Stjålet fokus

STJÅLETFOKUS

JohannHari

STJÅLETFOKUS

Grunnentilatduikkeklareråfølgemed, ogtriksenedutrengerforåklareåkonsentreredegigjen Oversattav

Eve-MarieLund,MNO/MNFFO

JohannHari

Originalenstittel: StolenFocus

OversattavEve-MarieLund

OpprinneligutgaveCopyright©JohannHari,2022

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023

ISBN978-82-02-77279-6

1.utgave,1.opplag2023

Omslagsdesign:MariusRenberg Sats:Type-itAS,Trondheim

Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023

Satti10/13pkt.Sabonogtryktpå70gHolmenBookCream1,8.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Tilbestemødrenemine,AmyMcRaeogLydiaHari

Jegharlagtutlydfilermedallepersonenejegsitereridenne boken,ogdukanlyttetilsamtalenevårehvisdugårtil

www.stolenfocusbook.com/audio

Innledning

«WalkinginMemphis»

Damingudsønnvarniårgammel,utviklethanenkortvarig, menunderligintensfikseringpåElvisPresley.Hanbegynteå synge«JailhouseRock»såhøythankunne,medsammelave crooningoghoftevrikksomKongenselv.Hanvissteikkeat dennestilennåvarblittenvits,såhangadentilbestemed heledengripendeoppriktighetentilenguttungesomtrorhan erkul.Idekortepauseneførhanbegynteåsyngedenigjen, forlangtehanåfåvitealt(«Alt!Alt!»)omElvis,såjeglirte avmegdeninspirerende,tristeogdummehistorien,igrove trekk.

ElvisblefødtienavdefattigstebyeneiMississippi–etsted langt,langtborte,sajeg.Hankomtilverdensammenmed entvillingbrorsomdødefåminuttersenere.Underoppvekstenfortaltemorenhamathvishansangtilmånenhverkveld, kunnebrorenhørestemmenhans,såhansangogsang.Han begynteåopptreoffentligakkuratdafjernsynetvariferdmed åtaav–ogdermedblehanmerberømtennnoenførhadde vært.OveralthvorElviskomskrekfolk,helttilhansverden bleetenestestortskrikekammer.Hanbygdeenegenkokong rundtseg,derhantrakksegtilbakeforånyteeiendelenesine istedetforfrihetenhanhaddemistet.Hankjøpteetslotttil morensinogkaltedetGraceland.

Jeggikkrasktgjennomresten–avhengigheten,densvettende,forvriddescene-jokkingeniVegas,dødienalderav

førtito.Damingudsønn,somjegherkallerAdam–jeg harforandretnoendetaljerslikathanikkekanidentifiseres –spurtehvordanhistoriensluttet,fikkjeghamtilåsynge «BlueMoon»iduettmedmegistedet. Yousawmestanding alone,sanghanmeddenlillestemmensin, withoutadreamin myheart.Withoutaloveofmyown.

EndagsåAdamdyptalvorligpåmegogspurte:«Johann, vildutamegmedtilGracelandendag?»Jegsaja,utenegentligåtenkemegom.«Loverdudet?Loverdudetpåordentlig?»Jegsaatjeggjordedet.Ogsåtenktejegikkemerpådet, føralthaddegåttgalt.

TiårsenerevarAdamfortapt.Hanhaddedroppetutavskolendahanvarfemten,ogbruktenestenallesinevåknetimer hjemmemedåhoppemeningsløstfraskjermtilskjerm–fra mobilen,medkontinuerligscrollingavWhatsappogFacebook-meldinger,tiliPad-en,derhansåpåenuklarblanding avYouTubeogporno.Avogtilkunnejegfremdelessespor avdenglade,lilleguttensomsang«VivaLasVegas»,mendet varsomomdenpersonenvarbruttoppimindre,usammenhengendebiter.Hansletmedåholdesegtiletsamtaleemne imerennetparminutterutenåhoppetilbaketilenskjerm ellerbråttskiftetema.Detvirketsomomhansurretog gikkisammefartsomSnapchat,etstedderingentingrolig elleralvorligkunnenåham.Hanvarintelligent,hyggeligog snill,mendetvarsomomingentingkunnefinnetrekkrafti tankenehans.

