Piken i snøen
Sommersholm
Ann-ChristinGjersøe Pikenisnøen
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2022
ISBN978-82-02-75065-7
1.utgave,1.opplag2022
Omslagsdesign:RuneKårstad-Hærnes,CappelenDammAS
Omslagsillustrasjon:Trevillion/Shutterstock
Sats:Type-it,Trondheim,2022
Trykk:LivoniaPrintSIA,Latvia,2022
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletiloveller tillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretil åndsverk.Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilIdaHelene
«Jegeringenfugl,ogingensnarefangermeg; jegeretfrittmenneskemedenselvstendigvilje.»
CharlotteBrontë, JaneEyre (1847)
Prolog
Julen1856
Jentebarnetbøydehodetmotsnødrevetogtrakksjalettettereomseg.Skrittforskrittstabbethunsegfremidenstadigdyperesnøen.Mendetvarikkekuldensomfikkhenne tilåskjelve.Detvarmørket.Hunhaddealltidværtreddfor nattemørket,ogingentingvarsåmørktsomskogenenvinternatt.
Medhivendepuststansethunogholdtdenlillelykten oppforanseg.
Overhenneknirketogknaketdesnøtungetretoppene faretruendeivinden,ogdenuendeligesortehimmelhvelvingenfikkfryktentilåleggesegsomenkald,klamhånd rundthjertethennes.Menhunkunneikkeværereddnå. Lyktenhennesvilleviseveigjennomskogen,akkuratsom julestjernenhaddeledetdetrevisemenn,slikfarenhadde lestiBibelenomjulekvelden.Althunmåttegjøre,varå fortsettegjennomskogenogborttilSkovstua,derskogvokterenogfamilienhansbodde.Dekunnehjelpemoren.
Tappertbøydehunhodetmotdenpiskendesnøenog kavetsegvidere.Hunhaddegåttveienborttilskogvokterstuamangeganger.Mennå…Detvarsomomhunikke kjentesegigjen.Forhunburdehasettlysenefradenlille koianå,burdehunikke?
7
Hunskalvfradetinnersteihjertetogutifingertuppene dahunpånystansetogholdtlyktenoppforanseg.Ogder fremme,gjennomsnødrevet,kunnehunskimtetømmerkoiamedderødeskoddene.Meningenlysvaråseiglassrutene.
Å,nei. Hungrephardereomlyktenmenstårenefylte øynene.Vardetingenhjemme?
Hunkavetsegborttilkoia,løftethåndenogbanketså hardthunkunnepådøren.Meningenåpnet,hellerikkeda hunbanketpåny.
Skjelvendeblehunståendepåtrammenogseutimørket menshunsvelgetogsvelgetforikkeågråte.Hovedgården. HunmåttegåborttilSommersholm,derfarenarbeideti stallendennekvelden,slikhanpleidenårdetvarjuleball ellerandrestoretilstelninger.Ikkevardetsålangtheller, forsøktehunåoppmuntresegselv,oglaivei.
Skogenhaddegitthennelyforvinden,mendahunfulgte kjerreveienoverdeåpnemarkene,stakksnøenhennesom nåleriansiktet.Sådumhunhaddeværtsomikkehaddetatt påluaogvottenemorenhaddegitthennetiljul!Menbare hunkomborttilstallenpåhovedgården,villehunfåvarmenikroppenigjen.Akkuratsomifjøsethjemmevardet varmthoshestene.
Vindenrevogsletihenne,mengjennomsnøfokketfikk hunsnartøyepådenhøyesmijernsportenvedhovedgårdsalleen.
Fremmevedportenstraktehunsegpåtåoglahåndenpå denfrostbitteklinken.Hunforsøkteførsténgangåpresse denned,såengangtil,menportenvarikketilårikke.Men kanskjehunvilleklareååpnedenomhunlabeggehendene påklinken?Valenpåhendeneavkuldesattehunfraseg lyktenisnøen.Menselvomhunpressetklinkenned,åpnet ikkeportenseg.
Pågråtenavfortvilelseforsøktehunåpustevarmeinni hendene,førhunpånyforsøkteåskyvenedklinken.
Kanskjevardetidethunlaskulderenmotportenforå
8
fådentilågietteratstøvelenhennesstreifetlykten.Foret liteklirrrøpetathunmåttehakommetbortiden,ogidet sammesåhunlyktenfalleoverendeisnøen.
