tore stavlund:
en romodyssé
©CAPPELENDAMMAS2016
ISBN978-82-02-47988-6 1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:EivindStoudPlatou Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016 Satti11/14pkt.Sabonogtryktpå80gEnsoluxCream1,6 Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no
TilJulian
«Hyppigsynesmelkeveienatværetænktsomforbindende jordenmeddødsrigetellergudernesverden»
Etymologiskordbogoverdetnorskeogdanskesprog
«Melkenflyter»
ToneHødnebø, Larm
FarfortalteomhvorforstjernehimmelenblekaltMelkeveien.«Determelkesøl»,sahan.«Degamlegrekerne tenktepåstjernenesomenflokkkyr,atdetvarmelk fradissesomskaptedetblåskinnet.»Vistopåstranda nedenforhytta.Pådenmørkehvelvingenoverossblinket detimillioneravlysendeprikker.«PågreskheterMelkeveienGalakse.Detkommerav’gala’,somerdetgreske ordetformelk.»
Hvishanikkehaddeblittmeieriingeniør,skullehanblitt astronom,safar.
Hvitogfetflommermelkengjennomgenerasjonene,livgivendeognærende.Iminfamilietykkereennblod.Så langtjegkansetilbakepåfarssiden,finnesdetfolksom harbidratttilåutviklenorskmeieriindustri.Oldefar,farfarogfarvarallemeierimenn.Jegkallerdemdet,«meierimenn»,somensamlebetegnelseforøvrigeutdanningsogyrkestitlerdissemennenemåtteinneha,entendetvar sommeieriingeniør(somutdannetvedmeierifaglinjene vedUniversitetetiTrondheimogLandbrukshøgskoleni Ås),bestyrerellerdisponent(somerdevanligetitlenefor direktørvedetmeieri),littsomdetamerikanskeuttrykketforfolkireklamebransjen,«admen»somigjenble til«MadMen».Devarinneidetmedhudoghårsom mansier.Detvarenlivsstil.Imotsetningtilreklamebransjenshalvstuderterøverevarmeierimennenefagfolk tilfingerspissene.Gjennomgenerasjonene,iminfamilie, gikkkunnskap,erfaringogyrkefrafartilsønn,meddet somvarenslektenstilsynelatendeufravikeligegang.Det varikkebaredissefedreogsønnersomvarimeieriet, menogsåderesbrødreogonklerogmødreogsøstre.Fars mor,Marie,datteravenmelkesjåfør–enkusk–jobbet vedmeieriutsalgetpåGjøvik.Dermøttehunbestyreren vedmeieriet,minfarfar,RagnarStavlund.Degiftetsegog hunbidroidetdagligestyreogstellvedmeierigårdender
debodde,oghvorhunoppdroderestobarn.Meierietvar deresnaturligehabitat.
Sombarnogungdomvarjegmyepåmeieriettil fariPorsgrunn,TelemarkMeieri.Lørdagerogsøndager kunnegåmedtilatjegsattsammenmedfarpåkontoretogtegnetmenshangikkgjennompapirer.Ellerjeg varmedhampåbefaringsrunderomkringiproduksjonshalleneogkjølelagrene.Underjuletrefestenesommeierietarrangertefordeansatteogfamilienederes,kunnevi barnadrikkesåmyesjokolademelkviville.Daviarrangerteklassefesterder,kunnejeg,underdenobligatoriske omvisningen,stoltledeanprosesjonenavbarnnedtilkjølelageretderpallenemedMilkshakestod.Seneretjentejeg lommepengervedåhjelpefarmedryddearbeidiarkivene oglagrene.Enperiodefikkjegogsåøveistorsalenmed bandetmitt.Viskjøvunnabordogstolerogsatteopp forsterkereogtrommesett.Oftekikketkontoristereller sjåførersomvarinnommeierietpåkveldstid,inntiloss, tiltrukketavdenfremmedartetestøyensomstrømmetut frasalen.Skremtstirretdeførstpåossgjennomglassrutai dørauttilresepsjonen,forundretoverdenaparteansamlingenavlanghåredeguttersomhamretløspåtrommer oggitarer,mensåbledevanttildetogsatteseglikegjerne nedforålytteogslåavenpratominspirasjonskilder. Likefullt,ellertiltrossforalldennetidentilbrakti meieriet,skulledetformegbliannerledesenndetblefor mineforfedre.Istedetforåfølgepåfarsrekkaogbegynne påmeierifagligestudierfordypetjegmegimusikkoglitteratur.Spørsmålvedrørendeminutdannelse,omjegskulle følgepåifamilieprofesjonenellerikke,dukketidethele tattikkeopp.Ogdafardøde,i2000,57årgammel–jeg
varda24–smuldretminforbindelsetilmeierietogmelkeproduksjonenbort.
