førstedel
21.oktober2010
«Hallo?»
«Goddag,madame.»
«Goddag.»
«ErduniesentilColetteSeptembre?» «Ja.»
«Jegringerfragendarmeriet.GendarmerietiGueugnon. JegerkapteinCyrilRampin.Jeghardessverredårligenyheter.»
«…»
«Tantendinerdød.»
«Tantenmin?»
«ColetteSeptembre.Jegstårsammenmedambulansearbeiderne.Viharnettoppfunnethennei19,ruedesFredins.Detvirkersomomhundødemenshunsov.Vitar liketmedosstilrettsmedisinskinstituttforåundersøke nærmere.»
«MintanteColetteblebegravetfortreårsidenpågravlundeniGueugnon.HunboddeiruePasteur.»
«JegharetID-kortforanmegher,deterColetteSeptembre,fødtiCurdin,7.februar1946.Huneryngrepåbildet, menhunligner.»
«Detmåværeenfeil.Noensomheterdetsamme.»
«Påenlappilommebokenstårdet:Vednødstilfelle,kontaktniesenminAgnèspå0142217747.»
«…»
«Detstårogsåathunvilkremeres.Ogstedestilhvile sammenmedJeanSeptembre.»
«Jean?»
«Ja.Kjennerduham?»
«Detvarfarenmin.»
«Brorentildintante?»
«Ja,menjegsajoattanteColettedødefortreårsiden.»
«Hvorbordu?»
«IParis.»
«Hartantendinandrenæreslektninger?»
«Jeg…erdensiste.Jegerdeneneste…ogdatterenmin, da…Men…»
«Kondolerer.Nårkandukommeogidentifiserehenne?»
I2000forsvanttantenminienheluke,etteratFCGueugnonhaddespiltmotParisSaint-Germain.Detvarførste gangetandredivisjonslagnåddeligacupfinalen.Etlagmed kallenavnet«lesForgerons»– smedene –ogsomhuntilba helelivet.
Resultat:2–0.Enkampsomsåutsomenformalitet påpapiret.DavidmotGoliat.KampenblespiltpåStade deFranceogvistpåFrance3.RichardTrivino,målvakt. AmaraTraoré,kaptein.AlexDupont,trener.
TantenminhaddehengtoppetportrettavAlexDupont påveggen,ogetavÉmileDanielogså.Huneideallelagbildene,ogringetinnenkelteansiktermedrødtusj,slik mafiaengjordemedfolkdevaruteetter.
I65.minuttskåretTrapassodetførstemålet.ItilleggsminutteneskåretFlautomålnummerto.AldrihaddeParis Saint-Germaintaptenfinale.Viroptelenge,vigråtmye. Seierenblesendtfraplastkrustilplastkrus.Ettitallbusser varblittleidinnforåkjøresupporternetilParis.Tanten minhaddesittetforan,heltalene,foråkunneseveien.På tribunenesangtusenvisavfargeflekker,guleogblå,akkuratsomspillerdraktene:«Førstén,såto!»
Dadeskulledrahjem,haddesjåførenpåbussentil Colette,ensomhetÉric,lettetterhenneoveralt.Defant henneikke.Deventet.Deropte.Hunkomaldri.Deringte morenmin,hennesenesteslektning:«Svigerinnendinhar
stukketav.»Ogmammasvarteatdeikkemåttebekymre seg.
Coletteblefunnetigjentredagersenereiskomakerverkstedetsitt,bøydoverChristianDuclos’mokasineristørrelse42,hvishøyrehælvarnedslittpågrunnaveierenslette halting,etminnefraetfallpåsykkel.
Vifikkaldrivitehvorhunhaddevært.Ingenspurte. Ingenspurtehenneomnoenting.
Denneseiersdagenfortaltemorenminmegforførste gangatdethendteathunforsvant,menathunalltiddukketoppigjen.Hunsnakketsomomhunvarenkjøtersom stakkavogalltidkomhjemnårdenblesulten.
21.oktober2010
Jegharlysttilåringetilham.Jegtrengeråringeham.Jeg forestillermeghvajegskalsi.Jegforestillermeghvahan skalsvare.Hvordanhanskalsihallo.
«Pierre?»
«Ja.»
«Erdetdeg,Pierre?»
«Ja.Determeg.»
