Issuu

førstedel

Defiredagenejegskjultemegipappasbåt,tilbraktejegfor detmestemedåsitteikahyttenogkikkeut.Iglipenmellomgardinenogkahyttveggenstirretjegpåkrabbefiskerne somstabletteinenesineopppåflytebryggen,skyssbåtenfra øyenesomkomoggikkmedsinepassasjerer,ungdommene som,ødelagtavdenlokalepubens happyhour,komforå kasteoppisjøen;altutentankefornoeannetenndetsom foregikkderute,foranmeg.

Menikkeikveld.Ikveldvardetheltstillederute.Jegdro gardinenforanvinduetigjenogåpnetplastboksenmedgårsdagensmiddag,menidetjegstakkgaffelenidetpanerte fiskestykket,hørtejegstemmerutenfor.Stemmenekomfra nabobåten,jegskjøntedetvardetsammeparetjeghadde setttidligerepådagen,enkvinneogenmannsomikkesnakketnorsk.

Roligtrakkjeggardinentilsideigjen.Jegventetnoen sekunderførjeglentemegfremforåse.Destopådekk ogpussettennene.Somomdetvarnoesomhastet,drevde børstenehastigfremogtilbakemensde,fratidtilannen, spyttetisjøen.Dehørtesnederlandskeut,tenktejeg,derde, ertende,begynteåkjekleometellerannet.Kvinnen«flyktet»,mannenløpetter,tokhenneigjen,løftethenneoppog truetmedåkastehenneoverbord,førde,etteråharoet seg,forsvantunderdekk.

Synetavdetnederlandskeparetsattenoeigangimeg.Etter denkvelden,vardetnoegrunnleggendesomforandretseg; plutseligbegyntejegåsepåmenneskenejegobservertefra

båtensomlevendekommentarertilmittegetliv.Familien somenkveldklargjordenabobåten,ungenesomhoietog skrålte,oppspiltavåskulleovernattepåenøydetydeligvisaldrihaddeværtpå,kroppenederessomvarsånærat defratidtilannenstrøksegopplangsvinduetjegsattved, fikkmegtilåtenkepåavstandenmellommintilværelseog deres.Trekameraterpåveiutforåfiskeledettankeneover påhvilkevennerjegegentlighaddeigjen,oghvilkevenner jegnoensinnehaddehatt.

Kveldenetteratjeghaddesettdetnederlandskeparet,gikk jegut.Somvanligutenenplanforhvorjegskullegå,gikk jegopplandgangenogoverkaienutenåkikkeopppånoen avbilenesompasserte.Jegskråddeoverdenenestoreparkeringsplassen,somvaromkransetavbutikker,ogsommer ellermindreutgjordeheleMalangensentrum,førjeggikk løspåstigningenopptilModalen.Dajegtyveminutter seneresattemegiskogholtetovenforklubbhusetiModalen ogkikketnedpåklyngenavkvinnerogmennsomskrålte oglo,oghvorenmannmedenølflaskeihverhåndprøvde åbalanserepåettrapperekkverk,vardetbareéntingtankenekretsetrundt:Nårkomjegselvtilåbefinnemegien sliksettingigjen,midtietfellesskapavvennerogfestglade mennesker?

Derettermåjeghasovnet.Ideteneøyeblikkethørtejeg enmannsstemmesiatenmaxitaxivarpåvei,atdenskulle værederomnoenminutter,idetnestesåjegpåklokken, denvarovertolv,jeghaddebarefåttnoenfåminutters søvn,menføltemeglikevelopplagt.Jegreistemegoggikk nedmellomtrærne,førjegroligstegopppåklubbhustrappenogdrodørenopp.Jegkikketinn.Bordenestoihesteskoform.Enprosjektorlystemotenvegg.Innenfordøren,i garderobekroken,hangjakker,bluser,ogetogannetskjerf. Betøddetatdetfortsattvarnoender?

–Hallo?roptejeg.

Idetjegtrådteoverdørstokken,kjentejegdetvibrerefra innerlommen,menåsjekkehvemdetvar,orketjegikke.

Jegvisstehvemsomringte,oghvahanville.Bareénjeg kjentekunneringesåsentfordihantenkteathvislydenpå mobilenvarpå,vardetensegenskyld,ogdafikkenfinne segiåprate,sammehvorsentellertidligdetvar,ogdetvar Værø,nyhetssjefeniDagbladet.Idetjegsaktegikkinnover gangen,forestiltejegmeghamderhansatt,innepåkontoretsitt,underdespesieltutvalgteoginnrammedeDagbladforsidene,oppgittoveratjeghellerikkedennegangensåut tilåtatelefonen.

Pådenandresiden:DetkunnejoværeKarin?

Jegstoppet.Tankenpåatdetvarhunsomringte,ogat detvarderfordetduretmotbrystet,gjordemegaveneller annengrunnredd.Jeglotdetdurepåinnerlommenmens jeggikkomkringiklubbhusetogkikketmegrundt.Et bannersomønsketvelkommentilMalangenILssommerfesthangfrataket.Halvfulleglass,jakkerslengtoverstolene,tommerøykpakker,ettelyssomstopåetbordhjørne ogbrant;ikombinasjonmeddenlavemusikkenfrastereoanleggetforsterketdetnærværetavdesomnettopphadde værttilstede.Somomennærtforeståendekatastrofehadde fåttfolktilåbeinflyut,tenktejeg,mensjegnervøstgikk langsbordene,stadiglyttendeetterlyder,etternoensom fortsattvarder,enellerannensomhaddesovnet,etparsom kanskjehaddestukketsegbortienavgarderobene,noen somvarigjenforårydde.

Deskullekommetilbake,fortsettefestensenere.Detvar derfornærværetirommetvarsåsterkt.Ogforestillingen omatallesammenplutseligskullekommetrampendeinn dørenigjen,fyltemegmedpanikk:blikkenederespåmeg, idetnoenavdem,skadefrooveråhatattmegpåferskgjerning,begynneråtaavsegjakkene.Vardetprosjektorenjeg villeha?Ellerhåpetjegåfinnepenger,kredittkort,inoen avklærnesomlåigjen?

Etteråhaværtinnepåkjøkkenet,somvarfulltavmatrester–ienkasserolle,idetseige,fettetevannetlånoenwienerpølserogfløt,påbenkenestoskålerogfatmedrester

avtapas,ivinduskarmen:tommeølbokserogflaskermed rusbrus–bestemtejegmegforatjeghaddeværtderlenge nok.Jegfortetmeggjennomlokalet,menstoppetoppved ytterdøren,hvorskapetsomstyrteheleidrettsanleggetslyktestolperogflomlyshangpåveggen.Vedhjelpavnøkkelentilbåtkahyttenfikkjeglirketdetopp,førjeg,etteråha vurdertomjegvirkeligskullegjøredet,dyttetopphendelen merket lysløype.Jegskyndtemegutpåtrappen.Detmurret idennærmestelyktestolpenførlyset,klankende,ettetter ett,flommetinnoverskogen.

Unnabakken,hvorjeghelgetterhelg,ukeetteruke,de tre–firemånedenesnøenlå,stakettiljegkomutforog kunnegliinntildensedvanligetredjeplassen,varplutselig opplyst.

Disseskirennene.Dekjølige,svarteettermiddagene,sporetblanktogglitrendeunderstolpene;låreneogtærne, iskaldeogforkomne,jegskjøntealdrihvordandeskulle klareåfraktemegheleveienrundt.

Denenegangenjegjukset.

Denglidendelydenavetparski,enjagendepustsom komnærmereognærmere.Detgnissendejoggedressfôret, somgjordeatjegvisstehvemdetvar,ogbegynteågruemeg tilhankomsånæratjegkjenteluktenavham.Jegtenkte pådenprovoserende,slepphendteklassisk-stilenhans,de butteogavrundedestavtakene,somomhanavslappet,for hverrepetisjon,stakkinoekonkretpåbakkenforanseg. AkselHolstkomopplangsmedmegogpasserteførhan forsvantoverbakketoppen.Jegkikketmegbakover,dobbeltsjekketatingensåmegidetjegtokavtilvenstre,fulgte etavvikendesnøskutersporsom,littlengernede,igjenville ledeframtildetanvisteløypesporet.

Etparhundremeterløype,borte.

Likevelsvulmetlysken,likevelverketoverarmene.Men lettelsenimålområdetdaAkselHolstgledneddensamme bakkenjegnylighaddelagtbakmeg,gledenoveråsedet fryktdrevne,jagedelysetiøynenehansdahansåsegbak ettermeg,veideoppforalt.

Jegvilleathansnartskullesemegderjegsto,imålområdet,ogsnakketmedbrødreneAspås,sombeggehadde storeskiambisjoner,somalltidtokdetoførsteplassene, ogsomjegforlengsthaddegittoppåutkonkurrere.Mens visnakketomføretogformen,kikketjegstadigbortpå Aksel.Forventningenhansomsnartåfåsemegkomme imål,blegradviserstattetavforvirring: Hvorblirdetav ham? Jeggodtetmeg.Ikkeførskiforeningensrennleder, Bergsmo,komgåendeogbaomåfå klokken tilbake,husketjegatdenfantesogatdetdengjorde,varåmålepasseringstider.

–Flottinnsatsidag,saBergsmo. Hanklappetmegpåskulderen.

Snartvillehankobleklokkentildatamaskinenogfinne utatdetsistepasseringspunktetførmål,detsisteheltoppe isvingender,varpassertavalleunntattmeg.

Jegløsnetreimenfrahåndleddetoggahamklokken.En stundetterpå,etteratdetosisteskiløpernevarkommetinn, detbleetspurtoppgjørforåunngåsisteplassen,bleresultatlistenlestoppoverhøyttaleranlegget. Sameprocedureas everyweek,bemerketenavbrødreneAspås.Detokmed segskieneborttilmålområdet.Elitestatusenderesvisteseg imåtendegikkpå,tenktejeg,detfastegrepetomskiene, derakeryggene,skifestenederes,somimotsetningtilmine tøyremmer,inspirertavfargeneidetnorskeflagg,bestoav tosvartehylstermedborrelåsogBergSport-sponsor.

–Gratulerermedtredjeplassen,saHalvardAspås. –Takker,sajeg,ogkikketbortpåAkselHolst.

Hansåoppbraktut,ogstrenteforbialleimålområdet. LikeførBergsmoforsvantinniklubbhuset,nåddehanham igjen.Dehaddeenkortsamtaleførdelukketdørenbakseg. Enkelteavtilskuerne,somikkehaddetattloddiskiforeningenslotteri,ogsomikkegaddværeigjenforåoverværeden forutsigbaremedaljeutleveringen,pakketsammenogreiste hjem.BrødreneAspåsgikkbortikafeenentur.Dettvar dett,tenktejeg,ogventetatBergsmonårsomhelstskulle åpneklubbhusdørenogropenavnetmitt.

Snøfillenedaltenedunderlyktestolpene.Enavskiforeldrenestartetoppenbil,rustemotoren.DaBergsmonoen minutteretterstakkhodetutogvinketmegtilseg,sattejeg framegskieneogstavene.Jegtokmeggodtidpåveienbort tilklubbhuset.Påtrappenkostetjegavmegsnø.

Akselsatthalvtbortvendtdajegkominn.Detathan kjempetforikkeåsepåmeg,gjordemegendamerbestemt pååholdeblikketpåham.Somjeghatetdet,måtenhan haddeåpnetjoggedressjakkenogbrettetkragensåpertentligutoverbrystet.

–Dervardu,saBergsmo.

Hansaathanbarevillegårettpåsak,ogbaomminversjon.

Minversjon?

JeglosteBergsmoogAkselHolstgjennomrennetmed mineegneord;startengikktrått,mensåsnartjegkomi gang,gikkdetlettere.

–Etavmineklartbesterenn,sajeg.

AkselHolststirretforanseg.

Bergsmoreistesegfrastolen.

Detvartydeligatikkenoeavdetjegsa,gasvarpådetde egentliglurtepå.

–Akselsierduharjukset,saBergsmo. Medenraskbevegelsedrohantilsegsnusboksen.

–Hansierathanharpassertdegiløypa,menlikevel kommetinnbakdegpåresultatlisten?

Såjeg ble klokketinn,tenktejeg. Hvordankunnedétgåtil?

Jegsåpåklokkenjeghaddeihånden,deretterpådataskjermen,hvordetjegantokvarminepasseringstiderstoog flimret.Ingenavdesekspasseringspunktenemangletdata. Altstoder.

Enguddommeligkrafthaddegrepetinn,denstoreGud haddeklatretnedfrahimmelen.

–Akselpassertemeg,ja.Menatjegpassertehamlike etterpå,dethuskerhankanskjeikke?sajeg.

Jeglaklokkenframegpåbordet.

–Noenerjosånn,atdebarehuskerdetdevil.

AkselHolstreistesegfrastolen.Hanstotret,fikkikke fremetord.Jegsåpåhammenshanstoderoghakket,ventetnoensekunderførjegsaatjegogsåhaddeetfall,ien avbrattsvingenekomjegutavløypaogslovenstrehånden motentrestamme.Jegfryktetjeghaddeknustbådeidrettslagetsklokkeogødelagtnoeihånden.

–Likevelvardetikkenoeproblemåholdehambakseg, sajeg.

AkselHolsttoketskrittfrem.Bergsmolahåndenpå brystethansogsaatdetvelikkevarnoenannenløsning, da,ennålasteinnklokkensdataietannetprogram,ogpå denmåtenseomdetvarnoenavvikfraløypeprofilen.Men detviltatidmeddenneher,sahan,oglahåndenpådatamaskinen.

–Premieutdelingenmågåsingangførst,ellersblirdet senkveld.

AkselHolstsåfortviletut.

–Hvaomnoenkjøreroppmedskuterenogsjekkersporene?foreslohan.

Jegsåoverbærendepåham,himletmedøynene.

–Deteretturområde,hvemsomhelstkanhagåttder.

Hansåpåmeg,ogforhvertsekundjegholdtblikket hansutenåvike,blejegmerogmeroverbevistomatjeg ikkehaddegjortnoegalt.Bergsmo,somjegvisstesyntesgodtommeg,ogsomjegnåforstodikkeengangvurderte muligheten foratjeghaddejukset,saatdetikkevar tidtilatnoendrooppogsjekketløypenenå.Hanspurte

Akselomikkeutmattelsenetteråhahentetmeginn kunne hagjortathanikkefikkmedsegathanbleinnhentet igjen.

–Mankanblisåutmattetatmaninnbillersegsakerog ting…?

AkselHolststirretnedigulvetforanseg,ristetpåhodet. Detblestille.

–Vel,saBergsmo.

–Premieutdelingenmågåsingang,gjentokhan.

Dørenbakossgikkopp.Enfraskiforeningenstakk hodetinn,saatfolkvarutålmodigeetteråkommeseg hjem,spurteomdetsnartvarklartformedaljer.

Bergsmoholdthåndenopp,nikket.Dørenblelukket igjen.

–Erdetnoenløgnereher?spurteBergsmo.

Jegmøtteblikkethans,detmåtteveltelle,imotsetning tilAksel,somstadigstoogstirrettomtforanseg.

–Jeglyverikke,sajeg.

–Ikkejegheller,fulgteAkselHolstopp.

BergsmolahåndenpåAkselsskulderogforsikretomat sakenskulleblidobbeltsjekket.

–Viskaldraoppmedskuter.Ogsjekkedetmotklokkedataene.Imorgen,sahan.

BergsmosplutseligevarmeforAksel,gjordeatjegfølte behovforåkommesituasjonenimøte.Jegfestetgrepet rundtlua,drodensakteav,bøydehodetlittfremoverog sa:

– Faktiskgjørheledennesakenmeglitttrist.

Såsnartmedaljeutdelingenvarover,konfronterteAksel megpånytt.Jegoversåham,ogprøvdeåkommemegvekk, nedtilveikryssethvoronkelTrygveogtanteDorthesto foråplukkemegopp,menidetAkselHolstigjentoktaki skulderenminogkrevdeenforklaring,klinketjegpokalen rettiskallenhans.Menhvorforløsendeslagetennføltes, vardetmitthodesomderetterblepressetmotskaren.Det varminhudsombleskrubbetframogtilbake.Ogforen somkunneblirystetavdetsildrendeblodetfraetpapirkutt, vardetnoesyktogubegripeligskremmendeovermengden blodsompumpetsegutavansiktetogbleliggendeklint utoversnøen.

Jegvissteatjeghaddegåttmittsisteskirenn. Ogjegforstoatskadeomfangetiansiktetkunnevært kraftigbegrenset,hvisbarenoenhaddekommetmegtil unnsetningtidligere.Gustav?Gunnar?Stig?Mennei.Ingen reagerte.Dehaddetvertimotblittoppskjørtetavdenkorte,

intensekampensomforegikkimålområdet.Etterpå,mens AkselHolstforsvantbannendenedoverveien,stodeikke fortsattlittiutkantenogsåpå,avventende, fornøyde ?Var detikkenoehoverendeoverdemdajeggikkomkringog letteetterpokalenisnøen?

Vardetikkeet endelig iblikkenederesda?

Akselforsvant.Blodigogsnørrete,drevetavatjegvisste folkstoogsåpåmeg,fortsattejegåleteetterpokalen.At jegutsattemegfordette,måttevelstyrkeminsak,tenkte jeg.Enjuksepavevillevellattpokalenliggeogluntetydmykethjemsåfortdetlotseggjøre?

Gustavkomgående.Hansattesegnedpåhuk,såpå meg.

– Detervelunødvendigåbærepåskienemensduleter? sahan.

Utenåsvare,gajeghamskiutstyret.Hansattedetoppi enskavlogforesloatjeg,hellerennåravefrastedtilsted, slikjegnågjorde,lettemersystematisk.

– Såfinnerdukanskjepokalenførnesteskirenn?sa han.

Jeghørteathanhumret.Foråviseatjeg,avalleganger jegikkevarmottageligfordelatterligdårligevitsenehans, definitivtikkevardetnå,kikketjegsåtomtogslitentjeg kunneopppåham.

Heleansiktetkjentesoppsvulmet.Overaltikroppendunketdet.

Fralengerbortepåidrettsplassenvardetnoensomropte påham.Skullehansittepåhjem,ellerskullehanikke?Med enhåndbevegelsevinketGustavtilbudetvekk.

– Nei,da,barekjør,roptehan.

Hanbegynteålete,hanogså.Jegkikketmegomkring. HåpetvaratBergsmofikkmedsegatGustavkomtilforå hjelpe.Fantesdetsåmyesometgramavtvilihamomatjeg haddejukset,måtteveldétføretilatbetenkelighetenforsvant?Menettersombådekafeenogmålområdettømtes, ogdeenestesomvarigjenvarfolkfraMalangenskiforen-

ingsomvarderforårydde,blegledenoveratGustavhjalp megerstattetavdårligsamvittighet.Jeghaddedrattham innidette,tvungethamtilåbliforbundetmedmegogdet somhaddeskjedd.

Noenminuttersenereskiltevilag.Tyngetavskyldgikk jegbortoveridrettsplassenogviderenedoverbakkenhvor tanteDortheogonkelTrygvesattibilenogventet.Jeg vissteatGustavikkehaddeskyss.Sannsynligvisskullehan gåheledenlangeveienhjem.Trygvevillekunnekjøreham idetminsteetstykke,visstejeg,sannsynligvishelttildøren, menåspørreomhanvillesittepåmedoss,kunnejegikke; detvarbarenoenmånedersidenjeghaddeflyttetutfra pappaoginnhosTrygveogDorthe,ogGustavvisstedet ikke.Fikkhanværemed,villehanundresegoverhvorfordetvar de somhentetmeg,ogmedTrygveogDorthei bilen,kunnejegikkebortforklaredet.ÅrisikereatTrygve ogDorthesnakketsåmyemedhamatdetkomfrematjeg ikkelengerboddehjemmehospappa,kunnejeghellerikke tasjansenpå.

Fremmevedbilenåpnetjegbagasjerommetogslengte skieneinn.Utenatdetskullefremståpåfallende,menmed håpomatviskulleklareåkommeossavgårdeførGustav nåddeossigjen,hastetjegfremtilbildøren,åpnetdenog sattemeginn.

–Hei,sajeg.–Daerdetbareåkjøre.

Detkaldeansiktetsmøtemeddenvarmebilkupeenkjentessomenkjemiskreaksjon.Overkinnene,haken,pannen sydetogsveddet.Hvavardetsomskjedde?Haddehelefjesetbegyntåfossblø?Dorthevendtesegbakover,såpåmeg. Hunlahåndentilmunnen.

–Gudfader!sahun.

Jegforklartehvasomhaddeskjedd.Ienavdesistebakkenehaddejegundervurderthvorslitenjegvar,knærne haddesviktet,ogsåendtedetselvfølgeligmedatjegsatte stavenmellombeina.

–Stavenmellombeina!saTrygve.

Dorthekikketpåmeg,stadigmedoppsperredeøyne. Trygvesattesegoppisetet,kikketbekymretpåmegisladrespeilet.

–Erdetikkebareåkjøre?Måviikkerekkebåten?spurte jeg.

Stillhet.

–Vardetspurtoppgjør,da?spurteTrygve.

Jegristetpåhodet,saatdetikkevarenspurt,akkurat, menatjegvarstressetforatAkselHolstkomlikebak.

Etstedbakbilenhørtejeglydenavskistøvlersomknirketmotsnøen.OmlittkomGustavtilåpasserebilen,se segtilsiden,ogoppdageatjegsattder,ibaksetet,iskjulfor ham.Fordiingentingtydetpåatvikomtilåkjøremeddet første,lentejegmegforoverogskjultemegmellomforsetene,altmensjegventetpåatskritteneutenforskullepassere.JegkikketopppåDorthe,gainntrykkavathunskulle fåsenærmerepåsårene,ogdaTrygvevredomtenningen, lentejegmegtilbakeisetetigjenoggledsålangtnedsom mulig.Bilenbegynteårulle.TankenpåGustav,somskulle gådenlangeveienhjem,fikkmegpågråten.Jegstirretutpå detpasserendelandskapet,påhageneogtrærnesomgled forbi,husene,hvorlysenefratv-skjermeneistueneglødet utmotdenmørkevinterettermiddagen.

Såsnartjeghaddefåttsvelgetunna,holdtjegopppokalen.

–Mendetbletredjeplass,da,idetminste,sajeg. –Tredjeplass!saTrygveentusiastisk.Hansåpåmegi speilet,spurteomjegikkevarfornøyd?Etteretsåntuhell varjodetkjempebra?

Åståpåklubbhustrappenogsepålysløypelysene,desmå kuplenesomglødetbortoversålangtøyetrakk,gjordeat detkjentessomdetbarevardager,ikkeflereår,sidenaltdet hendte.GrunnentilatakkuratepisodenmedAkselHolst

haddefestetsegslikimeg,varikkebareatdetvarførste gangnoengamegbank,menogsåfordisamtalenibilen medTrygveogDorthemarkertebegynnelsenpånoe.Inntildendagen,haddejeggåtthardtinnforatikkeforholdet mitttildemskulleblidetsammesomdetjeghaddehatttil mammaogpappa.Jeghaddegreidåunderslåhverimpuls tilløgn,kvalthverenestelilletrangtilåpussepåsannheten, førhistorienefikkvoksesegsåstoreatdetgikkoverstyr, menetterdenettermiddagenvarenbarrierebrutt.Noevar skitnettil,oghvabetøddetdaomaltblemerskittent?På skolenbleenfirertilenfemmer.Trescoredemålienfotballkampvaregentligett.Ogdajegbegynteåfålønnfra Malangposten,løyjegomhvorstordenvarforåskjule hvormyepengerjegsløstebort.

Jegstirretpålyseneenstundførjeggikkinniklubbhuset igjen.Inneigangenåpnetjegskapethvorallelysbryterne var,ogtrakkhendelenmerket løype ned.Ingentinghendte; utenforvarskogenfortsattopplyst.Kanskjetrengtesystemetbarelitttidførnoehendte,tenktejeg,oglukketlysskapet,dyttetklubbhusdørenigjenbakmegogbegynteå traskesammeveisomjeghaddekommet:nedoverIndustriveien,denlange,slakebakkensomførtefremtilsmåbåthavnen.

Enkvinnekomgåendenedfraenavsideveiene,ogfikk megtilåstoppe.Foråminskesjansenforåblisett,gikkjeg roligavveienogstiltemegbaketpostkasseskur.Jegventet. Haddehunalleredesettmeg?Visstehunatjegstoher,bak postkasseskuret?Nei,tenktejeg;varjegoppdaget,villedet synespåhenne;envarhetellerenusikkerhetibevegelsene hennessomikkevaråse.Tvertimot,denmanglendeblyghetenoveråstigeoverethagegjerdeikjole,detathunikke visteviljetilåholdenedkjoleskjørtetsomgledlangtoppoveridethunskrittetover,gjordemegsikkerpåathunvar alene.Hunbleståendemedénfotpåhversideavgjerdetet parsekunder,førhundrodenandrefotenetterogtokseg viderenedoverveiensomomingentinghaddehendt.

Hæleneklikketmotasfalten,håndveskendingletfremog tilbake.

Hvaskullejeggjøre?Snartvillehunpassere.Detverste somkunneskje,varomhunsåmegidethungikkforbi,og troddejegvillehennevondt.Varjegriktigheldig,visstehun hvemjegvar,itilleggtilathunkjenteDortheogTrygve.

PåMalangen,hvordetåsnakkeomandrevarenobligatoriskdelavenhversamtale,varsjansenisåfallstorforat hunvillekommetilåfortelledemathunhaddetruffetmeg, fostersønnenderes,her,rundtmidnatt.

Hanstoder,imørket,ogspionertepåmeg!

Redselenforåblisett,komavatingenvissteatjegfortsatt varheroppe.Somalltidpådennetidenavårethaddejeg kommetfraOsloforåtilbringelanghelgenpåHesøymed onkelTrygve,tanteDortheogSiv.Mendetsistedekunne tenkeseg,varatjeglikevelikkehaddereisttilbaketilOslo, tilDagbladet,hvorjeghaddemorgenvaktuke,ogatjegi stedetvirretrundtpåMalangenpånattestid.

Kvinnensenketfarten.Hunvarnestenheltoppeved postkasseskuretdahunstoppetopp.Hjertetbanketfortere. Haddehunsettmeg,ogventetpåatjegskullegimegtil kjenne?Nei,hunletteetternoeivesken,skjøntejeg,ogidet hunbegynteåsnakke,forstojegatdetvartelefonenhun haddesettetter. Ja,jegbegynteågånå,jegkommersnart, hørtejeghennesi,førhunkastetetblikkbakover,iretningenhunhaddekommetfra.Medpulsendunkendeihalsen såjegpåhennederhunvandretviderenedoverIndustriveien,stadigsnakkendeitelefonen.Unnskyldatjegersen, sahun.Hunhaddekostsegsånnmedjentene,timenehadde rettogslettfløyetfrahenne. OmStinehaddehattdetfint påreise? Åja,gjettom,hunhaddefortaltogvistbilderog filmerhelekvelden,oghaddetilogmedmøttenmannder. Enmann,ja…, sahun,oghumretoverbærende.

Hunhaddeværtutro,ognåvardetmannenhjemmehun snakketmed,tenktejeg.Underdekkeavåhaværtpåen

jentekveld,vardetelskerenhunhaddeværthos.Derfor bekledningen,dentettsittendekjolen,øreringene,strømpebuksene,derfordennervøsedinglingenmedhåndvesken, dehastigeskrittenepådehøyehælene…Derfordenpåklistredeoverbærendetonenoveratvenninnenhaddefunnetsegenmannpåreisen.Håpløshetenoverdét,detat hunsyntesdetvarnoeungdomsaktigogumodentveddet, skullesamtidigmarkerehvor komplett usannsynligdetvar athunselv,somvargodtgiftogekstremtlykkeligmedsitt eget,kunnefinnepånoesånt.Hunkunneikkedrømmeom detengang.

Mensannhetenvarathuniukesvishaddeforberedtmannenderhjemmepåathunakkuratdennekveldenkomtilå værepåjentekveld.Hunvarsålettetoveratdemangeubesvarteanropenekomavbekymringforathunvarforsen, foratnoehaddehendt,ikkeathantilfeldighaddetruffet noenavvenninnenehennespåbutikken.

Jegventettilkvinnenvaretstykkenedeiveien,førjegfortsatteågå.JegtenktepåKarin.Allegangenehunhadde sendtmegmeldingogvarsletathun,hvorenndetvarhun sattogjobbetmedtekstenesine,blenoentimerekstra.Vaktenepåeldresenteret,somsåofteendtemedovertid.Kveldenehvorjegkomhjemfrajobbtiltomleilighet,enlapp omatmobilenlåtilladinghjemmeogathunvaruteogtok enølmeddeneneellerdenandre.

Såfaenomdetvarsant!Hunvarsammenmedham!

Foråvritankeneoverpånoeannet,snuddejegmegog kikkettilbakepåstrekningenjegakkurathaddetilbakelagt. Lyseneilysløypenvarfortsatttent,ogsendtemegtilbake itid:JegsåmegselvogGustavderoppe,imålområdet, letendeetterpokalenisnøen.Jegtenktepåomhanhusket denepisoden,hanogså,ogomjeghaddefortalthamatjeg haddedenforgylteskiløperenfortsatt,atdenstoitrappeoppgangenpåHesøysammenmeddeandrepokalenemine. Atmedaljesamlingen,somhelelivethaddeståttipappaog mammashus,plutseligbefantsegpåHesøy,vartilfeldig,

detskjeddeetteratDorthe,dajegnylighaddeflyttetdit, oppfordretmegtilådratilfastlandetforåhentevinterklær.

Sidenflyttingenfrapappablebestemtpådagen,vardet ikkeallverdensmedvintertøyjeghaddefåttpakketmed meg.Ogåkjøpenytt,nårjeglikevelhaddedetjegtrengte, detvarvelunødvendig?Idetlengsteforsøktejegåutsette åreisehjem,menettersomdageneblekaldere,gikkDorthesoppfordringeroveribefaling:Entenmåttejegdraforå henteklærne,ellersågjordehundet.

Reddforatpappaskulleværeihusetdajegkom,ogetter itimevisåhagåttgjennomhvajegisåfallkunnesitilham, gikkjegoppyttertrappen.JegskulleikkebohosTrygveog Dortheforalltid,nei.Nei,nei,nei,hvavardethaninnbilte seg?Hvorfortroddehandet?Detvarbareetliteopphold. Littavvekslingfradetvante!

Jegringtepådøren.Ingensvarte.Jegbestemtemegforå bliståendelitt.Låhanpåsofaen,slikhanpleideågjørepå dennetiden,kunnedettatidførhankomsegutigangen. Jeglyttet,laøretmotdørenforåhøreomdetkomnoen, førjegforsiktigtokidørhåndtaket.Detvarlåst.Endaen gangringtejegpå,ventetenstund,førjegtoksjansenpå åstikkenøkkelenilåsen.Dajeggikkinn,oppdagetjegat huset,somjeghaddetilbraktnestenenhelsommeralenei, likeførjegflyttettilHesøy,varakkuratslikjeghaddeforlattdet.Jeggikkopptrappentilandreetasjeog,itilfelle pappabefantsegderoppe,roptehalloendaengang.Samtidigkomjegpåenavdeviktigstegrunnenetilatjeghadde ringtTrygveogDortheiutgangspunktet.Detvarikkebare denstussligeforestillingenomfremtiden–åståopp,spise, leggemegutenatnoenvarihuset–somdrevmegtildet. Detvarogsådetatjegvarlivreddforåværealenehjemme. Tilogmednårdetvarsommerlyst,varjegengsteligforikke åhanoensammenmedmeg,såhvordanskulledetdabli nårhøstenogvinterenkom?Nårdetvarmørktalleredefra ettermiddagen?

Bakredselenlåpappasteoriomatmammagikkigjen ihuset.Hansyntesnemlighanhaddemerkethenne,om

kveldenespesielt,somomhankunnehørehenneitrappen,delangsommestegenehennesovertrinnene.Husket jegikkehvordanhunkunneværeomkveldene,hvortregt hunbevegetsegomkring?Delangesilkeslåbrokenesom sattesegfastidørerogutståendespikreikarmene?Uansett,enkveld,menshansattpåkjøkkenetogspiste,varhan helt sikkerpåathunhaddeståttikjøkkendøråpningenog settpåham.Hanmenteåkunneseomrissetavhenne,og athunhaddepektpåham.Andregangervardetlydenav fryserennedeikjellerenhanhørte,lokketsombleåpnetog lukket.Kanskjesurrethunrundtdernedeforåkontrollere atviikkehadderotetisystemethennes?

Hansmilte.

Menjegmåtteikkebliredd!Forvardetikkeethåpidet da,atmammavarherogpassetpå?Athunfortsattsatti stuenellergikkomkringihuset,selvomviikkekunnese henne?

–Pappa?roptejeg,ogventetlitt,førjeggikkoppdet øverstetrinnetoginnpåbadet.

Jegkikketpåmammastannkremtube,denvarspesialbestiltfratannlegenpåMalangen,oglåfortsattpåglasshyllen nedenforspeilet.Vardenikkelitttommere,mersammenkrøllet,ennsistjegsåden?Silkeslåbrokensomhangpå innsidenavbaderomsdøren,hangdenikkepådenyttersteknaggendajegforlothuset,ogikkeimidten,slikden gjordenå?

Jegbleståendelittførjeg,rolig,lukketdørentilbadet bakmeg.Jegkikketbortpåkommodenmellommittog pappasrom,hvorheftetframammasbegravelsestolent oppmotenblomstervase.Somomåsepådetforlenge villevekkeoppnoeuhyggelig,slojegblikketned,grøsset, oghastetnedtrappen,tilbodenhvorvinterklærnemine hang.

Menhalvannentimesenere,dajegvartilbakepåHesøy, vardetski-ogfotballpokaler,ikkeklær,bagenvarfylt av.Utslittetteråhabåretaltsammen,førsthjemmefra tilMalangenskyssbåtkai,deretterhelebakkenfraHesøy-

kaienogopptilTrygveogDortheshus,blejegmøttav Dortheiyttergangen.

– Hvordangikkdetderhjemme?spurtehun.

– Detgikkbra,sajeg. Hunsmilte.

– Dufikkmeddegendel,serjeg?

Hunnikketnedmotbagen,såpåmeg,ventetpåatjeg skullesvare.MedDortheforanmegbledetsombareforlitt sidenvirketsomensånaturligtingågjøre,plutseligsatti etheltannetlys.Sidenjegikkesvarte,sattehunsegpåhuk, greptakibagen,ogbegynteååpneden.Idetdetbegynteå skramleiden,kikkethunopppåmeg.

– Hvaerdette?spurtehun.

Detjeghaddetenktåsi,varatdetikkebleplasstilvinterklæribagendennegangen,mensidenjegaldrihaddesett Dorthesansiktsåbistertfør,lotjegdetvære.

– Jegsynesikkedetersåkaldtute,egentlig,sajeg. Ingensanoe.

– Detskalfaktisklitttilatjegbegynneråfryse,sånnhar detbestandigvært,lajegtil.

– Nei,mendeterjoganskesikkertatdetblirdet?sa Dorthe. – Kaldtaltså?

Hunsårettpåmegførhunvendteoppmerksomheten motbagenigjen.Forhverganghuntoktakienpokalog lestehvasomstopåsokkelen,bleydmykelsenverre.Jeg forbannetmegselv,alleideeneoginnfallenejegkunnefå. Haddejegbarehattevnentilåforestillemeghvordanting såutforandresblikk,villejegsluppetåståher,midtpå gulvet,ikkesomden16-åringenjegvar,mensomenannen småunge,svarskyldigforhvordaniallverdenjeghadde tenkt.

Ja,forhvavardetjeghaddeplanlagt,egentlig?Skulle pokalenesørgeforatjegholdtvarmenivinter?Skullejeg klemegmeddem,teipedemfasttilkroppen,trekkede lettesommer-oghøstklærneoverogkommegåendesom etbungletefugleskremselhvorennjegdro?Troddejegat Dortheskulle juble overatjegkomdrassendemedalledisse

pokalene,hvorenkelteavdem,nårrettskulleværerett, velikkevaråregneforpokalerengang,men deltagerbevis ?

Forestiltejegmegathunskullegledesegoveratjegfylte husetderesmedendaflereavmineting?

Dorthestoidørkarmenmedarmeneikors.Sammehvor stormotstandtankenfyltemegmed,måttejegforeslåat jegskulletamedmegpokalenetilbaketilMalangenneste dag,ogkommetilbakemedvinterklærnejeghaddelovet åhente.Detvardetenesterette.Menidetjegåpnetmunnen,komhunmegiforkjøpet.Nårpokaleneførstvarher, sahun,kunnejegvellikegodtsettedemoppitrappeoppgangen?Pådenbredehyllensomvarbyggetinniveggen der?

Dajegfortsatteågånedovermotsmåbåthavnen,tenkte jegigjenpåhelgenjegakkurathaddetilbraktpåHesøy. Selvomvireisteoppoverfleregangeriåret,vardetfor Dorthenoehøytideligogandektigoverakkuratdenneene helgeniaugust.Påskuddetforåtreffes,varåfeireDorthe ogTrygvesbryllupsdag,menhøystemthetenhenneshadde ingentingmeddetågjøre;forhennelådetbetydningsfullei atvihaddeenfamilietradisjon,ogatdenmedårenehadde vokstsegfremtilåbliubrytelig.Detvarderforhunble såskuffetdadetkomfrematKarinikkekunneblimed iår,ogtilsvarendelykkeligdadetvistesegathunlikevel kom.

EtteråhamøttespåMalangenogtattskyssbåtenovertil Hesøy,satteviossforåspisemiddagsammen,ogdavar detKarinsomvardetstoresamtaleemnet.

–Ennathunbarekastetsegpåflyet,saDorthe.

–Hunmåjammenlikeossbragodt,smilteTrygve.

Siv,hvisforholdtilKarinforlengsthaddegåttfraåvære svigerinnetilåblienavhennesmestfortroligevenner,kommenterteatdetikkeoverraskethenne,egentlig;Karinvir-

ketsåimpulsiv,synteshun,såhandlekraftignårdetvarnoe hunvirkeligville.

–Ja,dettrorjegduharheltretti.Hunerensomfårting gjort,saDorthe.

Detblestille.Jomerdesnakketomhenne,jomerventetdepåatjegskullemenenoeombeskrivelsenederesav Karin.Stemtedet,ellerstemtedetikke?Jegsåutavkjøkkenvinduet,saingenting.OmdehaddevissthvaKarin egentlig gjordekuvendingfor,hvasomvarden virkelige årsakentilathunplutseligringteogsaathunlikevelkom nordoverihelgen,villedesettannerledespådet.Haddede barehattetfnuggavanelseomatdetvarfordijeg,bare noentimertidligere,påveinordover,haddehørthenne liggemedenannenmanniminegenseng,haddenokpipen hattenannenlyd.

Dorthelafrasegbestikket.

–Tenk,hunringtedegbareogsaathunkom.Heltuten videre,somomdetvarlikeinabolagethunvar,saDorthe.

–Ja,sajeg.

–Detvarensåfinbeskjedåfå,detder.Jeggledermeg veldigtilåsehenneikveld,sahun.

Detblestille.Sivsdatter,Frida,gikkigangmedåfortelle enlanghistoriefraskolen.Denkulminerteiathun,itilfelle viikkevisstedet,varseksårnå.

Dorthenikket.

–Ogmormorerveldigstoltavdeg,sahun. –Ja,deterdu,saFrida.

Dorthevilleikkegislipppådenhøytideligestemningen hunhaddeskapt,ogsiterteetordtakhvoressensenvarat jolengerunnademanvargladeivar,jogladereblemani dem.

–Detvarfintsagt,mamma,saSiv.

–Ja,jegtrordetstemmergodt,faktisk,saDorthe. Stemmenhennesbrast.Sivlahåndensinoverhennes,og strøkden.

–Deterbareåspise,saDorthe,dahunomsiderfikksamletseg.

Somdenførstegrepjegetterkasserollelokket,hentet fremtresleivensomlånedi,ogikkeførjeglempetlapskausenoverpåtallerkenenskjøntejeghvorbrysktdetmåtte virke.Detfremstosomommatvardetenestejeghadde tenktpåmensdeandresnakket.

UtenåmøteDorthesblikk,gajeghennetresleiven.Hun tokimotutenåvisetegntilathunvilleforsyneseg.Istedetkikkethunutavvinduet,selvbevisst,somomhunsnart villesinoeviktig,noehunhaddetenktpålenge.

–JegsåforrestenenmannsomvarsålikTorherom dagen,sahun.

–Pappa?sajeg.

–Ja,sahun.

–Iforrigeuke.IBodø,lahuntil.

MåtenSivogTrygvesåpåmegpå,gjordeatjegskjønte atdettevarnoeDorthealleredehaddesnakketmeddem om.Interessenjegforsøkteåvisefordethunhaddesett, hørteshuloghalvhjertetut,merketjeg.Slikvardethver gangsamtalennærmetsegmulighetenforatpappafaktisk varilive.Dasteguroenimegmedéngang.Farenforatjeg forsnakketmeg,ellermotsanoeavdetjegtidligerehadde sagt,økteselvsagtjomervisnakketomdet.Atpappavar død,athaniårevishaddeliggetpåbunnenavLysvann, ellerhaddedrevetnedoverelva,utiMalangbassengetog videreutihavetvardetbarejegsomvisste,fordidetvarjeg somhaddedumpethamiLysvann.Dehaddeingenanelse omatårsakentilathanvarborte,varatkroppenhansvar løstoppblantalgerogslam,ellerfortærtavål,fisk,krabber.

MenselvomTrygve,DortheogSivikkevisstenoesom helst,måttejeglikeveltråforsiktig,forplutseligsajegnoe somvekketDorthesinteresse,ogdegangenehunfikkfølelsenavatnoeikkestemte,gahunikkeslipppådetføralt varbraktpådetrene.

Oghvada?

Baretankengamegfrysninger. –Varhanikkedet,Trygve?spurteDorthe.

–HanvisåiGlasshuset.VarhanikkeveldiglikTor?la huntil.

Trygvenikketoggjordestoreøyne,bekreftetatdetvar entrokopi.

–Detvarnestenskremmende,sahan.

VardetikkeforTrygvesbekreftelse,villejegværtskeptisktildetDorthesa.Avogtilfikkjegfølelsenavathunsa sånt,athunkunnekonstruereelleroverdrivetingforålede samtalenoverpåpappa.Grunnen,visstejeg,varathun villenærmesegmeg.Davisnakketompappaogomhvor begredeliglivetmitthaddeværtførjegflyttettilHesøy, kunneogsåhunkjennedenfortroligeognærestemningen somoppsto.Livetmittmedmammaogpappamarkerte ensåtydeligdistansetilhvordan vi haddedet,atstadigå snakkeomfortidenvarenindirektemåteåsiatlivetvårt vargodtpå.

Jegtokenslurkavvannglasset.Jegvissteikkehvordan jegskullekommenteredetsomblesagt,ogfordijegikkesa noe,tokDortheordetigjen.

–Detvarnestennifst,synesjeg,sahun.

–Hvordansåhanut?Haddehanlangt,busteteskjegg? spurtejeg.

–Littskjegg,menikkesåvoldsomt?svarteTrygve,og søktebekreftelsehosDorthe.

Hunnikket.

–Såhanoppkavetut,da?spurtejeg.

–Nei,detviljegikkesi,smiltehan.

–Ikkerabiatheller?spurtejeg.

Trygveristetpåhodet.

–Davardetantageligikkepappa,sajeg,ogmerkethvor befriendeTrygve,DortheogSivslattervar.Pappahadde værtetsymbolpådettragikomiskeoggroteskesålengeat navnethansisegselvvarblittnoelattervekkende.Åreduserepappaslik,føltesbra.OgatDortheogTrygve,lenge førjegflyttetdit,haddelagtmerketilhvordantingvar hjemmehososs.Hvergangvi,medfåord,som dengangenviskullepåbåttur…,eller davimøttederepåbutik-

ken,og,ja,huskerdere episodeniresepsjonenpårådhuset, kunnefremkallehendelserviallehusket,kjentesdetuendeliggodt,forhvoroftehaddejegikketenktatdetvarjegsom gjordealtstørreenndetegentligvar?Hvoroftehaddeikke pappaspåfunn,althansaoggjorde,somholdtmegvåken omnetteneiraseri,gåttovertilåblinoeufarligogletttilgivelignestedag?Raserietogselvmedlidenhetenvariløpet avnattenblittspeilvendt;fraåsynessyndpåmegselvfor altjegmåttelevemed,tenktejegatjegnokhellerikkevar sålettåhamedågjøre.Pappaprøvdesågodthankunne, ogmerkunnemanikkekreve.

–Konfirmasjonendin…saDorthe.

–Gudfader.

Hunristetpåhodet.

–Deterdenverste,trorjeg,saTrygve.

Hvormangegangervihaddesnakketomkonfirmasjonen,visstejegikke,mendetvarmange.Iminnenejeghadde avden,vardetlengeikkeplasstilnoeannetenndenforferdeligestemningenpappastalehaddeskapt,menettersom tidengikk,haddedetgåttmerogmeroppformegatdet pappaledunderdendagenikkevarønsketomåramme, somdetoftevarmedham,menmangelenpåenplan.Det athanegentligikkevisstehvahanskullesi,varbakgrunnenfordetmislykkedeforsøketpååværevittig;sammenligningenavmammaogmegmedgriseneinabobygda,som bondenhaddemåttetavlivefordidespisteformye.Pappas greprundtskuldreneminederhanstobakmeg,varikkeet herskendegrep,menetresultatavathanfamlet,athansto derogholdtsegfast,ogdegangenejegtenktepådetslik, bleømhetenforpappasåsterkatjeg,medettkunnetilgi hamalthanhaddegjort.

–Jegsådetpåhamheltfravisattikirken,saDorthe.

–Heltfrabegynnelsenavvisstejegatfardinkomtilå lageenellerannenscene.Hanhaddedetdertrassigeover seg.

Jegnikket,orketikkekommenteredet,forlikemange gangersomvihaddesnakketomkonfirmasjonen,hadde

jeghørtDorthefortelleomdenforutanelsenhunhadde dendagen.OgidetTrygvelikeetterpålabestikketfraseg, reistesegoppogkremtet,visstejeggodthvasomkom.Selv omdetvarlengesidensist,varnummeretslåendelikt:med denenehåndenrundtvannglasset,ogdenandrepåskulderenmin,svaietTrygvefremogtilbakemenshangjordeseg sålikpappaistemmensomhankunne.Langsomt,medet merkeligtrykkpåenkelteord,etterfulgtavenlangpause, slikpappaoftesnakket,gestaltetTrygvepappastaleikonfirmasjonen.Atpappablemyelangsommere,merkarikert dahandrakk,haddejegogsålagtmerketil.Menvarhan sånasal?Vardet slik hanhørtesutforandre?

Trygvesattesegned.Dorthesåpåhamførhunflyttetblikketoverpåmeg.Somvanligspurteøynenehennes: Tokhan detforlangt?

–Denblirbarebedreogbedre,dender,sajeg.

Jegvissteatsmiletjegsatteoppvaranstrengt,jegkjente detikinneneogiøyekrokene,ogjegsådetiTrygveog Dorthesblikk.Fordijegsåutsomjeggjorde,slodesegikke tilromedforsikringenomatjegsyntesparodienvarmorsom.

Trygvesoppvisningminnetomatfortrolighetenpå Hesøyhaddeengrense.Visnakketaldriommammaslik vigjordeompappa,ogdetskyldtesathunvardenfremsteadressatenforpappasfornedrelser.Ikkesjeldenfikkjeg følelsenavatDortheogTrygveialleårhaddehattdårligsamvittighetoverforhenne.Nåsomhunvardød,og ikkekunnegisinversjonavverkendeteneellerdetandre, vardetnoeuverdigoverådraogså minnet avhennegjennomdet.Davardetbedreåhuskedepositivesidene;hvor snill,imøtekommendeogblidhunkunnevære,ogfratidtil annenåpassepåånevnehvorgodevannbakkelshunlagde. Likevel:Davisnakketommamma,visstejegatdethule oghalvsannevarnoeallehaddeibakhodet.BådeTrygve, DortheogSivvissteathunegentligvarheltanonym,ogat detsombletrukketfremsompositivtmedhenne,egentlig

varalminneligeegenskaper.Hunvarverkenspesieltsnill, imøtekommendeellerblid.Hunvartaus,menteingenting. Vannbakkelsenutmerketsegverkenideneneellerandre retningen.Althunsaoggjordehandletomåholdedetnære ogviktigepåenarmlengdesavstand.Ihenneslivfantesdet daingentingvanskelig,altvarfrydoggammen.Derimot varværogvindviktig,spesieltirelasjonentilDortheog Trygve,deboddejoutei«gokk»,somhunavogtil,med etskjelmsksmil,dristetsegtilåkalleHesøy.Likeviktigvar detåfåredepåoverfartenoverMalangfjordenidag;hvordanvarnåden?Vardeturoligsjø?Huff,såutrivelig.Ekkelt nårdetblirsånn!

Stille.

HaddeTrygveellerDorthesnakketnoemermedSivert ellerfamilien,da?Åja,såhyggelig,hvordangikkdetmed dem?

Akkurat,akkurat. Merkaffe?Kaker?

Sjeldnereogsjeldneresnakketviommamma.Likevelvar dethennejeg,degangenekonfirmasjonenblenevntpåny, endtemedåtenkepå.Ikkebarehvorlitenogstusslighun virketmenspappasnakkettilforsamlingen,hvortydelig hunskammetseg,menogsåubehagethunkunnebæremed seg;hvorondtdetforeksempelgjordedegangenehunkalte megvedetternavn.Påkonfirmasjonsdagengjordehunnettoppdet.Dajeginsistertepåikkeåhapåslips,menheller gåmedåpenskjorteunderdressen,blehunforferdet.Og oppførtejegmegikkeitrådmedhennesforventninger,som oftevarnærtforbundetmedfryktenforhvafolkkomtilå tenkeomhennesommor,ogdernestomosssomfamilie, kaltehunmegKjølstad. DuKjølstad,duKjølstad.Syrlighetenitonen,ogdetubehageligesmilethunsatteopp,gjorde atjegskjønteatdenhunegentligsnakkettilda,varpappa. Oftebeskyldtehunmegfordet,åværeen mini-Tor,men desidenevedhennediskutertejegaldrimedverkenTrygve ellerDorthe.

Bestikketskraptepåtallerkenene.Forengangforalle åviseatTrygvesoppvisningfrakonfirmasjonenikkegikk innpåmeg,lentejegmegmotFridaogtulletmedhenne. Hunlo,Sivholdtpekefingerenoppmotossbegge,advarte spøkefulltomatdetikkeskulleherjesvedmatbordet.

Ingensanoemer,ogsidensamtalenhaddestoppethelt opp,vardetenoverhengendefareforatpappaigjenble samtaleemne.Ietforsøkpååunngådet,reistejegmegog gikkutigangen,lotsomjegletteetternoeijakkelommen, førjegtokmegenturinnpåbadet,lotvaskenrennenoen sekunder.Jegbleståendederenstundførjegreturnerte, mensåsnartjegkomtilbaketilkjøkkenbordet,vardetSiv, somhaddesittettausheletiden,sommeldtesegpådervi slapp.

–Mentenkomdet var Tor?spurtehun.–IBodø,mener jeg?lahuntil.

Irritasjonenstegimeg.Dakonfirmasjonenfantstedvar Sivseks–syvårgammel,hunsattvedbarnebordetogslurpetisegbrusutenåforstånoeavdetsomforegikk.Likevellevdehunseginnidetsomomhunhaddefåttmedseg absoluttalt,somomhunhaddefulloversiktogrettmessig kunnetenketilbakepåpappamedgru.Menalthunvisste omham,komfraTrygve,Dortheellermeg.Hunvaren utenforstående,oghverganghunblandetseg,hvergang hunlotsomomhunvisstenoesomhelstomdetvisnakket om,bleensterkmotviljevekketimeg.Allfortrolighetog nærhetforsvant.Historienomhvordanvihaddehattdet påAkslabletilnoesjokkerendeogkuriøst,noe freakshowaktig,ogdetvarenavdeviktigstegrunnenetilatdetfortsattvarmyejegikkehaddefortaltTrygveogDortheom pappaogmamma.Dajegflyttetinn,vardetenkeltetingdet gikkårevisførjegidetheletattklarteå vurdere åfortelle, ogdajegkomsålangt,haddeSivrukketåblisågammelat jegvegretmegforåslippedetutidetåpne.

JegsåbortpåSiv,fascinertavhvordanhunklarteå mobilisereenslikoppskjørtethetovernoehunselvsa,dette jeg-er-på-ferten-av-et-mysterium-aktigeblikkethunnoen

gangerfikkoverseg.Forhennevarpappasomenkarakter fraenfilmhunikkehaddesett,barehørtom.Ihennesverdenvarhannøkken,envarulv,mannenmedljåen;enfigur manhvisketlavtomitilfellehanvarinærhetenoghørte hvamansa.

–Nei,selvfølgeligvardetikkeTor,saTrygve.

GladforatTrygvesbryskhettydetpåathansåpåSivs hangtildramatikkpåsammemåtesomjeggjorde,oglettetoveratjegdermedslappåkommenterenoeavdethun sa,forsyntejegmegpånyavlapskausen.Sidenjegikkesa noe,ogforsøkteåvisemedhelemegatjegikkehaddenoe meråtilføyeidennesaken,spurteDorthepånyomhvor lengeKarinskulleværeheroppe.

–Hunsatilsøndag,svartejeg. –Ogduskullereisepåtirsdag?spurtehun.

Jegnikket.Fratv-enistuen,komkjenningsmelodienfra NorgeRundt.

–Nårpådagenvardetflyetdittgikkigjen?

–Detgårfortsattklokkasyv,sajeg.

–SådatardubussentilflyplasseniBodø,da?spurte hun.

Jegnikketogbekreftetatdet,somjeghaddesagtmange gangerfør,vardetsomvarplanen,ja.

Mendatirsdagenkom,ogsjåførengjordesegklartilå gåinnibussen,blejegsittendeurørligmedtrillekoffertenforanmeg.Blikkenevåremøttes.Hankastetsigaretten fraseg,trampetpåden,kikketendaengangiminretning,førhansteginnoglukketdøren.Bussenstartetopp, begynteåglifremover.Tankenpåflyetsomomtoogen halvtimekomtilåtaavutenmeg,navnetmittsomantageligkomtilåropesoppoverflyplassen,fikketøyeblikks panikktilåvelteoppimeg.Menistedenforåspretteopp, bankepåbussdørenogsiatjeglikevelskulleværemed, blejegsittendeogsepåatdensakte,somomdenvillegi megennysjansetilåombestemmemeg,gledoppoverbakken.

Enlitenstundetterpå,etteråhaforsikretmegomat ingensåmeg,løftetjegtrillekoffertenombordipappas båt.Nåsomjeghaddelattbussengåframeg,ogflybillettentilOslodermedbleståendeubrukt,kjentesmedett detodagenejegalleredehaddetilbraktibåtenendamer absurde.Jegskjøntehvorvilldenvar,løgnenjeghadde fremsattforDortheogTrygveomatjegskulleværehos GustavfremtiljegreistehjemtilOslo.Altsomtrengtes foratjegskullebliavslørt,varatdetilfeldigvistraffpå ham.

Jegventetnoentimerførjeg,somjegalltidgjorde,ringte Dortheforåsiatflyturenhaddegåttbra,ogatjeghadde kommethjemtilleiligheten.

–Såbra,saDorthe.

Ivinduetsåjeghurtigrutenkommesigendeinnoverfjorden.HunspurtehvordandetodagenehosGustavhadde vært.Mensjeglautidetvideogdetbredeomdet,håpet jegatknirkingenogskrapingenikahytten,somkomav bølgenehurtigrutenskapte,ikkeskullehøresitelefonen.Vi hadde,somplanlagt,revettakframorgentilkveld,fortalte jeg,samtidigsomjeg,påny,beklagetatjeghaddebruktto dageravferienheroppehosham.

–EgentligvillejegjoværepåHesøyalledagene,sajeg. –Detgårbra.DumåjoprioritereGustavlittogså,sa Dorthe.

Denåpenbaregledeniatjeghaddetilbrakttidsammen medhanbeggevisstevardenenestevirkeligevennenjeg hadde,ganygivtildendårligesamvittighetenforatjeg haddeløyet.Atjegvalgtevekktodageravdenallerede korteferienforåværemedGustav,atjegskullehjelpeham medårivetak,slikdetroddejeghaddegjort,varforståelig. Menatjegistedethaddebruktdetoferiedageneheltalene, ipappasgamlebåt,ogatjegikkeenganghaddesnakket medGustav,varnoeheltannet.

–Duharvelikkeslittdegheltutnåda?spurteDorthe. –Sidenduskalrettpåarbeidsuke,menerjeg…? Jegsvarteatarbeidethaddeværttungt,menatdetgikk

greit.JeglatilatGustavvarplagetmedryggen,såjeghadde gjortmesteparten.Utenatjegklarteåstyredet,fortaltejeg ogsåatvi,underrivingen,haddefunnetetfuglereiritaket. Detvarsmåfugleridet.Dorthe,somalltidhaddeværtveldigfugleinteressert,villevitehvaslagsfuglerdetvar.

Jegkremtetogsvarteatdetvarenellerannentrostefugl.

Detblestille.

–Jegsynesdetersåkoselignårdereerhjemme.Altblir sålevendeherda,saDorthe.–Ognåerdetsåkjempelenge tilnestegangderekommer,sukkethun.

–Deterikkesåmangemånedertiljul,da?Dakommer vi,sajeg.

Vi. Jegristetpåhodetovermegselv.Foråhindreat detblemerpratomdet,sajegatjegmåtteleggepå; Karinhaddelagetmiddagtiloss,viskullesetteossforå spise.

–Hunharståttovergryteneheleettermiddagen,lajeg til.

Hunsvarteikke.Istedethørtejeghennehviskenoetil noen.

–Hvemsnakkerdumed?spurtejeg.

–Hvemjegsnakkermed?Nei,detvaringen,svartehun. Detstakkimeg.

–Neivel,sajeg.

Detblestille.Jeghadderingttilfasttelefonen,såhunvar hjemme,ogdervardetikkemangealternativertilhvem hunkunnehasnakkettil.Fridavardetikke,dethørtejeg påstemmenhennes,menhvorforskulledetværesåvanskeligåtilståathunsnakketmedTrygveellerSiv?Hvorforsa hunathunikkesnakketmednoen,nårjegsåtydelighørte atdetvarnoender?

Vardetfordidetvar meg desnakketom?

Etteratvihaddelagtpå,varhviskingendetenestejegklarte åtenkepå.Somvanligfryktetjegatdesnakketommegså fortjegvaruteavbildet.Atde,såsnartjeghaddedratt,

endeligkunnefølesegfri.Omsiderkunnedeværesegselv, somenektefamilie,utenåforstilleseg,utendenneekstrasønnen,tilstede.

SidensamtalenmedDorthevardetgåtttodøgn.Ognå vardetikkelengerbaksnakkingenellerhviskingenhennes itelefonensomplagetmeg.Detsomfikkdettilåknyteseg imegnå,vardeunødvendigdetaljerteløgnenejeghadde fortalthenne.Engangifremtiden,nårjegskullefortelle hennesannhetenomdissedagene,komalttilåforandreseg mellomoss.Hunvilletenketilbakepåhvorroligogkalkulertjeglainnvirkelighetseffekteribløffen,hvorfyltavlyst ogoverskuddjegvarmensjeggjordedet.Hvisjegabsolutt måttelyve,hvisjegrettogslettikkeklarteåfortellehva somforegikkilivetmitt,holdtdetikkebareåsiatjegvar ienvanskeligsituasjon?MåttejegogsålyveomatKarin haddesattmatpåbordetformeg,atGustavhaddehattså vondtiryggenatjeghaddegjortdetmesteavjobbenfor ham,ogattakethansvarfulltavtrost?

Tydeligvis.

Oghvasadetommeg?Jo,atingentingavdetjegsa,var tilåstolepå.Altjegnoenganghaddesagt,måtterevurderes.Heleminpersonlighet,absoluttaltjegvar,blestående iettvilsomtlys,forbareensomlyverkonstant,heletiden, kangjøredetmedenslikletthet.

Jegtrakkpustensådyptjegklarteogtenktepåvarmen deheletidenhaddebehandletmegmedpåHesøy.Dajeg bestemtemegforåflyttefrapappa,vardettilfeldigheter somgjordeatjegendteoppder.Atjegikkeprøvdemeg førsthosGustav,somjegogsåhaddevurdertåreisetil, skyldtesatDorthe,dajegringteogspurteomjegkunne kommeforåværedernoendager,ikkestiltespørsmålved hvorforjegplutseligtokkontakt.Førjegfikkfremsagtløg-

nen,somgikkpåatpappaskullepusseoppogrenovere huset,ogatjegsåmørktpååværemidtialtstyretdetmedbrakte,sahunatdørenstoåpen.

–Deterbareåkomme,det,sahun.

Naturlighetenoverdet,detathunikkestussetoverhva somgjordeatjeg,sombarehaddeværthosdemnoen ytterstfågangerhelemittliv,nåplutseligringteforåspørre omjegkunneovernattehosdem,gjordemeglettet.Samtidigfryktetjegathunikkeoppfattetatjegspurteommer ennbarenoendagersovernatting,menatjegbaomåfå værederenstund.

–Ok,sajeg.–Daskaljegbarepakkelitt,såkommerjeg da?sajeg.

–Alletiders,saDorthe.–Tardu16-båten,da,fulgtehun opp.

–Ja,sajeg.

–Kjempegreier,saDorthe. Ingensanoemer.

–Sådaseesvi?saDorthe.

–Ja,sajeg.

Noentimersenere,medskolesekkenpåryggen,ogfulllastetbagihånden,stojegpådenlillekaienpåHesøy. OnkelTrygve,tanteDorthe,ogsøskenbarnetmitt,Siv,kom gåendenedoverstienfrahuset.Devinket.Dajegfikkøye pådem,oglamerketilatdediskuterteetellerannetpåvei nedover,kjentesaltjeghaddemedmegplutseligsåtungt. IgjenfryktetjegatDortheikkeskjøntehvajeghaddesagt itelefonen,athunikkehaddefåttmedsegatjegkomtil åværemerennbarenoendager,ogatdetderforvarall bagasjende,forundret,snakketom.Ellerendaverre:atde haddesnakketmedpappa.

Etteråhatenktpåsakenlitt,demretdetformeghvor usannsynligdetvaratdehaddefåtttakiham.Selvikke overformeghaddehangittlydfrasegpåukesvis.Hvorhan var,vardetingensomvisste,såhvordanskulleDortheog Trygveplutseligfåttkontaktmedham?Ikkeengangdajeg prøvde åfåsnakketmedham,vedåforsøkeåringerede-

riethanangivelighaddefåttsegjobbi,lyktesjeg.Verkenpå båteneelleriadministrasjonenfantesdetnoenmedpappas navn.

–Jasså,denkaren!ropteTrygve.

Førstdaslodetmegatjeg,istedetforåkommedemi møte,haddeståttder,rettoppogned,somenidiot. –Hei,hei,roptejegtilbake.

Jegbegynteåbaskemedmegsakeneoggikkmotdem, unnskyldtemegforatjegbarehaddeblittståendeogkope, jeghaddedrømtmegheltbort,sajeg.Mendetlotikketil atverkenTrygveellerDorthebrødsegmeddet.Desmilte, jegfikkenklemhosallesammen.Vibegynteågåoppbakkenmothuset,småpratetomturenoverfjorden.Davikom frem,visteTrygvemegopppårommetdehaddetenktjeg skullebopå.Påveiutstoppethanidøråpningen,vendte segom,saatjegmåttesifraomdetvarnoe.

–Hvasomhelst,sahan.

Jegnikketogsatakk.Plutseligvarjegoverlatttilmeg selv,ogselvomdetoverrasketmeg,varjeggladforåfålitt tidalene.Pådenmåtenkunnejegfåkontrolloverfølelsene jegsattmed:lystentilåropesåhøytjegkunne,gledensom varsåstoratdetkjentessomjegvariferdmedåsvimeav. Jegbegynteåpakkeut.Tankenpåatpappaikkevisstehvor jegvar,ogathanikkeutenviderekunnetaseghit,gameg avenellerannengrunnfrysningerpåryggen.

Jegbegynteåpakkeut,mensidenjegikkevisstehvorjeg skulleleggeframegnoe,fikkdetbarerommettilåserotete ut.JegmåttedobbeltsjekkemedTrygveogDorthehvordet vargreitatjeglatingenemine.Bagasjenfikkståenstund til.Jegsattemegpåsengenogforsøkteåforståhvasom foregikk.Varjegvirkeligherutenå?Ogkunnedetvirkeligstemmeatpappaikkekomtilåbrysegomdet?Etterå haprøvdåsamlealletankeneoginntrykkenenoenminutter,blealtgradvisklarereogbedre;jegreistemegoppog fortsatteåpakkeuthelttilDortheroptepåmegfraunderetasjen.Villejeghanybakteboller?

Førjegrakkåblisendtinnidensammeoverveldende ogkaotiskelykkenjegnettopphaddeforlatt,roptejegja oggikknediførsteetasje.Dajegkominnikjøkkenet, ogvisatteossvedbordetforåspise,kjentesdetsombordethaddeværtdekketformegiårevis.Dehaddesittetog ventetpåmeg,alltidværtklareforatjegskullekommetil dem.TilogmedSiv,somsattvedsidenavmeg,oppførte segsomommintilstedeværelsevardetmestnaturligeiverden.Visnakketomaltmulig,gikkgjennomdefåfellesminnenevihadde,episoderhvorTrygveogDorthehaddevært påbesøkhososspåAksla,turervihaddeværtpå.Barede gangenesamtalenstoppetopp,slodetmegmedfullstyrke atjegikkebarekunnekommehitogsettemegnedogspise boller,jegmåttefortelledemsannheten,årsakentilatjeg varher.Selvomjegvarnevøenderes,varjegdypestsetten fremmed;jeghaddealdriværtpåHesøyutenatmamma ellerpappavardersamtidig.

Menidetjegskulleforklareatdetvarpappasoppussingsprosjekt,ogatdetvarderfor,pågrunnavallstøyenog luktenogstyretknyttettildet,atjegkomuthit,begyntevi åsnakkeomnoeheltannet.Trygvevilleviteomjegfortsatt spiltefotball,ogomdetvarnoenkamperihelgenefremover.

–Erdetbehovforkjøring,fårdubaresiifra,sahan. HanlatilatMercedesendehaddeståendepåfastlandet riktignokikkevarisinbesteform,menatdetvarverdtet forsøk.Jegnikket,forsøkteåunderslåetsmil.

–Takkfordet,sajeg.

–Langrenn,da?Driverdufortsattmeddet?spurte Trygve.

Detgjordejeg,sajeg,ogforklarteatjegvarmedpåstort setthvertrenn.Trygvesaathanpleideseetternavnetmitt påresultatlisteneiavisene.

–Detserutsomdetaralt,deAspås-brødrene,sahan. –Ja,deerienegenklasse,svartejeg.

–Mendesatserjoveldighardt,beggeto,lajegtil. Dorthefulgteoppmedåspørreomskolensarbeidsplan

denkommendeuken.Kunneikketimeplanenlikegodt hengepåkjøleskapet,slikatviallekunnefølgemedpådet jegholdtpåmedomdagen?

Dadetblekveld,etteratvihaddesagtgodnatttilhverandre,banketTrygvepådøren.Hanspurteomhankunne bemegomentjeneste.Kunnejeg,førstkommendetorsdag, passeSivnoentimer?

–ViskaltilMalangenpåleseklubb,skjønnerdu,sahan.

Tankenvaratdekunnesparepengervedåslippeå betaledenfastebarnevaktenforåkommeheltfrafastlandet.

Jeganteikkehvajegskullesvare.Mentehanifulltalvor athanvilleoverlatemegaleneherute,medSiv,mensdevar påMalangen?

–Bareomdutenkteåbliværendesålengesomtiltorsdag,altså.Mendetblirduvel?Ogvelsådet?saTrygve.

Hansmilte,forsikretomatdetikkevarnoenutmattende jobbhanbameggjøre;Sivkunnenokgreidsegihusethelt alene,også,mentehan,mendetbestevaromnoenvoksne ogansvarligevarder.Itilfellenoeskulleskje.

Utenatjegkunnestyredetfikkgledentærnetilå krummesegunderdynen.Jegmumletnoeomatjegnok heltsikkertvarherpåtorsdag,ja,såjegkunneselvfølgelig passeSivnoentimer.

–Kjempegreier,saTrygve.

–Godnatt,da,sahan,ogholdtblikketmittnoensekunderførhanlukketdøren.

Fyltavgledeovervendingenlivetmitthaddetatt,lajeg tegneserieneframegpådynen.Jegreistemegfrasengen oggikk,såstillejegkunne,fremogtilbakepågulvet.Flau overatjegsnakketmedmegselv,ogatjeggikkderog gliste,somomjegikkevaralene,menrommetvarfyltav mennesker,sattejegmeghellerivinduskarmen,hvorjeg blesittendeogstirrepåfyrlysetsomstoogblinketpåetav skjærenederute.Leseklubb?tenktejeg.Pleide deogså å lesebøker?

Ettersomdagerbletiluker,komdetheletidenslikedrypp avinformasjon,tingjegbetmegmerkeisomgjordeatjeg blegradvisbedrekjentmeddem.Detenesteingeninteressertesegfor,ogsomvihellerikkesnakketom,varnøyaktighvorforjegvarder,oghvorlengejegskullevære.Noe snakkomhvapappaholdtpåmedellerhvordanhanstilte segtilatjegvarherutesålenge,bledethellerikke.Men jegvissteatdetenellerannengangmåttetasopp,ogetter åhabruktenettermiddagpååvurderehvordanjegskulle leggealtsammenfrem,innkaltejegtiletmøtepåkjøkkenet.Foratdetikkeskullekommesåplutseligpådem,satte jegmøtetidspunktettilklokkensyv.Detvarenhalvtimetil. Dadetnærmetseg,gikkjegutavrommetmitt,nedtrappen oginnpåkjøkkenet,hvorjegkoktenokvanntiltrekopper.Iskapetfantjegfremkjeks,ogplassertedetpåbordet. Jegsattemegnedforåvente.Trygvekomførst,hanhadde værtuteiskuretogarbeidet,ogladeskitnearbeidshanskenefrasegytterstpåbordet.Jegspurtehvadetvarhan jobbetmed.Detvarethyllesystem,svartehan,ogpåden avmålteresponsenskjøntejegathanplagdes.

–Stårdufast?spurtejeg.

MensTrygvefortaltehvaproblemenegikkutpå,kom ogsåDorthe.HunsattesegnedmensTrygvelautomhyllesystemet.SåsnartTrygvevarferdigåprate,gikkjegrettpå detjeghaddetenktåsi.Årsakentilatjeghadderingtforå spørreomjegkunneværehosdemvaratpappahaddesluttetijobbenpåtranfabrikken,ogathanplutselig,heltuten videre,haddetattsegjobbietrederipåVestlandet.

–Detvartidligereivår,rettettermammasbegravelse,la jegtil.

Ingensanoe.

JegkikketbortpåTrygve.Hantokenslurkavtekoppen, såpåDorthepåenmåtesomvisteatdettevarnoe hun fikk gietsvarpå.Hunmøtteikkeblikkethans,menstirretned ibordflaten,nikkende,somomhuntrengtetidpååtainn detjeghaddesagt.

–Ja,ogsidenhanfikkjobbenharhanikkeværtmye

hjemme.Hanmønstrerpåogblirborteiflereukeristrekk, sajeg.

–Jegharbaresetthaménganghelesommeren.

Skullejegsiatjegringterederietforåspørreetterpappa, ogatdeikkeantehvemhanvar?Jegbestemtemegforå ventemeddet.

–Sierdudet,saDorthe.

–Ja,sajeg.

Jegsåned.Denavmåltereaksjonenderesfikkmegtilå angrepåatjeghaddesagtnoesomhelst.Heltsidenjeg kom,haddealtfungertsåbra;gradvisvarhøflighetenblitt erstattetavselvfølgeogrutiner,såhvorformåttejegkompliseredet?OghvahaddejegegentligtenktatDortheog Trygveskullegjøremeddetjegnettopphaddefortaltdem? Detvarnokdetogsådesattogtenktepå.Detvarderforde ikkesanoe.Menidetjegvariferdmedåbedemglemme altsammen,hvisdetikkevarviktigfordem,vardetheller ikkedetformeg,slodetmegatdekunnehasnakketmed pappa.Isåfallvardetumuligåvitehvadehaddefåttservert.

–Sådetsierdu,ja,saTrygve,oglentesegbakover.

Igjen,merutålmodignå,kikkethanpåDorthe. Skalvi fortellehamdet, spurteblikkethans, skalvifortelleham detnå,ellerskalvivente? Jegsånedibordplaten,tenkte fortviletatnåkommerden,beskjedenomat detharvært hyggeligåhadegherdesisteukene,men… Panikkenforhvapappakunnehafåttsegtilåfortelle dem,revimeg.Påetellerannetvismåttejegforsvaremeg motdet.

–Pappaharikkeværtsegselvheltsidenmammadøde, egentlig,forklartejeg.–Hanvarjomerkeligførogså.Men idetsistehardetværtmyeverre.

DortheogTrygvesåpåhverandreigjen. –Ja,mendeterkanskjeikkesåunderlig,det,vel?sa Dorthe.

–Hanerjoblittenkemann,stemteTrygvei. Hustelefonenringte.Dorthegikkforåtaden.Hunpluk-

kettelefonennedfraveggen,sattesegnedpåtelefonbenken.Detvarenavvenninnenehennesfrafastlandet,og sidendetvarsamtalersompleidevareievigheter,unnskyldtejegmegtilTrygveogsaatjeggikkopppårommet igjen.Franåav,tenktejeg,idetjegslappmegnedpåsengen, vardeténtingsomgjaldt,ogdetvarågjøresegsåusynligsommulig.VerkenDortheellerTrygveskullefånoeå utsettepåmeg.Dortheskullealdriigjenblinødttilårydde oppnoesomvarmitt.Jegskulletørkeoppvanndammene ettermegpåbadet,lukkeallekjøkkenskapdørenejeghadde forvaneålabliståendeåpne.Iandreetasjemåttejegprøve åunngåhverunødvendigelyd,styreunnaområdenepågulvetsomfikkdettilåknirkesånndernede.

Ognoendagersenere,davihaddelammeskank,detvar enekstrafinmiddagsomskullemarkereTrygveogDorthes bryllupsdag,passetjegpååikkeforsynemegformye;jeg haddeværtderihalvannenmåned,énporsjonvarnok.

Forandringenblelagtmerketil,forenkveldlurteDorthe påhvadetvarmedmeg.Visattoppeogsåpåtv,detvar tirsdagsfilmenpåNRK,mendaenekstranyhetssending avbrøtfilmenfornoenminutter,bestemtejegmeg,selvom jegegentligvilleseresten,foråsiatjeggikkforålegge meg.

–Duvilvelhalittbarnefri…?sajeg.

DetsåutsomDorthe,selvomhunsåundrendepåmeg ogtydeligundersloetsmil,trengtenoensekunderpååta innoversegdetjeghaddesagt.

–Menerduetbarn,duda?spurtehun.

Jegvissteikkehvajegskullesvarepådet,detskøyeraktigesmilethennessattemegheltut,sådetendtemedatjeg ikkesanoe.Jegreistemeg,humretlittogsattedetoputene jeghaddebruktpåplassoversofarygglenet.

–Avogtilsynesjegdutullerfælt,sahun.

Hunsaatjegbaremåttesitteoppetilfilmenvarferdig, hvisjegville,førhunvendteoppmerksomhetentilbaketil skjermen,hvorekstranyhetenemeldteomatenmannmed

knivhaddegåttamokpåenbussiVadsø.Jeglotsomjeg ikkehaddehørthenne,oglasammenullpleddet.Dajeg straktemeg,gjespetogsattekursenfortrappen,stansetjeg fordijeghørteDorthesstemmebakmeg. –Du?sahun.

Jegsnuddemeg.Utenatjeghaddehørtdet,haddehun reistsegfrastolenogfulgtettermegetstykkeinnovergangen.Overrasketoverathunplutseligbefantsegsånær, lentejegmegstivtogklossetmottrappegelenderet.

–Dufølerdegvelhjemmehososs?spurtehun.

Akkuratdettevarnoejeghaddeventetpåiflereuker. DagetterdaghaddejeghåpetatTrygveellerDorthe,helst Dorthe,skullekommentereforandringenjeghaddegåttså hardtinnfor,innsatsenjeghaddelagtnediikkeåsynes.

Detsomholdtmeggående,varatjegvisstedehaddelagt merketildet.Jegskjøntedetpåmåtendesatingpå,blikkenedesendtehverandre.MendaDortheendeligville snakkemedmegomdet,blejegsåoverrumpletatjeg,selv omjeghaddeplanlagtåfortellehennesannheten,siatjeg varredddehaddesnakketmedpappaogathanhaddeløyet ommeg,ikkeklartesinoesomhelst.

–Ja,ja!Selvfølgeligfølerjegmeghjemmeher,sajeg.

–Ja,jeghåperdet,ihvertfall,saDorthe.

Frastuenhørtejegnyhetsankeretavsluttesendingen.Filmenbegynteigjen.Merenntidligerehaddejeglysttilåse slutten,menjegkunneikkegåinnistuenogsettemegned igjennå,forhvorenkelvillejegikkedafremstå?Detville væreovertydeligatjeghaddeventetpåakkuratdette,og såsnartDortheskjøntedet,villedettakraftenutavaltjeg haddebyggetopp.

Derfraogutblealtmyebedre.Påenheltannenmåteenn tidligereføltejegmegpårettplassilivet.DetvarpåHesøy jegboddenå,detvarherjegskullevære,sådaDorthenoen dagersenerestakkhodetinnpårommetmittogbamegom åhuskeåsparkesnøenavskoeneførjegkominniyttergangen,vekketdetenmerkeligformforgledeimeg.Såogså

daTrygve,detvarførstegangjeghørtehamirritert,tok megmedinnpåbadetforåviseatjegikkebarehaddeén knaggtilrådighetforåhengehåndkleetmittpå,menenhel stang,somjegmåttebrukeforathåndklærneikkeskulle surne.

Istedetforåleggemegtidlig,somjeghaddegjortså lenge,blejegsittendeoppelengeomkvelden.Lydenav glassogkoppersomblebårettiloppvaskbenken,bladerog bøkersomblesamletsammenistableroglagtibladkorgene,betødatvaskensnartvillebegynneårennepåbadet, ogdasitretdetimeg,fordetbetødatDortheellerTrygves stemmesnartvillehøres: Nåerdetkveld.Alltidladeseg samtidig.Ogutenatdelasegoppidet,ogsålengejeg ikkehaddelydensåhøytatdehørtedetopppåsoverommeneiandreetasje,kunnejegsitteoppesålengedetpasset meg.DaDortheellerTrygvegikkrundtforåslukkelysene ihuset,oglurtepåomdetvarnoenjegvillehapå,ogjeg svartenei,bareleselampenjeghaddeoverhodet,varjeg sikkerpåatopprømthetenskullefåmegtilåsprekke.

Omdetvarnoenlys jeg villehapå?

Åsittevåken,heltaleneoppeistuen,sentomkvelden, varnoeeget.Jeghaddealdrigjortdetfør.Friogstolt, aleneidetskiftendelysetfratv-apparatet,ellermedleselampenrettetmotdetjeglestei,fullstendigherreovermitt egetliv;varikkedetetenormtsteginnivoksenverdenen?

Slikhaddedetikkeværtipappashus,hvorkveldenognattenvarhansperiode,oghvordethverkveld,idetklokkenbegynteånærmesegti,stadigoftereblekastetetblikk påarmbåndsuret.Hankunneikkeventemedåfåsagtdet sedvanlige ja-a…,nåerdetvelpåtide… Mensomoftest haddejegsparthamfordet,ogigodtidiforveienforsvunnetopppårommetmitt,selvomjegvarblitttenåring,selv omjegvartretten,fjorten,femtenår,selvomjegvarkonfirmant!

JegtenktepådetmedhåndklærnesomTrygvehadde påpekt.OgsåhjemmepåAkslavardetettilbakevendende tema,håndklærsombleliggendevåteogsurne,ellerikke

varhengtgodtnokopp.Detpappadapleidegjøre,forågi megenlærepenge,varåbæredetinnpårommetmitt,legge detisengen,slikatmadrassen,lakenet,putenogdynenvar kaldeogfuktigedajegkomforåleggemeg.

Detrumletimagen.Førstnåangretjegpåatjeghadde lattmatenpåklubbhuskjøkkenetliggeigjenurørt.Ågåtilbake,tenktejeg,hvorlangtidkunnedetta?Maksetkvarter?Jegveideforogimot.Veientilbakefristetikke,menpå denandresidenfristetdetåkunnefåsegnoeåspiseuten åmåtteforholdesegtilnoen,slikjegmåttedekveldene jegbestiltematfrafiskerestauranten,hvorjeg,selvomjeg bestilteviatelefon,likevelmåttehentedenilokalet.

Etteråhatenktenstund,slojegdetframeg.Detvarbare noenhundremeterigjentiljegvarfremmeismåbåthavnen,ogderhaddejegfortsattståendematresterfragårsdagen.

Jegskråddeoverhovedveienogstegoverautovernet.Et stykkefremme,påenlyktestolpe,hangenplakat,detvar etbandsomannonserteenopptredenpå Ankeret.Selvom Ankeret, somvarenblandingavpuboggatekjøkken,lå bareetparminuttersgangefrasmåbåthavnen,vardetet stedjegennåikkehaddevurdertåkjøpenoeåspise,mest fordidetalltidvarsåmyefolkder.Imotsetningtilifiskerestauranten,hvormankunnehentedetmanhaddebestilt utennødvendigvisåblisettavsåmange,varmanpå Ankeret synligforallesåsnartmanåpnetdøren.

Synetavplakatensattemeglikevelpåtankenomågå dit.Sammehvajegfikkservertder,fristetdetmerennresteneavdenpanertetorskenogpommesfritesenjeghaddei båten,sålikeetterpå,dajegnærmetjegmeginngangentil Ankeret,forsøktejeg,utenågåsåsakteatdetisegselvtiltrakkoppmerksomhet,åfåetglimtinnvindueneder.Var lokaletfyltmedfolk,foreksempeldesomhaddefestetoppe

iklubbhusettidligeredenkvelden,orketjegikkegåinn,da fikkdetvente.Medhendeneilommene,skultejegtilforlateliginnvinduene.Såvidtjegkunnese,varstedetnesten helttomt,mendajegåpnetdøren,etteråhamannetmeg oppenstund,skjøntejegatkveldslysetivinduenemåtte haspiltmegetpuss,forilokaletvardetlangtflereennjeg førsthaddetrodd.Lengstinneirommetbefantdetsegto eldrekvinnermedhvertsittglassvin.Likevedinngangen: enensommann.Ogmidtmellomdem,sattdettorelativt storegruppermedfolk,deneneenjentegjengsomgjorde segklaretilådra.

Bjellenoverdørenhadderingt,jegstoiinngangsdøren ogvarregistrertavalle.Åsnunå,gikkikke.Jegskrittet innilokalet,stiltemegoppveddisken,kremtet,forsøkte åpåkalleservitørensoppmerksomhet.Jegstirretpåhenne, ogmerketatjegkjentehenneigjen.DetvarMarit,entidligerevenninneavmamma.Sidendejobbetsomsekretærer isammebygg,Marithoslensmannen,mammahoskulturetaten,pleidedeåslåfølgemedhverandretilogfrajobb. ForhvergangMaritkomtiloss,entenikraftavåkomme syklendeellerglioppbakkenibilensin,hvorpåhunble ståendeiinnkjørselenogventepåatmammaskullekomme ut,varpappapåpletten.Rakkhanikkeåkommesegut utenatdetbleovertydelig,stohanistedetbakgardinene påkjøkkenetogbetraktethenne.Iandretilfeller,dahanvar merforberedt,sørgethanforåhanoeågjørepåutsidenav huset:vedhogst,snømåking,klærpåklessnoren.

Grunnentilatjeghuskethenne,varikkebareathunvar mammasenestevenninne,denenepersonenhunhaddei livetsomikkeogsåpappakjente.Detvarogsådetathun vartemaetforenavdefåsamtalenejeghaddehattmed pappahvorhanvistesegsårbar,oghvorjegføltemegnær ham.HvorforvarMaritsåavvisendemotham?Detlurte hanpå.Dessuten:Hvavardetsomgjordeathanvarså interessertiåblisettavhenne?

Somvanlignårhanoppførtesegslik,nårhanplutselig bleselvransakendeoghumørethansvargodt,hvilketofte

medførteathanlurtepådeunderligsteting,blejegmistenksom.Mendetsomfeideskepsisenbortnårdetgjaldt Marit,varatpappasaathanmisliktesegselvformåten hanoppførtesegpådahunvarinærheten.Hanskjønte ikkehvahanvilleoppnåmeddet.Hanvarikkeforelsketi henne,hvisdetvardetjegtrodde,såhvakunnedetvære?

–Mendusierjoingenting.Hvatrordu?spurtehan.

Jegmumletnoeomathunvarjopen,da?Kanskjedet varderdetlå?

–Åja?Erhundet?Erhunfin,synesdu?spurtepappa. Hanlentesegfremogbamegfortellehvajegsyntesvar såfintmedhenne.Detgjordejeg.Jegfortaltehamomden fyldige,blondehestehalen,ogatjegsynteshunsåsprekut. Ellerikkesprek,menatletisk.

Selvompappabruktedetmotmegsenere,fikktankenpå denstundenfortsattnoevarmttilåstigeimeg.Detsamme gjordesynetavMarit,somnå,såmangeårsenere,ikke haddeforandretsegstort.Hunvartynnere,mersliten,det blondehåretvarblittbetrakteligmermattoglivløstenn jegkunnehuske,menansiktetgahennefortsattdenskeptiskeognærmeststrengefremtoningenjeghuskethenne for.

–Unnskyld…?sajeg.

Hunkikketmotmeg.

–Beklager,jegsådegikke,sahun,ogkomgåendemot disken.

Ingentingtydetpåathungjenkjentemeg.Tvertimotså hunuengasjert,pågrensentilfiendtlig,påmeg.Blikket hennesgjordeatjegvurderteåslåmatbestillingenframeg, nøyemegmednoeådrikke,menettersomhunnærmetseg, ogdetskarpeuttrykketdrevoverietsmil,etansiktsuttrykk somvisteathunvarklaroverdetnegativehunførsthadde møttmegmedogbaomunnskyldningfordet,tokjegsjansenpååspørreomdetfortsattbleservertmat.

– Jaa …,sahun,ogdropådet.

Hunsnuddesegmotkjøkkenet.Idetsammeskjøntejeg

atdettevarnoesomheltstoogfaltpåhennesvilje. Gidder du ålagenoemattilmeg,kunnejeglikegjernespurt.

–Hvaerdetduhartenktdegda?spurtehun.

–Pizza?spurtejeg.

–Hvilken?villehunvite.

Maritpektemotenplastbeholderpådisken,hvor menyensto.Jeglestegjennomseksjonenhvorpizzaenevar listetopp.Detvarikkemangeåvelgemellom,mennavnenekjentejegigjen,detvaromtrentdesammesomdet alltidhaddevært.Dervar Ankeretspesial, Grønnholmen, Malangen ogikkeminst Tordenskrall,somhaddefåttnavnetfordidenvarsærligsterkogoverfyltmedjalapeños. Nederstpåmenyensto NATO.Detvarenpizzasomhadde legendestatuspåMalangen,ogsomsannsynligvishadde blittinnførtsometnikktildemangefrakommunensom pendlettilBodøHovedflystasjonforåarbeideder.Hva kunnevelværebedreenn,påveientiljobben,åfåsegen saftigpizzaoppkaltetterdenrespektablemilitæralliansen mantrossalttilhørte?Absurditeteniåsedetnavnetpå pizzamenyen,midtblantburgerneogløvstekenogpommes fritesen,minnetmegomdaVærø,etårjeghadderomjulsvakteriDagbladet,instruertemegtilålageenbildesak påhvordanjulaftenblefeiretrundtomkringpåNorges militærbaser.FraForsvaretsinfoavdelinghaddeDagbladet fåtttilsendtfotoavhvordansoldatenepåvaktijulenfeiret:F16-fly,soldater,våpenogstridsvogner,altvarkreativt oghumoristiskdekorertmedjulepyntognisseluer.Selvom sakenvarsålatterligatjegtroddehantulletmedmegda hanbameggjøreden,utførtejegoppdragetutenprotester. Påsaken,somvarenbildeseriemednoenfålinjertekst,var detingenbyline,såingenkunnelikevelseatdetvarjegsom haddeskrevetden.

–KunnejegbestiltenNATO,kanskje?spurtejeg. Hunsvarteikke,mendetathunnotertepåenlapp,var etgodttegn.Hunvendtesegom,kikketbortpåenhylle lengerinnikjøkkenet.

–Mendablirdetutenmais,dessverre,sahun.

Detvarheltiorden,forsikretjeg,ogsåpåhennemens huntastetinnpåkassaapparatet,heletidenmensjegvurderteågjøremegtilkjenne.Maritspurteomjegvillehanoe ådrikketil.Idetjegbareskullebeometglassvann,ombestemtejegmeg.Jeghaddetidåslåihjel,detjegvilleha, varengod,langsomstund.Dessutenvillejeghanoesom smaktegodt.Ikkepådagevis,føltesdetsom,haddejegvirkelig smakt noe.Jegtoketstegtilbake,såpådrikkekartet somhangoverbaren,heletidenmensjegfølteblikkethennespåmeg.Detvarveluvantheroppeatfolkbruktetid pååbestemmeseg,såsnartfolkskulledrikke,gikkdetvel ityrkershotsogNordlandspils.Idetøyeblikknoenbestilte noeannet,lurtemanpåhvaslagsoriginaldettevar.

–Enøl,sajeg.

HunnikketogbegynteautomatiskåtappeNordlandspils.

–Nei,sajeg,oglentemegoverdisken,dunketpekefingerenpåkranenvedsidenav,dendetstoFrydenlundpå.

Jegsattemegnedvedetavvindueneinnerstilokalet,og hørteMaritbegynneåromstereutepåkjøkkenet.Desiste medlemmeneavjentegjengen,desomfortsatthaddenoe igjenådrikke,satteglassenepåhøykantførdeforsvantut avlokalet.

Enstigende,godfølelsebredtesegimeg.

Ingen,verkendetokvinnenesomsattmedhvertsittrødvinsglass,ellerdeneldremannenvedinngangen,såuttilå brysegmedatjegvarder,langtmindrevitehvemjegvar.

Detsammegjaldtgrupperingenavfolkmidtilokalet,som jegikkeantehvemvar,ogsomlikevelsattlukketomseg selv.Medettkjentesdensistetidensredselforåblisett bådeflauogdum;allegangenejeghaddevendtmegbort fraveiendaenbilkomkjørende,allekveldenejeghadde sittetibåtenogventettildetblesåsentatjegtoksjansen påidetheletattågåut,fremstosomlatterligparanoia,en helmassestressjegikkehaddetrengtåutsettemegfor.

Jegløftetølglasset,tokenlangslurk.

Sondre Midthun Farvel til alt dét

Farveltilaltdét

SondreMidthun

Farveltilaltdét

førstedel