Kirkens Nødhjelp-magasinet 5, 2013 by Kirkens Nødhjelp

I fo ku s

De usynlige heltene

Tem a

Et barn er født i Malawi

Et barn er født i malawi

Portrett

Håkon Haugsbø

Nr 05 2013

Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med mennesker og organisasjoner over hele verden for å avskaffe fattigdom og urettferdighet. Vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom påvirker vi samtidig myndigheter, næringsliv og religiøse ledere til å ta riktige beslutninger. Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig diakonal organisasjon for global rettferdighet. Vårt arbeid utføres uten intensjon om å endre menneskers religiøse tilhørighet. For å sikre effektivitet og skape resultater er Kirkens Nødhjelp medlem av ACT Alliance, en av verdens største humanitære allianser. Alliansen består av kirkelige organisasjoner over hele verden og samarbeider med organisasjoner uavhengig av religiøs forankring. Kirkens Nødhjelp - Sammen for en rettferdig verden! Kirkens Nødhjelp-magasinet Ansvarlig redaktør: Avdelingsleder, kommunikasjon Redaksjonsleder: Andreas van der Eynden Kontaktinfo: ane@nca.no I redaksjonen: Siv Holthe Krogh, Laurie MacGregor, Stefan Storm Larsen, Ingrid Stolpestad, Martin Berge, Cathrine Bøe Gjesti. Andre bidragsytere: Siv Bonde, Camilla Grøtta, Anne-Marie Helland, IngerTorunn Sjøtrø, Ingrid Aas Borge, Jens Aas-Hansen, Arne Grieg Riisnæs, Sigurd Moskvil Thorsen, Elisabeth Mustorp, Håkon Haugsbø, Taonga Mwenifumbo, Bente Hjertenæs, Liv Arnhild Romsaas, Håkon Strøm. Alle landdata er hentet fra siste utgave av FNs ”Human Development Report". E LJØM RKET MI

1 TRYK AK 7 KS

Redaksjon avsluttet: 18.10.2013 Grafisk design: Martin Berge Trykk: Fjellberg ISSN: 1503-986 Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.

Kirkens Nødhjelp-magasinet utgis fem ganger i året i et opplag på cirka 60 000. Bladet er gratis og sendes til alle givere og støttespillere. Magasinet har lave produksjons- og trykkekostnader og arbeidet støttes av Norad. Ønsker du å motta Kirkens Nødhjelp-magasinet? Send din postadresse til giver@nca.no. Oppgi dine endringer: 1. Skal du flytte eller endre adresse? 2. Ønsker du Magasinet på e-post istedenfor i postkassen? 3. Får du flere Magasinet til samme husstand, men ønsker bare ett? Send en e-post eller ring mellom 8.30 og 15.30 Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3 Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 Oslo Telefon: 22 09 27 00 E-post: giver@nca.no Internett: www.kirkensnødhjelp.no Gavekonto: 1594 22 87248

Norad støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden

Forsiden: Jane og John har fått en liten gutt! Han ble født på Kamyana helseklinikk kl. 02:13 og veide 3200 gram. Både mor og barn overlevde! Foto: Greg Rødland Buick/Kirkens Nødhjelp

| 05 – 2013

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Et barn er født…

år du leser dette er julestria godt i gang her hjemme. Julebrusen har vært i butikken i en måned allerede, gavetilbud glitrer i neonlys mot oss hvor enn vi går og reklamene for alt vi "trenger" blafrer fra alle skjermene vi etter hvert omgir oss med. Midt i dette høyteknologiske superkonsumet kan det være vanskelig å huske hva det egentlig er vi markerer. Det blir hva dette egentlig handler om. For det vi egentlig markerer, er at et barn ble født. I en småskitten stall, av en liten og redd tenåringsjente. Vi kan historien alle sammen, men den blir av og til fjern, den blekner i alt glitteret. I denne utgaven av Kirkens Nødhjelpmagasinet håper vi å skape en pause, en mulighet til å se på noe av det som skjer rundt oss i dag som handler om akkurat det samme som det som skjedde en jul for veldig lenge siden. Om at barn blir født. Under svært vanskelige forhold. Da jeg fødte mitt første barn for 12 år siden ble jeg forandret for alltid. Det er det viktigste og mest skjellsettende jeg har gjort noen gang. Fødselen ble komplisert, men leger og jordmødre strømmet til med apparater og maskiner som sørget for at både jeg og gutten min klarte oss bra. Hadde jeg, for 12 år siden, bodd på landsbygda i Malawi, hadde sannsynligvis både jeg og barnet mitt dødd. Mange steder er det dessverre slik at livets viktigste øyeblikk også er ett av de aller farligste. For mange ett av de siste. For svært mange kvinner dør i barsel. Mødredødeligheten i verden er det tusenårsmålet vi er desidert lengst unna å nå. Det trengs en enorm innsats i årene som kommer for å sikre at nyfødte barn får den moren de så sårt trenger. Vi har, sammen med dere, satt alle kluter til for å gjøre vår del.

Kirkens Nødhjelp er medlem i Innsamlingskontrollen

2 kirkens nødhjelp magasinet

leder

Anne-Marie Helland

I Malawi gjøres det nå et enormt arbeid for å bedre forholdene for fødende. Landet, som for få år siden var midt i en krise i helsevesenet, har klart å snu trenden. Kirkens Nødhjelp bistår landet i å utdanne sykepleiere og jordmødre, og disse sørger for gode og trygge helsetilbud både til mødre og andre som sårt trenger det. Det er vanskelig å se for seg, men for mange av Malawis kvinner var eneste måte å få føde på en klinikk på å gå til fots. Ofte flere titalls kilometer, i stekende hete, høygravide. Og om de, som meg den gangen for 12 år siden, skulle få spontan vannavgang og fødselen begynte noen uker før tida, ble grøftekanten fødested. Sakte men sikkert vokser det nå frem et godt, gratis helsetilbud også i avsidesliggende strøk. Det redder liv! I denne utgaven av Kirkens Nødhjelp-magasinet kan du lese om noen av dem som har vært med på denne forvandlingen. Den mannlige jordmoren som takket nei til en komfortabel jobb i hovedstaden for å hjelpe kvinner på landsbygda. Ambulansebåt- og ambulansesykkelsjåfører, vordende og nybakte mødre og fedre. Dette er fortellinger som viser at en endring er mulig! Vi kan nå målet, men det krever innsats. Fra oss alle. Vi håper du finner en rolig stund og leser om dette fantastiske arbeidet. Som støttespiller er du med på å skape denne forandringen. Kanskje setter det julestrias kjas og mas i perspektiv? Kanskje kommer du litt nærmere det jula egentlig handler om? Vi håper det. God jul!

innhold | 05 – 2013 2 Leder 4 Verden rundt Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden 6 Portrett: Håkon Haugsbø Han kommer rett fra gravejournalistikk i NRK Brennpunkt til jobb som kommunikasjonssjef i Kirkens Nødhjelp. Bli bedre kjent med Håkon Haugsbø. 10 Tema: Et barn er født Et av livets vakreste øyeblikk kan også være det farligste. Mødre og barn i Malawi har nå større sjanse for å overleve enn på lenge. 20 Aktuelt: Gaver som forandrer verden Ta en titt på årets symbolske gaver fra vår nettbutikk! 22 aktuelt: Næringsliv Vi samarbeider med mange norske bedrifter. Norsk vann og Kirkens Nødhjelp har noe til felles: en helt spesiell interesse for vann. 24 i fokus: Vietnam Når klimaendringene kommer, gjelder det å være forberedt. Derfor lærer barn i Vietnam å svømme. 26 i fokus: De usynlige heltene Tidligere sikkerhetsrådgiver Elisabeth Mustorp deler sine tanker om å arbeide på noen av klodens farligste steder og hyller dem som får jobben gjort 30 Aktuelt: Communication for Change 32 Aktuelt: Kampanje 34 Aktuelt: Changemaker 35 Aktuelt: Presseklipp 36 Tett på Møt Taonga Mwenifumbo 38 Norge rundt Se glimt fra lokale aktiviteter 39 Andakt Av Siv Engebråten Bonde, nettverksleder i Kirkens Nødhjelp

TEMA: Et barn er født i Malawi

Jane og John har fått en liten gutt! Han ble født på Kamyana helseklinikk kl. 02:13 og veide 3 200 gram. Både mor og barn overlevde!

PORTRETT: Møt Håkon Haugsbø, ny kommunikasjonssjef i Kirkens Nødhjelp

DE USYNLIGE HELTENE: Kirkens Nødhjelp arbeider på noen av verdens farligste steder

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 3

v e rden ru ndt

Syria: Arbeidet fortsetter for fullt  Situasjonen i Syria er fortsatt ekstremt vanskelig. Vi og våre partnere er på plass både inne i og utenfor Syria med livsviktig nødhjelp. Nadia Ibrahim er 27 år og bor i flyktningleiren Zaatari i Jordan. Hun er tidligere lærer, og jobber nå for Kirkens Nødhjelps partner Det Lutherske Verdensforbund. Hun jobber med sikkerheten til leirens mange kvinner og barn. – Mitt mål er at folk skal klare å leve fredelig sammen her i Zaatari. Det er like viktig med psykososialt arbeid som med mat og vann. Et av de største behovene vi har i leiren er å hjelpe folk med vanskelige følelser, forteller hun. I Zaatari bor det over 160.000 syriske flyktninger. Mer enn halvparten er barn under 18 år. Kirkens Nødhjelp er der med mat og vann – og støtte til dem som har det vanskelig etter å ha opplevd krigens grusomheter. Foto: Ulrika Lagerlöf/ACT Alliance

Angola: Store forskjeller og store utfordringer  Kirkens Nødhjelps vannrådgiver Bente Havik har akkurat kommet hjem fra Angola, et land med svært store kontraster. Mens oljen pumpes opp i nord og regjeringen planlegger landhockey-VM, er det så vidt befolkningen i sør overlever etter to år uten regn. – Det står dårlig til med folk som bor i avsidesliggende områder i sør. Buskapen begynner å dø ut, og folk livnærer seg på røtter og annen nødmat som gir underernæring og sykdom. Samtidig som vi deler ut mat og sanitærutstyr, jobber vi med å istandsette vannpumper som er ute av drift. Vi og våre partnere utfordrer også myndighetene til å vedkjenne seg sin egen befolkning og gi dem nødhjelp og en bedre framtid, forteller Bente. På bildet ser vi arbeid med å sikre vanntilgangen.

Kenya: Tragedie i Nairobi  Den 23. september slo terrorister fra Al-Shabaab til mot kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Terrorangrepet tok livet av 67 mennesker. – Vi i Kirkens Nødhjelp er sterkt preget av de tragiske begivenhetene som fant sted på Westgate-senteret i Nairobi. Vi sender våre dypeste kondolanser til familiene som har mistet sine kjære og til dem som ble skadet i tragedien, sier Kirsten Engebak, områderepresentant for Kenya, Uganda og Somalia. Kirkens Nødhjelp har jobbet i Kenya i en årrekke, og det vil vi fortsette med. Våre tanker går nå til ofrene for angrepet og deres familier.

Foto: Bente Havik/Kirkens Nødhjelp

Foto: Wikimedia Commons

Lader opp til storaksjon!  Den 25. november går startskuddet for 16 dager med global aktivisme. Målet er intet mindre enn å utfordre militarismen og å få en slutt på vold mot kvinner. Kampanjen begynner på FNs dag for avskaffelse av vold mot kvinner, og avsluttes på menneskerettighetsdagen den 10. desember. Nylig organiserte fredskorpsere og 13 av Kirkens Nødhjelps kontorer et seminar i Nairobi for å planlegge kampanjen. Deltakerne fikk utvekslet ideer om mobilisering, og lader nå opp til global storaksjon! – I tråd med Kirkens Nødhjelps og Fredskorpsets arbeid for en rettferdig verden, er vi stolte av at denne samlingen kan bidra til å gjøre verden både til et mindre og bedre sted, forteller koordinator Tina Holtgaard Oulie på vegne av organisatorene. På bildet ser vi en engasjert gjeng aktivister samlet i Nairobi. Vi gleder oss til en storstilt aksjon senere i høst! Foto: Tina Holtgaard Oulie

4 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

Kenya: Bedre enn oljefunn!  For en stund siden ble det rapportert om et enormt vannfunn i den knusktørre Turkana-regionen i Kenya. Myndighetene hevder at reservoaret kan forsyne hele befolkningen i 70 år! Det anslås at 17 millioner mennesker mangler rent vann i Kenya, så dette er svært gledelige rapporter. – Dette er fantastiske nyheter, jubler seniorrådgiver Gaim Kebreab i Kirkens Nødhjelp. Han har arbeidet i dette området i en årrekke. Mangel på vann er den største trusselen for dem som bor i dette tørre, tøffe området i Kenya. Mange flyktninger oppholder seg i området, og tørken rammer med jevne mellomrom. Det går ut over beite, kvegflokker og helsen til innbyggerne. Nå kan denne trusselen opphøre. – Det er som en drøm! avslutter Gaim. Bildet er fra et annet vannprosjekt i Kenya, nærmere bestemt en sanddam i Kalimbui, bygget av Kirkens Nødhjelps partnere. Foto: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp

Samhold

ANNONSE

Tanzania: Diakoni og aktivt borgerskap  Kirkens Nødhjelp har startet arbeidet med en ny strategi for perioden etter 2016. En viktig del av dette arbeidet er en gjennomgang av hva det vil si å være en diakonal organisasjon i møte med nye utfordringer. Som et ledd i dette arbeidet, var det en konferanse i Tanzania i midten av september for å drøfte sammenhengen mellom diakoni og aktivt medborgerskap. Konferansen samlet 44 deltakere fra 16 land, og blant deltagerne var medlemmer av ulike kirkenettverk, partnerorganisasjoner, representanter fra norske kirker og Kirkens Nødhjelp-ansatte fra Norge og flere andre land. Det vil også bli holdt flere andre møter og konsultasjoner som ledd i dette strategiarbeidet. Oppgavene for samlingen var blant annet å lese tidens tegn og finne diakonale ressurser for å gå fremtiden best mulig i møte. Vi er spente på veien videre for oss og våre samarbeidspartnere over hele verden!

