Strikk din egen fashion-garderobe

Page 1


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2025

ISBN 978-82-02-82637-6

1. utgave, 1. opplag 2025

Omslagsdesign, layout og sats: Camilla Dingsøyr

Foto omslag og materie: Isabel Watson

Konsulent: Kjersti Kvam

Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2025

Papir: G-print 130 g

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden: www.cappelendamm.no

Innhold

Forord 9

Mote versus stil 14

Bærekraft 20

Inspirasjon 24

SoMe – SoYou 28

Tips, triks og teknikker 31

Før du starter 33

Fest 41

Elie-cape 43

Bustier, baby 49

Jakke med sløyfe 53

Rillejakke med lomme 59

Flettegenser med spisse skuldre 65

Flettebukse 69

Jakke med gullknapper 75

Skjørt med striper 81

Britney-jumpsuit 85

Bustier-kjole 91

Hverdag 95

Jakke med hullmønster og fletter 97

Genser med mønster 105

Jakke med korte ermer 109

Mønstrete jakke 117

Klassisk arangenser 123

Shorts med flette 129

Gloria-jakke 133

Neneh-genser og -skjørt 139

Tilbehør 145

Rilleclutch 147

Rillelue 149

Blingtopp og -truse 153

Fanny-sløyfe 157

BTW 168

Takk 170

Forord

Da jeg var liten, elsket jeg å gå på loftet hjemme hos farmor, som bodde i Oslo. Hun var veldig opptatt av stil, hadde høyhælte tøfler og fjonge klær. Hun var ikke fra en fin familie, så penger var det ikke mye av, men hun var flink til å sy, strikke og hekle, og derfor lagde hun mange av plaggene sine selv. Hun var også rågod på å finne fine klær som ikke var av et dyrt merke.

Å besøke farmor betydde flere ting. Det ene var å ligge under stuebordet mens farmor og farfar så på tv. Da fikk jeg låne en boks med knapper hun hadde spart på. Jeg kunne ligge i timevis og studere og sortere knapper. Da jeg ble større og begynte å sy selv, fikk jeg min egen boks som jeg samlet knapper i. Den boksen har jeg fortsatt, og det er et lite skattekammer.

Så var det de gangene jeg fikk gå på loftet og hente ned de gamle barbiedukkene etter tantene mine. Jeg kledde av og på dem, fikset sveis og sminket dem med kritt. Hjemme hadde jeg også mange barbiedukker, men farmor sine var ekstra spesielle, og de hadde helt andre klær enn mine dukker. Den ene tanten min strikket flere fine plagg til dem – blant annet en jakke i mohair med gulltråd. Det inspirerte meg til å gjøre det samme. Jeg begynte å sy og strikke klær til dukkene mine, mest fordi jeg ikke hadde penger til å kjøpe nye, men også fordi jeg hadde helt klare meninger om hva jeg ville ha.

Farmor og farfar hadde mange tv-kanaler. Hver ferie jeg var hos dem binget jeg MTV – det ble min kontakt med den store verdenen der ute, som ennå ikke hadde kommet til Kilsund, hvor jeg vokste opp. Da jeg var 14 år, kom plata Raw Like Sushi av Neneh Cherry ut, og musikkvideoene til «Buffalo Stance» og «Manchild». Jeg var fullstendig frelst og drømte om å se like kul ut som Neneh: sykkelshorts og blonde-bh, store gulløredobber og et gigantisk gullkjede med dollartegn. Elementer jeg elsker den dag i dag.

Og så, det beste av det beste: Når farmor sa jeg kunne gå på loftet og velge meg noe fra garderoben hennes. En gang fikk jeg en fantastisk jakke med hundetannsmønster. Den kunne vært fra Dior, men var fra et ukjent svensk merke. En annen gang fikk jeg en blå kjole i ullstoff, som tanten min hadde sydd.

Besteborgerlig klarinettspiller. Julaften, cirka 1984.

Farmor kjørte fashion uansett – et bad var intet unntak.

Oslo var mitt eldorado i oppveksten. Jeg sugde til meg alle inntrykk når jeg var der. Det var turer langs Østensjøvannet, der jeg plukket høye strå som jeg bar med meg hjem for å lage blomsteroppsatser i stuen til farmor. Det var også byturer med farmor, hvor vi kjøpte is fra Mövenpick, før vi satte oss på en benk i Karl Johans gate for å se på skoene til folk. «Man kan si mye om mennesker ved å se på skoene deres», sa farmor.

Man skal heller ikke undervurdere verdien av å vokse opp på et lite sted uten så mange muligheter. Verdien av å lengte etter noe annet. Jeg tror på begrensninger. Har du ikke mye, må du være ekstra kreativ, og jeg tror skapergleden min har vokst seg stor ved at jeg måtte tenke rundt de mulighetene jeg hadde.

I min forrige bok Strikk din egen basisgarderobe tok jeg for meg plaggene jeg bruker mest. I denne boken handler det mer om kreativitet, stil, sjanger, farger og gøyale snitt. I tillegg har jeg hentet frem noen eldre oppskrifter som fortsatt tåler dagens lys, og fortjener å bli med i boken. Nå er de stylet annerledes enn da jeg lagde dem. Stil utvikler seg, og det gjør jeg også.

Men, selv om jeg føler at jeg har min egen stil, lar jeg meg selvfølgelig påvirke. Jeg blir inspirert av mye: kunst, film, folk på gata, en tagg på en vegg, minner og følelser

Derfor har hver oppskrift i boken sin egen lille historie, som forteller om inspirasjonen bak designen.

Denne boken handler om å akseptere seg selv. For meg er strikking og skriving terapi. Det er så mange historier og minner som har dukket opp underveis i denne prosessen, så velkommen til 172 sider med strikkepsykoanalyse med meg.

Jeg håper du blir inspirert og finner noe du vil strikke i boken. Og vil du snu opp ned på alt og gjøre oppskriftene til dine egne, er det ingenting som gjør meg gladere!

God strikkelyst,

→ Middels opptatt av skogen, megaopptatt av å posere for fotografen. Her på hytta i Setesdal, cirka 1987.

Skann QR-koden for å besøke nettsiden min.

Mote versus stil

Hva er mote?

Et kjapt googlesøk: «Mote er skiftende smaksretninger innen emner som for eksempel kunst, arkitektur, klesdrakt og levemåte.» (Kilde: www.snl.no)

Nytt googlesøk: Hva er en moteløve? «En moteløve er en som følger moten.»

Jeg er ikke så veldig glad i ordet mote, jeg synes det er begrensende. Generelt tror jeg begrensninger kan være positivt, for det kan tvinge frem noe annet, men mote som begrep liker jeg ikke. Jeg opplever at det er tidsdefinert, og stil og klær er ikke det for meg. Jeg har sko og klær som er 30 år gamle eller mer, som jeg fortsatt elsker og bruker.

Da jeg var ung og ny i Oslo, brukte jeg nesten alle lommepengene mine på magasiner. Jeg slukte motereportasjer, drømte om å gå på Esmod eller kostymelinjen ved KHiO, og var besatt av supermodeller som Linda Evangelista og Naomi Campbell. Stilen på den tiden (90-tallet) var preget av grunge og Nirvana, og jeg var intet unntak. Jeg hadde to millimeter kort hår, ringer i nesa, Dr. Martens og leopardtights. Det er mange år og et par hamskifter siden.

Etter at jeg fikk barn, ble jeg veldig opptatt av å se voksen ut (jeg hadde nok et snev av bedragersyndrom), så hver gang jeg møtte mine to venninner som bodde på vestkanten, tok jeg på meg perleøredobber. Det følte jeg at Frogner krevde av meg.

Som mye annet henger også mote sammen med identitet og hvor man er i livet. Noen ganger følger vi moten, andre ganger definerer vi den selv.

Så hvem er jeg stilmessig i dag? Jeg vil si at jeg er summen av alle epoker – Camilla 12, 27, 36 og, uææææ, snart 50 år. Men, jeg er fortsatt i utvikling, nysgjerrig og alltid på søken. Jeg vil at klær skal være gøy – praktisk ja, men også gøy

Og hva er en trend?

Et kjapt googlesøk: «Trender er langtidstendenser i en utvikling. De kan fortelle hva som er populært på et bestemt tidspunkt. Når et marked opplever en klar, vedvarende oppgang eller nedgang, kaller vi dette en trend.» (Kilde: www.ndla.no)

Nytt googlesøk: Hva er en trendsetter? «En som har sin egen stil og skaper trender.»

Det er kleint å si at man er en trendsetter, så det skal jeg virkelig ikke påstå, men det betyr veldig mye for meg når jeg lanserer nye design, som andre liker og vil strikke.

Noe av det gøyeste med å utvikle og selge strikkedesign er når dere som strikker tar egne valg og vrir på oppskriftene mine.

Vær deg selv – du er bra nok! Jeg skulle ønske noen sa dette til meg da jeg var ung og usikker, for det er jo det det handler om – å være den du er og ikke la noen andre fortelle deg hvordan du skal være.

Smil, du har god stil!

Jeg er sikker når det gjelder min egen smak. Sannsynligvis er det fordi jeg har vokst opp med sterke, kreative og kule kvinnelige forbilder, som av ulike årsaker måtte finne sin egen stilvei. Jeg så veldig opp til Åse Kleveland, med den mørke stemmen og de alltid så elegante antrekkene. Jeg syntes at Lill Lindfors var ultrakul (husker dere da kjolen ble revet av henne under Grand Prix i 1985?), og ikke minst Rita Westvik med asymmetrisk sveis og papegøyeøredobb. Vi hadde kun NRK, og av og til SVT, så jeg hadde begrensede kilder til inspirasjon. Jeg så på Kontrapunkt og Urix (og syntes sistnevntes programleder Bjørn Hansen var den kjekkeste mannen i Norge).

Jeg elsker sterke kvinner som går sin egen vei, og som tviholder på sin egen overbevisning fordi det betyr så mye for dem. Jeg er for evig forelsket i Miley Cyrus – hun er for meg selve definisjonen på sterk. Og da jeg var liten, kunne jeg drept for å være Tina Turner. Jeg digger Billie Eilish, Kate Moss, Michelle Obama, Neneh Cherry, Frida Kahlo, Chappell Roan, Lady Gaga, LP og Zaho de Sagazan. Felles for disse damene er at de selv definerer hvem de er.

→ Amish or stylish?

Min barndoms BFF Ingunn og meg. Hun hadde en storebror som spilte trommer og digga Sigue Sigue Sputnik, pluss en kul storesøster med moteriktig sveis. Jeg følte meg heldig som fikk henge rundt dem og ta inn alt de hadde å by på. Ingunn var alltid et hakk kulere enn meg, som dette bildet er et bevis på.

Elie-cape

For noen år siden så jeg en motedokumentar på kino. Der dukket det opp en dame som heter Michelle Elie – en virvelvind av en kvinne. Hun har sikkert for mye tid og penger, og er komplett crazy når det gjelder stil. Denne capen er inspirert av henne.

Garn: Peer Gynt/Sandnes Garn

Pinne: 4

Strikkefasthet: 10 cm = 18 m

Antall nøster: (21) 23 (25)

Farge: Svart 1099

Størrelser: (XS /S) – M/L – (XL)

Mål:

Bredde/omkrets: (61/122) 64/128 (67/134) cm

Lengde: (80) 82 (84) cm

Dobbelstrikk

Plukke opp

Tilbehør:

Teknikker brukt: Raglan
masker
Glidelås i passe lengde

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.