Page 1


Stinemaria Mollie Jensen

SĂŚrlig sensitiv mamma Finn din styrke og forstĂĽ deg selv

Oversatt fra dansk av Ann Kristin Hermundstad


Stinemaria Mollie Jensen Originalens tittel: Sensitiv mor. Find dine styrker og forstå dig selv Oversatt av Ann Kristin Hermundstad Copyright © opprinnelig utgave: Stinemaria Mollie Jensen, 2016 Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2017 ISBN 978-82-02-54737-0 1. utgave, 1. opplag 2017 Omslagsdesign: Ingrid Skjæraasen Omslagsfoto: hannahargyle, Getty Images Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: ScandBook UAB, Litauen 2017 Satt i 11,2/14 pkt. Stempel Garamond og trykt på 80 g Holmen Book Cream 1,8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no


Innhold

EN HILSEN FRA FORFATTEREN . . . . . . . . . . . . . Mitt formål med boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor rette oppmerksomheten mot sensitive mødre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9 10

KAPITTEL 1: MIN EGEN HISTORIE . . . . . . . . . . Jeg tok mer hensyn til andres behov . . . . . . . . . . . . . . Det ble lettere å si ifra som mamma . . . . . . . . . . . . . . . Sensitive har ikke «spesielle behov» . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan du som sensitiv mamma støtte ditt (sensitive) barn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jeg glemte å ta vare på meg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . CASE: EN SENSITIV MAMMA FORTELLER . . . . Alt føles tusen ganger sterkere . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15 15 16 20

KAPITTEL 2: SENSITIV, HVA ER DET? . . . . . . . . . Hva vil det si å være sensitiv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva betyr sensitivitet for deg som mamma? . . . . . . . . Introvert og ekstrovert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . CASE: EN SENSITIV MAMMA FORTELLER . . . . Jeg har anlegg for å bekymre meg og tenke mye på detaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

36 37 39 41 47

12

24 28 31 31

47


KAPITTEL 3: FØLELSER – DEN STERKESTE DRIVKRAFTEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er følelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelse: gjenskap en følelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fire grunnfølelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frykt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Glede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sinne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Registrer dine egne følelser først . . . . . . . . . . . . . . . . . Følelser er til for å merkes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . CASE: EN SENSITIV MAMMA FORTELLER . . . . Det er viktig for meg at datteren min ikke føler seg mislykket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

51 51 55 55 56 57 59 61 63 64 68 68

KAPITTEL 4: GRENSESETTING – DU ER OGSÅ VIKTIG! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grensesetting i hverdagen og praktiske oppgaver . . . . Grensesetting i relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Jeg synes så synd på barna dine!». . . . . . . . . . . . . . . . Sensitive og selvfølelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelse: Irene Oestrichs øvelse for å styrke selvfølelsen CASE: EN SENSITIV MAMMA FORTELLER . . . . Jeg må ikke fikse barna mine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

72 75 77 79 82 84 86 86

KAPITTEL 5: FYLL DIN EGEN KOPP FØRST . . . Det er ikke egoistisk å ta vare på seg selv . . . . . . . . . . . Hvorfor tar du for mye ansvar? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Små skritt er veien fram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kunne din overskuddsliste sett ut? . . . . . . . . Husk å be om hjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

91 91 94 96 97 98


CASE: EN SENSITIV MAMMA FORTELLER . . . . Jeg må huske å lade opp meg selv igjen . . . . . . . . . . . .

100 100

KAPITTEL 6: HVORDAN ER DU SENSITIV? . . . . Derfor bør du utforske sensitiviteten din . . . . . . . . . . Hvordan merker du sensitiviteten i kroppen? . . . . . . . Hvordan merker du sensitiviteten med sansene? . . . . . Hvilke situasjoner kan tappe deg for energi? . . . . . . . . Hvilke situasjoner kan tilføre deg energi? . . . . . . . . . . CASE: EN SENSITIV MAMMA FORTELLER . . . . Jeg har prioritert høyt å være hjemme . . . . . . . . . . . . .