IløpetavdetsammetiåretAdamgikkfrabarntilenvoksenmann,sådetuttilatdenneoppstykkingenskjeddemed mangeavoss.Fornemmelsenavåleveibegynnelsenavdet

21.århundrevaråmerkeatevnentiloppmerksomhet–tilå fokusere–variferdmedåslåsprekkeroggåistykker.Jeg kunneføleatdetskjeddemedmeg–jegkjøptebunkevismed bøker,ogskulteskyldbetyngetpådemiøyekrokenmensjeg

satilmegselvatjegbareskullesende én tweettil.Jegleste fremdelesmye,menforhvertårsomgikkføltesdetmerog mersomåløpeoppenrulletrappsomgikknedover.Jeghadde akkuratfyltførti,oguansetthvormingenerasjonmøttes,klagetviovervårtapteevnetilkonsentrasjon,somomdetvar envennsomendagvarblittbortepåsjøenogaldriblesett siden.

Såendag,davilåiendigersofaoggloddepåskjermene våresomskrekustanselig,såjegpåAdamogkjenteenmurrendefrykt.Vikanikkelevepådennemåten,sajegtilmeg selv.

«Adam»,sajeglavt.«LaossdratilGraceland.»

«Hæ?»

Jegmintehampåløftetjeghaddegitthamformange årsiden.Hankunneikkeenganghuskedagenemed«Blue Moon»,oghellerikkehvajeghaddelovetham,menjegkunne seattankenpååbrytedenlammenderutinententenoeiham. Hankikketopppåmegogspurteomjegmentedetalvorlig. «Detgjørjeg»,sajeg.«Mendeterénbetingelse.Jegbetalerfor atvireiseroversekshundremil.VidrartilMemphisogNew Orleans–vidraroveraltisørstatene,hvorduvil.Menjegkan ikkegjøredethvisaltduhartenktågjørenårvikommerdit, eråglanepåmobilendin.Dumåloveåhadenavslått,bortsettfraomnatten.Vimåkommeosstilbaketilvirkeligheten. Vimåfinneigjennoesombetyrnoefoross.»Hansvergetpå athanskullegjøredet,ognoenukerseneretokviavfraLondonHeathrow,motDelta-bluesensland.

NårdukommertilGracelandsporter,finnesdetikkelenger noemenneskesomharsomjobbåvisedegrundt.Dufår eniPadihåndenogsetterinnsmåørepropper,ogsåfortelleriPad-endeghvaduskalgjøre–tatilvenstre,tatilhøyre, gårettfrem.Ihvertromfortellerdendegomrommetdu

ståri,medstemmentilenellerannenglemtskuespiller,og

detdukkeroppetbildeavdetpåskjermen.Såvigikkrundt iGracelandalene,mensvistirretpåiPad-en.Vivaromgitt avkanadiereogkoreanereogetheltFNavfolkmedtomme ansiktersomglantenedutenåseomkringseg.Ingenkikket lengepånoeannetennskjermensin.Jegobservertedemmens vigikk,ogblemerogmeranspent.Fratidtilannengløttet noenoppfraiPad-en,ogjegkjenteetglimtavhåp.Jegprøvde åfåøyekontaktmeddem,foråtrekkepåskuldrene,foråsi hei,viervisstdeenestesomserossomkring,vierdeeneste somreistemangehundremilogbestemteossforfaktiskå se påtingenesomstårforanoss,menhvergangdetteskjedde, gikkdetoppformegatdebarehaddebruttkontaktenmed iPad-enforåtafremmobilenogknipseenselfie.

VihaddekommettilJungel-rommet–yndlingsstedettil Elvisipraktbygget–ogiPad-enskravletiveidaenmiddelaldrendemannvedsidenavmegsnuddesegforåsinoetil sinkone.Foranosssåjegdedigre,falskepotteplanteneElvis haddekjøptforågjørerommettilsinegen,kunstigejungel.

Defalskeplantenevarderennå,oghangtristmedhodet. «Kjære»,sahan,«detteersupert.Seher.»Hanviftetmed iPad-enihennesretningogbegynteådrafingerenoverden.

«Hvisdusveipertilvenstre,serduJungel-rommettilvenstre. Oghvisdusveipertilhøyre,serduJungel-rommettilhøyre.» Konastirret,smilteogbegynteåsveipepåsinegeniPad.

Jegbetraktetdem.Desveipetfremogtilbakemensdesåpå deforskjelligedeleneavrommet.Jegbøydemegfrem.«Det erogsåengammeldagsformforsveipingmankangjøre.Det kallesåsnupåhodet.Forvierher.VieriJungel-rommet.Du trengerikkeåsedetpåskjermendin.Dukansedetdirekte, utenmellomledd.Her.Se.»Jegveivetutirommet,ogdetrasletlittidefalske,grønnebladene.

