Page 1

Caritas info 3/juni 2012

Caritas Norges 책rsberetning 2011

Honduras

Menneskerettighetene

Utvikling


leder

Kjære leser! I året som har gått har det vært et høyt aktivitetsnivå. Caritas har videreutviklet innlandsarbeidet og vi har opprettet et informasjonssenter i Oslo som hjelper arbeidsinnvandrer fra EØS-land med å orientere seg i Norge. Dette viser seg å ha vært et svært suksessfullt tiltak. Politikere har vist interesse og det har blitt mye omtalt i media. Caritas har mottatt økonomisk støtte fra det offentlige og private til dette informasjonsarbeidet, og det er behov for økt støtte i tiden framover. Caritas har også vært mer synlig i media det siste året, der vi har satt viktige konflikter og tema på dagsordenen. I 2011 hadde vi i vårt arbeid fokus på demokrati og menneskerettigheter som dessverre er en mangelvare mange steder i verden i dag. I dette nummeret av CaritasINFO kan du blant annet lese om Den katolske kirkes sosiallære og menneskerettighetene, og hvordan vi jobber med menneskerettigheter i flere land. Det er svært givende å jobbe i Caritas og jeg gleder meg til å fortsette innsatsen for et av verdens største humanitære nettverk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke de ansatte for sin innsats, og alle givere og støttespillere for sin. Vennlig hilsen Martha Rubiano Skretteberg Caritas Norge

Innhold

Menneskerettighetene...........................................................3 Utvikling i Uganda og Zambia ............................................5 Caritas Norges årsberetning................................................11 Med Colombia for fred...................................................... 19 Honduras – utvikling på flere plan.....................................22 Hvem lykkes i Norge.......................................................... 24 Kort og godt........................................................................25 Støtt Caritas Norge............................................................ 28 2


tema Sosiallæren og menneskerettighetene

Sosiallæren og menneskerettighetene Sosiallæren og de grunnleggende menneskerettighetene har mye til felles. Svært viktig er det at begge fremmer menneskets verdighet og likeverd. Begge uttrykker at mennesket er født med grunnleggende rettigheter som ingen kan frata det (Teksten er et utdrag fra Caritas Norges nettperm om Kirkens sosiallære og nord/sør-forhold). Sosiallæren oppfordrer oss til å hjelpe til så menneskerettighetene blir oppfylt. Ja, den sier at vi som kristne er forpliktet til dette. Plikten består i å bidra til at alle menneskers ukrenkelige verdighet blir ivaretatt,

og at vi velger handlinger som bedrer medmenneskers liv. Sosiallæren har nestekjærlighet som sitt grunnlag. Slik kjærlighet må uttrykkes i det vi gjør og skal bygge på rettferdighet. Vi blir bedt om å ha Jesu kjærlighet som

forbilde. Menneskerettighetene pålegger oss ikke plikter. Her er det staten som har plikter overfor sine innbyggere. Staten skal respektere, beskytte og oppfylle menneskerettighetene – disse grunnleggende rettighetene som 3


tema Sosiallære og menneskerett

vi alle har fordi vi er født som mennesker.

heter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapens ånd.» At menneskene er like mye verdt, og at vi er født med visse grunnleggende rettigheter, det er menneskerettighetenes kjerne. Ved det vil verdenssamfunnet sikre enkeltindividets liv, utvikling og verdighet – verken stater eller enkeltpersoner skal kunne frata oss det.

fødsel. Menneskerettighetene er internasjonale. Det betyr at de fleste landene FNs verdenserklæring som er med i FN, er enige om menneskeom hva vi skal betrakte rettighetene som menneskerettigheter. FNs verdenserklæring om Det er også enighet om menneskerettighetene at menneskerettighetene (også kalt Den universelle skal ses på under ett, at menneskerettighetserklæde henger sammen og er ringen) gjelder for alle udelelige på den mennesker uansett hvor måten at ingen kan tas ut. de bor i verden. Den Retten til liv henger for beskriver de grunnlegeksempel sammen med gende rettighetene som retten til mat, rent vann, menneskene har i kraft av bolig og helsestell, og et det å være menneske, De mest grunnleggende samfunn bygd på rettssikog disse rettighetene kan menneskerettighetene kerhet og trygghet. Dette ikke noe lands myndighe- er retten til liv, mat, rent henger sammen med retter frata oss. Eksempler på vann, utdanning, helse, ten til utdanning og arbeid. noen slike grunnleggende tros- og ytringsfrihet, En følge av dette er at vi menneskerettigheter er personlig frihet, retten trenger et samfunn som retten til liv, mat, rent til å delta i styringen av har institusjoner til å sørge vann og utdanning. samfunnet gjennom frie for dette. For at samfunnet valg, retten til en rettferdig skal fungere til innbygDe grunnleggende rettergang, retten til arbeid gernes beste, trenger de menneskerettighetene og bolig. Grunnleggende blant annet ytringsfrihet, finnes i Verdenserklæer også retten til ikke å bli organisasjonsfrihet, rettsringen diskriminert på bakgrunn sikkerhet og frie valg, og at I Verdenserklæringens av kjønn, rase, farge, språk, alle menneskers likeverd første artikkel (bestemreligion, politisk eller blir godtatt. Til sammen melse) heter det: «Alle annen mening, nasjonal kan alle menneskerettigmennesker er født frie og eller sosial opprinnelse, hetene samles i begrepet med samme mennesketilknytning til en nasjonal ”retten til menneskelig verd og menneskerettigminoritet, eiendom eller utvikling”. n 4


TEMA Utvikling

Utvikling i Uganda og Zambia Når Caritas sier at vi jobber med utvikling, med demokratisering, med hiv, med kvinner, og med miljø kan dette raskt fortone seg som begreper som ikke sier oss så mye. Hva betyr dette egentlig i praksis? Vi tar utgangspunkt i Zambia og Uganda for å se på noen av resultatene av dette arbeidet.


Valget som førte til presidentbytte i Zambia i 2011 gikk fredelig for seg uten protester. En av fem zambiere mener dette er en direkte konsekvens av stemmeopplæringen og valgobservasjonen gjennomført av Caritas. Dessuten så økte, på 6

bakgrunn av dette, også valgdeltakelsen fra 48 % i 2008 til 58 % i 2011. Et eksempel til på hvordan Caritas jobber med demokratisering kan vi hente fra Uganda. I bispedømmet Hoima har Caritas arrangert seminarer og workshops for å

sikre at sivilbefolkningen er kjent med sine rettigheter knyttet til olje- og gassutvinning. Dette resulterte blant annet i at befolkningen i Kapaari forhindret myndighetene i å stjele landområder uten å gi kompensasjon for dette.


