Caritas info 5/SEPTEMBR 2012
Høstaksjonen 2012: Matsikkerhet i DR Kongo
Filippinene Caritas
Norge
Kongo
El Salvador
leder
Kjære Caritas-venn, «What’s in it for me?» har blitt et motespørsmål. Det stilles overalt, av alt fra næringslivsinteresser til enkeltpersoner. Ikke så overraskende kanskje, siden vi er oss selv nærmest. Men i rendyrket form og uten å skue konsekvensene av et ensidig fokus på egennytte går det galt, både med mennesker og natur. I dette nummeret av CaritasINFO kan du lese om konsekvensene av griske gruveselskapers framferd i El Salvador og på Filippinene og hvordan dette rammer lokalbefolkningen. Drikkevannskilder blir forurenset, folk lever i fattigdom og volden tiltar. Mange fattige land lider under utbredt korrupsjon blant den styrende eliten. Store internasjonale selskaper har utnyttet dette i årevis. Rike naturressurser har ikke nødvendigvis forbedret livsforholdene for majoriteten av befolkningen. Pengene har blitt sendt ut av landet og flere steder har kampen om ressursene i stedet ført til væpnede konflikter og fordrivelse av mennesker. Illegale produkter som narkotika fører også til korrupsjon. Både politi, rettsvesen og politikere blir ofte forsøkt kjøpt opp ved hjelp av den enorme profitten narkotikahandelen fører med seg. Vold er ofte et resultat av kamp om ressurser og makt. Men det er fattigfolk som bærer de største omkostningene. De får minst igjen av verdiene man kjemper om og de er fotsoldatene, både i opprørshærer, regjeringsstyrker og kriminelle gjenger. Derfor kan vi se fellestrekk mellom land som DR Kongo, El Salvador og Filippinene, selv om disse statene ligger på hvert sitt kontinent og forskjellene er store. Utrydder vi fattigdommen og gir mennesker tilgang til mat, utdannelse og håp, vil resultatene komme. Volden i El Salvador har gått ned, og partene på Filippinene snakker sammen igjen. Kirken har spilt en sentral rolle i utviklingen, men vi må fremdeles legge til rette for en mer rettferdig fremtid for alle. La oss derfor stille spørsmålet: «What’s in it for the children?» Vennlig hilsen Martha Rubiano Skretteberg
Innhold Høstaksjonen 2012: Matsikkerhet i DR Kongo
3
Gruvedrift på Filippinene
6
Fattigdom og vold i El Salvador
8
Kort og godt
2
10
Høstaksjonen 2012: Matsikkerhet i DR Kongo Ved utgangen av 2011 hadde DR Kongo den tvilsomme æren av å være nederst på to viktige fattigdomsindekser: Human Development Index og Global Hunger Index. Om lag 70 % av DR Kongos befolkning mangler tilfredsstillende tilgang til mat, og et av fire barn er underernært. I følge International Food Policy Research Institute er DR Kongo et av fire land i verden der matsituasjonen beskrives som ekstremt alvorlig. Høsten 2011 inngikk Caritas Norge og Caritas Kongo et partnerskap med mål om å bedre matsikkerheten i to av DR Kongos 47 bispedømmer. Programmet er foreløpig i en pilotfase. I de to
bispedømmene der programmet pågår, Kindu og Kisantu, har en pilotkomité blitt etablert, målgrupper er valgt ut og behovene identifisert. Pilotkomiteene består i hovedsak av ressursperso-
ner fra lokalsamfunnene, og har som oppgave å sørge for at programmet forankres lokalt. Gjennom matsikkerhetsprogrammet skal befolkningen få opplæring i ulike 3
jordbruksteknikker som gjør at jorda kan utnyttes bedre og mer miljøvennlig, med mål om økt produktivitet. Andre temaer det vil bli arbeidet med er demokratiopplæring, ernæring og likestilling.