Imangeårtenktejegoverhodetikkepåmeierier,og meierietiPorsgrunn,somjegibarndommenogungdommenhaddeværtsånær,faltbortsomennaturligstørrelse ilivetmitt.Ikkeførivoksenalder,langtutitrettiårene, etterårmedstudierogarbeidsliviOslo,blejegoppmerksompåhvordanmeierietvarblittnoeuklart,noejegpå etvisføltetilhørighettil,mensomsamtidigvarblittmeg fullstendigfremmed,ogatdetidetteuklareogfremmede, dettefraværet,haddeoppståttetsavn,bådeettermeierietog,selvfølgelig,etterfar.Detvarpåtide,tenktejeg, åplukkeopparven.Foridette,ogjegmåsidetmed enparafraseoveretavsnittfraforfatterRuneChristiansensroman Fraværetavmusikk,mentejegåfornemme enlogiskbevegelsesomstartetlengeførminslektogsom jegverkenhardyrketellermotarbeidet,mensnarerefrigjortmegfra,menomjegharfrigjortmegfradennebevegelsen,finnesdetlikefulltenbevegelsegjennomtiden, viamineforfedrestilbøyelighetertilådrivemedmelk, fremtilditjegernå.Idennebevegelsen,tenktejeg,i dennemelkensstrømgjennomgenerasjonene,fantesen eksistensberettigelse,ogvardetnoejeghaddebehovfor åkjenne,vardetnettoppdet.
Etstedåstartevaråbesøkemeierienesomhaddevært knyttettilfamilien.Detbleenreisesomskulletamegtil enrekkesmåbyerogtettstederpåØstlandet.Tilsammen skulledissebyeneogstedeneutgjørekoordinatene,ikke bareforenpersonligslektshistorie,menogsåforenmelkenskulturhistorie.
Snartinnsåjegatmelkikkeernoenenkelting.Full
avparadokserermelken.Melksomnæringsmiddeler enting,premissgivendesomdenerforpattedyreneslivsgrunnlag,ennaturensegeneliksir,medsinegenfysiognomiogkjemi.Forutoverdette,medutviklingenav menneskeneskulturogsamfunn,finnesenmelkensmytologi.Enmelkenskosmologi.Enmelkensideologi.Tilog medenmelkenserotikk.Ogikkeminst,enmelkensøkonomi.Determelkensomlivgivendeogmelkensomdødelig.Someliksiroggift.Naturogkultur.Determelken somikketålerdagenslys,somikketålerluft.Determelkensomflommerikjertlene.Somrennerirør.Deteroverveldende.RuneChristiansensierdetslik:«hvaidenne verdenerenkeltogliketil?Hvilkensmåsteinelleramøbe erikkeistandtilåsetteossiforlegenhethvakompleksitet angår?Ethvertlitefnuggikosmoskompilereraltannet.»
Nettopp.Ikkeutenforlegenhetstojegoverformelken ogmeieriet,liksomjegstooverforverden.
FULANI.Melkharværttilinspirasjonforflereopprinnelsesmyter.Ifølgemytologientildetvestafrikanskefulanifolketbleverdenskaptavenenkeltdråpemelk.Hvor dråpenmedmelkkomfra,eruklart,menfradennedråpenoppstogudenDoondari.Doondariskaptesteinsom bleomformettiljernsombletilild,sombletilvann,som bletilluft.Heleverdenvarskaptavmelk.
AUDHUMBLA.ISnorreSturlasons DenyngreEdda fra 1200-talletstårhistorienomdetførstelevendevesen,jotnenYme,sombleskaptutavisogrim.Detandrelevende vesenetvareiku,ogsådenkomavisogrim.Ymekalte kuaforAudhumbla.OgAudhumblalotYmesugemelk frajurenesine.FraarmhulenetilYmesprangdetdasmå vesener.Detvarjotnene.AllefikkdedrikkeavAudhumblasmelk.Slikbledetliv.