TEMA Utvikling

7


8


TEMA Utvikling

I Uganda har arbeidet med kvinner og likeverdig deltakelse ført at kvinner deltar i lokalsamfunnspolitikk og at de blir respektert for dette av menn i lokalmiljøet. Arbeidsdelingen i hjemmet er bedre fordelt, og dette har ført til bedre økonomi og redusert vold og alkoholmisbruk. Verktøyet i dette arbeidet er også workshops og seminarer som arrangeres i prosjektområdene. I Zambia ser vi også en positiv utvikling i forhold til kvinners deltakelse basert på den samme modellen. I perioden fra 2008 til nå har antallet 9


P. Nicholas jobber i Caritas i Zambia i tillegg til å være prest.

kvinner i lederposisjoner i prosjektområdet økt fra 8 % til 43 %. For å få dette til har det her også vært nødvendig med lese- og skrivekurs. Av 1349 deltakere har 828 lært å lese og skrive.

i stand til å arbeide og bidra til å fø familiene sine. På grunn av mindre stigmatisering tester også flere unge seg for hiv og får behandling. I vårt arbeid med hiv ser vi også de samme resultatene i Uganda. Det er en I Zambia har 971 pleiere redusert stigmatisering fått opplæring i perioden av hiv-positive og aids(2008-2011) av Caritas rammede. Her er også for å kunne styrke eksiste- konsekvensene av det at rende hjemmehjelptiltak flere tester seg. for om lag 1850 kronisk syke hiv-smittede. I tillegg I Zambia har Caritas til at dette forhindrer også jobbet mye med stigmatisering av hivmiljø og bærekrafsmittede fikk 1721 av de tig utvikling, både infeksjonsforebyggende på lokalt og nasjonalt medikamenter (ARV) og plan. Caritas har gjenover 90 % av disse var nomført kurs for over 10

2000 deltakere i løpet av perioden. Disse kursene innen bærekraftig bruk av naturressurser har sammen med utdeling av brosjyrer og deltakelse på radio ført til en nedgang i svibruk fra 2009 til 2011. Av de om lag 91.000 trærne som har blitt plantet i løpet av perioden i alle bispedømmene har noen en miljøgevinst mens andre bidrar til å fylle folks og dyrs ernæringsbehov. Jordas fruktbarhet er bedret, matproduksjonen er effektivisert, jorderosjonen er redusert og folk er blitt gitt en inntekstkilde. n


Styreleders innledning Vi engasjerer oss i Caritas for å skape et bedre samfunn, og med sjenerøse gaver bidrar vi til at Caritas kan påvirke flere steder i verden. På vegne av Caritas Norge ønsker jeg å takke alle enkeltpersoner, organisasjoner, virksomheter og offentlige myndigheter som har gitt gaver og bistand. En stor takk til alle som har gitt av sin tid for å drive karitativt arbeid i sitt nærmiljø og har strukket ut en hånd for å vise nestekjærlighet. Dette er med på å skape et varmere samfunn. Dette er hverdagshelter

som betyr mye for sine medmennesker. Når vi gjør noe godt for andre, er vi med på å skape et bedre samfunn. Takk til alle som viser nestekjærlighet i sin hverdag. Styret i Caritas Norge er viktig for generalsekretæren og staben. Vi er stolt av staben i Caritas Norge og vi ser frem til videre samarbeid som styrker organisasjonen. Takk til styret og engasjementet deres som er med på å drive styrearbeidet fremover.

Årsberetning 2011 Caritas Norge er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon, og har kontor i Oslo. Hovedoppgavene er å støtte program i fattige land innenfor områdene utviklingsbistand, herunder demokratiutvikling og forsvar av menneskerettigheter, forebygging av hiv og aids, likestilling mellom kvinner og menn og forsvarlig forvaltning av naturressurser. Caritas Norge støtter også freds- og forsoningsarbeid og nødhjelp, og motiverer katolikkene i Norge til solidaritet med fattige og marginaliserte grupper i andre land og for å øke bevisstheten om urettferdige samfunnsstrukturer og årsaker til fattigdom. I Norge driver Caritas et informasjonssenter for arbeidsinnvandrere og bistår menighetene med utvikling av integreringstiltak for flyktninger, innvandrere, barn og eldre.

Caritas Internationalis Caritas Norge er tilsluttet det internasjonale nettverket av Caritas-organisasjoner i Caritas Internationalis. Nettverket omfatter 165 nasjonale Caritas-organisasjoner som arbeider i mer enn 200 land og territorier. I tillegg til å samarbeide direkte med Caritas-organisasjonene i de landene der Caritas Norge støtter prosjekter, har vi samarbeidsavtaler med to utenlandske partnere, Catholic Relief Services i USA (Caritas USA) og Caritas Sveits. Målet med disse avtalene er å oppnå best mulig resultater i vårt prosjektarbeid, å ha bedre opplæringsmuligheter og å øke gjennomslagskraften i vårt talsmannsarbeid. Vi samarbeider også med Caritas i de øvrige nordiske landene, blant annet om fasteaksjonen, og har de siste årene hatt årlige tematiske utvekslinger med Caritas Danmark. 11


Caritas Europa Caritas Europa er en av Caritas Internationalis’ syv regioner. Caritas Europa ble grunnlagt i 1971 og består av 49 organisasjoner som arbeider i 46 europeiske land. 2011 var første året i Caritas Europas nye strategiske plan fram mot 2020. Tittelen er ”One Human Family, Zero Poverty” og strategisk fokus er: 1. Holdningskapende arbeid Utvikling av policydokumenter, politisk påvirkning og offentlige kampanjer 2. Koordinering av humanitære tiltak og økt læring fra og utveksling av operasjonell erfaring. 3. Styrking av nettverket Kari-Mette Eidem var visepresident i Caritas Europa og medlem av Caritas Europas

strategiske styringsgruppe for arbeid med internasjonal utvikling, fred og nødhjelp fram til Caritas Europas generalforsamling sommeren 2011. Martha Rubiano Skretteberg sitter fra høsten 2011 i Caritas Europas International Cooperation Working Group.