Stemmen,toneleiet,irritert,travel.Hanharalltidtatt telefonensomensomerpåfarten.Somstårmedjakken på.Somkommertilbaketiltelefonenmedraskeskrittforå svare.Svareforåbliferdigmeddet.
«DeterAgnès.»
Hvordanvillehanreagert?Jegvilleikkelatthamfåsi noe.Verken«Agnès?»,«Agnès»,eller:«Hvorforringerdu? Hardetskjeddnoe?»
«Vetduhva?Purkenharringtmeg.PurkeniGueugnon. Coletteerdød.»
Nei,jegvilleikkesagt:«Vetduhva?»Jegvillesagt:«PurkeniGueugnonharringtmeg.Deharfunnetliketaven kvinneoginsistererhardnakketpåatdeterColette.»
Nei.Ikkehardnakket.Jegsieraldri«hardnakket».Han villesvart:«Hunerallerededød…Erdufull?Erdufull, eller?»
Ogjegvillesmelttilmed:«Detvilleduværtgladfor.Så kunneduogludderetdittfåforeldrerettentilAna.»
Ogsåvillejeglagtpå.
Jegharaldrisagtordet«ludder».Nårjegersint,roper jeg«bitch»eller«drittkjerring».Hvemavossvilleleggepå først?Ihvilketøyeblikkvillesamtalensurne?
Treårutenåhørelydenavstemmenhansitelefonen,men nåstillerdetsegannerledes.Coletteerdød,igjen.Detgår ikkean.Mankanikkedøflereganger.
Ibegynnelsen,begynnelsenpåminslutt,vardetCornélia,dagmammaen,somoverlevertebarnetmitttilhameller tildem.OgdetvarCornéliasomhentethenne.Barneter femtenårnå.Huntarmetroenellerendrosjehvisdeter sent.
Detvarikkedensistefilmenminsomhaddeflestbesøkende påkino.Mendetvardenkritikerneliktebest.Ogsomble solgttilflestland.
Hvorfortenkerjegpådet?Jeghaddeliddenstilledød. Jeggjordeikkedetskaptegrann.Annenhverukelåjegbare underdynenoglevdepårentene,ognåmåjegplutseligstå oppigjenfradedøde,kjøpeentogbillettogreservereet hotellromienbylangtpokkerivoldiBurgund.Foråidentifisereengammel,døddamesomjegikkekjenner.
Densistefilmenjeglaget,varenkjærlighetshistorie.Jammenvarjeginspirert.
EnsligeogbarnløseColettevarsøsterentilminfar.Jean. Hunsørgetoverhamfradendagenhanforlotoss.Det tokallplassen.Heledeninnskrumpeteplassenhennes.Den magre,lillekroppen,destore,svarteøynenesomspisteopp ansiktethennes,skomakerverkstedet,sengen,luftenhun pustetinn.Hunakseptertealdriathanvardød,«fordeter ikkenoeåakseptere,»sahunogviftetdetbortmedhånden.
Helttiljegblesyttenår,haddetantenminværttaussammenmedmeg.Dethendteathunveksletnoenordmed naboene,butikkeierne,kundene,fotballspillerne,somtilba henneslikenitalienertilberJomfruMaria.Menikkemed meg.Medmegvarhuntaussomgraven.
Dajegvarliten,villejegmåttethagjemtmegbakdørene inntilbutikkenforåhafåtthørehennesinoeannetenn: «Hardusovetgodt?Erdusulten?Spiserduikkeopp?Er duvarm?Godnatt…»Ordsendtiminretning,alltidtil sammetidpådagen.
Menjeggjordedetaldri.Huninteressertemegikke.Jeg troddehunikkehaddenoeåsi,athunikkehaddenoeav interesseformeg.Jeghatetferienemine,husethennes,luktenavhuset.Gulvet,møblene,desmalevinduene,rommet sombleholdtavtilmeg,ogsomluktetnaftalin.
Dajegvartiårgammel,klippetjegbilderutavukeblader,somjegsålimteinnikladdebøker,bilderavunge jenter;jegdrømteomåhasammefrisyre,sammemunn,
sammeblåmohairgenser.Hvordankunnejeginteressere megforenkvinnesomaldrihaddesminketseg,somikke bryddesegdetallerminsteomhvordanhunsåut?«Hvis hunbareanstrengteseglitt,villehunværtpen,»safolkom henne.Hungikkiforstoreklær.Manskulletrohunkjøpte feilstørrelsemedvilje,bommetforåforsvinnelitt.
