TammaraWebber
Lett
Oversatt av Cecilie Winger, MNO
Tammara Webber
Originalens tittel:Easy
Oversatt av Cecilie Winger
Copyright © 2012 by Tammara Webber
Norsk utgave:
© CAPPELEN DAMM AS, 2017
ISBN 978-82-02-54302-0
1. utgave, 1. opplag 2017
Utgitt første gang i innbundet utgave i 2013, med tittelenEasy.
Omslag: Lilo Design, Liselotte Dick
Sats: Type-it AS
Trykk og innbinding: ScandBook UAB, Litauen 2017
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
Kapittel1
JeghaddeikkelagtmerketilLucasførdenkvelden.Det varsomomhanførstikkefantes,ogsåvarhanplutselig overalt.
Jeghaddeakkuratstukketfrahalloweenfestensom fortsattvarifullgangbakmeg.Mensjegsvingtetil høyreogvenstrerundtallebilenesomfylteparkeringsplassenbakhybelhusettileksen,tastetjegensmstil romkameratenmin.Nattenvarnydeligogvarm–en sånnhetsensommernattsommanofteharherisørstatene.Fradestorevindueneihusettrengtemusikkpåfull guffeutpåfortauet,oginnimellomgjalletlatterbrøl,fyllekranglingogfolksomropteetterfleredrinker.
Jegvarkveldenssjåfør,sådetvarminjobbåfåErin hjemheloguantastettilrommetvårt,menjegvaruendeligleiogorketikkeettsekundtilavfesten.Jegskrev athunskulleringeellersendemegenmeldingnårhun varklartilådra.HunogkjærestenChazhaddekjørten tequila-våtklinedansførdestavretopptrappentilrommethanshåndihånd,sådetkunnegodthendehunikke ringteførimorgen.Jeglolittvedtankenpådenlille spissrotgangenhennesfratrammenognedtilbilenmin, isåtilfelle.Jegtrykketpå send ogrotetiveskenetter nøklene.Månenvargjemtbakensky,ogvinduslyset
varforlangtunnatilatjegkunnesenoeherutehelti ytterstehjørneavparkeringsplassen.Jegmåttefølemeg fram.Jegbannetdajegstakkfingerenpåenstiftblyant, jegtrampetenhøyhælibakken,sikkerpåatjegblødde. Dajegfikktakinøklene,sugdejegpåfingeren;bismaken avmetallbekreftetatspissenhaddelagetetsår.
«Typisk,»mumletjeg,oglåsteoppbildøra.
Idenesteparsekundenevarjegforoverrumplettil åforståhvasomskjedde.Herstojegogåpnetbildøra, ogplutseliglåjegflattpåmagenbortettersetene,utenå klareåpusteellerbevegemeg.Jegprøvdeåkjempemeg opp,menklarteikke.Detsomlåoppåmegvarfortungt.
«Detlilledjevelkostymetklerdeg,Jackie.»Stemmen varsnøvlete,menkjent.
Minførstetankevar Ikkekallmegdet,menprotesten forstummetdajegistigendepanikkkjenteenhåndskyve oppskjørtet,somvarkortnokfrafør.Jegfikkikkerørt høyrearmen,denvarlåstmellomkroppenminogsetet. Jegklortevenstrehåndenfastisetetvedansiktet,prøvde åskyvemegopp,oghåndenpådenbarehudenpålåret mittskjøtframoggrepmegihåndleddet.Jegskrekda hanvredarmenminbakpåryggenoglåstedenmedden andrearmensin.Underarmenhanspressetseginniryggenmin.Jegkunneikkerøremeg.
«Buck,hadegvekk.Slippmeg.»Stemmenminskalv, menjegprøvdeåkommanderesåstrengtjegkunne.Åndenhansosteavøl,ogsvettenavnoesterkere,ogjeg kjentemagenknyttesegikvalme.
Denledigehåndenhansvartilbakepådetvenstrelåretmitt,oghanlåtungtpåhøyresidenminogdekket meg.Føtteneminedingletutavbildøra,somfortsattsto åpen.Jegprøvdeåfåettkneundermeg,oghanloav denhjelpeløsekavingenmin.Dahanstakkhåndenopp
mellomlårenepåmeg,skrekjegtilogsmattbeinetned igjen,menforsent.Jegkastetogvredpåmeg,forførst villejegristehamav,menså,dajegskjønteatdetvaren nytteløskamp,begyntejegåtrygle.
«Buck, holdopp,værsåsnill.Duerdritings,ogimorgenkommerdutilåangre.Å,herregud…»
Hanpressetkneetinnmellombeinamine,ogjeg kjenteluftenmotdennaknehoften.Jeghørtedenumiskjenneligelydenavenglidelås,oghanlomegrettinni øretdajegsluttetåbehampent,ogistedenbegynteå gråte.
«Nei,nei,nei…»Hanvarsåtungatjegikkehadde nokpusttilåskrike,ogmunnenvarknugetnedisetet, somknebletalleprotestenejegkommed.Derjeglåog kjempetforgjeveskunnejegikkefatteatenfyrjeghadde kjentioverettår,somaldrinoensinnehaddebehandletmegrespektløstmensjegvarsammenmedKennedy, nåoverfaltmegiminegenbilpåparkeringsplassenbak eksenshybelhus.
Hanrevtrusenenedtilknærne,ogmenshanstrevde forådrademendalengernedogjegforåkommemeg løsigjen,hørtejegdettynnestoffetspjære.«Jøss,Jackie,jegharalltidtenktatrumpadivarfin,men fytti satan …!»Håndenhanssmattinnmellombeinamine igjen,ogetsekundvarvektenhansløftetav–akkurat lengenoktilatjegrakkådrainnenmunnfullluftog skrike.Hanslapp…ogsmekkethåndenibakhodetpå megogtrykketansiktetnedisetelæret,tiljeglåstilleog nestenikkefikkpuste.