Prosjektvirksomheten 2011 I 2011 overførte Caritas Norge i overkant av 24 millioner kroner til 30 prosjekter i 17 land. Dette er betydelig mindre enn året før. Av årets overførte prosjektmidler er 17 millioner kroner fra Norad og 3,5 millioner fra Utenriksdepartementet. Resten, ca 3,7 millioner kroner, er dekket av Caritas’ egne midler, i hovedsak penger som er innsamlet i Norge. Midlene fordeler seg slik på henholdsvis region, type og land:

Overført pr region

Overført pr type

Fred/MR 14 %

Latin-Amerika 43 %

Nødhjelp 5 %

Afrika 49 % Global Diverse 4 %

Utvikling 81 %

Asia 4 %

Prosjektoverføringer pr. land 2011 66 000 mill 000 55 000 mill 000 44 000 mill 000 33 000 mill 000 2 mill

2 000 000

1 mill

1 000 000

0 0

Z U S S C M K F G E V H L Ja B A C dur ambia gandaolomb ellom lobalt illippin aiti ongo (omaliaietnamri Lank atin-A ritrea frika rasil hile pan -Am /div me as ia DR) e a rika erik erse ne a

Hon

Se for øvrig årsregnskap 2011 for en fullstendig oversikt over utenlandsprosjektene.

12


Caritas i Norge Caritas Infosenter I august 2011 åpnet Caritas Norge sitt informasjonssenter for arbeidsinnvandrere og styrker med dette sitt engasjement i Norge. Senteret gir informasjon og veiledning til arbeidsinnvandrere om husvære, regler i husleieforhold, NAV og arbeid, arbeidslivets regler, UDI og oppholdstillatelse, helsetjenester, hvor en kan søke juridisk hjelp, norskopplæring og praktisk hjelp med å utforme CV’er og å forstå dokumenter. Senteret hadde ved utgangen av 2011 stillinger tilsvarende 2,2 årsverk, samt to frivillige. Senteret støttes økonomisk av St. Hallvard menighet, stiftelser, NAV og fra 2012 også av Extra-stiftelsen.

I menighetene Caritas’ arbeid – både innenlands og utenlands – har som mål å forandre verden. De katolske menighetene i Norge står bak Caritas Norge, og alt arbeidet Caritas gjør er på vegne av den enkelte katolikk. Derfor er støtten Caritas mottar fra hvert enkelt menighetsmedlem, både økonomisk og praktisk, avgjørende for arbeidet. I mange menigheter finnes det Caritasgrupper som koordinerer det karitative arbeidet som drives i menighetene. Caritasgruppene har aktiviteter som kulturdager, språkkurs, åpent hus for nye i menigheten, informasjonsmøter for innvandrere, utflukter og forskjellige seminarer. De ulike menighetene har også i 2011 støttet opp om Caritas’ forskjellige aksjoner som fasteaksjonen, høstaksjonen, adventsaksjonen og Caritas-

søndag, i tillegg til innsamlingsaksjoner i forbindelse med akutte kriser og katastrofer, bl.a. på Filippinene, Mellom-Amerika og Afrikas Horn.

Rådgiver for innlandsvirksomhet Caritas Norge har i 2011 lagt økt vekt på å inspirere, ledsage og støtte menighetene i deres karitative engasjement. Dette har vært mulig fordi Caritas også i 2011 mottok støtte fra IMDI for å støtte menighetenes arbeid med innvandrere som søker til de katolske menighetene. Med dette er et fireårig langt prosjekt med støtte fra IMDI avsluttet. Mange menigheter står nå bedre rustet i arbeidet med å inkludere innvandrere i menighetene og lokalsamfunnet. De fleste store og mellomstore menigheter i Norge er blitt besøkt av innlandskoordinator. I menighetene utføres det mye bra frivillighetsarbeid overfor eldre, syke, ensomme og de mange som er kommet som flyktninger og arbeidsinnvandrere. Erfaringene Caritas har gjort i 2011 gjennom besøk og landsdekkende seminar, viser at det i mange menigheter er et ønske om å videreutvikle både strukturen og innholdet i det karitative arbeidet, slik at det kan fange opp nye behov som følger av menighetenes store vekst de senere årene. Samtidig er det en utfordring i en del menigheter å rekruttere frivillige til slike aktiviteter. I et samarbeid med menighetene er det arrangert informasjonsmøter for arbeidsinnvandrere om sentrale tema for de som er 13


nye i Norge. I Oslo er det blitt gjennomført et forprosjekt i samarbeid med de to Oslomenighetene og Fransiskushjelpen rettet mot arbeidsinnvandreres behov for informasjon. Det er også startet et forprosjekt i samarbeid med Juridisk Rådgivning for Kvinner for å dokumentere filippinske au-pairers situasjon.

Norges Unge Katolikker (NUK) Caritas Norge samarbeidet i 2011 med Norges Unge Katolikker om adventsaksjonen ”Zambia – Jorden, vårt hjem” med fokus på miljøvern og miljø- og klimatilpasning i Zambia. Adventsaksjonen i desember 2011 samlet inn hele kr 479 027. Dette er et resultat av iherdig innsats og høyt aktivitetsnivå i mange lokallag rundt om i menighetene i adventstiden. Videre har representanter fra NUK deltatt på Caritas’ rådsmøte for å informere om NUK og hvordan de jobber med adventsaksjonen til rådsmøtets deltakere. NUK har blant annet en hjemmeside for aksjonen, www.adventsaksjonen.no. Caritas har på sin side deltatt på Adventsaksjonshelg og NUKs landsmøte. NUK er en viktig samarbeidspartner for Caritas. Gjennom dem når vi ut til ungdommer i menighetene og de gjør et viktig arbeid for å bringe ut informasjon om Caritas’ arbeid i menighetene.

Nord/Sør-seminar Nord/Sør-seminar med lærerne ved de katolske skolene ble arrangert i Bodø i november. Tema var ny versjon av nord/ sør-permen, denne gangen en Internettbasert utgave. Videre ble det informert om adventsaksjonen og fasteaksjonen. På seminaret deltok det lærere fra alle skolene.

