Vokterne by Cappelen Damm AS

Vokterne OversattavTrulsHolstKopperud

JohnGrisham

OversattavTrulsHolstKopperud

JohnGrisham

Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,2022,Riga,Latvia

Originalenstittel:

TheGuardians

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no

Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:www.shutterstock.com Sats:Type-itAS,Trondheim

TilJamesMcCloskey«TheExonerator»

DukeRussellerikkeskyldigideunevneligeforbrytelsene hanbledømtfor,menikkedestomindreliggerhanantil åblihenrettetfordemoméntimeogførtiminutter.Som vanligpåenslikgrufullkveldsynesdetsomomklokken tikkerstadigraskereetterhvertsomdetendeligetidspunktetnærmerseg.Jegharliddmeggjennomtoslikenedtellingeriandredelstater.Deneneblegjennomførtsomplanlagt, ogkarenjegrepresenterteder,fikksagtsinesisteord.Den andrenedtellingenblesomvedetmirakelavblåstisiste sekund.

Lagjerneklokkentikke–detkommerikketilåskje,i hvertfallikkeikveld.FolkenesomharstyringeniAlabama, vilnokenvakkerdaglykkesmedåservereDukehanssiste måltidførdesetternåleniarmenpåham,menikkeikveld. Hanharsittetpådødscelleibareniår.Snittetidennedelstatenerfemten.Tjueerikkeuvanlig.Enankeflakseromkring isystemetiEllevterettskretsiAtlanta,ognårdeniløpet aventimestidlanderpåskrivebordettildenriktigefullmektigen,vilhenrettelsenbliutsatt.Dukevilbliførttilbake tilenecellensmarerittogfårlevevidereforåkunnedøen annendag.

Hanharværtklientenmindesistefireårene.Blantdem somkjemperhanssak,eretdigertadvokatfirmaiChicago, somharbidrattmedtusenvisavtimerdeikkehartattbetaltfor,ogengruppemeddødsstraffmotstanderefraBirmingham,somernoksåglissen.Forfireårsiden,dajegble

kapittel1

Hangranskerskriveplaten,somseruttilårommeinformasjonavvitalbetydning,finnerdethanleteretter,ognikkermotenkurvavplastsomstårpåetkorttransportbånd. Deteridenjegplassererdokumentmappenogmobilen, akkuratsomforlittsiden.

«Ikkesåmye,»svarerjeg.Vifjernerossfradeøvrigeforå kunnesnakkeuforstyrret.Haneringendrittsekk,hangjør

Jegharsetténavklienteneminedø.Jegmenerfremdeles athanvaruskyldig.Jegklartebareikkeåbevisedetitide. Detfårgreiesegmedén.

«Belteogklokkeogså?»spørjegsmåfrektogdrevent.

Fortredjegangidagskriderjeginnidødscelleavdelingen iAlabamaogstanserforanmetalldetektorensomsperrer inngangen,derdetsittertodystertskulendevokteresomvernersittterritorium.Deneneharenskriveplatemellomhendeneogglanerpåmegsomomhanharglemtnavnetmittpå detotimenesomhargåttsidendetsistebesøketmitther.

Hanseralvorligutogkommerborttilmeg.«Hardulitt tid?»

«Nei,»grynterhananstrengt.Jegpasserergjennomdetektoren,fårgrøntlys,ognokengangharenuskyldigadvokat klartåkommesegpåkorrektvisinnidødscelleavdelingen iubevæpnettilstand.Jegfiskertilmegmappenogmobilen ogfølgeretterdenandrevokterenlangsennakenkorridor somenderiengittervegg.Hannikker,trykkerpåenbryter, metalliskelyderoppståridetgitterveggenåpnerseg,ogvi fortsettergjennomennykorridorsomførerossstadiglengerinnidenneelendigebygningen.Rundtethjørnestårdet noenkarerogventerforanenståldørutenvinduer.Firehar uniform,toavdemeriførtdress.Enavdissetoerfengselsdirektøren.

«Post,CullenPost,»sierjegtilkjøtthuet.«JegrepresentererDukeRussell.»

overbevistomathanvaruskyldig,meldtejegmeginnog blegruppenstalsmann.Fortidenharjegfemsaker;samtligevedrørerfeilaktigedommer,ihvertfalletterminoppfatning.

Nårdetgårmotenhenrettelse,hardelstatenesompraktisererdenslags,sineegnefjolleteritualer,somutenunntak erutvikletforåskapesåstordramatikksommulig.Hertillaterdefamilienåværefysisktilstedeogsammenmedden dødsdømteietstortbesøksrom.Klokken22.00blirhanført inniVenterommet,somliggerveggiveggmedDødskammeret,derhanskalblitattlivetav.Enadvokatogenfengselsprestfårlovtilåsittehosham,meningenandre.Det sistemåltidetblirservertrundtklokken22.30,oghankan bestilleakkuratdethanvilha,bortsettfraalkohol.

InnepåVenterommetliggerDukepåenfeltsengmedlukkedeøyne.Reglementetforfestligheteneharåpnetfortilgangtilenlitenfarge-TVderhankansepåakkurathvahan vil.Lydenerskruddav,ogkabelsendingeneerfulleavrapporteromskogbrannenelengervest.NedtellingenforDuke eringenstor,landsdekkendenyhet.

«Gidegnå,Post.Advokatenevåremenerdeterbareåstå på.» «Advokatenedereseridioter.Ogdennesamtalenharvi alleredehatt.»

«Femti-femti,»sierjeg,oglyverhamrettoppiansiktet. Detforvirrerham,oghanvirkerusikkerpåhvordanhan skalsvare.«Jegvilgjernebesøkeklientenmin,»sierjeg. «Selvfølgelig,»sierhanmedhøystemmeogpåtattfrustrasjon.Detmåikkeseutsomomhansamarbeidermed meg,såhanfjernersegiallhast.Vokternegårtilside,ogen avdemåpnerdøren.

Jegkikkermegrundtsomforåvurderesituasjonenog svarer:«Jøss,jegvetdapokker.Detlignerenhenrettelse, synesjeg.»

barejobbensin,enjobbhanernyi,noesomgjørdennehenrettelsentilhansførste.Hantilhørerdessutenfienden,og uansetthvahansøkeravinformasjon,skalhanikkefåden avmeg. Vistikkerhodenesammensomgamlekompiser,oghan hvisker:«Hvordanserdetut?»

«Gidegnå,Post.Hvorstoreersjansenenå?»

Dukeertrettiåtteoghvit,ogførhanblepågrepetfor voldtektogdrap,haddehanskriminellekarrierebegrenset segtiltodommerforfyllekjøringogenhelbråtefartsbøter. Ingentilfelleravvoldidetheletatt.Hanvarenfestløveog partyguttisineyngredager,menetterniårienecelleharhan roetsegbetraktelig.Minjobbgårutpååfåsatthamfri,noe somforøyeblikketfortonersegsomenvanvittigdrøm.