Selvdahanslapptaketvarvenstrearmenminsågodt somubrukelig.Jegplantethåndenibilgulvetogskjøv, mendeverkendemusklenelystretikke.Jeghulketnedi polstringen,dertårerogsikkelblandetsegunderkinnet.
«Ikke…værsåsnill,ikkegjørdet,herregud…!»Jeghatetdenpipetelydenavminegenkraftløsestemme.
Etkortsekundlettetvektenigjen–hanhaddeombestemtseg,ellerskulleflyttepåseg–jegtokmegikke tidtilåseetter.Jegvredmegogtrakkoppknærne,og despissehælenemineflerretsetetrekketdajegsparket megborttildenandrebildøraogfamletetterhåndtaket.Blodetbrusteiørenemenskroppenmobilisertetil ensiste,endeligkampellerflukt.Ogsåstoppetjeg,for Buckvarikkeibilenlenger.Førstskjøntejegikkehvorforhanbarestoder,rettutenfordøra,medryggentil meg.Såvippethodethansbakover.Toganger.Hanlangetutmotnoe,mennevenehanstraffingenting.Detvar ikkeførhanravetbakovermotbilenatjegsåhva–eller hvem–hanprøvdeåslå.
ØynenehansvekikkeetsekundfraBuckmenshan satteinntorettevenstremidtiansiktetpåham.Han dukketsidelengsmensdekretsetrundthverandre,og Buckfortsatteåslåitommeluftenmensblodetfossetut avnesen.TilsluttkrøketBucksegsammenogkastetseg motham,noesomgjordeatdenfremmedelettkunne setteinnenknusendeuppercut.DahodettilBuckrykketopp,smaltenalbueinnitinningenpåhammedet kvalmendeklask.Buckbleslengtmotbilen,menskjøv segoppogprøvdeigjenåløpeneddenfremmede.Som omhelekampenvarkoreografert,grephanBuckiskuldreneogdrohamforover,hardt,ogplantetkneetihakenpåham.Bucksegibakken,derhanjamretogkrøketseg.
Denfremmedestirretnedpåham,medknyttedenever,lettbøydearmer,klartilåsetteinnnådestøtetdersomdettrengtes.Dettrengtesikke.Hanhaddenesten slåttBuckisvime.Jegsattklemtmotdenandrebildøra,
hevetterpustenogkrøketmegsammendapanikken gikkoverisjokk.Jegmåhahulket,forplutseligsatte hanblikketimeg.HanrulletBuckavveienmedenstøveltupp,komborttildøraogkikketinn.
«Gårdetbra?»Stemmenhansvardempet,varsom. Jegvillesija.Jegvillenikke.Menjegklarteikke.Det gikkikkebra.«Jegringeretterhjelp.Trengerdusykebil også,ellerbarepolitiet?»
Jegsåformegvekternekomme.Helefestenville stormeutavhusetnårdehørtesirenene.ErinogChaz varbaretoavmangevennerderinne,deflestedritings ogforungetilådrikke.Jegvillefåskyldenhvisfesten havnetipolitietssøkelys.Jegvilleblienparia.
Jegristetpåhodet.«Ikkering,»sajegmedhes stemme.
«Ikkeringesykebil?»
Jegristetpåhodet.«Ikkeringnoen.Ikkeringpolitiet.»Stemmenvarskurreteoglav.
Hanstomedmunnenåpenogstirretpåmeg,langt inniførerhuset.«Tarjegfeil,ellerprøvdedenkødden akkuratåvoldtadeg?»Detstyggeordetfikkmegtilå krympemeg.«Ogsåsierduatjegikkeskalringepoliti?»
Hanklappetigjenmunnen,ristetkortpåhodetogså påmegigjen.«Elleravbrøtjegnoejegikkeskulleha blandetmeginni?»
Jeghikstet,menstårenefylteøynenemine.«Neida, nei.Menjegvilbarehjem.»
Buckstønnetogrulletoverpåryggen.«Faaaen…»sa han,utenååpneøynene.Ettavdemvarsikkertforhoventtilåkunneåpnesogså.
Redningsmannenminsånedpåham,medsammenbittetenner.Hanristetlittpåhodet,ogtrakkpåskuldrene.«Javel.Jegkjørerdeg.»
Jegristetpåhodet.Detvarfordumtførståblireddet forsååsetteseginnibilentilenfremmed.«Jegkankjøre selv,»fikkjegharketfram.Jegkikketettervesken.Den låpådashbordet,ogalthaddefaltutoglåblantpedalene.Hansåned,ogplukketoppnøkleneminefraden lillehaugenmedting.
«Jegantardetvardissedusåetter.»Hanlotdem dinglefrafingeren.Jegregistrerteatjegfortsattholdt meglangtunnaham.
Jegslikketmegomleppene,ogsmakteblodforandre gangdenkvelden.Jegskjøvmegborttildetsvakelyset fralampenitaket,mensjegpassetpååholdeskjørtekantennede.Jegvarsåsvimmelatdetnestensvartnetnå somdetgikkoppformeghvasomnestenhaddeskjedd. Jegskalvpåhåndendajegstraktemegetternøklene.
Hanrynketpannen,lukkethåndenovernøkleneog slapparmennedlangssiden.«Jegkanikkeladegkjøre.» Etterminenådømmesåansiktetmittutsomenkatastrofe.
Jegblunket.Håndenvarfortsattstraktutetternøklenehannettopphaddebeslaglagt.«Hva?Hvorfor ikke?»
