KIT T Y BYNG: KROPPEN ER EN MORDER
De ufrivillig barnløse Kitty Byngs debutroman trekker på hennes egne erfaringer med å ikke lykkes i å bli gravid. Hun ønsker at leseren skal ta del i både det såre og fastlåste, men også at de skal kose seg og gjerne le litt.
I
Kroppen er en morder møter vi Kitty og kona Nina, som trives godt i sitt sosiale og aktive liv i Oslo. Når Kittys mor blir syk, opplever de at det er på tide med en endring. De vil få barn før det er for sent, og de vil bære frem ett barn hver. Romanen er skrevet tett på forfatter Kitty Byngs eget liv, og begynte å ta form da hennes mor fikk hjerneslag. Det var da hun innså at moren var dødelig syk på ordentlig, og at hun selv også skulle bli eldre, forteller Kitty Byng. – Jeg tror at det å ha døden lurende rundt hjørnet kan gi en trang til å skape nytt liv. Sånn sett er jeg fascinert av hvordan dødsangsten preger oss mennesker. Ønsket om å leve videre, helst leve evig. Kroppen blir så jævlig en kjepp i det hjulet. I fortellingen viser det seg at det å skape et nytt liv
2 2 • Boktips
ikke blir en enkel oppgave for Kitty og Nina. Det er et valg de må ta. Raskt klikker de seg inn på et nettsted for å lete etter aktuelle donorer. Kandidaten skal helst være halvt iransk og halvt norsk, men i hvert fall høy, for det er Kitty, og i hvert fall brun, for det er Nina. Det er viktig for dem at barna deres skal kunne speile seg i dem begge. Etter hvert som de begynner forsøkene, og prosessen blir lang, oppleves ulikhetene deres mer som en utfordring. De stadig mislykkede barneforsøkene tærer på forholdet, og de begynner å vurdere hva det å få barn virkelig innebærer. – Jeg tror at bakgrunnen min som psykolog gjør at jeg er opptatt av å avdekke de underliggende motivene og følelsene folk har. Vi mennesker drives ikke alltid av det vi forteller oss selv eller andre. Å forstå mennesker er et slags detektivarbeid, som passer bra å overføre til romankarakterer. Som psykolog snakker Kitty Byng ofte til klientene sine om hvor viktig det er å være åpen om det som er sårt. Hun forteller at hun selv gikk igjennom åtte forsøk for å lage en baby. Dette er en av grunnene til at hun har valgt å beholde de virkelige navnene til både seg selv og kona i romanen. – Jeg synes også selv det er pirrende å lese bøker der jeg tenker; dette har skjedd med forfatteren. Dette har skjedd med et virkelig menneske. Eller har det det?