Hun forteller at mangelen på mat påvirker levekårene på en rekke områder. – Mange av barna i Den første vi snakker området går ikke på med er Hortance, et av skolen, og i tillegg er det medlemmene i pilotutbredte helseproblemer komiteen: både blant barn og Hva er de største proble- voksne, sier hun og legger mene i M’vululu? til at dette er et problem I lokalsamfunnet M’vululu - Det største problemet som påvirker barnas her er at det ikke fins nok muligheter senere i livet. i bispedømmet Kisantu mat. Vi må lære å utnytte vest for Kinshasa er Hva er dine forventninjorda bedre, sier 27 år programmet så vidt i ger til programmet? gang. Her kan du lese om gamle Hortance. Hor- Jeg håper at matsikkertance bor sammen med hva tre ulike personer forventer av prosjektet, og sine fire barn i i M’vululu. heten i M’vululu vil bedre 4
hva de mener er de mest akutte behovene i sitt område.
fakta om DR Kongo seg slik at jeg kan fø barna tiviteten på en måte som mine og sende de på skolen, skåner naturen, avslutter sier hun. Luibaki. Men hva skjer når prosjek- Noïse Pieko er koordinator for utviklingsaktivitetene i tet er ferdig, om for Kisantu bispedømme: eksempel fem år? - Da vil vi fortsette å dyrke Hva er de største problemene i M’vululu? jorda med de nye teknik-
kene vi har lært, sier Hortance med sikkerhet i stemmen. Den neste vi snakker med er Luibaki, også et medlem i pilotkomiteen og lokal sjef i M’vululu:
Hva er de største problemene i M’vululu?
- Det er uten tvil at det ikke fins nok mat – altså matsikkerhet, sier han og legger til at mangel på mat særlig påvirker kvinner og barn da de er mest sårbare.
DR. Kongo
- Dette er første gang et slikt prosjekt blir implementert i dette området. Et stort problem er derfor at alle er vant til å jobbe med sitt, til å dyrke sin egen lille jordflekk, sier Noïse. Hva håper du at vi skal oppnå med dette prosjektet?
- Med dette prosjektet håper vi å få folk til å jobbe mer sammen. Gjennom opplæring og bevisstgjøring håper vi at kollektivt arbeid vil styrke produksjonen. Det viktigste er at vi klarer å Hva er dine forventninger vekke folks kollektive til programmet? arbeidsvilje, og at folk selv - Gjennom opplæring og blir bevisst på hva som er bevisstgjøring håper jeg at problemet i M’vululu, sier situasjonen vil bedre seg og Noïse og legger til at det i at folk vil få tilgang på mer dag er mange som ikke er mat. I tillegg håper jeg at bevisst på hva de grunnlegfolk vil bli mer bevisst på gende årsakene til problehvordan de kan øke produk- mene sine er. n
Kinshasa
Innbyggere: 71 millioner (nr. 18 i verden) Hovedstad: Kinshasa (ca 9,5 millioner innbyggere) Areal: 2 345 410 km2 (nr. 11 i verden) Plass på Human Development Index: 187 Forventet levealder ved fødsel: 55,74 år Analfabetisme: 30 %
Årets høstaksjon går til støtte for Caritas Kongos arbeid med å bedre matsikkerheten i DR Kongo. Støtt dette viktige arbeidet ved å gi ditt bidrag til kontonummer 8200.01.93433 eller via våre nettsider www.caritas.no. Merk innbetalingen ”Høstaksjonen 2012”.
5
Gruvedrift på Filippinene Flere steder på Filippinene har gruvedrift ødelagt livsgrunnlaget for urbefolkningsgrupper. De har blitt tvunget vekk fra sine landområder og har måttet se hvordan landsbyene deres har blitt revet ned. Mens 25 % av befolkningen på Filippinene lever under fattigdomsgrensen, har naturressursene gitt store rikdommer til gruveselskapene. Tallet på mennesker som lever under fattigdomsgrensen har omtrent ikke forandret seg i løpet av de 5 siste årene, mens gruvedriften har hatt en kraftig økning.
Naturressursene på Filippinene er store. Landet har den tredje største beholdningen av gull og den fjerde største beholdningen av kobber i verden. Store deler av områdene som er egnet for gruvedrift ligger på steder som har vært bebodd av urbefolkningsgrupper over flere generasjoner. I 1997 fikk Filippinene en lov som skulle sikre rettighetene til urbefolkningen. Håndhevelsen av denne loven har møtt mye kritikk, blant annet sier FNs spesialrapportør på urbefolkningsrettigheter at loven ofte kommer i konflikt med andre lovgivninger og at rettighetene til urbefolknin6
gen ikke alltid håndheves. I oktober i fjor ble pater Fausto Tentorio skutt 8 ganger da han skulle sette seg inn i en bil som sto parkert utenfor kirken i Cotobato. Den 59 år gamle italienske misjonæren hadde vært bosatt på Filippinene siden 1978 og på lokalspråket ble han kalt Tatay Pops. Tatay Pops var godt kjent for treplanting og for sitt arbeid med beskyttelse av urbefolkningen på Mindanao. Av kollegaene ble han beskrevet som en ”gentleman” med en enkel og evangelisk livsstil, men samtidig var han modig og tøff i sitt beslutningspåvirkende arbeid for marginali-
serte mennesker. Han var en frittalende stemme imot gruvedriftsselskapers ødeleggelse av landområder, og han mottok flere drapstrusler før han ble drept. Historien til Tentorio er bare en av mange historier om miljøaktivister som de siste årene har blitt drept på Filippinene. Siden 2007 har det blitt registrert 36 drap på aktivister, 7 av disse i 2011. – Situasjonen blir bare verre og det er en økning i uløste drap på miljøaktivister, sier pater Edwin Garigues, generalsekretær i NASSA (Caritas Filippinene). Den katolske kirken på
Filippinene sier at det er en kultur for straffefrihet i landet. Myndighetene gjør lite for å beskytte fredsaktivister, og det er få drap på aktivister som løses. De få drapene som har blitt oppklart har endt med frifinnelse eller med korte straffer.
en av de største kritikerne til Intex. Bedriften har av flere instanser blitt beskyldt for å bryte menneskerettighetene til befolkningen på Mindoro. Den beskyldes blant annet for å ha brutt reglene om konsultasjoner med urbefolkningsgruppene, og for mangelfull informasjon om prosjektets Siden slutten av 90-tallet negative konsekvenser for har det delvis norske miljøet. For 12 år siden satte gruveselskapet Intex noen stammeledere sine (tidligere Crew Minerals) og fingeravtrykk på et papir. lokalbefolkningen på øya Mange av disse kunne Mindoro vært i konflikt. hverken lese eller skrive og Intex ønsker å starte trodde de sa ja til at det utvinning av nikkel i et kunne tas jordprøver i område hvor Mindoros området. For avtalen fikk de urbefolkning lever. Pater to kilo ris. Dokumentet har i Edwin Garigues har vært ettertid blitt brukt av Intex
som dokumentasjon på at urbefolkningsgruppene er enige i utvinningen av nikkel i området. Den amerikanske Goldmannprisen, som er en av verdens største miljøpriser, ble i 2012 gitt til p. Edwin Garigues for hans arbeid mot gruveselskapet. Det er bekymringene for urfolks rettigheter som har motivert katolske biskoper og NASSA til å ta til orde mot myndighetenes gruvepolitikk. Biskopene og NASSA vil også ha en slutt på drapene på aktivister og krever at de skyldige blir stilt til ansvar for sine handlinger. n 7
Fattigdom og vold i El Salvador Caritas har startet et nytt voldsforebyggende prosjekt i El Salvador for å hindre at unge mennesker deltar i gjengvirksomhet og annen voldskriminalitet. I flere land i Sør-Amerika ser vi at volden er en konsekvens av fattigdom, mangel på muligheter som skole og arbeid, og oppløste familier på grunn av migrasjon. I Mellom-Amerika er ungdomskriminaliteten i tillegg knyttet til gjenger med utspring i innvandrergettoer fra Los Angeles, hvor de kriminelle ble deportert tilbake til sine hjemland på 1990-tallet. Volden forsterker fattigdommen ved at den forhindrer økonomisk vekst, skaper korrupsjon og truer mennesker til å legge på flukt. 8
I Washington foregår det nå en juridisk strid mellom myndighetene i El Salvador og det kanadiske gruveselskapet Pacific Rim. Utfallet av rettssaken vil kunne føre til enda større fattigdom i El Salvador. I 2009 nektet myndighetene i El Salvador gruveselskapet å starte utvinning av gull og sølv på grunn av de alvorlige miljøkonsekvensene slik gruvedrift medfører. Da gruveselskapet fikk nei fra myndighetene i El Salvador opprettet de et kontor i Washington og saksøkte landet for brudd på den sentralamerikanske frihandelsavtalen (CAFTA).