ForåstøttebutikkeneiGueugnongahunmegtresjekkerførskolestart.EntilåkjøpeklærforhosShopping, denandretilCausardogdentredjetiletparfineskohos madameBresciani.Fortantenminvarfineskodetsamme somkvalitet.Detkostetpenger.Lærskosomknusteføttene mine.
Hvertårisluttenavaugustsahundetsamme,utennoen særligaffeksjon:«Her,kledegtilskolestart.»
Fortreårsiden,daColettedødemenshunsov,boddejeg fremdelesiLosAngeles.Hunkommertilådøéngangtili søvne.Jeggikkikkeibegravelsenhennes.Flyturentarfemtentimer.«Deteringenvits,»hvisketLouisBerthéol,tidligerebakeriGueugnonogengodvennavmintante,megi øret.
Louistoksegavaltsammen.Jegskrevutensjekkfor utgiftenetilkremasjonen.Akkuratsomnårtantenmin kleddemegopptilskolestart.Jegtrengteikkeengangå fylleutskjemaene.Hanorganisertebegravelsenhennes13. august2007.
Dajegkomtilbake,gahanmegeneskesominneholdtfamiliebilder,vimplerfrafotballklubbenognoensjal. Klærnehaddehangitttilveldedighet, Secourspopulaire. Jeggikktilgravlundentilfots.Detvaribegynnelsenav januar.Luftenvariskald.Jegletteettergravenhennes,jeg fantdeniallénummersju.Verkenblomster,kransereller minnetavler,haddehunsagttilLouis.Detenestesomstopå dengråmarmorgraven,varetparsko.Enmodellimørkeblåttlær,avtypenKickers.Avrennysgjerrighetkikketjeg påskostørrelsen,trettisju.Mintantebruktestørrelsetrettiseks.JegspurteLouishvemsomhaddesattfrasegskoene, hankunneikkesvare.
I2007haddejegboddiUSAifireår.Iheleperiodenmens jegvarder,ringtejegColettehvertirsdag.Hvorforakkurat
tirsdag?Detvetjegikke.Noenvanerbegynnerutenatvi huskerhvorfor.Visnakketalltidomnøyaktigdetsamme –været,helsen,kvalitetenpåskoenesomstadigforringet seg,produsertpåsamlebåndavnoenarmestakkarer,med sømmersombarevardetinavnet.Ogtantenminfortalte meghvordanfotballagetlåan,noejegikkekunnehabrydd megmindreom.Overgangentildenogdenspilleren,hvem somvirketlovende,hvemsomfestetformye,detapre,de udugelige.Bortgangentilenavdeeldre,fødselentiletbarn avensupporter.Oghunavsluttetalltidsamtalenmedde sammeordene,medusikkerstemme:«Oghvordangårdet medjobbendin?Holderdupåmedenfilm?OgAna?Og Pierre?Gårdetbrameddem?Erdetikkealtforstortder borte?»Ogjegsvarte:«Detgårbra.»Nårviavsluttetsamtalen,sahunverken«klem»eller«kyss».Jegtroraldrihun haruttaltdeordeneder.Hunhvisket:«Snakkessnart.»Og jegsa:«Nestetirsdag.»Jegtrorkanskjejeglatilet«passpå degselv»eller«værforsiktig»etterhvert.Noesånt.
22.oktober2010
HotellMonge.Romtre.Enbagpakketihuioghast ettertelefonenfrakapteinRampinliggerslengtpåsengen. Monge,tidligere«HôtelduCentre»,harnettoppblitthelrenovert.Jeghargåtttildennehotellrestaurantenheltsiden jegvarliten.Hverjulaftensammenmedforeldrenemineog Colette.Ogavogtilharjegspistlunsjhersammenmed sjefeneforfotballklubben,jegvetikkehvemdevar.De komoghentettantenminpåskomakerverkstedet,deluktet godparfymeogsa:«MadameSeptembre,viskalspisehos Georges,duerinvitert.»Georges,detvarGeorgesVezant, denforrigeeierenogkokken.Detvarsvinaktiggodt.Jegfår fremdelesvannimunnenbareavtanken.
Nårdeinvitertehenne,lahunfrasegskoenhunhadde mellomhendene.Skyndetsegåhentemeg;vanligvisstojeg pårulleskøyterpåplassenforankirken,svettogmedoppskrapteknær.Jegvaskethendenemine,børstethåret,også gikkviforåspiselunsj.Formegvardetenfestdag.Vakre, hviteduker,krystallglass,kalvesnitselmedfløtesaus,stekte poteter,frityrstektfisk,spekeskinke,Burgundnegler.Og tantenminspistepotetstappemedGeorges’spesialsaus,satt bøydovertallerkenensin,tausogforlegen.Stoltpåsamme tidoverat dissemennene invitertehenne,oppfattethenne somenviktigdelavklubben.
NåerhotelletogrestaurantenovertattavLeslie,enliten, sprudlendebrunettesomsnakkermedengleroghealerfolk.
Hunerbortreist.Synd.Ellersvillejeghabedthennekontaktemintantesomdødefortreårsiden,foråspørrehenne hvemkvinneniruedesFredinser.HunsomharID-kortet hennes,kjennertildesisteønskenehennesogtelefonnummeretmittiParis.EtnummerjegfikketteratColettedøde.
SidenigårharjegprøvdåfåtakiLouisBerthéol,menhan svarerikke.DajegkomtilGueugnon,bajegdrosjesjåføren kjøreforbihusethans.Allevinduslemmenevarlukket.
Klokkentoskaljegidentifisereliket.Rampinkommerog hentermegpåMonge.Detertotimertil.Såjeggårbort tilhusethvorliketblefunnet.JegtarenomveiviaruePasteurforågåforbiskomakerverkstedet.Damintantedøde, overtoketparforretningen.
Coletteeideikkebutikken,hellerikkehusetvedsiden av.HunbetalteensymbolskleietilLouis.«Småpenger,»sa hunavogtil,menshunsnakkettilskoeneoghåndveskene hunflikketpå.Hunhaddepengenesineienlitenskuff.Jeg huskerhvordanhunglattetoversedlenemedhånden.En daghvisketennabomegiøretatiGueugnongikkdetrykteromattantenminhaddemyepåkistebunnen.Jeghadde svart:«Ja,sikkert»,oglattsomjegforsto.Jeghaddelett etterenkistedajegkomhjem,menhunhaddeingen.Etter athundøde,fortalteLouisatdeikkehaddefunnetnoen skatt.Detvarnoesåntsomtohundreeuropåbankkontoen hennes.Jegsaathankunnebeholdedemsomtakkforalle tjenestenehanhaddegjort.Hansvarte:«Jegvarheldigsom fikkværevennermedtantendin,jeggjordehenneingen tjeneste.»«Greit,menbeholdpengene.»
Butikkfasadenharikkeendretseg.Ikkenoeskiltmedteksten«Stengtpågrunnavfotball».Hunhengtedetpådøren annenhverlørdagdegangenedetikkevarkveldskamp.
Denyeeierneharhengtoppetmermoderneskilt.De harfjernetblomsterkassenehvorColettedyrketgeranium foråpynteoppogholdeflueneunna.Sammegrusenpå gårdsplassen.Leilighetenietasjenoverogtrappensomgår
opptilinngangsdøren.Barneskolenhundremeterunna.Jeg hørerbarnaropepåskoleplassen.Hvormangegangerhar jegikkegåttbortditogprøvdåforestillemeghvordanskolenvarnårelevenevartilstede?Denvaralltidtomnårjeg varder.Stengtforsommeren.
Klokkenertolv.Sirenenlyderihelebyen.Ietårhundre hardensignalisertatnåkommerarbeiderneutfraForgessmelteverket.Toutgangermedbommersomheves,enut motbroen,denandremotplacedesForges.Fradenandre endenavbroenbetraktetjegfascinertbølingenkommeseg vekkfrajobbenpåsykkelellermoped,ellergåtilfotsbort tilbilenesomstolangsArroux,elvensomrennergjennomGueugnon.Arbeidere,sjefer,kontorfolk,teknikere, arbeidsformenn,kontrollører.Sirenenlødetlangtkvarter 8.maii1945,dendagenTysklandkapitulerte.
Dettarikkemangeminutteneførjegstårforan19,rue desFredins.Påveienharjegdystertkonstatertatbutikkvinduenetildefinebutikkeneisentrumharblitttilbanker, forsikringsselskap,optikereellermedisinskelaboratorier. Barenoenfåbutikkeieregjørmotstand.