Hanteltetregrunnerpåfingrene.«Duskjelver,sikkertenreaksjonpåovergrepet.Jeganerikkeomdufaktiskeruskadd.Ogduharantakeligvisdrukket.»
«Detharjegikke,»glefsetjeg.«Jegersjåførikveld.»
Hanløftetetøyenbrynogsåsegrundt.«Hvemerdu sjåførfor,da?Hvisduhaddehattmeddegnoen,ville duforrestenværttrygg.Mennei,dubegirdegutpåen mørkparkeringsplass, alene,utenåkasteetblikkrundt deg.Skikkeligansvarlig.»
Plutseligkoktejegoveravsinne.JegvarsinnapåKennedy,somhaddeknusthjertetmittfortoukersiden,og
somikkeblemedmegikveldogfulgtemegtrygttilbilen.SinnapåErinsomhaddeovertaltmegtilågåpåden teitefesten,ogendasinterepåmegselvforatjeghadde sagtja.Forbannapådethalvtbevisstløserasshøletsom låogsikletogbløddepåbakkenetparskrittunna.Og rasendepådenfremmedesomhaddebeslaglagtbilnøkleneminemenshanbeskyldtemegforikkeåbrukeverkenøyneellerhode.
«Sådeterminfeilathanangrepmeg?»Jegvarsåri halsen,menbryddemegikkeomsmerten.«Erdetmin feilatjegikkekangåfrahusettilbilenutenatenavdere prøverå voldta meg?»Jegslengteordettilbakesåhan fikkseatjegtåltedet.
«’Enavdere’ …?Setterdumegisammebåssomden drittsekkender?»HanpektepåBuck,menhanflyttet ikkeblikket.«Handerogjeghar ikkenoe tilfelles.»Det varførstdajegsådensmalesølvringenhanhaddepå venstresideavunderleppen.
Herlig.Jegvarpåenparkeringsplass,alene,meden fornærmet,ansikt-piercetfremmedsomfortsatthadde bilnøklenemine.Nåhaddejegfåttnokavdennekvelden.Ethulkunnslappselvomjegprøvdeåvirkefattet.
«Kanjegfånøklenemine,værsåsnill?»Jegrakteuthånden,ogtvangdentilikkeådirre.
Hansvelget,såpåmeg,ogjegstirrettilbakeinnide lyseøynenehans.Detvarformørkttilatjegsåhvilken fargedehadde,menkontrastentildetmørkehåretgrep meg.Stemmenhansvarmykere,mindrefiendtlig.«Bor dupåcampus?Lamegkjøredeg.Jegkangåtilbakehit oghenteminegenbiletterpå.»
Jegorketikkekjempeimot,jegnikket,ogdrovekk veskenfraførersetet.Hanhjalpmegåsamleoppleppepomade,lommebok,tamponger,hårstrikker,pennerog
blyantersomlåstrøddpågulvet,ogåfåaltnediveskenigjen.Detsistehanplukketoppvarenpakkekondomer.Hankremtetoglangetdenborttilmeg.«Dener ikkemin,»sajeg,ogskvatttilbake.
Hanrynketpannen.«Erdusikker?»
Jegbettennenesammen,ogprøvdeåikkefåendaet raserianfall.«Heltsikker.»
HankikketnedpåBuck.«Drittsekk.Hanvillesikkert…»Hankikketbortpåmeg,ognedpåBuckigjen, øynenevarsmalesprekker.«Vel…skjulesinespor.»
Jegorketikketenkepådetengang.Handyttetdenfirkantedepakkennedibukselommen.«Jegskalkasteden. Ikkefaenomhanfårdentilbake.»Hansåpåmegenda engangmedsammeskarpeblikkmenshansatteseginn ogstartetbilen.«Erdusikkerpåatjegikkeskalringe politiet?»
Jeghørtelatterfrabakdøraavfestlokalet,ognikket. IdetmidtrevinduetdrevKennedyogdansetmeden jenteiutringetblondedraktmedvingerogglorie.Perfekt.Heltperfekt.
PåetellerannettidspunktdajegkjempetimotBuck haddejegmistetdjevel-hårbåndetsomErinhaddetredd påhodetmitttidligeresammekveld,dajeghaddesittet oggnåltomatjegikkevillegåpånoeteitkarneval.Uten dendjevelpyntenvarjegbareenjenteienkortrødpaljettkjolesomjegellersikkevilleblittsettdødi.
«Jegersikker.»
FrontlyktenelysteoppBuckdaviryggetutavparkeringsplassen.Hanløftethåndenforanøyneneogprøvde åsettesegopp.Densprukneleppen,denskeivenesenog dethovneøyetvargodtsynlig,selvpådenneavstanden.
Detvarlikegreitatdetikkevarmegbakrattet.Jeg villesikkerthakjørthamned.
Jeggadenfremmedehusnummeretdahanspurte,og stirretutavsidevinduet.Mensvibuktetossgjennom campusklartejegikkeåfåframetord.Jegsloarmenetvangstrøye-tettrundtmegselvforåprøveåskjule skjelvetoktenesomtokmeghvertfemtesekund.Selvom jegikkevilleathanskullesedet,fikkjegdetikketilågå over.
Parkeringsplassenvarnestenfull;detvaringenledige plasservedinngangsdøra.Hansvingteinnpåenplass lengerbakoghoppetut.Hankomrundtogtokmeg imotderjegglednedfrapassasjersetetiminegenbil.Det varlikeførjegbrøtsammenogbegynteåhylgrine,men dahanhaddelåstbilen,tokjegimotnøkleneogfulgte hamborttilblokka.
«Nøkkelkort?»spurtehanfremmeveddøra.