å nekte gruveselskaper virksomhet på grunn av offentlig sikkerhet eller miljøvern. Dette gjør at Pacific Rim kan hevde at de har rett til å sette i gang utvinningen av gull Gruveselskapet har nå og sølv, eller at de må få saksøkt El Salvador for 77 erstatning for tapt innmillioner amerikanske tekt. Dersom det kommer dollar, omtrent 1 % av en dom i favør av Pacific landets brutto nasjonalRim vil det sette preseprodukt (BNP). Dersom dens for lignende saker Pacific Rim hadde fått i CAFTA, og El Salvador startet utvinningen kunne vil ikke kunne nekte det ført til uopprettelige fremtidig gruvedrift skader på grunnvannet i i landet på grunn av landet. El Salvador er et miljøkonsekvenser. lite, men overbefolket land, som alt har vanske- Caritas mener at framferligheter med å sikre den til internasjonale befolkningen nok rent selskaper er viktig å se på vann til jordbruk og til som en del av utviklingsdrikkevann. Med signedebatten, fordi de internaringen av CAFTA, ble El sjonale selskapene har en Salvador underlagt regler viktig rolle når det komsom kan forhindre dem i mer til å forme politiske
og økonomiske strukturer globalt og lokalt. For å forebygge vold blant unge i Sør-Amerika, må man jobbe på ulike plan. Vi vet at fattigdom er en av flere faktorer til at unge mennesker tyr til vold, og Caritas Norge er derfor kritisk til at et gruveselskap på denne måten kan gjøre El Salvador enda fattigere. Samtidig som Caritas El Salvador arbeider med å forebygge at unge tyr til vold, har de engasjert seg mot den forurensende gruvedriften som Pacific Rim og andre gruveselskaper står for. Caritas mener at virksomheten til selskapene vil skape større fattigdom og slik være med på å generere mer vold og kriminalitet. n 9
KORT & GODT
Nye fredssamtaler på Filippinene dene har vært uenigheter om hvilke av NDFs rådgivere som er en del av ikkearrestasjonsavtalen som ble inngått på 90-tallet. Dette er en avtale som sikrer at NDFs rådgivere i fredsproMartha Rubiano Skretteberg og sessen løslates dersom de biskop Ledesma arresteres. Om uenigheten 15 måneder etter de rundt løslatelse nå er et siste fredssamtalene har tilbakelagt kapittel er ennå National Democratic Front uvisst, men at partene igjen (NDF) og myndighetene på har valgt å ha samtaler Filippinene nå gjenopptatt må sees som et positivt forhandlingene. Partene signal på at det er mulig å møttes i Norge til uformelle gå videre til de vanskelige samtaler 14 – 15 juni og det temaene i konflikten. planlegges flere slike samtaler i nær fremtid. Årsaken til Caritas, Kirkelig Fredsplattstillstanden de siste måneform og Kirkens Nødhjelp
arbeider med fred på Filippinene gjennom det økumeniske kirkeledernettverket Philippine Ecumenical Peace Platform (PEPP). Kirkelederne i PEPP har vært pådrivere for å få partene tilbake til forhandlingsbordet. Konflikten mellom NDF og myndighetene er en sosioøkonomisk konflikt som har pågått siden 1969, og den har sine røtter i de store forskjellene i landet. Både PEPP og Caritas mener at fredsprosessen må komme videre slik at de viktige økonomiske og sosiale spørsmålene blir satt på dagsorden. n
Colombianske fredsforhandlinger i Oslo Det er nå bekreftet at Norge vil spille en aktiv rolle som tilrettelegger for fredssamtalene mellom geriljaorganisasjonen FARC-EP og den colombianske regjeringen. De innledende samtalene vil foregå i Oslo i starten av oktober.
tvunget på flukt, barn har blitt tvangsrekruttert som soldater, sivile har blitt drept og lemlestet av miner, kvinner har blitt voldtatt, og noen urbefolkningsgrupper er nær utryddet.