104 104 107 111 114 117 119 119

KAPITTEL 7: UTFORDRINGER FOR DEN SENSITIVE MAMMA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordring: relasjoner som suger energi . . . . . . . . . . . Utfordring: skole og institusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordring: omgivelser som suger energi . . . . . . . . . . . Utfordring: overstimulering, uro og tankekaos . . . . . . Utfordring: høytider og merkedager . . . . . . . . . . . . . . Utfordring: barnet ditt er ikke deg . . . . . . . . . . . . . . . Utfordring: dårlig samvittighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . CASE: EN SENSITIV MAMMA FORTELLER . . . . Jeg bekymrer meg gjerne raskt . . . . . . . . . . . . . . . . . .

123 123 125 128 130 133 135 137 141 141

KAPITTEL 8: DEN SENSITIVE MAMMAENS STERKE SIDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Styrke: følsom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Styrke: empatisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Styrke: stille . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Styrke: livsglad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Styrke: sterk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

146 147 150 152 155 157


KAPITTEL 9: VERKTØY I HVERDAGEN . . . . . . Gi nervesystemet ditt en god klem . . . . . . . . . . . . . . . Pusten – enkelt, effektivt og gratis! . . . . . . . . . . . . . . . Øvelse: pust i fire trinn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sov godt – tips til bedre søvn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelse: rist på kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelse: pusten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelse: masser ørene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Relasjoner – og hva de gjør med deg . . . . . . . . . . . . . . Kjenn grensene dine (eller mangelen på dem) . . . . . . . Sett ord på behovene dine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kom bedre igjennom en konflikt – forbered kropp og sinn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelse: visualiser og øv deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gi slipp på følelsene dine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelse: rist godt på kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Du er ikke alene – men du kan godt være det . . . . . . .

161 162 164 166 167 169 169 170 170 172 173

TAKK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørreskjema til sensitive mødre . . . . . . . . . . . . . . . . .

185 186

LITTERATURLISTE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

189

175 176 177 178 181


En hilsen fra forfatteren

Jeg er sensitiv og mamma til Mads på 16 år og Liv på 12 år. Jeg er gift med Lars, som er stefar til Mads og far til Liv. Barna mine er sensitive på hver sin måte. Lars er ikke sensitiv. Jeg har ofte følt meg alene og mislykket fordi jeg er sensitiv, og da jeg ble mor, var det som om det åpnet enda flere sensitive sluser. Plutselig handlet det ikke bare om å ta vare på meg selv – men også barna mine. Jeg har brukt lang tid på å lære å si ifra, bli sterk nok til å være meg selv og kunne stole på mine instinkter som mamma. Til gjengjeld bidrar jeg i verden med livsglede, lidenskap, kreativitet og dype følelser nettopp fordi jeg er sensitiv. Det gir meg en kjempestyrke som mamma, og dette vil jeg gjerne gi videre til andre sensitive mødre. Med denne boka ønsker jeg å øke forståelsen for hvordan sensitivitet kan fungere positivt i din rolle som mamma. Jeg gir deg konkrete råd og øvelser for hvordan du kan håndtere sensitivitet i hverdagens oppog nedturer. I tillegg til å by på eksempler fra mitt og andre sensitive mødres liv er Sensitiv mamma en praktisk håndbok til deg som ønsker å finne dine sterke sider og forstå deg selv gjennom sensitiviteten din.