Hendenemineskalvdajegåpnetfrontrommetpåveskenogdrooppkortet.Dahantokdetutavhåndenpå meg,fikkjegøyepåblodetpåknokenehansoggispet. «Herregud!Dublørjo!»
Hankikketnedpåhåndenogristetkortpåhodet. «Nei.Hansblod,fordetmeste.»Medsammenpressede leppersnuddehansegogdrokortetileseren,ogjeglurte påomhanhaddetenktåfølgemeginn.Jegtroddeikke jegmaktetåholdemaskenstortlenger.
Dahanhaddeåpnetdøra,gahanmegnøkkelkortet. Ilysetfravestibylenvardetlettereåseøynenehans–de varlystgråblåunderdemorskebrynene.«Gårdetbra?» spurtehanforandregang,ogjegkjentegråtenpresse på.
Medhakenmotbrystetstappetjegkortetnedivesken ognikketmatt.«Jada.Heltfint,»løyjeg.
Hansnøftetskeptisk,ogdrohåndengjennomhåret. «Erdetnoendukjennersomjegburderinge?»
Jegristetpåhodet.Jegmåttekommemegopppårommet,såjegfikkkollapseifred.«Nei,mentusentakk.»
Jegsmattforbiham,opptattavikkeåkommebortiham noested,oggikkmottrappen.
«Jackie?»roptehanlavt,utenårikkesegfrainngangsdøra.Jegsnuddemeg,medhåndenpårekkverket, blikkenevåremøttes.«Detvarikkedinfeil.»
Jegbetmegileppen,hardt,ognikketéngangførjeg snuddemegogløpopp,medskoeneklaprendemotbetongtrinnene.Iandreetasjesnuddejegbråttogkikket nedmotdøra.Hanvarvekk.
Jegvissteikkehvahanhet,jegkunneikkehuskeåha setthamfør,ogihvertfallikkeåhahilstpåham.Jeg villehusketdeinnmarilyseøynene.Jeganteikkehvem hanvar…oghanhaddenettopproptnavnetmitt.Ikke «Jacqueline»,navnetpånøkkelkortet,menJackie,det allehaddekaltmegheltsidenKennedyhaddegittmeg detnyenavnetdetførsteåretpåvideregående.
Toukertidligere:
«Vildublimedinn?Ellerliggeover?ErinerhosChaz dennehelgen…»Stemmenminvarlittfleipete,nesten syngende.«Romkameratenhanserbortreist,ogdetbetyratjegerheltalene…»
Kennedyogjeghaddetreårsdagomenmåned.Ingen grunntilåværeblyg.IdetsistehaddeErinbegyntåkalle ossetgammeltektepar.Jegsvartebare«misunnelig».Så gahunmegfingeren.
«Ja,greit,jegblirmedoppenlitentur.»Hangned
seginakkenmenshanletteetterenparkeringsplassved blokka,ansiktetvaruttrykksløst.
Jegkjenteetstikkavbekymring,ogsvelgeturolig. «Altiorden?»Nakkemassasjenvaretavdesikretegnenepåathanvarstressa.
Hankastetetblikkbortpåmeg.«Jada.Klartdet.» Hanfantenplassogsattefrasegbilen,enBMW,mellomtopickup-er.Hanpleidealdri– aldri –åskviseden dyrebareeuropeiskebilensininnderdetvartrangtom plassen.Riperidørafikkhamtilåfrikeheltut.Detvar etellerannet.Jegvisstehanikkegledetsegtilsemesterprøvene,særligikkeimattegrunnfag.Studentforeningenhansskullehafestnestekveldogså–ikkesærliglurt helgenførprøvene.
Jeglåsteossinnihusetogvigikkoppbaktrappen somjegsyneserskummelnårjegeralene.MedKennedy hakkihællajegbaremerketilgrimeteveggerfulleav tyggisogentung,nestensureimiluften.Jegjoggetopp desistetrinnenesåvikomossrasktutikorridoren.
Dajeglåsteoppdøra,snuddejegmegforåseetter ham.Jegmåtteristepåhodetoverdensjarmerendetegningenavenpenissomnoenhadderabletpåtusjtavlen derErinogjegogdeandreskrevbeskjedertilhverandre. Folkifellesblokkenevarmindrevoksneenndetsomsto pånettstedettilskolen.Detvarsomåboiethusfulltav tolvåringer.
«Dukansykmeldedegimorgen,vetdu.»Jeglahåndenpåarmenhans.«Bliherhosmeg–vigåridekning, ogsåbrukervihelgentilålese,bestillemat,oggjøre andreaktivitetersomredusererstress…»Jegsmilte frekt.Hanstirretpåskoenesine.
Hjertetmittbegynteåhamre,ogjegbleplutseligvarm overdethele.Hervardetutvilsomtetellerannetgalt.
Jegvilleathanskullevrengedetutavseg,hvadetenn var,fortankeneminejobbetpåhøygirmedåpønske utallemuligeskremmendeforslag.Detvarsålengesidenforrigeproblemogforrigekrangelatdettekomhelt uventet.
Hangikkinnpårommetogsattesegiskrivebordsstolen,ikkepåsenga.
Jeggikkborttilham,knærmøtteknær,jeghåpetinderligathanbareskullesihanvarlittutafor,elleruroligforeksamen.Hjertetdrønnettungtdajeglaenhånd påskulderenhans.«Kennedy?»
«Jackie,deternoejegmåsi.»
Hjerteslageneiøreneoverdøvetnestenalt,ogjeg slappskulderenhans.Jeggrepomdenenehåndenmin meddenandreogsattemegpåsenga,enmeterunna. Munnenvarsåtørratjegikkeklarteåsvelge,ogihvert fallikkesinoe.