Velkommen til Kristen-Norges eget forsikringsselskap. Bestill forsikringene dine direkte på www.kniftrygghet.no

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 5

po rtrett H åkon Haugsbø

Håkon den gode Med sleggetung mikrofon og nådeløs nynorsk spikret han samfunnstopper og sjarlataner til veggs for det ganske land. Etter 20 år i statskanalen skifter Håkon Haugsbø kanal og tar over som kommunikasjonssjef i Kirkens Nødhjelp. Alt for det godes skyld. T ekst og foto : A r ne Gr ieg Riisnæ s

Han bestiller en stor kaffe før han en gang har rukket å komme innenfor døren. Med en usedvanlig mørk og regntung høstdag utenfor, ser han uforskammet tørrskodd og opplagt ut. - Jeg må bare legge noen kroner på parkometeret, unnskylder han seg og halser ut igjen med vekslepengene i hånden. Klok av skade tenker vi og minnes at han etter forrige felles kaffe innkasserte en sviende trafikkbot i etterkant. - Jeg har ikke råd til de greiene der, sier Håkon Haugsbø (40) og tar plass som intervjuobjekt. En heller uvant rolle for mannen som for de aller fleste av oss er kjent fra TV-ruten som journalist, reporter og programleder for en av landets ypperste graveredaksjoner, Brennpunkt. Etter det han selv omtaler som ”halve livet i NRK” har han nå så vidt rukket å føle på jobben som ny kommunikasjonssjef i Kirkens Nødhjelp. - Kan du noe som helst om bistand? - Det er jo utvilsomt andre ting jeg per i dag er dyktigere på, og det er foreløpig ganske romslig på harddisken. Med min bakgrunn og erfaring som journalist tror jeg likevel at jeg har en god evne til raskt å sette meg inn i store og komplekse saker. Og jeg lærer veldig mye om dagen. Med gode og erfarne kolleger rundt meg tror jeg dette skal gå veldig bra. - Du har jaget snusk og fanteri i en årrekke, og skal nå slåss og kommunisere for en mer rettferdig verden. Har du en utpreget rettferdighetssans? - Jeg tror vel det, og har fått høre det av folk som kjenner meg, sier Haugsbø og forteller om arbeiderklasse og bondearv fra Førde. Om Ten-Sing og speideren. Om en bestemor som hadde Kirkens Nødhjelps innsamlingsbøsse i papp på kommoden. Om egen innsats for menigheten i den årlige Fasteaksjonen i regi av samme organisasjon. Og ikke minst om en mor som alltid har produsert juleduker og

6 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

broderier - i tre eksemplarer. For at det skal være helt likt den dagen de tre søsknene skal arve. For at det på livets siste dag skal være helt rettferdig. En nedarvet sans han tok med seg inn i journalistikken. Knapt 14 år gammel debuterte han som skribent i lokalavisen Firda, med en kritisk sak om et litt ullent busselskap. Ikke uventet terget jyplingen på seg direktøren, som kinkig nok skulle vise seg å være en kjenning av Haugsbø senior. Med integriteten i behold og allsidig erfaring fikk han sommerjobb i NRK som nittenåring. - Den aller første saken jeg dekket var en bitter strid om utskiftning av en altertavle i en kirke i Førde. Det var like før det ble skuddveksling, det var rene Midtøsten på Vestlandet, sier Haugsbø. Som mange år senere blant annet satt som leder for SKUP – Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse. - Du frykter ikke at dine tidligere kolleger skal rote rundt og grave fram ulumskheter i en bistandsbransje du selv nå er en del av? - Jeg frykter det ikke, jeg forventer det. Jeg har selv oppfordret journalister til å grave dypere i bistanden. Også blir det vår og min oppgave å sørge for at alt er på stell. Kirkens Nødhjelp og de andre organisasjonene har tatt på seg det store ansvaret det er å hjelpe veldig mange mennesker, og om god journalistikk kan bidra til å gjøre oss enda bedre, så er det bare positivt. - Har du gått over til fienden? - Slettes ikke, sier kommunikasjonssjefen og smiler over å bli konfrontert med sin tidligere krasse kritikk av kommunikasjonsfolk. – Jeg har ikke vært kritisk til folka selv, men til det som har blitt en kommunikasjonsindustri som bare vokser og lever på kapitalmakt. Den bidrar til å

«Jeg gleder meg til det kommende året. Til å lære mye nytt, og til å se resultatene av Kirkens Nødhjelps arbeid på bakken.» - Håkon Haugsbø

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 7

po rtrett H åkon haugsbø ?

forvrenge og fordreie. Når man kan kjøpe seg synlighet og makt ved hjelp av penger, er det nødvendigvis noen andre som mister stemmer. Og det er nettopp noe av dette som tiltaler meg ved Kirkens Nødhjelp, en organisasjon som gir stemmer til de stemmeløse. Og som på bakgrunn av dette, og det øvrige imponerende arbeidet på bakken der ute i verden, gir nordmenn umiddelbare assosiasjoner til tillitt og kvalitet, sier Haugsbø, og unnskylder plutselig at han igjen må en rask tur ut for å mate parkometeret. - Hvor var vi? Jo – og dessuten har jeg ikke tatt steget over i kommunikasjonsbransjen, men derimot til bistandsbransjen. Og billetten min dit var kommunikasjon. Tidligere kolleger vi har snakket med beskriver Haugsbø som ”arbeidsom”, ”dedikert” og ”en veldig hyggelig fyr”. Over kaffekoppen nikker han forsiktig til karakteristikkene.

Foto: Frode Hansen/Scanpix

8 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

- Hehe, nei. Da jeg i sin tid ga meg som aktiv i Kristelig Folkepartis Ungdom, var det fordi jeg allerede hadde foten godt plantet i journalistikken. Og i valget mellom de to falt jeg ned på det siste. Jeg føler dessuten at jeg har bedrevet journalistikk med en klar vilje til forandring, og at jeg gjennom mitt fag kanskje har fått større mulighet til å sette dagsorden enn om jeg hadde fortsatt i politikken. Sier mannen som hadde partikolleger som Knut Arild Hareide og Wenche Fone, sistnevnte nå utviklingspolitisk leder i Kirkens Nødhjelp.

«Den aller første saken jeg dekket var en bitter strid om utskiftning av en altertavle i en kirke i Førde. Det var like før det ble skuddveksling, det var rene Midtøsten på Vestlandet»

- Håkon Haugsbø

- Jeg vet at jeg er arbeidsom og dedikert. Dog kan jeg bli dedikert på grensen til tunnelsyn og autisme. Jeg kan bli så oppslukt av en sak eller noe at jeg fullstendig forsvinner og må minnes på at det er andre ting her i verden som også er viktige. Også vil jeg jo gjerne være en hyggelig fyr. Jeg tror i alle fall at jeg er hyggeligere enn slik jeg har sett ut på TV. Der var jo jobben min å ikke være hyggelig, sier Haugsbø. Og med

TV-aksjonen i 2004 fikk navnet "Hjerterom", og gikk til inntekt for Rådet for psykisk helse og Kirkens Bymisjon. Håkon Haugsbø og Gry Blekastad Almås var programledere, her avbildet sammen med daværende statsminister Kjell Magne Bondevik.

det kan vi ikke dy oss for å spørre om han ikke heller da burde tatt opp igjen karrieren som politiker?

- Politikk er for meg å ville. Og Kirkens Nødhjelp vil mye for mange.

- Hva synes du om at den nye regjeringen ikke lenger ville ha en egen utviklingsminister? - Jeg tenker at det er veldig uheldig. Det er synd og veldig rart at Norge, som ett av verdens rikeste og beste land å bo i, ikke skal ha en egen statsråd med et spesielt og dedikert ansvar for bistand og utvikling. Jeg har tiltro til Børge Brende som utenriksminister, men regjeringen burde så avgjort ha beholdt utviklingsministerposten.

Kommunikasjonssjefen spiser et kyllingsmørbrød, drikker vann, og erkjenner at han med tiden nok vil savne noe fra livet på Marienlyst. - For tiden lurer jeg litt på hva som vil slå inn, men jeg tenker nok at jeg vil savne trøkket når det skjer store hendelser og det være i begivenhetens sentrum. Slik jeg savnet det da jeg gikk fra nyheter til reportasje. Helt sikker er jeg imidlertid på at jeg vil savne gode kolleger og et godt arbeidsmiljø. På en annen side er jeg sikker på at jeg har gått fra ett til et annet. Også gleder jeg meg til om et knapt år å kunne presentere Kirkens Nødhjelps arbeid for mine gamle kolleger i NRK i forbindelse med TV-aksjonen. Det blir spennende å være på den andre siden, sier Haugsbø, som to ganger har vært NRKs programleder for aksjonen.

Håkon Haugsbø (40)  Kommunikasjonssjef i Kirkens Nødhjelp  Samboer, to barn.  Født og oppvokst i Førde  20 år som journalist, reporter og programleder i NRK  Tidligere leder av SKUPStiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse.  Mottatt flere priser, deriblant Alf Helleviks mediemålspris.

- Jeg gleder meg til det kommende året. Til å lære mye nytt, og til å se resultatene av Kirkens Nødhjelps arbeid på bakken. Og til intense økter med overtidspizza, stress-svette og hurtiginnkalling av barnevakter. - Det blir ikke noe sabbatsår? - He-he, nei det blir det nok ikke. Men for meg er de mest hektiske periodene da jeg evner best å sette av viktig tid til avkobling, sier den nybakte kommunikasjonssjefen, og røper sin hemmelighet. - Jeg har flyttet til et hus som også har et drivhus, og med det plutselig oppdaget at jeg har litt grønne fingre. Du kan si at jeg fått fram mine feminine sider gjennom tomater og agurker.

Håkon Haugsbø har to ganger tidligere vært programleder for TV-aksjonen. Nå forbereder han seg til å se aksjonen fra den andre siden, som kommunikasjonssjef i Kirkens Nødhjelp. I 2003 var han programleder sammen med Marianne Furevold. Aksjonen gikk til Redd Barna. Foto: Bjørn Sigurdsøn/Scanpix

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 9

tema et barn er født i malawi

–Jeg er så glad for at jeg fikk muligheten til å føde på klinikken i Kamyana. Der ble jeg tatt godt vare på, og jeg følte meg trygg. Hvis jeg hadde født hjemme, ville risikoen for komplikasjoner vært mye større, sier Jane Kalikhoka (19).

10 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

Et barn er født i Malawi Jane og John har fått en liten gutt! Han ble født på Kamyana helseklinikk kl. 02:13 og veide 3200 gram. Både mor og barn overlevde! Hver dag dør 800 mødre og mer enn 5000 barn i forbindelse med fødsel. 99 prosent av dødsfallene skjer i fattige land som Malawi. Mangel på helsepersonell og utstyr er dødsårsaken. Kirkens Nødhjelp bygger klinikker og utdanner jordmødre. Sammen ga vi Jane en trygg fødsel. Foto: Greg Rødland Buick/Kirkens Nødhjelp

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 11

tema et barn er født i malawi

–Jeg skulle ønske jeg kunne føde her i Tcharo, at jeg slapp den lange reisen til et sted jeg aldri har vært før, med bare fremmede mennesker rundt meg, sier Mary Mkandawire (20).