9


MI TT FO RM ÅL ME D B OKA

Jeg har jobbet som coach og mentor i seks år og har erfaring som sosialrådgiver og ungdomsveileder. Jeg er utdannet lifecoach hos Mindjuice i Danmark og sertifisert skyggecoach hos Debbie Ford Institute i USA. Jeg har coachet mennesker fra Tyskland, USA, Norge, Italia, England og – først og fremst – Danmark. Det jeg konsentrerer meg om som coach, er sensitive mennesker, og jeg gir råd til sensitive mødre gjennom foredrag, personlige samtaler og i grupper. Dessuten har jeg skrevet bøkene Fra hjerne til hjerte (om nærvær i familien) Elsk din skilsmisse – elsk deg selv og Sensitiv? Når jeg holder foredrag, opplever jeg ofte at kvinner kommer bort til meg etterpå og sier at fortellingene mine om å være sensitiv mamma er som tatt ut av deres eget liv – og at det gir dem stor trygghet å få vite at de ikke er alene om sine følelser og sin opplevelse av verden. Fra menn er den typiske tilbakemeldingen at de plutselig forstår familien sin bedre, eller at det har blitt enklere å navigere i hverdagen med en sensitiv kone og ditto barn. I mitt virke som mentor for sensitive mødre hører jeg like ofte hvor vanskelig det kan være å lytte til seg selv og ha tillit til at man har de riktige svarene. Så snart man har blitt mor, kommer folk med råd og meninger som de uoppfordret deler, i beste mening, likevel blir dette problematisk hvis du selv har helt andre oppfatninger av hva som gavner deg og barnet ditt.

10


Mine erfaringer sier meg at sensitive mødre er flinke til å ta seg av familien, men at de dermed også fort kan glemme seg selv. Egne behov kommer ofte i siste rekke, og det er ikke sunt verken for den sensitive mammaen eller for familien hennes. Når den sensitive mammaen klarer å skape rom til å dekke sine egne behov, er hun en naturkraft av kjærlighet, nærvær og livsglede. Det er nettopp det jeg gjerne vil inspirere til. Formålet med denne boka er derfor å gi en bred introduksjon til de mange måtene man kan være sensitiv og mamma på, gi kunnskap om de utfordringene og gledene en sensitiv mamma kan møte i hverdagen, og til slutt gi deg inspirasjon til hvordan du kan skape det beste grunnlaget for velvære, både for deg selv og for barna dine. Enten du selv er sensitiv mamma, er i familie/parforhold med en sensitiv mamma eller jobber sammen med sensitive mødre, kan denne boka hjelpe deg til å få en bedre forståelse av det sensitive personlighetstrekket. For å belyse hvordan det kan komme til uttrykk hos mødre, har jeg samlet opplevelser fra mitt eget liv og kombinert dette med mine erfaringer som underviser og mentor. Du vil bli presentert for caser hvor sensitive mødre deler sine historier og problemstillinger, og du vil få inspirasjon til å kunne justere der du måtte ha behov for det, i ditt eget liv. Over 50 sensitive mødre har bidratt til denne boka – i form av et spørreskjema, mentorsamtaler og dypere intervjuer. Jeg er dypt takknemlig for disse bidragene, for selv om vi er sensitive, er vi også forskjellige. Det er viktig med flere stemmer, og jeg har blitt inspirert av hver og en av dem jeg har snakket med. 11


Spørreskjemaet som danner bakgrunn for mange av casene i boka, består av 20 spørsmål. Dette er et skjema som jeg alltid deler ut før oppstart i et mentorforløp hos meg, fordi svarene gir en god plattform for videre samtale. Spørreskjemaet tar utgangspunkt i at du vet at du er sensitiv, og det har til formål å belyse forskjellige styrker og utfordringer som en sensitiv mamma kan støte på. Du finner skjemaet bakerst i boka, og du kan med fordel bruke det som utgangspunkt for en samtale med kjæresten eller familien din. HV OR FOR R E TTE OPPME RKSOMHE TE N MOT SE NSIT IV E MØ DR E ?