Jegtarfjernkontrollenogbyttertilenkanalsomsender fraBirmingham,menjeglarlydenværeav.

«Ogjegblirmed.Herharviguvernøren.»Hankommer tilsynepåskjermen,ogjegsetterpålyden.

«Hvordangårdet?»spørjegidethansettersegoppog smiler.

«Nei.» «Deekspedertehamtilslutt,forcirkafemårsiden,men ikkeførdehaddeserverthamhanssistemåltidtreganger. Tregangergikkhanplankenførnoengahametpuffiryggen.Pizzapølseogkirsebærcola.»

«Duvirkersværtsåselvsikker,»sierhan.

«Biffogpommesfritesogensekspakkmedøl.»

«Jegkantamegrådtildet.Deterikkemegdeskalsette nåleni.» «Duerenfestligfyr,Post.»

«Oghvavardetdubestilte?»

«Ikkeennå,menjegerfremdelesoptimist.Vibørhøre noeganskesnart.»

«Slappav,Duke.» «Slappeav?»Hansvingerbenautavsengenogsetter føttenepågulvet.Hanserfaktisktemmeligavslappetut, forholdenetattibetraktning.Hanlerogsier:«Huskerdu LuckySkelton?»

«Aldriføltmegbedre.Erdetnoenytt?»

«Ikkeikveld,menjegjobbermedsaken.» «Hvisjegkommerut,skaljeggåretttilnærmestebarog drikkekaldeøltiljegsvimerav.»

«Jegvilleikkeværtforsikkerpåølet.» «Skulleikkedufåmegutherfra,Post?»

Hansitterpåkantenavfeltsengenogbegynneråspise. Matendufterdeilig,ogdetgåroppformegatjegikkehar spistnoedesistetjuefiretimene.«Vilduhanoenpommes frites?»spørhan. «Neitakk.»

Haddevurderingenhansværtsågrundigsomhanpåsto, villehanvisstatDukeRussellikkehaddenoeågjøremed voldtektenogdrapetpåEmilyBrooneforelleveårsiden.Jeg slåravlydenogsier:«Ikkenoeoverraskendeder.»

«Nytis-teendin.»

Hanstårforanenskogavmikrofonermedkraftigelyskastererettoppiansiktet.Imørkdress,paisleymønstret slipsoghvitskjorte,ogmedhvertenesteinnfargedehårstrå presisjonsmessigklebetpåplassmedgelé.Enomvandrende reklameplakat.Hanserakkuratpasseplagetutogsier:«Jeg harforetattengrundigvurderingavMr.Russellssakog drøftetdeninngåendemedmineetterforskere.Jegharogså hattmøtermedfamilientilEmilyBroone,offeretforMr. Russellsugjerninger,ogfamilientarsterktavstandfratankenpåbenådning.Etteråhagransketsakenfraallesider harjegbesluttetåladommenståvedmakt.Kjennelsenforbliruendret,oghenrettelsenvilgåsingang.Folkethartalt. Mr.Russellsbønnombenådningerderforavslått.»Han kunngjørdettemedsåmyedramahanklareråmønstrefør hanbukker,ogtrekkerseglangsomtbortfrakameraene medvisshetenomathansstoreopptredenerkomplett.Elvis harforlattbygningen.Fortredagersidentokhansegtidtilå innvilgemegenfemtenminuttersaudiens,hvoretterhanga segtilådiskuterevårt«fortrolige»møtemedsineyndlingsjournalister.

Dethøreshardebank,ogdørenåpnespåvidtgap.To vokteredukkeropp,ogdeneneskyverpåentrallemeddet sistemåltidet.Desetterdenfrasegogforsvinner.Dukestirrerpåbiffenogpommesfriteseneogentemmeligtynnskåret skivesjokoladekakeogsier:«Ikkenoeøl.»

«Harhannoengangbenådetfolk?»spørDuke. «Naturligvisikke.»

ArkitektenbakDukesfeilaktigedomerensmåbyaktor vednavnChadFalwright.Akkuratnåsitterhanifengselets administrasjonsbygningensnaumilherfraogforbereder segpåsinkarrieresstoltesteøyeblikk.Hantrorathanklokken23.30vilblifulgtuttilenavfengseletsminibussersammenmedBroone-familienogdenlokalesheriffen,ogkjørt hittildødscelleavdelingenogførtvidereinnietliterom medetstortvinduideneneveggensomerdekketavengardin.Chadtroratbaredeharkommetsegpåplassder,skal deventepåøyeblikketdaDukespennesfastpåbårenmed nåleriarmen,oggardinentrekkestilsidepåmaksimaltdramatiskmanér.

«Jegklarerikkeåspisealtdette.Avenellerannengrunn harjegdårligappetitt.»

Jegkikkerpåklientenminogsier:«Dufikkutsettelse. Ingennålikveld.Erdetlengeførduerferdigmedbiffen?» «Femminutter,»svarerhanmedetbredtsmilmenshan skjærerløsennybit.

Mobilenilommenminvibrerer,ogjegfiskerdenopp.Jeg serhvemsomringer,ogsier:«Herharviden.»Jegsmilertil Dukeogsierhallo.DeterfullmektigeniEllevterettskrets, enfyrjegkjennerganskebra,oghangirmegbeskjedom atsjefenhansnettoppharsignertenrettsordreomåutsette henrettelsen,dadettrengsmertidtilåavgjørehvorvidt DukeRussellblerettferdigbehandletundersakenmotham. Jegspørhamomnårutsettelsenblirkunngjort,oghansvareromgående.

«Hvordangikkdetmedmorendin?»

Hanleggerinnpåensværkjøttbitogtyggerlangsomt. «Ikkesåaltforbra,sommankunneforvente.Massetårer. Detvarganskeforferdelig.»

«Kanduventeitiminutter?»spørjegfullmektigen.«Klientenminvilgjernefåisegsittsistemåltid.»Viakkorderer fremogtilbakeogblirtilsluttenigeomsjuminutter.Jegtakker,brytersamtalenogtasteretannetnummer.«Spisfort,» sierjeg.Hanharplutseligfåttappetittentilbakeogerlykkeligsomengrisforantrauet.

«Duhørtehvajegsa,Chad.Denfalskedommeneriferd medåsmuldreopp.Nærmereenndettekommerdualdri skalpentilDuke,selvomjegmåinnrømmeatdukomjævligtettinnpå.Ellevterettskretstvilerpåatsakenbleførtpå rettferdiggrunnlag,sådenavvisesogsendestilbake.Deter slutt,Chad.Beklageratjegødeladittstoreøyeblikk.» «Erdetteenspøk,Post?»

Hanstammer,menklareråsi:«Hvafaen?»

MenChadvilblinektetdennegleden.Jegtasternummerethans,oghansvarermedengang.«DeterPost,»begynnerjeg.«Jegsitterherborteidødscelleavdelingenmed endårlignyhet.Ellevterettskretsharnettoppkunngjorten utsettelse.Detseruttilatdubarefårkaredegtilbaketil Veronamedhalenmellombena.»

