MEDHÅNDENPÅHJERTET
BøkerforvoksneavVigdisHjorth:
Gjennomskogen,roman,1986
DramamedHilde,roman,1987
Medhåndenpåhjertet,roman,1989
Etdikttilmormor, roman,1990
Franskåpning, roman,1992
Dødsheriff,roman,1995
Ubehagetikulturen (sammenmedArildLinneberg),roman,1995
Hysj,roman,1996
Takk,ganskebra,roman,1998
Enerotiskforfattersbekjennelser,1999
Hvaerdetmedmor,roman,2000
Ombare,roman,2001
17.15tilTønsberg,roman,2003
Dubrovnik, reiseskildring,2004
Fordelerogulempervedåværetil,roman,2005
Hjulskift,roman,2007
Tredjepersonentall,roman,2008
Snakktilmeg, roman,2010
TredvedageriSandefjord, roman,2011
Leveposthornet!, roman,2012
Frydogfare,essayomdiktningogeksistens,2013
Etnorskhus,roman,2014
Arvogmiljø,roman,2016
MEDHÅNDENPÅ HJERTET
Roman
©J.W.CappelensForlagAS,Oslo,1989
Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
ISBN978-82-02-56106-2
1.utgave,1.opplag2017
Omslag:ØyvindTorseter Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Revenvetmangeting, pinnsvinetvetbareen,storting
Visattvedmiddagsbordetogjegskullefortelleomatjeg haddeværtietjenteselskap.Jegsaatjeghaddeværtfull, detvardadetbegynte,morstakksegpågaffelen,menhun saingenting.Jegfortalteatjegsyntesdethaddeværtkjedelig,atjentenehaddeværtkjedelige,atdehaddedekket medsølvtøyogsnakketomværet.
Morsaatdetvarakkuratsånnhunføltedet.Akkurat sånnvardetnårhunbleinvitertisyklubber.Hunvarenig medmegogmentedetsammesommeg,atdetroddede varmyefinere,mensanneligomdevar,selvomdehadde sølvtøyformangeoghunvissteikkehva,detroddeathun ikkevarfin,mendetervelingensomerfinereennandre.
Jegsaatdetikkevarsånnjeghaddeføltdet,forjeg haddeføltnoeannetsomjegprøvdeåforklareengang til.Menhunfastholdtatvifølteoghaddeopplevddet samme.
Jegsaendaengangathuntokfeil,atvimente noeforskjellig,menatdetmuligensvarfordijegikke haddeforklartmeggodtnok,noejegsåforsøkteårette på.
Neida,samor,hunhaddeikkemisforstått,hunhadde
tvertimotforståttmegveldiggodt,hunhaddejoopplevd detsammeselv!
Jegbleforbanna,jegsaathunikkeskjøntenoe,athun aldrihaddeskjøntnoefordihunvarheltbrødihue.Hun begynteågrineogskrekatjegikkevillevedståmeghenne, menhunvarminkjødeligemorogjegbestoavfemtiprosenthenneogdetkunnejegaldrikommefra,ogdeandre femtiprosentenestofarfor,hunpektepåhammedgaffelensåspaghettienskvattpådennyvaskedeskjortami ogjegblejævliforbanna,jegskrekatdetvarjegjævlilei megfor,mensånnjegsådetvarjegåregneforenmutasjon.
Fredrikbaossholdekjeft,hanskullebliferdigmedfysikkleksa,kaltemorendrittogmegenkjempedritt.Far sprattoppogsaathanikkeskullesnakkestygttilmor, mendaspurtejegomFredrikkunnesnakkestygttilMEG, hanhaddekaltmorendritt,ogdetvarikkelangtfrasannheten,menmeghaddehankaltenKJEMPEdritt.
–Settdegned,safar.
–Settdegselv,sajeg.
–Ikkesnakksånntilfarendin,sahan.
–Ikkesnakksånntilbarnetditt,sajeg.
–SETTDEGNED,skrekhan.
–Jegsettermegnårdusetterdeg,sajeg,menjegskalv istemmen.