Mannenogkonahansryggetetstykkebortframeg.«Se!» sajeg,litthøyereennjeghaddement.«Serdereikke?Vier der. Vierfaktisk der.Deterikkenødvendigmedskjerm. Vieri

Jungel-rommet.» Deskyndtesegutavrommetmensdekikket hoderystendetilbakepåmegoglurtepåhvemdengærningen var.Jegkjenteathjertetsloraskt.JegsnuddemegmotAdam, klartilåle,tilådeleironienmedham,tilåslippesinnetløs –menhanstoiethjørneogholdtmobilenunderjakkenmens hanskummetgjennomSnapchat.

Vedhveretappeavdennereisenhaddehanbruttløftetsitt. DaflyetlandetiNewOrleanstoukertidligere,tokhanstraks fremmobilenmensvifremdelessattisetet.«Dulovetatdu ikkeskullebrukeden»,sajeg.Hansvarte:«Jegmenteatjeg ikkeskulleringe.JegkanikkelaværeåbrukeSnapchatog teksting,selvfølgelig.»Dettesahanmedforbløffetoppriktighet,somomjeghaddebedthamholdepustenitidager.Jegså påhamutenåsinoemenshanscrolletgjennommobileniJungel-rommet.Ensvermavmenneskersomogsåstirretpåskjermenesine,drevforbiham.Jegføltemegsomomjeglikegjerne kunneståttientommaisåkeriIowa,milevisfraetannetmenneskeligvesen.JegstrenteborttilAdamognappetmobilenut avhåndenhans.

«Vikanikkelevesånn!»sajeg.«Duvetikkehvordandu skalværetilstede!Dugårglippavlivetditt!Duerreddforå gåglippavnoe–deterderfordusjekkerskjermenheletiden! Nårdugjørdet,gårdu garantert glippavnoe!Dugårglippav detenestelivetduhar!Duserikketingsomstår rettfornesen pådeg, tingeneduharlengtetetteråsesidenduvarlitengutt! Ingenavdissemenneskenegjørdet! Sepådem!»

Jegsnakkethøyt,meniiPhone-isolasjonensinladefærreste rundtossmerketildet.Adamsnappetmobilentilbake,fortaltemeg(ikkeheltutengrunn)atjegoppførtemegsomen tulling,ogtrampetavgårde,forbigraventilElvisogutiformiddageniMemphis.

JegvandrethvileløstrundtblantalleRollsRoycenetilElvis, somstårutstiltimuseetvedsidenav,ogdadetblekveld,fant jegAdamigjenpåTheHeartbreakHotelrettovergaten,der

vibodde.Hansattvedsvømmebassengetsomvarformetsom enkjempegitar,ogmensElvissangien24timersloopover dettescenebildet,såhantristut.Dajegsattemegvedsiden avham,skjøntejegatsinnetjegrettetmotham–ogsom haddeeksplodertiløpetavreisen–ilikhetmeddeflesteav minevulkanskeraseriutbruddegentligvarrettetmotmegselv. Hansmanglendeevnetilåfokusere,denkonstanteåndsfraværenheten,detatfolkpåGracelandikkevaristandtilåse stedetdehaddereisttil,haddesmittetoverpåmeg.Jegvar iferdmedågåistykkerpåsammemåtesomdem.Jegvar ogsåiferdmedåmisteevnentilåværetilstede.Ogjeghatet det.

«Jegvetatnoeergalt»,saAdamlavtmenshanknuget mobilenhardtihånden.«Menjeganerikkehvordanjegskal fiksedet.»Såfortsattehanåtekste.

JeghaddetattmedAdampåreiseforåunnslippevårmanglendeevnetilåfokusere–ogoppdagetatdetikkevarmulig, fordiproblemetfantesoveralt.Jegharreistoverheleverden forågjøreundersøkelsertildenneboken,ogdetvarnesten ikkenoepusterom.Selvdajegtokenpauseiforskningenfor ådratilnoenavverdensmestberømteavslappendeogstille steder,vardetderogventetpåmeg.

EnettermiddagsattjegiDenblålagunepåIsland,enstor oguendeligstilleinnsjømedvannsomervarmetoppijordens indreogbobleroppmedsammetemperatursometbehagelig karbadselvnårsnøenfallerrundtdegpåallekanter.Mensjeg såpådedalendesnøflakenesomløstesegoppidenstigende dampen,gikkdetoppformegatjegvaromgittavfolkmed selfiestenger.Dehaddeputtetmobilenietvanntettfutteralog poserteustanselig,forsååposte.Flereavdemstrømmetlive påInstagram.Jeglurtepåommottoetforvårtidsalderburde være:Jegprøvdeåleve,menbledistrahert.Tankenbleavbrutt avenveltrenttyskersomsåutsomeninfluenser.Hanbrølte

innimobilkameraet:«HererjegiDenblålaguneogharaldri imittlivhattdetsåbra!»

EnannengangdrojegforåseMonaLisaiParis,bareforå oppdageathunnåerpermanentskjultbakfolkfraoveraltpå kloden,somharklumpetsegsammensomrugbyspillereforan henne.Allekjempersegfremtilførsterekke,derdestrakssnur ryggentilhenne,knipserenselfieogbrøytersegutigjen.Den dagenjegvarder,observertejegmengdenfrasidelinjeniover entime.Ingen–ikkeettmenneske–såpåMonaLisaimer ennnoenfåsekunder.Smilethennesvirkerikkelengergåtefullt.Detersomomhunserpåossfrasinplassi1500-tallets Italiaogspør:Hvorforvildereikkesepåmeglenger,slikdere pleideågjøre?

Inntrykketsyntesåstemmemedenlangtmeromfattende følelsesomhaddefestetseghosmegiløpetavflereår–og somstraktesegmyelengerenntildårligeturistvaner.Detføltessomomvårsivilisasjonvarblittdynketikløpulverogvi bruktetidenpååvriogvrengepåtankene,uteavstandtil åretteoppmerksomhetenmottingsombetyrnoe.Aktivitetersomkrevermerlangvarigeformerforfokus–somålese enbok–harværtifrittfalliårevis.EtterreisenmedAdam lestejegenbokskrevetavverdensledendeforskerogekspertpåviljestyrke,enmannsomheterRoyBaumeisteroger professorveduniversitetetiQueensland,Australia.Såjegdro foråintervjueham.Hanharforsketpåviljestyrkeogselvdisipliniovertrettiår,ogharansvaretfornoenavdemest kjentesamfunnsvitenskapeligeeksperimentene.Dajeghadde sattmegoverfordennesekstiseksåringen,forklartejegatjeg haddetenktåskriveenbokomhvorforviseruttilåhamistetevnentilåfokusere,oghvordanvikanfåfokusettilbake. Jegsåhåpefulltpåham.

Hansaatdetvarrartatjegskullebringedettetemaetpå baneoverforham.«Jegføleratminkontrolloverminegen

oppmerksomhetersvakereenndenpleieråvære»,sahan. Hanpleideåkunnesitteitimevisogleseogskrive,mennå«er detsomomtankenemineermyemerspringende».Hanforklarteathannylighaddeskjøntat«nårjegbegynneråblilei, spillerjeggjerneetvideospillpåmobilen,ogsåbegyntedetå blimorsomt».Jegforestiltemegathanvendtesegbortfrasitt enormekorpusavvitenskapeligeartiklerforåspilleCandy CrushSaga.«Jegmerkeratjegkanskjeikkeklareråopprettholdekonsentrasjonenpåsammemåtesomfør»,sahan.Såla hantil:«Jeggirpåenmåtebareetter,ogsåbegynnerjegåføle meguvel.»

RoyBaumeisterharfaktiskskrevetenbokmedtittelen Willpower (Viljestyrke),ogerkanskjedennålevendepersonen somharsattsegmestinnidettetemaet.Jegtenkte–hvisselv haneriferdmedåmistenoeavevnentilåfokusere,hvemer daikkeutsattfordet?

Lengetrøstetjegmegmedåsiatdennekrisenegentligbare varenillusjon.Tidligeregenerasjonerfølteogsåatderesoppmerksomhetogfokusbledårligere–mankanleseommiddelaldermunkerfortusenårsidensomklageroveratdelider avkonsentrasjonsproblemer.Etterhvertsommenneskerblir eldresvekkesevnentilåfokusere,ogdebliroverbevistomat detteeretproblemmedverdenognestegenerasjon,ikkemed deresegnesvekkelser.

Denbestemåtenåvitedettesikkertpåvilleværtomforskerehaddebegyntågjørenoeganskeenkeltformangeår siden.Dekunnehagitthelttilfeldige,vanligemenneskeroppmerksomhetstester,ogfortsattmeddensammetestenimange årogtiårforåsporealleforandringersommåtteinntreffe.

Meningengjordedet.Denslagslangtidsinformasjonblealdri samlet.Mendetfinneslikevelenannenmåte,derjegtrorvi kankommetilenfornuftigkonklusjonpåspørsmålet.Mens jeggjordeundersøkelsertildenneboken,lærtejegatdeter

vitenskapeligbevistatmangeslagsfaktorerredusererfolks konsentrasjonsevne.Detersterkebevisforatenrekkeavdisse faktoreneharøktdesistetiårene–noenavdemdramatisk. Derimotkunnejegbarefinneéntrendsomkanhabedretkonsentrasjonenvår.Derforkomjegfremtilatdetteerenvirkeligkrise,ogatdethasterågjørenoemedden.

Jegfikkogsåviteatbevisenepåhvordissetrendenefører osshen,ersterke.Enmindrestudieundersøkteforeksempel hvorofteengjennomsnittligamerikanskcollegestudentfaktiskvieroppmerksomhettilnoe.Forskernesattesporingsprogramvareidatamaskinenetilstudenteneogovervåkethvade gjordeiløpetaventypiskdag.Deoppdagetatenstudenti gjennomsnittbyttetoppgaveettersekstifemsekunder.Mediantidendadefokusertepåéntingvarbarenittensekunder. Hvisduervoksenogfølerdegfristettilåhovere,såventlitt.

EnannenstudieutførtavGloriaMark,professoriinformatikkvedUniversityofCalifornia,Irvine,somjegintervjuet, observertehvorlengeenvoksenkontoransattigjennomsnitt holdersegtilénoppgave.Detvartreminutter.

Dermeddrojegpåennesten50000kilometerlangrundreiseforåfinneuthvordanvikanfåfokusetogoppmerksomhetenvårtilbake.IDanmarkintervjuetjegførstenforsker somsammenmedteametsittharvistatvårkollektiveevne tiloppmerksomhetraskteriferdmedåavta.Derettermøtte jegforskereoverheleverdensomharoppdagethvorfor.Til sluttintervjuetjeg250eksperter–fraMiamitilMoskva,fra MontrealtilMelbourne.Minjaktpåsvarførtemegtilenbroketblandingavsteder,fraenfavelaiRiodeJaneiroderoppmerksomhetenhaddegåttiknaspåspesieltkatastrofaltvis,til etavsidesliggendekontorienlitenbyiNewZealand,derde haddefunnetenradikalmåteforågjenopprettefokus.

Jegkomtildenkonklusjonatvihargrundigmisforståtthva somegentligeriferdmedåskjemedoppmerksomhetenvår.

Imangeår,dajegikkeklarteåfokusere,klandretjegmegselv

isinne.Jegsa:Duerlat,duerudisiplinert,dumåtadegsammen.Ellerjegklandretmobilenograstemotden,ogønsket atdenaldrihaddeværtoppfunnet.Deflestejegkjennerreagererpåsammemåte.Menjeglærteatdetsomskjer,faktisk ernoelangtdypereennpersonligsviktellerenenkeltnyoppfinnelse.

JegfikketførsteglimtavdettedajegdrotilPortland,Oregon,foråintervjueprofessorJoelNigg,somerenavverdens ledendeeksperterpåkonsentrasjonsproblemerhosbarn.Han saatdetkanskjekunnehjelpemegåforståhvasomskjedde hvisvisammenlignervåreøkendekonsentrasjonsproblemer meddenstigendeforekomstenavovervekt.Forfemtiårsiden vardetliteovervekt,mensdetnåerendemiskiVesten.Dette erikkefordiviplutseligerblittgrådigeellernytelsessyke.Han sa:«Overvekterikkeenmedisinskepidemi–deterensosial epidemi.Viharforeksempeldårligmat,ogdermedblirfolk tjukke.»Levemåtenendretsegdramatisk–mattilfangetble forandret,ogvibygdebyerdetervanskeligågåellersykle rundti–ogdisseendringeneimiljøetførtetilendringerikroppen.Noelignendeermuligensiferdmedåskjemedendringeneioppmerksomhetogfokus,sahan.

Niggfortaltemegatetteråhastudertdettetemaetiflere tiår,menerhanatviernødttilåspørreossomvinåeriferd medåutvikleen«oppmerksomhetspatogenkultur»–etmiljø deruavbruttogdyptfokuserblittekstremtvanskeligfoross alle,ogmanernødttilåsvømmemotstrømsforåoppnådet. Detfinnesvitenskapeligebevisformangefaktorerisvakoppmerksomhet,sahan,ogfornoenmenneskerliggerårsakene ibiologien.Hansaatvikanskjeogsåmåfinneutavdette: «Driversamfunnetfolksåoftetildettepunktetfordiviharen epidemisomerforårsaketavspesifikketingsomerdysfunksjonelleisamfunnetvårt?»

Senerespurtejegham:Hvisjeghaddesattdegtilåstyre verden,ogdu ønsket åødeleggefolksevnetiloppmerksom-

het,hvavilledugjort?Hantenkteoverdetetøyeblikk,ogsa: «Antageligomtrentdetsamfunnetvårtgjør.»

Jegfantsterkeindisierforatvårsvinnendeevnetiloppmerksomhetikkeførstogfremsterenpersonligsvikthosmeg, degellerbarnavåre.Detteernoesomskjermedossalle,og bakstårsværtmektigekrefter.DissekrefteneomfatterBig Tech,mendegårogsålangtutenomdem.Detteeretsystemiskproblem.Sannheteneratduleverietsystemsomkastersyrepåoppmerksomhetendinhverdag,forsååfortelle degatdukanklandredegselvnårdusitterogpuslermedditt mensverdensoppmerksomhetbrenner.Detgikkoppformeg dajegfikkredepåaltdetteatdetvarethulliallebøkenejeg haddelestomåforbedrefokus.Detvardigert.Dehaddeiall hovedsaklattværeåsnakkeomdeegentligegrunnenetiloppmerksomhetskrisen–somstortsettbunneridissestørrekreftene.Basertpådetjegharlært,harjegkonkludertatdeter tolvunderliggendekrefterisving,somskaderoppmerksomhetenvår.Jeginnsåatvibarekanløsedetteproblemetpålang sikthvisviforstårdisse–ogderettermåvisammensørgefor åhindredemiåfortsetteågjøredettemotoss.

Detertingdukangjøresomenkeltindividforåredusere problemetfordinegendel,ogiløpetavdennebokenvildu lærehvordandukanutføredem.Jegerveldigforatmantar personligansvarpådennemåten.Menjegmåværeærligmed deg,noejegerreddforatdetidligerebøkeromdetteemnet ikkeharvært.Disseendringenevilbarebringedegetstykke påvei.Devilløseenlitenbitavproblemet.Deerverdifulle.

Jeggjørdemselv.Menmedmindreduerveldigheldig,vil deikkeladegslippeunnaoppmerksomhetskrisen.Systemiske problemerkreversystemiskeløsninger.Vimåselvfølgeligta individueltansvarfordetteproblemet,menvimåsamtidigalle sammentakollektivtansvarforågripetakidedyperefaktorene.Detfinnesenvirkeligløsning–ensomvilgjøredetmulig forossåbegynneålegeoppmerksomheten.Denkreveratvi

serproblemetpåenradikaltnymåte,forsåågåtilhandling. Jegmeneratjegharfunnetuthvordanvikantafattpådenne oppgaven.

Etterminoppfatningerdettreavgjørendegrunnertilåbli medmegpådennereisen.Denførsteeratetlivfulltavdistraksjonerersnevert,påindividueltnivå.Nårduikkeeristandtil åopprettholdeoppmerksomheten,kanduikkeoppnådetdu ønsker.Duvilgjerneleseenbok,menblirdistrahertavpingog paranoiafrasosialemedier.Duvilgjerneværesammenmed barnetdittnoentimerutenåbliavbrutt,mensjekkere-post heletidenforåseomsjefenharsendtdegenmelding.Duvil gjernestarteetfirma,menistedetløserlivetsegoppientåke avFacebook-postersombarefårdegtilåføledegmisunnelig ogbekymret.Utenatdukannoefordeterdetsomomdet aldriernokro–nokkjølig,klartrom–tilatdukanstoppe oppogtenkeetter.EnstudieavprofessorMichaelPosnerved UniversityofOregonharvistathvisdukonsentrererdegom noeogbliravbrutt,vildettadegtjuetreminutteråkommetilbaketilsammekonsentrasjonsnivå.EnannenstudieavkontoransatteiUSAvisteatdeflesteavdem aldri fårentimes uavbruttarbeidiløpetaventypiskdag.Hvisdettefortsetter imånederogår,ødeleggerdetdinevnetilåforståhvemduer oghvaduvil.Dukommerpåvillstråidittegetliv.

DajegdrotilMoskvaforåintervjuevårtidsviktigsteoppmerksomhetsfilosof,JamesWilliamssomarbeidermedfilosofiogetikkinnenteknologivedOxfordUniversity,fortalte

hanmeg:«Hvisvivilgjørenoebetydningsfulltpåethvilket somhelstområde–ienhvilkensomhelstsammenhengilivet –ervinødttilåkunnevieoppmerksomhettilderiktigetingene.Klarerviikkedet,erdetsværtvanskeligåfågjortnoe.» Hansaathvisviønskeråforstådensituasjonenvieriakkurat nå,hjelperdetåforestilleossnoe.Forestilldegatdukjørerbil, menatnoenharslengtendigerbøttemedgjørmeoverfront-

ruten.Duståroverforenrekkeproblemerakkuratda–durisikereråslåløsbakspeilet,ellerkjøredegbort,ellerkommefor sentfremtilditduskal.Mendetførstedumågjøre–førdu bryrdegomnoenavdeandreproblemene–eråvaskefrontruten.Førdufårgjortdet,vetduikkeenganghvorduer.Vi ernødttilåtaossavoppmerksomhetsproblemeneførviprøveråoppnåandre,mervarigemål.

Denandregrunnentilatviernødttilåtenkepådette temaet,eratdenbrutteoppmerksomhetenikkebareskaper problemerforosssomindivider–denskaperkriserihele samfunnet.Somartstårvinåoverforenmassesnubletråder ogfallemmer,iengradvialdritidligereharsett–somfor eksempelklimakrisen–menimotsetningtiltidligeregenerasjonerreiserviossikkeforåløsevårestørsteutfordringer. Hvorfor?Endelavgrunnenmenerjegeratnåroppmerksomhetenbrytersammen,gjørproblemløsingogsådet.Detåløse storeproblemerkreveruavbruttfokusframangemenneskeri mangeår.Demokratikreverenbefolkningsomharevnentilå væreoppmerksomlengenoktilåidentifiserevirkeligeproblemer,skilledemfrafantasier,finneløsningerogholdelederne sineansvarligehvisdeikkeoppfyllerløftenesine.Mistervi det,mistervievnentilåhaetfulltfunksjoneltsamfunn.Jeg trorikkedetertilfeldigatdenneoppmerksomhetskrisenhar skjeddsamtidigmeddenverstekrisenfordemokratietsiden 1930-årene.Folksomikkekankonsentrereseg,harlettere foråtiltrekkesavenkle,autoritæreløsninger–ogermindre tilbøyeligetilåseklartnårdissemislykkes.Enverdenfull avuoppmerksommeborgeresomvekslermellomTwitterog Snapchat,vilværeenverdenmedetrasavkriserderviikke klareråfågrepomnoenavdem.

Dentredjeårsakentilatviernødttilåtenkegrundigover fokusogkonsentrasjonerformegdensomgirmestgrunntil håp.Hvisviforstårhvasomskjer,kanvibegynneåendredet.

JamesBaldwin–mannenjegmenererdenstørsteforfatteren

idettjuendeårhundre–sa:«Ikkealtvikonfronteresmedkan endres,meningentingkanendresførvikonfrontererdet.»

Dennekrisenermenneskeskapt,ogvikanogsåløseden.

Jegvilbegynnemedåfortellehvordanjegsamletalleopplysningenejegkommertilåleggefremfordegidenneboken, oghvorforjegvalgtedem.Mensjegforsketpådette,leste jegsværtmangevitenskapeligestudier,ogreistederetterfor åintervjuedeforskernejegmentehaddesamletdeviktigste argumentene.Forskjelligeslagsforskereharstudertoppmerksomhetogfokus.Nevroforskereeréngruppe,ogdukommer tilåhørefradem.Mendesomhargjortmestforskningsarbeidpåhvorfordetteforandrerseg,ersosiologer,somanalysererhvordanendringerilevemåtenvårpåvirkeross,både somindividerogsomgruppe.Jegstudertestatsvitenskapved universitetetiCambridge,derjegfikkgrundigopplæringiå tolkestudienedisseforskernepubliserer,bedømmebevisene defremlegger,og–håperjeg–stilledyptpløyendespørsmål veddem.

Disseforskerneerofteuenigeomhvasomskjeroghvorfor. Ikkefordiforskningenervaklevoren,menfordimenneskerer ekstremtsammensatteogkomplekse,ogdetersværtvanskeligåmålenoesåkomplisertsomhvasompåvirkervårevnetil oppmerksomhet.Dettevarselvfølgeligenutfordringformeg mensjegskrevboken.Hvisviventerpåperfektebevis,vilvi venteiallevighet.Jegmåttegåvidere,gjøremittytterstepå grunnlagavdenbesteinformasjonenvihar–mensjeghele tidenvarklaroveratforskningerfeilbarligogufullkommen ogmåbehandlesmeddenyttersteforsiktighet.

Derforharjegpåhvertstadiumidennebokenprøvdågi degenfølelseavhvorkontroversiellepåstandenejegfremlegger,er.Noenavtemaeneharblittstudertavhundrevisavforskere,ogjegkommertilåleggefrempunkterdeharkommettil enighetomaterkorrekte.Deterheltklartidealet,ogoveralt

derdetvarmulig,oppsøktejegforskeresomrepresentereren konsensuspåsittområde,ogbyggerminekonklusjonerpådet solidegrunnfjelletavdereskunnskap.Mendetfinnesandre områderderbareenhåndfullforskereharstudertspørsmålet jegønsketåforstå,ogdermederbevisenejegkantrekkevekslerpå,tynnere.Deternoenfåandretemaerderforskjellige, velrenommerteforskereersterktuenigeomhvasomegentlig foregår.Idissetilfellenekommerjegtilåsiframeddetsamme, ogprøveåpresenteredeulikesynspunktene.Jegharheletiden prøvdåbaserekonklusjoneneminepådetsterkestematerialet jegkunnefinne.

Jegharforsøktåalltidhaenydmyktilnærmingtildenne prosessen.Jegerikkeekspertpånoenavdissespørsmålene. Jegerenjournalistsomsnakkermedeksperter,ogprøverut ogforklarerkunnskapenderessågodtjegkan.Hvisduvilha fleredetaljeromdissedebattene,dykkerjegmyedyperenedi beviseneideover400sluttnotenejegharlagtutpånettsiden tilboken,derjegdiskutererdeover250vitenskapeligestudienejegharbasertmegpåidenneboken.Jegharogsånoen gangerbruktmineegneerfaringerforåillustrerehvajeghar lært.Minepersonligeanekdotererselvfølgeligikkevitenskapeligebevis.Defortellernoemyeenklere,nemlighvorfordet varsåviktigformegåfåsvarpådissespørsmålene.

DajegkomtilbakefrareisentilMemphismedAdam,varjeg forferdetovermegselv.Endagbruktejegtretimerpåålesede sammeparsideneienroman.Jegfortaptemegitankerhver gang,nestensomomjegvarstein,ogtenkte:Sånnkanjegikke fortsette.Detåleseromanerharalltidværtenavminestørste gleder,ogåmistedethaddeværtsomåmisteenarmelleret bein.Dermedforkyntejegforvennenemineatjeghaddetenkt ågjørenoedrastisk.

Jegtroddedetteskjeddemegfordijegikkevardisiplinert noksomperson,ogfordijegvarblittforopptattavmobilen

min.Pådentidenmentejegderforatløsningenvarklar:Vær merdisiplinertogleggfradegmobilen.Jeggikkpånettetog bestilteetliterompåstrandeniProvincetown,påspissenav CapeCod.Derskaljegværeitremåneder,forkyntejegtriumferendeforalle,utensmarttelefon,ogutendatamaskinmed nettforbindelse.Jegerferdigmeddet.Nåerdetnok.Forførste gangpåtjueårgårjegoffline.Jegsnakketmedvennenemine omdobbeltbetydningenavordet«wired».Påengelskbetyrdet bådeåværeienmaniskoghypermentaltilstand,ogåværepå nett.Detvirketpåmegsomomdissetodefinisjonenehadde ensammenheng.Jegvarleiavåvære«wired».Jegmåtteklare hodet.Ogsågjordejegdet.Jegsluttet.Jegsatteoppenautomatisksvarersomsaatjegkomtilåværeutilgjengeligdeneste tremånedene.Jegforlot«buzzen»jeghaddeværtendelavi tjueår.

Jegprøvdeågåinnidenneekstremedigitaledetoxenuten illusjoner.Jegvissteatdetågioppheleinternettikkekunne værenoenløsningformegidetlangeløp–jegkomverkentil åsluttemegtilAmish-folketellergioppteknologiforalltid. Ogjegvissteendabedreatfordeflestekunnedennetilnærmingenikkeengangværeenkortvarigløsning.Jegkommer fraenarbeiderklassefamilie–bestemor,somoppdromeg,vasketdoer;farvarbussjåfør–ogåsitildematløsningenpå oppmerksomhetsproblemenederesvaråsioppjobbenogslå segnedienhyttevedsjøen,villeværtenstyggfornærmelse: Dekanrettogslettikkegjøredet.

Jeggjordedetfordijegtroddeathvisjegikkegjordedet, kunnejegkommetilåmistenoengrunnleggendeaspekterved minevnetilåtenke.Jeggjordedetidesperasjon.Ogjeggjorde detfordijegfølteathvisjegskaraltinntilbeinetenstund, kunnejegkanskjebegynneåfåetglimtavdemerbærekraftige løsningene.Dennedrastiskedigitaledetoxenlærtemegmange viktigeting–inkludertbegrensningeneavdigitaledetoxer, somduvilse.

DetbegynteenmorgenimaidajegdroavstedtilPrincetown,hjemsøktavdegrelleskjermenefraGraceland.Jeg troddeproblemetlåiminegennatursomvarsålettådistrahere,ogiteknologien,ogvariferdmedågiframegalle dingsenemine–frihet,åfrihet!–forlang,langtid.