Hanvarstille,unngikkåsepåmegienevighet,opptil flereminutter.Tilsluttsåhanopppåmeg.Hansåtrist ut.Ågud.Ågudågudågud.
«Jegharhattlitt…problemer…idetsiste.Medandre jenter.»
Jegblunket,gladforatjegsatt.Knærnevillehasviktetogsendtmegidørkenhvisjeghaddestått.«Hvamenerdu?»fikkjegframmedsprukkenstemme.«Hvaer ’problemer’med’andrejenter’?»
Hansukkettungt.«Ikkenoe sånt,ikkepåordentlig. Altså,jegharikke gjort noe.»Hansåpåmegigjenog sukket.«Menjegtrorjegharlyst.»
Hva faen …?
«Jegskjønnerikkehvadumener.»Tankenegikki hundreforågjøredetbesteutavdennesituasjonen,men hverenestetenkeligeutveivarfullstendigubrukelig.
Hanreistesegogtravetframogtilbakeetparganger førhansattesegytterstpåstolen,lentesegfram,med albuenepåknærneoghendenefoldet.«Duvetatjeghar veldiglysttilåbliendyktigadvokatellerpolitiker.»
Jegnikket,fortsattlamslått,ogkavetforåholdefølge.
«Duvetsøster-studentforeningenvår,denforkvinneligestudenter?»
Jegnikketigjen.Detvarakkuratdetjegvaruroligfor dahanflyttetinnpådettehybelhuset.Jeghaddevisst ikkeværturolignok.
«Deterenjenteder–etparjenter,egentlig,som… vel.»
Jegprøvdeåholdestemmenfornuftigogrolig.«Kennedy,detteskjønnerjegikke.Sierduatdualleredehar værtfrempå,elleratduvildet…»
Hansåmegrettiøynene,sådetikkeskulleværenoen tvil.«Jegvil.»
Seriøst,hankunnelikegodtbareslåttmegimagen, forhjernenminnektetåoppfatteordenesomkomutav munnenpåham.Etfysiskangrepkunnedenhaforstått. «Du vil?Hvafaenmenerdumedatdu vil?»
Hansprattoppavstolen,gikkborttildøraogtilbake igjen,etparmeter.«Hva tror dujegmener?Herregud. Måjeg si det?»
Jegmåpte.«Hvorforikke?Hvorforikkesidet–hvis dukantenkedegå gjøre det–såhvorforikkesidet,for faen?Oghvahardettemedyrkesplanenedineågjøre?»
«Éntingomgangen.Hørher,allevetatnoeavdet verstefolksomstillertilpolitiskevalgkankommeutfor, eråbliinnblandetisex-skandaler.»Hanbetraktetmeg meddetjeggjenkjentesomdiskusjonsminenhans.«Jeg erikkefeilfri,Jackie,oghvisjegfårlysttilå,tja,leve herrensgladedagerogholderigjennå,såkommersik-
kertdesammedriftenetilbakesenere.Baremyesterkere. Menhvisjegsurrerformye da,såkjørerjeghelekarrierenutigrøfta.»Hanslohjelpeløstutmedarmene.«Jeg harikkenoevalg.Jegmåraseframegmensjegfortsatt kan,utenatdetødeleggerminfremtidigeanseelse.»
Jegsatilmegselv: Detteskjerikkepåordentlig.Kjærestenmingjennomtreårsloikkenettoppoppmedmeg forathanutenhemningerskalkunneknulleandremedstudenter.Jegknepøynenesammenogprøvdeåtrekke pustendypt,mendetgikkikke.Detvarikkenokoksygenirommet.Jegstirretrasendepåham,taus.
Hanbettennenesammen.«Neivel,davardetkanskjeikkesålurtatjegprøvdeågjøredettepåenhyggeligmåte…»
«Erdetdettedukaller hyggelig?Åslåoppmedmegså dukanpuleandredamer?Utendårligsamvittighet?Er det sant?»
«LikesantsomatElviserdød.»
Detsistejegtenkteførjegkastetøkonomibokapå ham,var: Hvordankanhansinoesåforbannateitsom detakkuratnå?
Kapittel2
StemmentilErinvekketmeg.«JacquelineWallace,få trynetutavdendynaoggåogreddheledenakademiske karrierendin.Herriiiigud,hvisjeghaddelattenfyrgruse min karrierekarma,villedugnåltogkjeftetetheltår.»
Jegfnøslittunderdyna,førjegmysteopppåhenne. «Hvilkenkarrierekarma?»
Hunstomedhendeneplantetpåhoften,medethåndklerundtseg,nydusjet.«Haha.Veldigmorsomt. Kom degopp.»
Jegsnufset,menrørtemegikke.«Detgårbraiallede andrefagene.Kanjegikkestrykeibaredette?»
Hunmåpte.«Du,hørerduhvaduselvsier,eller?»
Jeghørtehvajegselvsa.Ogjegvemmetmegminst likemyesomEringjordeoveratjegvarensånnynkeligsutrepingle–kanskjetilogmedendaverre.Men jegorketikketankenpååsittevedsidenavKennedy enheltimetregangeriuka.Jegvissteikkehvahans ferskesingle-statuskomtilåmedføreiformavåpenlysflørtellersjekking,menuansettvillejegikkeha detimaten;detvarillenokbareåtenkesegdetaljene.
Jegangretveldigpåatjegmastepåathanskulleta sammefagsommegihøst.Davimeldteossoppetter
sommeren,lurtehanpåhvorforjegvilletaøkonomi.Det varjoikkeobligatoriskforenmusikkpedagog.Jeglurer påomhanallerededaanteatdetkomtilåtasluttpå dennemåten.Ellervisstedet.
«Jegklarerikke.»