ILDOGMELK.Ifølgeenfortellingfraopprinnelsesmytentildetnepalsketamangfolketoppstodetvedtidenesbegynnelseenstorbrann.Dabrannenvariferdmedå fortærealt,bledenslukketavmelkenfrabrystenetiltolv gudinner.Haddeikkegudinneneslukketbrannen,ville ikkelivoppståttpåjorden.
ENSJØAVMELK
.Ihinduismenermelkogguddommelighettettknyttetsammen.IdenhelligeskriftenBhagavadgitafra200f.Kr.finneslegendenomensjøavmelk somgudenemåkjerneforåoppnåudødelighet.Særlig gudenKrishna,sombleoppdrattavengruppegjetere,blir assosiertmedmelk.UnderfeiringenavJayanti,Krishnas bursdag,erdetvanligatdetblirservertmatogsøtsaker basertpåmelk.
MELKEMIRAKEL.Enhistoriesomillustrererforholdet gud–melkeoffer,gårsomfølgende:Torsdag21.september 1995varethundretallmillionerinderevitnevialivefjernsyntildetsomiettertidharblittomtaltsom«TheMilk Miracle».PådennedagenakseptertestatueravGanesh ogShivaiettempeliNewDehlimelkeofferetdeblegitt. Iløpetavnoenfåminutterdrakkstatuenebokstaveligtalt litervismedmelk.Nyhetsmedieroverheleverdenmeldte atallmelkiBombaybleutsolgt.Etter24timervarmirakeletover.
FORSTANDER.Ordetmeierieravledetfradethollandskesubstantivet meier,somkomfradetoldhøytyske meior, somkomfradetlatinske majordomus, sombetyr «forstanderfortjenerskapetiethus».
LandetsførsteurbanemeierilåiSkien.Skiensysteri,het detogbleetablerti1863.Detteysterietvardermeddet førstepunktetiutviklingenavdenmoderneurbanemeieriindustrien,ogdetnaturligestartpunktformineundersøkelser.Dobbeltnaturligtilogmed,fordiSkienerbyen jegvoksteoppi.Jegsierlandetsførste urbane meierifordi detersnakkomdetførsteandelsmeierietsomlå ienby, ogsomdrostrategiskvekselpååliggetettpåmarkedet medtankepåkommersieltutsalg.Detteimotsetningtil tidligereandelsmeieriersomvarblittetablertpåsetrene påinnlandetlangtunnaderfolkboddeogarbeidet.DermedvarSkiensYsterimeierietsomstartetdenutviklingslinjensomførteopptilmeierietslikvikjennerdetidag,en urban,markedsfokusertogkommersiellnæringsindustri basertpåsamvirke-ogandelstanken.Bønderslosegsammenomåbehandlemelkeniettfellesmeierihellerennpå hversingård,foråeffektiviseredriftenogåøkesalget. Tine-konsernetoppgirderimot,påsinenettsider, Tine.no,undermenypunktet«TINEshistorikk»,et andelsmeieriiRausjødaleniNord-ØsterdaleniHedmark som«denspedestartenpåTINE».Ifølgemeierihistoriske kildervardettemeieriet,etablerti1856,etavlandets tidligsteeksemplerpåandelsdrift.Slikfortelleshistorien: SelskapetforRausjødalensandelsmeieriblestiftetpå
Tolga24.januari1856påinitiativavbondenoglæreren JonSimensenogklokkerenOleJonsenBerg.MedøkonomiskstøttefraDetKongeligeSelskapforNorgesVel,som siden1809haddearbeidetmedutviklingavutdanningsinstitusjoner,næringslivogindustri,ble40andelshavere medpålaget.Måletvaråutnyttedetgodefjellbeitetpå sommerstidogåbedrelønnsomhetenforalle.Vedåslå segsammenkunnedesamlekrøtteretsittogspareressurserpåtilsynogmelkeproduksjon.ForåsikregodkvalitetblesveitserenCasparHiestandengasjertiarbeidetmed ystingen.Åhyreinnsveitsiskefagfolkinnenystingvar vanligiNorgepåmidtenav1800-tallet.Påfolkemunne bledekalt«sveisere».TilåtasegavdyreneblereiseagronomC.H.Jenseniusansatt.
