingsprogrammet. - Jeg hadde hørt mye om CFC før, men skildringene til Johanne overbeviste meg om at jeg bare måtte søke! Frykten min for edderkopper havnet veldig i skyggen, kan du si, sier Anne May mens hun ler.

De to møtes i Oslo i midten av august hvor det nye og det gamle CFC-kullet skal ha overlapping, deling av erfaringer og muligens en og annen røverhistorie.

TV-aksjonen 2014 til Kirkens Nødhjelp!

I juni ble det klart: Kirkens Nødhjelp vant den knallharde kampen om å få arrangere TV-aksjonen i 2014.

Te kst: And reas van der Eynden Foto : Greg Rødland Buick/ K irke n s N ødh je l p

Verdens største dugnad NRKs TV-aksjon kalles gjerne verdens største dugnad. En dag hver høst legger NRK om sitt sendeskjema og legger alt fokus på en innsamlingsaksjon.

Samtidig mobiliseres et finmasket innsamlingskorps landet rundt. Det betyr et svært stort beløp til organisasjonen som blir tildelt TV-aksjonen.

(Fra nrk.no)

Med søknaden "Vann til en million" nådde Kirkens Nødhjelp helt til topps når neste års TV-aksjon skulle spikres.

- Dette er helt fantastisk og utrolig gøy for hele organisasjonen, og ikke minst svært gledelig for alle dem vi nå kan hjelpe med å få sikker tilgang til rent drikkevann! jubler avtroppende leder for kommunikasjonsog innsamlingsavdelingen, Liv Hukset Wang.

For det er nettopp rent vann som er målet når Kirkens Nødhjelp skal i gang med aksjonen – tilgang til rent, trygt drikkevann for en million mennesker.

Det viktige vannet Rent vann er noe vi er godt vant med i Norge. Vi har stabile, rene vannkilder, og bruker vann deretter. Slik er det ikke alle steder på kloden. Mange steder i verden er vannmangelen prekær. I tillegg

har mange mennesker bare tilgang til forurenset vann, som medfører store problemer med sykdom og i verste fall død. Spesielt barn er utsatt for vannbårne sykdommer.

- Gjennom TV-aksjonen vil Kirkens Nødhjelp kunne sikre vann til enda en million mennesker. Vann gir liv! Tilgang til rent vann gir seg også mange utslag som er avgjørende for utvikling: Lavere barnedødelighet, færre sykdommer, mer skolegang for jenter, mer tid og flere muligheter for kvinner, større avlinger, flere beitedyr… rekken er nærmest uendelig. Gjennom Tv-aksjonen skal vi, sammen med det norske folk, få anledning til å løfte frem vann som grunnleggende rettighet og kilde til liv. Vi gleder oss til denne massive dugnaden! forteller Anne-Marie Helland, generalsekretær.

Kirkens Nødhjelp har arrangert TV-aksjonen tre ganger tidligere, senest i 2001. Nå er ansatte og frivillige klare for en ny runde med hektisk engasjement for en god sak.

Lykke til I år er det Nasjonalforeningen for folkehelsen som arrangerer aksjonen.

Pengene skal gå til demenssaken. Leder for innsamlingsseksjonen, Nils Harald Strøm, kommenterer: - Nå ønsker vi Nasjonalforeningen for folkehelsen lykke til med årets aksjon. Vi vil oppfordre alle til å gi så det svir til en veldig god og viktig sak. Det er fantastisk å se det norske folk samle seg om dette store, felles prosjektet. Vi ønsker god aksjon i år, og gleder oss veldig til neste år!

kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 5

v e rd en ru ndt

Sudan: Ødeleggende flom  Vi er i gang med arbeid for flomrammede i Khartoum, Sudan. Den årvisse flommen har i år rammet hardere enn den pleier. Mange familier er rammet og trenger hjelp og utstyr for å komme seg gjennom en vanskelig periode.

Hans Birkeland, vår representant i Khartoum, rapporterer: - Tirsdag i forrige uke ble vi, sammen med representanter for de ulike FNorganisasjonene og noen internasjonale organisasjoner, invitert til et møte med lokale myndigheter i en av bydelene som er rammet av flommen. Det er ingen tvil om at mange er rammet. Dårlige hus som er bygget med jordblokker raser sammen når konstruksjonen blir stående i vann. I det området vi kjørte gjennom hadde flere familier samlet seg på toppen av ruinene med vannmassene som omringet dem. Noen familier hadde flyttet senger og andre eigendeler langs veikantene som var eneste tørre landskapet. Her lå de på sengene sine, satt og tilberedte maten sin.

På bildet ser vi firebarnsfaren Isack og en av slektningene hans. Huset hans kollapset under flommen, og nå bor han med kone, fire barn og annen familie i restene av huset, hvor de søker ly så godt de kan.

Kirkens Nødhjelp er i gang med nødhjelpsarbeid i tre områder i Khartoum. Vi deler blant annet ut presenninger og telt for å gi husly til dem som nå står husløse. Totalt er 150 000 mennesker berørte av flommen. 14 000 hus er ødelagt.

Foto: Kirkens Nødhjelp

Kenya: Nye veier for Korogocho  - Konstruksjonen av asfalterte veier er i gang igjen i slumområdet Korogocho i Kenyas hovedstad Nairobi. Slummen ble kjent for Kirkens Nødhjelp-Magasinets lesere i forbindelse med Fasteaksjonen 2013, hvor vi fortalte om den modige radiostasjonen Koch FM som støttes av Kirkens Nødhjelp. Radiostasjonen har et mål om å fremme rettferdighet ved å kringkaste en fengende blanding av musikk og informative sendinger til lokalmiljøet, og mobilisere folk til å forsvare sine rettigheter. Da asfalteringen av veiene i slummen stadig ble utsatt, utfordret stasjonen den lokale veikomitéen og krevde handling. Nå er arbeidet i gang igjen – til slummens store fornøyelse. Koch FM får det til! Foto: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp

Sør-Afrika: Ett år siden Marikana-massakren

Sudan: Vi glemmer ikke krisen i Darfur!  Den humanitære krisen i Darfur har pågått siden 2003 og har de siste månedene forverret seg kraftig. Kirkens Nødhjelp har sammen med partnere i ACT og CARITAS bidratt med humanitær bistand til lokalbefolkning og internflyktninger som er rammet av konflikten. Vi har sørget for vann, helsetilbud og bedrede livsvilkår for den konfliktrammede befolkningen i sør- og vestDarfur, i tett samarbeid med nasjonale partnere.

Konflikten har krevd mer en 500 000 menneskeliv siden den startet i 2003, og av en befolkning på 6 millioner mennesker i Darfur meldes det at nesten halvparten, nærmere 3 millioner mennesker, er fordrevet fra sine hjem og lever under svært vanskelig forhold.

På bildet ser vi kvinner som henter vann i Kalma, sør-Darfur.

Foto: : Hege Opseth/Kirkens Nødhjelp

6 kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013

 - Vi besøkte Marikana, og snakket med gruvearbeiderne som var samlet på åsen like ved. De spurte oss om vi kunne snakke med ledelsen i gruveselskapet og be dem komme for å snakke med arbeiderne. Vi fikk beskjed om at ledelsen ikke ville snakke med arbeiderne. I bilen tilbake ringte telefonen min. En stemme sa "Politiet dreper oss". I bakgrunnen hørte vi skudd.

Slik minnes biskop Jo Seoka Marikana-massakren som fant sted for ett år siden den 16. august. Han er styreleder i vår partnerorganisasjon Bench Marks, som jobbet i Marikana-gruvene før og under massakren, og gjør det fremdeles.

Samtidig som vi er stolte over innsatsen de gjør, brukte vi dagen først og fremst til å minnes ofrene for denne tragedien. 34 mennesker ble drept. Vi sender en tanke til de etterlatte.

På bildet ser vi Biskop Jo Seoka som snakker med arbeiderne i Marikanagruven. Foto: Kirkens Nødhjelp Sør-Afrika

Israel/Palestina: Nye ledsagere på plass  En ny trio er på vei til Midtøsten for å være Kirkens Nødhjelps ledsagere på Vestbredden. Helga Kristine Edvindsen (36), opprinnelig fra Trondheim og bosatt i Oslo, skal til Jerusalem. Arve Konnestad (49) fra Grimstad skal til South Hebron Hills, og Alan Christoph Aguilar (32) år fra Oslo skal til Tulkarem.

Ledsagerprogrammet er et internasjonalt program i regi av Kirkenes Verdensråd, som tilenhver tid har 25 ledsagere fra ulike land på plass i Midtøsten. Hensikten er å vise internasjonal tilstedeværelse og solidaritet i det okkuperte palestinske området og Israel. Ledsagerne skal i tre måneder følge menneskers dagligliv i de okkuperte områdene på Vestbredden. Vi ønsker alle tre god reise og lykke til med det viktige arbeidet! Foto: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp

Tanzania: Studentinnsamling til piratprosjekt  Elever ved den internasjonale skolen i Dar es Salaam, Tanzania, har samlet inn penger til Kirkens Nødhjelps piratprosjekt i Somalia.

De har hatt som oppgave å samle inn penger til et konkret prosjekt som jobber med piratvirksomhet utenfor kysten av Somalia, Kenya og Tanzania, og har søkt seg frem til tre organisasjoner som jobber med å gi ungdom en annen mulighet.

De valgte tilslutt Kirkens Nødhjelp. Gjennom salg av kaker på skolen til elever og lærere har de klart å samle inn totalt 297 000 tanzania shilling, som er rundt 1038 norske kroner. Dette vil de gi til Kirken Nødhjelp, slik at det kan være et bidrag for å gi ungdom i Somalia en mulighet og ikke ende som pirater.

På bildet ser vi tre av elevene overrekke de innsamlede pengene til Trine Hveem i Kirkens Nødhjelp. De går i 5. klasse, og kommer fra Skottland, USA og Tanzania. Vi takker for innsatsen!

Foto: Kirkens Nødhjelp

Samhold

ANNONSE

or en ret nf tf e m m

verden g i d er

Støtt kirkens Nødhjelps arbeid

Benytt kontonummer 1594.22.87248

Velkommen til Kristen-Norges eget forsikringsselskap. Bestill forsikringene dine direkte på www.kniftrygghet.no

Sa kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 7

po rtrett Mireille Niyon zima

Aktivisten Hvor mye kan et menneske tåle? Spørsmålet surrer stadig i bakhodet når en snakker med Mireille Niyonzima. Men engasjementet hennes lar seg ikke stoppe av vold eller trusler. Like ustoppelig er ordflommen og latterkulene.

T ekst: Astr id Gjer tine Handeland Foto: Ast rid Gjert ine H andeland/Tore Mart in He rl a n d/K irke n s N ø dh je l p

– Da var jeg 12 år, sier Mireille Niyonzima og holder blikket mitt. Hun er i ferd med å fortelle hva som fikk henne til å bli så opptatt av å bedre forholdene for Burundis kvinner, praktisk og juridisk.

– Jeg vokste opp i en bydel med mange ulike nasjonaliteter og etniske grupper. Det var utrolig mye vold der – ikke minst seksuell vold. Kvinnene arbeidet hardt for at familien skulle få mat, likevel var det dem som ble banket opp. Jeg var en av de få jentene som gikk på skole.

En dag fikk hun nok. Da en mann voldtok ei åtte år gammel jente, gikk Mireille til politiet og anmeldte ham. Men mannen fikk ingen straff. I stedet var det Mireille som ble straffet.

– Sønnen hans organiserte et voldelig angrep på meg. Da var jeg 12 år. Den smerten jeg opplevde da, har jeg vernet om siden, sier hun.

Noen år senere ble hun vitne til at en kvinne ble fanget i kryssild mellom militæret og opprørere, og skutt mens hun ammet sitt barn.

– Jeg så at kvinnen holdt på å dø, og løp bort. Idet jeg skulle til å løfte opp barnet, døde det, selv om det ikke var truffet av kulene. Det gjorde så inntrykk på meg.

Jeg tenkte at kvinner gir liv og har kraft til å beskytte liv. Og det er det jeg tror på; at dersom kvinner deltar aktivt i samfunnet, kan vi trygge og utvikle familie og samfunn, endre kulturen og det politiske systemet.

Kvinners rettigheter I 1996 var hun med på å grunnlegge Association pour la défence des droits de la Femme (ADDF) – en organisasjon som arbeider for å fremme respekten for kvinners rettigheter. I starten var de 20 kvinner, men de andre forlot etter hvert landet på grunn av borgerkrigen.

Siden 2008 har Mireille, som er jurist, vært leder.

