DEL III – UNDERVEIS
DEL IV – NÅR UHELLET ER UTE
INNLEDNING
Norge er et land hvor de aller fleste har tilgang på flotte turområder nærmest rett utenfor stuedøren. I Oslo, for eksempel, er både fjorden og skogen en kjapp t-banereise unna. Og hva med en formiddagstur i perfekt preparerte skiløyper før du nyter ettermiddagen i havkajakk på Oslofjorden? Man må aldri reise langt for å oppsøke urørt natur og unnslippe byens larm. Fatt også håp om du lengter etter en pause fra mobilen: Mange steder i landet er dekningen så dårlig at ingen kan forstyrre deg.
Tenk, så heldige vi er! Gratis naturopplevelser for enhver smak, enten man trives best på raske turer med joggesko i marka, eller med rifle på ryggen under elgjakta, eller på en midtvinters topptur med brede ski på beina. Tradisjonelt er nordmenn kjent som et turglad folkeferd, men i vår digitale tidsalder er det så mye annet som også fanger de unges interesse. De blir i mindre grad opplært i friluftslivets gleder. Langt færre lar seg lokke med på familiens søndagstur, men noe er absolutt på gang: Sosiale medier ser ut til å inspirere en god del unge til å starte med ulike friluftsaktiviteter.
Mange har blitt motivert av flotte bilder og inspirerende turrapporter. Dette er veldig positivt, selvsagt, men tilpasningen kan oppleves mer krevende enn om turerfaringen fikk utvikle seg gradvis under oppveksten. Været er jo ofte påfallende fint på sosiale medier – og folk som er avbildet,
virker så blide og spreke at det lett kan motivere til utfart. Det der kan da jeg også klare, vil noen tenke, men har de skjønt hvor mye kunnskap og erfaring som ligger bak så fine turopplevelser? I verste fall risikerer man å sette seg selv, og kanskje andre, i farlige situasjoner som følge av dårlig planlegging, mangelfull kunnskap og noen uheldige beslutninger underveis.
Jeg har selv hatt min dose av farlige situasjoner i fjellet, i løpet av drøyt tretti år med et svært aktivt og variert tur- og friluftsliv. De aller skumleste satte seg hardt i kroppen og vil bli hengende der, livet ut – men til alt hell har jeg sluppet unna med såret stolthet, noen vondter og gjentatte påminnelser om at det ikke er helt ufarlig å leve et aktivt liv. Også fra en profesjonell setting har jeg på nært hold opplevd hvordan det fantastiske friluftslivet kan by på det uventende, fra tid til annen – og noen ganger ende tragisk. 14 års erfaring som redningsmann i luftambulansetjenesten har vist meg hvor brutal naturen kan være om man tar feil valg, eventuelt er for dårlig forberedt.
Eller motsatt: hvilke fordeler det gir, under en uheldig manøver, om man har sørget for å forberede seg godt.
Hensikten med denne boken er ikke å problematisere slike utfordringer. Mitt viktigste bidrag er å øke folks bevissthet om hvordan man ruster seg best mulig, for å kunne takle det uforutsette. Mestring vil gi deg en bedre totalopplevelse. Øke sjansen for at du blir glad i friluftslivet, og forhåpentligvis utvikler et livslangt forhold til friluftslivets gleder. Da kan du nok gradvis merke hvordan det som var så utfordrende, ikke lenger er en utfordring for deg. Det har endt opp som en naturlig rutine.
Folk som er mye på tur, vil fra tid til annen oppleve dårligere vær enn det som var meldt. Det kan også skje at utstyr blir ødelagt, eller glemt. Eller enda verre: At du – eller noen i din gruppe – er så uheldig å skade seg. De aller fleste som er motivert for å dra på tur, vil ha det bra så lenge det er gode forhold og turen går som planlagt, men å håndtere det uforutsette – som forverring av forholdene – kan ofte kreve noe ekstra.
Du skal få mange nyttige tips i denne boken som kan øke kompetansen og trygghetsfølelsen din, og bidra til å gi deg gode opplevelser under varierende turforhold. Men husk at dette er teoretiske tips – et kunnskapsgrunnlag som over tid bør påbygges med praktisk turerfaring. Kombinasjonen av kunnskap og erfaring vil litt etter litt gi deg solid turkompetanse, gjøre deg skikket til å gjennomføre trygge turer under varierende forhold, hele året. Tenk, så mange flotte turopplevelser du har i vente!