Jeg forstår godt at det er så mye søkelys på sensitive barn, men hvis vi virkelig vil utgjøre en forskjell, gir det etter mitt syn like god mening å rette blikket mot oss selv: foreldrene. Mange sensitive mennesker kjemper i hverdagen med overstimulering, manglende grensesetting og en følelse av å være mislykket. Når du blir forelder – og i dette tilfellet mor – og plutselig skal passe på et annet levende vesen, kan livet virke ekstra voldsomt. Men slik behøver det ikke å være. Det å bli mor er en opplevelse som forandrer deg for alltid, du får et barn som du må ta deg av. Det er en opplevelse som åpner opp for en flodbølge av nye følelser og en mengde ting å ta stilling til – og lære fra bunnen av.

12


• Hva gjør jeg hvis barnet mitt ikke vil sove? • Når får jeg tid til meg selv igjen? • Vi er invitert i bursdagsselskap, men jeg orker ikke å dra. Hva gjør jeg? I stedet for alltid å lytte til svigermors velmente råd bør du stole på din egen magefølelse. Den er klokere enn man skulle tro. Du må gjerne føle og merke mye – dette er naturlig for sensitive og har ikke noe med å være overfølsom eller pysete å gjøre. Nettopp fordi du er i stand til å reagere så raskt, og fordi du er åpen og mottakelig for inntrykk og følelser, har du kontroll over hva du og barnet ditt har behov for. Kunsten er å gjøre det – på tross av alle gode råd fra familie og venner. Det viktigste å lære som sensitiv mamma er å kunne gjenkjenne hva som kan tappe deg for energi, og hva som kan gi deg energi. Så snart du har blitt bevisst på dette, blir det også enklere å si ifra på de riktige stedene. Slik kan du få skapt balanse og en ro i deg selv som kommer alle til gode: barna dine, familien din, vennene dine og – ikke minst – deg selv. Ved å lære oss selv bedre å kjenne tror jeg at vi lettere kan veilede barna våre, uansett om de er sensitive eller ikke. Som kjent gjør ikke barn det vi sier, men det vi gjør. Når vi selv vedkjenner oss vår sensitivitet og alle de fordeler og utfordringer den fører med seg, kan vi vise barna våre hvordan de også kan være seg selv. Vi kan være inspiratorer for barna våre – ikke bare oppdragere.

13


Håpet mitt er at denne boka kan oppleves som en klem når følelser, overstimulering og gode råd fra verden overvelder deg. Ønsket mitt er å være den indre stemmen som hvisker til deg at du er bra nok – mer enn bra nok – helt til denne følelsen har blitt så dypt forankret i deg at stemmen blir din egen. Intensjonen min med boka er å vise deg at det er du som har alle svarene. Du er sterk. Du er den beste mammaen for barnet ditt, og du kan stole på at det du merker, er sant. God fornøyelse! Stinemaria Mollie Jensen


KA PI TT E L 1

Min egen historie Dette er både det beste og det verste ved å bli mor: Å si velkommen til ubegrenset kjærlighet og overstrømmende lykke, men også til grensesetting, bekymringer og den stadige utfordringen det kan være å huske å ta vare på seg selv. I dette kapitlet vil jeg kort beskrive hvordan jeg opplevde å bli mor, og samtidig lærte å kjenne sensitiviteten – både hos meg og hos barna mine. JEG TOK ME R H ENSY N TIL AN DRE S B EHOV

Jeg har alltid vært sensitiv. Jeg har ikke alltid visst at det er det jeg er – men jeg har alltid vært god til å legge merke til, føle og sanse. Faktisk følte og sanset jeg så mye at jeg ofte kjente meg annerledes og noen ganger mislykket. Men i bunn og grunn har jeg hele livet elsket det sensitive trekket mitt og styrken den sensitive siden min har gitt meg. Som barn kunne jeg underholde meg selv i timevis og skape indre luftslott ut fra de bøkene jeg leste. Jeg har alltid hatt lett for å prate med andre og få venner – på tross av at jeg var sjenert. Jeg var god til å merke hvordan voksne rundt meg hadde det, så jeg visste alltid hva som ble forventet av meg. Jeg har også alltid vært kreativ og 15