«Å,nei!»
Hunkastetsegnedpåknærneforårettedenopp,men forsent.Talglysetslilleflammeblafret,forsååbliblålig.
Sålukketmørketsegoverhenne.
«Nei!Nei,ikkeslukne,ikke…»Hunfamletetterlykten isnøenmenshjertetslohardereoghardere.Kanskjeden barevarblittdekketavsnø?Kanskjeden…
Deforfrosnefingrenefantlykten.Kanskjedetikkevar forsentlikevel?Kanskje,omhunfikkblåstlivitalglyset igjen…
Hunklarteååpnedenlillelyktlukenogprøvdeåblåse livilyset.
Menuansetthvorhardthunforsøkte,forbledetstummendemørktrundthenne.
Hunsanksammenisnøen.Althunhørte,varvindensom ulte,althunkjente,varsnøensompiskethenneiansiktet. Ogkulden.Detvarsomomdenhaddebittsegfastihenne, ifingrene,itærne,ikinnene.Denogredselen.
Hunkrøpsammeninnmotsmijernsportenmenshunforsøkteåtrekkesjalettettereomseg.Hunvillealdrifinne veienborttilstallennå.Ikkeveienhjemheller.Ikkefør morgengryetkom.
Mennoenvillekomme,forsøktehunåtrøstesegselv. Kanskjenoenavgjestenepåhovedgårdensnartvillesette segisledenforåtafattpåhjemveien,ogdavilledefinne henne.Barehunsatther,ogikkeforvilletseginniskogen, såvillenoenfinnehenne.
Foråmuntresegselvoppforsøktehunåtenkepåballetoggjestenesomdansetunderdeglitrendelysekronenei kveld.Kvinnenemeddevakrestekjolerogsmykker,akkuratsomundervårballet,dabestemorenhaddelatthenne smugtitteinnidenstoreballsalenmeddetfinenavnet: Marmorsalen.
9
Menhunklarteikkeåtenkepåballet.Althunsåforseg, varmorenogdetkritthviteansiktethennes.Ogblodet. Alt blodet.
«Å,mor.»Hunforsøkteåpustehendenesinevarme,men hunfrøssånnathunikkelengerkunnekjennedem.«Å, mor,hvaskaljeggjøre?»
Tårenebrantmotdekaldekinnene. Mensnartvartårenefrossettilis.
SommersholmHovedgaard, GrevskabernesAmt Desember1866
Kapittel1 Alise
ISommersholmHovedgaardsskoger
Denskarpevintersolenfikksnøenpåtrærnetilåglitre, ogdajegkikketoppmotdenblåhimmelen,virvletsmå snøkrystalleriluften.Ingentingvarvelvakrereennskogen envinterdagsomdenne–omdetbareikkehaddeværtså bitendekaldt!
Selvpustenminbletilsmåfrostskyer,derjegtrakkkjelkenmedvaskestampenettermeggjennomskogen,forbi detislagtetjernetogviderebortmotelven.Tilkulpen,der jegpleideåskyllehovedgårdensvasketøy,haddedetingen hensiktågå.Kuldendensistetidenhaddegjortdenbunnfrossen.
MenbortevedbroenfløtSommerselvablankogstille forbidenlillevaskeplassen.
Jegdrokjelkenettermegnedtilelveleiet,fantfrembanketreetogbankekrakkenogsattemegpåknepåtreplattingensomstakkutielven.
Frostrøykenbrantmotkinnene,ogdajegbrettetopp ermeneoglotdetførstelinnetetglinedivannet…Detvar såisendekaldtatjegsnappetetterværet.
Skylle,banke,skylle,banke–hvertplaggtreganger. Detvaromågjøreåværerask,haddeBestapleidå si.Varjegheldig,varplaggenelengernedeistampen
15
fremdelesvarmeavlutvannet,såjegkunnevarmehendene.
Daglinneter,nattserker,underskjørt–jegskyltealtidet klukkendeelvevannet,førjegslovannetutmedbanketreet.Menjegmåtteværevarsom.Slojegforhardt,kunne deyndigelinnetenesblonder,broderierellerfinesømmer bliødelagt.OgselvomBestahaddelærtmeghvordanjeg nennsomtkunnereparereenblondeelleretbroderi,villejeg nødigværeskyldiatensømellerkniplingrevnet.
