MoaBackeÅstot
Oversattav
NinaAspen,MNO
KoftaerforlitentilVilda.Deterdengamletilmamma, denhunhaddepåsegdahunblekonfirmert–enmørkeblå,knelangJokkmokk-koftemedrøde,guleoggrønne detaljer.Mammamåhaværtveldiglitensomfemtenåring,forarmenetilVildaerforlangeogmagenforstor, selvomhunikkeengangharfyltfjortenennå.
«Uffda»,siermamma.Huntaroppenavisogvifterdenforandenblankepannen.«Vimåfåtakinoen somkansy.Isånnesituasjonerangrerjegskikkeligpå atjegikkebamammaomålæremegdetmenshun levde.»
Vildaharaldrihattsinegenkofte.IkkelillesøsterIrmaheller.Detersålengesidenáhkkodødeat Vildaegentligikkeharnoenegneminneromhenne. Hunkjennerhennebarefrafotografierogvideofilmer.Ogframinnenetiláddjá,selvfølgelig.Hansnakkerofteomáhkko,somomhunfortsattvarblantdem. Menselvomáddjákanveldigmye,kanhanheltklart ikkesy.
Mammadrarikoftaensistegang,mendenpasser fortsattikke.Vildafølersegsomenballonginnider,som omstoffetvilkunnerevnenårsomhelst.Likevelsnurrer hunenrundeforanspeilet,forestillerseghvordanhun
kunnesettuthviskoftahaddepasset.Kanskjehuntilog medhaddeværtvakker.
«Vifårordnedensenere»,siermamma.«Dethaster joikke.Etterdetjegvet,erdetingenbrylluperellerbegravelserdennesommeren.»
Dethunikkeforstår,eratdetabsolutthaster.Detføles idetminstesånn.Vildaharaldrihattsålystpåkofte somnå.Hunvetnemlignoemammaikkevet:Ingenpå skolentrorpåhennenårhunsierathunersame.Ingen andreennAlma,menhunharjoalltidvisstdet.De andreklassekameratenestillertusenvisavspørsmålog bliraldrifornøydemedsvaret.Snakkerdusamisk?Bitte litt,bare.Hardureinsdyr?Nei,ikkeVilda,menmorfar har.Erfarendinsame?Nei,determammasomersame. Jaha,kandesida,somomdebråttskjønneralt.Duer barehalvsame. Bare,somomsamiskhetenhennesikke erbranok.
Iåttendebegyntenyeeleverpåskolen.Dehaddegått påsameskolentilogmedsjuende,ogblederetterslått sammenmeddengamleklassentilVildapåungdomsskolen.Dahunsådemikoftepåskoleavslutningen,ble detsåtydelighvahunselvsavnet.
Hunhåperdetblirannerledestilhøsten,nårdebegynneriniende.Daskalalleforståathunersame.Hvishun barefårenegenkofte,kommeringentilåsettespørsmålstegnvedhennelenger.
MammastrykerenhåndoverskulderentilVilda. «Áddjákommertilåblisåstoltnårhanfårsedegikofte førstegang.Lillesommerfugljentahans.»
Vildaprøveråforestilleseghvordanmorfarenvilreagere.Hvordanøynenehansvillyseopp,kanskjehantil ogmedvilklappe.Hunblirvarmimagenbarevedtanken.Gode,kjæreáddjá.
«Kanjegdratilhamsnart?»
«Klartdukan,hvishanhartidførvireisertilSundsvall.»
«Kanviikkesjekkeomnoenavkoftenetiláhkkopasser?»
«Detmåduogáddjábestemme.Deerjohjemmehos ham.»
MammamåhjelpeVildamedåfåavkofta.Denhar sattsegfast,nekteråslippetaket.Dadeendeligfår denav,fallerVildabakoverpåsengaibareundertøyet. Mammavifterhennemedavisaogåpnervinduetmed denandrehånden.Enbriskommerinnirommetogfår densvettehudentilånuppeseg.
Hunlukkerøynene.Hørerfuglenesomlekeritrærne utenfor,ogenhumlesomsummerpådenandresiden avvinduet.Kjennerattusenmulighetervirvleroppinni henne.
Vindenførermedsegenduftavsommerfrasyrinene. HårettilVildaervåttogflokete,deteringenvits iådrafingrenegjennomdet.Dekommerbaretilå settesegfastogbliværende.Babyhåretvedøretløftersegivinden,dettørkerfortereennresten.Deter såmyktogtynt.Oglyst,lysereennaltdetandre. Hunvilklippedetav,dettynneoglyse.Detserså rartut.
«DeterlittmorsomtatakkuratduheterVilda»,sier Alma.«Hardutenktpådet?»
«Hvamenerdu?»
«Dusomikkeervillidetheletatt.»
Vildaskifterstillingisolstolen.Denløfterseglittfra bakken,holderpååtippeoveravtyngdenhennes.Alma liggeristolenvedsidenav,lukkerøynenemothimmelen.
Enlysstripeløperlangshårfestet.
«Detvisstedevelikkedadefikkmeg.»
«Santnok.Syntesdetvarkult,bare.»
BikinioverdelentilAlmaersjokkrosa.Iglipeneskimteshvithud.Vildaharfortsattbikinimedjordbærmønster,brystvortenesynesgjennomstoffet.Hunhaterden, menmammasierhunikkefårnyttbadetøyennå.Detvar ikkesålengesidendekjøptedennebikinien,sierhun.
Hvorforskjønnerhunikkeatdenerforliten?Vildaer liksomikketolvlenger.
AlmamysermotVilda.«JegskrevtilCasperigår.» «Hæ?Erdetsant?»Solstolenknirkerunderhenne. «Hvaskrevduda?Hvasvartehan?»
«Jegspurtebarehvahangjorde.Hanlestedet,men svarteikke,såetterenstundskrevjegigjen,ogdenmeldingenkomikkeengangfram.Kanskjehanikkehadde dekning.»
«Kanskjehanlestedenførsteogblesågladforåhøre fradegathanmistetmobilenido.Sådakunnehanikke svare,ogsåhellerikkedenandremeldingen.»
Almahimlermedøynene.«Menhallo,nåmådusi hvemduerforelsketi!»
«Ingen»,svarerVilda.Somalltid.
«Menheltærlig.Detervelnoenduliker?»
Hunristerpåhodet.Detersant,hunlikeringenspesiell,ogdetvetAlma.Hvemskullehunliksomværeforelsketi?Ikkeinoenavgutteneiklassenihvertfall.Alma traffCasperienskibakkeipåsken.Hanskalbegynne påvideregåendeogserutsomgutterifilmergjør–høy, medbølgetehårogøynesomstråler.Sånnseringeni klassenderesut.Flereavdemerlavereennjentene,går ijoggebukseoggamersammenhelenatten.
«Erdugirapååreiseimorgen,da?»
«Ikkeskiftsamtaleemnenå!Menja.Ogjegkommer antageligtilåmøtemangepenegutterpåKypros.»Alma smilermotsolamedlukkedeøyne.«Lykketilmedå finneensånnfyr her !Kanduikkeprøveåfinnenoeni Sundsvallnårderedrardit?»
Vildafnyser.Hunvilikketenkepåathunmåvære sammenmedmamma,pappaogIrmaitouker.Oghele pappasfamilie,somomdetikkevarnokmeddeandre.
KanskjehunkanflytteinntiláddjáoglarestenavfamilienreisealenetilSundsvall,ogbohoshamhelttilskolen begynnerigjen.Avogtilfølesdetsomomáddjáerden enestesomaldriblirirritertpåhenne.Somikkesynes hunmåværepånoenannenmåteennhuner.
«Tenkatjegskalværeiutlandetitreuker.Tre!Du kommerikketilåkjennemegigjennårjegkommer hjem.»
«Ogdukommerikketilåkjennemegigjenetteratfarmorogfarfarhartvungetimegkakerhverenestedag.»