Informasjonsarbeid CaritasINFO kom også i 2011 ut med seks nummer, med et opplag på rundt 3500 eksemplarer. Informasjonsbladet sendes ut til registrerte givere, menigheter, katolske institusjoner og prester. CaritasINFO nr 1/2011 presenterte årets fasteaksjon, og ble trykt i 2500 ekstra eksemplarer som ble distribuert 14

gjennom de katolske skolene og menighetene. I Broen har vi gitt informasjon om prosjekter og nord/sør-tema, hatt annonser på trykk eller fått redaksjonell omtale i alle seks utgavene i 2011. Også NUKs blader har mottatt artikler og informasjon fra Caritas. Caritas’ nettsider www.caritas.no oppdateres jevnlig med Caritas-nyheter fra inn- og utland. Lenker til disse nyhetene legges ut på Den katolske kirkes nettsider, www.katolsk. no, og på www.global.no, en internettportal for Nord/Sør-informasjon, herunder internasjonale miljø- og utviklingsspørsmål, eid av Norad, Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og øvrige norske organisasjoner. Caritas Norges elektroniske nyhetsbrev Bulletin Caritas ble lansert i desember 2008. Nyhetsbrevet sendes som e-post til mottakere som ber om det, til katolske menigheter og institusjoner og til Caritas’ kontaktpersoner i menighetene. Nyhetsbrevet omtaler i korte ordelag Caritasnyheter fra inn- og utland, med lenker til fyldigere informasjon på www.caritas.no.

Caritas i media Caritas økte i 2011 sin tilstedeværelse i media. Vi fikk redaksjonell omtale, skrev innlegg og kronikker i NRK, Dagbladet, VG, Vårt Land, Klassekampen, Bistandsaktuelt og Utrop.

Informasjonsrammeavtale med Norad Caritas Norge fikk i 2011 fornyet sin informasjonsrammeavtale med Norad. I forbindelse med dette aktualiserer vi nord/ sør-temaer gjennom kampanjer, artikler i CaritasINFO, katolske blader, annen presse, www.caritas.no og deltakelse i norske og internasjonale paraplyorganisasjoner. Øvrig talsmanns- og påvirkningsarbeid Caritas Norge har i 2011 drevet et aktivt talsmanns- og påvirkningsarbeid basert på den katolske sosiallæres prinsipper. Det har


vært mye fokus på situasjonen til arbeidsinnvandrere i Norge. I tillegg har vi også i norske media satt fokus på geografiske områder og konflikter som ofte ikke får den nødvendige oppmerksomheten, som for eksempel Filippinene og Colombia. En viktig del av talsmanns- og påvirkningsarbeidet foregår gjennom deltakelse i nor-

ske og internasjonale nettverk. Caritas er medlem av Colombia Forum, Colombianettverket, kampanjen Slett U-landsgjelda (SLUG), Bistandstorget, Kirkelig Fredsplattform, den internasjonale kampanjen Global Call to Action Against Poverty, Forum for Utvikling og Miljø, Global og Publish What You Pay.

Innsamling Caritas samlet i 2011 inn ca 5,7 millioner kroner i Norge. Dette er bare litt mindre enn rekorden fra 2010. Oversikten under inneholder ikke tre enkeltbidrag øremerket drift av Caritas. AKSJON Ikke øremerkede gaver

2011

2010

2009

Endring

1 955 122

1 984 377

1 622 519

Øremerket enkeltland

506 614

605 197

801 003

-16,3

-1,5

Adventsaksjonen

462 766

508 357

452 162

-9,0

Fasteaksjonen

834 216

651 998

721 604

27,9

Høstaksjon

238 625

271 304

278 887

-12,0

Caritas-søndag

268 614

245 991

231 880

9,2

Haiti jordskjelv

3 100

866 102

0

-99,6

Chile jordskjelv

61 671

0

Pakistan flom

313 062

0

Sudan

10 000

0

0

Japan, tsunami

70 928

0

0

Filippinene, flom

112 485

0

0

Nødhjelp Afrikas Horn (inkl. Eritrea)

535 791

0

0

Sri Lanka, flom

61 935

0

0

Colombia, flom

101 150

0

0

2 050

157 716

0

Diverse aksjoner

74 750

523 358

-100,0

Polen flom Caritas Infosenter

75 200

230 000

0

-

Diverse

1 650

1 400

19 426

17,9

TOTALT

5 240 243

5 971 925

4 650 839

-12,3

GIVERGRUPPER Enkeltpersoner

Beløp Beløp Endring 3 471 454

3 446 729

2 997 067

0,7

Menigheter

753 152

1 249 625

807 811

-39,7

Katolske org./inst.

555 201

653 503

571 206

-15,0

Ikke-katolske kilder

449 886

576 877

274 755

-22,0

Gaver v/anledninger TOTALT

10 550 5 240 243

45 190 5 971 924

4 650 839

-12,3

15


Rådsmøtet 2011 Caritas Norges 21. rådsmøte (tidligere generalforsamling) ble holdt på Mariaholm 8. – 10. april 2011. 17 av landets 35 menigheter var representert hvorav en menighet med fullmakt. Caritas Norges styre og ansatte var også til stede på rådsmøtet. Styret har hatt seks møter i 2011.

Annet Regnskapet for 2011 er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og ”God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner”. Regnskapet viser et aktivitetsresultat på -824 767. Av dette er kr 586 473 innsamlet i tidligere år, men benyttet i 2011. Kr 267 342 er verdinedskriving midler investert i aksje- og obligasjonsfond etter salget av Fagerborgata 17 i 2010. Den ordinære driften gikk således med et lite overskudd på kr 29 048.

Regnskapsloven krever at det informeres om følgende: Forutsetning om fortsatt drift av Caritas Norge er til stede, og dette er lagt til grunn for årsregnskapet. Det har i 2011 ikke forekommet skader, ulykker eller sykdomsfravær som følge av forhold ved arbeidsmiljøet. Det var totalt 68 sykedager i 2011, en nedgang på 20%. Sykefraværets andel av total arbeidstid er i underkant av 3 %. Virksomheten bidrar ikke til forurensing av det ytre miljø. Kjønnsfordelingen blant de ansatte ved utgangen av 2011 er ca 60 % menn og 40 % kvinner. Generalsekretæren er kvinne. I styret er kjønnsfordelingen 60 % menn og 40 % kvinner, og styreleder er kvinne. Det er ikke iverksatt eller planlagt iverksatt spesielle tiltak for å fremme likestilling i stab eller styre.