– Før dette hadde jeg jobbet i en humanitær organisasjon, men jeg skjønte at vi ikke ville få til noen endring bare ved å gi omsorg. Jenter og kvinner trenger utdanning og opplæring slik at de kan delta i

8 kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013

samfunnslivet. Da må de også forstå lovene. Problemet var at alle lovene var på fransk. Men i dag er 60 prosent oversatt til vårt eget språk.

ADDF var for øvrig den første kvinneorganisasjonen i Burundi som hadde både kvinner og menn som medlemmer. Kort tid etter at den startet, tok Mireille imot en kvinne som hadde fått kuttet av hånden sin.

Det var mannen hennes som hadde gjort det - fordi hun gikk i bukser.

– Men nå er det ikke noe problem å gå i bukser lenger.

Så det går fremover – sakte, sakte, sier hun nøkternt før hun avbryter seg selv med et latterskrall.

Nytt krisesenter Humoren, ikke minst galgenhumoren, ligger aldri langt unna. Men i dag er det gleden som får fram smilet og latteren idet vi er på vei til organisasjonens nybygde støtte- og krisesenter. Før hadde de et lite tilbud i leide lokaler, nå har Kirkens Nødhjelp finansiert byggingen av deres eget senter.

– Her er det!

Mireille viser stolt vei når vakten åpner portene inn til eiendommen med i alt fire små og store bygninger.

Her kan kvinnene få veiledning av psykolog, advokat og sosialarbeider, eller jobbe med kommunikasjons- og påvirkningsarbeid. En overbygd terrasse skal brukes til opplæring, slik at frivillige som prøver å fange opp og støtter dem som blir utsatt for vold i ulike lokalsamfunn, skal vite hvilke lover som gjelder. I en skjermet del ligger huset der kvinnene kan bo. Kjøkken og spisesal er plassert i et eget hus, mens boenheten har plass til 64 senger fordelt på 16 rom, psykologkontor, kombinert stue og terapisal, og systue: – Vi vil at kvinnene skal få skape noe mens de er her, og ikke bare gå rundt å tenke på alt som har vært vondt, sier Mireille. Å lytte til og videreformidle det kvinnene opplever er imidlertid ingen jobb for pyser. Den politiske situasjonen i landet er vanskelig. Fire av fem parlamentsmedlemmer

»

« … det er det jeg tror på; at dersom kvinner deltar aktivt i samfunnet, kan vi trygge og utvikle familie og samfunn, endre kulturen og det politiske systemet.»

– Mireille Niyonzima

kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 9

po rtrett Mireille Niyon zima

» kommer fra samme parti, og opposisjonen boikottet valget i 2010 fordi det ikke var noe handlingsrom for dem. Ifølge Human Rights Watchs rapport for 2013, blir politiske drap og tortur sjelden straffeforfulgt, ytringsfriheten trues stadig og journalister og aktivister i det sivile samfunn er under konstant press fordi de blir betraktet som en del av opposisjonen. Fengslet for engasjement Mireille har selv merket dette – en rekke ganger.

I 2005 ble hun varslet om et hus som fungerte som traffickingsenter der unge jenter ble holdt fanget før de ble sendt til Tanzania. Mireille gikk til påtalemyndighetene, som like etter aksjonerte og hentet ut jentene.

– Men mannen som sto bak senteret var i slekt med en politiker fra regjeringspartiet, så i stedet for å putte ham i fengsel, sendte de meg i fengsel, forteller hun akkompagnert av en rå latter.

Ifølge henne ble hun slått og torturert, men takket være press fra internasjonale organisasjoner, slapp hun ut etter en uke. Tre dager senere ble hennes to døtre på sju og ni år kidnappet. Da fikk Mirelle alle kvinnene hun kjente med på å lete. Døtrene ble funnet; sultne, men i god behold. Mireille turte ikke å ha dem i Burundi lenger, og sendte dem til sin bror i Uganda. Men også der ble det etter hvert utrygt, så de to siste årene har de bodd hos Mireilles tante i Belgia. Selv ble hun skilt fra barnas far, men senere traff hun en ny mann som var parlamentsmedlem. Fra 2006 inntil han døde av kreft i 2011, følte hun seg derfor beskyttet. Men etter hans død, startet vanskelighetene igjen. Nå bor også hennes yngste datter på fire år i Belgia.

Storesøstrene, som i dag er 14 og 16 år, bor fortsatt hos sin grandtante, mens den yngste bor hos venner av Mireille.

– Det er klart dette er tøft. Men jeg skyper med dem

Forbereder åpning Nå er hun tilbake og er i ferd med å skaffe møbler og inventar slik at krisesenteret snart kan åpne.

Eiendommen ligger 20 minutters kjøring utenfor sentrum av hovedstaden Bujumbura. Mireille sitter i forsetet sammen med sjåføren, som også er tolk, og prater i ett.

Men humpete veier og støy gjør det etter hvert umulig for Kirkens Nødhjelp magasinets utsendte å få med seg hva de sier. De blir derfor bedt om å stoppe og snakke en liten stund, inntil det igjen blir mulig å høre og notere det som blir sagt.

Det blir stille. I ca. 20 sekunder. Så er Mireille i gang igjen; like ivrig, intens og gestikulerende som før. Det samme skjer på veien tilbake. Når jeg forteller henne dette idet vi kommer tilbake til sentrum, eksploderer latteren hennes igjen.

Humoren er med på å holde henne oppe. Det samme er både en psykolog og en jesuittprest hun oppsøker i Belgia.

Sistnevnte er som en far for henne. Han var rektor på den videregående skolen hun gikk på, sørget for at hun fikk utdanning og satt en stund i ADDFs styre. Med sine 13 år i Burundi, kjenner han også godt til landets historie,

Mireille og Astrid møttes i sommer.

Det ble et sterkt møte.

Foto: Tore Martin Herland /Kirkens Nødhjelp

Kvinner på senteret ADDF i Burundi i 2008 - utenlandssjef Anne Kristin Sydnes i midten .

Foto: Bodil Michelsen /Kirkens Nødhjelp

10 kirkens nødhjelp magasinet

hver dag, så da får vi både sett og hørt hverandre. Og de to eldste støtter meg og ber meg stå på. Dessuten drar jeg ofte og besøker dem.

Nylig var hun der i åtte måneder – om enn ikke frivillig. For etter at svært mange kvinner ble voldtatt og seksuelt misbrukt i fjor uten at det førte til påtale eller etterforskning, sa hun ifra i et brev til presidenten.

- Like etter brant huset mitt ned. Da dro jeg ut av landet.

| 04 – 2013

en historie Belgia bidro til å endre da de overtok som kolonimakt etter første verdenskrig. Gjennom å favorisere tutsiminoriteten på bekostning av hutuene, sørget de for at det oppstod etniske motsetninger mellom de to folkeslagene.

Etter at landet ble selvstendig i 1962, har det vært herjet av etnisk motivert vold og politiske kupp. Det hele kulminerte i en borgerkrig som varte fra 1993 til 2005.

Den vanskelige historien Selv bærer Mireille landets historie i sine årer; faren var tutsi, moren hutu.

En krevende kombinasjon. For i 1972 var et hutuopprør blitt slått kraftig tilbake av tutsiregjeringen. Rundt 100.000 mennesker ble drept, de fleste hutuer. Familien på begge sider var mot forbindelsen, men Mireilles far håpet at en graviditet kunne få dem til å endre syn. Det hjalp ikke. Et halvt år etter at Mireille ble født i 1974, giftet moren seg med en hutu. Faren giftet seg aldri.

Mireille vokste opp hos moren, stefaren og de to barna de etter hvert fikk sammen. Men hennes høyreiste skikkelse vitnet tydelig om at hennes far var tutsi.

Hva dette innebar av voldelige overgrep fra omgivelsene, går vi ikke inn på. For en gangs skyld stopper ordflommen.

Minnene er for sterke. Men hun vet

hvordan hun vil bruke erfaringene: –Regjeringen har sagt at de vil opprette en sannhets- og forsoningskommisjon, og jeg ønsker å støtte dem i det arbeidet.

Vi må fokusere på langtidsvirkningene, for i dag blir det arrangert ekteskap mellom unge som kommer fra hutuog tutsifamilier som tidligere drepte hverandre. Målet er å skape forsoning mellom naboer, men sinnet ligger ofte under hos de unge, og dette kan bli videreført i generasjoner hvis vi ikke tar tak i det.

Etter hennes mening bør de ansvarlige for massakrene stilles for retten, men Burundi har dessverre lang tradisjon for å la være å straffe slike overgrep.

– Burundierne er likegyldige. De ser dette, men gjør ikke noe med saken.

– Men du blir aldri likegyldig?

– Nei! Blikket er så bestemt, stemmen så kraftfull og svaret kommer så kontant, at selvironien umiddelbart overtar sammen med en ny latterkule. En mer passende avslutning på samtalen kunne vi neppe få.

Anne Kristin Sydnes, Atle Sommerfeldt og Francine Njibire på senteret drevet av Kirkens Nødhjelps partner ADDF. Foto: Bodil Michelsen / Kirkens Nødhjelp

kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 11

aktuelt o lavsfestdagene

Kongos kvinner trenger mer enn helsehjelp!

- Dr. Denis Mukwege

– Verdenssamfunnet må reagere. Nå er det ikke bare kvinner som blir utsatt for overgrep i DR Kongo – også små barn blir misbrukt. Og dette handler ikke om seksualitet, men om ren og skjær ondskap.

T ekst: Ing er - Tor unn Sjøt rø Foto : Kristoffer Krohn Sævre /Kirke n s N ødh je l p

konflikten i D.R. Kongo Kivu-området er rikt på mineraler som gull, diamanter, koltan og kobolt.

Helt siden Kong Leopolds tid har dette vært grunnlag for krig og konflikt. Den aktuelle konflikten i Øst-Kongo er en fortsettelse av kampene som har pågått i Nord-Kivu siden den formelle slutten på den andre krigen i Kongo i 2002–2003. I april gjorde tutsisoldater opprør mot den kongolesiske regjeringen.

Mytteristene dannet opprørsgruppen M23. De har inntatt provinshovedstaden Goma.

12 kirkens nødhjelp magasinet

Dr. Denis Mukwege ser på meg. Det er alvor i blikket.

Han er kommet til Trondheim for igjen å fortelle de grusomme historiene om hva som skjer med kvinner og barn i hjemlandet hans, Den demokratiske republikken Kongo. Dette landet som fra naturens side er så rikt, blant annet på mineraler som koltan, som vi bruker i våre mobiltelefoner og bærbare datamaskiner. Denne rikdommen har blitt til forbannelse for mange kvinner og barn i hans vakre hjemland.

– Jeg håper at kirkene i verden kan bruke sin profetiske stemme til å protestere mot overgrepene som skjer i DR Kongo. Jeg vil utfordre kirkene i Norge til å komme med en uttalelse. Det vil være et viktig skritt.

– De må si at det å være politiske ledere er å arbeide for sitt folk; å være tjenere for dem – ikke å herske, sier Dr. Mukwege. Selv er han sønn av en pinsepastor, og han har sett hva kirkene kan bety både i sitt hjemland og globalt.

– I Trondheim har jeg møtt biskop Helga (Byfuglien, red. anm.). Hun er ledende biskop i Norge, og det er klart at hun kan spille en viktig rolle i det politiske påvirkningsarbeidet, fortsetter han, og forteller at han som åtteåring var med sin far rundt for å besøke

| 04 – 2013

syke.

– Det var da jeg bestemte meg for å bli lege. På den måten kunne jeg gjøre noe for mennesker som har det vanskelig, sier han.

Langvarig samarbeid med Kirkens Nødhjelp Dr. Mukwege har samarbeidet med Kirkens Nødhjelp i mange år. I 1994 arbeidet han på et misjonssykehus i Lemera i Kivu-provinsen. Da krigen i Rwanda startet, ble han en nyttig samarbeidspartner for Kirkens Nødhjelp – og dette samarbeidet har fortsatt. I dag er han direktør for Panzi Hospital i Bukavu i Øst-Kongo.

– Da jeg startet i 1998, var det for å gi gravide kvinner hjelp og sikre dem et trygt sted å føde. Men ganske snart så jeg at pasientene som kom hadde behov for mye mer. De hadde vært utsatt for voldtekt og overgrep, og mange hadde fått underlivet ødelagt, forklarer han. I årene som er gått er det blitt mange pasienter – til sammen 40.000. Etter hvert ble det også tydeligere for ham at det ikke var nok bare å gi medisinsk behandling.

- Jeg fikk inn pasienter som var døtre av kvinner jeg tidligere hadde behandlet. Barn som var resultat av voldtekt var blitt utsatt for overgrep. Da ble det tydelig at jeg også måtte ta opp de bakenforliggende

årsakene. De som handler om store verdier i mineraler – og økonomiske interesser som sikres med våpenmakt.

Truet på livet I oktober 2012 holdt Dr. Mukwege et innlegg i FN. Her tok han også opp de politiske sidene ved de mange overgrepene. Det gjør man ikke ustraffet i et land som DR Kongo.

Da han kom hjem, ble han utsatt for et drapsforsøk. Selv berget han livet, men en av de ansatte ble drept.

- Jeg måtte ta en tenkepause, og dro utenlands sammen med familien min, forteller han. Men etter et par måneder kom det brev fra kvinnene i Bukavu. De ba meg om å komme tilbake – og tilbød seg å sende penger til billett. Blant annet skulle de selge tomater på markedet. Dette er kvinner som strever for å få nok til å gi sine egne familier mat. De lovet også å passe på meg. De skulle være min sikkerhetsstyrke. Da kunne jeg ikke gjøre annet enn å reise hjem igjen.

Nå bor jeg inne på sykehusområdet.

Mer enn ulltepper – Hva har samarbeidet med Kirkens Nødhjelp betydd for deg og det arbeidet du står i?

– Kirkens Nødhjelp er en organisasjon som gjør mer enn å dele ut ulltepper og gi støtte til den medisinske behandlingen. De tar fatt i de strukturelle årsakene.

Det er viktig, men det aller viktigste er nok at de er opptatt av at de kvinnene som er blitt utsatt for overgrep må få utdannelse slik at de kan bygge en ny framtid for seg og barna sine.

– Etter alle disse årene – hva er det som gir deg styrke til å fortsette arbeidet?

– Styrken får jeg fra møtene med disse kvinnene. Når jeg ser hvordan de er i stand til å reise seg og fortsette – til tross for alt de har vært utsatt for – da kan jeg ikke annet enn å fortsette med mitt arbeid. Men både jeg og de mange kvinnene i Kongo trenger støtte fra kvinner og menn i Norge.

Overgrepene i Kongo er ikke bare et lokalt problem, men et regionalt og et internasjonalt problem. Derfor må vi ta det opp på alle disse nivåene.

Lokalkomiteen i Trondheim. Fra venstre: Anne Vinsnes, Liv Haarsak Olsen, Else-Marie Bekkelund og Lise Martinussen.

(Anne Hirsch var ikke tilstede da bildet ble tatt).

– Ledelsen for Olavfestdagene tok kontakt med Kirkens Nødhjelp etter et intervju med Odd Evjen i Dagsnytt 18. De ønsket at markeringen av 100 års stemmerett i Norge skulle utvides slik at det også ble et arrangement der en rettet søkelyset på situasjonen for kvinner i Kongo, forteller Lise Martinussen.

T ekst og foto: Inge r- To ru n n S jø t rø

Hun er regionskonsulent for de to trøndelagsfylkene og har vært prosjektleder for samarbeidsprosjektene med Olavfestdagene.

– Jeg har vært så heldig at jeg har hatt en fin lokalkomité med meg. I tillegg har vi hatt tre kongolesiske ressurspersoner: Fiffi Ndirira M. Namunga, som er søster til Dr. Mukwege, Lilli Appoh og Esperanse Boboe.

– Kirken trenger rom for de internasjonale og globale stemmene, og her kan Kirkens Nødhjelp bidra. I år hadde vi både et stort seminar og en gudstjeneste i Vår Frue kirke.

Det har vært veldig spennende å være en del av programmet for Olavfestdagene, og jeg håper dette samarbeidet kan fortsette og videreutvikles, sier hun.

Langvarig Kongo-engasjement – Nå må vi sikre at ikke engasjementet for Kongo avtar. Det er viktig med aktiviteter på ulike nivåer – fra grasrotarbeid til politisk påvirkningsarbeid, sier Else-Marie Bekkelund.

Hun er med i ledelsen i pinsemenigheten Betel i Trondheim, og har vært med i lokalkomiteen som har arrangert både seminar og gudstjeneste under Olavfestdagene.

– Kongo er mitt andre fedreland. Jeg ble derfor så glad da jeg ble spurt om å være med i lokalkomiteen i Trondheim, forteller hun og legger til at hun hadde både barndom og ungdomstid i Kongo. – Foreldrene mine var misjonærer, og vi hadde veldig fine år. Jeg kom til Norge som 19-åring.

Kongoengasjementet har hun beholdt helt

siden den gang – men med base i Norge. – Flere ganger har jeg vært tilbake i Kongo. Jeg har reist sammen med mannen min, som skulle følge opp byggeprosjektet han hadde ansvar for i Norad-regi.

– Jeg har også besøkt Dorcas hus og Panzisykehuset, der svogeren min har arbeidet.

Og jeg har sett arbeidet som Kirkens Nødhjelp støtter for tidligere barnesoldater, La Afrika leve. Der får de yrkesopplæring, blant annet som bilmekanikere, forteller hun.

Nettverk i Norge Else-Marie Bekkelund kjenner også mange kongolesere i Trondheim. – Jeg er med i den internasjonale menigheten – der er det både gudstjenester og småfellesskap. Der har de arbeidet mye med kulturforståelse, og i samarbeid med barnevernet har de arrangert kurs for å forebygge oppdragelsesvold. De har også et stort lager med utstyr for nyankomne.

Til Trondheim kommer det mange studenter som bare skal bo her en kort tid, forklarer hun.

– Hva kan norske kvinner og menn gjøre for folk i Kongo?

– I Kongo trengs en kompetanseheving på ulike plan. Som tidligere sykepleielærer er det naturlig at jeg er opptatt av utdanning innen helseområdet. Her er det spesielt viktig med opplæring innen etikk, der en blant annet kan lære om respekt for både kvinner og menn. Men også innenfor landbruksutdanning, yrkesfag og økonomi er det behov for støtte og veileding i kortere eller lengre perioder.

kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 13

e

i foku s k jø nnslemlestelse

– Jeg trodde jeg gjorde døtrene mine en tjeneste FOLKEOPPLYSER: Debritu Geneyo lot sine to døtre omskjære, men nå jobber hun frivillig på Beza helsesenter med informasjon om kjønnslemlestelse, mødrehelse og hiv.

– I vår tradisjon blir uomskårne jenter sett på som ustyrlige, urene og upassende ektefeller. Men nå skjønner jeg at alt jeg trodde jeg visste om omskjæring, er galt.

Jeg angrer på at jeg lot det skje, og gjør mitt ytterste for å spre sannheten om kjønnslemlestelse i lokalsamfunnet mitt.

T ekst og foto : Hil ina Abebe Kommunikasjonskonsulent , Kirkens N ø dh je l p E t io pia

Etiopia Befolkning: 86,5 millioner Hovedstad: Addis Ababa Språk: Amharisk Forventet levealder: 59,3 år Fattigdom: 32 % lever under fattigdomsgrensen Utdanning: 1,5 år

14 kirkens nødhjelp magasinet

Det sier Debritu Geneyo, som jobber frivillig i en kvinnegruppe på Beza helsesenter, en av Kirkens Nødhjelps lokale partnere i Yirga Alem i sørlige Etiopia. Senteret arbeider for barne- og mødrehelse, mot hivepidemien og stigmatiseringen av aidsrammede, og for å avskaffe skadelige tradisjoner, som spesielt rammer jenter og kvinner.

Forbudt ukultur Da Debritu kom i kontakt med Beza helsesenter, var det allerede for sent for døtrene hennes. Men i etiopisk kultur står samholdet sterkt, og som frivillig folkeopplyser er de søstre og døtre, alle jentene og kvinnene Debritu kommer i kontakt med. Hun er ikke bare engasjert, men også veldig systematisk, og holder tellingen med alle jentene som blir reddet fra kjønnslemlestelse, alle barna som blir født på klinikk og alle som tester seg for hiv, etter å ha vært i kontakt med henne.

Helt fra faraoenes tid, lenge før Etiopia ble jødisk, kristent og islamsk, har omskjæring av jenter vært en tradisjon i denne delen av Afrika. Ifølge

| 04 – 2013

alle relevante FN-konvensjoner, spesielt barneog kvinnekonvensjonene, er kjønnslemlestelse grove brudd på jenter og kvinners rettigheter. I dag er kjønnslemlestelse forbudt ved lov i Etiopia, og gjennom Kirkens Nødhjelps dialogarbeid med religiøse ledere har nå alle de store trossamfunnene engasjert seg i kampen mot denne grusomme skikken. Dette er en kamp som en dag kommer til å krones med seier, men fremdeles blir nesten halvparten av alle jenter i landet omskåret.

Kaffeavtale En ting Norge og Etiopia har til felles, er kjærligheten til kaffe. Selve ordet kaffe kan komme fra Kaffaregionen, der Debritu bor. Å invitere venner på kaffe er et lite ritual. I Etiopia er den tradisjonelle kaffeseremonien en anledning til å åpne seg og avlegge løfter.

Beza helsesenter inviterer til kaffeseremonier hver uke, og tusenvis av kvinner har diskutert kjønnslemlestelse og gitt hverandre løfte om å bekjempe skikken. Disse kaffeavtalene redder ikke

Om kjønnslemlestelse og Kirkens Nødhjelps arbeid Av Thora Holter, Seniorrådgiver kvinners rettigheter og likestilling

Hvert år blir 3 millioner jenter omskåret. 30 millioner jenter står i fare for å bli omskåret de neste ti årene. Over 125 millioner kvinner har allerede blitt omskåret. Kjønnslemlestelse praktiseres i 29 land i Afrika og Midtøsten til tross for at de fleste av landene har lovforbud mot praksisen. I noen land er flertallet av kvinnene omskåret – det gjelder blant annet land som Egypt, Etiopia, Eritrea, Somalia, Sudan, Mali og Sierra Leone.

Hva er kjønnslemlestelse og hvorfor utføres det?

Kjønnslemlestelse er en skikk som er dypt forankret i tradisjon og kultur og begrunnes i noen grad med religion. Vi vet ikke hvordan skikken oppsto og den begrunnes ofte med kyskhet, at jentene skal være klare for ekteskap, fremme fruktbarhet og som en beskyttelse mot voldtekt. Skikken må sees i sammenheng med barneekteskap, som ofte er svært vanlig. Et sterkt kollektivt press eksisterer for å opprettholde skikken. Tradisjonen er førkristen og førislamsk, men både kristne, katolikker og muslimer i enkelte land praktiserer kjønnslemlestelse og skikken begrunnes i religionen slik at de praktiserende tror det er et reelt religiøst påbud. Flere religiøse ledere har begynt å ta avstand fra skikken, men det er fortsatt et sterkt sosialt press – og aksept - for å opprettholde skikken.

Kjønnslemlestelse innebærer helt eller delvis fjerning av hele eller deler av de kvinnelige kjønnsorganene (klitoris, indre og ytre kjønnslepper), noen tilfeller sammensying (infibulasjon) eller andre skader påført jentas kjønnsorganer uten noen medisinsk begrunnelse (WHOs definisjon, 2012).

Kjønnslemlestelse er en skadelig og voldelig tradisjonell skikk som bryter med grunnleggende rettigheter for jenter og kvinner.

Skikken påfører dem store fysiske og psykiske helseskader og bidrar til høy mødre- og barnedødelighet. I mange land blir jentene blir omskåret før de fyller 5 år, men det er også vanlig mellom 5 og 14 år.

Inngrepet foretas av tradisjonelle omskjærere.

Kirkens Nødhjelp arbeider mot kjønnslemlestelse I mange av landene hvor Kirkens Nødhjelp arbeider er et flertall av den kvinnelige befolkningen utsatt for kjønnslemlestelse. Etter initiativ fra flere av våre samarbeidspartnere startet arbeidet med å bryte taushet og tabu rundt skikken og mobilisere religiøse og tradisjonelle ledere. Vi har over 15 års erfaring i dette arbeidet og har gode resultater å vise til. Mange ulike metoder tas i bruk i arbeidet.

Spesielt metoder for mobilisering av hele lokalsamfunn i dialog om en kollektiv beslutning om å stoppe skikken har vært vellykket. Arbeid med religiøse ledere og trosbaserte institusjoner for revurdering av dogmer og religiøse tolkninger. Dette har vært spesielt vellykket i Etiopia, der vi har et flerårig fellesprogram med Redd Barna som støttes av den norske ambassaden. Programmet har dokumenterte resultater i nedgang i antall jenter som blir omskåret. Vår partner, Kembatta i Etiopia, har vært ledende i utvikling av metoder i arbeidet og har ved flere anledninger mottatt anerkjente priser for sitt arbeid.

Kirkens Nødhjelp arbeider i følgende land mot kjønnslemlestelse: Etiopia, Sudan, Mali, Kenya, Tanzania og Somalia. Vi har tidligere støttet arbeid i Eritrea, Egypt og Mauritania. I alle landene arbeider vi gjennom lokale partnere og organisasjoner. Vi arbeider sammen med helsepersonell, lærere, studenter og jentegrupper.

bare enkeltjenter fra overgrepene de ellers ville blitt utsatt for, men bidrar også til å endre holdningene i lokalsamfunnene.

Bred front Kjønnslemlestelse, barneekteskap og andre skadelige tradisjoner har røtter i eldgamle tradisjoner som gjennomsyrer hele samfunn. Derfor fører Kirkens Nødhjelp og våre partnere kampen mot slik praksis langs en bred front. Både fedre, mødre, jevnaldrende gutter og jentene selv utfordres på ulike måter til å ta et oppgjør med holdninger som gjør slike overgrep mulig. Vi har også vært pådrivere i det internasjonale arbeidet med å stadfeste kjønnslemlestelse som et brudd på kvinners og jenters rettigheter.

Like viktig har dialogarbeidet med de religiøse lederne vært. I dag er alle gode krefter forent i arbeidet mot kjønnslemlestelse i Etiopia, og vi ser for hvert år at arbeidet bærer frukt.

NEI: Disse 25 jentene har sagt et klart og tydelig nei til omskjæring etter et seminar som Beza helsesenter holdt i distriktet deres.

kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 15

I foku s Malawi

De livsviktige sykepleierne

1

Malawi Befolkning: 15,9 millioner Hovedstad: Lilongwe Språk: Chichewa/Engelsk Forventet levealder: 54,2 år Fattigdom: 73,9 % lever under fattigdomsgrensen Utdanning: 4,2 år

Redusert mødredødelighet er et av tusenårsmålene som ikke vil bli nådd i 2015. I Malawi har Kirkens Nødhjelps helseprogram bidratt til å snu denne trenden.

T ekst: Haldis Kårstad

Å føde barn i et fattig land er noe av de farligste en kvinne kan gjøre. Årsakene til dette er sammensatte.

Kvinner dør fordi de er for unge når de får barn.

Ofte er de underernærte, og får for mange barn for hyppig. I tillegg føder de ofte uten helsepersonell til stede – fordi reisen til helsesenteret eller sykehuset er lang. Ved kompliserte fødsler kommer de for sent til sykehus fordi det ikke er transport å oppdrive.

Selv om de skulle komme seg til et sykehus, er det slett ikke sikkert at de overlever: mangel på blod og medisiner eller helsepersonell som ikke har nødvendig kompetanse kan også koste liv. I Malawi er denne trenden nå i ferd med å snu. Da vi startet opp dette arbeidet i 2005, var bildet et helt annet.

Fordoblet antall sykepleierstudenter I 2004 hadde Malawi dystre helsestatistikker. Det var erklært krise i landets helsevesen. Man manglet kvalifisert helsepersonell, og hiv- og aidsepidemien la større og større beslag på ressursene i helsevesenet.

Det var én sykepleier per 3500 innbyggere, og mødredødeligheten var 984 per 100.000 levendefødte barn. Malawiske myndigheter appellerte til det internasjonale samfunnet, og Norge tilbød seg å bidra med å øke antall sykepleiere i landet.

Sammen med Kirkens Nødhjelp og vår partner

16 kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013

Christian Health Association (CHAM) ble det satt i gang et omfattende prosjekt for å øke kapasiteten på CHAM sine sykepleierskoler. Norske høgskoler har vært involvert i prosjektet fra starten og har bidratt til viktig opplæring av lærerne ved disse skolene.

I løpet av disse årene har ti utdanningsinstitusjoner fått helt ny infrastruktur, og kvaliteten på utdanningen har blitt bedre. Blant annet har studentene fått helt nye ferdighetssentre og datalaber. Fra 2004 til 2011 har antallet sykepleierstudenter fordoblet seg. Med nye utdannede helsearbeidere kan helsestasjoner på landsbygda nå bemannes av kvalifisert helsepersonell. En av disse er Flora.

Flora, en endringsagent Flora ble utdannet sykepleier i 2008 ved Holy Family College. Da hun var ferdig utdannet, ble hun ansvarlig for Mwanga helsesenter. Dette senteret var i svært dårlig forfatning. Inspirert av det hun hadde sett som student gjennom sykepleierprosjektet, sa hun at hun ønsket å endre denne situasjonen.

Gjennom systematisk arbeid har hun fått støtte av det omkringliggende nabolaget, og helsesenteret har i dag en helt ny fødestue. Hit kommer det pasienter fra fjern og nær fordi de liker søster Flora og hennes ansatte som behandler dem godt og profesjonelt.

2

1. Enkelt: Sykkelambulanser er tatt i bruk ved noen av helseklinikkene i Malawi. Det ser kanskje primitivt ut, men det virker! Flere kvinner føder nå under tilsyn fra kvalifisert helsepersonell.

Foto: Haldis Kårstad/Kirkens Nødhjelp 2. Jubel: Gleden er stor når et barn kommer til verden. Men i mange land kan dette øyeblikket også være ett av livets farligste.

Foto: Bente Bjercke/Kirkens Nødhjelp 3. Sykesøster: Søster Flora Malizani har vært med på å snu et helsesytem i krise. Nå ser det lysere ut før Malawis mødre.

Foto: Kirkens Nødhjelp 3

Flora sier at de ansatte nå er stolte av arbeidsplassen sin; de ser at det nytter og at de er viktige bidragsytere i sitt lokalsamfunn.

Hemmelige mødre Det er mange årsaker til at kvinner dør når de føder, men i dag vet man også mye om hvordan man kan endre dette. I et område rundt Nkohma sykepleierskole har Kirkens Nødhjelp hatt et spennende prosjekt i samarbeid med landsbybeboerne i nabolaget.

I løpet av de siste årene hadde mange mødre omkommet, og i tillegg var det mange underernærte barn i dette området. Landsbyboerne ønsket selv å gjøre noe med problemet. Et tiltak for å redusere dødelighet er at kvinner blir fulgt opp under svangerskapet og at de føder med helsepersonell til stede. For å sikre at kvinnene gikk til svangerskapskontroll ble noen kvinner utpekt til såkalte hemmelige mødre. Disse tar kontakt med gravide kvinner og oppmuntrer dem til å gå til helsestasjonen for kontroll. I tillegg ble det arbeidet mye med at familien måtte planlegge fødselen slik at de viste hvem som skulle ta seg av barna når hun fødte på sykehuset. Andre tiltak var å kjøpe en sykkelambulanse slik at kvinnene kunne bli fraktet til sykehuset eller helsestasjonen på denne når fødselen var forestående.

I tillegg til at mødre døde under fødsel, var mange av barna under- og feilernærte. En ernæringsekspert har jobbet sammen med landsbyen for å få dem til å dyrke mer varierte grønnsaker, samt hjelpe dem til å lage sunne og næringsrike retter. I dag er barna blitt

sunne og friske og spiser mer variert og sammensatt kost. Landsbyen selv er svært stolte over hva de har fått til, og viser gjerne frem prosjektet til andre.

Mennene og høvdingen er også svært involvert og bidrar blant annet med veiing av barna. Sammen har de klart å snu en negativ trend, og dette viser at man med relativt enkle midler kan endre den dystre statistikken. Ved hjelp av våre prosjekter er sjansene nå større for at det er en helsearbeider som møter deg når du skal føde enn det var tidligere.

Det nytter Tilgang til helsesentre med kvalifisert personell er en viktig bidragsyter til at mødredødeligheten skal gå ned. I tillegg bør man øke giftealderen for jenter og tilby prevensjon til kvinner etter fødsel for å unngå at de blir gravide igjen med en gang. Dette vil bedre deres evne til overlevelse. Da vil også barna ha en mor som kan passe på dem, og dette vil igjen fremme barnehelsen. I tillegg må man se på hvordan helsetjenestene er organisert. Erfaringene fra vårt arbeid med mødredødelighet skal nå brukes nasjonalt i Malawi. Vi har stor tro på at vi vil lykkes.

I dag har Malawi én sykepleier per 1400 innbyggere, og mødredødeligheten er redusert til 460 per 100.000 levendefødte barn i 2012. Dette viser at det er mulig å snu en krise i et land, og å bedre helsen til befolkningen - men det krever politisk vilje og gjennomføringsevne.

Resultater  Fra 2004 til 2010 har andelen kvinner som føder ved helseinstitusjoner steget fra 57,2 % til 73 %.  Fra 2004 til 2012 er mødredødeligheten redusert fra 984 til 460 per 100 000 levendefødte barn.  Fra 2004 til 2012 har antallet pasienter per sykepleier sunket fra 3500 til 1400.  Fra 2004 til 2011 har antallet sykepleierstudenter fordoblet seg.

Se film om sykepleierne i Malawi!

Scann denne koden med din smarttelefon!

(Filmen kan også finnes på Norads YouTube-side)

kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 17

A kt uelt Rei sebrev fra Etiopia

Reisebrev Det frodige landskapet passerer forbi utenfor bilvinduene, mens den trofaste landcruiseren til Kirkens Nødhjelp er på nok en tur sørover i regionen Oromia. De små åkerlappene tegner et flott lappeteppe mellom de skogkledde frodige åsene. Vi passerer små hus langs veien bygget av et skjelett med stokker og fylt opp med kumøkk eller murstein.

T ekst: Nils Harald Strøm Foto : H ilina Abebe og Nils H arald St røm , K irke n s N ø dh je l p

Etiopia

Med jevne mellomrom ser vi mennesker i arbeid på åkrene og små utsalg av kull og grønnsaker, som de kanskje får solgt dersom en bil stopper en sjelden Befolkning: 86,5 millioner gang. Langs veien går små grupper av kvinner, menn Hovedstad: Addis Ababa eller barn med geiter og sauer på vei til nærmeste Språk: Amharisk Forventet levealder: 59,3 år marked eller grupper av jenter på vei til skolen med en Fattigdom: 32 % lever under bok under armen. De fleste til fots, mens de heldigste fattigdomsgrensen har fått skyss med en eselkjerre. Det er viktig å holde Utdanning: 1,5 år fokus på veien, og jeg tenker at strømmen av mennesker langs hovedveien hadde sett veldig rart ut langs E18 gjennom Vestfold. Her i Etiopia er veiene livsnerven i samfunnet både for billister, fotgjengere og små flokker av dyr.

- Her boret vi 15 vannhull for to år siden, utbryter Tarik og peker inn en liten jordvei til venstre, mens bilen sliter seg opp en svingete del av hovedveien. Det sikret mer enn 7000 mennesker varig tilgang til rent vann. Et drøyt kvarter senere bryter hun av samtalen vår midt i en setning, og peker inn til høyre. – Inn her har vi boret 20 vannhull, sier hun med et smil.

Kirkens Nødhjelp i Etiopia

Under overflaten Dagliglivet ser ut som en idyll fra et eksotisk postkort, Etablert: 1974 men under overflaten vet jeg at det skjuler seg mye Landkontor: Addis Ababa Internasjonalt ansatte: 1 hardt arbeid, fattigdom og smerte. Til tross for det Lokalt ansatte: 21 frodige landskapet er det kritisk mangel på rent Programmer: Vann, sanitær og hygiene; klimatilpasning; drikkevann i denne delen av Etiopia. I tillegg til de helsemessige konsekvensene av å drikke skittent bedre levekår for hiv- og aidsrammede; handel vann fra elver og små bekker, bruker flesteparten og levebrød; kvinners av den unge jentene flere timer daglig på å gå lange utviklingsmuligheter; avstander for å hente det skitne vannet. Det er jentereligiøse samfunn og nes oppgave å hente vannet – guttene hjelper til på fredsbygging. åkeren. I tillegg vet man at vannbæringen holder Vannprogrammet til Kirkens jentene borte fra skolen. Noen er ofre for overgrep når Nødhjelp har gitt mer enn de er på vei for å hente vann et godt stykke hjemmefra. en million mennesker i Fem timer sør for hovedstaden Addis Abeba Etiopia tilgang til rent vann kommer vi frem til den lille landsbyen Mten Gudichu i siden starten i 1984.

Waleita distrikt. For to år siden boret Kirkens Nødhjelp et vannpunkt med pumpe her, og vi er på vei tilbake for å se og høre hva som har skjedd siden sist. Vi blir ønsket velkommen av Birhanu og hans familie, og de tar i mot oss med varme håndtrykk og brede smil.

Takknemligheten lyser fra øynene. Jeg merker at jeg både blir stolt over den jobben vi har gjort, men også pinlig berørt. – Det er dere som skal takkes, sier jeg.

Det er dere som holder vannpumpa ved like og sørger for at barna kommer seg på skolen hver dag. Birhanu forteller at han sjekker vannpumpa flere ganger i uken og at alt fungerer som det skal. Vannkvaliteten er også like god to år etter installasjonen.

18 kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013

Gledelig gjensyn Kirkens Nødhjelps støttespillere ble kjent med familien til Birhanu i magasinet tidligere i år og gjennom årets fasteaksjon. Nå er vi tilbake for å høre hvordan hverdagen er og om dagliglivet har blitt enklere siden vannpumpa ble satt opp for to år siden. Vi har med oss noen av bildene fra fasteaksjonen og en stolt far tar imot bildene mens folk flokker seg rundt for å se.

Tigist, den 16 år gamle datteren i huset, pleide å gå flere timer hver dag for å hente vann fra en skitten vannkilde før vannpunktet ble boret og pumpa ble installert. Det skitne vannet skapte mange problemer, og i tillegg holdt det tidkrevende og tunge arbeidet Tigist hjemme fra skolen. Nå er jakten på vannet over, og Tigist går på skolen hver dag. En viktig forutsetning for å få seg en utdannelse, en meningsfull jobb og å komme seg ut av fattigdom på sikt. Som de fleste jenter på landsbygda i Etiopia er det fortsatt hennes ansvar å hente vann, men nå er hele jobben unnagjort på et lite kvarter på morgenen før skolen begynner.

Hun går nå i 6. klasse, og den dagen vi er på besøk forteller hun at hun har hatt årsprøve for å kvalifisere seg til neste trinn.

– Det begynner å gå bedre på skolen, og jeg ligger ikke så langt bak som jeg gjorde i begynnelsen. Dette året ble jeg nummer 6 av 68 elever i min klasse første semester og det gjør meg stolt. Jeg ønsker å ta en utdanning fordi det gir respekt her i landsbyen. Jeg ønsker å utdanne meg som lege og bli anerkjent for det jeg har klart. Faren Birhanu sitter ved siden av Tigist på den enkle benken og ser på henne mens hun snakker. Så utbryter han: – Jeg er så stolt av Tigist og det hun får til. Hun er min øyensten og skal ikke bli giftet bort tidlig. Hun skal få muligheten til å ta seg en utdannelse og bli en respektert kvinne!

Nye muligheter Jeg kommer aldri til å glemme telefonsamtalen som jeg fikk kvelden etter på vei tilbake til Addis. Nattemørket hadde lagt seg ved Lake Langano der vi skulle overnatte til dagen etter. Så lyste displayet på telefonen opp og lederen min Liv går rett på sak i andre enden. – Vi har fått den! Vi har fått TV-aksjonen i 2014.

En fantastisk beskjed om at vi nå skal sikre tilgang til rent vann for 200 000 mennesker i nettopp Etiopia og totalt 1 million mennesker i syv land i Asia og Afrika.

Tigist er ei av mange jenter som har fått muligheten til å følge drømmene sine om en utdannelse. Nå vil tusenvis av andre jenter få den samme muligheten.

øyenvitne

Nils Harald Strøm har vært innsamlingsleder i Kirkens Nødhjelp siden 2008. Han har jobbet på Kirkens Nødhjelps kontor i Addis Ababa i to måneder våren 2013 for å utveksle erfaringer med den lokale staben i Etiopia og for å sikre læring begge veier.

Gleden og interessen var stor da Kirkens Nødhjelps utsendte hadde med seg bilder fra Fasteaksjonen. Birhanu er stolt og takknemlig – og datteren Tigist er i ferd med å ta igjen de andre elevene på skolen etter å ha hengt etter lenge.

kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 19

i foku s Sy ri a

verDEN g i d er

or en ret nf tf e m m

Støtt vår innsats for de syriske flyktningene

Sms GAVE SYRIA til 2468 (200 kroner) Sa

20 kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013

Den kontinuerlige katastrofen Beretningene fra de syriske flyktningene overgår hverandre i grusomhet og menneskelig lidelse.

Kirkens Nødhjelp og våre partnere trapper opp innsatsen for en befolkning som er rammet av den verste humanitære katastrofen i verden i dag.

T ekst : A rn e G rie g R iis n æs Foto : S o fi L u n din / K irke n s N ø dh je l p

– Det første soldatene gjorde da de kom til landsbyen vår, var å ta rundt 20 unge jenter til fange. De ble tvunget til å kle seg nakne og gå foran som levende skjold da den vilkårlige drepingen startet, sier Abidah. Den 72 år gamle kvinnen er én av snart to millioner syrere som har flyktet til et av nabolandene.

Fra en borgerkrig som så langt har tatt over 100.000 menneskeliv og lagt et land fullstendig i ruiner.

Hver dag krysser flere tusen nye flyktninger grenseovergangene til nabolandene. Som til flyktningleiren Zaatari i Jordan. Da denne åpnet for vel ett år siden, flyttet de første hundre familiene inn.

Om forholdene var svært enkle og fremtiden usikker, var de likevel i sikkerhet fra den blodige krigen i hjemlandet. I dag bor nærmere 200.000 mennesker i leiren, noe som i folketall gjør den til Jordans tredje største by. Gjennom våre partnere har Kirkens Nødhjelp det siste året blant annet levert tonnevis med klær, latriner, vinterisolerte containerhus, telt, madrasser, ulltepper, babysett og skolemateriell til flyktningene som ankommer leiren med lite annet enn det de står og går i.

– Behovene for hjelp til flyktningene i Zaatari og i de øvrige nabolandene vi opererer i, er kort sagt enorme.

Og med stadig blodigere krigshandlinger, samt en økende matmangel inne i landet, vokser behovene for hver dag som går, sier Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. – I tillegg til å ha oppskalert nødhjelpsinnsatsen i grenseområdene de siste månedene, har vi i samarbeid med lokale

Syria Befolkning: 22,5 millioner Hovedstad: Damaskus Språk: Arabisk Forventet levealder: 74,9 år Fattigdom: 11,9 % lever under fattigdomsgrensen Utdanning: 11 år

kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 21

i foku s Sy ri a

KONFLIKTEN I SYRIA  Konflikten, og den senere borgerkrigen, startet med demonstrasjoner mot president Bashar al-Assads regime 15. mars 2011.  Over 100.000 er drept, de fleste av dem sivile.  Over 2 millioner lever som flyktninger i nabolandene. FN regner med at tallet vil stige til 3,5 millioner innen utgangen av 2013.  4,2 millioner er på flukt i sitt eget land.

(Alle tall: UNHCR/FN)

KIRKENS NØDHJELPS ARBEID Kirkens Nødhjelp har selv, og gjennom våre partnere, levert flere hundre tonn med nødhjelp til over én million flyktninger og internt fordrevne, blant annet mat, vann, telt, madrasser, tepper, latriner, hygienesett og skolemateriell.

Videre driftes flere psykososiale-, skole- og konfliktreduserende prosjekter.

partnere og kirker i Syria sørget for livsnødvendig hjelp til hundretusener av mennesker inne i landet siden borgerkrigen startet for snart to og et halvt år siden. Spesielt i Daraa-regionen, hvor 95 prosent av flyktningene i Zaatari-leiren kommer fra, og hvor ingen andre internasjonale organisasjoner driver hjelpearbeid.

Så alt for mange døde Midt i Zaatari, som i dag er verdens nest største flyktningleir, forteller firebarnsmoren Dimah gråtende om flere dagers sammenhengende bombing av landsbyen, som ligger bare noen kilometer fra grensen. Om rene massakrer på sivilbefolkningen. Om 196 drepte dagen de flyktet. Om over 500 arrestert, deriblant familiemedlemmer og venner.

– Jeg håpet i det lengste at vi kunne bli, selv etter at krigshandlingene startet. Da en granat ødela deler av huset vårt en sen kveld, la vi imidlertid på sprang, sier Dimah og forteller om et tidligere liv uten noen form for luksus, men om gårdsdrift, og om to døtre som elsket svømming og hesteridning. Som gjorde det godt på skolen og drømte om studier og solide jobber. I dag sitter de som flyktninger i et ørkenområde der den ubarmhjertige solen gjør teltet stekende hett. De to yngste barna hennes har stadig mareritt om natten, og begynner å gråte og skjelve hver gang de hører brølene fra de jordanske militærflyene som kontrollerer grensen og stadig passerer over leiren.

– Dette er ikke mye til liv, men vi er i det minste i sikkerhet fra de grusomme krigshandlingene og er svært glade for hjelpen vi får fra dere, sier Dimah og peker på teltet, madrassene og teppene.

– I landsbyen vår bodde det 17.000 mennesker.

Flere tusen har flyktet til nå, og ingen vet hvor mange som er drept, sier hun og tørker vekk tårer med håndflaten.

– Jeg vet bare at det er mange. Så alt for mange.

Hjelp ut av traumene Over 75 prosent av beboerne i Zaatari-leiren er kvinner og barn. Alt for mange av dem har selv opplevd bomberegn eller sett familie, venner eller naboer som ofre for ulike grusomheter.

Som en konsekvens av dette sliter spesielt barn og unge med traumer og søvnløshet. At det ikke er noe å ta seg til, gjør situasjonen bare verre.

Gjennom våre partnere har Kirkens Nødhjelp derfor etablert flere psykososiale tilbud, slik som et sirkusverksted der gutter og jenter fra

22 kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013

12 til 22 år kan utfolde seg, finne nye venner – og ikke minst få tankene vekk fra krigen og den ulykksalige situasjonen de befinner seg i.

– Det eneste vi fant på før, var å henge på lastebilene. Nå kommer jeg hit tre ganger i uken, og har det kjempegøy, sier Fayyad (15). Etter bare noen uker er han blitt en kløpper på enhjulssykkel, saltomortaler og sjonglering.

– Før var jeg mest trist og hadde det ikke noe bra. Nå gleder jeg meg til hver gang vi skal øve, og har fått mange nye venner, sier Fayyad før han tar god løpefart og tar en strak salto over ryggen til en av sine nye kompiser.

Brennes levende Firebarnsfaren "Aban" (31) var soldat i regjeringshæren, og ble i en tidlig fase av borgerkrigen beordret til handlinger stikk i strid med alle hans religiøse og overbevisninger.

– Jeg ble beordret til å ta "terrorister" til fange for brutale avhør – og til å drepe mennesker jeg bare kort tid før hadde hatt gode relasjoner til. De ønsket at jeg skulle drepe mine landsmenn, mine brødre. Jeg ble fysisk syk av dette, og begynte å tenke på om jeg skulle hoppe av og flykte ut av landet. forteller "Aban". Avgjørelsen kom for vel ett år siden, da hans 16 år gamle bror ble skutt i hodet med en pistol på kloss hold. Foran øynene på flere familiemedlemmer.

– Da orket jeg ikke mer, sier "Aban" stille og ser ned. Få uker etter at lillebroren ble skutt på åpen gate, fikk han arrangert flukten for sin kone og fire barn. Da de var trygt over grensen i flyktningleiren Zaatari, flyktet han selv samme vei kort tid etter. Familien bor i dag i en svært enkel leilighet noen kilometer unna Zaatari.

– Av mangel på ammunisjon har de nå begynt å stenge folk inne i husene de bor i, for deretter å helle på bensin. Kvinner og barn, unge som eldre blir brent levende, sier "Aban" og kniper øynene hardt sammen. – Jeg vet ikke hvordan det vil gå med oss. Drømmen min er at vi kan vende tilbake til Syria, men krigen vil ingen ende ta, og jeg tror ikke på noen fredelig løsning på mange, mange år. Det er en skam at vi slakter ned våre egne brødre, sier firebarnsfaren og blir igjen lavmælt da han forteller at han har to søstre som stadig bor i landsbyen de rømte fra.

– Jeg er redd for at soldatene vil hevne seg på dem fordi jeg deserterte. At de vil blitt tatt til fange, torturert eller i verste fall drept. Det er min største frykt, og min store sorg. Måtte gud beskytte dem.