12 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

–Jeg ønsker meg bare et levende barn

Støtt

vå

Send rt arbeid GA til 24 VE på sm ! 68 (2 00,-) s

Mary har båret på sin hemmelighet i snart ni måneder, slik norske foreldre gjerne venter til tolvte uke med å fortelle. I Malawi er fødsel og død så nært knyttet til hverandre at ingen har råd til å legge planer. Men Mary håper. Tekst : Cathrine Bøe Gjesti/Stefan Storm Larsen Foto: Greg Rødland Buick/Kirkens Nødhjelp

Det er noe vestlandsk over landskapet her. Malawi-sjøen føles som et helt hav under ambulansebåten. De små fiskeværene ligger isolert i hver sin vik med det nesten ufremkommelige fjellandskapet bak seg. Landsbyen til Mary Mkandawire (20) ligger rett bak den taggete horisonten et sted. Den høygravide jenta har allerede gått i flere timer på små stier til den lille klinikken i Tcharo. Vi blir med henne videre på ferden til fødestua. – Jeg blir så glad hver gang jeg kjenner babyen bevege seg i magen, sier Mary. Livstegn gir håp. – Men jeg skulle ønske jeg kunne føde her i Tcharo, at jeg slapp den lange reisen til et sted jeg aldri har vært før, med bare fremmede mennesker rundt meg. Mistet fem barn Mary har vært på flere svangerskapskontroller på den lille klinikken, men som førstegangsfødende må hun til et større sykehus nesten en dagsreise

unna. Moren hennes, Jane Thole (42), er med, slik skikken er i Malawi. De har bestemt seg for å dra til sykehuset i Chirumba, der Jane har slektninger. – Mary er egentlig det sjette barnet mitt, men hun er det første som ble født på klinikken i Tcharo. Og hun er også det første av barna mine som vokste opp. Det jeg er mest redd for, er å miste henne. Får ny fødeavdeling Klinikken i Tcharo er det eneste lokale helsetilbudet for 4000 mennesker fordelt på 44 små landsbyer i nærheten. Hver dag blir det født ett til to barn her, og alle gravide kvinner og nyfødte barn får tilbud om jevnlige helsekontroller. Men for tiden mangler klinikken både kapasitet, kompetanse og utstyr, så ved tegn på komplikasjoner blir mødrene sendt med ambulansebåten til et større sykehus. Kirkens Nødhjelp støtter klinikken, og skal nå i gang med å bygge ny fødestue og innkvartering for pårørende. Når den nye avdelingen er ferdig, slipper mange høygravide kvinner å legge ut på

Malawi Befolkning: 15,9 millioner Hovedstad: Lilongwe Språk: Chichewa/Engelsk Forventet levealder: 54,2 år Fattigdom: 73,9 % lever under fattigdomsgrensen Utdanning: 4,2 år Mødredødelighet: 460 per 100 000 levendefødte barn. Dette tallet er halvert siden 2004. Sykepleiere: 1400 pasienter per sykepleier. I 2004 var tallet 3500.

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 13

tema et barn er født i malawi

Mary og Mercy tar oppvasken på bredden av Lake Malawi.

Mødredødelighet  Hvert år dør rundt 300 000 kvinner og 2 millioner barn i forbindelse med fødsel.  99 prosent av disse dødsfallene skjer i fattige land. Mødredødeligheten er høyest på landsbygda og i fattige lokalsamfunn.  Kampen mot mødredødeligheten er det tusenårsmålet verden er lengst unna å nå.  I utviklingsland er komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel den største dødsårsaken blant kvinner i fruktbar alder.  Kompetent helsepersonell før, under og etter fødsel redder liv til mødre og nyfødte.

I løpet av 2014 vil klinikken i Tcharo få ny fødestue, overnattingstilbud til pårørende og innkvartering til ansatte.

14 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

Som førstegangsfødende må Mary fraktes med ambulansebåt og buss nesten en dagsreise til nærmeste sykehus.

den strabasiøse ferden til et sykehus langt unna. Jordmor Renson Mwanbanga (38) gleder seg til bedre arbeidsforhold og nye kolleger. Elsker jobben – Det blir helt fantastisk! Vi trenger det så sårt. Utfordringene her er ekstra store på grunn av sjøen og de dårlige kommunikasjonsforbindelsene. Når vi får den nye avdelingen på plass, kan vi redde enda flere mødre og barn her, sier Renson. Han har jobbet som jordmor ved klinikken i ett år. Etter seks år ved et sykehus i den større byen Livingstonia, fikk han tilbud om en godt betalt jobb i hovedstaden Lilongwe. Han valgte å takke nei. I stedet tok han med seg sin eldste sønn og flyttet ut til Tcharo for å hjelpe de som trenger det aller mest. Kona og de tre yngste barna ble igjen i Livingstonia, men kommer på besøk to ganger i måneden. Det koster. Men det er verdt det. – Jeg elsker jobben min! Det er så givende å jobbe med mennesker, særlig her på landsbygda hvor folk ellers ikke har noe helsetilbud, sier Renson.

Fødsel på liv og død Ambulansebåten dundrer opp og ned i takt med bølgene. Det blåser kraftig i dag, og styrmann ser med en bekymret mine på sjøsprøyten, som stadig spruter innover rekka. Sjåføren forteller at han har opplevd flere fødsler om bord gjennom årenes løp. En gang ble det til og med født trillinger. Mary sitter rolig på motorkassa midt i båten, med blikket festet på et trygt punkt inne på land. I Malawi dør ti mødre i barsel hver eneste dag. Mary vet at det å føde er noe av det farligste en kvinne kan gjøre. Hun har hørt det fra moren sin og andre kvinner: – De har fortalt meg en del om hva som kan skje under fødselen. Noen kvinner spyr, og noen kan blø veldig mye. Jeg gruer meg litt, men jeg er klar. Komme hva som komme vil! Å spørre en vordende mor om hennes planer og drømmer for fremtiden, er i Malawi nærmest å friste skjebnen. Mary har ikke en gang tenkt på hva barnet hennes skal hete. – Jeg ønsker meg bare et levende barn, sier hun stille. Hun tenker seg om, før det unge ansiktet hennes mykner opp i et smil: – Og så håper jeg litt at det blir ei jente.

Øverst til venstre: Mary har vært på flere svangerskapskontroller hos jordmor Renson på klinikken i Tcharo. Øverst til høyre: Mary er den første av sine søsken som overlevde barndommen. Moren frykter at fødselen skal ta livet av henne. Til venstre: –Det er så givende å jobbe med mennesker, særlig her på landsbygda hvor folk ellers ikke har noe helsetilbud, sier jordmor Renson.

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 15

tema et barn er født i malawi

Jordmorstudentene Janet og Thembisa tørrtrener på å ta i mot barn i øvingslaben på Ekwendeni sykepleierhøgskole.

Mann nok til å være jordmor? – Norske menn har noe å lære av oss, utfordrer Thembisa Mughogo (23). Han er én av stadig flere malawiske menn som utdanner seg til sykepleier og jordmor. Tekst: Cathrine Bøe Gjesti/Stefan Storm Larsen Foto: Greg Rødland Buick/Kirkens Nødhjelp

hembisa er andreårsstudent på den kombinerte sykepleier- og jordmorutdanningen ved Ekwendeni sykepleierhøgskole, en av 15 skoler innenfor Kirkens Nødhjelps helseprogram i Malawi. For ham er dette yrket nærmest et kall.

Guttedrøm – Jeg har drømt om å bli sykepleier siden jeg var en liten gutt. Mangelen på kvalifiserte helsearbeidere er en stor utfordring for landet vårt, og det ville jeg gjøre noe med. Jeg har lyst til å utgjøre en forskjell. Tradisjonelt har jordmoryrket vært et kvinneyrke i Malawi, men situasjonen er i ferd med å endre seg. På Ekwendeni er omtrent en tredel av studentene menn. Det er positivt, mener Thembisa. – Alle yrker bør ha en viss kjønnsbalanse. Jeg har aldri fått noen negative kommentarer på det valget jeg har tatt. Tvert imot. Alle synes bare det er flott.

Krever mot Thembisa tror at mange norske menn nok også kunne tenke seg å bli jordmødre, om de bare var trygge nok på seg selv. Han forteller at yrket krever tålmodighet, integritet, selvtillit, kunnskap, evne til medfølelse og innlevelse – og ikke minst mot. Til gjengjeld byr det på helt spesielle opplevelser: – Tenk så fantastisk å få stå der og ta imot når et nyfødt barn møter verden for første gang! Og tenk hvor stort det må være å hjelpe en fødende kvinne gjennom smerten og tårene, for deretter å kunne se henne oppleve den store lykken det er å få barn! –De er flott at også menn blir sykepleiere og jordmødre. Så blir det viktig å følge med på hvordan mennene som i dag utdanner seg, vil fylle sine roller i årene framover. Vil de fortsette å jobbe på landsbygda eller vil de gli mer over i administrative stillinger? Dette er en utfordring vi kjenner igjen fra andre land som for eksempel

16 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

Sør-Sudan, sier Kirkens Nødhjelps helserådgiver Haldis Kårstad. Attraktiv skole Takket være nye klasserom, studentboliger, bibliotek og øvingslab fra Kirkens Nødhjelp, har skolen økt studentmassen fra 36 elever i år 2000 til 243 nå i 2013. – De nye byggene sto ferdig i 2009. Vi er så utrolig glade for dette! Nå har vi den plassen vi trenger, og det er blitt gøy å jobbe her, sier dekanus Margareth Khonje. Som et ledd i Kirkens Nødhjelps arbeid i Malawi, har skolen i tillegg deltatt i et mentorprogram der de har fått utveksling og faglig veiledning fra Diakonhjemmet sykehus i Oslo og Høgskolen i Akershus. Andre sykepleierutdanninger i landet har liknende samarbeid med samarbeidsskoler i Norge. Norske lærere – Lærere fra Norge har blant annet veiledet oss i utviklingen av pensum og gitt oss opplæring i hvordan vi kan bruke øvingslaben som Kirkens Nødhjelp har bygget. Dette har ført til at kvaliteten på undervisningen vår har blitt bedre, sier Eosv Kasonola, rektor ved Ekwendeni sykepleierhøgskole. Og resultatene har ikke latt vente på seg. I fjor besto samtlige avgangselever avsluttende eksamen. Skolen er dessuten blitt blant de mest attraktive sykepleier- og jordmorhøgskolene i landet. Lær av Malawi! – Skolen tiltrekker seg studenter fra hele landet. Dette semesteret hadde vi 1500 søkere til 80 studieplasser, forteller Khonje stolt. Studenter og lærere ved Ekwendeni sykepleierhøgskole i Malawi har utvilsomt lært mye av samarbeidet med norske høgskoler. Nå gjenstår det å se om norske menn er tøffe nok til å lære av sine brødre i Malawi.

–Tenk så fantastisk å få stå der og ta imot når et nyfødt barn møter verden for første gang! sier Thembisa Mughogo (23).

Kirkens Nødhjelps helseprogram i Malawi  Malawi er blant de landene i verden med høyest mødre- og barnedødelighet.  Kirkens Nødhjelp har jobbet med helse i Malawi siden 2002. De siste fem årene har vi hatt et spesielt fokus på å redusere mødre- og barnedødeligheten, særlig på landsbygda der folk er spesielt fattige og tilgangen til helsetjenester mange steder er svært dårlig.  Vi bygger helseklinikker og fødeavdelinger, leverer utstyr og utdanner helsepersonell i form av kombinerte sykepleiere og jordmødre, samt jordmorteknikere. I tillegg driver vi flere andre helsefremmende tiltak, blant annet ved å engasjere lokalsamfunn i helsekomiteer for å spre kunnskap.

 Christian Health Association of Malawi (CHAM), som står for 40 prosent av helsetjenestene i landet, er vår viktigste samarbeidspartner.  Malawiske myndigheter har gjennom Presidential Initiative on Maternal Health and Safe Motherhood som mål å redusere mødredødeligheten innen 2015 og har satt i verk en rekke nasjonale tiltak.  Seks norske høgskoler har vært med i Kirkens Nødhjelps helseprogram siden 2005: Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Stord/ Haugesund, Diakonhjemmet, Høgskolen i Telemark.

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 17

tema et barn er født i malawi

Både mor og barn overlevde

–Jeg vil hjelpe til med å stelle ham, og når han våkner på natta, skal jeg stå opp sammen med Jane og bysse ham til han sovner igjen, sier den nybakte pappaen John Kalikhoka (19).

18 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

Det er slett ingen selvfølge at alt står bra til med mor og barn etter en fødsel. Men en moderne klinikk med riktig utstyr og kvalifisert jordmor skaper trygge rammer rundt livets skjøreste øyeblikk. Tekst : Cathrine Bøe Gjesti/Stefan Storm Larsen Foto: Greg Rødland Buick/Kirkens Nødhjelp

mertene var nesten helt uutholdelige. Men da jeg fikk se barnet, glemte jeg alt det vonde, forteller Jane Kalikhoka (19). Det er bare noen få timer siden hun kom hjem fra klinikken med sin nyfødte sønn. Nå ligger han og sover fredfullt rett på gulvet i den vesle jordhytta. Han har ingen bleier, ingen vugge, ikke en gang en madrass. Men han er ømt inntullet i de fineste tøyene mamma Jane har kunnet oppdrive. Bare nesetippen stikker frem. Puster han? Jane bøyer seg ned med kinnet vendt mot babyens ansikt. Et lettelsens smil lyser opp ansiktet hennes.

I trygge hender Hytta har Janes mann, den nybakte pappaen John Kalikhoka (19), bygget selv. Hadde det ikke vært for Kamyana helseklinikk, ville nok Jane ha født sønnen sin nettopp her i hytta, på dette jordgulvet. Uten de trygge hendene til en jordmor, uten tilgang til rent vann, uten så mye som en saks til å klippe over navlestrengen. Selv om stadig flere kvinner i Malawi de siste årene har fått bedre mulighet til å føde på en klinikk, føder fortsatt tre av ti kvinner hjemme, uten kvalifisert helsepersonell til stede. Slik sett er Jane heldig. –Jeg er så glad for at jeg fikk muligheten til å føde på Kamyana helseklinikk. Der ble jeg tatt godt vare på, og jeg følte meg trygg. Hvis jeg hadde født hjemme, ville risikoen for komplikasjoner vært mye større, sier den nybakte moren. Viktig bestemor Også mormor Doric Maida (42) er glad for at fødselen er vel overstått.

Pappa John har bygget hytta selv. Uten klinikken er det her Jane ville ha født sitt barn, uten jordmor, rent vann eller medisinsk utstyr.