Forenaktorfinnesdetingenstørrefølelseavåhaoppnåddnoeennåværevitnetilenhenrettelsehanselver ansvarligfor.

JegbrytersamtalenogserbortpåDuke,somleggeriseg avhjertenslyst.Medmunnenfullspørhan:«Kanduringe morenmin?»

Noensekundersenerebankerdetpådøren,ogfengselsdirektørentogerinn.HanserbildenepåTV-skjermenogsier: «Sådaharderealleredehørtdet?»

«Ja,selvfølgelig.Vidriverikkemedannetenntøysogtull herborteidødscellene.Duharhattdetartigogsnakketmed journalisteriheledag.Nåerdetviherbortesommoreross littoverdette.»Åsiatjegavskyrdennetypen,villeværten enormunderdrivelse.

«Nei.Deterbareadvokatersomfårbrukemobilenher inne,oghunfårsnartnokvitedet.Skynddeg.»Hanskyllerbitennedmedteogsetterinnetkjaptangrepmotsjokoladekaken.Jeggriperfjernkontrollenogøkerlydstyrken. Menshanskraperresteneavasjetten,blirdetsattovertilen andpustenreporteretellerannetstedutepåfengselsområdetsomstammendeforklarerossatdeterinnvilgetenutsettelse.Hanseruforståendeogforvirretut,ogdeterheller ikkeannetennforvirringsområderrundtham.

«Stemmer,direktør,beklageråødeleggefesten.Gikarene dineordreomåtrekkesegtilbake,ogringetterminibussen formeg,erdusnill.»

«Viholderkontakten.»Jegsetterkursenfordørenogsier tilfengselsdirektørenidetjegpassererham:«Dufårhilse guvernøren.»

Duketørkersegommunnenmedermetpåtrøyen,begynneråglo,ogsier:«Seikkesåskuffetut,direktør!»

Påveiengjennomdetvidstrakteoguryddigeområdetsom utgjørHolman-fengselet,kjennerjegbråttatjegerbåde utmattetogenormtsulten.Ogfyltavenenormlettelse. Jeglukkerøynene,pusterlangsomtogtarinnovermegdet mirakeletsomskjedde,nemligatDukeogsåfårmøtedagen somkommer.Foreløpigharjegreddetlivethans.Åsikre hamfrihetenvilkreveetnyttmirakel.

«Nådrarjeg,»sierjegtilDukeidetviristerlabb.

Jegeskorterestiljegeruteavbygningenogkjennerluftenslåimotmeg,kaldogforfriskende.Envokterfølgermeg borttilensivilfengselsbiletparmeterunna.Jegsettermeg inn,oghanlukkerdøren.«Tilhovedporten,»sierjegtilsjåføren.

«Takkskalduha,Post,»kvittererhan.

«Nei,egentligerjeglettet,»svarerhan,mensannhetener åpenbar.Ogsåhanhartilbraktdagenisamtalermedjournalisteroggledetsegoveråværeibegivenhetenessentrum. Menplutselighardetoverraskendesoloraidetlangssidelinjenendtmedetskuddlangtovermål.

Avårsakersombareledelsenherinnekjennertil,har fengseletværthermetisklukketdesistefemtimene,somom detskulleværtfareforatrasendefangerskullegåttsammen omåstormedødscelleavdelingenforåreddeDukefradødsstraffen,àlastormenpåBastillenunderdenfranskerevolusjonen.Nååpnesaltlangsomtigjen;spenningenerutløst. Ekstramannskapenesomvarblittkaltinn,trekkersegtilbake,ogaltjegønskermeg,eråkommemegutherfra.Bilen sattejegframegpåenlitenparkeringsplassvedhovedporten,derdeutsendteTV-reporternenåholderpååriggened

Jegbrytersamtalenførhanrekkeråsinoe.

«Hvemerdetsomspør?»

«Å,detskaljegnok,Carter,nårvienvakkerdagmøtes iretten.Jegskalfinnebevisene,ogdatardetikkelangtid førDukeblirsluppetut.Ogdetblirdusomovertarplassen hans.Jegkommerforåtadeg,Carter.»

«JegersikkerpåatduserpåTV,Carter.Dusitterderpå denfeiterævadisammenmeddentjukkekjærestendinog håperogberstillebønneromatdelstatenendeligtarlivet avDukeRussellforenforbrytelsedubegikk.Duerendrittsekk,Carter,somervilligtilåsepåathandørfornoedu gjorde.Forenfeigingduer.»

utstyretoggjørklartilådra.Jegtakkersjåføren,hopper innidenlilleFordSUV-enminogforsvinnersnarestmulig. Etternoenkilometerskjøringstanserjegforanennattstengt landhandelforåtaentelefon.

NavnethanserMarkCarter.Hanerenhvitmann,alder trettiåtte,oghanborietlitehushanleierismåbyenBayliss, snauetomilfraVerona.Iarkivetharjegfotoersomviser husethans,lastebilenogdenkjærestensomfortidenbor hosham.ForelleveårsidenvardetCartersomvoldtokog myrdetEmilyBroone;altsomgjenstårformegnå,eråbevisedet. Medenapplagerjegmegetfalsktmobilnummerførjeg ringerhampåhansnummer,somdetikkeermeningenat jegskalkjennetil.Etteratdetharringtfemganger,slårhan innsamtalenogsier:«Hallo.»

«Dukjennerikkemeg,Carter,menjegringerfrafengselet.DukeRussellfikknettoppenutsettelse,såjegbeklagerå måtteinformereomatsakenfortsattlever.SerdupåTV?»

«Gjentadetansikttilansikt.»

«Hvemerdette?»

«SnakkerjegmedMarkCarter?»

DaveRussellfikkfellendedomienlandsensavkrokder halvpartenavjurymedlemmenehaddeproblemermedå lese,ogsamtligebleforledetavtoarroganteogfalskeekspertersomChadFalwrighthaddeinnkaltsomvitner.Den førstevarenpensjonertsmåbytannlegefraWyoming,og hvordanhanfantfremtilVerona,Alabama,eretåpent spørsmål.Meddysterautoritet,findressogetimponerende ordforråderklærtehanatdetreskrammenepåarmenetil EmilyBroonevarmerkerettertennenetilDuke.Denne klovnenhardetsomlevebrødåværeekspertvitnelandetrundt,alltidforpåtalemyndigheten,alltidibyttemot hyggeligehonorarer,ogdenforskruddeskallenhansharen oppfatningavatenvoldtektikkeerbrutalnokhvisikke gjerningsmannenpåetellerannetvisklareråbiteofferettilstrekkelighardttilatdetbliravsatttannmerker.