Deterumuligåkommeinnpågårdsplassen.Enhøyport itre,låstmednøkkel,stengerinngangen,ogstoreligusterbuskeromringerdentrehundrekvadratmeterstorehagen. Jegdytter,vrirhåndtaketialleretninger,uinntakelig.Jeg tarnoenstegbakoverogfåretglimtavtaksteinene.Ingen postkasse.Jegkommerikkelenger.Jeggrøsser,somomjeg plutseligfikkfeber.
22.oktober2010
Idagharjegbursdag.IdagskullejeghafeiretminetrettiåttevårersammenmedAnapåenrestaurantiParis,men skjebnenvilledetannerledes.
Kapteinenigendarmeriet,CyrilRampin,kjørerensivil bil.Høy,ung,lysebrunthår,glattbarbert.Hanvirkersom ensomtarjobbenalvorlig,ogsnakkerlite.Fint.Etterå hapresentertsegfortellerhanathanblesendthitforto årsiden,ogathanegentligerfraSomme-regionen.Også sierhanikkemer.JegkjennerikkeSomme-regionen,jeg harbaresettkampmarkeneifilmeneomførsteverdenskrig. Kapteinensermegrettinniøynenenårhansnakker,håndtrykketerfast.Denhøfligeogrespektfulleoppførselengir etsympatiskogtillitvekkendeinntrykk.
Klokkener14.03davigårinnpålikhusetpåsykehuset. Altforegårakkuratsompåfilm,deriblantenavminesom heter Gudstaushet.ManmåviseID-kortførmantrasker gjennomlange,underjordiskekorridorer.Aldriharman settdødehvileisterktopplysterom.Somomdedødemå skjulesiunderetasjene.
«Harduspist?»spørRampin.
«Barekjaptpåtoget.»
Hanmåværereddforatjegskalbesvime.
Etlikdekketavetlakenisammefargesomveggeneliggerpåetbordunderenringavkaldtlys.Enrettsmedisinerhilserogreiserseg.Jegklarerikkeåsietord.Ansiktet,
halsen,skuldrenehennes.Hunharblittlitttynnere.Hun harblitteldre.Hunerdød.Hunerkald.Øyneneerlukket. Denvakreteintenhenneserbareenvoksaktigmaske.Det erhenne,utenåværehenne.Mendeterhenne.Jegkjenner henneigjen.Kapteinenspøromjegersikker.Jegnikker.
Detenestejegtenkerpå,erdeblåskoene.StårdefremdelespågraventildenukjentepågravlundeniGueugnon?
Forrigegangjegsåetdødtmenneske,vardetmorenmin. IforgårslevdemintanteColette,ogjegvissteikkeom det.
«Kanduhuskenoenspesiellekjennetegn?»spørrettsmedisineren.
Jegristerpåhodet.
Hunhaddesåmange,meningensomvisespådenstakkars,utmagredeskrotten.Hungikkfort,hunhaddestil, hunvarskarp,hunvarikkegift,jegharaldrihørtomnoen kjærester,hunfikkingenbarn,hunvartaussomgraven,så tausatjegikkevethvemsomharliggetigravenhennesde tresisteårene,hunhaddevakrehender,hunvarfingernem, hunvarfanavGueugnonfotballklubb,bøkenetilAgatha Christie,PierreBellemareogromaneneominspektørMaigret.Ogidetøyeblikketinnserjegatjegharværtenidiot. JegvendermegmotRampinogmumler:«Jegharværten idiot.»
Jegtrorjegalltidharskrevetfortellingerfordijegtilbrakte alleskoleferieneminehostantenmin.Dalivetbegyntepå’n igjen,varjegetannetsted,langtborte,ienannenbymed andrevenner.Ihelebarndommenminharjegværtden somvarborte.Skolekamerateneminesåmegikkemeridet ferienbegynte,ogdesomboddeiGueugnon,møttejegda klokkenringtedemuttilfrihetenigjen.
Hunkommerimorgen.
Devoksnekaltemeg«feriejenta»,eller«niesentilColette Septembre».Desomvarlikegamlesommeg,bruktefornavnetmitt.