–Jeg var litt bekymret før fødselen. Men nå som babyen er her og alt har gått bra, er jeg veldig glad og lettet, sier hun. Doric sitter ved siden av datteren sin inne i hytta. Hun skal bo her sammen med datteren og barnebarnet frem til navlestumpen til babyen faller av. Det er vanlig. Bestemor er viktig. –Jeg blir her noen dager nå for å hjelpe Jane og passe på at babyen har det bra, at han får den morsmelken han trenger og at han holder seg varm og god. Engasjert pappa Kirkens Nødhjelp involverer også malawiske fedre i vårt arbeid. Blant annet legger vi vekt på dialog med fedrene gjennom våre oppsøkende helseteam som reiser rundt på landsbygda for å utføre helsekontroller på spedbarn. John ønsker å være en engasjert pappa. Ikke bare gleder han seg til å lære sønnen å spille fotball, men han vil ta aktivt del i omsorg og stell også mens gutten er baby. –Jeg vil hjelpe til med å stelle ham, og når han våkner på natta, skal jeg stå opp sammen med Jane og bysse ham til han sovner igjen. Jane og moren ser på hverandre og ler. –Nå har du sagt det! sier svigermor. Den største gaven De nærmeste dagene vil familie, naboer og venner komme på besøk med små gaver til den nye verdensborgeren. Det er stor stas når landsbyen får et nytt medlem. –Det er en fin tradisjon at folk gir gaver når et barn er født. Men for meg er babyen en gave i seg selv, sier bestemor.

–Smertene var nesten helt uutholdelige. Men da jeg fikk se barnet, glemte jeg alt det vonde, forteller Jane Kalikhoka (19). Jane fødte en sønn i trygge omgivelser på Kanyama helseklinikk som er bygget av Kirkens Nødhjelp.

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 19

aktuelt GAver som forandrer verden

Gi en gave som forandrer verden! Skriver du ønskeliste eller handleliste? I Kirkens Nødhjelps nettbutikk finner du symbolgaver som du kan ønske deg selv eller gi til videre til dine kjære.

Jordmor Clement Chiphazi ved Kamyana helseklinikk i Malawi forteller at sykkelambulansen i bakgrunnen redder liv når det haster med å få fødende mødre inn til klinikken. Foto: Greg Rødland Buick/Kirkens Nødhjelp

NYHET!

nodhjelp.no www.kirkens erden.no mforandrerv www.gaverso

Gi en sykkelambulanse!

Gi en symbolsk sykkelambulanse til sykkelentusiasten! Den perfekte gaven til alle som er glade i å sykle, enten det er til jobben, i skog og mark eller Birken. En sykkelambulanse redder liv når veiene er dårlige og alternativ transport er vanskelig å oppdrive. For 100 kroner kan du gi en eierandel i en sykkelambulanse til noen du er glad i. På den måten bidrar du til at vi kan utstyre flere fødeklinikker med de livreddende sykkelambulansene.

tt en ar få Du h START GOD

100 kr

Gi en god start! e født på ! Han bl 200 gram. en gutt 3 fått en lit :13 og veide hn har 02 . Jo kl og k Jane eklinik e! na hels overlevd Kamya rn ba or og Både m

Alle ønsker seg en god start! Det kan være en god start på dagen, en god start på jobben eller kanskje en god start på juleferien? I Malawi jobber Kirkens Nødhjelp for å gi nyfødte en god start på livet. Vi utdanner jordmødre og bygger og utstyrer fødselsklinikker. For 200 kroner kan vi gi en jordmor medisinsk utstyr som redder liv.

200kr

20 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

Du har blitt

medeier i en

BULANSE SYKKELAM

en r fått Du ha ESJEKK

HELS

Gi en helsesjekk!

Gi en symbolsk helsesjekk og bidra til at Kirkens Nødhjelp kan gi helsesjekk for mødre og barn både ved helseklinikker og i flyktningleirer.

120 kr Er dette ekte gaver?

Copyrigh

t 2009 KirKe

ns nødhjelp

/ Blå desig

Når du bestiller en symbolgave, får du et kort som forteller mottakeren hvordan gaven kan komme til nytte i våre prosjekter. Gavebeløp øremerkes ikke tiltaket eller prosjektet som er brukt som illustrasjon på kortet, men vil disponeres mest mulig effektivt der de til enhver tid kommer til størst mulig nytte.

tt ar få Du h

GEIT

Gi en geit!

Gi vår symbolske bestselger i julegave og bidra til at en fattig familie får melk, gjødsel, kjøtt og skinn – eller enda flere geiter? Geita er en investering som garantert gir god avkastning!

250 kr

Gavetips!

om verd e

ns land

Gi flagglenke og quizhefte!

Pynt juletreet med flagg fra hele verden! Her kan du kjøpe flagglenker med 200 flagg. Sammen med flagglenkene får du et quiz-hefte med 40 spørsmål om flagg og land.

120 kr

og flagg

Ønsker du å gi en tilleggsgave sammen med symbolgavekortet? De siste årene har du kunnet kjøpe tilleggsgaver som kaffe, sjokolade og olivenolje i nettbutikken. I år har vi istedet valgt å gi deg noen tips om hva du kan gi sammen med symbolgavekortet:  Lag julegodteri som brente mandler eller marsipankuler, og fyll i kremmerhus eller glass.  Lag fuglemat av fuglefrø og smeltet kokosfett. Hell blandingen i kakeformer og avkjøl.  Gi av din tid! Barnepass, en middagsinvitasjon eller et kaffebesøk? Mulighetene er mange!

Se flere gavetips på www.gaversomforandrerverden.no kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 21

aktuelt næringsliv

Fullt fokus på vann! Kirkens Nødhjelp har nylig startet et samarbeid med interesse- og kompetanseorganisasjonen Norsk Vann. Norsk Vanns formål er å bidra til at kommuner og vann- og avløpsselskaper i Norge leverer gode og sikre vann- og avløpstjenester til innbyggerne og næringslivet. Med rørsystemer som kan rekke syv ganger rundt jorda, gjør disse selskapene og kommunene en imponerende jobb med å sikre at vi i Norge alltid har rent vann i kranene våre og rent vann i naturen! Primæroppgavene til Norsk Vann er kompetanseutvikling og arbeid for gode rammevilkår for bransjen. På den andre siden jobber Kirkens Nødhjelp med å sikre rent vann til lokalsamfunn i omtrent ti land i verden. Dette har vi spesialisert oss på de siste 20 årene, og det ligger store muligheter for synergier mellom vannutfordringer internasjonalt og nasjonalt. Blant annet er det viktig med tilstrekkelige utdanningstilbud og god rekruttering på vannområdet for å ha personell til å løse de innenlandske vannutfordringene og samtidig være en viktig bidragsyter med vannfaglig kompetanse i andre land.

Støtt

vårt a rbeid! Beny tt k

o 1594.22 nto 8 72 4 8

katastrofen i Darfur i 2004/2005. Ett av de langsiktige målene for dette samarbeidet er å gi flere ansatte i norsk vann- og avløpsbransje mulighet til å kunne dra ut på oppdrag med Kirkens Nødhjelp og bidra med sin kompetanse. På denne måten vil også Kirkens Nødhjelp ha ressurser til å ta på seg enda flere og større oppdrag i katastrofesituasjoner i årene som kommer. 2014 blir et spesielt viktig vann-år for Kirkens Nødhjelp. Gjennom TV-aksjonen og med "Vann til 1 million" på agendaen er det en spennende tid for å starte et samarbeid med Norsk Vann!

Tor Valla (bildet) sitter i samarbeidsgruppen som representant for Oslo Kommune. Han har jobbet i Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe i mange år. Bildet er fra Tsjad i 2005 hvor Kirkens Nødhjelp bidro med en stor vann- og sanitæroperasjon. Mellom 200.000 og 300.000 mennesker flyktet over grensen til Tsjad etter den humanitære

Toril Hofshagen fikk Vannprisen 2013. Assisterende direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, fikk tildelt Vannprisen for sitt ekstraordinære engasjement i arbeidet for rent vann. Vannprisen deles ut av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og Norsk vannforening, og er en pris som gir anerkjennelse for spesiell innsats innen vannrelaterte fagområder. RIF skriver blant annet at " Årets prisvinner er en meget engasjert, kunnskapsrik og dyktig fagperson som er etablert som en markant skikkelse i norsk VA-sektor. Hun er genuint opptatt av vann- og avløpssektorens betydning i samfunnet, herunder viktigheten av trygt drikkevann og et rent vannmiljø." Vi gratulerer Toril med Vannprisen, og gleder oss til å dra nytte av hennes kompetanse og engasjement i samarbeidet som vi nå går inn i!

22 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

Gi en julegave til vårt arbeid og få julekort!

Ved å gi en julegave til Kirkens Nødhjelps arbeid vil bedriftens julegave garantert komme til nytte! Ved gaver på 5000 kroner eller mer, kan dere få så mange julekort dere trenger.

I år har vi valgt å gi deg en annerledes gave. Vi har gitt en julegave til Kirkens Nødhjelps arbeid.

Jane og John har fått en liten gutt! Han ble født på Kamyana helseklinikk kl. 02:13 og veide 3 200 gram. Både mor og barn overlevde!

p.no Støtt vårt

dhjel www.kirkensno

Kirkens Nødhjelp – spesialist på vann! : Kirkens Nødhjelp og våre partnerorganisasjoner skaffer vann-, sanitær- og hygienetjenester til fattige lokalsamfunn i over 10 land. Vi har langsiktige samarbeidsavtaler med organisasjoner i det sivile samfunn som administrerer vannforsyning, leverer rent drikkevann og arbeider for bedre hygiene. Arbeidet drives blant annet i land som har vært i krig og konflikt, slik som for eksempel Sør-Sudan, Pakistan, Afghanistan og Somalia. Kirkens Nødhjelp har over 66 års erfaring med nødhjelp, og de siste 20 årene har vi spesialisert oss på å levere rent drikkevann, sørge for sanitærtjenester og fremme god hygiene i krisesituasjoner. Vi har forhåndslagret nødhjelpsutstyr flere steder i verden gjennom avtaler med NOREPS (Norwegian Emergency Preparedness System), som er finansiert av Innovasjon Norge, Utenriksdepartementet og Verdens matvareprogram. Vi har et eget nødhjelpsteam ved hovedkontoret i Oslo, samt vanningeniører og vann-/hygienekoordinatorer både på hovedkontoret og ved flere av våre kontorer rundt i verden. I tillegg til å ha tre vanneksperter utplassert hos en global vannkoordineringsinnsats ledet av UNICEF, har vi tilgang på nesten 30 vanningeniører som er klare til å dra ut på kort varsel gjennom vår beredskapsgruppe. Kirkens Nødhjelp har en rammeavtale for vann, sanitær og hygienearbeid med Utenriksdepartementet. Dette innebærer at vi er UDs prefererte aktør innenfor området når katastrofen rammer. Avtalen gir også Kirkens Nødhjelp bedre forutsetninger for å bygge opp kapasitet, kompetanse, ha tilgang på trent personell, bygge opp vårt samarbeid med FN og kunne skaffe ytterligere støtte i kriser. Alt i alt sørger dette for at Kirkens Nødhjelp er Norges viktigste ressurs på vann innen bistand og humanitærinnsats.

arbeid: Send

sms GAVE til

Hver dag dør rundt 1000 mødre og mer enn 5000 barn i forbindelse med graviditet eller fødsel. 99 prosent av dødsfallene skjer i fattige land og mangel på helsepersonell og utstyr er dødsårsaken. Kirkens Nødhjelp bygger klinikker og utdanner jordmødre. Med denne julegaven gir vi mange andre kvinner som Jane muligheten til en trygg fødsel.

2468 (200 krone

Gi en eierandel i en sykkelambulanse! Gi eierandeler til dine ansatte til jul. En sykkelambulanse koster 2000 kroner og gir livreddende transporthjelp til syke på landsbygda i Malawi. Med en gave på 100 kroner per ansatt, gjør bedriften en viktig investering!

fått en Du har

BRØNN

Gi en brønn! I vår nettbutikk kan du kjøpe symbolske gaver til dine medarbeidere og/eller kunder. 30.000 kroner er nok til å dekke boring og bygging av brønn til en landsby. En brønn gir rent vann som hindrer at mange sykdommer sprer seg. Rent vann er en forutsetning for god helse. En brønn forandrer hverdagen for innbyggere i fattige lokalsamfunn, ikke minst for kvinner og barn. En brønn i nærheten gir mer tid og skaper samtidig et sosialt samlingspunkt i landsbyen.

Kjøp denne gavepakken og få 60 postkort eller e-postkort. Alle postkort kan bestilles med egen tekst og firmalogo. Se www.kirkensnødhjelp.no/firmajul for gavetips til medarbeidere, samarbeidspartnere og kunder.

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 23

i foku s V ietnam

Svøm for livet!

Vietnam Befolkning: 91,5 millioner Hovedstad: Hanoi Språk: Vietnamesisk Forventet levealder: 75,2 år Fattigdom: 13,1 % lever under fattigdomsgrensen Utdanning: 5,5 år

Svømmer for trygghet: Dette bildet er fra en svømmeskole i Hue, Vietnam. Barna får svømmeundervisning for å være forberedt på flom.