Friluftslivet er altfor mangfoldig til at en bok som denne kan dykke ned i enhver detalj, på ethvert område. Den kunnskapen jeg har vektlagt, er generell. Jeg tror den kan ha nytteverdi innenfor mange områder av friluftslivet, og anbefaler deg å lese den fra perm til perm. Da får du lettere tilegnet deg den basiskunnskapen jeg byr på, samtidig som boken kan fungere som et oppslagsverk – ved planlegging av en tur, eller som repetisjon av ulike emner.
God lesning, og god tur!
DEL I –BASISKUNNSKAP
BASISKUNNSKAP
Økt kunnskap og praktisk erfaring er nøkkelen til bedre opplevelser på tur, året rundt. Derfor gjør du lurt i å bygge opp et solid fundament av kunnskap og ferdigheter. Det vil gjøre deg sterkere rustet til å ta kloke valg og gjennomføre trygge turer. Hva hver enkelt definerer som tur og friluftsliv, kan nok variere, likevel er det en del basiskunnskap som alle kan dra nytte av, uansett hvilken form for friluftsliv man driver med. Her skal vi utdype noen sentrale tema, ting du bør ha tilegnet deg før du legger i vei på eventyr. Mange lesere har sikkert en god del turerfaring allerede, både kunnskap og praktisk erfaring. Likevel tror jeg de fleste vil oppleve disse delene som relevant påfyll – og kanskje går det opp noen lys for deg, knyttet opp mot tidligere utfordringer og erfaringer.
BEKLEDNING
Lite er mer befriende for meg enn å sette seg på trappa en sommerkveld, snøre på seg et par lette joggesko og ta en løpetur i terrenget. Komme seg litt opp i høyden og se den røde kveldssolen kaste lange skygger over terrenget, mens en sval bris blåser meg mildt i håret. Det er ikke alle dager som er slik her i landet, og for å kunne bedrive tur- og friluftsliv året rundt må man ta høyde for variabelt vær – og utstyre seg deretter.
Kunnskap om bekledning er selve fundamentet for å kunne trives på tur og føle seg trygg. Du trenger ikke gjøre det så avansert, likevel er det noen grunnleggende triks vi alle bør kunne. Spør erfarne turfolk om hva som er den beste bekledningen – og du vil få ganske ulike svar. Hver enkelt har over tid gjort seg visse personlige erfaringer, som i neste omgang har gitt dem ulike preferanser, knyttet til hva slags friluftsliv man bedriver, hvor i landet man bor, hvilken årstid man er i, og hva man har av oppdaterte kunnskaper.
PRINSIPPER FOR BEKLEDNING
Det mest grunnleggende begrepet innen friluftsliv er lagvis bekledning, som betyr å kle på seg ulike lag av klær med ulike egenskaper, tilpasset den aktiviteten du skal utøve og
de omgivelsene du skal ferdes i. Riktig bekledning vil bidra til å transportere svette, holde deg varm og beskytte deg mot vind og fuktighet utenfra, hele turen igjennom. Prinsippet er enkelt, men uten kunnskap støter man lett på utfordringer – som følge av varierende aktivitetsnivå under turen og skiftende temperatur- og/eller værforhold.
Lagvis bekledning har lange tradisjoner. Grunntanken om at flere lag gir forbedret funksjon og økt fleksibilitet, gjelder fortsatt – men økt erfaring og eksperimentering har bidratt til stadig større kunnskap og videreutvikling av konseptet. Både etterspørselen og utvalget har skutt i været.
INNERST MOT KROPPEN
Hva folk foretrekker å ha på seg helt innerst, kan variere. Det reflekteres i butikkenes undertøy-utvalg, som kommer i et vell av former og fabrikater. Men hva fungerer best til turbruk? Min anbefaling er alltid å kjøpe dedikert turundertøy, enten av ull eller kunstfiber. Hva som fungerer best av de to, er det delte meninger om. Mange produsenter har endt opp med en kombinasjon – som de mener får fram det beste i dem begge. Under kjølige forhold kan undertøy med vindtett fôr vurderes, eventuelt et ekstra isolerende frontparti. Det er aldri behagelig å fryse på disse kroppsdelene, og noen ekstra isolerende plagg kan gi rom for lettere tøy ellers på kroppen. Viktig er det også at undertøyet du velger er funksjonelt med tanke på ditt bruk, og ikke minst på din kroppsfasong. Her må man egentlig bare prøve seg frem: Hva fungerer for deg? En kjerneregel er å velge undertøy som sitter tett og oppleves behagelig, også etter mange timer på tur.