FordiRausjødalenliggerhøyttilfjells,på900moh., måttedet37arbeidskarerog38hestertilitreukerforå reiseanlegget.Dadetvarferdig,bestodetavenhovedbygningisteinmedysteri,enmelkebuogetlagerromfor ostitilleggtilfjøsforhundrekyr.Detvarpåallemåteret ambisiøstprosjekt.Somfeilet.Tosesongerholdtdriften. Sommeren1856ogsommeren1857.Forsesongen1858 vardetingensomreisteopp.Driftenstoppet,ogbygget forfalt.
SelvomTineomtalersetermeierietiRausjødalensom denspedestartenpådetsomskulleblifellesmeieriene, ognorskmeieridriftslikvikjennerden,erdetmerå regnesomsluttenpådengamletradisjonen.Heltsiden middelalderenhaddedetværtvanligåknytteseterbruk tilgårdene,ogmeieriene,ellerysterienesomdeblekalt –hovedsakeligbledetlagetost–blelagttilsetreneeller veddeenkeltegårder.Fordijordenerundtgårdeneble
brukttilmatproduksjon,somkornoggrønnsaker,vardet nødvendigålakrøtteretbeitepåfjellet.Ogsidenkuene kalvetpåvåren,vardethensiktsmessigåhameieriet,eller ysteriet,inærhetenavbeitemarkene,slikatmelkenkunne behandlesumiddelbartettermelking.Påseterenblemelkenskummetforhånd,ikketilhelmelkellersøtmelkslik vikjennerdenidag,mentilsurmelkellerfløtemelk,for sååbliprimost,myssmørellergammelost.
Foråfinnestartpunktetfornorskmeieriindustrislikvi kjennerden,reistejegaltsåikketilRausjødalen,mentil Skien.DenlilleindustribyensøriTelemarkliggerakkuratderSkiensvassdraget,ogsåkjentsomTelemarkskanalen,møterdensåkaltePorsgrunnselvasomerdeninnerste delenavFrierfjorden,somstarter,ellereventuelt,altettersomhvordanduserdet,slutter,vedhavneniSkien.Skien harderforværtetnaturligknutepunktforhandelogtrafikkimerenn1000år.Kanaleneogelvenefungertesom kommunikasjons-oghandelsårer,ognettoppTelemarkskanalenblesværtviktigforsatsningentilNorskHydro iTelemark,sompåRjukanogHerøya.FraSkienstrekkerFrierfjordensegutgjennomPorsgrunn,førdengår utiBreviksfjordensommunnerutiLangesundbukta, enstrekningmedmyeskipstrafikk,blantannetinntil NorskHydrosanleggpåHerøyautenforPorsgrunnogtil NorskeSkogspapirfabrikkUnioniSkien,ihvertfallfør denneblelagtnedi2006.SammenmedPorsgrunnutgjør SkienetsentrumiGrenlandsdistriktet,somutgjørden sørøstligedelenavTelemarkoginnbefatterogsåBamble, SiljanogKragerø,ogsommedsintømmerfløtingiSkiensvassdraget,papirfabrikkenUnion,petrokjemiindustrien
vedNorskHydropåHerøyaogRafnesogdenomfattendeskipstrafikken,lengeutgjordeetavlandetsstørste industriområder.Idagerdistriktetpregetavmyearbeidsledighetetternedleggelserinnenflereavdestoreindustriene.