24 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

Klimaendringene er her. Vi ser dem i vårt arbeid med verdens fattige og ressurssvake, og vi ser at de rammer de fattigste hardest. I Vietnam, som stadig rammes av flom og sterke tyfoner, har man valgt en praktisk måte å møte dem på. Tekst : Andreas van der Eynden Foto : Imelda Phadtare/Kirkens Nødhjelp

Tørke, flom og uvær viser seg stadig oftere mange steder på kloden. Det internasjonale samfunnet sliter med å samle seg og å finne gode løsninger for å få ned CO2-utslippene så mye at det monner. FN melder at togradersmålet sannsynligvis ikke nås. Selv om vi tror at vi kan fikse dette, at vi sammen kan få stoppet klimaendringene før de ødelegger vårt felles hjem, må vi ta innover oss at de er her, og at vi må forholde oss til dem. Ulike metoder Kirkens Nødhjelp arbeider med klimaendringene på ulike måter. Vi henvender oss til politikere og andre med makt for å få dem til å ta ansvar for sin del av utslippene, og vi arbeider på bakken med konsekvensene av klimaendringene. I tørkekatastrofer borer vi brønner og deler ut mat, i flomutsatte områder er vi til stede med vannrenseanlegg, husly og hygieneutstyr. Det arbeidet vi gjør på bakken finner ofte sted når ulykken først er ute. Men de første som rammes, igjen og igjen, trenger én ting mer enn noe annet: de trenger å være forberedt. Flomforberedende Så lenge vi vet at de sterke tyfonene og flommen kommer til å ramme igjen, er det helt essensielt å være forberedt for å unngå at liv går tapt. Hvordan forbereder man seg best mulig på frådende vannmasser? Man lærer å svømme! - Vi fant ut at svært mange av dem som er i faresonen når flommen rammer, ikke kan svømme. Nesten alle i Vietnam bor i nærheten av vannet, og som nordmann skulle man tro at Vietnam med sine endeløse strender og deilige klima var et land hvor alle svømte hele tiden. Sånn er det ikke, forteller Eivind Archer som er Kirkens Nødhjelps landrepresentant i Vietnam.

Faktisk er situasjonen så ille at drukning er den fremste dødsårsaken hos barn over ett år i Vietnam. Mer enn 10 barn dør av drukning hver dag, og i enkelte år har dette tallet vært helt opp 20 barn per dag. - Dette har vi tatt konsekvensen av, og tilbyr nå svømmeundervisning til ungdommer og barn. Vi er i startgropen med dette arbeidet som en del av vårt arbeid med å styrke sårbare lokalsamfunns evne til å håndtere klimaendringen. Ambisjonen vår er at svømmeundervisningen skal nå ut til alle, sier Eivind Archer. Men å nå ut til alle er ikke noe Kirkens Nødhjelp i Vietnam ønsker å gjøre selv. - Det er ikke vår jobb, sier Eivind Archer. Vår jobb er å bygge et bunnsolid rammeverk, og vise at dette fungerer over flere år. Også må vi samtidig jobbe for å få myndighetene til å ta over både prosjektet og ambisjonen, sier Archer. Regntiden snart slutt Totalt får 1800 mennesker svømmeundervisning gjennom prosjektet i år. Snart er regntiden over. Selv om det beste selvfølgelig hadde vært om flommen ikke rammet, må vi ta inn over oss at klimaendringene vil gjøre dette til stadig mer nyttig kunnskap. Hoang Thi Ngoc Yen er svømmelærer på prosjektet. Hun oppsummerer: - Jeg har lært noe nytt og noe viktig: hvordan jeg kan redde mitt eget liv, og hvordan jeg kan redde andres. Jeg har hatt stor glede av å få trening som svømmelærer. Nå kan elevene mine få hjelp til å se farene med vann, og de kan lære hvordan de også kan redde liv!

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 25

i foku s de usynlige heltene

De usynlige heltene

- dedikert til våre ansatte og partnere i felt

For de fleste av oss blir bildene fra krigsherjede land som Syria, Afghanistan eller Somalia nesten som bilder på et postkort. Det er noe som ikke helt angår oss og som vi ikke helt trenger å forholde oss til. Livene våre går videre, selv om de ufattelige skildringene av mennesker på flukt er nærmere enn vi egentlig liker å tenke på.

Tekst : Elisabeth Mustorp Foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance

or noen år tilbake besøkte jeg Syria. Damaskus var en nydelig by med fargerike basarer, krydder, keramikk, sjal, klær og små idylliske hager. Det duftet røkelse, og byen hadde en av verdens største og eldste moskeer. Det var kulinariske matretter, restauranter og barer, og et svært vennlig og gjestfritt folk. Det Syria vi ser på TV-skjermene i dag er ikke til å kjenne igjen, men det er de samme vennlige og gjestfrie menneskene som gjennomgår de ufattelige lidelsene.

26 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

Det er også de samme menneskene som yter livsviktig hjelp til sin egen befolkning. De trosser konfliktlinjer, frykten for bombeangrep og andre trusler, og setter sitt eget liv i fare for å få hjelpen frem til de som trenger det mest. I Syria samarbeider Kirkens Nødhjelp med vår lokale kirkelige samarbeidspartner. De lokalt ansatte kjenner situasjonen på bakken godt, og klarer derfor også å operere under svært vanskelige forhold. Likevel er det ikke uten risiko for dem selv at de prøver å få hjelpen frem hver eneste dag.

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 27

i foku s de usynlige heltene

Fakta:  Kirkens Nødhjelp arbeider i 8 land i kategorien høyrisiko-land.  Ifølge "Aid Worker Security Report 2013" ble totalt 272 hjelpearbeidere ble utsatt for voldelige angrep i 2012.  Av disse var 224 nasjonalt ansatte og 48 internasjonalt ansatte.

28 kirkens nødhjelp magasinet

Krevende farvann Skulle du en gang få komme til Afghanistan, vil du oppdage et utrolig vakkert land som er langt mer enn bildene vi ser her hjemme fra det krigsherjede landet. Det er høysletter og fjell, som på avstand ser ut som om de er dekket av grønn velur. Det er stille elver som renner fredfullt gjennom grønne daler omkranset av snødekte fjelltopper. Det er stor mangfoldighet og en fargerik kulturarv, rik på tradisjoner fra mektige og kulturrike imperier. Afghanerne er gjestfrie, og kommer du på besøk, vil du garantert bli invitert inn på en kopp varm te. Men konfliktene i landet gjør hverdagen krevende. Afghanerne lever med usikkerheten om at et nytt angrep kan komme, om at en ny bombe kan gå av og frykten for at de tilfeldigvis vil være i nærheten. Konfliktene hindrer utvikling både i bygd og by, og de humanitære behovene er enorme. Gjennom mange tiår har vi jobbet sammen med lokale organisasjoner i Afghanistan hvor de ansatte selv har opplevd konfliktenes brutalitet. Likevel trosser de risikoen for å havne i en skuddlinje, bli et mål eller bli truet på livet i forsøket på å få hjelpen frem til de av sine egne som trenger det mest. De har stort mot

| 05 – 2013

og en imponerende evne til å manøvrere i et krevende farvann. Slik kunne vi fortsatt å fortelle historier fra land som er rammet av konflikt, som for eksempel Somalia, Mali, Sudan, Sør-Sudan, Pakistan eller Kongo. En hverdag som er ganske fjern fra vår egen, men hvor de usynlige heltene er mange. Nye og komplekse konflikter Går vi noen tiår tilbake, var det tilstrekkelig å reise med et hvitt flagg når man skulle inn i et konfliktområde med humanitær hjelp. Mat, vann, medisiner, tepper og telt skulle frem, og det hvite flagget var selve symbolet på at livsnødvendig hjelp var på vei. Et viktig prinsipp for humanitær bistand er at den skal være uavhengig, nøytral og upartisk, nettopp for at hjelpen skal komme frem til de som trenger det mest, uavhengig av hvilken side av konflikten de står på. På 80-tallet havnet noen av våre ansatte i kryssild mellom stridende parter i Sør-Sudan. De fikk sitte og vente i en "hytte" like ved kampene, men var aldri selv noe mål for konflikthandlingene. Selv om det var risiko forbundet med å bevege seg rundt, var

øyenvitne

Elisabeth Mustorp er avtroppende sikkerhetsrådgiver i Kirkens Nødhjelp. Hun har jobbet i ulike stillinger i organisasjonen i 18 år, bl.a. som seksjonsleder for Midtøsten og Asia og som stedlig representant i Sudan.

likevel konfliktlinjene tydeligere, og det var klarere hvem som kjempet mot hvem. De siste ti årene har konfliktbildet endret seg. Konfliktene har blitt mer sammensatte og komplekse, og det er ikke lenger like opplagt hvem som kjemper mot hvem eller hvem som er mål i en konflikt. Konflikter handler veldig ofte om kontroll over land og ressurser, og kan utspilles på ulike nivåer. For eksempel mellom fastboende og nomader, mellom ulike etniske grupper, mellom opprørsgrupper eller fordi marginaliserte grupper ønsker mer makt og innflytelse. I noen tilfeller er det også ekstreme grupper som velger å ta terror i bruk. Ofte har konfliktene et ikke ubetydelig innslag av nasjonal, regional og global stormaktspolitikk. I henhold til internasjonal lov har sivilbefolkningen rett på beskyttelse. Vi vet at dette ikke alltid overholdes. Sivilbefolkningen blir ofte den tapende part, og skvises mellom ulike parter i en konflikt. Noen ganger blir de også brukt i selve konflikten. Det er i dette brokete landskapet mange av Kirkens Nødhjelps ansatte og partnere jobber for å få hjelpen fram til de som er hardest rammet. Livsviktige relasjoner For å kunne yte bistand i konfliktområder er det helt sentralt for Kirkens Nødhjelp å ha en god forståelse for områdene vi jobber i og å ta nødvendige forholdsregler. Et viktig virkemiddel for å sikre beskyttelse har imidlertid alltid vært å etablere gode relasjoner. Ulike grupper må vite hvem vi er, hvordan vi jobber, erfare at vi har respekt for lokalsamfunn og kulturer og at vi ikke tar side i selve konflikten eller har en skjult agenda. Dette er avgjørende for å få tillit og tilgang til områder som er rammet av konflikt. Dette jobber vi med

daglig. Likevel er det ikke til å unngå at våre partnere og ansatte også utsettes for en viss sikkerhetsrisiko, selv om målet er å redusere denne til et minimum. Som for eksempel da et vannteam kom i et bakholdsangrep i Darfur på vei til en landsby som skulle få installert nye vannpumper. Eller som i Afghanistan, da et team kjørte med bankende hjerte i frykt for å møte grupperinger på veistrekningen som ikke visste hvem de var. Eller en partnerorganisasjon som opplevde marerittet da tre ansatte ble bortført av væpnede personer. Heldigvis kom alle uskadd fra det, ikke minst på grunn av gode relasjoner til lokalsamfunn og tradisjonelle ledere som visste hvem de var. Å bygge tillit og relasjoner tar tid, men det er helt nødvendig. I mange av landene hvor vi jobber har nettopp dette vært Kirkens Nødhjelps varemerke; at vi har en utholdenhet og tilstedeværelse som både gir håp og som bygger gode relasjoner og tillit til lokalsamfunnene. Dette bidrar til å sette oss i stand til å arbeide under svært krevende forhold. Ifølge "Aid Worker Security Report 2013" ble i alt 272 hjelpearbeidere utsatt for voldelige angrep i 2012, enten ved å komme i kryssild eller ved å bli utsatt for direkte angrep som blant annet kidnappinger. De fleste voldelige angrep skjer i noen få konfliktland som blant annet Afghanistan, Pakistan, Somalia og Syria. Når bildene fra konfliktsoner når oss på TV-skjermen, skal vi derfor også huske de mange usynlige heltene som hver eneste dag jobber for å få den livsnødvendige hjelpen fram. Som er oppriktig dedikerte til den vanskelige, men viktige oppgaven det er å få hjelpen fram til de som trenger det aller mest. Den respekten og anerkjennelsen fortjener de.

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 29

aktuelt Communication for Change

Klart vi kan forandre verden - men ikke alene

Fakta om CFC: Samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp, KFUK-KFUM, og Fredskorpset (FK). CFC er Kirkens Nødhjelps utvekslingsprogram og består av 4 hoveddeler gjennom ett skoleår: 1. Uteopphold ved en av Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjoner i Sør. 2. Folkehøgskoleliv på Sunnmøre Folkehøgskole. 3. Informasjonsarbeid i Norge. 4. God kjennskap til Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse, Changemaker, sitt utviklingspolitiske arbeid. Vil du vite mer om CFC? Se på www.nca.no/cfc eller send gjerne e-post til cfc@nca.no Programmet er spesielt egnet for personer mellom 18 og 23 år Søknadsfrist i april 2014

30 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

Klart vi kan forandre verden, lyder Changemakers slagord. Deltakerne i utvekslingsprogrammet til Kirkens Nødhjelp, Communication for Change (CFC), jobber også for forandring av verden gjennom å møte mennesker i Sør og lære hvordan de forandrer sin hverdag til det bedre. T ekst: Sigurd Moskvil Thorsen Foto : M ari t F j ale stad / Julie Solvang

I snart tre måneder har seks norske deltakere vært på utveksling i Brasil, Nicaragua og Kenya hos Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjoner. Etter jul skal seks norske og seks deltakere fra utvekslingslandene til Sunnmøre Folkehøgskole, hvor erfaringene fra oppholdet i Sør skal brukes til å skape engasjement blant norsk ungdom og skape politisk endring. Som navnet på utvekslingsprogrammet tilsier, er det snakk om Communication for Change! Så hva gjør de norske deltakerne i Sør? La oss ta en liten reise rundt jorda og se på hva noen av våre deltakere har gjort de siste månedene.