Personalet Dag Albert Bårnes Bernt Ivar Gulbrandsen Kirsten S. Natvig Philip Kwaku Amenuku Peter Kristvik Risholm Darya B. Rekdal Marianne H. Brekken Camilla Marie Fjeldstad Miller Martha Rubiano Skretteberg Kari-Mette Eidem Edyta Marta Stylo Maria Isabel Hidalgo Hillestad Hilde Øvreness Jolanta Gluksman

Rådgiver Rådgiver Rådgiver Regnskaps- og kontormedarbeider Informasjonskonsulent Programkoordinator til 30/9 Prosjektmedarbeider Kontorleder fra 1/4 Generalsekretær fra 1/8 Generalsekretær til 1/6 Informasjonssentermedarbeider fra 1/8 Informasjonssentermedarbeider fra 1/8 Prosjektmedarbeider fra 1/12 Informasjonssentermedarbeider fra 1/8

Oslo, 19. mars 2012

Martha Rubiano Skretteberg

16


Aktivitetsregnskap 2011 – hovedtall Inntekter

Resultat 2011

Resultat 2010

Budsjett 2011 Budsjett 2012

Offentlige midler prosjektmidler, Norad

17 422 166

16 921 234

17 593’

- prosjektmidler, UD

3 327 801

11 690 220

17 500’

814’

- adm.støtte Norad

1 393 773

1 353 699

1 407’

1 407’

- adm.støtte UD

165 447

659 611

875’

41’

- informasjonsmidler Norad

676 580

142 627

0’

625’

- prosjektmidler fra IMDI og NAV

800 000

345 000

400’

2 900’

0

0

0’

50’

283 280

0

246’

300’

24 069 047

31 112 391

38 021

23 730

Utenlandske organisasjoner - adm. støtte

700 000

700 000

800’

700’

SUM utenlandske organisasjoner

700 000

700 000

800’

700’

5 240 244

5 971 924

6 179’

5 000’

- Adm.støtte innland MVA-refusjon SUM offentlige midler

Innsamlede midler i Norge

17 593’

Bidrag til driftskostnader

525 000

0

0’

0’

SUM innsamlet i Norge

5 765 244

5 971 924

6 179’

5 000’

-236 060

390 776

300’

50’

211 008

174 353

280’

216’

Finansinntekter Leieinntekter S38 Salg av Fagerborgata 17

0

7 340 174

0’

0’

4 497

24 331

0’

0’

-20 555

7 929 634

580’

266’

30 513 737

45 713 950

45 580’

29 696’

Kostnader til anskaffelse av midler - innsamling 996 809

653 610

733’

750’

24 438 637

32 674 942

38 048’

20 461’

1 410 153

1 040 062

900’

1 810’

894 405

519 125

500’

3 410’

26 743 195

34 234 129

39 448’

25 681’

3 598 499

3 770 161

4 300’

4 264’

Andre inntekter SUM finans- og andre inntekter SUM anskaffede midler

Kostnader til formål Prosjektkostnader utland Informasjonskostnader Innenlandsarbeid SUM kostnader til formål SUM administrasjon

31 338 504

38 657 900

44 481’

30 695’

Årets aktivitetsresultat

SUM forbrukte midler

-824 767

7 056 050

1 099’

-999’

Innsamlede midler

-586 473

642 617

Husleiefond (inkl forskuddsbetalt leie)

-267 342

6 750 000

Reservefond

-336 568

Annen egenkapital SUM endring egenkapital

29 048 -824 767

7 056 050

2 224’

-1 125’

-999’

1 099

-999 17


Caritas Norges prosjekter 2011 Utviklingsprosjekter Land

Overført NOK

Honduras Landprogram 2008-­‐2012

Honduras

Kongo pilotprosjekt

DR Kongo

Uganda landprogram

Uganda

5.464.867

Zambia landprogram

Zambia

5.701.989

Diverse utviklingsprosjekter

Diverse

Sum utviklingsprosjekter Fredsprosjekter

5.930.379 261.520

1.989.207 19 433 887

Land

Fredsprogram

Colombia 2.784.878

Humanitær assistanse

DR Kongo

Fred og forsoning

Filippinene

4.857

Økumenisk fredsprosjekt

Filippinene

550.307

Tilbakevending internt fordrevne

Sri Lanka

SUM fredsprosjekter

Land

5.500

54.835 3.400.377

Overført NOK

Nødhjelpsprosjekter Haiti

494 406

Skoler Haiti – NUK

Haiti

438.515

Jordskjelv

Chile 55.500

Flom i Brasil

Brasil

Flom

Colombia 100.000

Home of Joy

Zambia

140.435

Nød på Afrikas Horn

Afikas Horn

350.000

Tsunami

Japan 50.000

HCMC AIDS-­‐program

Vietnam

191.100

Flom Sri Lanka

Sri Lanka

100.000

Kirkelig Fredsplattform

Filippinene

Diverse prosjekter

Diverse

79.247

50.000 125.500

Sum nødhjelpsprosjekter

7 811 083

Innenlandsprosjekter

Overført NOK

Info-­og veiledningssenter

680.000

Generelt innlandsarbeid

214406

SUM innenlandsprosjekter

894.405

18


tema Fred

Med Colombia for fred Colombia har verdens største flyktningbefolkning. Siden 1985 har mer enn 5.4 millioner mennesker blitt tvunget til ü forlate sine hjem. Flyktningene er flyktninger i sitt eget land, og situasjonen deres er derfor ikke kjent av mange utenfor landets grenser. Hele 80 % av de interne flyktningene er kvinner og barn, og 90 % lever i ekstrem fattigdom. 19


tema Fred

Internt fordrevet familie.