Jegløftetdetsistelinnetetoppavvaskestampenogvarmethendeneidetlunknetøyet.Sålotjegdetglinedielvevannet.
Skylle,banke.Skylle,banke.Skylle,banke.
Jegpustetlettetutdajegomsiderkunnevrioppdetsiste linnetetogreisemeg.Trippendeavkuldefikkjegpåmeg vottene,tokkjelkenoglaiveioppdenbrattebakkenovenforvaskeplassen.
Påbakketoppenblejegståendeforåfåpustentilbake,da jeghørtelydenavdundrendehestehovernærmeseg.Men førjegrakkåtrekkekjelkenuttilsiden,komensortfullblodshestrundtsvingenogmotmegifullgalopp.
«Seopp!»roptejegfortumlet,mendenuniformkledde rytterensåmegforsent.Ienforrykendefartsneiethanmeg, ogførjegvissteordetavdetblejegslengtutibrøytekanten.
Jegkjentekjelkesnorenblinappetutavhendenemine, menselvomjeghevmegfrem,vardetforsent.Kjelken seiltesakte,mensikkertnedoverdenlangebakkenjegnettopphaddegåttopp.
Jegkravletmegopppåbenaoglapåsprang,menkjelkenfikkstørreogstørrefart,ogibunnenavbakkenskar denutiensnøfonnogveltet.
«Å,nei!»Jegroptehøytidetjegsåvaskestampenfalleav kjelken.
Ulmendeavsinnefulgtejegrytterenmedblikket,derhan forsvantoverbroenogvidereinnoveriskogen,utenåta segbryetmedåstanse.Hvemhanvar,visstejegogså.Bare
16
énmannidissetraktenehaddeenslikhestogbaruniform. Mensåvarhanogsårittmester,dennyegodsforvalterenpå SommersholmHovedgaard.
Andpustensankjegnedpåknærnevedkjelken.Noeav tøyetlåfremdelesistampenogbehøvdeikkeåskyllespå nytt.Men…
Jegkunnehagråttavfortvilelsedajegsålinnetene.Noen måttenylighakjørttømmerher,fordevarblitttilsmusset avbark,ruskogjord.
Sårasktjegkunnesamletjegsammendettilsmussede tøyetogladetienhaugpåkjelken.Mendajegforannen gangdennedagendrokjelkenettermegnedtilvaskeplassen,klartejegikkelengeråholdetårenetilbake.Ikkefordi jegvarleimeg,menfordijegvarsint.
Sintfordijegnokengangmåtteskylletøyetidetisende kaldevannet.
Ogfordi…
Jeggløttetoppmothimmelen.Solenfikkikkelenger snøentilåglitre;denhaddefaltnedbakåskammenogfargethimmelengyllenrosa.
Omikkelengevilledetværemørkt.
Hvorforhaddejegikketattmedlyktenmin?Jegmurret overminegenubetenksomhetderjegtrakkkjelkenmed vaskestampensåfortjegkunneettermeggjennomskogen. Detdypblålysetsomfulgteskumringstimen,røpetatdet snartvilleværestummendemørkt.Ogendavardetlengetil jegvillefåøyepålysenefraSommersholm.Mendethadde ikkeværtitankenemineå…
Jegkvapptildajegpånyhørtelydenavenhestkomme, mendennegangensomletjegikke.Såfortjegkunnetrakk jegkjelkenuttilsiden.
Jegforventetåsegodsforvalterenogdensortehingsten hansdukkefremfraskumringsmørket,menpåhesteryggen sattenfremmedkar.Enskogskarellerjeger,sådetuttil,for hanbarenbørseoverryggen.
17
Fremmedkarenmåttealleredehafåttøyepåmeg,forhan strammettøyleneogsaktnetfartenmenshundenhans,en svartoghvithundmedgylneflekker,komlogrendemot meg.
«Godkveld,frøken.»Skogskarenstansethestenoghilste medtofingretilskinnhatten.«Detersnartmørkt.HarDe langveihjem?»
Jegmåttesvelgeogklarteikkeåmøteblikkethans,enda hansmilte.«Jeg…jegskaltilhovedgården.»
«TilSommersholm?»Skogskarenvippethattenoppog ristetpåhodet.«DaerDeikkefremmeførettermørkets frembrudd,frøken.»
Jegsvelgetunnaklumpenihalsen.«Jegkommertilåse lysenefrahovedgården,»sajeg,slikjeghaddesagttilmeg selv,menhørteselvhvorspakjeglød.
«Detkanvære,»blunketfremmedkarenogstegnedfra hesteryggen.«Menheriskogenvildetværestummende mørkt.Så,omDetillater,festerjegkjelkenDerestilhesten, såDekommerDemtrygthjem?»
Jegnikket,menskogskarenhaddealleredefunnetfrem entaukveilfrasadeltasken.Såfestethantauettilkjelkenog surretfastvaskestampen–altmenshundenhans,somjeg nåsåvarenvalp,fotfulgtehamlogrende.
«HarDeværtvedelvenogskylttøy,frøken?Idennekulden?»spurtehanogsendtemegetettertenksomtblikk.
Jegnikket.
«Detmørknertidligpådennetidenavåret,vetDe,» advartehan,ogjegforstoathansyntesjegvartåpeligsom haddedratttilvaskeplassensåsentpåettermiddagenuten åhamedenlykt.
«Kjelkenveltet,såjegmåtteskylletøyetpånytt,»forklartejeg,menunnlotånevnehvemsomvarskyldiuhellet.Detvaruansettminegenfeilatjegikkehaddetattmed enlykt.
«IsåfallerdetpåtideatvifårDemhjem,synesDe ikke?»spurtehanmenshanforsikretsegomatstampen
18
vargodtfestet.«HvorvilDesitte,frøken?Påkjelken?Eller hesteryggen?»
Jegvissteikkehvajegskullesvaredajegsåinnidetsmilendeansiktetogdegrønnglitrendeøynene.Aldrihaddejeg velværtgladereforåseetvennligansikt.Menåsittepå hesteryggen?Sammenmedham?
«Jegsitterpåkjelken,»svartejegfortogsattemegtil rette.
«IsåfallfårDeholdeDemgodtfast,»humrethanogsteg opppåhesteryggenigjen.«SitterDesågodtsomDekan?»
Jegnikket,ogkjenteetliterykkgågjennomkjelkenda hansmattethestenigangogplystretpåhunden.
«Samson,kom!»
Vindenbetikinnene,menlettelsenvarmetibrystetdavi forgjennomskogen.Åfalleavkjelkenbehøvdejegikkeå bekymremegfor.Denfremmedemåtteværeengodrytter, forhanredhverkenforfortellerforsakte.
Snartkomlysenefrahovedgårdentilsyneforanoss,og davinærmetossØstrePort,saktnetskogskarenfartenfør hanfortsatteinnpåuthustunet.Utenforbryggerhusetstansethanhesten.
«Takk,»sajegogreistemegfrakjelken.«Dehadderett. Jegvillealdriharukketfremførdetblemørkt.»Jegbøyde megnedforåklappedenivrigehunden,somsvinsetrundt benamine.
«Selvtakk,frøken,»smiltehanogløsnettauetfrakjelken.
Svarethansfikkmegtilåstusse–hanhaddedaikkenoe åtakke meg for?
«JegerleiforatjegheftetDem,»sajegfamlende.
«Deharikkeheftetmeg,frøken,»forsikrethansmilende oglataukveilennedisadeltaskenigjen.«Jegerbareglad foråkunnehjelpe.»
Detgodesmilethansgjordemegvarmomhjertet,ogjeg tokmegiåønskeatjegkunnebliståendeogpratemed ham.Menpliktene–oghusjomfruen–ventet.
19
«Takkigjen,»svartejeg,ogskyndtemegmotkjøkkenfløyen.
«Frøken?»hoiethanettermeg.«HvaheterDe?»
Jegklarteikkeålaværeåsmiledajegkikketmegover skulderen.«Alise!»
«Alise?»
Noeitonefallethansfikkmegtilåstanse.Iallviraken haddejegglemtåspørrehvem han var.
«AlisefraHumlegaarden?»Hanstirretpåmeg.
Jegnikketforvirret,førjegfortsatteinnikjøkkenfløyen. Forhvordankunneenfremmedkarvitehvemjegvar?