DET INNERSTE LAGET
Ullundertøy eller superundertøy utgjør gjerne det innerste laget. Det skal i utgangspunktet bidra til å holde deg tørr under aktivitet, ved å transportere svette bort fra kroppen og videre utover i bekledningssystemet. Valgmulighetene er mange, både for konsept og materiale – men veldig mange sverger til ullprodukter. Ull har gode fukttransporterende egenskaper. Dette bidrar til å holde deg varm, selv når det er fuktig – og selv om noen klager over at ull klør innerst mot kroppen, er min erfaring det motsatte: at moderne ullprodukter gir lite kløe.
Min personlige favoritt er ullundertøy i nettingstoff, også kaldt ullmesh . I tillegg til å holde deg suverent tørr og komfortabel, isolerer ullmesh overraskende bra. Selv bruker jeg ofte bare en litt tykk nettinglongs, til og med på turer ned mot minus 20 grader. Mange produsenter leverer også ullmesh med ulik sammensetning, eksempelvis paneler med ulike egenskaper på forskjellige steder av produktet. Du kan få trøyer med vanlig ullmateriale som gir varme i front og mesh på ryggen, så svetten blir godt transportert. Utvalget er stort – og mulighetene mange. Selv opplever jeg at fukttransporten fungerer vesentlig bedre med netting enn med annet undertøy i samme materiale. For meg er dét en stor fordel: Jeg føler meg tørr og slipper å skifte trøye (for å unngå å bli kald i løpet av pausene).
Over nettingundertøyet har jeg som oftest et tynt lag til. Dette kan være en tynn ulltrøye eller et produkt i en kombinasjon av ull og et annet materiale, her er det bruken som avgjør. Om det er veldig kaldt – eller aktivitetsnivået ligger an til å bli lavt – velger jeg et litt tykkere produkt. Skal jeg derimot ta en kjapp treningstur under vindfulle forhold, kan et tynnere plagg fungere best, helst med vindstoppende
egenskaper i fronten. Uansett produktvalg til dette laget anbefaler jeg heller å kjøpe to tynne lag enn ett som er tykkere. Da får du økt fleksibilitet – og kan lettere tilpasse deg ulike turer og aktivitetsnivå.
Det innerste laget bør være tettsittende og ha god passform. Poenget er å unngå folder eller for mye overskuddsmateriale, siden det kan trigge ubehag, sår hud og i verste fall gnagsår på utsatte steder.
SOKKER
Ta sokkene på alvor! De skal ivareta komforten din og forhindre plager på tur. Feil sokkevalg kan fort ødelegge dagen. Du skal verken være for kald eller for varm. Eller enda verre: Få turgleden knust av unødvendig gnissing mot huden, blemmer og gnagsår. Slike sår er jo ofte smertefulle, og kan bli ekstra utfordrende om de dukker opp i starten av en flerdagerstur.
Valget av sokker varierer med type tur. Mitt anbefalte prinsipp er likevel det samme: flere lag. Innerst må du velge en tettsittende sokk som i størst mulig grad sitter tett mot huden, uten å skli over når du er i bevegelse. Sokkens materiale bør være mykest mulig, da unngår du lettere friksjon ved bevegelse. Summen av alt dette vil redusere faren for at sokken gnisser mot huden. Om det er sommer og varmt, vil du kanskje ikke trenge mer enn dette ene sokkeparet – men skal du kle deg for vinteraktiviteter, vil du nok foretrekke et lag eller to ekstra utenpå innersokken. Finn ut hva som fungerer for deg, og dine behov!
MELLOMLAG
Utenpå de innerste lagene har vi ett eller flere mellomlag. Deres viktigste oppgave er å holde deg varm og transportere fuktighet og overskuddsvarme fra kroppen din videre utover i bekledningssystemet. Mellomlaget kan gjerne være litt mer voluminøst enn det innerste laget, da dette gir økt plass til luft rundt – og mellom – selve plagget som bidrar til å holde deg varm. Har du et tettsittende underlag, bidrar det i mindre grad til å utsette deg for gnisninger mot huden, fordi det gjerne beveger seg mot det innerste laget, ikke mot huden direkte.
Hva man velger å bruke i dette laget, vil i stor grad avhenge av årstid og type tur. Det kan bestå av alt fra en tynn fleece-genser til en tykk jakke med dunfyll. Her vil nok mange foretrekke fleece som første mellomlag, for deretter å supplere med et tykkere varmeplagg – ved behov under den kalde årstiden.