Fordibensinerentankebilligereennelendigemoteller,brukerjegganskemyetidpååkjørelangsensommelandeveier etteratdeterblittmørkt.Jegsiersomalltidtilmegselvat jegskalsovelittsenere,somomenlengredvaletilstander isikterettrundthjørnet.Sannheteneratjegoftetarmeg enkortlur,mensjeldensoverlenge,ogdeterlitetroligat dettemønsteretvilendreseg.Jegharpåtattmegålideforde uskyldigefolkenesomsitterogråtnerifengslermensvoldtekts-ogdrapsmennnytersinfrihet.

Enslikubegrunnetoglatterligteoriburdeblitttorpedert

kapittel2

Enhvilkensomhelstforsvarsadvokatsomhaddegjortseg fortjenttilsittsalær,villefrydetsegoveråfågrilledisseto eksperteneietkryssforhør,menadvokatentilDukevarikke engangverdtdetretusendollarenesomdelstatenbetalte ham.Hanvarvirkeligtotaltverdiløs.Hanhaddelitenerfaringfrastrafferett,stinketspritunderhelerettsoppgjøret, varsørgeliguforberedt,troddeklientenvarskyldig,pådro segtredommerforfyllekjøringinnenetåretterrettssaken, blefratattadvokatbevillingenogdødetilsluttavskrumplever.

Itoneangivenderettskretserbetvilermannåverdienav bitemerkeroghåranalyse.Beggehørerinnunderdetynkeligeogstadigvarierendekunnskapsområdetsomforsvarsadvokaterhånligomtalersom«kvasivitenskap».Gudene vethvormangeuskyldigesomsonerlangedommerutløst avukvalifiserteeksperterogderesubegrunnedeteorierom skyldspørsmålet.

JegkjørerlangsmotorveieniretningavMontgomery.Det tartoogenhalvtimedit,ogjeghartidtilåpønskeogplanlegge.Haddejegstansetvedetmotell,villejeguansettikke klartåfåsove.Jegeraltforoppspiltetterdetmirakeletsom jegnettopptrakkutavløseluften.JegsenderenSMStilfull-

Denandreekspertenkomfradelstatenskriminallaboratorium.Hansspesialevar–ogerfremdeles–håranalyse.Sju kjønnshårblefunnetpåkroppentilEmily,ogdennefyren overbevistejuryenomatdestammetfraDuke.Detgjorde deikke.DekomsannsynligvisfraMarkCarter,mendetvet viikke.Ikkeennå.Deenfoldigefjolsenesomsattmedetterforskningsansvaret,varbareforbigåendeinteressertiCarter sommuligmistenkt,selvomhanvardensisteEmilyblesett sammenmeddenkveldenhunforsvant.

Meningengamegordreomåtadennesaken.Somalltid meldtejegmegfrivillig.

Ogsåerdetmeningenatjegskalplukkeoppvrakrestene ogfinnefremtilrettferdigheten.

underkryssforhøret,menadvokatentilDukevarentenfull ellertokenlur.

mektigeniAtlantaogtakkerham.JegsenderenSMStilsjefenmin,somforhåpentligsoverpådettetidspunktet.

Frankievardenførstejegfikkløslatt.HansonetenlivstidsdomiGeorgiaforetdrapbegåttavnoenandredajeg traffham.PådentidenjobbetjegsomprestienlitenepiskopalmenighetiSavannah.Vidrevmedhjelpearbeidietfengsel,ogdetvarslikjegmøtteFrankie.Hanvarsombesattav sinuskyldogsnakketikkeomannet.Hanvaroppvaktog ekstremtbelestoghaddelærtseglovverketforlengsogbaklengs.Etteråhabesøkthamtogangerblejegoverbevist.

HennesnavnerVickiGourley,oghunjobberpåkontoret ivårlillestiftelse,sombefinnersegigamlebyeniSavannah. HunetablerteVokterne–åndeligbistandmedsineegnepengerfortolvårsiden.Vickierenglødendekristensommener atdetarbeidethungjør,erdirektehentetfraevangeliene. Jesussaatmanmåttehuskepådemsomsitterinne.Huntilbringerikkemyetidrundtifengslene,menhunjobberfemtentimeridøgnetmedåfåløslattuskyldige.Formangeår sidensatthunienjurysomfelteenungmannfordrapog dømtehamtildøden.Påtalemaktenhaddeskjultfaktasom villebevistatdendømtevaruskyldig,oglotennotorisk fengselstysteravleggefalskvitneforklaring.Politiethadde plantetkompromitterendedetaljerogløyforjuryen.Daden virkeligedrapsmannenbleavslørtvedhjelpavDNA,solgte Vickiteppebedriftensintilnevøene,tokpengeneogstiftet Vokterne–åndeligbistand.

Jegvardenhunansatteførst.Nåharvienmedarbeidertil. ViharogsåenfrilanservednavnFrancoisTatum.Det erenførtifemårgammelsvartkarsomaltsomtenåring skjønteatlivetpålandsbygdaiGeorgiavillegågreierehvis hankaltesegFrankieogikkeFrancois.Tingtyderpåat morenhansnedstammetdelvisfraHaitiogderforgaungene franskenavn,noesomvarlangtfravanligihennesfjerntliggendehjørneavenengelskspråkligverden.

Denførstefasenavminjuridiskekarriereomfattetforsvaravfolksomikkealltidhadderådtiladvokat.Jeghadde

Frankiestolerpåmegogingenandre.Darettsoppgjørene hansblesluttført,tilbødhanmegetfettsalær.Jegtakketnei. Hanhaddeselvfortjenthvercentavdepengenefordihan overlevdeifengselet.DajegblemediVokterne,avgajeg etfattigdomsløfte.Kanklientenemineoverlevepåtodollardagligtilmat,mådajegkunneklareålevelittsparsommelig.

hundrevisavklienter,ogsnartnåddejegetpunktderjeg antokatdevarskyldige,allesammen.Jeghaddealdrinoensinnetattenpustibakkenogtenktoverhvilkenvanskelig situasjondeuskyldigdømtebefantsegi.Frankieforandret pådet.Jegkastetmegutietterforskningenavsakenhans ogskjøntesnartatjegkanskjevillebliistandtilåbeviseat hanvaruskyldig.DetvardajegtraffVicki,somtilbødmeg enjobbsomvarendadårligerebetaltenndetjegfikksom prest.Deterdenennå.

DermedbleFrancoisTatumVokternesførsteklient.Etter athanhaddesittetfjortenårifengsel,haddefamilienhans avskrevethamfullstendig.Allevennenehansvarforduftet. Denførnevntemorenhaddeetterlatthamogsøsknenehans pådørstokkentilentanteogblealdrisettigjen.Hanhar aldrivissthvemfarener.Dajegtraffhamifengselet,var dettolvårsidennoensisthaddebesøktham.Åhablittforsømtpådennemåtenlyderforferdelig,mendetfantestegn tilbedring.Dahanendeligfikksinfrihetogblerenvasket, mottokFrankiemassevisavpengerfradelstatenGeorgiaog delokalemyndighetenesomhaddedømthamogsattham inn.Ogsidenhanhverkenhaddefamilieellervennersom kunnetiggepenger,klartehanåblietfrittmenneske,umerkeligogutenåsettesporetterseg.Hanharenlitenleilighet iAtlanta,enpostboksadresseiChattanooga,ogtilbringer mestepartenavsintidlangslandeveien,derhannyterdet åpnelandskapet.Pengenehanserstukketunnaiforskjellige bankeriSørstateneslikatingenkanfinnedem.Hanunngår forhold,fordialledetidligerehargitthamvarigesår.Dessutenerhanalltidreddforatnoenskalklareåloppeham forverdier.