Fotoforandring i Brasil Reiseteamet Birgitte Holm og Victoria Bjelke Stein har i tre måneder vært utplassert hos Diaconia i Brasil. Organisasjonens visjon er å være en støttespiller for vanskeligstilte, og jobber aktivt for å skape rettferdighet og sosial utvikling i det brasilianske samfunnet. Deltakernes første møte med Diaconias arbeid var prosjektet Centro de comunicacao e juventude (CCJ), som tilbyr gratis kurs i foto og kunst til vanskeligstilte ungdommer. Bildene og kunsten brukes for å skape oppmerksomhet rundt utfordringer i deres lokalsamfunn. Prosjektet gir barn og ungdom mulighet til

å fokusere på positive aktiviteter, som å lage kunst, utvikle sine kreative evner og lære om sine rettigheter, framfor å tilbringe dagen på gata. Ett av temaene ungdommene jobber med er miljøutfordringene knyttet til dårlig søppelhåndtering i området. Fotokunnskapen ble brukt til å skape oppmerksomhet om søppelproblemet, noe som gjorde at flere lærte og klarte å fokusere på positive ting i en ellers krevende og utfordrende hverdag. – På denne måten er CCJ et prosjekt som er til nytte for hele lokalsamfunnet på lang sikt, forteller Birgitte og Victoria.

Kirkerådet i Kenya På den andre siden av jorda finner vi Julie Solvang og Marit Fjalestad, som er i Kenya hos National Council of Churches of Kenya. I skrivende stund er reiseteamet snart på vei til et prosjekt i Kisumuområdet, hvor partneren jobber med å spre informasjon om hiv og aids, samt å gi klinisk bistand til mennesker som er rammet av sykdommen.

Julie og Marit skal ta del i arbeidet og lære hvordan partneren jobber, og de gleder seg til å møte mennesker som jobber med å forandre verden. Sunnmøre Etter de tre månedene på utveksling i Sør og en kort juleferie, kommer alle de tolv deltakerne til Sunnmøre Folkehøgskole. Med bakgrunn i erfaringene fra partnerorganisasjonene i Sør, vil mye av tiden der gå med til å diskutere og lære mer om global urettferdighet, fattigdom og ulikhet. Videre skal også deltakerne være med på å gjøre helt konkrete ting for å gjøre verden til et mer rettferdig sted. – Å redde verden er en oppgave som er umulig å gjennomføre alene. Jeg tror at utveksling av kulturer bidrar til økt forståelse for andre, og er med på å forandre verden til et bedre sted. Ved å være en del av CFC-programmet bidrar jeg til nettopp det – en bedre verden. Det er ganske kult å tenke på! sier Marit Fjalestad.

Motstående side: Dette er alle de 28 CFC-deltagerne. 24 av dem skal til Norge i januar. Øverst til venstre: Disse masaikvinnene er med på å kjempe mot omskjæring av jenter. De fortalte interessante historier som gjorde inntrykk, forteller Marit Fjalestad. Øverst til høyre Kathryn (Kenya), Marit (Norge), Jeronim (Kenya), Birgitte (Norge) og Hanne (Norge) på vei mot Lake Naivasha. Her fikk de se med sine egne øyne hvordan nærmiljøet blir påvirket av global oppvarming. Nederst til venstre: Disse to barna er med i ett av prosjektene til St. John's. Nederst til høyre: Dette er reglene CfCerne har laget i samarbeid for å ha best mulig miljø i gruppen. Francesca har laget plakaten.

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 31

KAMPAN JE S end en vekker

Du vekket Erna og Siv!

12.634 signaturer, engasjerte menigheter og en haug med vekkerklokker klarte det: Oljefondet skal bli mer rettferdig med den nye regjeringen. T ekst: Ingrid Stolpestad Foto: Håkon Sørensen

undvolden hotell, 4. oktober 2013: I et stort, nytt hotellbygg sitter landets kommende ledere Erna Solberg og Siv Jensen og legger planer for Norge de neste fire årene. I en bar i et litt eldre hotellbygg hundre meter unna sitter en liten håndfull journalister og lurer på hva som skal skje i dag. På plassen midt imellom står aktivister fra Changemaker og Kirkens Nødhjelp. De har med seg vekkerklokker, banner, en nyskrevet sang, en rapport som sier at Oljefondet kan skape millioner av jobber i utviklingsland, og et krav om at Oljefondet må investere mer i fattige land på en måte som skaper disse gode jobbene. Samme sted, tre dager senere: Dørene fra det nye bygget åpner seg. Journalistene stimler rundt landets kommende statsminister med tusen spørsmål om dokumentet hun holder i hånda – den nye regjeringserklæringen. Og i den, på side 25, står denne setningen: "Regjeringen vil opprette et investeringsprogram innen SPU, med samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder."

32 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

Den setningen kan vise seg å bety svært gode nyheter for arbeidsledige mennesker i fattige land. Den gigantiske jobbkrisen 600 millioner mennesker i verden mangler en skikkelig jobb å gå til. Innen 2020 må like mange jobber skapes, bare for at ikke arbeidsledigheten i verden skal øke. De aller fleste av de som mangler jobb bor i fattige land. Gode investeringer i lokale bedrifter kan skape disse jobbene. Men da trenger man at store aktører, som Oljefondet, er villige til å investere i disse bedriftene. Oljefondet er verdens største statlige fond. Men selv om verdens utviklingsland utgjør 13 % av verdensøkonomien, er bare 1 % av fondet investert der. Dette mener Kirkens Nødhjelp er urettferdig, og dette er grunnen til at Kirkens Nødhjelp mener at en mye større andel av Oljefondet skal investeres i fattige land. Underskriftslister i våpenhuset Kirkens Nødhjelp begynte for alvor å jobbe for at mer av Oljefondet skal investeres i utviklingsland på en måte som kommer fattige mennesker

Følg Kirkens Nødhjelp på Instagram!

Over: Demonstranter fra Changemaker og Kirkens Nødhjelp møter Siv og Erna med vekkerklokker, sang og krav om at mer av Oljefondet skal investeres i utviklingsland. Og ja, de hørte på oss! Foto: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp Venstre: Kirkens Nødhjelps medarbeidere Moreblessings Chidaushe, Ida Thomassen og Ingrid Stolpestad poserer stolte sammen med skuespiller Sam Phillips, som spiller Mr. Nickens i kampanjefilmen www.Sendenvekker.no.

til gode under fasteaksjonen 2013. Siden da har organisasjonen, sammen med Changemaker, kirkene i Norge og engasjerte aktivister over hele landet jobbet for dette. Underskriftslister har blitt hengt opp i våpenhuset. Tusenvis av konfirmanter har hørt om verdens største sparegris, Oljefondet, og hvordan rettferdige investeringer fra denne kan gjøre at folk i land langt utenfor Norge får jobb. Og under valgkampen lanserte Kirkens Nødhjelp kampanjen Send en vekker og nettsiden sendenvekker.no. Filmen som ligger her, om Mr. Nickens som ber norske politikere våkne opp og investere slik at det skapes jobber i fattige land, er sett av over 50.000 mennesker. Alt dette har bidratt til at Høyre og Fremskrittspartiet i oktober gikk inn for at mer av Oljefondet skal investeres i "bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land", for å sitere regjeringserklæringen.

Kampanjen fortsetter Men dette betyr verken at kampen for mer og bedre investeringer i utviklingsland er avsluttet eller at den er vunnet. Formuleringen i regjeringserklæringen er et stort og viktig sted på veien, men likevel vil Kirkens Nødhjelp jobbe videre for å sørge for at den nye regjeringen sikrer at disse investeringene skjer på en ansvarlig måte, med et solid etisk regelverk i bunn og i bedrifter og sektorer som skaper gode jobber. Derfor fortsettes kampanjen i fasteaksjonen 2014. Og derfor er det fortsatt mulig å skrive under på sendenvekker.no. Går du inn på den siden, vil du se at Mr. Nickens fortsatt tar deg smilende imot – og at han fortsatt ikke mener at norske politikere har våknet helt opp.

Har du konto på bildedelingstjenesten Instagram? I så fall kan du nå følge Kirkens Nødhjelp! Derfra deler vi stort og smått fra vårt arbeid, stort sett fra arbeidet med politisk kampanje. Søk oss opp på @kirkensnodhjelp. (PS Om du ikke allerede følger oss på Facebook og Twitter, anbefaler vi selvsagt at du gjør det også Facebook: Kirkens Nødhjelp, Twitter: @kirkensnodhjelp).

Populær valgomat At norske velgere bryr seg om bistand og utviklingsspørsmål, er noe vi i Kirkens Nødhjelp har visst lenge. Likevel ble vi veldig positivt overrasket over hvor mange som ville ta vår globale valgomat! Valgomaten, som hadde fokus på tema som bistand, klima, handel, investeringer og andre utviklingsspørsmål, ble tatt av 10.000 personer.

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 33

Oppskriften på suksess

Ofte stilte spørsmål til Changemaker Har Changemaker oppnådd noe? -JA!  I 2013 fikk vi sammen med Kirkens Nødhjelp gjennomslag i ny regjeringsplattform for å investere mer av Oljefondet i fattige land.  I 2012 fikk vi finansminister Sigbjørn "Siggy" Johnsen til å jobbe for land-for-landrapportering for norske selskap for å sikre at selskapene ikke snyter på skatten i fattige land.  I 2012 fikk vi gjennomslag for en gjeldsrevisjon og gjennomgang av alle norske lån til utviklingsland. Slik kan vi se om noen av lånene er illegitime og aldri skulle blitt gitt. Hva gjør jeg som medlem i Changemaker? Etter å ha blitt medlem ved å sende SMS "Changemaker Navnet ditt + kontaktinfo" til 2242 (50 kr.), så er det egentlig opp til deg selv. Jo flere medlemmer vi har, jo større påvirkningskraft har vi. Så det er nok å bare betale medlemskontingenten, men om du vil engasjere deg mer, er det enda bedre! Start eller bli med i en lokalgruppe, eller still til valg i et politisk utvalg eller sentralstyret.

jære nye regjering, Gratulerer Suksesskremen: med makten de neste fire årene! På regjeringskjøkkenet har dere et ansvar Vi ønsker å hjelpe dere i gang med for hvordan suksesskremen, altså Oljefondet, vår hemmelige oppskrift på hvordan setter spor i resten av verden. Man må være regjeringa kan bake suksessterte. Vi har store forsiktige når man smører kremen utover forventninger til at dere kan rydde opp som for å ikke ødelegge bunnen. Hvis det er mye oljefondsgriseri på kjøkkenet, går det på helsa Hellstrøm. Verden er urettferdig. Årlig forsvinner 5000 løs for folk i fattige land. Norge ønsker å være milliarder kroner ut av utviklingsland i ulovlig et foregangsland for ansvarlig forvaltning av kremen, men har for lite kapitalflukt. 45 millioner ressurser til det etiske mennesker er på flukt, arbeidet. Vi må sikre at Norge mange fra krig og konflikt ikke skal tjene penger på der norske våpen brukes. menneskerettighetsbrudd. Oljepengene blir investert i Derfor er det viktig at selskaper som går på helsa regjeringa smører på med løs i utviklingsland, og for mer ressurser til det etiske mye plasseres i olje- og arbeidet og smaker til med gassindustri, nylig påpekt å vri investeringer fra olje– av selveste The Economist. og gass til mer bærekraftige Disse problemene er ikke sektorer. akkurat barnemat, men dere kan endre dem med denne Suksessdrysset: kakeoppskriften. Dere kan Vi topper kaka med en god få til noe som de rødgrønne Da Utviklingsminister Holmås blanding av ristede mandler aldri klarte. inviterte gjeldsbevegelsen på kake i der eksportlisenser på våpen fjor, lovte han oss gjeldsrevisjon. til autoritære regimer siktes Framgangsmåte: ut. Det gir en vond smak i Kakebunnen: Som kjent har suksessterten tre lag, og dere munnen at menneske-rettighetsforbrytere må begynne med den solide suksessbunnen. kan kjøpe norske våpen og at Norge ikke har Vi starter med å jukse littegranne, for på kontroll på hvor disse våpnene ender opp. Dette bordet har vi allerede et fiks ferdig lovforslag må regjeringa være meget oppmerksomme om land–for–land–rapportering som sikrer at på, og raskt sørge for å stramme inn slik at det norske selskaper ikke skal snyte på skatten ikke skjer. Hvis ikke blir kaka litt flau å servere i fattige land. Forslaget har stått til heving til omverden. Da gjenstår det bare å tilsette en god halvannet års tid, så det som gjenstår er å få det i ovnen ved å stemme ja til forslaget. slump politisk v(an)iljestang, så har dere HUSK: land–for–land–rapporteringa må bakes en velsmakende, rettferdig og absolutt suksessterte til alles ut som noter til årsregnskapet dersom vi skal gjennomførbar få en lov som garantert sikrer åpenhet og fornøyelse. Velbekomme! avslører skattesnusk. Klart vi kan forandre verden!