Fleece har en rekke gode egenskaper som mellomlag. Det kom på markedet tidlig i 1980-årene, og har siden hatt stor innflytelse på nordmenns turbekledning. Fleece er lett, og gir god isolerende effekt. Dessuten tørker det svært raskt. Alle kjente turtøyprodusenter som tilbyr et spekter av bekledning, har fleece i sortimentet sitt – i flere ulike kategorier. Utvalget spenner fra helt tynne, enkle produkter til svært tekniske plagg i samme materiale, produsert med tanke på å kunne brukes uten noe ytterlag når det verken er nedbør eller for mye vind. Selv foretrekker jeg å ha to typer fleece tilgjengelig, hvorav én er tynn og brukes vår, sommer og høst, mens den andre er tykkere og tas med på tur om vinteren.
Mange leverandører tilbyr også varmejakker (ofte omtalt som dunjakker). Disse kan inndeles i plagg som er fylt med
syntetisk materiale, og plagg som er fylt med dun av vekslende kvalitet. Det finnes både fordeler og ulemper med begge disse hovedkategoriene. Varmeplagg av dun er lette, svært komprimerbare og har god vekt/varme-ratio, men er sårbare for fukt. Skulle dunfyllet bli vått, kollapser fibrene – og plagget mister mye av sin isolerende effekt. I tillegg tar det lang tid å tørke.
Plagg med syntetisk fyll har merkbart dårligere vekt/ varme-ratio og er mindre komprimerbare. Samtidig har de et fortrinn: Om det skulle bli fuktig, vil de i stor grad opprettholde sin isolerende effekt. Også her bør altså tiltenkt bruk og personlige preferanser påvirke valget ditt.
Syntetisk fyll (gjerne en enkel modell uten hette) kan også anbefales om en jakke tenkes brukt som mellomlag.
Ved aktivitet vil slike plagg nesten alltid ta til seg noe fuktighet, og da er syntetiske materialer hensiktsmessige. Det samme gjelder for enkle plagg uten for mange lommer.
Om du ser etter noe å dekke deg til med under pauser, kan du godt vurdere en jakke med dunfyll – gjerne i en større størrelse enn du normalt bruker. Det er jo deilig å vite at man har en stor, god dunjakke i sekken på vinterfjellet, idet turfølget ditt trenger en pause. En varmejakke av et eller annet slag kan ha sin funksjon det meste av året, ikke minst under den kalde årstiden bør vi alle ha en sånn i sekken. Plagget bidrar også til å styrke sikkerheten om noe uforutsett skulle oppstå, og du blir sittende og vente på ubestemt tid.
NB! Her finnes det også shorts- og skjørt-varianter som kan tilføre turfølget ditt en etterlengtet pause-komfort –eventuelt som et ekstra ytterplagg på skikkelig kalde dager i fjellet.
FRA SØPPEL TIL FRILUFTSKLÆR
Midtveis i 1970-årene var Yvon Chouinard og hans team hos
Patagonia på leting etter et mer hensiktsmessig alternativ til bomull, dun og ull, som datidens fjellklatrere gjerne brukte.
En sentral utfordring ved disse materialene var at de tok opp mye fuktighet; klærne kunne bli tunge og miste sin isolerende effekt, ikke minst under krevende værforhold. I sin søken etter bedre tekstiler hentet Chouinard1 inspirasjon fra plagg i syntetisk materiale som ble brukt av fiskere i Nord-Norge. Da han i 1976 kom i kontakt med selskapet Malden Mills under en varemesse i Los Angeles, og ble forklart hvordan de brukte polyester til å produsere kunstige pelskåper, skjønte Chouinard raskt potensialet: Polyester er lett, fungerer isolerende selv når det blir fuktig, og har svært kort tørketid. Patagonia fikk laget noen prototyper, og grunnlaget for fleeceklær til friluftsbruk slik vi kjenner dem i dag, ble lagt idet selskapets ikoniske fleecejakker kom på markedet. Patagonias samarbeid med Malden Mills fortsatte – og i 1979 lanserte Malden Mills det som fra 1981 har vært markedsført som Polartec®.
Patagonia har alltid vært opptatt av bærekraft og miljøvern.
Etter å ha påvirket produsenten sin til å teste bruk av resirkulert plast i fremstillingen av fleecematerialet, lyktes de med dette i 1993: fleece-produksjon basert et høyt innhold av resirkulert plast. Polartec produserer nå all sin fleece-bekledning av plast som er resirkulert, på en skala fra 50 til 100 prosent, alt etter hvilke egenskaper det enkelte produktet er best tjent med. 2 Som et eksempel på sin bærekraftige produksjon, skriver Patagonia at 97 prosent av all polyester som nylig inngikk i deres produksjon av polyesterbaserte klær, var laget av resirkulerte produkter. 3
YTTERBEKLEDNING
Ytterst i det lagvise bekledningsoppsettet har vi ytterbekledning, eller skallbekledning. Navnet røper hensikten: sørge for å ha et skall som beskytter oss mot elementene, først og fremst nedbør og vind. Også her har vi mye å velge mellom – og hva den enkelte går for, reflekterer gjerne bruk og personlige preferanser.
Om du kun skal ha ett sett med ytterbekledning, vil jeg anbefale en variant som både er tynn og vanntett. Den mest kjente produsenten av teknisk membran er Gore-Tex. Mange kjente turtøyprodusenter tilbyr bekledning basert på dette materialet, og Gore-Tex anses for å ha høyest kvalitet. Men når dét er sagt: Svært mange produsenter har utviklet sin egen membran, med liknende egenskaper som Gore-Tex – til en vesentlig lavere pris.
Hensikten med denne typen skallbekledning er at den skal være vanntett, samtidig som den slipper ut fuktigheten. Særlig utslippet av fukt kan sette preg på ulike stoffkvaliteter. Merk også at plaggene kommer i ulike varianter, med forskjellig antall lag og varierende tykkelse. Noen er laget for å være tynnest mulig – eller lettest mulig – mens andre kan være tilpasset heisbasert skikjøring, hvor vekt ikke betyr så mye.
Det finnes dem som heller sverger til skallbekledning av andre materialer, deriblant bomull eller kunstfiber (også kjent som softshell ). Produkter av disse materialene kan fungere godt som vindstoppere, men kommer ofte til kort når det faller nedbør. Likevel har de sine fortrinn, som at de er mykere og mer behagelige å ha på seg. Dessuten slipper de som oftest ut fukten vesentlig bedre enn selv avanserte membranprodukter. Dette gjør dem til gode valg på dager uten truende skyer.
Litt uavhengig av valgt materiale bør du tenke over hva bekledningen primært skal brukes til. Ulike modeller er jo ofte tiltenkt ulik bruk: Noen kan være beregnet på alpinklatring – som typisk har et relativt kort snitt og ingen lommer nederst på jakken, for å unngå ubehag når man har den under klatreselen. Jakker laget for skikjøring – på sin side – vil typisk ha et lengre snitt og kanskje lommer for skibriller, heiskort, og så videre. Det er også forskjell på plaggenes luftingsmuligheter; min klare anbefaling er lufting under armene på ytterjakken og i siden på buksa, nærmest uansett aktivitet. Det gjelder altså å velge produkter som både passer kroppen din og den aktiviteten du skal utøve. Dra innom en sportsbutikk med godt utvalg og dyktige medarbeidere, da øker sjansen for å finne din fremtidige drømmejakke – eller -bukse.
PÅ HODET OG HENDENE
Lue og votter er nærmest en selvfølge i sekken, året rundt. I hvert fall i Norge. Selv på gode værdager synker temperaturen om kvelden, og kombinert med tiltagende vind kan det bli nødvendig å hente frem vottene og lua. Utvalget er svært stort – og bruksområdene mange, i tråd med den aktuelle årstiden. Hansker med tynn overtrekksvott innebygd på håndleddet er en oppfinnelse jeg har blitt glad i de siste årene. Disse fås i flere ulike varianter, fra helt minimalistiske løpehansker til tykkere utgaver som egner seg godt til vinterbruk. Funksjonaliteten er større enn vanlig, siden du ikke bare har en praktisk og nett hanske, men i tillegg en vindtett vott – de dagene du trenger det.
Uansett hva du velger, er det viktig å ha et funksjonelt oppsett som fungerer i den aktivitet du utøver - ikke minst under de dagsaktuelle forholdene. Dette kan kanskje kreve at du har varme votter underveis på kalde dager, men at du også må ha et par tynnere hansker tilgjengelig når du skal håndtere utstyr underveis.
Som supplement til lue og hansker anbefaler jeg å ha en hals – eller buff – tilgjengelig. Disse fås også i ulike varianter. Jeg foretrekker de helt enkle og tynne, til de fleste aktiviteter. Buffen er et allsidig plagg: ikke bare brukt som beskyttelse rundt halsen og nedre del av hodet, den kan også enkelt gjøres om til en lue eller et pannebånd. Ha buffen liggende fast i sekken, året rundt!