1

1. Gjennom sin partner driver Kirkens Nødhjelp et sirkusverksted der gutter og jenter kan utfolde seg med enhjulssykler, sjonglering og heftige saltomortaler midt i flyktningleiren Zaatari. - Før var jeg mest trist og hadde det ikke noe bra. Nå gleder jeg meg til hver gang vi skal øve, og har fått mange nye venner, sier Fayyad (15) i fullt firsprang over en av sine mange nye kompiser.

2. Nasim (4) gråter og skjelver hver gang han hører et fly, sier Dimah. Hun og familien flyktet fra bomberegnet og endte opp i flyktningleiren Zaatari. Her får de hjelp av Kirkens Nødhjelp og våre partnere.

3. Av mangel på ammunisjon har de nå begynt å stenge folk inne i husene de bor i, for deretter å helle bensin på. Kvinner og barn, unge som eldre blir brent levende, sier "Aban" som deserterte fra regjeringshæren og nå bor, under stadig frykt, i en enkel leilighet rett over grensen i Jordan.

2

3

kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 23

aktuelt o s lo world music fest ival

Oslo World Music Festival og Kirkens Nødhjelp:

Et samarbeid med gjenklang Oslo World Music Festival (OWMF) arrangeres i år 29. oktober – 3. november. Den er en av Europas ledende verdensmusikkfestivaler, og går av stabelen for tyvende år på rad. I seks dager kan publikum oppleve mer enn 300 artister fra hele verden på 18 scener i Oslo.

T ekst: Camilla Grøt ta

Mali Befolkning: 16,3 millioner Hovedstad: Bamako Språk: Fransk Forventet levealder: 53 år Fattigdom: 51,4 % lever under fattigdomsgrensen Utdanning: 2 år

Nytt av året er at festivalen og Kirkens Nødhjelp inngår et samarbeid. Gjennom våre ulike forbindelser i mange felles land opplever vi ofte samme side av konflikter og uroligheter. Musikk er ofte et viktig virkemiddel og talerør for mennesker i forskjellige land, noe Oslo World Music Festival legger til rette for. Spesielt gjennom Malis egen "Festival au dèsert", som OWMF arrangerer i eksil her i Norge, kan både musikere og Kirkens Nødhjelp dele sine historier om konflikten, som går ut over hundretusener av mennesker i Mali. Årets tema: Bevegelse - Musikk beveger oss. Hver enkelt av oss, men også massene. Musikk er et av de sterkeste virkemidlene i samfunn der folkebevegelser står opp mot regimer.

Der våpen får folk til å gjemme seg i frykt og forlater gatene, har musikk motsatt effekt. Musikk bringer folk sammen, sier festivalsjef Alexandra Archetti Stølen. Årets åpningskonsert er bestillingsverket OK World av Bugge Wesseltoft.

Prosjektet oppstod som et resultat av at jazzmusiker og komponist Bugge Wesseltoft og OWMF ønsket å opprette et globalt musikkensemble i 2011. Ensemblet består av musikere fra India, Libanon, Spania, Norge og Mosambik. Ideen er å vise at musikk kan deles av mennesker med ulik kulturell og musikalsk bakgrunn. Musikk kan gjøre at folk forstår hverandre bedre. Aldri har denne forståelsen vært viktigere enn i dag, og aldri har behovet vært sterkere for kulturutveksling på tvers av landegrensene. Bestillingsverket fremføres den 29. oktober i Oslo Konserthus.

Mali Situasjonen i Mali er kritisk, og ledelsen i OWMF føler derfor at landet krever et særskilt fokus. Musikere blir nektet å fremføre sin musikk, og den anerkjente "Festival in the desert" har nå sett seg nødt til å avlyse

24 kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013

årets festival. OWMF vil i år arrangere "Festival in Exile" på Rockefeller, The Crossroads Club og konsert med Rokia Traoré på Sentrum scene, samt seminaret ”Music as a weapon” på Nobels Fredssenter, der Mali vil vies ekstra oppmerksomhet.

Kirkens Nødhjelp har arbeidet i Mali siden tørken i Timbuktu-regionen i 1984. Gjennom lokale partnere har vi drevet fredsarbeid i mange år, samt at vi gir støtte til kvinner som har vært utsatt for overgrep. Under og etter tørken i Sahel-regionen i 2012 har vi drevet nødhjelpsarbeid, blant annet matutdeling gjennom lokale partnere. Dette arbeidet ble gjenopptatt igjen i mai etter en periode hvor den farlige sikkerhetssituasjonen gjorde det umulig å transportere mat og utstyr. Den humanitære situasjonen er fortsatt vanskelig i ettervirkningene av konflikten. Mange er fortsatt på flukt og er redde for å komme tilbake. Tall fra FN i august viser at omtrent 175.000 mennesker fortsatt er flyktninger i nabolandene, mens over 342.000 er internt fordrevne.

I flere år har Kirkens Nødhjelp også arbeidet med tilpasning til klimaendringer som blant annet omfatter graving av diker og andre tiltak for bedre å nyttiggjøre seg flomvannet fra Nigerelven til jordbruk, samt andre tiltak for lokal matproduksjon.

Dette arbeidet har vært i gang i 2012, og videreføres nå. Det er svært viktig for å forebygge at nye tørkeperioder fører til sultkatastrofer, som i fjor.

Samtidig fortsetter vi å støtte arbeidet våre lokale partnere gjør for å sikre kvinners deltagelse i politikk og samfunnsliv, ikke minst med tanke på valget den 11. august. Fremover vil svært mye avhenge av at den nye presidenten klarer å forhandle frem en avtale med opprørerne i nord som både folk i nord-Mali og i resten av Mali kan leve med.

Les mer på www.osloworld.no Følg med på Kirkens Nødhjelps facebookside og vinn billetter til Oslo World Music Festival!

Mayra a Bugge W pres. OK Owiny s ragnhild Brazz Br & trio Pr taraf De Berit Op & rolf L rokia tr skip&Di teta (Mada Generas Zuzuka P & DJ Ne Folk på ... med fl artister 2013 antonio Zambujo (Portugal) argentina (spania) Baloji (Kongo) Dino saluzzi trio (argentina) Mark ernestus pres. Jeri-Jeri (Senegal/Tyskland) iyeoka (Nigeria/Usa) Javid afsari rad pres. rumi ensemble & Mohammad Motamedi (Norge/Iran) Mari Boine & KOrK (Norge) Mayra andrade (Kapp Verde) Bugge Wesseltoft pres. OK World (NO/IN/MZ/UK/ES/LB) Owiny sigoma Band (Kenya/England) ragnhild Furebotten (Norge) Brazz Brothers & trio Preto + 1 (Norge/Brasil) FøLG Oss PÅ: taraf De Haïdouks (Romania) facebook.com/osloworld, twitter.com/osloworld & www.osloworld.no Berit Opheim & rolf Lislevand (Norge) rokia traoré (Mali) skip&Die (Sør-Afrika/Nederland) teta (Madagaskar) Generasjon X-ray (Norge) Zuzuka Poderosa & DJ Nego Mozambique (Brasil/USA) Folk på torsdag: Fant-Karl (Norge) ... med fler! sPiLLesteDer Oslo Konserthus sentrum scene rockefeller Folketeateret the Crossroad Club asylet Nobels Fredssenter Kulturkirken Jakob Cosmopolite Blå Grønland Kulturstasjon Jæger billettservice.no, Herr Nilsen 7-eleven, Narvesen ridehuset Parkteatret & Posten Kulturhuset riksscenen Deichmanske Bibliotek Grünerløkka

KJøP BiLLetter PÅ:

Rokia Traoré fra Mali gjester Oslo World Music Festival, som i år har et spesielt fokus på den vanskelige situasjonen i hjemlandet hennes. Foto: Pressebilde

FøLG Oss PÅ: facebook.com/osloworld, twitter.com/osloworld & www.osloworld.no

kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 25

sPiLLesteD Oslo Konse sentrum sc rockefeller Folketeater the Crossr asylet Nobels Fre Kulturkirke Cosmopoli Blå Grønland Kulturstasj Jæger Herr Nilsen ridehuset Parkteatre Kulturhuse riksscenen Deichmans Grünerløkk

aktuelt k ampa nje

26 kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013

Norge investerer kun 1% av oljefondet i fattige land selv om de står for 13% av verdens økonomi.

Nå er det på tide at norske politikere våkner opp.

Gå inn på SENDENVEKKER.NO

og skriv under på kampanjen.

kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 27

Ofte stilte spørsmål til Changemaker Har Changemaker oppnådd noe?

-JA!  I 2009 endret vi norsk politikk på våpeneksport og fikk et strengere regelverk for våpenhandelen, et bidrag til å hindre ukontrollert spredning av våpen, som er et stort hinder for utvikling.  I 2006 fikk vi Erik Solheim til å slette norsk illegitim u-landsgjeld. Illegitim gjeld har større fokus i regjeringen nå enn noensinne tidligere, og Norge har satt illegitim gjeld på dagsorden i FN.  I 2006 startet vi en kampanje for at Oljefondet skulle investere i selskaper som bidrar til å løse klimaproblemer, og ikke selskaper som skaper dem, og i 2009 ble det satt av 20 milliarder kroner til grønne investeringer.

Hva gjør jeg som medlem i Changemaker?

Etter å ha blitt medlem ved å sende SMS "Changemaker Navnet ditt + kontaktinfo" til 2242 (50 kr.), så er det egentlig opp til deg selv. Jo flere medlemmer vi har, jo større påvirkningskraft har vi. Så det er nok å bare betale medlemskontingenten, men om du vil engasjere deg mer, er det enda bedre! Start eller bli med i en lokalgruppe, eller still til valg i et politisk utvalg eller sentralstyret.

S

e for deg å tjene masse penger på å være uærlig. Å flytte rundt og gjemme unna penger. Se for deg at selskaper tjener seg søkkrike på å handle med seg selv. Doruller selges for en formue og en diamant for lommerusk. Se for deg at du må vite svaret før du stiller spørsmålet. Se for deg at du tjener penger på å holde skjult at du egentlig eier et stort internasjonalt selskap.

Nå har du nettopp sett for deg dagens økonomiske system, og det henger ikke på greip. Det eksisterer nemlig et komplisert system av finansielt hemmelighold som legger til rette for at selskaper kan flytte ulovlig rundt på penger, og tjene enda mer på det. Uten at noen stiller spørsmål. For uten informasjon vet vi ikke hva vi skal spørre om for å trenge gjennom hemmeligholdet.

Den største kilden til kapitalflukt er skatteunndragelse. Over 80 % av den ulovlige kapitalflukten skjer når selskaper rapporterer uærlig for å slippe å betale skatt i land der de har virksomhet. Dette er mulig fordi skatteparadiser tilbyr selskaper en trygg havn og høye murer av hemmelighold. Her skjules enorme summer som skulle vært andre steder, ofte i utviklingsland. Fattige land taper årlig over 1200 milliarder dollar i skatteinntekter på dette, ti ganger mer enn de

mottar i bistand hvert år. Ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelse er dermed et enormt hinder for utvikling i fattige land.

Derfor vil Changemaker sikre at fattige land får den skatten de har krav på. Vi skal avsløre hemmeligheter. Vi krever at selskaper rapporterer mer og bedre, såkalt land-forland-rapportering, slik at vi kan se om de stjeler skatten til fattige land. Vi krever også at de oppgir hvem som egentlig eier selskapet.

Uten dette er det vanskelig å vite hvem det egentlig er man skal skattlegge. Og vi krever at all informasjon skal gjøres tilgjengelig for skattemyndigheter, slik at de kan gjøre jobben sin.

Med ærlighet søker vi ærlighet. Vi skal oppfordre det norske folk til å dele sine hemmeligheter. De skal overleveres statsministeren, som vi håper kan hjelpe oss å få selskapers ærlighet i retur.

La jakten på ærligheten begynne!

Del din hemmelighet på www.changemaker.no/jakten

Ingrid Aas Borge, Leder i Changemaker

Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse som jobber for å endre årsakene til fattigdom og urettferdighet gjennom å påvirke beslutningene til politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. Organisasjonen så dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til Kirkens Nødhjelp. Det var i 1992, og mottoet var ”global gerilja – for deg som tør”. I dag har Changemaker ca. 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i andre land, som Finland og Kenya. Ingrid Aas Borge er leder i Changemaker. www.changemaker.no

28 kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013

Presseklipp

Kirkens Nødhjelp hadde i perioden fra april til juli 49,9 millioner pressetreff. Det betyr at hver nordmann i snitt ble eksponert for organisasjonen omlag ti ganger gjennom pressen.

Mai til juli 2013 24 24

Torsdag 9. mai 2013

Torsdag 9. mai 2013

Voldsomme kamper i områdene som de norske soldatene forlot Av RUNE THOMAS EGE og IVAR GAASØ (grafikk)

Kidnappinger, trusler, drap, politiske konflikter og flere tusen mennesker på flukt.

Dette er Faryab-provinsen et halvt år etter at norske soldater dro.

I går hedret Kongen, forsvarsledelsen, NATOs generalsekretær og regjeringen norske Afghanistan-veteraner med medaljer og en storslått seremoni på Akershus festning.

Men i provinsen de norske soldatene forlot i fjor høst, er sikkerheten i fritt fall.

De fire første månedene i år ble det registrert 105 angrep fra opprørsgrupper i Faryab. Det er en økning på 84 prosent fra i fjor.

«Grenseområdet i nordvest (Farah til Faryab) er det tydeligste eksempelet på hvordan opprørere har lykkes med å fylle et tomrom etter at internasjonale styrker har trukket seg ut», skriver Afghanistan NGO Safety Office (ANSO) i en fersk rapport.

Norske politikere har de siste årene brukt «å sette afghanerne i stand til å ta ansvar for sin egen sikkerhet» som målet for den norske operasjonen i Afghanistan.

Ute av kontroll

Det har ikke gått så bra, skal vi tro rapporten: «Inntil de afghanske sikkerhetsstyrkene viser evnen til å ha kontroll over provinser med stadig verre sikkerhetssituasjon, kan man ikke si at de klarer å fylle rommet etter de utenlandske styrkene», skriver den anerkjente analysegruppen.

VG har gått gjennom et stort antall etterretningsrapporter og artikler i lokale og internasjonale medier. Det tegner et dystert bilde av sikkerhetssituasjonen.

De røde områdene på kartet viser hvilke områder Taliban og andre opprørere har full kontroll over i Faryab.

På kvelds- og nattetid er situasjonen

enda verre. Da kan opprørere og kriminelle bevege seg fritt i store deler av provinsen.

– Da situasjonen roet seg ned i resten av Afghanistan, fortsatte konfliktene utover vinteren i Faryab. Og de har begynt tidligere enn andre steder i år.

Det er urovekkende, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.

Ingen provinser har blitt så hardt rammet av Talibans våroffensiv som Faryab. Bare de siste to ukene har så mange som 7600 sivile blitt drevet på flukt etter voldsomme kamper mellom opprørere og afghanske sikkerhetsstyrker i det urolige Qeysar-distriktet.

Utfordringer

– Omfanget og intensiteten i kampene i Faryab er overraskende. Om opprørerne lykkes, avhenger i hvor effektive og organiserte de afghanske sikkerhetsstyrkene er. Det er ikke nok soldater til å få kontroll over hele provinsen.

Og det er en reell mulighet for at situasjonen i Faryab kan bli enda verre.

Dette er ekstremt urovekkende, sier Flyktninghjelpens sikkerhetsrådgiver Sam Sherman til VG. I deler av provinsen er det umulig for hjelpeorganisasjonene å jobbe.

– Vi skulle gjerne hjulpet de som virkelig trenger det i Faryab nå. Men vi kan ikke gå inn i de hardest rammede områdene. Det er rett og slett for farlig, selv for lokale afghanere, sier Sherman.

– Situasjonen er uoversiktlig på grunn av mange ulike grupper med mange ulike interesser. Det går ikke an å planlegge en uke på forhånd. I Faryab må vi ta alt fra dag til dag. Det er krevende og utfordrende, sier landsjef Liv Steimoeggen i Kirkens Nødhjelp.

I bakgrunnen lurer narkotikasmugling, etniske uroligheter – og et presidentvalg som kan sette fart i de politiske konfliktene.

– Så lenge Norge var i Faryab, var det et ukentlig møter. Når disse ukentlige møtene er borte. Det er et problem at de med makten i provinsen ikke snakker sammen, sier Ståle Ulriksen.

E-post: ege@vg.no

FAKTA Faryab ■ Provins nordvest i Afghanistan, omtrent på størrelse med Hedmark fylke.

■ De 948.000 innbyggerne er stort sett usbekere, en femtedel pasjtunere, .

■ Mer enn 80 prosent driver med landbruk, de fleste kun til eget forbruk.

■ 90 prosent av kvinnene og 70 prosent av mennene i provinsen er analfabeter.

■ Meymaneh er provinshovedstad og største by,

har provinsens eneste flyplass.

■ I tillegg til Taliban skaper konflikter mellom stammer, etniske grupper, landsbyer, familier, smuglere og kriminelle uro i provinsen.

■ Norge hadde hovedansvaret for sikkerheten i Faryab gjennom PRT Meymaneh 2005-2012.

■ Seks norske soldater er drept i provinsen.

■ Norge gir om lag 150 millioner kroner i bistand til Faryab årlig.

25 25

Andkhoy ■ 31. mars: Lokale militsgrupper, såkalt «arbaki», blir beskyldt for ran, drap og ulovlig skattlegging. Norge har vært en av pådriverne for å bevæpne de lokale gruppene for å få kontroll over sikkerheten når ISAF-styrken trekkes ut.

Dowlatabad ■ Opprørere setter jevnlig opp ulovlige veisperringer, krever inn skatter og tar gisler. Skjer også langs ringveien – hovedveien gjennom Nord-Afghanistan. I motsetning til før, skjer angrepene også på dagtid. Politipostene ofte bare bemannet på dagtid.

Khwaja Sabz Posh ■ 29. november: Fem opprørere åpner ild mot tilskuerne under en kamp i den lokale sporten bushkasi.

En av opprørerne drept i skuddvekslinger med politiet.

Talibankontrolerte områder

Almar ■ Flere områder i provinsen er så farlige at hjelpeorganisasjoner ikke tør å jobbe der.

Det gjelder også lokalt afghanske ansatte.

Det har vært flere angrep på hjelpeorganisasjoner i Faryab de siste månedene.

Ghowrmach ■ 30. april: Taliban kidnapper 30 lokale politifolk fra flere ulike veisperringer.

Andre meldinger går på at politifolkene har byttet side.

■Hovedveien gjennom Nord-Afghanistan er i praksis stengt like etter Ghowrmach. Å holde veien åpen og asfaltere den videre har vært et hovedmål for internasjonale samfunnet i flere år.

Foto: AP

Hovedvei gjennom provinsen

Qeysar ■ 22. april: Så mange som 800 opprørere i harde kamper med afghanske sikkerhetsstyrker i Qeysar og Ghowrmach, den blodigste starten på Talibans våroffensiv. Minst 88 opprørere, fire politifolk og to soldater drept så langt. Kampene pågår fortsatt.

■ 23. april: Afghanske sikkerhetsstyrker dreper Talibans distriktssjef mulla Abdul Samad. Mulla Qayyum Fairozai, en fremtredende opprørsleder norske styrker har jaktet en årrekke, blir også drept.

■ 28. april: Sjefen for den afghanske hæren i Faryab, brigader Noor Mohammed Hamid, blir skadet i kamp mot opprørere. Skadene er så alvorlige at han blir sendt til sykehus i Mazar-e Sharif.

■ 1. mai: De voldsomme kampene har sendt opp mot 7600 sivile på flukt, de fleste fra fattige landsbyer i Qeysar-distriktet.

Meymaneh ■ 26. oktober: 48 mennesker blir drept da en selvmordsbomber sprenger seg selv utenfor en moské midt i sentrum av provinshovedstaden. Blant de skadede er provinsens politisjef.

■ Det siste året har det vært minst syv henrettelser av maktpersoner i Meymaneh. Fleste skyldes lokale konflikter.

■ Situasjonen i byen er spent. Det bygges stadig nye politisjekkposter i sentrum. Selv trafikkpolitiet har blitt bevæpnet med automatvåpen.

Kohistan

Pashtun Khowt

■ 11. oktober skyter og skader bevæpnede menn fire ingeniører fra en hjelpeorganisasjon mens de ligger og sover.

■ 23. april: Distriktsadvokaten, hans kone og tre livvakter drept i et Taliban-bakhold.

■ 30. april: Syv politifolk bortført av Taliban. Politifolkene manglet ammunisjon, og var sjanseløse da opprørerne angrep.

■ Vinter: Desperate afghanske sikkerhetsstyrker må spørre en lokal krigsherre om hjelp til å slåss mot opprørere. Ifølge FN-organisasjonen UNAMA stiller han med 300 krigere.

■ 23. oktober: Afghanske styrker dreper Talibans skyggeguvernør Mullah Yaar Mohammad og 63 andre opprørere i harde kamper.

■ 14. oktober: Fire lokalt ansatte i en hjelpeorganisasjon kidnappet. De siste tre årene har det vært minst 15 tilfeller av kidnapping av ansatte fra hjelpeorganisasjoner i Faryab.

NB! Dette er bare et utvalg av hendelser siste månedene.

Kilder: Afghanistan NGO Safety Office, UNAMA, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Røde Kors, Afghanistan Analysts Network, Forsvaret, UD, Tolo News, Pajhwok News, Khaama Press, Press TV

Afghanistan: Kirkens Nødhjelps stedlige representant, Liv Steimoeggen, kommenterer den humanitære situasjonen i Afghanistan etter at norske soldater har trukket seg ut. Flere tusen er på flukt og voldsomme krigshandlinger har pågått over tid.

Statoil: I en ny rapport viser Kirkens Nødhjelp at Statoil har investert mye penger i diktaturer. Et spesielt fokus rettes mot Angola, styrt av et udemokratisk regime. Her har selskapet betalt over 33,1 milliarder kroner til myndighetene, altså mer enn det norske bistandsbudsjettet.

TV-aksjonen 2014 til Kirkens Nødhjelp Vi har hatt aksjonen tre ganger tidligere, i 1977, 1986 og 2001. I 2014 vil aksjonen ha et spesielt fokus på vann og målet om å sikre trygg tilgang til en million mennesker. Nyheten spredte seg raskt i mediekanaler over hele Norge.

Ny våpenavtale: Etter mange års press fra Kirkens Nødhjelp, Changemaker og over 40.000 signaturer, spesielt fra norske kirker og ungdommer, er gjennomslaget et faktum. Verden har fått en ny global våpenavtale som tar sikte på en bedre kontroll av den globale våpenhandelen.

kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 29

t e tt på Ås hild Skare

Hvem?

5 tett på

- Sivilingeniør VA-teknikk, Multiconsult - Født og oppvokst i Odda, bosatt i Bergen

 Hvilke nettsider sjekker

 Åshild Skare (30)

du jevnlig?

Diverse nyhetsaviser samt e-post og Facebook  Hva leste du sist?

Holder for tida på å lese boka "Kongo – Historien om Afrikas hjerte" av David van Reybrouck  En film som har gjort

inntrykk?

"Call me Kuchu"  Hva gjør du for å slappe av?

Hører på musikk  Hvilken sak engasjerer

deg mest?

Retten til rent vann

Aktuell?

 Var i vår på sitt første

oppdrag for Kirkens Nødhjelp som vanningeniør.

Reisen gikk til Tsjad, hvor hun sammen med andre i vannteamet vårt arbeidet med å sikre vannforsyning til flyktningleiren Ab-Gadam.

30 kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013

or en en f re m tt m a

verden dig r fe

Vil du jobbe som frivillig for kirkens nødhjelp?

VANN i NØDEN

Ring 22 09 27 00 og spør etter regionskonsulenten i ditt fylke.

S

Åshild Skare (30) har nettopp kommet hjem fra sitt første oppdrag for Kirkens Nødhjelp. Hun er vanningeniør, og turen gikk til Tsjad, hvor hun bidro til å forsyne en flyktningleir med rent vann.

Tekst: Andreas van der Eynden foto : Åshild Skare/Bente Havik (Kirkens Nødhjelp) / Ruth Schoeffl (UNICEF)

- Det var en kjempeopplevelse! Det var første gang jeg arbeidet i felt, og det var tøffe forhold. Jeg har en del erfaring fra Afrika gjennom reiser og studier, men dette var noe helt annet. Åshild bodde i telt under oppdraget, og måtte klare seg med svært enkel standard. Førsteprioritet var å sikre rent drikkevann til leiren Ab-Gadam. Det var ikke vann i leiren da Åshild ankom – det lille som fantes ble kjørt inn med lastebiler. Regntiden var på trappene, og da stenger veien. Det hastet altså å få på plass en vannforsyning.

- Situasjonen ble raskt kritisk etter vår ankomst. Da jeg kom var det 2800 flyktninger i leiren. Fire uker senere var det 14000 der.

Sterke møter Hun forteller også om et sterkt møte med flyktningenes hverdag: - Det var spesielt å føle flyktningenes liv på kroppen. De har så lite med seg når de kommer, det var sterkt å se familier som bærer med seg alt de eier. De ordnet seg husly ved hjelp av småtrær, plastflak

og presenninger.

De fleste kommer fra Darfur, og flykter på grunn av urolighetene der. I tillegg er det mange internt fordrevne i Tsjad, og mange av disse finner veien til flyktningleirer som Ab-Gadam, som ligger på grensen mellom Tsjad, Sudan og Den Sentralafrikanske Republikk.

Siden det hastet med å få på plass vannforsyning, og da FN allerede hadde forsøkt brønnboring uten hell, ble teamet enige om å hente vann fra en liten innsjø et stykke unna. Vannet pumpes fra innsjøen til et tankanlegg, renses, og sendes videre til oppbevaringstanker.

- Vannsituasjonen ble mye bedre i løpet av de ukene jeg var der. Vi klarte, etter litt om og men, å skaffe vann nok til å fylle lagringstankene og hindre kø ved tappepunktene.

Når dette intervjuet finner sted er Åshild på vei ut i en velfortjent sommerferie. Helt til slutt spør vi om hun kunne tenke seg å ta flere oppdrag for Kirkens Nødhjelp.

- Gjerne! svarer hun kontant.

Fra grumsete innsjø til drikkevann: Når vannteamet vårt kommer ut i felt, møter de ofte situasjoner hvor det finnes vann, men dette er farlig å drikke. Portable renseanlegg gjør vannet rent og sunt. Det fungerer omtrent slik: • Skittent vann pumpes inn i tanker som er koblet til renseanlegget.

• Vannet tilsettes kjemikalier som gjør at partiklene samler seg og synker til bunnen. Dette gjøres på to måter for å få bort så mange partikler som mulig.

• Vannet filtreres. Først gjennom et sandfilter som tar bort alle partiklene, deretter gjennom et aktivt karbonfilter som tar bort lukt og smak.

• Det filtrerte vannet tilsettes klor, som dreper bakterier.

Det tilsettes ofte litt mye klor, da mange henter vann i skitne beholdere. Kloren kan da drepe de bakteriene som er i beholderne.

kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 31

norge rundt

Pater Arnfinn Haram hedret i Stordal

 Den 9. august gikk arrangementet "I førsommarens fang" av stabelen i Stordal, Møre og Romsdal. Arrangementet var en ny forestilling bygd over pater Arnfinn Harams liv og lyriske tekster, og skjedde i regi av Kyrkjehola Kulturbeite.

Pater Arnfinn Haram - opprinnelig fra Stranda - var prior ved Dominikanerklosteret i Oslo, sylskarp skribent og samfunnsdebattant som nøt stor respekt både fra høyre og venstre i det politiske landskapet. Han var fast spaltist i Klassekampen og Vårt Land, og ettertraktet foredragsholder ved festivaler og symposium landet over. Mindre kjent er hans lyriske åre. På bloggen sin etterlot Haram seg en hel samling med svært lesverdig poesi i nynorsk språkdrakt. Et utvalg av diktene blir utgitt på Efrem forlag høsten 2013. Han gikk bort i 2012, like før han skulle ha gjestet samme festival.

I pater Harams ånd donerte Kyrkjehola Kulturbeite 50 kroner av hver solgte billett til Kirkens Nødhjelps arbeid for krigsrammede i Syria. Det ble solgt 180 billetter, som gav 9000 kroner til vårt arbeid. Vi takker for en flott minnegave og et inspirerende initiativ!

På bildet ser vi (fra venstre) Odd Johan Overøye, Ann-Helen Moen og Bergmund Skaslien i aksjon. Foto: Ruth Janne Vinje

Asker Miljøfestival

 Kirkens Nødhjelp var tilstede på Asker Miljøfestival den 1. juni, hvor vi delte stand med kirkene i Asker. Her var det mulig å plante solsikkefrø samt å få informasjon om lokalt og globalt miljøengasjement. På bildet ser vi de utsendte – fra venstre Tor Arne Knutsen, Inger-Marie Flølo Hawkins og Arne Dale.

Foto: Liv Arnhild Romsaas / Kirkens Nødhjelp

32 kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013

Andaktsbok for Zambia

 Boka "Åpne dører", som nylig utkom på Verbum forlag, bidrar til Kirkens Nødhjelps arbeid for foreldreløse og sårbare barn i Zambia. 10 % av inntektene fra boksalget er øremerket dette prosjektet. Mange av barna er foreldreløse på grunn av hiv og aids, og mange av dem er selv smittet. Prosjektet sørger for at familier og verger får hjelp og støtte så barna har omsorgspersoner rundt seg og kan gå på skole og bygge en fremtid for seg selv. "Åpne Dører" er en andaktsbok for ungdom, og forfatter Jan Christian Kielland forteller at hovedinspirasjonen til boka kommer fra møter med ungdommer i jobben som gateprest for ungdom i Oslo: - Møte med ungdommer og med kirka har gitt meg så mye. Jeg håper ungdom som leser boka også får oppleve en gave, i form av hjelp til å leve og til å tro. Og jeg håper det at bokkjøpet også gir en gave til Kirkens Nødhjelp, kan la leserne få oppleve gleden ved å gi, forteller han.

Er du interessert i å kjøpe boka? Du finner den i de største bokhandlene i landet og i samtlige nettbokhandler. Vi i Kirkens Nødhjelp takker for god støtte til et viktig prosjekt!

Matgilde mot hungersnød

 Det er tre år siden det første Matgilde mot hungersnød ble holdt på Sagene i Oslo, og siden da har rekordmange ildsjeler startet matgilder over hele landet. I sommer har det vært Matgilder mot hungersnød på Sagene og St.Hanshaugen i Oslo, i Bergen, Drammen, Trondheim, Jæren, Ås, Stavanger, Gvarv og Saltdal.

Tusen takk til alle matglade besøkende som ga penger til årets innsamling! Til sammen fikk matgildene inn nesten 60 000 kroner som vil gå til Kirkens Nødhjelps arbeid i Syria og for syriske flyktninger.

Matgilde mot hungersnød bruker mat som ellers ville ha blitt kastet til å stelle i stand deilig mat. Folk kommer, betaler det de vil for et måltid, og overskuddet går til mennesker som er rammet av sult.

På bildet ser vi Jonas Gahr Støre besøke et av matgildene.

Foto: Monica Løvdahl

Andakt Av: Paul Erik Wirgenes

Leder for styringsgruppen til Skaperverk og bærekraft og avdelingsleder i Kirkerådet

Engasjement for grønne skoler på Haiti

 Elevene på Teigar ungdomsskole på Nøtterøy har gjennom sin solidaritetsaksjon 2013 samlet inn 73.796 kroner til Grønne skoler på Haiti. På en fellessamling rett før sommerferien overrakte elevrådsrepresentanten Sophie Graf Stenberg fra 9 D en symbolsk sjekk til regionskonsulent i Kirkens Nødhjelp Harald Vekrum.

Teigar er en av to ungdomskoler på Nøtterøy som begge støtter bygging av ”grønne skoler” på Haiti. Den andre ungdomsskolen, Borgheim, har allerede dette skoleåret samlet inn over 132.000 kroner. Ungdomsskoleelevene på Nøtterøy er med dette en betydelig bidragsyter til 5 skoler som er satt opp i 2011/2012 og ytterligere 7 skoler som skal igangsettes i 2013.

Vi takker for innsatsen og gaven! Foto: Kirkens Nødhjelp

Innsamling til Vestbredden

 Lambertseter VGS hadde sin årlige innsamling til yrkesskolene på Vestbredden, og overrakte 164 371 kroner til Kirkens Nødhjelp i juni. Nesbru og Eidsvoll VGS støtter også yrkesskolene og gjør et imponerende innsamlingsarbeid hvert år! Vi takker for fantastisk innsats og engasjement! På bildet ser vi elever fra Lambertseter VGS overrekke en symbolsk sjekk til Liv Hukset Wang, leder for kommunikasjons- og innsamlingsavdelingen.

Foto: Laurie MacGregor / Kirkens Nødhjelp

Det er tid for arbeid!

JORDEN ER IKKE VÅR. Vi har ingen rettmessige krav på jorden som vår eiendom. Sentralt i den kristne tro er forståelsen av at jorden er Guds. I en gammel salme heter det: Jorden, og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans. For han har grunnlagt jorden på havet, og grunnfestet den på strømmende vann. (Sal 24,1–2) Jorden hører Herren til. Du og jeg og verdenssamfunnet er forvaltere av Guds eiendom. Hvordan vi forholder oss til den skapte jorden er en del av hvordan vi forholder oss til Gud. Gud ga oss oppdraget å ta vare på jorden og det som lever der. Å ta vare på jorden er en del av vår gudstjeneste.

Er vi dårlige forvaltere? Bidrar vårt forbruk og vår velstand til utarming og forurensning i en slik grad at jorden og alt som er i den ødelegges av tærende forurensning? For hver gang vi snakker om klimaendringene og skader på verdens miljø er situasjonen mer alvorlig enn sist vi snakket om det. Advarende røde varsellys blinker hissig for forvalterne. De har blinket lenge og vi er sene til å handle.

Dette skal vi stå til ansvar for.

Alvorlige konsekvenser av forurensning og uvettig forbruk er ikke bare et skremmende framtidsscenario. Disse konsekvensene rammer oss nå. Og de rammer de svakeste hardest og først. De fattige landene og de mest utsatte folkegruppene i disse landene er de som i dag bærer de tyngste konsekvensene av de rike menneskene i de rike landenes dårlige forvaltning av Guds jord.

Det er tid for mer enn å synge et kyrie eleison og be et Fadervår. Det er tid for at Guds folk her og over hele jorden reiser seg og tar ansvar.

Når Kristus møter oss på Den Siste Dagen og spør om hvordan vi forholdt oss til den minste – hva skal vi da svare? Vi kan ikke si at vi ikke visste. Her er kunnskap nok. Vi kan ikke si at det ikke var noe vi kunne gjøre. Her er lange lister med strategiske grep, og alle er vi skapt med muligheter. Vi kan ikke peke på at dette burde de andre gjøre – det er vi som står der og skal svare for oss.

En såret jord kaller på en tjenende kirke.

En rammet menneskehet kaller på engasjert ansvarlighet.

Den lidende Kristus kaller på nestekjærlighet.

En kjempende kirke inviterer til medarbeiderskap for en såret jord.

kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 33

A NNONSER

EXPECT mORE NorwegiaN Hull CluB er eN globalt ledeNde aktør iNNeN maritim forsikriNg

www.norclub.no

34 kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013

Norske stemmer: Norske stemmer: RASKE

MENN

JAN GUNNAR RASKE

JAN GUNNAR CHRISTIAN

JANNE CHRISTIAN

RØISE RØISE FORMOE MENN SKOLMEN SKOLMEN

HENRIETTE JANNE

CHRISTOFFER HENRIETTE

STEENSTRUP STAIB FORMOE STEENSTRUP

CHRISTOFFER OG

VINNI STAIB

kirkens nødhjelp magasinet

OG

| 04 – 2013 35

VINNI

A NNONSER

SELSKAPSLOKALER

36 kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013

kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 37

A NNONSER

"

# ! " !

38 kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013

www.hogtun.no

kirkens nødhjelp magasinet

| 04 – 2013 39

Som fast giver gjør du det mulig!

Går til formålet

Langsiktig utvikling

Administrasjon

Nødhjelp

Anskaffelse av midler

Beslutningspåvirkning

Birhanu Beremo og familien hans har fått tilgang til rent vann etter at Kirkens Nødhjelp boret en brønn Går til formålet i landsbyen deres. Nå har jentene og kvinnene tid til Administrasjon å jobbe og gå på skole, og folk er ikke så ofte syke Anskaffelse av midler lenger. Bli fast giver du også!

Sms KN GIVER til 1980 eller gå inn på kirkensnodhjelp.no

Langsiktig utvikling Nødhjelp Beslutningspåvirkning

Foto: Hil in a A be be / K i r ke ns N ø d hj e l p

Slik bruker vi pengene:

Slik jobber vi:

Går til formålet 91, 1 %

Langsiktig utviklingsarbeid 64,9 %

Administrasjon 5,3 %

Nødhjelp 24,3 %

Anskaffelse av midler 3,6 %

Beslutningspåvirkning 10,8 %

Telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: nca-oslo@nca.no, internett: www.kirkensnødhjelp.no