fred. Det er derfor viktig at freden blir forankret på det personlige plan, i familiene og i lokalsamfunnene. Kirkens rolle i de formelle forhandlingene er ennå ikke avklart, men kirken har tradisjonelt spilt en sentral Befolkningen i Colombia rolle i fredsforhandlinger og ønsker og trenger fred, men er den viktigste aktøren for En løsning på en av verdens mye taler for at freden vil bli fredsarbeidet lokalt.Dersom lengste og mest brutale vanskelig å fremforhandle. vi klarer å bruke de kunnskakonflikter er nå mulig. 50 år Den dype misstilliten mellom pene vi har tilegnet oss når med krig har produsert over mennesker som krigen har det gjelder å bygge fred fem millioner ofre. En av ti skapt vil være det største lokalt, kan varig fred i colombianere har blitt hinderet for en bærekraftig Colombia være mulig. n 10
Caritas info
Historisk mulighet for El Salvador
Utgis av Caritas Norge Postboks 9277 Grønland, 0134 Oslo Tlf.: 23 33 43 60 Faks 23 33 43 61 E-post: caritas@caritas.no Internett: www.caritas.no Gavekonto: 8200.01.93433 Ettertrykk anbefales med kildeangivelse Ansvarlig redaktør: Martha Rubiano Skretteberg Redaktør: Kristian Jahren Øvretveit Foto: Caritas dersom ikke annet er angitt Design & Layout: Gnizt Strategisk Design as www.gniztdesign.no Trykk: PoliNor AS www.polinor.no Caritas Norges stab: Martha Rubiano Skretteberg (generalsekretær)
I El Salvador, et av verdens mest voldelige land, har en tidligere geriljakommandant og en biskop fra den katolske kirken forhandlet frem en avtale med de kriminelle ungdomsgjengene ”maras”. Dette har ført til en betydelig nedgang i drapsstatistikkene. Avtalen som er inngått med lederne for gjengene Mara Salvatrucha 13 og Barrio 18 er historisk med tanke på resultatet og kan virke som et eksempel for andre land i regionen. Det kalkuleres med at 336 liv er spart siden prosessen kom i gang den 8.mars i år. Regjeringen har gitt sin støtte til prosessen, men
det gjenstår å se hvordan den vil følge opp avtalen. Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge, uttaler at gjengkriminaliteten er et sosialt og økonomisk problem. – Så lenge man ikke skaper muligheter for utdanning og arbeid for de unge, vil dette problemet vedvare. Det må jobbes både med preventive tiltak og rehabilitering parallelt, sier Skretteberg. Caritas Norge har i samarbeid med Caritas El Salvador og Caritas Honduras nylig startet opp et pilotprosjekt for voldsbekjempelse i regionen. n
For flere nyheter, se: www.caritas.no
Dag Albert Bårnes (administrasjons- og økonomileder) Philip Amenuku, (kontormedarbeider) Bernt Ivar Gulbrandsen (rådgiver innlandsarbeid) Knut Andreas Lid (rådgiver utenlandsarbeid) Siri Blaser (programkoordinator Latin-Amerika) Aina Østreng (programkoordinator Afrika) Kristian Jahren Øvretveit (kommunikasjonsrådgiver) Hilde Øvreness (prosjektmedarbeider) Caritas Infosenter Bernt Ivar Gulbrandsen (leder infosenteret) Edith Stylo (informasjonsmedarbeider) Isabel Hillestad (informasjonsmedarbeider) Jurgina Maciulyte (informasjonsmedarbeider)
Caritas Norge – medlem av Innsamlingskontrollen Caritas Norge er Den katolske kirkes hjelpeorganisasjon. Caritas Norge er tilsluttet det internasjonale Caritasnettverket - Caritas Internationalis - som omfatter 165 nasjonale Caritas-organisasjoner og som er 11 land og territorier. virksom i over 200
B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 9277 Grønland 0134 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.
Bli med på å forandre verden – støtt Caritas Norge som fast giver Våre Faste Givere er svært viktige for Caritas. De gir oss stabile inntekter, slik at vi lettere kan planlegge og gjennomføre gode, langsiktige utviklingsprosjekter som kommer de fattigste til gode. Du kan også bli en slik viktig støttespiller for vårt arbeid. Med en Fast Giver mener vi en giver som har avtalt med oss å bidra med et fast beløp et visst antall ganger pr år. Hvor stort beløpet skal være, og hvor ofte det skal gis, bestemmer du selv. Rent praktisk gjennomføres Fast Giverordningen ved hjelp av AvtaleGiro. Dette er bankenes tjeneste for automatisk betaling av faste regninger og innbetalinger. AvtaleGiro er enkelt og rimelig – både for deg og for Caritas Norge. Prisene varierer fra bank til bank – hør med din bank hva AvtaleGiro koster. Gå inn på våre nettsider www.caritas.no for å registrere deg, eller kontakt oss på telefon 23334360 hvis du har spørsmål.
Caritas Norge
Caritas Norge caritas@caritas.no www.caritas.no Gavekonto: 8200.01.93433
Postboks 9277 Grønland 0134 Oslo Tlf: 23 33 43 60