FolkdrotilFréjus,QuiberonellertilSpania.Tilsjøen,til fjells.OgjegdrotilGueugnon.Foreldrenemineveksjelden fraregelen.Ikkeengangetteratfarenmindøde.Helttiljeg blemyndig,vardetskomakerverkstedet,rueJeanJaurès, ruedelaLiberté,placedel’Église,gangbroen,detoffentlige bassenget,kampenepåJean-Lavillestadionpåmeg.
«Hvorskaldu?»
«TilGueugnon.Saône-et-Loire.»
«Erdetlangtborte?»
«Ikkesærlig.»
JegvaralltidinærhetenavColette.VennenemineiGueugnonkunnejegtellepåénhånd.Hervé,AdèleogLyèce.De varbarnavkjøpmannsfamilierogmøttespådagtidmens
foreldrenestyrtebutikken.Vimåttefylletimene.Tillunsj gikkvihvertilvårt.Påenhalvtimevardenunnagjort.Om kveldenmåtteviværehjemmetilklokkenseks.Taenvask, eventueltdekkebordet.HosColettevarenvaskisittebadekaretdetenestejegmåttegjøre.Deretterdykketjegnedi Tintin-samlingenhennes,somjegvarheltvilletter.Hunbestiltedemtilmegibladkiosken.Jegleste Castafioresjuveler omigjenheletidenfordidetvardenenestesombareforegikkpåMoulinsart-slottet.Detvarnoeveddetsomberoligetmeg.Jegvetikkehvorfor.Ognårjegføltebehovforå reise,nårjegkjedetmeg,ogsavnetavforeldrenemineble forsterkt,lestejeg TintiniTibet,Denblålotus eller Solens tempel.
OmsommerkveldenegikkLyèce,Adèle,Hervéogjegut igjenogbleutetilklokkenvarni.Ognårdetvarveldig varmt,fikkvienekstratime.VigikkogslanglangsArrouxelvenlikevedgangbroen.Vikastetflint.Vihørtepåradio ellermusikkpåkassettspillerenmin.Viforestilteossfremtidenvår.Jegvilleblireporter.Lyècevillebliprofesjonell fotballspillerforåkommemedpådetfranskelandslaget. AdèlevilleblimediLegerUtenGrenser.Hervévilleblioppdager.
«Hvavilduoppdage,Hervé?»
«Jegvetikkeennå.»
«HvorforvildublimediLegerUtenGrenser,Adèle? Hvorforikkebarelege?»
Avogtilkommammaogpappaoghentetmegmidti ferien–littsomnårmanforsynersegmednoensmulerfra enasjett–ogtokmegmedsegetpardagertiletstedde haddevalgtisisteøyeblikk.EllersvarLyèceogjegsammen heleaugustmåned.Farenstengteikkedagligvarebutikken, ogtantenmintenkteatdetikkevarmuligåreisebortfra Gueugnon,bortsettfranårlagetspiltebortekamp.
HervéogAdèleferiertetreukervedhavetsammenmed foreldrenesine,somstengtebutikkenoghengteoppenplakatmedordet«Ferie».Ikkevedsammehav.Hervédrotil Middelhavet,AdèletilAtlanterhavet.
«Derekommeraldritilåsvømmepåhverandre,»sa Lyèce.
IaugustvardettomtiGueugnon.Byenvardød,varm ogforlatt,somiwesternfilmenenårheltenellerdenonde kommerridendeinntilhestogallehargjemtseg.
Deerher.Alletre.DesitteriresepsjonenpåhotellMonge. Lettkleddefordidetfremdeleservarmttilåværeioktober.Adèle,Lyèce,Hervé.Vimistetkontakten.Enmelding påFacebookfratidtilannen,en«like»ellerethjerteien kommentartiletfotosomrørtevedoss.
BortsettfraHervé,sombådeharlagtpåsegogfåttmer pløsetetrekkmedalderen,hardetoandreikkeforandret seg.Adèleharfremdelesenungdommeligsilhuett,ogLyèce harbeholdtbarndommensskjønnhet.
DeterAdèlesomsnakkerførst.Motsattavdavivarsmå. Hunvardensomikkesanoe.«Vifikkviteatduvarkommet.Hersprernyhetenesegfort.»Hunreisersegoggirmeg enklem.Hunlukterkaprifol.Somfør.Jegerheltbortreist. Istedenforåsihei,såsniltavdereåkomme,hvordangår det?lirerjegavmeg:«Tantenminsomerbegravet,erikke tantenmin.Tantenmindødefortodagersiden.»