«Gratulerer,»sierhan.«Detvarsanneligsåvidt.»

«Aproposdet:Duersikkertskrubbsulten.»

«Dukehaddenettoppbegyntpådetsistemåltidetdade ringte.Hanmåttespiseoppienfart.»

«Ingenegentliggodnok.Jegvarbaresåjævligforbannet. Fyrensattderogtelteminuttenetildeskullesettenåleni Duke.Kanduforestilledeghvordandeteråværedenskyldigeoglikeveljubleistillhetfrasidelinjennårenannenblir henrettet?Viernødttilåtaham,Frankie.»

«Viskaldet.»

FordivibefinnerosspåbondelandetiAlabama,hilservi påhverandremedetrealthåndtrykk,ikkedenmanneklemmenvikanskjeellersvillevurdert.Tomenn,denenesvart ogdenandrehvit,somgirhverandreenklemientravellastebilkafé,villekanskjepåkaltsegetblikkellerto,utenatvi egentligvillebryddossomdet.Frankieharmerpengerenn alledissetypenetilsammen,oghanerfremdelesslankog kjappetterårenebakgitteret.Hanypperikketilslagsmål. Hanharistedetenholdningogenselvtillitsomavverger dem.

«Deterjeg.JegringteforrestenCarterdajegdrofrafengselet.Klarteikkeålavære.»

ØstforMontgomerysvingerjeginnpåenlastebilkafé inærhetenavTuskegee.Deterfortsattmørkt,klokkener ikkeseksennå,ogdensvære,grusdekteparkeringsplassen erfullavdigrevogntogsomstårogbrummerpåtomgang menssjåføreneententarsegenlurellerspiserfrokost.Det erfulltlivikafeen,ogdenfeteduftenavbaconogstekte pølserslårimotmegidetjeggårinn.Noenvinkertilmegfra bakerstilokalet.Frankieharsikretsegenbås.

«Mendutroddeduskulleklaredet?»

Hanrynkerpannenlettogsier:«Nåvel.Detvarvelsikkertengrunntildet.»

«Jegtokenbløff,denvanlige,tøffe,gamleadvokatmetoden.Innvendigvardetbarekaos.»

Enserveringsjentedukkeropp,ogjegbestillereggog kaffe.Frankievilhapølserogpannekaker.

«Måjegikkealltiddet?Ogsomvibeggevet,erjegadvokatogkanikkesikremegDNA-ethanspåulovligvis.»

«Men jeg kandet,ikkesant?»Hansmilerognippertil kaffen.Serveringsjentakommermedkoppenminogfyller dentilranden. «Kanskjedet.Visnakkeromdetlittsenere.Deneste ukenevilhanføleseghjemsøktfordijegringte.Detharhan godtav.Påetellerannettidspunktbegårhanenfeil,ogda stillerviopp.»

«Florida.Seabrook?»

«ViernødttilåfåtakiCartersDNA,»sierjeg.«Enten sånnellerslik.»

«Hvorskalduvidereherfra?»

Hanvetlikemyeomsakeneminesomjeggjør.Hanleser altavarkivinnlegg,notater,rapporterogsaksutskrifter.Det morsomsteFrankievet,eråkommetilfeldigtiletstedsom Verona,Alabama,deringenharsetthamfør,ogbegynneå graveetteropplysninger.Hanerfryktløs,menhantaraldri sjanser,forhanakterikkeåblitatt.Detnyelivethanserfor behagelig,ogfrihetenhansfølesspesieltverdifullfordihan sålengemåtteklareseguten.

«Jegvetdet,jegvetdet.Jobbermedsaken.Dumåhvile deglitt,sjef.»

Frankiesansiktrøperaldrisærligmye.Hanblunkersjelden,ogstemmenerjevnogtonløssomomhanveierhvert ord.Etuttrykksløstansiktvarnødvendigforåoverlevei fengselet.Langeperioderiensomhetvarvanlig.«Erdusikker?»spørhan.Deteråpenbartathantvilernårdetgjelder Seabrook. «Denfyreneruskyldig,Frankie.Oghanharingenadvokat.»

Matenkommer,ogvibliropptattmedsmør,sirupog varmsaus.Seabrook-sakenharliggetpåkontoretinesten treårmensstaben,altsåvi,hardrøftethvorvidtvibørinvol-

«TilSavannah.BlirderinoendagerførjegdrartilFlorida.»

«Ja,Seabrook.Jegharbestemtmegforåtasaken.»

«Nei.Menjegvilikkesepåatdettilstøterdegnoe.Jeg bliraldrinoengangsett,Cullen.Jegleverogarbeiderblant skyggene.Mennavnetdittstårpåsakspapirene.Begynner duågraveopptingpåetsåfæltstedsomSeabrook,kandu kommetilåirriterepådegnoentemmeliggufnetyper.»

Jegsmilerogsier:«Destostørregrunntilågjøredet.»

Frankiesier:«Detkanoppståganskefarligesituasjoner dernede.»

vereoss.Deterikkeuvanligivårbransje.Deterneppenoen overraskelseatVokternedrukneripostfrainnsatteifemti delstater;allesoménhevderdeåværeuskyldige.Detstore flertalleterikkedet,såvisilerogsilerogplukkerutogvelgermedomhu,ogtarbaredemsommedklarogtydelig stemmehevdersinuskyld.Oglikevelbegårvifeil.

Jegspør:«Nårharviryggettilbakeforetrealtoppgjør, Frankie?» «Kanskjeviskalmeldepassdennegangen.Duavslår sakerhverenestedag,ikkesant?Kanskjedenneerfarligere ennalledeandre.Gudenevetatduharnokavaktuelleklienteråvelgemellom.»

Frankietyggerpåenpannekakeognikkerlittdistré,ennå ikkeoverbevist.

«Hardubegyntåbliredd?»

Solenharståttoppidetjegforlaterkafeen.Utepåparkeringsplassengirvihverandreerrealmanneklemogtarfarvel.Ihvilkenhimmelretninghandrar,harjegingenanelse om,ogdeterdetsomersåherligmedFrankie.Hanvåkner oppifrihethvermorgen,takkerGudforataltordnetseg, tarplassisinnyefireseterspickupogdrarditsolenfører ham.

Frihetenhansoppmuntrermegogstyrkerpågangsmotet. HaddedetikkeværtforVokterne,villehansittetderogråtnetfremdeles.