god til å lære noe nytt, enten det var å tegne, fotografere eller spille instrumenter. Ofte var det likevel enklere for meg å flykte inn i en fantasiverden hvor jeg selv styrte alt, enn å gå ut i verden med krav om oppmerksomhet. Jeg var nemlig altfor god til å kjenne hvordan de voksne rundt meg hadde det, og til å fornemme deres behov. Dette er en ulempe ved min måte å være sensitiv på. Gjennom hele barndommen var det vanskelig for meg å sette grenser hvis det var noe jeg ikke hadde lyst til, fordi jeg merket andres behov først. Siden jeg kunne bli helt sugd inn i gruppedynamikken, kunne jeg plutselig ikke kjenne forskjell på hva som var gruppens behov, og hva som var mine egne behov. Jeg har vokst opp med en far som hadde bipolar lidelse og kom til behandling først da jeg var ni år. Både i hans maniske og hans depressive perioder var de sensitive antennene mine konstant ute: Hvordan har pappa det i dag, og hva skal til for å støtte både pappa og mamma, slik at dagen blir lettere? Jeg ble et svært enkelt, stille og tilpasset barn som tok mer hensyn til de voksnes behov enn mine egne. Det har alltid falt meg mye mer naturlig å ta meg av andre enn av meg selv, og jeg må fortsatt være veldig oppmerksom på å sette grenser og huske at det er bra for meg å si «nei». DE T BL E LE TTE RE Å SI I FR A S OM M AMMA

Når jeg tenker tilbake, var det et kjempesjokk for meg å bli gravid og få barn. Det var samtidig det beste som noensinne har hendt meg. Sjokket kom fordi jeg ikke var forberedt på at alle plutselig hadde en holdning til – og en mening om – meg, mitt kommende barn, min mage, 16


min helse og i det hele tatt ALT som hadde med graviditeten og barnet å gjøre. Siden jeg allerede slet med å sette grenser og si ifra, ble det ekstra vanskelig å være gravid. Bortimot daglig måtte jeg takle: • Nei, jeg likte ikke at kvinner nærmest kom løpende gjennom rommet med armene utstrakt for å klemme meg på magen. • Nei, jeg hadde ikke lyst til å høre samtlige kvinners fødselshistorier og tips om noe jeg selv ikke hadde forberedt meg på. • Nei, jeg hadde ikke bruk for 50 velmente (og svært forskjellige) råd om hvorvidt barnet mitt burde sove i vugge eller seng – og hadde jeg tenkt over at jeg kunne skade barnet mitt ved å spise lakris og tunfisk? Heldigvis hadde en kollega blitt gravid en måned før meg, så hun tok det meste av oppmerksomheten og spørsmålene på jobben. Likevel syntes jeg det var vanskelig. Jeg trengte ro til å få med meg hva som skjedde, og til å danne mitt eget overblikk. For innerst inne elsket jeg å være gravid. Det sensitive trekket mitt flommet helt over av kjærlighet til det lille vesenet som vokste i meg, og jeg elsket å bygge rede og forberede meg til barnet mitt. Det eneste jeg slet med, var håndteringen av den ytre verdenen. Å måtte si «nei, jeg har ikke lyst til å høre om fødselen din som varte i tre dager selv om DU har lyst til å snakke om den», eller «nei, jeg har ikke tatt stilling til når barnet skal begynne å sove for seg selv, og jeg har ikke 17