–HARDUDAIKKERESPEKTFORDINFAR?ropte hanut,nåvarhanforbanna,hansåpåmegmeddetblikketsomalltidgjordemegredd,somalltidfikkmegtilå snu,mennåsnuddejegikke,jegsa:–Harjegikkerespekt forminfar,erdetminfarsskyld.Sågladjegbledajeg skjøntehvorgodtdetvar!Hangamegenørefik,mendet
vardetverdt.Jegløputogsmaltdøraigjenettermegsom omjegvarfortvilet,menjeggjentokreplikkenformegselv fleregangerogsyntesdenvarflott.Nedepårommetpakketjegtøyetmittsammen,jeghaddefåttoppturavden, nådrarjeg,tenktejeg,nåskaldetværepåordentlig,jeg drar,jegdrar,jegdrar.
Jegsnekmegutavhusetnedoversingelgangenmedryggsekkenogenbærepose,menhunsåmegivinduet,hun åpnetdetogskrekettermeg.Jeghørtedeandrekomme til,ogjegbegynteåløpe,utporten,nedoverveien,rundt hjørnetoginnihagentilGundersen.Jeghuketmegsammenunderenbukketornbuskvedgjerdet,jegkunneseut gjennomkvistene,menjegtroddeikkenoenvilleoppdage meg.Jeghørteatdekom,skrittenetilfarogskrikenetil mor.Gundersenåpnetvinduetogmorroptetilhamat jegvarforsvunnet.–Datterenmin,Gundersen,denyngstedatterenmin!Jegsyntesdetvarfælt.Menjegsyntes detvarspennende.Jegtenkte:–Jeglever,jegkjennerdet tydelig.
Detluktetsterkt,avjordogblader,jegkjenteluftenog såaltsåklart,dengråfargenogdengrønne,derødebærene.
Morsnubletogmistetbrillene,Fredrikkombakhenne nedoverveienmedfysikkbokaåpen.Farkommedbilen, kjørtelangsomtmedvinduenenede.–Jeglever,hvisketjeg tilmegselv.–Nåerdettydelig.
Jegsattbakbuskenganskelenge.Førstdadetskumret, snekjegmegutogtokbussentilSentralbanestasjonen.
Bergenvarenfinby,haddeTorillsagt,ognattogetvar ikkegåttennå.
Jegsattemegvedvinduetogstirretutpåaltsomfór forbi,detvarsompåenfilm,detvarbaremusikkensom manglet.Menmørketkommertidligomhøsten,snartså jegikkemerennmegselviruten,ogjegsårarut,syntes jeg.
Mendetvartydeligatnoeskullehende.Ogdavardet alleredebegynt.Forstjernenerheltinnefradetallerførste bildet,hunsitterpåtogetogseralminneligut,menpublikumvetbedreoghunvetdetselv,detharmedvinklingen ogmeduttrykketågjøre.Ogingenkanviteomdetsom hendereretvarselellerettegn,sompekerframovereller tilbake,fornårkameragåreringentingtilfeldig.
Noensåpåmeg.Enennåukjentmannkikketinngjennomrutenogfulgtemedmeg.Ogjegsattemegtilrette forham,krølletføtteneoppisetetoglahendeneunder hodetoglotsomomjegsov.
Morenmintroddepåvarslerogsådemoveralt.Hunfikk trenestenutsprungneroseravfarpåbryllupsdagen,ettfor hvertbarndehaddesammen,ogsattedemienvasepå nattbordet.Ommorgenendahunvåknetvartosprunget ut,mendentredjevarvisnet.Hvabetøddet?Detkunne barebetyENting.Atenavossskulledø,ogdetvarnok meg.Jeghørtehunhviskettilpappapåkjøkkenet,ja,det varheltsikkertmeg.Jeggikksåforsiktiginnerstpåfortauettilskolenoglekteikkeifrikvarteretogstolangtfra bygningeneslikattaksteinsomfaltnedikkeskullefallepå meg.Ogsamtidigvisstejegatingentingnyttet,forskulle jegdø,sådødejeg,detvarjodetsomvarvitsen.Menda
jegkomhjemfraskolenstomorsågladikjøkkenvinduet ogvinkettilmeg.Forhunhaddefunnetentiøringpåveien ogetterpåsåhuntospurverpåfuglebrettetsomsattsammenogvarsåsøte,mensåfløydenene.Hvabetøddet?
AtMeretevillegjøredetsluttmedPettersomhunikke kunnefordra.
–Vetduhvajegdrømte,sahunogsåpåmeg,–atdu stakkhullpåmegmedennålsåjegbegynteårenneutav megselv,såjegforsvantutavminegenkroppgjennom knappenålshulletihuden.
Kanskjejeggjørmegtil,detervelikkefritt.
Dajegvarliten,pleidejegåklatreoppiettrenårjeg såathanjegelsketkomforbi.Jeglotsomingenting,jeg dingletmedbeinaogstirretoppihimmelen,liksomtankefullogannerledes,menaltjegtenktepå,varham,og detvarbarehamjegprøvdeåse.
FarenminhaddealltidsagtatguttenebarevilENting.
Detvarendeiligtanke.Atdeikkeskullevilleannetenn oss,nårdesåuttilåvillealtdetandre.
DetvarjegsombarevilleENting.
FørstegangjegsåHaraldEkre,kjørtejegTrondFredriks bilnedovermotBryggen.Detvarstilleståendekø,ogjeg spistepåeteple.Nedevedlyskryssetvarjegferdig,rulletvinduetnedogslappepleskrottenut.Jegvissteatdet ersåntmanikkeskalgjøresåjeggjordedetdiskret,satt littanspentetterpåogstilteinnradioenførjegkikketopp ogsåispeilet.DermøttejegforførstegangHaraldEkres blikk.Hanhaddesettmeg,oghansåfremdelespåmegså
jegkjenteenveldigskam.Detvarsomomjegfikkfeber, jegblesåvarm,jegrødmet.OgjegbadtilGudomatlysetmåttebligrøntsåjegkunneslippeunna.Detervanskeligåsi,menkanskjedetvarsånnallerededenneførste gangenatblikkethansgjordevondtsomomdetkunne brenneogsamtidigliksombedøvetmeg.Jegunngikkåse ispeilet,ogdadetblegrøntkjørtejegrasktoghåpetåbli kvitthamveddetførstekrysset,menhanlåbakmegtre kvartalersåjegtilsluttblinketinntilsidenvedenpostkasse,somomjegskulleposteetbrev.
Jegtenktehanvillesepåmegidethankjørteforbi,så jegforberedteetsmilogsnuddeansiktetmotham,men hanstirretdemonstrativtframoverogofretmegikkeenda etblikk,detvartydeligathanhatetmeg.
Jegderimot,såpåhamsålengedetvarmulig.Hanvar kjekk,mendetvarikkedet,detvarnoeannet,somjeg ikkekanforklare.
DajegtiminuttersenereskulleparkerepådenenesteledigeplassenutenforTrondFredriksinngang,oppdagetjeg atbilenbakvardensamme,atdenvarhansogathan fremdelessattinnidenogbladdeietellerannet.
Jegsvingtekraftigutogkjørtenoengangerrundtkvartaletforåfinneenannenplass,menjegfantingen.Så kjørtejeggatennedigjen,langsomtogmedfotenklarpå gasspedalenitilfellehanennåskulleværeder.Detvarhan ikke.Bilenstoder,mendenvartom,ogplassenforanvar fremdelesledig.
Jegbestemtemegforåtaden,svingteoverogrygget inn,kanskjelittnervøst,littfort,forjegkombortiham ogtokdetenelyset.
Jegfikkenslagspanikk,pressetnøklenenediTrond Fredrikspostkasseogløp.
–GlemikkedetFrøydis,samamma,–atkvinnenevåre ersterke!
Hunstoirommetogknyttetnevenførhunrulletrullgardinenned.–Hunvarvakker,hunvardenvakreste kvinneniNorge,hunhaddedelengsteogtykkesteflettene,sååålange,såååtykke!
–Ja?
–Menhunklippetdemav!Rettav,innerstinne!Hun sattedeminnietveddemålomværet.–Jegvedderfletta mipåatdetblirregnimorgen,sahun,mendagenetterble detsol.Fratidligommorgenentilsentpåkveldenvardet enkjempedigerhvitogblendendesolsomlysteogvarmet merennnoenkunnehuskedenhaddegjortfør.Såklippethunfletteneinnerstinne,ogdoktorenogprestenble tilkalt,ogprestensaathunikkevillebligift.
Hungiftetsegfireganger,Frøydis.HungikkpåKarlJohanutenstrømperoghaddejøderikjellerenunderkrigen.
Nårtyskernekomforåransakehuset,slapphunskulderstroppenned,ogsåvardetgjort.
Hungjordealthunville.Ogmankunneikkevitepå forhåndhvadetvar.
–Fireganger?
–Fireganger.
Andregangjegsåham,sattjegitrappennedenforSt.JohanneskirkenpåSydneshaugenogspistematpakkenmin. JeghaddefattmeghybelogmeldtmegopptilExamenPhi-
losophicumoghaddeværtpåforelesningomProtagoras. Jeghuskerdetgodt,ervindenkaldellerervindenvarm?
Mennesketeralletingsmålestokk,haddehansagt,for detingsomer,atdeer,ogfordetingsomikkeer,atde ikkeer.OgSokratessa:Erdetikkeslikhanmenerdet?At hverenkelttingerformegslikdensynesformeg,ogerfor degslikdensynesfordeg…sidenduogjegermennesker.
Oghansa:Erdetikkeundertidensåatnårenogsamme vindblåser,følerdenenesegkald,denannenikke.Eller denenesynesdeterlittkjølig,denannenfrysersterkt.
Skalviietslikttilfellesiatvindenerkaldelleratden ikkeerkald?EllerskalviunderkasteossProtagorasog sibådeatvindenerkaldfordensomfryserogikkekald fordensomikkefryser?Slikat«er»betyr«erformeg». Ognårénsieratvindenerkaldogénatvindenervarm, såsnakkerdeikkeomvinden,menomvindenslikdener fordem.
Menkanvidaikkesnakkeomvinden?Finnesikkevarm ogkjælendevind?
Dakomhanoppovertrappen.Jegkjentehamigjenmed detsamme,menhanhusketikkemeg.Hansåpåmeguten åsemeg,somomjegvarettrinn,hantokettavgangen, langsomtogfraværende.Omdetikkefanteshudellerhår, tenktejeg,villevarmogkjælendevindfinnes?Finnesjeg nåringensermeg?Jegkankjennemegselv,jegkanklype megselviarmenogkjenneatjegharnegleroghud.Jeg kansemegispeilet.Menerjegkaldellervarm,hvemavgjørdet?
Desomharværtutsattforulykkersierofteatdeikke haddetrodddetskullehendeakkuratdem.Mammatrodde
detskullehendehenne,ellermeg,akkuratmeg,såhun holdtmegihåndennårvigikkibyenforatingenskulle tameg.Måttehunpådo,kunnejegsitteutenfor,menjeg måttesyngeheletiden,såhunvissteatjegvarder.
Engangvivaribyen,måttehun,ogvigikkinniHistoriskMuseum,ogsåsattjegitrappenutenfordoenog nynnetpåEdelweiss.
Dakomdetenungmannoppovermotmeg,hanholdt segigelenderetogkomsakte,etttrinnavgangen,mens hansåpåmeg,somnynnetlittlavere,menfremdeleshøyt nok,påEdelweiss.Hansmiltetilmeg.Jegsmilteogså,litt sjenertmeddenenemunnviken,stadignynnende,menlavereogsaktere.Hanvarogsålangsom,stoppetheltopp foranmegogløftetarmen,laenfingerpåmunnenmin, liksomethysj,ogjegblestille.Altblestille.Enveldig,alvorligogbetydningsfullstillhet.
Mensåetskrik.
Moridøramedbuksenenedeogdopapirihånden.Den ungemannensomtrakkarmentilseg,ogmorsomdro meginnpådooglåstedøraogbleståendetettinntilden medstore,oppspilteøyne.Vihørteskritt,langsommeskritt oppovertrappen,etttrinnavgangen,svakereogsvakere, tilsluttheltborte.Morsomkikketutgjennomnøkkelhulletogsukket:Nåerhangått.Nåerhanvekk.
Detlåenangstunderalt,somviikkekunnesmilebort. Jeghørtehennepåkjøkkenetomkvelden,nårdetrodde visov,nårdehadderyddetogvasketogsattsegnedforå hvile,athunsnakketommegmedillevarslendestemme, ogjegløftethodetfraputenforåhørehvahunsa.
–Huneristandtilalt,Stein.Jegsierdeg,ALT!
Jeghaddelengtetettermørket,etterkulden,etterlyset fragatelyktene.Hvaerdetmedhøsten?Atdentungeluftenerborteoglysetslikataltblirtydelig,himmelenblå oglettsomitegnefilmene,atjegserlangtogtrorjegkan gliogløftesogfly.Fargersomerklareogletteåskillefra hverandre,grønnetrærogblåhimmel,tydelighvortreet slutteroghimmelenbegynnerogatdeterenhvitskyder somlignerenkamel.Atjegtydeligkjennermegselv,hvor jegslutterogdetandretartil,hvordanluftensynkerned imegnårjegpusterogatneglenevokser,hvordandeter mørkt,vuggendeogdyptnårjeglukkerøynene,atdeter hardtoglystnårjegåpnerdem?Erdeteplenesomblir modne,somskinneroglyseromkveldenemellomognesten dekketavmørkegrønneblader,erdetdenyebøkeneogdet nyepennalet,nyeblyanterogetviskelærsomlukterjordbær,erdetderforjeggårogtrordetskalhendemegnoe?
JeghaddetruffetTrondFredrikpåUniversitetet.Han haddekommethjemfrafrivilligmilitærtjenesteiLibanon, nåskullehanblireportasjejournalistogkrigskorrespondent,skullelæresegspansk,menmåttetaForberedende først,haddeværtiBergenienmåned,drevresearchom dagenogskrevomnatten,sendteartiklenetilBergensTidendeogAftenposten,fikkdemiretur,menregnetmed atdetsnartvillesnu,ataltvillesnu,hanslykke,athan snartvillesittevedenfjernskriveromnattenoghørenyhetenetikkeut,ogsåvilledetværeigang.
–Jævlahardjobb,tøftliv,sahan,–påplaststoleriveistøvetmeddetlokalebrennevinetoggranateneilufta, tenkdegbareneiLondoniførtifem,Frøydis,guttaifly-
uniformerogsveiveviftaoverdenybarbertehuene,bestilte endanoendoblewhiskyfordevisstefaenikkehvasom skulleskjeimorgen,elleromnatta,pånestetokt.
EtterForberedendeskullehanbegynnepåspansk,det varspråketsomvillekomme,detvardetdeflestesnakket,detvarderdetvarkrig.
–Engelsksnakkermanmedforretningsfolk,sahan, –tyskmedhestene,franskmeddamene,Frøydis,men spansk!DetsnakkermanmedGud!
Jegvetikkeomhanvarforelsketimeg,kanskjehanvar det,athangjordesegtil.Hankomtilmegomkveldenfor åfortellemegtingellerhamegmedut,detvarsånndet begynte.Ogjegkjentejoingen,såjeghørtepåellerble medhamut,ogsålåntejegbilenhansogpengenehans, kanskjehantroddedetgjordeossintime.Menjegspurte hamaldriomnoe,jegvissteikkehvormangehankjente iBergen,baremegellerhundrevis,hvorhankomfraeller hvorgammelhanvar.Menhanvarnokeldreennmeg, kunnefranskallerede,jegsaatjeggjernevillelæremegdet, selvomjegselvfølgeligogsågjernevillesnakkemedGud.
Hanmeldteosspåspanskkursogbetalteformegogså.
–Spansk,Frøydis,sahan,–daåpnerdetseg,drartilen grensebyiMexico,sjekkerhvordanmanfiksersegover, spandererendrinkogsåerdetgjort,veitafaanhvasom kanhende,menmanbegynnermedbegynnelsen,betaler deriktigepengaogskjerdetnoeveitjeghvajeghar,jeg harenColtMagnum45ienremunderskjorta.
EndagjegskulleopppåUniversitetetoggikkgjennom byensomjegpleide,haddemusikkforretningenpåAlmen-
ningenåpnetdørene.Jeghørtedetpåavstand,mendajeg skullepasseredermusikkenstrømmetut,blejegsugdinn, opp,bleståendeutenforogvugge.
Detvaralminneligpopulærmusikk,enraskogsterklåt, menjegbleheltrusa.Jegstoutenformedhalvlukkede øyneogvrikkethoftenefrasidetilside.
Jegkunnesemegselvutenfra,atdetkanskjesårart ut,mendetvarsomåværefull,jegdreitidet.Jegkunne ikkegåbort,ogjegvilleikkeheller,jegkjenteenvoldsomenergi,enovernaturligkraftsomfyltemegogløftet meg.
Mensangenebbetut,ogdetbleikkesattpånoenny. Altfaltsammenidetsamme,mendajegfortsatteågå, merketjegatjeghaddedetimeg,atdetløftetmegennå.
Avalletingerdettedetvanskeligsteåforklare.Desom harmøttmeg,sierdetkanseutsomjeggårpåstoff,på speed,mendetgjørjegikke,haraldriprøvetdet,menjeg skjønnerhvademener.
Jegharhørtnoensiatmennesketprodusereregne,naturligestimuli,kanskjedeterdetsomskjer,jegvetikke. Jegdriteridet.Deterdeilig,fordetfårmegtilåvokse, jegblirsåstorogjegkanalt.
Detvarensånndag.JegløpoppovertrappenetilUniversitetetogplukketstablermedbøkerutavhyllenepå biblioteketforåhamedmeghjemoglesepåsengen.Jeg kjøptenyestudiehefterognyepennerogenbokomutviklingavvenstrehjernehalvdel.Jeglagetflereavtalerog meldtemeginniveldedigeforeninger.Jegspurteforeleserenomdetaljerjegikkeforstooghenvendtemegtilmenneskerjegikkekjente,spurtehvaklokkenvarogomhva destuderte,hvordebodde,omviskullemøtes.Jegspiste
rekesmørbrød,salat,kanelbolleogsjokoladekakeikantinenogspurteenhovedfagsstudentvednabobordetomhan villeblimedpåkino,jegtoknyerøykheletidenogbrant mineegneellerandresøyevipperavnårjegtentedem.
Jegdropåkinomedhovedfagsstudenten.Detvaren sværterotiskfilm.Hantokmegihåndenpådetverste, ogalleminekrefterforandretretning,forjegharetstort behovfornærhet,etualminneligstortbehovforømhet, detstørsteiverden.
Filmensugetmegoppoginn,jegvilleværederoppe, ienhandlingutendødpunkt,idenglattehudenogdet blankehåretsverden.Jegvissteatjegpassetderinne,det varherutejegikkeholdtut.Ogdaheltensansikt,hans begjærligeblikkoghalvåpne,krevendemunnfyltelerretet,åpnetmunnenminsegavsegselvogjegbaomatdet måttevare,vare,atfilmenikkemåtteslutteogoverlate megtilmegselvidenkaldeogsnusketevirkeligheten.
Daheltenkjørtehåndenoppunderheltinnensskjørt, lahovedfagsstudentenhåndenovermin,ogjeggrepden, trykketogklemteden,overførtealtmittbegjærogmin lysttilden,ogdafilmengikkmotsittcrescendo,løftet jegdenopp,klemtedenmotminhalvåpnemunnogspilte tungenmotenknoke.
Hanbøydesegovermegoginvitertemeghjem.Sitrende gikkvigjennomdenkaldeogskitnebyen.–Finfilm,hviskethan.–Erotisk,svartejeg,oghankastetsegovermeg, ogjegelsketåblibegjærtpådennevilleogubeherskede måten,hendenesomfamletfebrilskeomkringpåkroppen minoghoftenesomdunketrytmiskogdyriskmotmine.
Hanboddeileilighetmedflereandre,deltekjøkkenog bad,menhaddeegetsoverom.Bareatvimåttegjennom
kjøkkenetforåkommedit,ogdersattdetgutterogdrakk øl,ogdespurteomvivarsultneogdetvarjeg,jegvar kjempesulten,kjempetørst,jegkjenteetveldigsug.
Detvarbareenstoltilovers,såjegsattemegpåhovedfagsstudentensfang,kjentedenhardeereksjonenhans undermeg,gnukketogvuggetlittpådeninnimellom,og fikkstoreporsjonerspaghettiogstoreglassøl,jegbleopprømtoggladogmaltefilmsceneneframfordem,studentenprikketmegpåryggenogvillehameginnpårommet, menjeghaddedetflott,jeggrepgitarenogtokensang:
Monnoenherpåjorderiket hargjennomgåttsåmegetsom denglade,uskyldrenepike somdennevisenhandlerom?
Avrøv’reblehuntattmedvold ogbortførtetkvarterførtolv. Mennestedagstodhunlikefornøyet ogvannetrosenepåsinaltan, ogmedetskjelmskliteblinkutiøyet hunøstevannavsittlillevannspann.
Mendadesåhunvarilive, ogathunennåeivardød, datokdeblankeslakteknive ogboretdyptihenneskjød.
Derlåhunienblodigpøl.
Desattpåhjørnetogdrakkøl,
Nei,jegorketikkemer,detvarsyv-og-tyvevers,ogjeg vartrøttavdem,jegvillegjørenoeannet.–Vigjørnoe annet!roptejeg,ogtoavdemsadeskullevidereopp påHandelshøyskolenderdetvarførstekullukeogatjeg gjernekunneblimed,detvarmangesomkomditselv omdeikkegikkder,mangepikerfraSykepleierskolenog Historisk-filosofiskfakultetvedUniversitetet.
Hovedfagsstudentenvillesemegienerom,hanvaropprørtogfornærmet.–Faan,sahan,ogdetvarjegsom haddefåtthamsånn,detvarjegsomhaddegjortdet,jeg varmidtidetnå,oppoverHelleveienienrødToyotaog nedikjellerenpåHandelshøyskolen.
Menjegføltemegikkevelder.Jegkjøptemegenvinog stoibarenformegselvoghåpetnoeskullehende.Jeg fulgtemedisamtalentilguttenevedsidenavmegmens jeghelteiogdrakk.
–Sepådengråogkjedeligeveggen,sadenenetilden andre,ogvisåpåveggenalletre.
–Denerviktig,sahan.–Denmåduhuske.
–Jadenskaljeghuske.
–Førvardendekketavdedeiligstemalerier.Detreneste kunstverk.Naknekvinneriinntagendeformasjoner.
–Jøss!
–Klinnakne.Heltklinnakne!Medsprikendebein!
–Jøss!
–Mensåkomrødstrømpenetilskolen,ogse!Alter borte!Ikkeensmuleigjen!
–Detersikkertogvisst.
–Menjeghariallefallsurfetidag,surferdu?
–Neei.
–Menjegsurfer,sajeg,jegkjenteenplutseligtrangtil åsnakkeoghaddesettetfjernsynsprogramomsurfing.
–Hunsurfer!roptedetilvennenesineogpektepåmeg, ogvennenekomnærmereforåsnakkeomsurfing,ogjeg smilteognikketogkunneikkemotstådet,jegvilleha mer,detvarnoemedhavetogvinden,sajeg,medbrettet ogbalansenogbølgene,jegelsketåsurfe,alenepåhavet, enkeltmennesketmotkreftene,detvarminyndlingssport.
–Ogomjegskalsidetselv,sajeg,–erjegganskegod.
Idetsammebledetmørktirommet,ogallestoppetå snakke.Desnuddesegbortframegogsåmotenopplyst plattingihjørnetderdetstoenstudentogsaone-twothreeimikrofonenforåsjekkeomdenvirket.
HanønsketallenyestudentervelkommentilNHH. –Denhøyestehandelsskolenilandet,sahanoglogodt. Såønskethandenkvinneligestudentandelenspesieltvelkommenogsadetvarønskeligatdenneblesåstorsom overhodetmulig.Nålodegodtallesammen,hikstetog ristetomkringmeg.
Såskulleskolensutenomfagligeaktiviteterpresenteres.
Jegbefantmegietstortmørke.Detvarbaremuligåseen vei,nemligbortpådenopplysteplattingen.Menpåplattingensomallesblikkvarrettetmot,snakketdeomting somikkeangikkmeg,somikkevarmentformeg,menfor Handelshøyskolestudentene.Detfikkmegtilåfølemeg dum.Jegføltemegteitderjegstoogdrakkrødvinogrøkte oghørtepånoejegvarutestengtfra.Ogmerdumettersom detsåutsomomguttenerundtmegfantdetnaturligat jenterfraHistorisk-filosofiskinstituttvedUniversitetetbetaltetredvekronerforåhørepånoesomikkeangikkdem.