Detogutteneserspørrendepåmegmensdereiserseg. Degirmegenklemettertur,utenåsinoe.Lyècelukternoe ambraaktig,Hervédufteravvetiver.
«Jegburdehaskjøntdetdajeghentettingenehennes, detvarnesteningentingomfotballklubbeniGueugnon.Og ikkesporettersamlingenhennesmedfleretitallsnotatbøker.Hunklippetutartikleriavisen,detgjordehuniflere tiår.Synesderedeternormalt?Jegharværtsådum…Dere innseratdaderegikkibegravelsentiltantenminfortreår siden,såvardetikkehenne?»
«Umulig,»svarerdeikor.
«Jegharnettoppsetthennepålikhuset!» «Erdusikker?»
«Sikker.Viharværtsammenimangenokårtilatjeg klareråkjennehenneigjen…Selvomhunerdød.»
Desitteristillhet,fortaptiegnetanker.
«Menhvemerdet,da?Somerbegravet?»spørHervé.
«Etmysterium.»
«Trordukistenertom?»
«Anerikke.KapteinenpågendarmerietsadeskalsammenligneColettesDNAmedmitt,ogat‘personen’vilbli gravdopp.»
«Manskalikkeforstyrrededøde,»sierAdèlelavt.
«Menvimåfåvitesannheten.»
Adèletrekkerpåskuldrene:«Somomsannhetenalltid førernoegodtmedseg.»
«Hvaskalduikveld?»spørHervé.
«Deterbursdagendin,»leggerLyècetil.
«Vimåfinnepånoe,dufårikkeværealene.»
«Jegharikkelysttilåfeire.»
«Destoviktigere,»smilerHervé.
«Jegharenavtaleimorgen,ruedesFredins.Ihusetder Coletteboddedesisteårene…»
«RuedesFredins?Hvilketnummer?»
«Nummer19.»
«Deterheltvilt.»
«Ogdereharaldristøttpåhenne?Setthenne?»
«Aldri,»svarerAdèle.
«Kanskjemanikkekansededøde.Jegmener,nårman troratnoenerdød,såsermandemikkeselvommanstøter pådem.Hjernenvårerikkeforberedt.»
«Skalvitaossetglass?Vikanikkebliståendeher.»
«Skalvireservereetbordher?»spørAdèle.
«Vitrengerikkeåreservere.Deteringenher.»
*
MinførsteflørthetJacquesDaubel.Detvarsommeren 1985.JacquesvarfetterentilHervé.Enblandingavvietnamesiskfarogfranskmor.Denperfekteprofil,rettnese,fine trekk,envakkermunnogavlange,mandelformede,svarte øyne.Påferie,somjeg.Visvømteidetkommunalebassenget,ogvisyklet.Hangikkpåfotballkamp,somallede
andre.Detvarunderholdningenforbyensinnbyggere.Av ogtilvarTVtilstedepåpressetribunen,Canal+,Thierry Roland.Detgjordedetekstraspennende.
Sandwicher,cola,merguez-pølserblesluktvedkiosken somsupporternedrev.Peanøtteriskallblesolgtipausen avmonsieurDolletfraenkurvsomhanbarfratribunetil tribune.
NårlagetfraGueugnonskåret,brøltevi.Jegsåtanten minreiseseglangtborte.Detføltessomomhunplutselig blestørre.Imotsetningtildeandrebrøltehunaldri.Etuutgrunneligsmilgikkoverleppene,ogøynenehenneslyste opp.Ogsåsattehunsegigjenmedhendeneklemtsammeni fanget.Avogtilsahunordviikkekunnehøre,medblikket festettilspillernesomomhunbaenbønn.Nårmotstanderneskåret,rørtehunikkepåsegogblelikblek,somom livethaddeforlatthennederogdapåbetongtribunen.
JegsåtåreriøyekrokenhennesnårGueugnontapte. Tårersomikkerant,sombleværendepåplassensinfor ikkeåforstyrreellertiltrekkesegoppmerksomhet.
Vierallegamlenoktilåhatenåringer.Gamlenoktilåha tidtilsegselvomkvelden,selvomdetikkeblirsåsent.Slutt påkveldsbadet,middagen,leksene.Avkommetvårtklarer fintåvarmesegoppnoematogstengeseginnepårommet forålatesomomdestuderer.