«Jegvetdet.Viharhattdettilfelletliggendelenge.Imellomtidentellerhandageneogsonerenannensdom.»

kapittel3

Iensmåbypassererjegcountyetstinghusogfårøyepå treungeadvokateriulasteligedressersomskynderseginn ibygningen;utvilsomterdetviktigesakersomventerdem. Detkunneværtmegforikkealtforlengesiden.

Jegvartrettiårgammeldajeglajussenbakmegførste gang,noejeghaddegodgrunntil.

Akkuratdenmorgenenåpnetmeddengrufullenyheten omattoungdommervarblittfunnetdødemedoverskåret strupe.Beggevarblittseksueltmishandlet.Dehaddeåpenbartståttparkertienavsidesliggendedelavcountyet,derde bleoverfaltavengjengsvartetenåringersomrappetbilen deres.Etternoentimerblebilenfunnet.Noenigjengenbegynteåymteomdetsomhaddeskjedd.Detblegjortpågripelser.Detaljeromugjerningenbegynteåsiveut.

DetfinnesingendirekteforbindelsemellomOpelika,Alabama,ogSavannah.Jegforlatermotorveienogbegynnerå tråklemeggjennomlandsbygdaiGeorgiapåtofeltslandeveier,dertrafikkentiltaretterhvertsommorgenensigerpå. Jegharværtherfør.Desistetiåreneharjegstreifetlangs sågodtsomhverenestelandeveigjennomDødsbeltetfra NorthCarolinatilTexas.Engangtokjegnestenensaki California,menVickisattefotenned.Jeglikerikkeflyplasser,ogVokternehaddeikkerådtilåflymegfremogtilbake.Derforliggerjegpåveienimangetimermedmasse svartkaffeoglydbøker.Ogjegvarierermellomperioder meddype,tausetankerogpaniskeraptusermedmobilen.

Brookeogjegsånyheteneisengensomvanligmensvi drakkdagensførstekoppkaffe.Etterdetførsteinnslaget mumletjeg:«Dettekanbliforferdelig.»

«Duskjønnerhvajegmener.»

Jeghaddeknaptkommetmegidusjenførjegføltemegsyk ogbegynteågrubleoverhvordanjegkunneklareåskulke jobben.Jegmangletappetittoghoppetoverfrokosten.På veienutringtemobilen.Detvargruppelederenminsomsa jegmåtteskyndemeg.JegkyssetBrooketilfarvelogsa: «Ønskmeglykketil.Dagenkommertilåblilang.»

«Dukanlikegodtbegynneåbemedengang,»svartejeg.

«Det er forferdelig,»korrigertehunmeg.

DeoffentligeforsvarerneskontorbefinnersegnedeisentrumiTinghusetforstrafferett.Dajegspaserteinnder klokkenåtte,lignetstedetenlikkjeller.Allesattstilleog duknakketinnepåkontoreneogforsøkteåunngåøyekontaktmedomverdenen.Barenoenminuttersenereropte gruppelederenossinnpåetkonferanserom.Vivarseksi gruppenAlvorligeforbrytelser,ogfordiviholdttiliMemphis,haddeviklienternok.Minetrettiårgjordemegtilden yngsteder,ogdajegsåmegomirommet,visstejegatjeg komtilåbliroptopp.

Sjefenvårsa:«Detervisstfemstykker,alleerblittsatt inn.Deermellomfemtenogsytten.Toavdemervilligtilå forklareseg.Dettyderpåatdefantofreneibaksetetpåguttensbil,derdevarigangmedåhaseg.Fireavdefemtiltalte erRavner,altsåaspiranterigjenger,ogforåblifullverdige medlemmermådevoldtaenhvitjente.Enmedblondthår. CrissySpanglervarblond.Lederen,enLamarRobinson, vardensomgaordrer.Gutten,WillFoster,blebundettilet treogtvungettilåsepåmensdeforgrepsegpåCrissyetter

DetvarnoksåvanligmedslikemorgennyheteriMemphis.Nattensvoldshendelserbleservertetutmattetmorgenpublikumsomlevdemedspørsmålet:«Hvormyemer avdettekanvitåle?»Dennenyhetenvarimidlertidsjokkerende,selviMemphis.

«Kommerdutilåfåenavdem?»

Hanfortsatte:«DestjalbilentilWillogkjørtepårødt ikryssetSouthThird–veldigsmartekarer.Politietstanset treavdem,lamerketilblodsporogtokdemmedinn.To avdembegyntestraksåplapreogfortaltehvasomhadde skjedd.Dehevdetatdetvardeandresomgjordedet,men tilståelseneimplisererallefem.Obduksjonsrapporteneer ventetnåimorges.Deterunødvendigåpåpekeatvisitter tiloppunderøreneidetteher.Innledenderettsmøtererberammettilklokkentoiettermiddag,ogdetkommertilå blirenesirkuset.Journalisteneerhøytoglavt,ogdetlekker heletidenutnyedetaljeriethelvetestempo.»

Jegsmøgmegnærmerevinduet.Jeghørtesjefensi:«Post, duharfåttenfemtenåringsomheterTerrenceLattimore.Så vidtvivet,harhanikkesagtnoe.»

Dajegblevistinnidetlillebesøksrommet,varTerrence Lattimorealleredepåplass.Hanhaddehåndjernrundt håndleddoganklerogsattlenkettilenstolavmetall.Davi

tur.Dahanikkevilleholdekjeft,blehanmishandletførde skarstrupenoverpåham.Bildeneerunderveisfrapolitiet.»

Alleseksstovitauseivemmelsemensvirkelighetendemretfoross.Jegskottetbortpåetvindusomhaddehaspe.Å kastesegnedpåparkeringsplassenmedhodetførstsynteså væreenfornuftigidé.

Daalleklientenevarfordelt,sagruppelederen:«Dratil fengseletmedengangoghilspådenyeklientene.Gipolitietbeskjedomatdeikkeskaltasinntilavhørutenatdere ertilstede.Detersnakkomgjengmedlemmersomsannsynligvisnekteråsamarbeide,ihvertfallpåetsåtidligtidspunkt.»

Entimesenere,dajeggikkinngjennomportentilbyfengselet,vardetenellerannen,mesttroligenjournalist,som hylteettermeg:«Representererduenavdissedrapsmennene?»

Jeglotsomomjegikkehaddehørthenne,oggikkbare videre.

Dahanvarferdig,såhanpåoss,deuheldige,ettertur,og sa:«Jegbeklager.»

Lunsjkomikkepåtale,ingenorkettankenpååstappe isegmat.Vifemsomvardeutvalgte,blesittendesammenmedgruppelederenoggranskeåstedsfotografieneog obduksjonsrapportene.Denmatenjegmåttehattimagen, villehavnetpågulvet.

Mendetdertroddejegikkepålenger.Sannhetenerat detbegåsenkelteforbrytelsersomersåmotbydeligeoggrusommeatgjerningsmannenentenbør(1)taslivetav,hvis mannåtrorpådødsstraff,eller(2)sperresinnepålivstid, hvismannåikketrorpådødsstraff.Påveiutetterdetforferdeligemøtetvarjegikkelengersikkerpåhvajegtroddepå.

Førklokkenbletolv,varjegklartilåsioppjobbenog finnemegnoeannetågjøre.Dajegbegyntesomoffentlig forsvarerfortreårsiden,vardetbarefordijegikkeklarte åfinnemegenvanligjobbietadvokatfirma.Ogettertre årsblodslitistrafferettenskloakksystemerstiltejegmegselv seriøsespørsmålomhvorforjeghaddevalgtåstuderejuss. Jegkunnevirkeligikkehuskedet.Karrierensikretmegdagligkontaktmedfolkjegaldrivillenærmetmegutenforrettssalen.

varblittalene,forklartejegatjegvarblitttildeltsakenhans ogtrengteåstillenoenspørsmål,barereneformalitetertilå begynnemed.Altjegfikk,varetslesktflirogetolmtblikk. Hanvarkanhendebarefemtenår,menvarlikevelenknallhardguttungeutenillusjoner.Herdetikampblantgjenger, dopogvold.Hanhatetmegogalleandremedhvithud. Hansahanikkehaddenoenadresse,oggamegordreom åliggeunnafamilienhans.Rullebladethansomfattetfire utvisningerfraskolenogfiretiltaleriungdomsretten,samtligehaddemedvoldshandlingerågjøre.

Hvaihelvetegjordejegegentligmedlivetmitt?Som forsvarsadvokatvarjegalleredemøkkleiavspørsmålet: «Hvordankandurepresentereenpersonduveterskyldig?» Jeghaddealltidbruktstandardsvaretvilærteunderstudiet: «Alleharretttiletrettferdigforsvar.Deternedfeltigrunnloven.»

Jegsøkteinnpåmittbøttekottavetkontor,mendet

haddeidetminsteendørmankunnelukke.Jegkikketut gjennomvinduetognedpåfortauet,ogsåmegselvhoppe utogbliførttrygtavstedtilenelleranneneksotiskstrand derlivetvarfortryllende,ogaltjegtrengteåbekymremeg om,vardennestekaldedrinken.PussignokvarikkeBrooke tilstedeidennedrømmen.Dafasttelefonenbegynteåringe, komjegtilmegselv.

FetterentilWillFostervarenavbrannfolkeneiMemphis.Handukketoppsammenmedengruppekolleger,og degainntrykkavåværeklaretilangreppåfåsekunders varsel.Noenfåsvartetilhøreresøktemotdetbakerstehjørnetpådenandresiden,sålangtunnadedreptesfamilier sommulig.Journalistenevaroveralt,menutenkameraer. Advokatersomikkehaddenoederågjøre,drevnysgjerrige omkring.

Detvarhallusinasjonerjeghaddehatt,ingendrøm.Alt skjeddeplutseligilangsomkino,ogjeghaddestoreproblemermedåsi:«Hallo?»Stemmenpresentertesegsomjournalist,oghunhaddebarenoenfåspørsmålomdisse drapene.Somomjegaktetådiskuteresakenmedhenne.Jeg lapårøret.Detgikkentime,ogjegkanikkehuskeatjeg gjordenoesomhelst.Jegvarnummenikroppenogkvalm, ogønsketbareåflykteutavbygningen.Jeghusketåringe Brookeforåfortelleatjeghaddefåttenavdefem.

Detførsterettsmøtetklokken14.00bleflyttetfraenliten tilenstørrerettssal,menlikevelvardenikkestornok.På grunnavdenestenlovløsetilstandenefantesdetmassevis avpolitifolkiMemphis,ogflestepartenavdemvartilstede denneettermiddagen.Deholdtdørenestengtogransaket bådejournalisterogskuelystne.Inneirettssalenstodeskuldervedskulderpåbeggesideravmidtgangenoglangsdetre veggene.

Dommereninntokpodietogbaomroisalen.Defem tiltaltebleførtinn;devarlenketsammenogiførtiden-

Jegtokmeginnijuryrommetgjennomensideinngangog smøgmeginngjennomendørforåbivånetrengselen.Lokaletvarfylttilranden.Spenningenvartilåtaogfølepå.

Hatetavklienten.Hatetavofrene.Hvaihelvetehadde jegidennerettssalenågjøre?

Sammenmeddefirekollegenemineflyttetjegmegtilet stedlikebakTerrenceLattimore.Idetjegsmøgmegfrem, kastetjegetblikkpåfolkenesomsattsamletpådetofremstebenkeradene.Destoåpenbartofrenenær,ogdeglodde påmegmedhatiblikket.

RobinsonkikketpåJulie,somstotilhøyreforhamog trakkpåskuldrene. «Vilduhahennesomdinforsvarer,Mr.Robinson?»

Julie,minkollega,gikketskrittfremogbleståendemellomRobinsonognestemann.Fordidetiltaltevarlenket sammen,komforsvarernenoksåtettinnpå.Håndjernog lenkerblealltidfjernetførfremstillingeriretten;detfaktum atdeikkevardetdennegangen,saendelomdommerens sinnsstemning.

«Dustårfritttilåengasjerehvemduvil.Hardupenger tilåbrukepåenprivatadvokat?»

Enkvinnehylteogbrastigråt.

Dommerenslomedklubbenogsa:«Jegakteråopprettholderoogordenidennesal.Hensiktenmeddetteførste rettsmøteteråfastslåidentitetentildetiltalteogtilseatde harfåtttildeltenoffentligforsvarer.Ikkenoeannet.Nåvel. HvemerMr.LamarRobinson?»

Robinsonsåoppogmumletnoe. «Hvorgammelerdu,Mr.Robinson?»

«Sytten.» «Ms.JulieShowalterveddenoffentligeforsvarerenskontorerblittoppnevntforårepresenteredeg.Hardutruffet henne?»

«Kanjegfåensvartadvokat?»spurtehan.

tiskeoransjekjeledresser.Tilskuerneglantedadeførstfikk sedem.Tegnerneskissetivei.Flerepolitifolkstiltesegopp sometbeskyttendeskjoldbakdefem.Detiltaltestoforan podietoggransketskotuppenesine.Enhøy,kraftigstemme bakisalenropte:«Slippdemfri,forhelvete!Slippdemfri!» Noenpolitifolkgrepinnogstansetmunnenpåham.

Mr.Postklarteikkeåsvare.Jegåpnetmunnen,mendet komikkeenlyd.Jegtoketskrittbakoverogfortsatteåse oppmotpodiet,deradministratorsattogsåuttrykksløstpå meg.«Mr.Post?»

Hantrakkpåskuldrenesomomhangatotaltblaffen. Dommerensåpåmegogsa:«Mr.Post,harduhattet møtemedklienten?»

Dethersketenurørligstillhetirettssalen,meniørene mineløddetenhøy,skingrendeoggjennomtrengendelyd jegikkeskjøntenoeav.Knærneføltessomgelé,ogjeghadde vondtforåpuste.Jegtoketnyttskrittbakoverførjeg snuddemegogpressetmeggjennomskjoldetavpolitifolk. Jegnåddeskranken,åpnetdenlavesvingdørenmedknærne ogfortsatteoppoverlangsmidtgangen.Jegstrøkbortiden enepolitimannenetterdenandre,meningenavdemforsøkteåstansemeg.Dommerensanoeiretningav:«Hvor skaldu,Mr.Post?»DethaddeikkeMr.Postnoenpeilingpå. Jegkommegutgjennomdøren,larettssalenbakmegog gikkretttilherretoalettet,derjeglåstemeginneienbåsog begynteåkasteopp.Jegspyttetogbrektemegtildetikke varmerigjen,ogdagikkjegborttilenavvaskeneogskvettetkaldtvanniansiktet.Jeghaddeensvakfornemmelseav atjegbefantmegienheis,menhaddeingenfølelseavtid, sted,lydellerbevegelse.Jegkanikkehuskeatjegforlotbygningen. JegsattibilenogkjørteøstoverlangsPoplarAvenue, bortfrasentrum.Detvarikkemeningen,menetstedkjørte

Hanristetpåhodet.Nei.

«Kanskje.»

«ØnskerduatMr.CullenPostveddenoffentligeforsvarerenskontorskalrepresenteredeg?»

«Greit.Vifårdrøftedettesenere.NesteerMr.Terrence Lattimore.»Terrencegloddekaldtpådommerensomom hankunnetenktsegåskjæreoverstrupenpåhamogså. «Alder,Mr.Lattimore?» «Femten.» «Hardupengertilprivatadvokat?»

JegnektetåvendetilbaketilleilighetenvåriMemphis,så jegfortsatteåbohosbesteforeldrenemine.Detvariløpet avdentidenBrookeogjegbestemteossforågjøredet slutt.Omtrentmidtveisivårttreårgamleekteskaphaddevi beggeskjøntatviikkekomtilåtilbringerestenavlivetsammen,ogatetforsøkpådetbarevilleførttilallverdenselendighet.Vidrøftetdetaldridengangen,ogdetvarsjeldenat vikrangletogvaruenige.Meniløpetavdendystretidenpå gårdenfantvipåenellerannenmåtemottilåsnakkeåpent ogærligomdet.Vielskethverandrefremdeles,menholdt alleredepååvoksefrahverandre.Førstblevienigeomå væreseparertietår,menogsådetgikkvitilbakepå.Jeghar aldriklandrethennefordihungikkframegpågrunnavdet

Minmorsforeldreboddepåenlitengårdsnauetomil vestforDyersburg,Tennessee,hjembyenmin.Jegkomfrem ditpåetellerannettidspunktsammeettermiddag.Dahadde jegmistetenhverbefatningmedtidenoghuskerikkeatjeg bestemtemegforådrahjem.Minebesteforeldresapået seneretidspunktatdevaroverrasketoveråsemeg,mende skjøntesnartatjegtrengtehjelp.Deforsøkteåspørremeg ut,menallespørsmålblebesvartmedetuforstående,tomt blikk.DefikkmegtilsengsogringteBrooke.

Sentsammekveldkomdetnoenparamedisinereoglastetmeginnienambulanse.MedBrookevedsidenavmeg kjørteviitretimertiletpsykiatrisksykehusinærhetenav Nashville.DetfantesingenledigesengeriMemphis,oguansetthaddejegikkelysttilådratilbakedit.Idagenesom fulgte,begyntejegmedterapiogmedisiner,førtelangesamtalermedpsykologerogbegyntelangsomtåforståatjeg haddehattetsammenbrudd.Etterenmånedblevivarslet omatforsikringsselskapetmentedetfikkholde.Detvarpå tideådra,ogjegvarklarforåleggestedetbakmeg.

jegpårødtogunngikksåvidtdetsomkunneblittetsaftig sammenstøt.Jeghørtesinttutingbakmeg.Påetellerannet tidspunktgikkdetoppformegatjeghaddeglemtigjen dokumentmappenirettssalen,noesomfikkmegtilåsmile. Jegkomaldritilåfåsedenigjen.

nervøsesammenbruddet.Jegvilleutavekteskapetlikemye somhenne.Viskiltesmedhjertesorg,menmedløfterom fortsattåværevenner,ihvertfallprøvepådet.Menheller ikkedetfungerte.

Åttemånederetterminsisteopptredenirettenflyttetjeg tilAlexandria,Virginia,ogsøktemeginnpåettreårigprestestudium,somjegiherdiggjennomførte.Foråklaredet økonomiskjobbetjegtjuetimeriukensomfaktagraverassistentietkjempemessigadvokatfirmaiD.C.Jegavskydde arbeidet,menklarteåskjuledenforaktenjegfølte.Hver enesteukeblejegminnetpåhvorforjeghaddeforlattyrket. Jegbleordinertienalderavtrettifemogfikkjobbsom hjelpeprestved«Freden»episkopalekirkeiDraytonStreeti gamlebyeniSavannah.Sogneprestenvarenpraktfullmann vednavnLutherHodges,somiårevishaddeværtfengselsprest.Onkelenhanshaddeavgåttveddødenmenshansatt inne,ogLutherhaddebestemtsegforåblienhjelpfor demsomikkeblehusket.Tremånederetteratjegflyttettil

PåsammetidsomBrookeforsvantutavlivetmitt,kom Gudogbanketpådøren.Hankomiskikkelsentilfader BennieDrake,prestenidenepiskopalemenighetenihjembyenmin,Dyersburg.Bennievarrundtførti,kulogstilig ogkjappireplikken.Hangikkmedutvaskedejeansmestepartenavtiden,alltidmedprestekrageogsvartjakke,og hanbleraskthøydepunktetunderminrekonvalesensperiode.Besøkenehverukeblenestentildagligevisitter,ogjeg levdeogåndetfordelangesamtaleneviførtepåverandaen foranhuset.Jegfikkumiddelbarttillittilhamogtilstoatjeg ikkehaddenoeønskeomåvendetilbaketiljussen.Jegvar baretrettiogønsketmegetnyttyrkederjegkunnehjelpe andre.Jegønsketikkeåbrukerestenavlivetpååsaksøke folkellerforsvaredeskyldigeellerjobbeunderhøytpress ietellerannetadvokatfirma.JonærmerejegkomBennie, destomerønsketjegåblisomhan.Hansånoeimegog foresloatjegidetminsteburdevurdereprestegjerningen.Vi sattoftelengesammenibønnogendalengeridypsamtale, oggradvisbegyntejegåføleGudskall.

ÅkunnehenteFrankieutavfengseletfortoårsiden representertemittlivsstørsteopplevelse.Jeghaddefunnet mingjerning.Oggjennomguddommeliginngripenhadde jegtruffetVickiGourley,enkvinnemedetheltegetkall.

Savannah,traffjegMr.FrancoisTatum,enisannhetglemt sjel.