Det er flere årsaker til dette fenomenet. Colombia er et land i krig og i krig er det de sivile som lider. Kamphandlinger tvinger mennesker på flukt. En tilleggsdimensjon man finner i konflikten i Colombia, og ikke i andre konflikter i samme grad er hvordan noen aktører bruker krigens lidelser til å fremme egne økonomiske interesser. Flere millioner 20

har blitt fordrevet fra sine hjem fordi noen ville stjele den jorda de brukte til å dyrke mat til seg selv. I 2011 ble nye 260.000 mennesker tvunget på flykt i Colombia.

på gang, og innebærer at alle de som har blitt frastjålet sine hjem skal få dem tilbake. Dette åpenbart bra og rettferdig, men utfordringene er enorme. Et landområde med størrelse på Belgia Men det er håp. For skal returneres, og mange første gang i historien blir mektige menn på landsofrene for krigens aktører bygda i Colombia vil lide og profitører gitt en plass store økonomiske tap på den politiske agenda. dersom man lykkes. ProEn politisk revolusjon er sessen har dermed mange


fakta om Colombia REPORTASJE Bangladesh

godt organiserte og godt bevæpnede fiender. Spørsmålet om fordeling og eierskap av jordbruksland har alltid hatt en sentral plass i konfliktene som har preget Colombias historie. Dersom man finner en løsning på dette er fred mulig. I 17 lokalsamfunn i Colombia arbeider Caritas Norge for å bygge opp igjen det sosiale vevet som har blitt ødelagt av krigen. 50 år med krig har ødelagt selve grunnlaget for et fungerende samfunn, tilliten mellom menneskene. Gjennom å organisere en rekke aktiviteter som er til gode for alle i lokalsamfunnet er Caritas Norge med på å bygge relasjoner mellom borgerne. De arbeider side ved side, og nyter alle godt av resultatene. I våre prosjekter begynner vi i de lokale kirkesamfunnene der det organiseres møter der alle medlemmene i lokalsamfunnet er invitert og hvor de selv finner ut hva som er det viktigste for deres egen felles fremtid. Det kan være inntektsgenere-

rende aktiviteter, forebygging av miljøskader, kultur og sportsaktiviteter, og kurs innen kompetanseheving, konfliktløsning og annen utdanning. Resultatet av aktivitetene som Caritas Norge støtter er redusert bruk av vold i lokalsamfunnene. Innbyggerne gis plass til å diskutere og løse sine innbyrdes konflikter med ikkevoldelige metoder. I tillegg til å bygge tillit mellom borgerne er et av de viktigste resultatene å ha bygd ny tillit mellom borgene og de lokale offentlige institusjonene. Utvikling lokalt er avhengig av et godt samspill mellom borger og stat, der staten leverer de tjenester lokalbefolkningen har behov for og har krav på. Dette er viktig for både konfliktnivået og rettsikkerheten til den enkelte. Det er vanlig at konflikter løses privat og gjerne med dødelig utfall. Statens rolle som den nøytrale aktør med monopol over bruk av vold må befestes, men for at dette skal bli virkelighet må statens tjenestemenn ha legitimitet og tillit. n

PANAMA VENEZUELA

Bogotá

COLOMBIA

BRASIL

ECUADOR PERU

Innbyggere: 44,1 millioner Hovedstad: Bogotá Plass på Human Development Index: 79 Forventet levealder ved fødsel: 72 år Analfabetisme: 8 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 0,6 %

21


Honduras – Utvikling på flere plan I Honduras har deltakerne i programmet ”Demokrati og godt styrestet” styrket sine kunnskaper og tilegnet seg ”redskaper” for å kunne fremme forslag og utøve innflytelse i sine lokalsamfunn. 1813 ledere, deriblant 1058 menn og 755 kvinner, har deltatt i skolering innen temaområdet. Siden 2008, da programmet startet opp, ser man en økt deltakelse i ulike fora for folkelig deltakelse på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Den største økningen er tydeligst for fora på lokalt nivå hvor det særlig er deltakelse i komiteer innen utvikling og antikorrupsjon, strategiske planleggingsmøter for folkelig innflytelse, offentlige høringsmøter og forsamlinger, som har hatt en merkbar fremgang. Det er også viktig å nevne at de fleste lokale myndigheter etter press fra sivilsamfunn har vist åpenhet for forslag og initiativ som har kommet fra de sivile samfunnsorganisasjonene, og at de har anerkjent den folkelige 22

deltakelsen i åpne høringer og dialogmøte. I fylker som Lempira og La Paz har sivile samfunnsorganisasjoner aktivt deltatt i utarbeidelsen av de kommunale budsjettene, og krav om deltakende budsjettering er fremmet i flere andre fylker. Organisasjonene har også økt sin kapasitet og evne til å planlegge, utforme og gjennomføre kampanjer for sosial opplysning, mobilisering og påvirkning av politikere. Den eksterne evalueringen fra 2011 viser

dessuten at både kvinnelige og mannlige ledere har blitt bedre siden 2008 på å koordinere og skape allianser med andre aktører i det politiske påvirkningsarbeidet. ”Skoler for demokratiopplæring” har blitt institusjonalisert i 8 bispedømmer i landet. Deltakerne i skoleringen har dessuten videreformidlet sin kunnskap i sine lokalsamfunn og organisasjoner. Innenfor miljøspørsmål har det blitt mobilisert


TEMA Honduras

rådet, 283 menn og 1402 kvinner, og skoleringen har funnet sted i 23 kommuner. I hver indikator for temaområdet ”kvinner og Temaer som seksualilikestilling”, ble det registet, seksuelt overførbare trert en svak, men positiv sykdommer, hiv- og aids endringstendens. Dette er tabubelagte temaer generelt i samfunnet, men viser at det skjer endringer, Hiv og aids men at det er prosesser i familiene til de unge I kommunen Taulabé har deltakerne og i deres som krever tid. I sammenman hatt særlig positiv ligning med baselinestulokalsamfunn har disse erfaring med samarbeid temaene blitt mindre tabu- dien for 2008 har kvinner mellom elever, lærere økt sin deltakelse i 2011 belagte. De unge uttrykog foreldre, og en egen på lokalt nivå fra 33 % til ker at det snakkes mer gruppe (Grupo Vihda) har om dette i hjemmene enn 42 %, på fylkesnivå fra 17 blitt etablert. Gruppen % til 49 % og på nasjonalt tidligere, og at de unge har ønsket å vise at man nivå fra 25 % til 42 %. overfører kunnskap til kan leve et godt liv også eldre familiemedlemmer. med hiv, og har utviklet For mange av de unge som Så mange som 82 % materiell og t-skjorter for har skolert andre unge i de uttrykte at de hadde å skape en egen identitet ovennevnte temaene, har videreformidlet og delt for gruppen. De unge har opplæringen også fungert kunnskapen de hadde fått ikke bare mottatt kunnfra deltakelse i Caritas sine som en slags lederopplæskap om temaene, og workshops med sine orgaring i organisasjonsvirkvidereformidlet dette til nisasjoner og lokalsamfunn. somheter. andre unge, men de har Når det gjelder politisk Kvinner og likestilling også aktivt gitt støtte og påvirkningsarbeid viser evaomsorg til mennesker som I alt har 1685 personer lueringen at kvinner deltar deltatt direkte i temaomlever med sykdommen. på lik linje med menn. n og organisert grupper og nettverk mot avskogning. Vannkomiteer (Juntas de Agua) har blitt opprettet for å beskytte vannkilder mot forurensning fra gruvedrift, en omfattende industri i Honduras.