«Ogdeterpraktiskmedmobiltelefonene,nåkanvifå takidemhvorsomhelst,»mumlerAdèle.«Vikantilog medvitehvordeer.»
Adèlehartvillingerpåsyttenår,deharreistforåstudere iDijon.Sidenhunikkeblelege,blehunsykepleier.«Deter sammesak,»sierhunironisk.Hundriversinegensykepleiertjeneste.Skiltesegdabarnafyltetiår,harenvenn,men borikkesammenmedhamhverdag.
«Hvertsittrede!»smilerhun.
«Deteretvakkertuttrykk,‘hvertsittrede’.» «Skaldubrukedetienfilm?»spørhunmeg.
«Detjegaldrivillehavågetåbrukeienfilm,er…»
Stemmenminblirhes.
«Hvorforlurtetantenminmegtilåtroathunvardød? Hvorforgjemtehunseg?Hvormangefolkbordether?Åtte tusen?Ikkefortellmegatingenvissteomdet!Ogiruedes Fredinsbordetfolkinestenallehusene.Hunlevdedaikke someneremitt.»
«GamleBerthéol!»roperHervé.«Hanmåvitenoe.Han ogtantendinvaruatskillelige.»
«Hanerikkehjemme.Hansvarerikkepåtelefonen.Jeg stakkinnomhamikveldpåveihjemfralikhuset,ingen hjemme.Altersåunderlig.Detfølessomendrøm.»
«Jeg,»sierLyèce,«jegvaribegravelsentiltantendin. Detkomfolk.Færreennvanligsidendetvarmidtpåsommeren.Detvarfolkfrafotballen,spillere,kjøpmenn.Jeg såkistenblisenketnedihullet.Jegsådetmedmineegne øyne.»
«Dennehistorienerheltvanvittig.Denlignerpåprivatlivetmitt;jegmisterén,finnerenny,ogsåmisterjeghenne ogsåførjegfinnerentil.»
Allesmiler.
Hervéerforsikringsagent.Hanharfåtttrebarnmedtre forskjelligekvinner.Denyngsteersjuår,menhanharnettoppskiltsegframoren.«Deteretsablaspetakkel,»stønner han.Hanklarerikkeåstyreseg,hanmåtreffefolk,elske, væreutro.BareLyèceharikkefåttbarn.«Ikkesåvidtjeg vetiallefall,»smilerhanogtarsegetglassbrustil.Hanga oppsportskarrierenogbegynteåjobbepåfabrikken,fikk segenlærlingplassforåtafagbreviproduksjonsteknikk.
«Denyngstetrefferjegannenhverhelg,»fortellerHervé. «DeneldsteboriLyon,somdudaduvarliten,Agnès.Hun harenkjæreste.Ogsønnenminborhosmorensinikke langtherfra.Hanersekstenår.VigårpåMcDonald’sog sånneting.Hanlikerfremdelesbiler,ogfotball…Herregud,nåharjegbarelysttilågårettopppågravplassenog finneuthvemsomfaktiskerbegravet.»
«Vimåikkeforstyrrededøde,»gjentarAdèle.
«Mensluttnåmeddettullet;nårmanerdød,erman død.Deteringensomforstyrrer.»
«Jegskulleønskedetalleredevarimorgen,ogjegvar inneihusetiruedesFredins.»
«Vilduatviskalblimed?»
«Jegtrorikkeviharlov,»innvenderLyèce.«Gårdusammenmedgendarmen?»
«Ja.»
«HvorlengeblirduiGueugnon?»
«Jegvetikke.Detkommeranpåsåmye.Detvarså… uventet.Jegtrordeterdetmansier.»
«Hardutruffetjournalisten?»
«Hvilkenjournalist?»
«NathalieGrandjean.»
«Å?Erhunjournalist?»
«Ja,ogdukommertilåhavneiavisen.PåTVogså!En dødsomikkeerdød,detkommerikketilågåupåaktethen. Særligikketantentilenlokalcelebritet.»
«Skalvidelepåenostetallerken?»
«Glemostetallerkenen,Adèle!Deterbursdagentilen stordame,vitarheleosteklokken.»
«Hvameddeg,Agnès?Erlivetbra?»