Atdenmodernemeieriindustrienhaddesittanslagher påmidtenav1800-tallet,varnaturlig.Andrehalvdelav detteårhundretvarenperiodedaNorgeskiftetkarakter.Ihelelandetførtebefolkningsvekstogøkonomisk veksttilatprisenepåkornogjordbruksvarersteg.Gradvisbegynteenomleggingfrakorndrifttilfedriftogfra manuelltilmaskinelldriftavgårdene.Såmaskiner,treskemaskinerogslåmaskinergjordesittugjenkalleligeinntogidetnorskebondelandskapet.Fordimaskinenegjorde behovetformannekraftmindre,reistemangearbeidskarertilbyenederdetoksegjobbvedfabrikkene.Ogmed dette,denindustriellerevolusjon,blenaturøkonomien, derarbeidsfolkhaddebyttettjenestermotmatogdrikke, erstattetmedpengeøkonomien,derarbeidsfolkkunne kjøpematensinselvforpengerdetjentepåarbeidetsitt. Butikkbledennyedistribusjonsformenfornæringsmidler.Detvaribyenedetskjedde.SomiSkien.Melken måtteinntilsentrum,derfolknålevdeogarbeidet.Det varmodernetider.Detvartidenforelektrisklys,telefoni, automobiler–ogkonsummelkibutikk.
Medmegibilenhaddejegenkassemedtingjeghadde arvetetterfar.Detvarengodblandingavmeierifaglig materiell,somjubileumsbøker,lokalhistorisketidsskrifter,avisutklipp,fagbøkerogpersonligedokumenter,som brevogfotografier.Idetheletattetuniktdokumen-
tasjonsmaterialesomskullefungereveiledendeoginformerendeimineundersøkelser.RettoverforIbsenparken låbyensgamlemeieribygg,ikkedetførste,detteSkiens Ysterifra1863,mendetsomhaddeværtvidereføringen avdet:SkiensMeieribolagsdriftsbygning.Jegsattemeg påenbenk.VedsidenavenstatueavIbsen.FraveskentokjegfremSkiensMeieribolagsjubileumsskriftfra 1947.Byggetjeghaddefremformeg,haddeståttferdigi 1900,stoddet.Oftehaddejegværtinneder.Ikkefordi dethaddeværtetmeieri,menfordidetpå1990-tallet etternedleggelsenavmeieridriften,haddeliggetenpubog etdiskotekder.Menaldrihaddejegvirkeligsettpådet ogreflektertoverdetshistorieellerarkitektoniskeutforming.Jeghaddedrukketølibarenogsvimetrundtpå dansegulvet,menaldritenktoveratjegvarinneietgammeltmeieri,atdetioveretårhundrehaddeforegåttorganisertmeieridriftakkuratder.Imerennhundreårvar melkblittfraktettilakkuratdetkvartaletfragårdenei omegnen,førstmedhestekjerrer,seneremedmelkebiler. FørsttilGjerpensmeierisomhaddelokalerderfra1872 tilmeieribolagetsnybyggstoferdigi1900,tildriftenved anleggetblelagtnedpåsluttenav1970-tallet.Ihundreår haddemelkblittbehandletderogsendtuttilbutikkene, tilprivatehusholdninger,tilskoler,tilsykehus. Byggetvarilettjugendstil,sattmedoransjeteglsteinog medinnfeltevinduer–endekorativogekspressivfasade. ArkitektenHaldorBørvevarenmerittertfagmannfra distriktet,somhaddetegnetflerebemerkelsesverdigebygningeriTelemark,blantannetdetspektakulæreturisthotelletDalenHotellengeroppifylket.ValgetavBørve vitnetomvisjon.Kanskjehaddemeieribolagetsstyreøns-
ketåskapeetbyggsomikkebareskulleståseggjennom hundreår,menogsåetsomstoistilmeddetssamfunnsbyggendeposisjon.Somforedleravnæringsmidlervar meierietetavdetmodernesamfunnetsviktigstebedrifter. Detvarnæringsmiddelproduksjonensomskaptegrunnlagforbefolkningsvekst.Slikbledetbygdsamfunn.Alle trengtemelk.Melkvargrunnleggendefordetmoderne samfunnet.
ETFULLSTENDIGNÆRINGSMIDDEL.DetvarforskerneJustusvonLiebig(1803–1873)fraTysklandog WilliamProut(1785–1850)fraStorbritanniasomtidligpå1800-talletidentifiserteelementærenæringsstoffer somdetsøtholdne,detfetendeogdetforsterkende,senere kjentsomkarbohydrater,fettogproteiner,imelken.Idag vetviatmelkogmelkeproduktererenkildetilproteiner, vitaminB12,fosfor,kalsium,vitaminB2ogjod.Deterdet mestfullstendigenæringsmiddeletvihar,ogliderbareav énfeil,atdenerlitejernholdig.