lyst til å snakke om det». Eller å måtte arve gamle klær og leker som jeg helst ikke ville ha, men tok imot fordi jeg hadde vanskelig for å si at jeg syntes de var stygge. Jeg har aldri opplevd å få så mange grenser utfordret som da jeg gikk gravid, og da jeg ble mamma. Slik synes jeg fortsatt at det er. Men der jeg tidligere hadde valgt å tøye mine egne grenser framfor å ta et oppgjør med folk, endret noe seg da Mads kom til verden. Plutselig handlet det ikke lenger bare om meg selv, men også om barnet mitt. Og da ble det mye lettere å si ifra. Omverdenen måtte venne seg til at jeg plutselig hadde sterke meninger og gjorde som det passet meg. Likevel kunne jeg fortsatt bli såret og lei meg – når folk kom brølende med sine holdninger, råd og formaninger om hvordan tingene burde være. Jeg glemmer aldri den eldre damen som stanset meg på gaten og skjelte meg huden full fordi Mads lå uten vinterdress i kulden. Selv om jeg visste at jeg gjorde det rette, siden Mads var en varm gutt som absolutt ikke orket å bli pakket for mye inn, lot jeg henne få stå der og overhøvle meg. Jeg var altfor perpleks til å si ifra. Det har kostet meg mange krefter opp gjennom årene å holde fast på mine standpunkter om amming, soverutiner og sosiale spilleregler. Særlig når kvinner rundt meg ikke har vært enige – og gjerne fortalte meg det. Jeg ammet begge barna mine til de var over ett år, og selv om helsepersonalet jublet og slo flikkflakk, måtte jeg ta imot mange kommentarer fra svigerfamilie, venninner og til og med fremmede om hvor mye tid og møye jeg kunne spare meg for. Det gjorde vondt nettopp fordi jeg jo hadde tenkt over hva jeg gjorde, og hvorfor. På enkelte punkter kan jeg alltids se at andre kunne 18


ha rett, men innerst inne var både jeg og barna mine tilfredse. En annen gjenganger mens jeg gikk hjemme, var middagssøvnen. Min daværende svigermor holdt på å gå ut av sitt gode skinn over at jeg vugget Mads i søvn i barnevognen. Hun mente at han måtte lære seg å sovne mens vognen sto stille. Og hun hadde rett i at det var smart. Problemet var bare at Mads ikke ville sove i en vogn som sto stille. Dessuten trengte jeg alenetid, noe jeg kunne få ved å gå (lange) turer. En periode lot jeg også Mads få sove middag i mammas seng – mens han lå boret helt inn i armhulen min – fordi det var det eneste han ville. Magefølelsen fortalte meg at han hadde bruk for tryggheten ved å ligge tett, dessuten kunne jeg også selv trenge en lur. Og selv om helsesøster og svigermor sang lange serenader om «dårlige vaner» og «du får ham aldri til å sove i sin egen seng», valgte jeg det jeg følte var riktig. I hvert fall på hjemmebane. Men det var ikke like lett å si ifra når vi var ute. Jeg hatet familiesammenkomster der alle gjestene kom løpende for å holde Mads. Jeg svettet, melken rant over, og jeg var utrygg helt til jeg fikk ham tilbake igjen. Ikke fordi de ikke fikk holde ham – det kunne de godt – den store påkjenningen var «æresrunden» der barnet mitt ble løftet rundt på omgang. Jeg var redd for å virke pysete, overfølsom og vanskelig, men Mads likte det heller ikke. Idet jeg fikk ham tilbake fra svigermor, tre tanter, en nabo og en søster, hadde han blitt overgiret og urolig, han gråt og ville bare være hos meg. Som oftest endte vi da i et rom for oss selv, hvor jeg kunne amme ham og sitte og roe ham ned. Den dag i dag vet jeg faktisk ikke om uroen skyldtes at han ble 19

Profile for Cappelen Damm AS

Stinemaria Mollie Jensen Særlig sensitiv mamma  

Du får kjærlige råd og verktøy til å håndtere sterke følelser, konflikter og dårlig samvittighet – slikt som kan oppleves ekstra sterkt for...

Stinemaria Mollie Jensen Særlig sensitiv mamma  

Du får kjærlige råd og verktøy til å håndtere sterke følelser, konflikter og dårlig samvittighet – slikt som kan oppleves ekstra sterkt for...

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded