VictoriaAveyard Kongeburet
OversattavHeidiSævareid
VictoriaAveyard
Originalenstittel RedQueenBook3–King'scage OversattavHeidiSævareid
Copyright©2017byVictoriaAveyard
HarperCollinsPublishers, HarperTeenisanimprintofHarperCollinsPublishers.
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo2017
ISBN978-82-02-54412-6 1.utgave,1.opplag2017
Jacketart:©2017JohnDismuskes Omslagsdesign:SarahNicholeKaufman
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti10/14pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoCreamy2,0.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tvilaldripåatduerverdifullogatdufortjenerhvereneste sjanseogmulighetsomverdengirdegtilå forfølgedrømmenedine.
KAPITTELEN
Mare
Jegreisermegoppstrakshantillaterdet.
Lenkenrykkermegoppogtrekkerihalsbåndet.Despisse naglenegraverseginn,ikketilstrekkeligtilatjegblør–ikke ennå.Menfrahåndleddeneblørjegallerede.Etteråhaligget fangetidagevisibevisstløstilstandharjegfåttslittoppsårene igjenogigjenavdegrovejernmansjettene.Dehviteermeneer tilsøltavbådegammeltogfrisktblod,ienskalaframørkerødttillyserødt,ogvitneromlidelsenemine.Somforåvise Manelshoffhvormyejegalleredehargjennomgått.
Hanstårovermeg.Ansiktsuttrykkethanserumuligålese. Taggenepåfarenskronefårhamtilåvirkehøyere,somom ståletvokseroppfrahodethans.Detglimterikronen,hver taggerenkrummetflammeisvartmetall,dekorertmed bronseogsølv.Jegfokusererpådengjenstandenjegkjenner såbitterliggodt,såjegikkeskaltrengeåseManeliøynene. Handrarmeginnlikevel,hantrekkerienannenlenkesom jegikkekanse.Bareføle.
Enhvithåndgriperrundtdetsåredehåndleddetmitt.Den ernærmestvarsom.Førjegvetordetavdet,serjeghaminn iøynene,jegkanikkelavære.Smilethanseraltannetenn
vennlig.Detertyntogskarptsometbarberblad,detglefser motmegmedhverenestetann.Ogøynenehanserdetverste avalt.Øynenehennes,Elarasøyne.Engangsyntesjegdevirketkalde,somomdebestoavlevendeis.Nåvetjegbedre. Blåflammererdevarmeste,ogøynenehanserakkuratslik.
Skyggenavilden.Hanstårsanneligifyrogflamme, menmørketspiserseginnoveriham.Svarteogblåskygger omkranserdeblodskutteøynenehanshvortynnesølvårerer synligeidethvite.Hanharikkesovet.Hanertynnereenn jeghuskerham.Magrereogmergrusom.Hårethansersvart somenavgrunnogrekkerhamtilørene.Detkrøllersegituppene,ogkinnenehanserfremdelesglatte.Avogtilglemmer jeghvorunghaner.Underdenslittekjolenminsvir M-merket påkragebeinetmitt.
Manelsnursegraskt,medlenkenietstramtgrepsåjeg blirnødttilåbevegemegmedham.Somenmånesomkretserrundtenplanet.
«Sepådennefangen–denneseieren,»sierhanogretter segoppforandettallrikepublikummetforanoss.Minsttre hundresølvinger,adelsfolkogsivile,vakterogoffiserer.Jeg ersmerteligoppmerksompåportvaktene.Jegserdemisidesynet,ogdeflammendekappenedereserenkonstantpåminnelseomburetsomrasktsnevrerseginnrundtmeg.Stilnerne erhelleraldriuteavsyne.Dehviteuniformenederesblendermeg,ogstilnerevnenedereserkvelende.Detfølessomom jegkommertilåmistepustenunderdettyngendenærværet deres.
Kongensstemmerungerutoverdenoverdådigutsmykkede Cæsarsplass,oggirgjenlydienfolkemengdesomsvarerpå sammevis.Detmåværemikrofoneroghøyttalereeteller annetsted,slikatkongensbitreordbærerheleveiengjennom byenogutentvilogsåutoverrestenavkongeriket.
«HererlederenavPurpurgarden,MareRabben.»Deter nestensåjegfnyser,tiltrossforsituasjonenjegbefinnermeg i. Lederen. Morensdødharikkefåtthamtilåslutteålyve. «Enmorder,enterrorist,enstorfiendeavkongeriket.Ognå knelerhunforanoss,ribbettilskinnet.»
Detrykkerilenkenigjen,ogjegramlerfremovermed utstraktearmerforåtamegfor.Reaksjonenminersløv,blikketmittnedslått.Forenforestilling.Sinneogskamskyller gjennommegidetjeginnserhvorhardtPurpurgardenvilrammesavdenneforestillingen.RødingeriheleNortakommer tilåsemegdansesomenmarionetteforManel,ogdevilnok troatviersvakeogbeseiret,atviverkenerverdtoppmerksomhet,anstrengelseellerhåp.Ingentingermerusant.Men deterikkestortjegkangjøre–ikkenå,herjegstårpåen knivseggavManelsnåde.Jeglurerpåhvordandethargåtti Corvium,denmilitærebyenvisåbrennepåveitilKvelt.Det varopptøyeretterfjernsynssendingenmin.Vardetterevolusjonensførstegisp–ellerdetsiste?Deterumuligåvite.Og jegtvilerpåatnoenvilgiddeåskaffemegenavis.
Caladvartemegmotborgerkrigtrusselenforlengesiden, førfarendødeoghanselvbleetterlattutennoeannetenn enstormfulllynjente. Opprørpåbeggesider, sahan.Mennå somjegstårher,lenketforanhoffettilManelogsølvingriket hans,serjegingensplittelse.Endajegvistedemhvordandet helehangsammen,fortaltedemomManelsfengsel,omderes kjæresomsitterifangenskap,ogomhvordandevarblittforrådtavenkongeogmorenhans–erdetfortsattjegsomer fiendenher.Detgirmeglysttilåskrike,menjegvetbedre.Det nytterikke.Manelsstemmekommeralltidtilåværesterkere ennmin.
Sermammaogpappapå? Tankenfårennybølgeavsorgtil åskylleovermeg,ogjegbitermeghardtileppenforåholde
tåreneunna.Jegvetatdetervideokameraerinærheten,stilt innpåansiktetmitt.Selvomjegikkekanføledemlenger,vet jegdet.Manelvilleikkelattenenestesjansegåfrasegtilå forevigenederlagetmitt.
Erdetnådeskalsemegdø?
Halsbåndetmittfortellermegatsvareternei.Hvorforta segbryetmeddettefesjåethvishanbareskaldrepemeg?
Andrevillekanskjeføltlettelse,menjegblirkaldavfryktinnvendig.Hankommerikketilådrepemeg.IkkeManel.Jeg kjennerdetimåtenhantarpåmegpå.Delange,blekefingrenehansstrammerfortsattrundthåndleddetmitt,mensden andrehåndenhansfortsattholderlenkenmin.Selvnå,når detersåsmerteligåpenbartatjegerhans,vilhanikkeslippe. Jegvilleforetrukketdødenfremfordetteburet,fremfordenne skruddebesettelsentilenforryktguttekonge.
Jeghuskerlappenehans–hveravdemendtemedden sammeunderlige,lengselsfulleordlyden.
Tilvimøtesigjen.
Hansnakkervidere,menstemmenhanslyderdump,og trusselensomstadigrykkernærmere,fårdettilåbrennei hvernerve.Jegsermegoverskulderen.Blikketmittglirover adelsfolkenebakoss.Allestårsteileogstolte,kleddisørgesvart.LordVolofraSamos-ættenogsønnenhans,Ptolemeus, strålerihversinskinnende,kullsvarterustningmedpansrede sølvbåndfrahoftetilskulder.Jegserrødtvedsynetavsistnevnte,rasenderødt.Jegkjempermottrangentilåkastemeg fremogrivehudenavansiktettilPtolemeus.Spiddehami hjertetslikhangjordemedbrorenmin,Skyne.Trangener tydeligvissynlig,forhanerfrekknoktilåsmileekkelttilmeg. Haddedetikkeværtforhalsbåndetogstilnervokternesom holdermegisjakk,villejegsviddknoklenehanstilrykende glass.
Enfiendejegfikkformangemånedersiden,søsterenhans, seravenellerannengrunnikkepåmegidetheletatt.Medsin piggete,svartekrystallkjoleerEvangelinesomalltiddenglitrendestjernenidennevoldeligeforsamlingen.Antageligvil hunsnartblidronning,nåsomhunharholdtutsomManels forlovedelengenok.Detbrennende,mørkeblikkethennes hvilerpånakkenhans.Etvindkastfårdetglinsende,tykke sølvhårettilåløfteseglettfraskuldrenehennes,menhun blunkerikkeengang.Førstetterenlangstundmerkerhunat jegstirrerpåhenne.Ogselvdakasterhunbareetrasktblikk påmeg.Øynenehenneserfølelsesløse.Jegerikkelengerverdt hennesoppmerksomhet.
«MareRabbenerenfangevedhoffet,oghunvilblistilttil domsavtronenogrådet.Hunskalsvareforsinemangeforbrytelser.»
Hvordanskaldetgåtil? lurerjeg.
Folkemengdenbrølertilsvar,ivillbegeistringoverdenne erklæringen.Deersølvinger,menvanligeborgere–deerikke avadeligherkomst.DesugertilseghvertordManelsier,men hoffethansreagererikke.Faktiskblirnoenavdemgråog sinte–deblirstiveiansiktet.SærligdefraMerandus-slekten.
Deerisørgeklær,medislettavdemørkeblåfargenesomtilhørtedendødedronningen.Evangelineoversåmeg,mensde stirrerpåmegmedurovekkendeintensitet.Jegventerpåå hørehviskingenderesihodetmitt,etkoravstemmersomgraversegsommarkergjennometråttenteple.Istedethørerjeg kunstillhet.Kanskjestilnernevedsidenavmegikkebareer fangevoktere,menogsåbeskyttere.Kanskjeerdetikkebare mineevnerdekveler,menogsåevnenetildesommåttetenkesåvillebrukedemmotmeg.Manelsordrer,gårjegutfra. Hanvilikkeatnoenandreennhanselvskalfåskademeg. Ingenandreennhan.