«Jo,du kan ogduskal.»Hunrevavmegdyna. «Nåkommerdudegoppogpakkerdegidusjen.Jeg mårekkefransken,ellerskommermonsieurBidottil åkryssforhøremegi passécomposé.Jegvetsåvidt hvaperfektumerpåengelsk.Gudenevetatjegikke klarerdet enfrançais klokkenføkkingsfaenommorgenen.»
Jegstoutenforklasserommetakkuratklokkenni.Jeg vissteatKennedy,sinvanetro,alleredevarder.Rommet varetstortauditoriummedseteraderihøyden.Jegsmatt innbakdøraogsåhamsittepåsjetteradsomvanlig.Ved sidenavhamvardetenledigplass–minplass.Dr.Hellerhaddesendtrundtetslagsplasskarttidligisemesteret,detbruktehantilåføreoppmøteognoteregraden avaktivitetitimen.Jegfikkvelsifraettertimen,foraldri ilivetomjegvillesittedermer.
Jeggransketdebakrebenkeradene.Detvartoledige plasserder.Tredjesistebenk,mellomenfyrsomsatt medhakenihånden,stortsettsovende,ogenjentesom drakkendobbellatteellernoeogskravletiettkjørmed naboen.Denandreplassenvarpåbakerstebenk,vedsidenavenfyrsomsåuttilåtegnenoeimargenpålæreboka.Jeggikkdenveienakkuratdaprofessorenkom innsidedøra,ogtegnerenløftetblikketforåmønstre detsomforegikkforanisalen.Jegbleheltstivdajeg kjenteigjenredningsmannenfraiforgårskveld.Hadde jegklartårikkemeg,villejegbråsnuddogflyktetmin vei.
Overgrepetknugetplutseligpustenutavmegigjen. Hjelpeløsheten.Skrekken.Ydmykelsen.Etterpåhadde jegkrølletmegsammentilenballisengaoggråtthele natten,takknemligforsms-enfraErinomathunble hosChaz.JeghaddeennåikkefortalthennehvaBuck haddegjort,delvisfordihunvilleføltsegansvarligfordi hunhaddedrattmegmedpåfestenoglotmegdrahjem alene.Ogdelvisfordijeghelstbarevilleglemmeatdet haddeskjedd.
«Hvisallekansetteseg,såbegynnervi.»Jegskvattut avlammelsendaprofessorensadet– jeg vardeneneste somfortsattsto.Jegpilteborttildenledigeplassenmellomskravlebøttaogsyvsoveren.
Hunkikketsåvidtpåmeg,utenåtapauseiskriftemåletoverhelgensoppsummeringoverhvordritingshun haddeværtoghvorogsammenmedhvem.Fyrenglippetakkuratnokmedøyelokkenetilåfåmedsegatjeg sklednedpåsetetmellomdem,menellersleethanikke påseg.
«Erplassenopptatt?»hvisketjegtilham. Hanristetpåhodetogmumlet«Harvært.Menhun gaseg.Ellermøterikkeopplenger.Ellernoe.»
Lettetdrojegoppenblokkfravesken.Jegprøvde åikkesepåKennedy,menderfikkjegikkenoe hjelpavsetevinkelen.Blikketmittbletiltrukketavdet perfektfrisertemørkeblondehårethansogdenvelkjentenystrøkneskjortenhverganghanrørtepåseg. Jegkjentegodtvirkningenavdengrønnruteteskjorten motdeirrgrønneøynenehans.Jeghaddekjenthamsidenniendeklasse.Jeghaddesetthamforandresegfra enguttungesomalltidgikkislasketeshortsogjoggeskotilenfyrsomsendteskreddersyddeskjortertilstrykingpårenseriet,sompussetskoeneblankeogalltid
såutsomomhanakkuratvarblittavbildetpåforsidenavetmoteblad.Jeghaddesettmerennénkvinneliglærersnusegetterham,førderykketblikket overpånoeannetenndenperfekte,forbudtekroppen hans.
Detførsteårethaddeviinnføringiengelsksammen. Hangamegalloppmerksomhetfraførsteskoledag, smiltestrålendeførhansatteseg,bamegmedikollokviegruppasi,spurteomjeghaddeplanerforhelgen–før hantilsluttsørgetforåbliendelavplanenselv.Jeg haddealdriførblittbeilettilpåensåselvsikkermåte. Sidenhanvarlederielevrådetvissteallehvemhanvar, ogogsåfordihanjobbetvirkelighardtmedåblikjent medalle.Hanvarbaseballagetsstolthet.Hanvarblant deøverstetiprosentnårdetgjaldtkarakterer.Pådebattlagetvarhankjentforknusendeargumenterogenrekordsomingenhaddeslått.
Somkjærestevarhantålmodigogoppmerksom,han pressetmegaldriforlangtellerforfort.Hanglemte aldrienfødselsdagelleretjubileum.Hanlotmeg aldriværeitvilomathanmentealvormedforholdet.Davibleoffisieltsammen,gahanmegnyttnavn –ogallefulgteopp,tilogmedjeg.«DuerminJackie,»sahan,sådavarjegbråttoppkaltetterkona tilJohnF.Kennedy,hansnavnebrorogpersonligeforbilde.
Devarikkeislekt,detvarbaredetatforeldrenehans varsyktpolitiskengasjert.Ikkevardeenigeheller,de krangletalltid.HanhaddeensøstersomhetReagan,og enbrorsomhetCarter.
DetvartreårsidennoenhaddekaltmegJacqueline, oghverdagnåvarenkampforåfinnetilbaketildette mittegentligejeg,hunjeghaddelagtavmegforåvære
sammenmedham.Detvarikkedetenestejeghaddeofret,ellerdetviktigste.Detvarbaredetenestejegkunne tatilbake.
Ifemtisammenhengendeminutterhaddejegprøvdikke åstirrepåKennedy,ogitoukerhaddejegskulketforelesninger,såhjernenminvartreigoglitesamarbeidsvillig.Daforelesningenvarover,vardetikkestortjeg haddefåttmedmeg.
Jegfulgteetterdr.Hellertilkontorethans,mensjeg øvdepåforskjelligeforklaringerpåhvorforhanburde gimegensjansetilåtaigjendeandre.Helttildahadde jegikketenktpåatjegkunnekommetilåstryke.Nå haddejegforandretdenmulighetentilensannsynlighet, ogjegvarlivredd,forjeghaddealdristrøketinoefag før.Hvaskullejegsitilforeldrenemine,ogtilrådgiveren?Denstrykkarakterenvillebliståendepåkarakterutskriftenmin restenavlivet.
«Javel,frøkenWallace.»Dr.Hellertokutenlærebok ogenrotetestabelnotaterfradenslittestresskofferten sinogpusletrundtpåkontoretsomomjegikkestoder.
«Saksfremstilling?»
Jegkremtet.«Saks…?»
Såntvarhanleiav,sablikketoverbrillekanten.«Du harikkemøtttiltimenitoheleuker–hellerikketilsemesterprøven,oghellerikkeidag.Jeggårutfraatdu stårherpåkontoretmittforåkommemedenellerannen formforbegrunnelseforhvorforduikkeskullestrykei sosialøkonomi.Jegventeriåndeløsspenningpådenforklaringen.»Hansukketogsattelærebokainnihylla.
«Jegernoksåsikkerpåatjegharhørtdetmeste,menfra tidtilannenblirselvjegoverrasket.Sålamegfåhøre.
Jegharikkeheledagenpåmeg,ogdetharvelikkedu heller,antarjeg.»
Jegsvelget.«Jegkomidag.Jegsattbarepåenannen plass.»
Hannikket.«Jegskallatvilenkommedegtilgode,sidenduvarpåplettenherdaforelesningenvarover.Da harduéndagmindrefraværåbeklage–deteromtrent etkvartkarakterpoeng.Damanglerdubaresekshele dagerogstrykpåenviktigprøve.»
Herregud.Noenhaddesparkethullidemningen,og utveltetetkaosavgamleutflukterognyeinnsikter. «Kjærestenminslooppmedmeg,oghantarsammefaget,ogjegorkerikkesepåham,ogihvertfallikkesitte vedsidenavham…Herregud, jeggikkglippavsemesterprøven.Jegkommertilåstryke.Jegharaldristrøket førihelemittliv.»Somomikkedenordflommenvar pinlignok,fikkjegtåreriøynene,deretterranttårene nedoverkinnet.Jegbetmegileppensåikkejegskulle hikstehøytderjegstirretnediskrivebordsplata.Jegorketikkeåsedenvemmelsenhansikkerthaddeiansiktet.
Jeghørtehamsukke.Sådukketetpapirlommetørkle oppisynsfeltet.«Idagerlykkedagendin,frøkenWallace.»
Jegtoklommetørkleetogtørketkinnene,ogsåavventendepåham.
«Jeghartilfeldigvisendattersombareernoenfåår yngreenndeg.Forikkesålengesidenvarhungjennom etvondtlitebrudd.Detsylhvasseskolelysetmittbrøt fullstendigsammen,hunbaregråt,sov,oggråtlitttil –iomtrenttouker.Såkomhuntilsegselvigjenogbestemtesegforatdenguttenikkeskullefåødeleggealle skoleresultater.Formindattersskyldskaljeggidegen
sjanse. Én.Kasterdubortden,såfårdudenkarakterenduharoppnåddpåsluttenavsemesteret.Erdetforstått?»
Jegnikket,tårevåtigjen.
«Fint.»Professorenvredpåseg,oggamegetlommetørkletil.«Menkjæreallverden–somjegsatildatterenmin,såerdetingenguttiverdensomerverdså myehjertesorg.Jegvetdet,jegvarensånnenselv.»Han skrevnoepåenpapirlappoggamegden.«Hererepostentilenavhjelpelærernemine,LandonMaxfield.Hvis duikkeharstiftetbekjentskapmedstøtteforelesningene hans,foreslårjegatdugjørdetumiddelbart.Dutrengersikkertetparekstratimeritillegg.Fortoårsiden varhanenavdebestestudentenemine,oghanharvært hjelpelærerformegsiden.Jegskalgihaminstrukserom hjemmeoppgavendufåristedenforsemesterprøven.»
Jegsnufsetframenslagstakk,ogjegtroddehanskulle sprekkeavubehag.«Barehyggelig,det,frøken.Jada.» Handroframplasskartet.«Fåsehvordukommertilå sittefranåav,sådukansankeflerekvartpoengforoppmøte.»Jegpektepådennyeplassenmin,oghannoterte navnetmittder.
Jeghaddefåttsjansenmin.NåtrengtejegbarekontaktedenneLandon-fyrenoglevereenoppgave.Det kunnevelikkeværesåvanskelig.
FørettermiddagsforelesningenvarkøenpåStarbuckspå studentsenteretlatterliglang,mendetregnet,ogjeggadd ikkebliklissvåtbareforåkjøpedendagligedosenpå denlillekaffebarenrettutenforcampus.Ogikkeatdet haddenoeåsi,mendetvarnokogsåderdetvarstørst sannsynlighetforåtreffepåKennedy;vipleideågådit
nestenhverdagetterlunsj.Hanpleideavprinsippå unngå«monsterkonserner»somStarbucks,selvomkaffenvarbedre.
«Jegkommermegaldritidsnoktilforelesningenhvis jegskalståidennekøen.»Erinknurretmisfornøydder hunstraktesegforåtellehvormangesomvarforanoss. «Nistykker.Ni!Ogfemsomventerpåkaffensin.Hvem faeneralledissefolka?»Fyrenforanossgloddeolmt overskulderen.Hunglodderetttilbake,ogjegmåtte knipeigjenmunnenforikkeåle.
«Kaffomanersomoss?»foreslojeg.
«Huff,»huffethun,sågrephunmegiarmen.«Du,det haddejegnestenglemt–harduhørthvasomskjedde medBuckpålørdag?»
Magenminknøtseg.Kveldenjegbarevilleglemmelot megikkeværeifred.Jegristetpåhodet.
«Noenprøvdeåranehampåparkeringsplassenbak huset.Noenfyrervilletalommebokahans.Sikkertnoen uteliggere–sånngårdetnåruniversitetetliggermidtien storby.Defikkikkemedsegnoe,menfyfaensåmørbankaBuckeritrynet.»Hunlentesegfram.«Haner faktisklittkjekkerenå. Grrr …!–hvisduskjønnerhva jegmener.»
Jegblekvalmderjegstooglotsomomjegvarinteressert,istedenforåavsløreløgnenetilBuckrettoppidet forslåtteansiktetpåham.
«Helsike.JegblirnødttilåhelleinnpåenRockstarpå veien,såjegikkefallerikomaistatsvitenskapen.Jegkan ikkekommeforsent–viharprøve.Visesetterarbeid.» Hungamegenraskklemogstakkavgårde.
Jegsubbetfremoversammenmedkøen,ogfortusende gangspiltejegavlørdagenihodet.Jegføltemegfortsatt likerystet.Jegvissteselvsagtatgutterersterkereennjen-
ter.Kennedyhaddebåretmegfleregangerennjegkunne telle;enganglempethanmegoverskulderenogløpopp trappenmensjegklamretmegoppnedtilryggenhansog lo.Hanåpnetlettalleskrulokk,flyttetmøblersomjeg knaptklarteårikke.Detvarlettåsedenoverlegnestyrkenhansnårhanlåovermeg,medhardebicepsknuter underhåndenmin.
Fortoukersidenrevhanuthjertetmitt,ogjeghadde aldriværtsåsåret,såtom.
Menhanhaddealdribruktsinfysiskeovermaktmot meg.
Nei,dethaddebareBuck.Buck,enkjekkassomikke haddenoenproblemermedåfåsegstudiner.Enfyrsom aldrihaddevisttegntilathankunneellervillegjøremeg noe,ellerathanlamerketilmegidetheletatt,annet ennsomdamatilKennedy.Jegkunneskyldtpåalkoholen…mennei.Alkoholdemper.Denutløserikkekriminellvoldderdetikkeernoenfrafør.
«Neste.»
Jegristetavmegåndsfraværetogsåoverdisken,klar tilågidemdenvanligebestillingenmin,ogderstotypen fralørdag.Fyrenjeghaddeunngåttåsettemegvedsidenavpåsosøk-forelesningenimorges.Munnenstopå vidtgap,menikkenoekomut.Ogakkuratsomidag tidlig,veltetlørdageninnovermegigjen.Jegblesprut røddajeghuskethvordanjeghaddeliggetder,hvahan måhasettførhangrepinn,hvorteithanmåttesynesjeg var.
Mensåhaddehansagtatdetikkevarminfeil.
Ogsåhaddehanroptnavnetmitt.Navnetjeghadde sluttetåbrukesekstendagertidligere.
Jegbleikkebønnhørtdettausesekundetjegbaomat hanikkeskullehuskemeg.Jegstirretretttilbakepåham
ogkunneseathanhusketaltsammen,heltklart.Hvert enesteskammeligesekund.Fjesetmittkokte.
«Vildubestille?»Hanspurtemegutavforfjamselsen. Stemmenhansvarrolig,menjegmerkethvorirritertrestenavkøenbegynteåbli.
«Enstoramericano…takk.»Jegmumletsåfæltat jegvarsikkerpåathankomtilåspørremegengangtil.
Menhannotertedetnedpåpappkruset,ogdetvar dajegfikkøyepåathanhaddevikletetparlag tyntgasbindrundtknokene.Hansendtekrusettilbaristaenogsloinnkaffenmin.Jegraktehambankkortet.
«Gårdetbraidag?»spurtehan,såtilsynelatendenaturlig,såmegetsigendefoross.Handrokortet,oggadet tilbakesammenmedkassalappen.
«Jada.»Knokenevarlittoppskrubbet,mendetvar ingensår.Dajegtokimotkortetogkassalappen,streifetfingrenehansmine.Jegrykkettilmeghånden. «Takk.»
Hansperretoppøynene,mensaikkenoemer.
«Jegskalhaenstormacchiatomedkaramell.Lettmelk,utenskum.»Denutålmodigejentabakmegbestilteoverskulderenpåmeg,hunvarikkebortimeg, mentrådtemegaltfornærtilatdetvartrivelig.
Jegsåkjevemusklenehansstrammesegdahansåbort påhenne.Hanmerketpappkruset,ogforlangtepenger ienknapptone.Blikkethansstreifetmegengangtilda jegtrakkmegtilsiden.Jegvetikkeomhansåpåmeg etterdet.Jegventetpåkaffenidenandreendenavdisken,ogskyndtemegvidereutenåhiveoppidenvanlige melkeskvettenogtrepakkersukker.
Sosøkvaretinnføringskurs,ogderforvardetenstor klasse–kanskjetohundrestudenter.Detkunnedaikke
væresåvanskeligåunngåøyekontaktmedtogutter blantsåmangefolkdesisteseksukeneavhøstsemesteret,kunnedetvel?