Ingrid Aas Borge, Leder i Changemaker

Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse som jobber for å endre årsakene til fattigdom og urettferdighet gjennom å påvirke beslutningene til politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. Organisasjonen så dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til Kirkens Nødhjelp. Det var i 1992, og mottoet var ”global gerilja – for deg som tør”. I dag har Changemaker ca. 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i andre land, som Finland og Kenya. Ingrid Aas Borge er leder i Changemaker. www.changemaker.no

34 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

Presseklipp

Kirkens Nødhjelp hadde i perioden fra august til september 18,7 millioner pressetreff. Det betyr at hver nordmann i snitt ble eksponert for organisasjonen om lag fire ganger gjennom pressen.

August og september 2013

Valg: Kirkens Nødhjelps globale valgomat fikk mye oppmerksomhet i oppkjøringen til årets stortingsvalg. Tusenvis av nordmenn klikket seg gjennom spørsmålene for å finne det partiet de var mest enig med i utenriks- og utviklingsspørsmål. Her fra Dagbladets nettutgave.

LØRDAG 21. SEPTEMBER 2013 DAGENS NÆRINGSLIV

DAGENS NÆRINGSLIV LØRDAG 21. SEPTEMBER 2013

UTENRIKS

Tørkekrise i oljeeldorado

RIKDOM. I hovedstaden Luanda er palmer importert fra USA for å lage strandpromenade. Foto: Johan Nordgaard Hermstad, Kirkens Nødhjelp Q

Nød: I Angola lider 1,8 millioner mennesker Angola av hungersnød, mens myndighetene er opptatt av å arrangere VM i landhockey. Luanda Malanje Investerer: – Vi kan ikke styre hvordan Angola Benguela Huambo landet bruker skattepengene vi betaler, sier Lubango Statoil, som betalte 33 milliarder i skatt til Angola ifjor. Den nest største oljeprodusenten og Zambia

Republikken Kongo

Namibia

Botswana

den tredje største økonomien i Afrika sør for Sahara. Q 60 prosent av befolkningen lever på under 2 dollar om dagen. Q President José Eduardo dos Santos har hatt makten i landet siden 1979. Q Det regjerende partiet MPLA har sterke bånd til oljeindustrien. Landet er rangert som 157 av 174 på Transparency Internationals korrupsjonsindeks.

POLITIKK MATHILDE BECKER AARSETH OSLO

–K

ontrastene i landet er grusomme, sier Vibeke Skauerud i Kirkens Nødhjelp på telefon fra Angola. Ifølge Kirkens Nødhjelp er 1,8 millioner mennesker i akutt nød i landet etter to år med tørke, samtidig som økonomien seiler opp som en av verdens raskest voksende. – Hovedstaden Luanda er et utstillingsvindu med flotte glassbygninger, og dette er det eneste mange utlendinger i landet ser. Men kjører man bare en halvtime unna, bor folk i stråhytter uten strøm og vann, sier Skauerud. Korrupt regime Angola er den nest største olje-

TØRKE. Her er barn fra Tyipeyu-området hvor familien lever av kvegdrift. Barna viser tegn til underernæring etter to år med tørke. Folk har blitt tvunget til å spise blader, røtter og bær som forårsaker magesmerter. Foto: Lilly Peel, Christian Aid

produsenten i Afrika sør for Sahara og får 80 prosent av inntektene sine fra olje. Statoil

er tungt inne i landet, og produserer mer olje der enn i noe annet land utenom Norge. Ifjor

betalte selskapet 33 milliarder kroner i ulike skatter til myndighetene, som har vært styrt av den samme familien siden 1979. En undersøkelse fra Det internasjonale pengefondet (IMF) viser at 32 milliarder dollar forsvant sporløst ut av Angolas økonomi mellom 2007 og 2010. – Vi kan ikke styre hvordan skattepengene vi betaler benyttes, hverken i Angola eller

noe annet land. Men det at vi er åpne om betalingene gjør at befolkningen, organisasjoner og verdenssamfunnet kan stille krav til myndighetene, sier mediekontakt for internasjonal sokkel i Statoil, Bård Glad Pedersen. Angola har kommet seg etter finanskrisen og opplever nå solid økonomisk vekst. Bruttonasjonalproduktet vokste med 8.1 prosent ifjor og budsjettbalansen er sterk. Samtidig lever over halvparten av befolkningen på under to dollar dagen. De fleste lever av enkelt jordbruk,

blant annet i sørdelen av landet som nå rammes av tørke. Mange blir tvunget til å selge husdyrene og mister derfor livsgrunnlaget. – Det som er så tragisk, er at dette er en krise som kunne ha vært unngått. Myndighetene kunne gjort mye for å forbedre situasjonen, sier Vibeke Skauerud. «Passiv holdning» Myndighetene har lenge ignorert tørkekrisen. Samtidig har de gjort store investeringer for å avholde VM i landhockey, som startet fredag. Det har blant

Mercuri Urval AS er en del av Mercuri Urval Group med 70 kontor i 24 land. Vi er et internasjonalt ledende konsulentﬁrma med sterk organisk vekst verden over. Vi bygger vår rådgivning på innsikt i hvordan individer, team og organisasjoner skaper resultater. Denne innsikten kommer våre kunder til gode gjennom velutprøvde og sertiﬁserte verktøy og metodikker. Våre tjenester spenner fra executive search and selection, capability review, coaching, og utvikling av organisasjoner, team og ledere. Mercuri Urval representerer et bredt og kompetent konsulentmiljø med fokus på å utvikle langsiktige relasjoner som bidrar til å få våre kunders strategier til å virke. Vi jobber med kunder innenfor ulike bransjer og nisjer, ofte på tvers av landegrensene.

Mobiltilpasset

Hvis du har spørsmål om stillingen, ta gjerne kontakt med Mercuri Urval ved Andreas de Lange, tlf. 975 59 056 eller Gro Reinertsen, tlf. 975 59 058. Vis interesse for stillingen ved å laste opp din CV og søknad på www.mercuriurval.no snarest, og senest innen 7. oktober 2013.

sjoner som er igjen i landet. De fleste har trukket seg ut fordi Angola regnes som et mellominntektsland. – Dette viser hvor viktig det er ikke å trekke ut bistanden for tidlig. Akkurat nå trenger de

kan være mer proaktive. De har en noe passiv holdning og kan ligge mer frempå i sine forhandlinger med myndighetene. Vi må ikke bli holdt som gissel av oljeinntektene vi får fra dette landet, mener Skauerud. Bård Glad Pedersen i Statoil mener de gjør det de kan for å hjelpe befolkningen. – Vi mener at det viktigste vi kan gjøre er å drive på en ansvarlig måte og skape verdier som kommer både landet og selskapet til gode, sier han. mathilde.aarseth@dn.no

Dekan

Vi ﬁnner og utvikler menneskene som muliggjør virksomhetsstrategier

Mercuri Urval i Bergen tilbyr et miljø med seks kolleger som er genuint opptatt av å lykkes sammen med våre kunder. Vi er et sammensveiset tverrfaglig team som spiller hverandre gode for å skape det beste resultatet for kunden og kandidat. Godt samarbeid er vår suksessfaktor og vi jobber alltid to konsulenter og en researcher på hvert oppdrag. Du vil bli en viktig bidragsyter til et team som er rangert på topp på ﬂere sentrale måltall i hele Mercuri Urval Group.

annet blitt bygget en paviljong for 12.000 tilskuere i Luanda og en annen for 4000 tilskuere i byen Namibe, ifølge det angolanske nyhetsbyrået Angop. Kirkens Nødhjelp er en av få internasjonale hjelpeorganisa-

frivillige organisasjonene i landet både økonomisk støtte og verdenssamfunnets oppmerksomhet til å utfordre og korrigere en regjering som ikke har vist vilje til å fordele oljerikdommen til de aller fattigste, sier Vibeke Skauerud. Kirkens Nødhjelp gir ros til Statoil for å rapportere åpent om investeringer og betalinger i landet. Selskapet finansierer også et vannprosjekt for lokalbefolkningen som Kirkens Nødhjelp og lokale samarbeidspartnere gjennomfører. – Samtidig mener vi at Statoil

Universitetet har om lag 9.200 studenter, 1.300 ansatte og et mangfold av undervisnings-, forsknings- og formidlingsaktiviteter. Den faglige virksomheten er organisert i tre fakulteter og ved Arkeologisk museum. Universitetet ligger i landets mest attraktive region med 300 000 innbyggere. Regionen har gode botilbud, et dynamisk arbeidsmarked og spennende kultur- og fritidsaktiviteter. Universitetet søker etter:

Tørke i Angola: Mens tørken rammer Namibia og Angola, er myndighetene i oljelandet mest opptatt av å arrangere VM i landhockey. - Kontrastene i landet er grusomme, kommenterer Vibeke Skauerud, landrepresentant i Angola til Dagens Næringsliv. Som researcher/prosjektkoordinator i Mercuri Urval Bergen vil du være en sterk bidragsyter til den gode kandidatopplevelsen. Parallelt med å administrere søkere skal du identiﬁsere og attrahere searchkandidater som dekker kundens unike behov. Gjennom vår systematiske arbeidsmetodikk vil du kartlegge bransjer, virksomheter og enkeltpersoner. Vi søker en strukturert og nysgjerrig kollega med høyere utdanning som evner å skape god dialog.

«ÅPNE OM BETALINGENE». Bård Glad Pedersen i Statoil.

Universitetet i Stavanger (UiS) skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. UiS er som eneste norske universitet medlem i European Consortium of Innovative Universities (ECIU).

Bedriftsrådgiver og Researcher/Prosjektkoordinator

Som bedriftsrådgiver i Mercuri Urval Bergen vil du være en betrodd sparringspartner for våre kunder og markedets mest etterspurte kandidater. Med vår grundige metodikk innen virksomhetsanalyse og potensialvurdering av kandidater er vi ledende i Norge på utvelgelse. Vi søker en engasjert relasjonsbygger med solid markedsforståelse som vil videreutvikle sitt nettverk i olje- og gassnæringen. Vi tilbyr en spennende rolle i lokale og globale prosjekter innen lederrekruttering og -utvikling. Du har høyere utdanning, gjerne innen tekniske fag.

«KUNNE VÆRT UNNGÅTT». Vibeke Skauerud i Kirkens Nødhjelp

Mobiltilpasset

ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Verdensledende forskningsmiljøer – Nyskapning og innovasjon – Kunnskapsutvikling Fakultetet tilbyr utdanninger på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Fakultetet har verdensledende forskningsmiljøer innen petroleums- og offshoreteknologi, samt Norges største forskningsgruppe innen petroleumsøkonomi. UiS har også verdens største tverrfaglige forskningsmiljø innenfor risikostyring og samfunnssikkerhet.

Dekan er leder for den samlede virksomheten ved fakultetet. Som del av universitetets ledergruppe skal dekan bidra til helhetlig ledelse av universitetets virksomhet innenfor utdanning, forskning og formidling.

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rektor Marit Boyesen, tlf. 997 17 439 eller universitetsdirektør John Branem Møst, tlf. 481 59 379. Mercuri Urval bistår universitetet i rekrutteringsprosessen og interessenter kan ta uforpliktende kontakt med direktør Kristin Reitan Husebø, tlf. 975 59 043 eller seniorrådgiver Arvid Bø, tlf. 975 59 045. Vis interesse for stillingen ved å laste opp din CV og søknad på www.mercuriurval.no snarest, og senest innen 23. oktober 2013. Alle henvendelser til Mercuri Urval behandles konﬁdensielt, om ønskelig også overfor oppdragsgiver. Les mer om stillingen ved å sende SMS kode Mercuri045 til 2012 eller scann QR-kode.

Ny kommunikasjonssjef: Håkon Haugsbø, kjent fra som programleder i NRKs Brennpunkt, er tildelt jobben som kommunikasjonssjef i Kirkens Nødhjelp. Flere medier meldte om overgangen, her fra Dagbladet. Les portrettintervju med Haugsbø i denne utgaven av Kirkens Nødhjelp-magasinet.

Egypt: Rapporter om voldelige sammenstøt mellom kristne og muslimer i Egypt vakte oppsikt i høst. Gudrun Bertinussen, tidligere områderepresentant for Kirkens Nødhjelp i Midtøsten, understreker at dette ikke er typisk for dette forholdet: – Vi må se etter de håpene som finnes. Det er ofte gode relasjoner mellom kristne og muslimer i lokalsamfunnene, og for noen dager siden hindret et muslimsk nabolag mobben i å gå mot et nonnekloster og å brenne ned en katolsk kirke. Det er slike hendelser som gir håp, sa Bertinussen til nrk.no.

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 35

tett på Taonga M wenifumbo

Hvem?

5 tett på

 Utdannet sykepleier

 Hvilke nettsider sjekker

 Programkoordinator,

du jevnlig? Newborn health network. Hva leste du sist? "Anaemia in pregnancy" ("Anemi i svangerskapet", red. anm.)

 Taonga Mwenifumbo (36)

helse, Kirkens Nødhjelp Malawi  Født i Rumphi, Malawi .

 En film som har gjort

inntrykk? "To Russia with love"  Hva gjør du for å slappe av?

Leser avisen.  Hvilken sak engasjerer

deg mest? Å høre om mødre som får sunne og friske barn!

Aktuell?

 Taonga jobber for Kirkens

Nødhjelp i Malawi.

36 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

Helse på bakken

Se år ets n ye ga vår nettb ver i u tikk: w w w.g a

versom forand rer ver den.no

- Fortell støttespillerne våre i Norge at de må fortsette å støtte dette arbeidet! Mødre, nyfødte og barn trenger det sårt – og støtten deres har allerede forbedret helsen i Malawi betraktelig! T ekst : Andreas van der Eynden foto: Greg Rødland Buick/Cathrine Bøe Gjesti/ Callisto Sekeleza/Kirkens Nødhjelp

- Det er kvinnene som er i førersetet i Malawi! Taonga Mwenifumbo (36), som jobber for Kirkens Nødhjelp i Malawi, forteller om kvinners situasjon i Malawi. Om en ganske annen virkelighet enn den her hjemme. Et liv på landsbygda, med store avstander og dårlig infrastruktur. Og med hardt arbeid. - I Malawi har kvinnene ansvar for å ta hånd om barna. Kvinnene lager mat til familien, de henter vann og sanker ved. I malawiske landsbyer, når jordene skal beplantes, står kvinnene opp klokken fire om morgenen og går til markene. De lager lunsj, de sår, og de har barna med seg på ryggen – for da er det lettere å få gitt dem mat. Hvis man har mat, da. Store utfordringer For det er ingen selvfølge at matforrådet varer hele året. Ofte er det tomt når januar kommer, før avlingen kan høstes utpå våren. Månedene fra januar til mars omtales som "den magre perioden". - I denne perioden opplever vi at mange barn kommer til sykehus for å få næring. Feilernæring er et stort problem i denne perioden. I regntiden er det andre utfordringer: i områder med mye

mygg rammer malaria mange. Hun legger til: - Tilgang til helsetjenester for gravide og mødre er en av hovedutfordringene våre. Noen kvinner reiser lange avstander fra der de bor for å komme til en helseklinikk. De er gravide, har ikke sykkel, og må derfor gå lange avstander. Mange går åtte kilometer, noen enda mer! Det er ikke lett – når de kommer til klinikken er de allerede utslitte. I riktig retning Selv om utfordringene er enorme, har Kirkens Nødhjelp, Taonga, og våre partnere i Malawi begynt å se en endring. Helsesystemet har vært i dyp krise, med stort underskudd på helsepersonell generelt, og sykepleiere og jordmødre spesielt. Et omfattende arbeid som har involvert mange samarbeidspartnere både i Norge og Malawi, har ført til at trenden er i ferd med å snu. - Vi sørger for at det utdannes mer helsepersonell. I tillegg bygger vi boliger også til ansatte så det skal bli mer attraktivt å jobbe ved klinikkene, forteller Taonga, og fortsetter: - Kirkens Nødhjelp arbeider også for at det skal tildeles midler til klinikkene

rundt i landet slik at alle barn under fem skal få gratis tilgang til helsetjenester. Gode, gratis helsetjenester til mødre og barn er helt avgjørende. Malawi har ikke råd til å gi gratis helsetjenester til alle. Derfor må man prioritere mødrene i første omgang. Det nytter! Taonga forteller at hun lar seg inspirere av fortellingene som kommer fra klinikkene. Fortellinger om mødre og barn som er friske, og som får den hjelpen de trenger, når de trenger den. Og hun forteller at hun brenner for at Malawi skal klare det – klare å redusere mødredødeligheten. Å redusere mødredødeligheten er det tusenårsmålet verden er lengst unna å nå. Men sammen med Taonga og våre andre partnere i Malawi ser vi at det kan la seg gjøre. - Selv om det går langsomt med tusenårsmålet om mødredødelighet i Malawi, ser jeg at vi gjør framskritt. Presidenten og den malawiske regjering har også gjort mye for å sette dette på dagsorden. Jeg har en drøm om at alle Malawis mødre skal overleve når de føder!

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 37

norge rundt

Skoletur til Haiti

 Elever og lærere fra Akademiet Sandnes og Nesbru videregående skole støtter våre grønne skoler på Haiti, og var nylig på prosjektbesøk. Elevrådsleder på Nesbru, Solveig Bæras, forteller fra reisen: – Det var utrolig fint å se, høre og føle hvor mye Kirkens Nødhjelps prosjekt blir satt pris på av lokalbefolkningen. Mange områder på Haiti er fremdeles sterkt preget av det enorme jordskjelvet som inntraff i 2010, men nå begynner mange av Kirkens Nødhjelps grønne skoler å bli ferdige, og mange, mange barn får den skolegangen de fortjener! Elevene får se alle stadier av arbeidet, fra planlegging til bygging og ferdige skoler, bygging av biogass-systemer og hvordan skolene får tilgang til rent vann. Bildet er fra den grønne skolen Aspam. Barna tegner tegninger som de norske skolene skal bruke i sine innsamlingsaksjoner i høst. Takk for supert engasjement på tvers av landegrensene! Foto: Henrik Dale/Kirkens Nødhjelp

Konsert for romfolk

 Den 9. oktober ble det holdt støttekonsert i Oslo Domkirke til inntekt for arbeid for romfolk i Romania. Konserten var et samarbeid mellom Frelsesarmeen, Kirkens Nødhjelp, Hjerterom, Oslo Bispedømmeråd og Kirkens Bymisjon, og over 150 mennesker fikk med seg en kveld med variert musikalsk program. Appeller ble holdt av biskop Kvarme, ordfører Fabian Stang og generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Sturla Stålsett. Det ble også presentert prosjekter i Romania som er drevet og støttet av Kirkens Nødhjelp og Frelsesarmeen. – Å møte hvert enkelt menneske med respekt uavhengig av hvor det kommer fra, burde være en selvfølge. Konserten i Domkirken viste oss at vi kan møtes gjennom musikken, gjennom sanger om håp; at uansett bakgrunn er vi alle mennesker. Og at vi trenger å ta et oppgjør med de fordommene som fører til at vi rangerer mennesker etter verdi, forteller Liv Arnhild Romsaas, regionskonsulent i Kirkens Nødhjelp. Foto: Liv Arnhild Romsaas/Kirkens Nødhjelp

38 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

Lopper og vafler i Bergen

 Anna Holsen, Silje Skauge og Benedikte Grini hadde for ett års tid siden internasjonal uke på skolen. De lærte masse om sult og fattigdom, og bestemte seg for å samle inn penger for å hjelpe barn i nød. Etter å ha samlet inn bøker, klær og diverse annet, holdt de loppemarked, og fikk inn omtrent 600 kroner til Kirkens Nødhjelps arbeid. Pengene ble beklageligvis glemt i garasjen, men da jentene fant pengene igjen nylig, bestemte de seg for å samle inn enda mer før de satte dem på konto. Etter å ha solgt vafler og saft, var til slutt totalsummen på 1120 kroner, som nå er videresendt til oss. Tusen takk for strålende innsats – pengene kommer godt med i vårt arbeid! Foto: Privat

Kaker kan forandre!

 I Ulsteinvik har fire driftige jenter solgt kaker til inntekt for Kirkens Nødhjelp. De forteller at de hadde et ønske om å hjelpe andre, og de tror pengene kommer dit de skal når de sender dem til oss i Kirkens Nødhjelp. Det kan vi skrive under på at de gjør! Jentene fikk totalt inn 1083 kroner. De forteller også at folk var blide og hyggelige, og at de håper andre vil gjøre som dem. – Det er kjekt! stråler jentene. På bildene ser vi Sveinung og Ranveig Losvik, to svært fornøyde kunder på besøk i kakeboden, og de fire jentene: Ragnhild Blindheim, Silje Håheim, Marie Blindheim og Synne Håheim. Foto: Privat

Andakt Av Siv Engebråten Bonde

Nettverksleder i Kirkens Nødhjelp

25 000 til Syria!

 I Åsnes ble det nylig samlet inn 25.000 kroner til vårt arbeid for de som lider i den syriske borgerkrigen. Distriktskontakt for Kirkens Nødhjelp, Ola Inngard Melby, er kjempefornøyd med resultatet. Vi takker for et fantastisk engasjement – pengene kommer godt med! På bildet ser vi flyktningleiren Zaatari i Jordan. Her jobber Kirkens Nødhjelp blant annet med å skaffe rent drikkevann, hygieneutstyr, husly og varme klær for vinteren. Om du også ønsker å støtte dette arbeidet, send GAVE SYRIA på sms til 2468 (200,-) Foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance

Skoletur til Zambia

 To lærere og seks elever fra Asker, Dønski og Stabekk videregående skoler var nylig i Zambia for å besøke prosjekter de støtter der. De reiste til Lukulu, helt vest i landet, hvor de besøkte skolen Anananga, som ble bygget for innsamlede midler for to år siden. De besøkte også Kaluwawaområdet, hvor det nå bygges skole og lagerhus for mat, samt bores etter rent vann. Prosjektet er godt i gang, og forhåpentligvis ferdigstilles det om ikke lenge! – Det var fantastisk å møte menneskene i området og se hva endringene betydde for dem!, forteller Lise Holm fra Stabekk videregående skole. På bildet ser vi reisefølget på plass i Zambia.

Det nærmere seg jul, og jeg tenker på Maria. Den unge jenta, gravid, sikkert utsatt for snakk siden hun og Josef ikke var gift. Engelen hadde sagt at hun bar Guds sønn, det var sikkert vanskelig å forstå. Og så kjente hun kanskje på all den usikkerhet som vi andre som har vært vordende mødre har kjent på. Går det bra? Kjenner jeg liv? Men Maria visste ikke hvor hun skulle føde, de ble avvist på sted etter sted da de lette etter overnatting i Betlehem. Hadde hun veer mens de lette? For en sårbar, brutal situasjon å være i! En stall ble fødestedet. Hun måtte møte det ukjente på et fremmed sted. Og kort tid etter fødsel ble de flyktninger i Egypt, for å redde livet til Jesus. I dette nummeret av magasinet kan vi lese om Mary i Malawi som også venter sitt første barn. Hun vet godt at mange mødre og barn dør i barsel i landet hennes. Hun ønsker seg bare så inderlig at barnet skal være levende! Moren til Mary følger spent med og er aller mest redd for å miste datteren sin. Jeg håper og tror at Mary og moren hennes får det de ønsker seg. Det er fantastisk å lese om arbeidet i Malawi, om alle de lokale helsearbeidere som er utdannet ved hjelp av vår innsats i samarbeid med høyskoler i Norge. Vi går nå inn i advent, ventetiden. I den vakre salmen til Eivind Skeie synger vi "Må alle dele håpet så gode ting kan skje. Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det". Mens jeg tenker på denne strofen slår det meg: det er jo nettopp det som skjer i møtet mellom oss i Norge og Mary og hennes landsmenn i Malawi! Vi deler håpet. Vi deler - og det blir til håp. Håp om en tryggere fødsel for malawiske mødre og fedre. Jeg er vant til å tenke at den lille strofen handler om håpet om en frelser, og det gjør den jo. Men her og nå blir det så tydelig for meg at i en verden med mye lidelse og urettferdighet, skjer det gode mellom mennesker som deler. Deler tid, deler ressurser, deler kunnskap, deler smerte, kjemper sammen mot urettferdighet. Da deler vi også håp sammen, i et stort verdensvidt fellesskap. Jesus har jo også sagt dette til oss: «Det dere gjorde mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg». Når jeg ser inn i min malawiske søsters øyne, ser jeg altså inn i Jesu øyne. Er det da også slik at jord og himmel møtes når fattige og rike møtes og deler håp sammen? La oss denne julen takke for barnet som ble gitt oss til frelse, men også takke for det store håpet vi skaper sammen gjennom å dele og kjempe sammen for rettferdighet i en verden som lider. Velsignet jul!

Foto: Privat

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 39

A nnonse r

EXPECT mORE NorwegiaN Hull CluB er eN globalt ledeNde aktør iNNeN maritim forsikriNg

www.norclub.no

40 kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013

et godt liv

kirkens nĂ¸dhjelp magasinet

| 05 â&#x20AC;&#x201C; 2013 41

A NNONSER

# ! " !

42 kirkens nĂ¸dhjelp magasinet

| 05 â&#x20AC;&#x201C; 2013

kirkens nødhjelp magasinet

| 05 – 2013 43

Gi en trygg fødsel til jul!

Går til formålet

Langsiktig utvikling

Administrasjon

Nødhjelp

Anskaffelse av midler

Beslutningspåvirkning

Jane og John har fått en liten gutt! Han ble født på Kamyana helseklinikk kl. 02:13 og veide 3 200 gram. Både mor og barn overlevde!

Hver dag dør 800 mødre og mer enn 5000 barn i forbindelse med fødsel. 99 prosent av dødsfallene skjer i fattige land. Mangel på helsepersonell og utstyr er dødsårsaken. Kirkens Nødhjelp bygger klinikker og utdanner jordmødre i Malawi gjennom den kirkelige helseforeningen (CHAM). Sammen ga vi Jane en trygg fødsel.

Send GAVE på sms til 2468 (200 kr) Går til formålet

Langsiktig utvikling

Administrasjon

Nødhjelp

Anskaffelse av midler

Beslutningspåvirkning

eller gi en julegave til vårt arbeid på kontonr 15942287248

Kampanje

Slik bruker vi pengene:

Slik jobber vi:

Går til formålet 90, 2 %

Langsiktig utviklingsarbeid 64,9 %

Administrasjon 6,5 %

Nødhjelp 24,3 %

Anskaffelse av midler 3,3 %

Beslutningspåvirkning 10,8 %

Telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: nca-oslo@nca.no, internett: www.kirkensnødhjelp.no