Menaltgjøralleredesåvondt.Detgjørvondtåstå,vondt åbevegeseg,vondtåtenke.Detverkeretterflystyrten,lydmaskinen,ogaltimegverkerunderdenknusendevektensom stilnervokterneskaper.Ogdetteerbaredefysiskesårene.Blåmerker.Bristerogbrudd.Smertersomvillegesavsegselv etterhvert.Detsammekanikkesiesomdeandreskadene. Brorenminerdød.Jegerifangenskap.Ogjegvetikkehva somegentligharskjeddmedvennenemineellerhvorlengedet ersidenjeginngikkdennepaktenmeddjevelen.Jegtenkerpå Cal,Kilmer,Karinaogdetobrødrenemine,BriogTrame.Vi forlotdemilysningen,mendevarskadd,sattutavspill,sårbare.Manelkanhasendtutalligesnikmorderetilbakeforå fullførejobben.Jegbyttetmegselvmotalledeandre,ogjeg vetikkeengangomdetfungerte.
Manelvillefortaltmegdetomjegspurteham.Jegkanse detiansiktethans.Hankasterraskeblikkmotmegetterhver enestemotbydeligesetninghanytrer–somomhanunderstrekerhverenesteløgnhanserverersitthengivnepublikum.For åforsikresegomatjegserpåham,atjegfølgermed.Haner sometbarn.
Jegnekteråbønnfalleham.Ikkeher.Ikkepådennemåten.
Såpassstolthetharjegda.
«Morenogfarenmindødeikampenmotdisseudyrene,» fortsetterhan.«Degasinelivforåholdedettekongeriket sammen.Foratdereskullefåleveitrygghet.»
Overvunnetsomjeger,skulerjegstygtpåManelogmøter flammenehansmedmittegetildblaff.Vihuskerbeggeda farenhansdøde.Dahanblemyrdet.DronningElarahvisket seginnihjernentilCalogforvandletkongenselskedearving tiletdødeligvåpen.ManelogjegsåhvordanCalbletvunget tilådrepesinegenfar,tvungettilåhalshuggekongenogdermedavskjæresegfradenenestemulighetenhannoengang
haddehatttilåarvetronen.Jegharsettmyegrusomtetter dette,menminnethjemsøkermegfremdeles.
Jeghuskerikkestortavhvasomskjeddemeddronningen utenformurenetilCorros-fengselet.Likethennesvaretvitnesbyrdomhvauhemmedelynkangjøremedetmenneske. Jegvetatjegdreptehenneutenånøle,utenåangre.Skynesbrådødganæringtildenrasendestormenmin.Detsiste jeghuskerklartfraslagetomCorros,erathanfalt,spiddet ihjertetavPtolemeus’kalde,ubarmhjertigestål.Påeneller annenmåtegreidePtolemeusåunnslippedetblinderaseriet mitt,mendetgjordeikkedronningen.Idetminstesørget oberstenogjegforatverdenfikkvitehvasomhaddeskjedd medhenne.Vivistefremliketavhenneidirektesendingen vår.
JegskulleønskeatManelhaddelittavevnenhennes,slik athankunnekikketinnihodetmittogsettnøyaktighvordanjegtoklivetavmorenhans.Jegvilathanskalkjenneden smerteligetapsfølelsenlikesterktsomjeggjør.
Blikkethanshvilerpåmegmenshanavsluttertalenhanhar pugget.Hanholderdenenehåndenutstraktslikathanlettere kanvisefremlenkensombindermegtilham.Deterenhensiktbakalthangjør.Detteerenopptreden.
«Jegsvergerhervedågjøredetsamme–ågjøresluttpå PurpurgardenogmonstresomMareRabben–ellerdøiforsøket.»
Sådø,da, harjeglysttilåskrike.
Brøletfrafolkemengdendruknertankenemine.Hundrevis avstemmerjublerforkongenogdettyranniskestyrethans. Jeggråtpåveienoverbroen.Alledissemenneskeneklandretmegforatdehaddemistetdemdeelsket.Jegkanfortsatt kjennesporavtårenepåkinnet.Nåkjennerjegtrangtilå gråteigjen,ikkefordijegertrist,menfordijegersint.Hvor-
dankandetropådette?Hvordankandesvelgedisseløgnene?
Somendukkeblirjegsnuddbortsåjegikkelengerkan møteblikkenetilfolkemengden.Medensistekraftanstrengelseserjegmegoverskulderenogjakterpåkameraene, verdensøyne. Semeg, bønnfallerjeg. Sehvordanhanlyver. Kjevenminstrammerseg,jegskulermotalle,ogjeghåperat jegviserenmaskeavmotstandskraft,opprørograseri. Jeger lynjenta.Jegerenstorm. Detkjennessomenløgn.Lynjenta erdød.
Mendetteerdetsistejegkangjørefordetviharkjempet for,ogfordemjegergladisomfortsatterderute.Deskal ikkesemegsnubleidettesisteøyeblikket.Nei,jegskalstå oppreist.Ogselvomjegvirkeligikkevethvordan,skaljeg fortsetteåkjempe–selvomjegerheriløvensgap.
Etnyttrykkfårmegtilåspinnerundtogståvendtmot hoffetigjen.Kaldesølvingerstirrertilbake.Hudendereshar undertoneravblåttogsvart,lillaoggrått–deerblottetfor livogharåreravstålogdiamantersnarereennblod.Deser ikkepåmeg,barepåManel.Idemfinnerjegsvaretmitt.Jeg serensulthosdem.
Ietkortblaffsynesjegsyndpåguttekongensomsitterder alenepåtronen.Såkjennerjegetnølendepustavhåpdypt innimeg.
Å,Manel.Hvaerdetduharrotetdegoppi?
Jegkanbarelurepåhvemsomkommertilåslåtilførst.
Purpurgarden–elleradelsfolkene,somkunventerpåå skjæreoverstrupenpåManelogrivetilsegaltdetsomgjorde atmorenhansmåttedø.
SåfortviharforlattHvitild-trappen,rekkerhanlenkenmin tilenavstilnervokterne.Nåbevegerviossinndendigreinn-
gangshallenislottet.Merkelig.Hanvarsåbesattavåfåmeg tilbakeogsettemegiburigjen,menhanslengerfraseglenkenemineutensåmyesometskuldertrekk. Feiging, sierjeg tilmegselv.Hanfårsegikketilåsepåmegnårdetikkeer somdelavenopptreden.
«Holdtduløftetditt?»spørjegandpustent.Stemmenmin erhesetterfleredageritaushet.«Erduenmannavditt ord?»
Hansvarerikke.
Restenavadelsfolkeneblirgåendebakoss.Medøvede trinnplassererdesegirekkebasertpåstatusograng.Deter barejegsomermalplassert.Jegerdenførsteirekkenetter kongen–jegfølgeretterhamderdetskullehaværtendronning.Jegkunneikkehaværtlengerunnatittelen.
Jegkasteretblikkpådenstørsteavfangevokterneoghåper åsenoeannetennkunblindlojalitet.Haneriførtenhvituniform–tykk,skuddsikkerogkneppetstramtihalsen.Blanke hansker.Ikkesilke,menplast–gummi.Jegkrympermegved synet.EndaArven-ættenharstilnerevner,tardeingensjanser medmeg.Selvomjegskullegreieåsnikeengnistforbidet kontinuerligeangrepetderes,villehanskenebeskyttethendenederesogsørgetforatdevilleholdemegpåplassilenker oghalsbånd.Ibur.Deserikkepåmeg,deerfulltogheltkonsentrertomjobben.Deskalledehodenederesglinser,ogdet fårmegtilåtenkepåLucasSamos.Hanvarensnillvokter, hanvarminvenn,menhanblehenrettetfordijegeksisterte, ogfordijegbrukteham.FlaksformegatCalsatteensåskikkeligogmenneskeligsølvingtilåvoktemeg.Ogdetgåropp formegatjegharflaksnåogså.Likegyldigevokterevilbli enklereådrepe.
Forde må dø.Påenellerannenmåte.Hvisjegskalklareå rømme,hvisjegskalklareåtatilbakelynenemine,erdemine
førstehindre.Deterlettågjettehvemsomblirdeneste.Vakteneogoffiserenesomerplassertrundtomkringislottet,og selvfølgeligManelselv.Jegnekteråforlatedettestedetutenå etterlatemegliketavham–ellermegselv.
Jegvurdererådrepeham.Åsurrelenkenrundthalsenpå hamogklemmelivetutavkroppenhans.Detavledermeg fraåtenkeformyepådetfaktumathvertskrittjegtar, førermegdypereinnislottet,overhvitmarmor,forbiforgylte,høyevegger,undertalløselysekronermedkrystallampersmiddsomflammer.Deterakkuratlikekaldtogvakkert somjeghuskerdet.Idetminstekommerjegikketilåmåtte møtedenallervoldeligste,farligstefangevokteren.Dengamle dronningenerdød.Likevelgrøsserjegvedtankenpåhenne. ElaraMerandus.Skyggenhennesspøkerihodetmitt.Engang bladdehunhensynsløstgjennomminnenemine.Nåbefinner hunsegblantdem.
Enrustningskleddskikkelsebryterinnisynsfeltetmitt, bevegersegrundtfangevokternemineogplasserersegmellomkongenogmeg.Hanholdersammefartsomossogvirkersomenutretteligvokter,tiltrossforathanverkenbærer kappeellermaskesomdeandrevokterne.Antageligvethan atjegvurdereråkveleManel.Jegbitermegileppenogstålsettermegfordetstikkendeangrepetfraenymter.
Mennei,hanerikkefraMerandus-slekten.Rustningen hansersvartsomobsidian,håretersølvfarget,hudenhvit sommånen.Ogøynenehansertommeogsvartedahankasteretblikkoverskulderenogserpåmeg.
Ptolemeus.
Jegflekkertennerogkastermegfrem,jegvetikkelenger hvajeggjør,jegbryrmegikke.Sålengejegkansetteframeg etmerke.Jeglurerpåomsølvingblodsmakerannerledesenn rødingblod.
Detrekkerjegaldriåfinneut.
Jegblirrykketsåhardtbakoveratryggradenspennerseg ibue,ogjeggårigulvet.Litthardereogjegvillehabrukket nakken.Smelletmotmarmorgulvetfårdettilågårundtfor meg,menjegnekteråholdemegnede.Jegkavermeghalvt opp,kniperøynenesammenogfårøyepåderustningskledde beinatilPtolemeus.Nåstårhanlikeoverformeg.Igjenkasterjegmegfrem,ogigjenblirjegrykketbakovervedhjelpav halsbåndet.
«Nåholderdet,»hveserManel.
Hanragerovermeg.Hanharstansetforåbetraktemine fattigeforsøkpååhevnemegpåPtolemeus.Restenavprosesjonenharogsåstanset,ogfolkpresserpåforåsepåden fåfengteslåssingentildengalerødingrotten.
Halsbåndetstrammertil,ogjeghiksterogtarmegtilstrupen.
Manelholderblikketfestetpåmetalletmensdettrekkerseg sammen.«Evangeline–nåholderdet,sajeg.»
Jegtrossersmertenogsnurmeg.Hunstårrettbakmeg medknyttetneve.Ogsåhunstirrerpåhalsbåndetmitt.Det pulserer.Troligbevegerdetsegitaktmedhjerteslagenehennes.
«Lamegkvittemegmedhenne,»sierhun,ogjeglurerpå omjegharhørtriktig.«Lamegkvittemegmedhenneherog nå.Sendvaktenehennesbort,sådreperjeghenne–lynetog altsammen.»
Jegsnerrertilbakemothenneogkjennermegnøyaktigsom detuhyretdetrorjeger.«Bareprøv,»sierjegtilhenneog ønskeravhelehjertetatManelskalsija.Selvomjegersåret, selvomjegharværtunderstilnerneifleredager,selvomhun erenmagnetronogjegharværthenneunderlegeniårevis, ønskerjegdethuntilbyr.Jegharslåtthennefør.Jegkangjøre
detigjen.Detteeridetminsteensjanse.Enbedresjanseenn jegkunnevågetåhåpepå.
Maneltarblikketbortfrahalsbåndetmittogserpåforlovedensinmedmørkeøyne.Jegsersåmyeavmorenhansi ham.«Stillerduspørsmålvedordrenkongendinhargittdeg, ladyEvangeline?»
Tennenehennesglimterhvittmellomdelillasminkedeleppenehennes.Denhøviskefasadeneriferdmedåsmuldre opp,menførhunrekkeråsinoevirkeligutilgivelig,gjør farenhennesenørlitenbevegelseogkommerbortihennemed armen.Budskapethansertydelig: Adlyd.
«Nei,»knurrerhun,menmener ja. Hunbøyerhodetogleggerdetpåskakke.«DeresMajestet.»
Halsbåndetblirløsnetogutvidettildetigjenpasserrundt halsenmin.Detsittertilogmedkanskjeløsereennfør.HeldigviserikkeEvangelinelikegrundigsomhunforsøkerå fremstå.
«MareRabbenertronensfange,ogtronenkommertilå behandlehenneakkuratslikdenmenerdeterbest,»sier Manel,ogstemmenbærerforbidenuberegneligebruden hans.Blikkethanssveipergjennomforsamlingenoggjørdet klinkendeklarthvahanmener.«Hunfortjenerikkeådø.»
Enlavmumlinggårigjennomflokkenavadelsfolk.Jeg hørerantydningtilmotstand,menlangtflereerenige. Merkelig. Jegvilletroddatallesammenvilleønsketåsemeghenrettetpåversttenkeligevis–hengtoppsommatforgribbene, sånnatallfremgangenPurpurgardenmåttehagjort,villegå taptmedmittblod.Mendetervelenverreskjebnedeunner meg.
Enverreskjebne.
DetvardetJonsa.Dahansåhvafremtidenminrommet, hvorjegvarpåvei.Hanvissteatdettekom.Hanvisstedet,
ogfortaltedettilkongen.Vedhjelpavminbrorslivogmin frihetkjøptehansegenplassvedManelsside.
JegserJonimengden–deandrehargitthamgodplass. Øyneneerrødeograsende,håreterstrøketbakoverien stramhestehaleogergråereennalderenskulletilsi.Noken nyblodingManelCalorekanhasomkjæledyr,menhererdet ingenlenkeråse.KanskjefordihanhjalpManelmedåstanse vårtforsøkpååreddeenlegionavbarnførdeidetheletatt blesendtutikrigen.Kanskjefordihanrøpetfremtidenog planenevåreforManel.Overlevertemegtilguttekongensom engavepakning.Forrådteossalle.
Jonstirrerselvfølgeligalleredepåmeg.Jegventermeg ingenunnskyldningfordethangjorde,ogdetfårjegdahellerikke.
«Hvamedavhør?»
Tilvenstreformeghørerjegenstemmejegikkekjenner igjen.Menansiktethansharjegsettfør.
SamsonMerandus.Hankjempetiarenaen,hanerennådeløsymter,ogfetterentildendødedronningen.Hanpresser segfremmotmeg,ogjegrykkertil.Ietannetlivsåjeghvordanhanfikkmotstanderensintilådolkesegselvtildødei arenaen.Kilmersattvedsidenavmegogsåpåogheiet–han nøtsinesistetimerifrihet.Sådødemesterenhans,oggrunnvolleneivårverdenbleforskjøvet.Vibletvungetinnpånye veier.Ognåliggerjegherblødendeoghutrendepådetplettfriemarmorgulvet.Jegliggervedkongensføtterogermindre verdtennenhund.
«Erhunforgodforåbliavhørt,DeresMajestet?»fortsetterSamsonogpekerpåmegmedenblekhånd.Hangriperhakenminogtvingermegtilåseopp.Jegkjempermot trangentilåbiteham.JegtrengerikkegiEvangelinenoket påskuddtilåkvelemeg.«Tenkpåhvahunharsett.Hvahun
vet.Hunerlederenderes–ognøkkelentilårivefrahverandre detfordømtefolkethennes.»
Hantarfeil,menhjertetdunkerfortsatthardtibrystetmitt. Jegvetnoktilåvoldestorskade.JegserformegHuleniet rasktglimt,ogoberstenogtvillingenefraFjellborg.Infiltrasjonenavlegionene.Byene.Visleresomerutplassertihele landet,ogsomnåførerflyktningeritrygghet.Dyrebarehemmelighetersomnåerpånippettilåbliavslørt.Hvormange kommerjegtilåsetteifarepågrunnavdetjegvet?Hvor mangekommertilådønårdeknekkermeg?
Ogdetteerbaremilitærehemmeligheter.Deverstehemmelighetenebefinnersegidemørkeavkrokeneihjernenmin. Dermineverstedemonerbefinnerseg.Manelerenavdem. Prinsenjeghusketogelsketogønsketvarekte.Ogsåerdet Cal.Detjeghargjortforåbeholdeham,detjegharignorert,ogdeløgnenejegfortellermegselvomhanstroskapsbånd.Skammenogallefeilenejeghargjort,tærerpårøttene mine.JegkanikkelaSamson–ellerManel–fåsesliketingi meg.
Værsåsnill, viljegbønnfalle.Leppeneminebevegerseg ikke.EndasåintenstjeghaterManel,endajegbareønskerå sehamlide,vetjegathanerdenbestesjansenjeghar.Menå behamomnådeforanhanssterkesteallierteogverstefiender, vilbaresvekkeenalleredesvakkonge.Såjegtierogprøverå ignorereSamsonsgrepomkjevenmin.Jegkonsentrerermeg bareomManelsansikt.
Øynenehansfinnermineidetsomvirkerbådesomenevighetogetkortsekund.
«Dereharordrenederes,»sierhanbrysktognikkertilvokternemine.
Dedrarmegpåbeinaogledermegutavfolkemengden vedhjelpavhenderoglenker.Deholderhardt,menikkeså
hardtatdetgjørvondt.Jegforlaterdemalle.Evangeline,Ptolemeus,SamsonogManel.
Hansnurpåhælenoggårimotsattretning,motdeteneste hanharigjensomkanvarmeham. Entroneavfrosneflammer.
KAPITTELTO
Mare
Jegeraldrialene.
Fangevokterneforlatermegikke.Deeralltidtoogto,de følgermedheletiden,desørgerheletidenforåundertrykke denjeger.Detrengerikkenoemerennenlåstdørforåholde megfanget.Jegkommerikkeenganginærhetenavdørenuten åblidrattbrutalttilbaketilmidtenavsoverommet.Deersterkereennmeg,oguopphørligvaktsomme.Minenestetilflukt frablikkenedereserdetlillebadetmedhvitefliseroggullkraner,ogengruoppvekkendelinjeavstillesteinlangsgulvet.Det finnesnokavdenperlegråsteinentilåfåhodettilådundre ogstrupentilåtrekkesegsammen.Jegmåværerasknårjeg erderinne,ogutnyttehvertenestekvelendeminutt.Følelsen minnermegomKarinaogevnenhennes.Hunkandrepemed stilnerstyrkensin.Endasåintenstjeghaterdeårvåknevokternemine,tarjegikkesjansenpååblikvalttildødepåbadegulvetbareforåfånoenfåekstraminutterifred.
Pussig–jegsompleideåtroatminstørstefryktvaråvære alene.Nåerjegaltannetennalene,ogjegharaldriværtmer skrekkslagen.Jegharikkeføltlynetmittpåfiredager.
Fem.
Seks.
Sytten.
Trettien.
Jegnotererhverdagpågulvlistenvedsidenavsengenmin. Jegbrukerengaffeltilågraveinntidensomgår.Detkjennes godtåsettespor–åpåføresmåskaderpåfengseletiHvitild slott.Fangevokternebryrsegikke.Fordetmesteoverserde meg–dekonsentrerersegkunomtotalstillhet.Deholderseg veddøren,desitterdersomstatuermedlevendeøyne.
DetteerikkerommetjegsovisistgangjegvariHvitild. Detvillenaturligvisikkepassetsegåhakongensfangepå sammestedsomkongensbrud.Menjegbefinnermegheller ikkeiencelle.Jegerinnesperretietbehagelig,møblertrom medenmykseng,enbokhyllefullavkjedelige,tykkebind,et parstoler,etspisebord.Detertilogmedpenegardinerher–alleinøytraletoneravhvitt,gråttogbrunt.Tappetforfarge, slikstilnernetappermegforkrefter.
Langsomtvennerjegmegtilåsovealene,menjegplages avmarerittnåsomjegikkeharCalhertilåholdedempå avstand.Nåsomjegikkeharnoensombryrsegommeg. Hvergangjegvåkner,rørerjegvedøredobbenemineoggir navntilhverstein.Bri,Trame,Kilmer,Skyne.Blodsbrødreog forbundsfeller.Trelevende,ettspøkelse.Jegskulleønskejeg haddesammetypeøredobbsomdenjeggatilGita,sånnat jegkunnehattendelavhenneogså.Noengangerdrømmer jegomhenne.Deteraldrinoenkonkret,jegserbareglimtav ansiktethennes.Mørkerødthår,somrennendeblod.Ordene
henneshjemsøkermeg. Endagvilnoenkommeogtafradeg altduhar. Dethaddehunretti.
Detfinnesingenspeilher,selvikkepåbadet.Menjegvet hvadettestedetgjørmedmeg.Tiltrossfordennæringsrike matenogmangelenpåtreningkjennesansiktetmagrereut. Hudensitterstramtoverknoklene,dekjennesskarpereog skarpereforhverdag.Detfinnesikkestortannetågjøreenn åsoveellerleseenavdekjedeligebøkeneomskattekodenei Norta,menutmattelsensatteinnformangedagersiden.Jeg fårblåmerkeravingenting.Oghalsbåndetervarmt,selvom jegfryseroghutrerheledagen.Kanskjejegharfeber.Kanskje jegholderpåådø.
Ikkeatjegharnoenåsidettil.Deterbaresåvidtjegsnakker.Dørenåpnersegformatogvannognårdetervaktskifte, menellerserdenlukket.Jegseringenrødingtjenere,skjøntde måjoeksistere.Istedeterdetstilnernesomhenterinnmaten, sengetøyetogklærnesomerplassertlikeutenfor.Degjør rentogså,ogskjærergrimaseroveråmåtteutføresliktnedrig arbeid.Detblirvelansettsomaltforfarligåslipperødinger inntilmeg.Tankenfårmegtilåsmile.Purpurgardeneraltså fortsattentrussel.Detmåværeengrunntilatdehariverksattetsåstrengtregelverkatselvikketjenerefårkommenær meg.
Mendeterdethelleringenandresomfår.Ingenkommer foråstirreellergodtesegoverlynjenta.IkkeengangManel.
Stilnernesnakkerikketilmeg.Desierikkeenganghvade heter.Såjegsetternavnpådemformegselv.Kattungenerden eldrekvinnensomermindreennmegogharetbitteliteansikt ogskarpe,stikkendeøyne.Eggerhanmedhvitt,rundthode –skalletsomalleandrevoktere.Trioerhanmedtretatoverte striperpåhalsen,sometperfektklomerke.OgsåerdetKløver,somhargrønneøyneogerpåminalder.Hunerurokkelig
iutførelsenavsineplikter,ogdenenestesomvågeråsemeg iøynene.
DadetgikkoppformegatManelvillehamegtilbake,ventetjegmegsmerteellermørkeellerbeggedeler.Mestavalt ventetjegåseham.Jegtroddejegkomtilåblitorturertunder detbrennendeblikkethans.Meningentingavdetteskjer. Ingentingharskjeddsidendendagenjegkomogbletvunget tilåknele.Dasahantilmegathanskullestilleutliketmitt. Meningenbødlerharkommet.Ingenymtereharkommet. Ingenhartrengtseginnihodetmittogvikletuttankenemine, slikSamsonMerandusellerdendødedronningenvillegjort. Hvisdetteerstraffenjegfår,erdetenkjedeligstraff.Manel manglerfantasi.
Jegharfortsattstemmerihodet,ogaltformangeminner. Deersomrissetinnmedkniv.Jegprøverådøyvesmertenmed dekjedeligebøkene,menordenesvømmerforøynenepåmeg. Bokstavenebytterplassavsegselv,ogtilsluttkanjegikkese annetennnavnenepåalledemsomikkelengerermedmeg. Delevendeogdedøde.Ogsomalltid,overalt–Skyne.
DetvarriktignokPtolemeussomdreptebrorenmin,men detvarjegsomsatteSkyneidensituasjonen.Fordijegvar egoistisk–jegtroddejegvarenslagsfrelser.Fordijegnoken gangstoltepåenjegikkeburdefestetlittil.Fordijegspilte medmenneskelivslikengamblerspillerkort. Menduåpnet etheltfengsel.Dubefriddesåmangemennesker–ogdureddetJulian.
Ensvaktanke,ogenmagertrøst.Nåvetjeghvadetkostet åfrigjørefangeneiCorros.Oghverdagmåjeginnseathvis jeghaddefåtttavalgetpånytt,villejegikkehabetaltdenprisenigjen.IkkeforJulian,ikkeforhundrelevendenyblodinger.JegvilleikkeharreddetnoenavdemmedSkynesliv. Ogutfalletbledetsammeuansett.Ifleremånederhadde
Manelbedtmegkommetilbake,hanhaddetrygletmedhver enesteblodigelapp.Hanhaddehåpetåkjøpemegmedlik, medkroppenetildedøde.Menjeghaddealdritroddjegville gåmedpånoenhandel–ikkeengangfortusenuskyldigeliv. Nåskullejegønskejeghaddegjortsomhanbamegomfor lengesiden.Førhanfantpååangripedemjegvirkeligbryr megom,ivisshetenomatjegvillereddedem.Hanvissteat Cal,Kilmer,familienminvardeenestejegvarvilligtilåofre megselvfor.Jeggaaltforatdeskullefåleve.
Hanharvelvettnoktilikkeåtortureremeg.Selvikkemed lydmaskinen,enmaskinbyggetforåbrukelynetmittmot meg,foråflerremegistykker,nervefornerve.
Hanharingenbrukforpinslenemine.Hanergodtopplært avmorensin.Minenestetrøsteråviteatdenungekongennå måklaresegutendenutspekulertedukkemesterensin.Mens jegholdesfangetherogblirvoktetdagognatt,erhanensom iledelsenavkongeriket–utenElaraMerandustilåstyreog beskytteseg.
Deterenmånedsidenjegsistsmaktefriskluft,ognesten likelengesidenjegsånoeannetenndetterommetogden smaleutsiktenjegfårgjennomvinduet.
Vinduetvenderutmotenatriumshage.Høstenerover,og alterdødt.Trærneerskaptavgrønninger.Nårdebærerløv, mådesefantastiskeut–enfrodigkroneavblomstermed snirklete,overjordiskegrener.Mennårdeernakne,erdet somomdetoppstårpådeforvriddeeikene,almeneogbøkene –detørre,dødefingreneskrapermothverandresomknokler.
Ogsåhagenerforlattogglemt.Sommeg.
Nei, knurrerjegtilmegselv.
Deandrekommertilåbefrimeg.
Jegvågeråhåpe.Hvergangdørengåropp,knytterdetseg imagen.IetkortøyeblikktrorjegatjegskalfåseCal,Kilmer
ellerFarlo,ellerkanskjeBestamedansiktettilnoenandrepå seg.Ellertilogmedobersten.Nåvillejeggråttavlettelseom jegsådetblodrødeøyethans.Meningenkommerforåbefri meg.Ingenkommer.
Detergrusomtågihåpderdetikkeerromfordet.
OgdetvetManel.
Idetsolengårneddentrettiførstedagen,skjønnerjeghva deterhanplanlegger.
Hanvilatjegskalråtne.Svinnehen.Bliglemt.
Iknokkelhagenutenforvinduetdrysserlettesnøflakfraen jerngråhimmel.Glasseterkaldtåtapå,mendetnekterå fryse.
Detsammegjørjeg.
Snøenutenforerfullkommenimorgenlyset.Etlett,hvittslør pryderdenaknetrærne.Iettermiddagvildethasmeltet.Om beregningenminstemmer,erdet11.desember.Enkald,grå, dødtidigapetmellomhøstogvinter.Snøenkommerikketil åleggesegforalvorførinestemåned.
Hjemmepleideviåhoppefraverandaenognedisnøfonnene,selvetteratBribrakkbeinetdahanlandetpåen vedhaugsomvarbegravetundersnøen.EnavGitasmånedslønnergikkmedforåfåhampåbeinaigjen,ogjegmåtte stjeledeallerflesteavforsyningenesomdensåkaltelegen trengte.DetvarvinterenførBriblekaltinntilmilitærtjeneste –densistevinterenhelefamilienvarsammen.Densistegangen.Noensinne.Vikommeraldritilåbliheleigjen.
MammaogpappaerutemedPurpurgarden.Gitaogbrødreneminesomerilive,erogsådet. Deertrygge.Deertrygge. Deertrygge. Jeggjentardisseordene,slikjeggjørhvereneste morgen.Detrøstermeg,selvomdekanskjeikkeersanne. Langsomtskyverjegframegfrokostbrettet.Detfinnes
ingentrøstidetnåsåvelkjentemåltidet,sukrethavregrøt, fruktogristetbrød.
«Ferdig,»sierjegavrenvane.Jegvetatingenkommertil åsvare.
Kattungeneralleredelikevedavmeg.Hunserforakteligpådenhalvspistematen.Hunløftertallerkenenminslik manvilleløftetetinsekt,ogholderdenutfrasegderhun bærerdenmotdøren.Jegløfterblikketraskt,ihåpometkort glimtavforværelsetutenforrommetmitt.Detertomtsom alltid,ogjegkjennerskuffelsenibrystet.Tallerkenenglipper forhenne,denfallerskramlendeigulvetogknuserkanskje, mendettrengerikkehunåbrysegom.Entjenerkommernok ogrydderopp.Dørenlukkersegbakhenne,ogKattungen settersegigjen.IdenandrestolensitterTriomedarmene ikors.Hanstirrerpåoverkroppenminutenåblunke.Jeg kankjenneevnenetildembegge.Evnenedereskjennessom etteppesomersurretaltforstramtrundtkroppenmin.De holderlynetmittskjultogisjakk–påetstedjegikkehar mulighettilåkommemegtil.Jeghartrangtilåriveavmeg huden.
Jeghaterdet.Jeghaterdet.
Jeg.Hater.Det.
Krasj.
Jegkylervannglassetmittiveggenoglardetspruteog knusemotdengrusommegråmalingen.Ingenavvokterne minereagerer.Jeggjørdetteofte.
Ogdethjelper.Enlitenstund.Kanskje.
Jegfølgerdenfasterutinen,denjegharutvikletiløpetav densistemånedenifangenskap.Våkne.Angreumiddelbart. Fåfrokost.Misteappetitten.Blifratattmaten.Angreumiddelbart.Kastevann.Angreumiddelbart.Riveavsengetøyet. Kanskjeflerrelakenet,avogtilrope.Angreumiddelbart.
Stirreutavvinduet.Stirreutavvinduet.Stirreutavvinduet. Fålunsj.Gjentaaltsammen.
Jegerentraveljente.
Ellerkanskjejegbørsikvinne.
Attenerdettilfeldigeskilletmellombarnogvoksen.Og jegbleattenformangeukersiden.17.november.Ikkeat noenvissteomdetellerlamerketildet.Jegtvilerpåatstilnernebryrsegomatfangendereserblittetåreldre.Deter bareénpersonidettefengselsslottetsombryrseg.Ogtilmin storelettelsekomhanikkepåbesøk.Determinenestevelsignelseidettefangenskapet.Riktignokblirjegholdtfanget her,omringetavdeverstemenneskenejegnoengangkommer tilåkjenne,menjegtrengeriallefallikkeutholdenærværet hans.
Fremtilidag.
Stillhetenrundtmegsmadres–ikkemedeneksplosjon, menmedetklikk.Denvelkjentelydenavenlåssomvris om.Dettebrytermedtimeplanen.Jegkjenneretklikki hodet,ogdetsammeskjermedstilnerne–overraskelsen fårdemtilåmistekonsentrasjonen.Adrenalinetstrømmerutiårenemine–drevetavpulsensombråtthar økt.Ietkortsekundvågerjegåhåpeigjen.Jegdrømmeromhvemsomkanbefinnesegpådenandresidenav døren.
Brødrenemine.Farlo.Kilmer.
Cal.
JegvilatdetskalværeCal.Jegvilatildenhansskalsluke dettestedetogallemenneskene.
Menjegdrarikkekjenselpåmannensomstårpådenandre siden.Bareklærnehanservelkjente–svartuniformmedsølvdetaljer.Ensikkerhetsoffiser,navnløsoguviktig.Hankommerinnifengseletmittogholderdørenåpenmedryggen.
Fleresomlignerham,samlersegutenfordørenogkaster skyggeiinngangspartiet.
Stilnernekommersegrasktpåbeina–deerlikeoverrasket sommeg.
«Hvaerdetdugjør?»snerrerTrio.Deterførstegangjeg hørerstemmenhans.
Kattungengjørsomhuneropplærttilogstillersegmellommegogoffiseren.Noketstilnerstøtslårmotmeg–næret avhennesfryktogforvirring.Detersomåblitruffetaven bølge–denlillestyrkenjeghaddeigjen,blirvasketbort.Jeg blirsittendesomklistrettilstolen.Jegnekteråfallesammen foranalledissemenneskene.
Sikkerhetsoffiserensieringenting,stirrerbareigulvet.Venter.
Somsvartrårhuninn,iførtenkjolelagetavnåler.Sølvhåreterfrisertogflettetmedjuvelersomerformetsomkronen hunhungreretteråbære.Jeggrøsservedsynetavhenne.Hun erperfekt,kaldogskarp–endronningigavnet,omikkei navnet.Forhunerfortsattikkeblittdronning,detkanjegse.
«Evangeline,»mumlerjegogprøveråholdestemmenstødig.Dendirreravbådefryktogavlangtidsstillhet.Detsvarte blikkethennesglirovermegmedømhetentiletpiskeslag. Hunbetraktermegfratopptiltåogmerkerseghverteneste lyte,hverenestesvakhet.Jegvetatdetermange.Omsider stanserblikkethennesvedhalsbåndetmittogdvelervedde spissemetallpiggene.Leppenehenneskrusersegiavsky,men ogsåsult.Hvorlettvilledetikkeværeforhenneåklemmetil, åpressepiggeneinnistrupenpåmegoglamegbløtiljeger tørr.
«LadySamos,herharDeikkelovtilåvære,»sierKattungen,medendristighetsomoverraskermeg.Fortsattstår hunmellommegogdenankomne.
Evangelinekasteretrasktblikkpåfangevokterenmin.Foraktenstårskrevetiansiktethennes.«Trordujegvilletrosse kongen,minforlovede?»Hunpresserfremenkaldlatter.«Jeg erherpåhansordre.Hanønskeråsefangenitronsalen.Nå.»
Hvertordsvir.Månedenifangenskapvirkerplutseligfor kort.Jegkjennertrangentilåholdemegfastibordetog tvingeEvangelinetilåslepemegutavcellen.Menikke engangisolasjonenharbruttnedstolthetenmin.Ikkeennå.
Detskalaldriskje, sierjegtilmegselv.Såjegreisermeg påsvakebein.Detverkerialleledd,hendeneskjelver.Foren månedsidenangrepjegbrorentilEvangelineogbrukteknapt annetenntennene.Jegprøveråsamlesåmyejegkanavden ilden,omsåbareforåholdemegoppreist.
Kattungenrikkersegikke.HunsnurhodetmotTrioog møterblikkettilfetterensin.«Viharikkefåtthørenoeom dette.Detteerikkeetterboken.»
IgjenlerEvangelineogblotterdenhviteperleradensin. Smilethenneservakkertogvoldeligsomenkniv.«Sierdu neitilmeg,vokterArven?»Menshunsnakker,tarhunseg tilkjolen,ogdenfullkomne,hvitehudenhennesbevegerseg gjennomskogenavnåler.Noenavdemfestersegtilhenne medmagnetiskkraft,ogdahunflytterhånden,erdenfullav pigger.Hunholderdeklebendemetallbiteneihåndenogventertålmodig,medettøyebrynhevet.Stilnerneharvettnoktil ikkeårettedenknusendestillhetenmotendatteravSamos, ogiallefallikkedenfremtidigedronningen.
Detovokternevekslertauseblikk,ogdetertydeligatdeer uenigeomhvordanEvangelinesspørsmålskalbesvares.Trio rynkerpannenogskuler,ogtilsluttsukkerKattungenhøyt. Hunflytterseg.Hungirseg.
«Etvalgjegikkekommertilåglemme,»mumlerEvangeline.
Jegkjennermegavkleddforanhenne,aleneforandegjennomtrengendeøynenehennes–tiltrossfordeandrevaktene ogoffiserenesomserpå.Evangelinekjennermeg–hunvet hvajegeroghvajegkangjøre.Detvarbaresåvidtjegikke dreptehenneiKnokkelkamp,menhunflyktetiredselformeg oglynetmitt.Hunerabsoluttikkereddnå.
Megetsigendetarjegetskrittfrem.Mothenne.Motall tomhetensomomgirhenneogbesørgerevnenhennes.Enda etskritt.Innidentommeluften,innielektrisiteten.Kommer jegtilåkjennedenmeddetsamme?Vildenkommestrømmendetilbake?Det må den.Det må denbare.
Mendetforakteligeansiktsuttrykkethennesforvandlerseg tiletsmil.Huntrekkersegbakoverisammefartsomjegbevegermegfremover,ogdeternestensåjegsnerrer.
«Ikkesåraskt,Rabben.»
Deterførsteganghunharbruktdetvirkeligenavnetmitt.
HunknipsermedfingreneogpekerpåKattungen.«Ta hennemeddeg.»
Deslepermegbortoverslikdegjordedendagenjegkom.En lenkeerfestettilhalsbåndet,ogKattungenholderdeniet fastgrep.Stillhetenpresserpåikranietmitt.DenlangevandringengjennomHvitildkjennessometmaratonløp,endavi bevegerossiroligtempo.Hellerikkedennegangenharjeg fåttbindforøynene.Degidderikkeprøveåforvirremeg.
Jeggjenkjennermerogmeretterhvertsomvinærmeross –ferdengårgjennomgangeroggalleriersomjegutforsket frittengangietannetliv.Dengangenhaddejegikkenoe behovforåskaffemegoversiktoverdem.Någjørjegmitt besteforåskapeetkartoverslottetihodetmitt.Jegernødt tilåvitehvoraltliggerhvisjegnoengangskalhahåpomå kommemegutherfrailive.Soverommetmittvenderøstover
ogliggerifjerdeetasje–detvetjegfordijegharteltvinduer. JegkanhuskeatHvitilderformetsomoverlappendekvadrater,ogathverfløyomgiretatriumavdentypensomvinduet mittvenderutmot.Utsiktengjennomdehøyebuevinduene forandrersegforhvernyekorridor.Enatriumshage,Cæsars plass,denavlangetreningsbanenderCaltrentesoldatene sine,defjernemureneogdengjenoppbyggedeArkeonsbropå denandresiden.Heldigvisbevegerviossaldrigjennomden delenavslottetderjegfantJuliansdagbok,derjegvarvitne tilCalsraserianfallogManelstauserenkespill.Detoverraskermeghvormangeminnerjegharomdetteslottet,endaså korttidjegtilbrakteher.
Vipassererenradmedvinduerpåenavsats.Devender vestover,medutsiktforbikaserneneogborttilDalelvogden andrehalvdelenavbyenbortenforderigjen.Knokkelkamp liggerinneblantbygningene.Denruvendesilhuettenersåaltforkjent.Jeghuskerdenneutsikten.JegstoforandissevinduenesammenmedCal.Jegløyforham.Jegvissteatdetville kommeetangrepdennatten.Menjegvissteikkehvadetville kommetilågjøremednoenavoss.OgjeghuskeratCalhvisketathanskulleønsketingvarannerledes.Jegdelerdenlengselennå.
Antageligblirvifulgtavkameraer,skjøntjegkanikkelengerføledem.Evangelinesieringentingdervibevegerossned islottetshovedetasje,medoffiserenehenneshakkihæl.Deer somenflokksvartefuglerrundtenmetallsvane.Fraeteller annetstedlyderdetmusikk.Denpulserersometoppsvulmet ogtungthjerte.Jegharaldrihørtsånnmusikkfør,selvikkepå balletjegdeltokpåellerunderCalsdansetimer.Dennemusikkenharsittegetliv–deternoemørktogforskruddogmerkeligforlokkendevedden.ForanmegstrammerEvangeline skuldrenevedlyden.
Deteruvanligtomtpådetnedersteplanetvedborggården. Kunnoenfåvakterståroppmarsjertlangskorridorene.Vanligevakter,ikkeportvakter,fordebefinnersegutvilsomthos Manel.Evangelinetarikketilhøyre,slikjeghaddeforventet.Istedetforågåinnitronsalengjennomdenhøye,buede døren,fortsetterhunfremovermedosspåslep,ogtrårinni etromjegkjennersåaltforgodt.
Rådskammeret.Enperfektsirkelavmarmorogpolert, glinsendetre.Detstårstolerlangsmedveggene,ogNortas segl,denbrennendekronen,dominererdetutsmykkedegulvet.Rødtogsvart,kongeligsølvispisseflammemønstre.Det ernestensåjegsnublerdajegserdet,ogjegmålukkeøynene. Kattungenvilmåttehalemeggjennomrommet,detersikkert. Jegkangladeliglahennetrekkemegetterseg,omdetbetyr atjegslipperåsemeravdettestedet.Valdødeher,dethusker jeg.Jegseransiktethennesformegietglimt.Hunblejaget somenkanin.Ogdetvarulversomtokhenne–Evangeline, Ptolemeus,Cal.DefangethenneitunneleneunderArkeon, påPurpurgardensordrer.Defanthenne,sleptehennehitog fremstiltehennefordronningElarasåhunkunneavhøres.Så langtkomdetaldri.ForValtoklivetavseg.Hunsvelgeten dødeligpilleforanossalle,foråbeskyttePurpurgardenshemmeligheter.Foråbeskyttemeg.
Damusikkenblirtregangerhøyere,åpnerjegøyneneigjen.
Rådskammereterborte,mensynetsommøtermeg,erlikevellangtverre.
KAPITTELTRE
Mare
Musikkendanseriluften,medenlitenundertoneavskarp, kvalmendesødme.Detereimenavalkohol–denfyllerhele denstrålendetronsalen.Vigårutpåenavsatssomliggeren meteroppfragulvet.Herfraharviutsiktoverdenvillefesten –ogdetgårenlitenstundførnoenidetheletattoppdagerat vierher.
Blikketmittfarerfremogtilbake–nervøstogdefensivt granskerjeghvertansiktoghverskygge,påletingettermuligheterellerfare.Silkeogjuvelerogvakrerustningerblinkeri skinnetfrautalligelysekronerogdanneretmenneskeligstjernebildesompulsererogvrirsegpåmarmorgulvet.Etteren månedifangenskapopplevesdethelesometsanseligfrontalangrep.Såmangefarger,såmangestemmer,såmangevelkjenteadelsfolk.Foreløpigtardeingennotisavmeg.Øynene deresfølgermegikke.Dekonsentrerersegomhverandre,på begrenemedvinogmangefargetsprit,defølgerdehektiske rytmene,denduftenderøykensomsnorseggjennomluften. Dettemåværeenfeiring–envillfeiring.Menjeganerikke avhva.
Naturligvisvandrertankene.Feirerdenokenseier?Mot
Cal,motPurpurgarden?Ellerjublerdefortsattoveråha arrestertmeg?
EttblikkpåEvangelinegirsvarnok.Jegharaldrisetthenne sågrettenfør,ikkeengangoverformeg.Denhånligemasken erblittstygg,sintogfullavetraserijegikkeengangkunne haforestiltmegfør.Blikkethennesmørkneridetdetglirover festdeltagerne.Øynenehennesersomsvartehull,desugertil segsynetavfolkethennes,sombevegersegrundtifullkommenfryd.
Ellerretteresagt–iuvitenhet.
Påenellerannenskommandobevegerenflokkrødingtjeneresegutfraveggendeharståttinntil,ogkrysserrommet iøvetformasjon.Debærerpåbrettmedkrystallbegrefyltav flytenderubinrødt,gullogdiamantglitter.Dadenårmotsatt endeavrommet,erbrettenetommeogblirfortfyltigjen.De passererpånytt,ogigjentømmesbrettene.Deterubegripelig hvordanetparavsølvingeneklareråholdesegpåbeina.De tviholderpåglassenesinemensdepraterellerdanser.Noen avdemrøykerpåkunstferdigepiperogblåserunderlig,fargetrøykutiluften.Detlukterikkesomtobakkenmangeav deeldsteiStauregrådighamstrer.Jegsermisunneligpåhvordandetgløderipipenederes.Detersomersomørsmåprikkeravlyserspredtutoverdansegulvet.
Verreersynetavtjenerne–rødingene.Jegfårvondt.Hva skullejegikkegittforåværeideressted.Åværetjeneristedetforfange. Idiot, sierjegtilmegselv. Deerakkuratlikefangetsomdeg.Akkuratsomalleavdittblod.Deerallefanget undersølvingensstøvler–skjøntnoenharlittmerpusterom ennandre.
Pågrunnavham.
Evangelinegårnedfraavsatsen,ogstilnernetvingermeg tilåfølgeetter.Trappenførerossretttilenannenopphøyet
plattform.Nivåetpådensignalisererviktigheten.Ogselvsagtstårdetovertivakterder,maske-ogrustningskleddeog skrekkinngytende.
Jegventeråsetronenejegervanttil.Flammeformetdiamantglassforkongen,safirogblankt,hvittgulltildronningen.IstedetsitterManelpåsammetypetronesomdenjegså hamreisesegfraforenmånedsiden,dahanholdtlenkenmin ogvistemegfremforverden.
Ingenjuveler,ingendyrebaremetaller.Bareblokkeravgrå stein,medetinnlagtmønsteravnoeskinnendeoghamret metall,ogbrutaltblottetforemblemer.Tronenserkaldog ubehageligut,forikkeåsnakkeomforferdeligstorogtung. Hanserlitenutderhansitter–hanvirkeryngreennnoensinne.Detå se mektiguterå være mektig.Detlærtejegav Elara,skjøntforManelmådethagåtthusforbi.Hanfremstårsomdenguttungenhaner.Denlikblekehudenhansstår ikontrasttildensvarteuniformen,ogdeenestefargenepå hamerdenblodrødelinningenpåkappen,ensølvskimrende rekkemedmedaljerogdetisblåiøynenehans.
KongManelavættenCaloremøterblikketmittmeddet sammehanoppdagermeg.
Øyeblikkethengerientrådavtid.Enavgrunnavdistraksjonergapermellomoss,fyltavbråkogelegantkaos,men rommetkunnelikegjernehaværttomt.
Jeglurerpåomhanleggermerketilendringenejeghar gjennomgått.Sykdommen,smerten,pinslenejegharmåttet tåleidettausefengselet.Detmåhandase.Øynenehansglir frademarkertekinnbeinaminetilhalsbåndetogviderenedoverdenhvite,slittekjolendehartattpåmeg.Jegblørikke dennegangen,menjegskulleønskejeggjordedet.Foråvise allehvajeger,hvajegalltidharvært.Rød.Såret.Menilive. Jegretterryggen,slikjeggjordeforanhoffetogforanEvan-
gelineforbarenoenøyeblikksiden.Jegstirrermedaltjeg kanmakteåoppdriveavstyrkeoganklage.Jegtarinnsynet avhamogleterettersvakhetstrekkbarejegkanse.Skygger underøynene,skjelvendehender,enkroppsholdningsåstivat detkanbrekkeryggenpåham.
Duerenmorder,ManelCalore,enfeigingogensvekling. Detvirker.Hanriverblikketløsframegogspretteropp.
Fortsatttviholderhanpåarmlenene.Raseriethansfallersom entunghammer.
«Forklardeg,vokterArven!»eksplodererhanogpekerpå fangevokterensomstårnærmest.
Triorykkertil.
Utbruddetfårbådemusikken,dansingenogdrikkingentil åstansepåsekundet.
«S-Sir–»stotrerTrio,ogenavdehanskekleddehendene hansgripermegomarmen.Stillhetenblør,ogjegkjenner hvordanhjertetmittsaktnerfarten.Hanprøveråfinneenforklaringsomikkeførertilathanselvellerdenfremtidigedronningenfårskylden,menkommerikkepånoeåsi.
LenkenmindirrerihåndenpåKattungen,mengrepethenneserfremdeleshardt.
Evangelineerdenenestesomeruanfektetavkongens vrede.Hunforventetdenneresponsen.
Hangahenneikkeordreomåhentemeg.Hunbleikketilkaltidetheletatt.
Manelerikkedum.Hangjørenavvisendehåndbevegelse motTrioforåfåhamtilåslutteåmumle.«Dittfåfengteforsøkpååsvareernok,»sierhan.«Hvaharduåsitildittforsvar,Evangeline?»
Iforsamlingenserjegdenhøyreisteskikkelsentilfarenhennes.Destore,strengeøynenehansfølgermed.Noenville kanskjekalthamforredd,menjegtrorikkeVoloSamoshar
evnentilåkjennefølelser.Hanstrykersegoverdetspissesølvskjeggetmedetansiktsuttrykksomikkeertilåtolke.Ptolemeuserikkefulltsågodtilåskjuletankenesine.Hanstår påplattformensammenmedportvaktene–hanerdeneneste somikkebærerflammefargedeklærogmaske.Hanstårhelt stille,menøynenehansflakkermellomkongenogsøsteren, ogdenenehåndenhansknytterseglangsomt. Bra.Fryktfor henneslikjegfryktetforbrorenmin.Sehennelideslikjegså hamdø.
ForhvaannetkanManelgjørenå?Evangelinehartrosset hammedvitendeogvilje,harovertrådtengrensefordethun harlovtilsomforlovedenhans.Erdetnoejegvet,såerdet atdetmedførerstraffåtrossekongen.Ogforanhelehoffet? Kanskjehanhenretterhennepåstedet.
HvisEvangelinetrorhunrisikererådø,viserhundetikke. Stemmenhenneserheltstødig.«Dugaordreomåfengsle terroristen–stuehennevekksomenubrukeligflaskevin,og etterenmånedmedrådsmøterherskerdetfortsattingenenighetomhvasomskalgjøresmedhenne.Forbrytelsenehennes ermange,hunburdedøutalligegangerogsonetusenvisav livstidsdommerivåreverstefengsler.Sidenhunbleoppdaget, harhundreptellerlemlestethundrevisavdineundersåtter, inkludertdineegneforeldre,oglikevelhvilerhunietbehageligsoverom,spiserogpuster.Huneriliveogharikkefått straffenhunfortjener.»
Manelersønnavsinmor,ogfasadenhanviserhoffet,er ikkelangtunnafullkommen.Evangelinesordserikketilå plagehamdetallerminste.
«Straffenhunfortjener,»gjentarham.Såvenderhanblikketmotrommetogheverhodetaldrisålite.«Sådutokhenne meddeghit.Erfesteneminevirkeligsåkjedelige?»
Detgårenlatterbølgegjennomforsamlingen–ogdenlyder
bådeoppriktigogtvungen.Deflesteerfulle,mendetfinnes nokavklarehoderhersomskjønnerhvasomforegår.Hva Evangelinehargjort.
Evangelinesetteroppethøvisksmilsomsersåsmertefullt utatjegnærmestventerathunskalbegynneåbløframunnvikene.«Jegvetatdusørgeroverdronningen,DeresMajestet,»sierhunutenethintavmedfølelse.«Detgjørvialle. Menfarendinvillealdrihahandletpådennemåten.Tiden fortårererover.»
Desisteordeneerikkehennes–dekommerfraTiberias densjette.Manelsfar.Manelsspøkelse.Etkortøyeblikktruer maskenhansmedåfalleav,ogblikkethanslyseravbåde raseriogfrykt.Jeghuskerdeordenelikegodtsomham.
Debleuttaltforanenforsamlingakkuratsomdenne,like etterPurpurgardenshenrettelseavpolitiskemål.Målsomble utpektavManel,somvarsinmorsforlengedearm.Vitok skittentøysvaskenfordem,ogdehøynetantalletdreptegjennometgrusomtangrepforegenmaskin.Debruktebådemeg ogPurpurgardenforåeliminerenoenavsineegnefienderog demonisereandreiettogsammeøyeblikk.Deødelamerog drepteendaflereennnoenavosskunnehasettfoross.
Fortsattkanjegkjenneluktenavblodogrøyk.Fortsattkan jeghøreenmorgråteoversinedødebarn.Fortsattkanjeg høreordenesomgiropprørerneskyldenforaltsammen.
«Styrke,makt,død,»mumlerManelogbitertennenesammen.Ordeneskremtemegdengangen.Någjørdemeg skrekkslagen.«Hvaforeslårdu,mylady?Halshugging?Eksekusjonspelotong?Ellerskalvirivehenneismåbiter?»
Hjertetmittraseravstedibrystetpåmeg.VilleManeltillattnoeslikt?Jegvetikke.Jegvetikkehvahaneristandtil. Stadigmåjegminnemegselvpåatjegikkeengangkjenner ham.Guttenjegtroddejegkjente,varenillusjon.Menhva
medlappene?Debleutplassertpåbrutaltvis,mendevarlikevelfulleavbønneromatjegskullevendetilbake.Ogdenne månedenistille,mildtfangenskap?Kanskjealtsammenhar værtfalskt.Nokettriksforåfangemeg.Nokenformfortortur.
«Vigjørdetlovenkrever.Vigjørdetfarendinvillegjort! Måtenhunsier farendin på,somomordeneerenkniv, erbekreftelsenok.Ilikhetmedsåmangeandremenneskeri detterommetvethunatTiberiasdensjetteikkedødeslikhistorieneforteller.
FortsattsitterManeloggriperomdegråarmlenenepåtronen,såhardtatknokenehvitner.Hankasteretrasktblikk påhoffetognotererseghvordandegranskerham,førhan vendersegmotEvangelineigjenogserforaktfulltpåhenne. «Ikkebarestårduutenforrådet–eihellerkjentedufaren mingodtnoktilåvitehvahanvillegjort.Jegerdinkonge, slikogsåhanvar,ogjegforstårhvasommågjøresforåsikre seieren.Vårelovererhellige,mennåutkjempervitokriger.»
Tokriger.
Adrenalinetstrømmerigjennommegmedsåstorkraftat jegnestentrorlynetmittertilbake.Nei,ikkelyn.Håp.Jeg bitermegileppenforåkvelesmilet.Jegharsittetifangenskap iukesvis,likevelfosserPurpurgardenfrem.Ikkebarekjemperdefremdeles,menManelinnrømmerdetåpent.Nåerdet umuligåskjuleelleravfeiedepågåendekampene.
Jegtier,trosstrangentilåvitemer.
ManelsetteretbrennendeblikkiEvangeline.«Ingenfange frafienden,ogspesieltikkeensomersåverdifullsomMare Rabben,børkastesbortvedhjelpavenvanlighenrettelse.» «Mendukasterhennelikevelbort!»innvenderEvangeline. Hunslårsåraskttilbakeatjegvetathunmåhaøvdsegi forkant.Huntarendanoenskrittmotham.Dethelevirker
sometskuespill,enoppvisningforhoffet.Menhvemvinner pådette?«Hunsitterogsamlerstøv,hunverkengjørnoeeller girossnoe–ogimensbrennerCorvium!»
Nokengyllenopplysning. Mer,Evangeline.Gimegmer.
Medmineegneøynesåjegopprørbryteutienbefestet byforbareenmånedsiden.DenvarselvehjertetavNortas krigsfelt.Ogdetpågårfremdeles.Detsenkersegetalvorover forsamlingendaCorviumnevnes.DettefangerManelopp,og hananstrengersegforåbevareroen.
«Rådeternåkunnoendagerunnaåfatteenbeslutning, mylady,»sierhansammenbitt.
«Tilgimegmindristighet,DeresMajestet.Jegvetatduønskeråærerådetsålangtdukan,selvdesvakestedeleneavdet.
Selvfeigingenesomikkefårsegtilågjøredetsomgjøresmå.»
Huntarendaetskrittnærmere,ogstemmenhennesblirkattemyk.«Mendeterdusomerkongen.Avgjørelsenerdin.»
Mesterligutført,detinnserjeg.OgsåmanipulasjonbeherskerEvangelinetilfingerspissene.Vedhjelpavnoenfåord harhunikkebarereddetManelfraåvirkesvak,hunharogså tvungethamtilåfølgehennesviljeforåopprettholdeetinntrykkavstyrke.Uvilkårligtrekkerjegetskjelvendeåndedrag.
Kommerhantilågjøresomhunkommanderer?Ellerkommerhantilåsinei,ogginæringtilopprøretsomallerede ulmerblantadelsslektene?
Maneleringenidiot.HanforstårhvaEvangelinegjør,og hanholderoppmerksomhetenpåhenne.Deholderhverandresblikkogkommuniserermedtvungnesmilogskarpeøyne.
«DeteringentvilomatDronningsdystbarfremdenmest begavededatteren,»sierhanogtarhenneihånden.Beggeser frastøttut.Bråttvenderhanblikketmotforsamlingenogser påenmagermannimørkeblått.«Fetter!Dittønskeomavhør erinnvilget.»
SamsonMerandusrettersegoppogtaretskrittutavforsamlingen.Øynenehansskinner.Hanbukkerogerpånippet tilåsmile.Deblågevanteneflagrer,mørkesomrøyk.«Takk, DeresMajestet.»
«Nei.»
Ordetpressersegutavmeg.
«Nei,Manel!»
Samsonbevegersegrasktogstigeropppåplattformenmed kontrollertvrede.Etteretparbestemteskrittstårhanforan meg,såtettinntilatøynenehanserdetenesteiverdenfor meg.Blåøyne,Elarasøyne,Manelsøyne.
«Manel!»gisperjegigjenogbønnfallerham,endadetikke vilhjelpe.Bønnfallerendadetsviristolthetenåviteatjegber hamomnoesomhelst.Menhvaannetskaljeggjøre?Samson erenymter.Hankommertilåødeleggemegfrainnsiden,han kommertilåransakealtjeger,altjegvet.Hvormangekommertilådøpågrunnavdetjegharsett?«Manel,værsåsnill! Ikkelahamgjøredette!»
JegerikkesterknoktilårykkemegløsfraKattungen,og harhellerikkemyemotstandåbypådaTriogripermegom skuldrene.Sammenholderdemegisjakkmedletthet.Øynene mineflakkerfraSamsontilManel.Hanholderénhåndpå tronen,mensdenandreholderEvangelineshånd. Jegsavner deg, stodetpålappenefraham.Hanerumuligålese,meni detminsteserhanpåmeg.
Bra.Hvishanikkevilreddemegfradettemarerittet,viljeg athanskalværevitnetildet.
«Manel,»hviskerjegensistegangogprøveråhøresutsom megselv.Ikkesomlynjenta,ikkesomMarenadenforsvunne prinsessen,mensomMare.Jentahansågjennomsprinklene iencelleogsvergetåredde.Mendenjentaerikkenok.Han slårblikketned.Hanserbort.
Jegeralene.
Samsontarstrupetakpåmeg,klemmertilrundtmetallhalsbåndetogtvingermegtilåsehaminnidefordømteøynene somjegkjennersågodt.Blåsomisoglikeuforsonlige.
«ÅdrepeElaravaretfeilgrep,»sierhan.«Hunvarsomen hjernekirurgidettefaget.»
Hanlenersegfremmedetgrådigblikk–sometsultoffer someriferdmedåkastesegoveretmåltid.«Jegerenslakter.»
Dalydmaskinensendtemegibakken,badetjegismerteitre langedager.Enstormavradiobølgervendteminegenelektrisitetmotmeg.Denblekastettilbakeihudenmin,den skrangletinerveneminesomskruerienkrukke.Jegfikkarr. Taggete,hvitelinjernedlangshalsenogryggraden,stygge merkersomjegennåikkeervanttil.Desvirogstrammerhver gangjegsnurogvenderpåmeg.Selvforsiktigebevegelserblir smertefulle.Etterdetjegbleutsattfor,erselvsmilenemine skjemmet,deerblittmindre.
Nåvillejegtrygletomlydmaskinen.
Detskingrendeklikketfralydmaskinenidetdenflerrermeg opp,villeværthimmelsk.Vidunderlig.Nådefullt.Jegforetrekkerødeleggelserimusklerogbein,tennerogneglerfremforåbliunderlagtSamsonigjen.
Jegkanføleham.Sinnethans.Detfyllermegsområteeller kreft.Hanskraperinnihodetmitt.Althanikkealleredehar forgiftet,vrirsegismerte.Hannyterågjøredettemotmeg. Detteertrossalthevn.HevnforhvajeggjordemotElara –hansblodoghansdronning.
Hunvardetførsteminnethanrevframeg.Mintotalemangelpåangergjordehamendasintere.Jegskulleønskejeg kunnehapressetfremlittsympati,mensynetavhvordanhun
døde,varaltforskremmendetilatjegklarteåviseannetenn sjokk.Nåhuskerjegdet.Hantvingermeg.
Brå,blendendesmertesugermegbakovergjennomminnenemine,ogjeghavnertilbakeiøyeblikketdajegdrepte henne.Evnenmintrekkerhvitlilla,taggetelynnedfrahimmelen.Ettavdemtrefferhennerettforfraogeksploderer iøyneneogmunnenhennes,fortsetternedoverhalsenog armene,frafingrenetiltærneogtilbakeigjen.Svettenpå hudenhenneskokerogblirtildamp,oghudenhennesblirså svartsviddatdetrykerfraden.Knappenepåjakkenhennes blirrødglødendeogbrennergjennomklærneoghuden.Det gårrykningergjennomhennemenshunkarerogklorerpåseg selvforåkvittesegmeddenrasendeelektrisitetenmin.Fingertuppenehennesrevner,knoklenekommertilsyne,mens muskleneidetvakreansiktetblirslakkeogsigersammen underdenådeløseelektriskestrømningene.Askehvitthårblir svartogderettertilsot.Detgårioppløsning.Ogsåerdetlukten.Lyden.Hunskrikertilstemmebåndenehennesgåristykker.Samsonsørgerforatscenenavspillesisaktefilm.Evnen hansmanipulererdetglemteminnettilhvertenestesekund brennerseginnisamvittighetenmin.Hanersanneligenslakter.
Jegerfangetienstormjegikkekankontrollere.Jeghar ingentingåholdemegfasti.Detenestejegkangjøre,erå håpejegikkeserdetSamsonleteretter.Jegprøveråholde Skynesnavnbortefratankenemine.Menveggenejegbygger rundtmeg,ertynnesompapir.Samsonflerrerdemmedondsinnetglede.Jegkjennerhvordanhverenestesperrerøskes bort,hvordanendaendelavmegblirslittistykker.Hanvet hvajegprøveråskjuleforham,foratjegikkeskalmåttegjennomlevedetigjen.Hanjagerigjennomtankenemine,raskere ennhjernenmin,raskereennminefattigeforsøkpååstanse
ham.Jegprøveråskrikeogtrygle,mendetkommeringenlyd fraverkenmunnenellerhjernenmin.Hanharmegisinhule hånd.
«Altforenkelt.»Jeghørerstemmenhansinnimeg,rundt meg.
SkynesdødutspillerseglikepinefulltdetaljertsomElaras. Jegmågjenopplevehvertenestegrusommesekundiminegen kropp,uteavstandtilågjørenoeannetennåsepå.Jeger fangetimegselv.Strålingentyngerluften.Corros-fengselet liggeriutkantenavSkrint,inærhetenavatomørkenensom utgjørvårsørligegrense.Kaldttåkeslørhengeroverfengseletidengråmorgenen.Etøyeblikkeraltstille.Althengeri perfektbalanse.Jegstirrerfremformegutenårøremeg,jeg harstivnetmidtietskritt.Bakmeggaperfengselet–detdirrerfremdelesavopprøretvistartet.Fangerogfangevoktere strømmerutavportene.Defølgerosstilfrihet,ellernoesom lignerfrihet.Caleralleredeborte,denkjenteskikkelsenhans erflerehundremeterlengerborte.JegfikkSkynetilåhoppe hambortallerførst.Somenavdefåpilotenevåremåhan beskyttes–deterbarevedhjelpavhamvikanflykte.Kilmer stårfortsattvedsidenavmeg,likestivnetsommeg.Riflen hvilermotskulderenhans.Hansikterbakover,pådronning Elara,vaktenehennesogPtolemeusSamos.Enkuleeksplodererfrakolben.Ogsådenneblirhengendeiluftenogventepå atSamosskalslippegrepetomsinnetmitt.Overosskverner himmelen,tungavelektrisitet.Mineegnekrefter.Følelsenav elektrisitetenvillefåttmegtilågråteomjegbarekunne.
Langsomtbegynnerminnetåbevegeseg.
Ptolemeusstøpersegenlang,glinsendenålitilleggtilalle våpnenehanalleredekontrollerer.Denfullkomnespissenglitreravblodfrabåderødingerogsølvinger.Dråpeneliggerog dirreriluftensomjuveler.TiltrossforevnensinerikkeAra
Iralrasknoktilådukkeunnadendødeligenålen.Denskjærerigjennomhalsenhennesietendeløstsekund.Hunfaller likevedmeg–langsomt,somgjennomvann.NåprøverPtolemeusådrepemegmeddetsammehugget,vedåvendenålen mothjertetmitt.Menbrorenminståriveien.
Skynehoppertilbaketilossforåhoppemegtiltrygghet. Kroppenhansspringerfremfraingenting.Førstdukkeroverkroppenoghodetfrem,såpenslesarmeneogbeinautiluften.
Hanstårmedutstraktehenderogkonsentrertblikk–harall sinoppmerksomhetrettetmotmeg.Hanserikkenålen.Han vetikkeathaneriferdmedådø.
PtolemeushaddeikketilhensiktådrepeSkyne,menhan harikkenoeimotågjøredet.Detspilleringenrolleforham omnokenfiendedør.Enfiendeerbarenokethinderidenne krigen,nokenkropputennavnogansikt.Hvormangegangerharikkejeggjortdetsamme?
HanvetneppehvemSkyneerengang. Var.
Jegvethvasomskjernå,menuansetthvorhardtjeg anstrengermeg,nekterSamsonålameglukkeøynene.Nålen spidderbrorenminmedrenskåreneleganse,gjennommusklerogorganer,blodoghjerte.
Jegkjenneretutbruddinnimeg,oghimmelensvarer.Idet brorenminfaller,utløsesraserietmittdirekte.Menjegkjennerikkedenbittersøtebefrielsen.Lynettrefferaldrijorden, detverkendreperElaraellersprervaktenehennes,slikdet skullehagjort.Samsontillatermegikkedetengang.Istedet spillerhanscenenomigjen.Hanspillerdenomigjen.Broren mindøromigjen.
Igjen. Igjen.
Forhvergangtvingerhanmegtilåsenoenytt.Entabbe.
Etfeiltrinn.Etvalgjegkunnetattsomvillehareddetham. Småavgjørelser.Etskritthit,tatilhøyreder,løplittfortere. Deterdenversteformfortortur.
Sehvaduhargjort.Sehvaduhargjort.Sehvaduhargjort. Stemmenhansbølgerrundtmeg.
AndreminnersplintrerminnetomSkynesdød,ogsynene gliroverihverandreogspillerpåennyfrykt,ennysvakhet,omogomigjen.DererdetlilleliketjegfantiTemplin,enrødingbabysomblemyrdetavnyblodingjegerepå Manelskommando.SåtrefferFarlosknyttnevemegiansiktet.Hunskrikergrusommeting,hunklandrermegforSkynesdødmenshennesegensmertetruermedåfortærehenne. DampendetårerrennernedoverkinnenetilCalmensetsverd skjelverihåndenhans.Bladethvilermotfarenshals.Skynes beskjednegravpåTøkk,ensomunderhøsthimmelen.SølvingoffiserenejegsviddemedlynetmittiCorros,iHavnebukta,mennogkvinnersombarefulgteordrer.Dehaddeikke noevalg.Ikkenoevalg.
Jeghuskeralldøden.Allsmerten.Ansiktsuttrykkettilsøsterenmindaenoffiserbrakkhåndenhennes.Kilmersblødendeknokerdahanfantutathanvarblittinnkalttil militærtjeneste.Brødreneminesomdroikrigen.Farenmin somkomtilbakefrafronten,svekketibådesinnogkropp,og henvisttilenskrangleterullestol–ogetlivlangtunnaoss.Det tristeblikkettilmorenmindahunsahunvarstoltavmeg.En løgn.Nåerdetenløgn.Ogsåtilsluttdenkvalmendesmerten,denhulesannhetensomlåtungtoverhelemittgamleliv –nemligatjegvardødsdømt. Deterjegfortsatt.
Samsonpløyerhensynsløstigjennomaltsammen.Handrar megigjennomubrukeligeminner,kunforåpåføremegenda mersmerte.Skyggerhoppergjennomtankene.Bevegeligebil-
derbakhvertenestesmertefulleøyeblikk.Samsonraserigjennomdethele,forraskttilatjegvirkeligkangripenoeav det.Menjegfårmedmegnok.Oberstensansikt,detblodrødeøyethans,munnenhanssomformerordjegikkekan høre.MenSamsonkanutvilsomthøreham.Deterdettehan leteretter.Etterretningsopplysninger.Hemmeligheterhankan bruketilåknuseopprøret.Jegfølermegsometeggmed sprukketskall.Detjegharinnimegrennerlangsomtut.Han trekkerutdethanvil.Jegharikkeengangevnentilåskamme megoveraltdetandrehanfinner.
NettenejeglåinntilCal.MinneromdajegtvangKarinatil åsluttesegtiloss.StjålneøyeblikkderjeglesteManelskvalmendelapperomogomigjen.Minneromhvemjegtrodde denglemteprinsenvar.Feighetenmin.Marerittenemine.Feilgrepenemine.Hvertenesteegoistiskeskrittsomførtemeghit. Sehvaduhargjort.Sehvaduhargjort.Sehvaduhargjort. Manelkommersnarttilåfåvitealt.
Detvardettehanvilleheletiden.
Densvungneløkkeskriftenhansogordenehansbrenner seggjennomtankenemine.
Jegsavnerdeg.
Tilvimøtesigjen.