Det har også blitt etablert selvhjelpsgrupper for hivog aidssyke.

23


tema Arbeidsinnvandring

Hvem lykkes? Informasjonssenteret for arbeidsinnvandrere viste høsthalvåret 2011 at det er et stort behov for denne type senter. Etter oppstarten i august 2011 var det daglige besøket raskt oppe i 30 personer. Arbeidsinnvandrerne kommer fra hele Europa, de fleste fra sør- og østeuropeiske land. En del av arbeidsinnvandrerne lykkes, andre ikke. De som ikke lykkes mangler ofte språkkunnskaper, de har ikke relevant arbeidserfaring, eller de mangler penger til opphold mens de søker arbeid. Manglende norskkunnskaper er veldig ofte et avgjørende hinder. Ønsket om å lære seg norsk er derfor stort hos mange, og kapasiteten hos frivillige organisasjoner er fullteg24

net umiddelbart etter at kursene starter.

på det ordinære arbeidsmarkedet og søker i stedet til svart arbeid. På inforCaritas Norge mener masjonssenteret møter myndighetene burde vi mange som er havnet tilrettelegge for norskuni slike arbeidsforhold, og dervisning for arbeidsinn- som ønsker å komme ut av vandrere. Myndighetene det. Norge trenger arbeidshar fraskrevet seg ansvar innvandrere i flere tiår for dette. En løsning kunne fremover, og det vil være være et samarbeid mellom en klok investering dersom myndighetene og frivillige myndighetene også velger organisasjoner, kanskje å satse på integrering av også med involvering av arbeidsinnvandrere. I dag arbeidsgivere. Manglende settes det omtrent ikke av tilbud om gratis eller billig offentlige midler til integrenorskundervisning fører ring av arbeidsinnvandretil at mange arbeidsinnrettes. Det kan bli en dyr vandrere ikke kommer inn unnlatelsessynd. n


KORT & GODT

Caritas Norge og Kirkelig Fredsplattform reiser til Filippinene rettholde fredssamtalene mellom partene. Kirkene står sterkt på Filippinene, og PEPP har tilgang til både regjeringssiden og NDF-siden. De bruker sin moralske stemme som kirkeledere til å tvinge partene tilbake til forhandlingsbordet. Ved å Tirsdag 20.3.2012 reiste støtte PEPP støtter Caritas Caritas Norge sammen Norge opp om kirkeledere med en representant fra som tydelig tar til orde for Kirkelig Fredsplattform til fred. Filippinene for å besøke Den andre konflikten er fredsprosjektene vi støtmellom Moro Islamic ter. Delegasjon ledes av Liberation Front (M.I.L.F.) Generalsekretær Martha og regjerinshæren. Rubiano Skretteberg. Det M.I.L.F. kjemper for større er i dag to konflikter på selvstyre på øya Mindanao Filippinene. Siden 1969 sør på Filippinene der den har det vært en væpnet muslimske befolkningen er kamp mellom den kombosatt. På Mindanao sammunistiske National arbeider Caritas Norge Democratic Front (NDF) med Catholic Relief og regjeringshæren. Cari- Services med å bygge fred tas Norge samarbeider på grasrotnivået sammen med Filippinske kirkemed 14 lokale partnerorledere i Philippine Ecuganisasjoner. Demokramenical Peace Platform tiske prosesser utvikles (PEPP) i deres arbeid med og det gis opplæring i å fremme fred mellom konflikthåndteringsmeNDF og regjeringen. kanismer. For å sikre en PEPP er en plattform fremtidig bærekraftig fred sammensatt av kirkeledere må fredstanken institusjosom jobber for å oppnaliseres i hele lokalsam-

funnet. Sammen med våre partnere arbeider Caritas Norge for å forbedre situasjonen til sivilbefolkningen i de delene av Mindanao som har blitt hardest rammet av konflikten. Kirken på Filippinene skaper et nøytralt rom for fred der kirkeledere og lokalbefolkningen kan samles for å dele sine erfaringer om hvordan de opplever konflikten. Sammen skaper de en felles forståelse av hvilke utfordringer samfunnet står overfor. Caritas hjelper dem med å artikulere og implementere lokale løsninger. For Caritas Norge er det viktig å ha et nært samarbeid med våre partnerorganisasjoner og deres arbeid. Delegasjonen fra Norge skal følge opp prosjektene, lære mer om den virkeligheten lokalbefolkningen møter hver eneste dag, og sammen med våre partnere planlegge hvordan vi skal jobbe videre for en bærekraftig fred i landet. n 25


KORT & GODT

Sudan og Sør-Sudan må unngå krig

Etter at Sudan har erklært krig mot Sør-Sudan frykter Caritas full krig i regionen.

Konsekvensene for befolkningen i landene vil være svært alvorlige med mindre det avstås fra militære handlinger. Caritas er også bekymret over den ekstreme retorikken som benyttes og frykten denne skaper. – Caritas ber om at Sudan og Sør-Sudan stopper de militære handlingene langs grensen. Det er enda ikke

for sent å unngå full krig. Fred kan kun oppnås ved å vende tilbake til forhandlingsbordet for ved det å iverksette en fredsavtale, sier Michel Roy, generalsekretær i Caritas Internationalis. Sør-Sudan ble et selvstendig land etter en avstemning i juli i fjor. Les mer på Caritas Internationalis’ nettsider: www.caritas.org. n

Oljemangel rammer Caritas’ tiltak i Gaza Caritas Jerusalems tiltak i Gaza har vært rammet av mangelen på tilgang til olje siden fredag. – Det begynte med kommunikasjonsproblemer med våre ansatte i felt. Telefonnettet og e-post virket ikke på grunn av strømbrudd, sier Jameel Khoury i Caritas Jerusalem. Fordi det ikke er mer tilgjengelig bensin i området har den mobile helseklinikken stått stille, helsesenterets generator er tom og de ansatte må klare seg uten elektrisitet det meste av tiden. – I løpet av den siste måneden har bensinprisen blitt doblet, transport og energi er blitt en luksus. Men helsesenteret vil alli-

26

kevel holde åpent og gjøre det de kan for pasientene til tross for forholdene, sier Ameen Sabbagh og påpeker at senteret har strøm kun to dager i uken. Sist uke døde to små barn på et sykehus i Gaza fordi respiratoren sluttet å virke på grunn av et strømbrudd. Den trange Gaza-stripen huser en befolkning på 1,7 millioner mennesker på et område på 400 kvadratkilometer. Elektrisiteten kommer fra tre kilder, men tilgangen er ikke tilstrekkelig for å tilfredsstille de økende behovene. 17 MW kommer fra Egypt, 120 MW kommer fra Israel, og 64 MW fra hovedanlegget i Gaza.

Anlegget i Gaza har ikke nok drivstoff og går ikke for fullt. Sist måned begynte Egypt å slå ned på den illegale strømmen av drivstoff inn til Gaza, som blir fraktet inn via smugling i tunnelene som går under grensen. Som en følge av dette rammes to-tredeler av befolkningen av strømmangel. Egypt insisterer på at drivstoff inn til Gaza skal gå via israelsk-kontrollerte Kerem Shalom på bakgrunn av en internasjonal forståelse som begrenser bruken av Egypts Rafah-terminal til pasasjerbevegelser. 28 egyptiske parlamentsmedlemmer er ventet til Gaza i håp om å finne en løsning på krisen. n


Caritas info

Vellykket Caritas Åpent Seminar ledet av Gerhard Helskog og innledet av statssekretær Gry Larsen (Ap). Hun påpekte for en fullsatt sal i Mariagården betydningen av Caritas’ Caritas Norge inviterte til nettverk i verden og den åpent seminar for å styrke unike tilgangen organisasjobåndene til katolikkene i nen har til å hjelpe sårbare Norge, og mottok tanker mennesker i alle verdens og innspill om fremtidens hjørner. Caritas Norge er Caritas fra ulike nasjonale også svært fornøyd med grupper, katolske organer, oppmøtet og deltakelsen på blant annet NUK, søstrene, seminaret, og setter stor pris prestene, Caritas-grupper på tilbakemeldingene og enkeltpersoner. Møtet ble vi fikk. n

Caritas Zambias viktige rolle i valget I forbindelse med valget i Zambia september 2011, der den da sittende president Rupiah Banda overga makten til opposisjonens kandidat Michael Sata på fredelig vis, spilte Caritas en viktig rolle. I 2009 ba den Zambiske bispekonferansen Caritas Zambia om å overvåke valget. Logistisk sett er en slik overvåking av et valg en stor utfordring, 10.000 mennesker måtte engasjeres i prosjektet for å dekke samtlige valglokaler i Zambia, men støtte fra Caritas Norge gjorde dette prosjektet mulig. Caritas

Zambia fikk blant annet produsert manualer til deltakelse i valg og til overvåkere. Med en rekke aktiviteter ble det jobbet for en mer troverdig valgprosess, samtidig som den var fredeligere før, under og etter valget. Valgene ble kontrollert og valgresultatet kunne bekreftes, og i etterkant ble det ingen disputter mellom kandidatene hvorvidt valget var gyldig eller ikke. Som en følge av den massive mobiliseringen før valget ble også mange nye velgere registrert. n

Utgis av Caritas Norge Postboks 9277 Grønland, 0134 Oslo Tlf.: 23 33 43 60 Faks 23 33 43 61 E-post: caritas@caritas.no Internett: www.caritas.no Gavekonto: 8200.01.93433 Ettertrykk anbefales med kildeangivelse Ansvarlig redaktør: Martha Rubiano Skretteberg Redaktør: Peter Kristvik Risholm Foto: Caritas dersom ikke annet er angitt Design & Layout: Gnizt Strategisk Design as www.gniztdesign.no Trykk: PoliNor AS, www.polinor.no Caritas Norges stab: Martha Rubiano Skretteberg (generalsekretær) Dag Albert Bårnes (kontorleder) Philip Amenuku (regnskaps- og kontormedarbeider) Peter Kristvik Risholm (informasjonskonsulent) Bernt Gulbrandsen (rådgiver, innenlandskoordinator) Siri Blaser (programkoordinator) Hilde Øvreness (prosjektmedarbeider) Knut Andreas Lid (rådgiver) Aina Østreng (programkoordinator) Edith Stylo (informasjonsmedarbeider) Isabel Hillestad (informasjonsmedarbeider) Stein-Morten Omre (frivillig) Jadwiga Leirvåg (frivillig)

Caritas Norge – medlem av Innsamlingskontrollen

For flere nyheter, se: www.caritas.no

Caritas Norge er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon. Caritas Norge er tilsluttet det internasjonale Caritasnettverket27 - som omfatter Caritas Internationalis 165 nasjonale Caritas-organisasjoner og som er virksom i over 200 land og territorier.


B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 9277 Grønland 0134 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Bli med på å forandre verden – støtt Caritas Norge som fast giver Våre Faste Givere er svært viktige for Caritas. De gir oss stabile inntekter, slik at vi lettere kan planlegge og gjennomføre gode, langsiktige utviklingsprosjekter som kommer de fattigste til gode. Du kan også bli en slik viktig støttespiller for vårt arbeid. Med en Fast Giver mener vi en giver som har avtalt med oss å bidra med et fast beløp et visst antall ganger pr år. Hvor stort beløpet skal være, og hvor ofte det skal gis, bestemmer du selv. Rent praktisk gjennomføres Fast Giverordningen ved hjelp av AvtaleGiro. Dette er bankenes tjeneste for automatisk betaling av faste regninger og innbetalinger. AvtaleGiro er enkelt og rimelig – både for deg og for Caritas Norge. Prisene varierer fra bank til bank – hør med din bank hva AvtaleGiro koster. Gå inn på våre nettsider www.caritas.no for å registrere deg, eller kontakt oss på telefon 23334360 hvis du har spørsmål.

Caritas Norge caritas@caritas.no www.caritas.no Gavekonto: 8200.01.93433

Postboks 9277 Grønland 0134 Oslo Tlf: 23 33 43 60

Caritas Info 3_2012  

Caritas Info nr 3 2012

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you