Almafniser.Hunfåralltidsmågroperikinnenenår hunsmilerpådenmåten.HvordanskalVildaklareseg utenhenneitreuker?Detersåmyehunkommertilå savne.Altdetullerom,somingenandreenndetoforstår.Hvordanhunsnakkerisøvnenårdeovernatterhos hverandre.Ikkeengangdaerhunstille.Stemmenhennes haralltidværtklarogsterk,somomhunalltidvethva hunvilsi.Hunharaldriværtreddforåsiifra,tilforskjellfraVilda.Oglikevel,tiltrossforulikhetene,harde alltidværtbestevenner.
«Hvamerskaldugjøremensjegerborte?»
«Savnedeg,vel.»
«Aww.SkalduikkehengemedEricaogde?»
«Jo,sikkertetteratviharkommethjemigjen.Menfør vidrartilSundsvallskaljegtiláddjáogseomhanhar enkoftesompassertilmeg.»
NåerdetAlmasomsnursegsåansiktetvenderrett motVilda.Hunserlittlurut,somomenspennende tankenettoppdukketoppihodetpåhenne.
«Gutterikofte,deerkrimineltpene?»
Vildastønner.Deterlikevelnoesomlyseroppinni henne.«Menhallo!»
«Skalduikkeblisammenmedensameguttsenere?»
«Detkanjegjoikkevitealleredenå.»
«Duerjosame»,sierAlmaogtrekkerpåskuldrene. «Davildukanskjeværesammenmedenogså.»
«Menduerjoikkesame,ogjegerpraktisktaltsammenmeddeg.»
«Eh,youwish!»
AlmageipertilVilda.Vildarekkertungetilbake, bøyersegframforåtreffeansiktettilAlmamedden. SolstoleneholderpååveltedaAlmaprøverådyttebort Vildagjennomskrikelatteren.
DenenehåndflatentilAlmatrykkerfortsattmotVilda dahuntaropptelefonen.Skjermenerheltsvarttiltross forattelefonenerpå.Hunmysermenshunleser.Vilda seringenting.
«Hangreidenokåfåmobilenoppavdoogtørkeden medenfønerellernoe,fornåharhanjammenmeglest alt.»
«Menikkesvart?»
«Niks.MenvitrengerikkeCasperlikevel.»
Almaheisersegoppistolenogslengerhåretoverskulderen.Hunspretterutpåplenenienvingletedans.
Vildareisersegogså,gressetervarmtunderfotsålene. Desynger.AlmahøresheltgalutogsvingerVildarundt. Detverkerimagemusklene,AlmadansersåfortatVilda snubler.Destopperopp,hiveretterpusten.
«Egentligerdetsyndpåham»,hviskerAlmamedpannenmotVildas.Denervarmavsvette.«Somikkeforstår hvahangårglippavvedådissesåkulejentersomoss.»
MammaståroghakkergrønnsakermedIrmavedsiden avseg,Irmatyggerpåenbitagurk.VildasittervedkjøkkenbordetogrørerietglassO’boysådetklirrer.Hunser påmammaogIrma,pådenlysegrønnemosenimunnen hennes.Ipannenlysertoildrødemyggstikk.
Mammasnurseg.«Vilda,vennen,hardubegyntå pakke?»
«Hva?»
«DeterjobarenoendagertilvireisertilSundsvallnå.
Jegkanskriveenlisteoverhvadumåhameddeghvis duikkealleredehargjortdet.»
Vildaslipperostebrødskivapåservietten.«Menjeg måjoinnomáddjáførvidrar!»
«Hvorfordet?»
«Detvetduvel,jegskullejoprøvekoftenetiláhkko!»
Mammasetterskjærebrettetpåhøykant,feieragurkbitenenedienskål.
«Tadetmedro,elskling.Dukanjosykleditidag?Vi tenkteåspiselunsjsnart,menduervelneppesultennå nårduakkuratharspist.»
Vildatarenbitavskiva.«Kanduikkekjøremeg?»
«Jegholderpåmedmaten,oglittmosjonskader ikke.»
VildadrikkeropprestenavO’boy-en,larskjeenståi glasset.Rydderikkeoppetterseg,forIrmaogmamma blokkererkjøkkenbenken.
Utepågårdsplassenklipperpappagresset.Vildasuger innduften.Deterfåtingsomluktersåmyesommerferie somnykliptgress.
Hunløperborttilham,vinkerogveiver.Hantarav segøreklokkene.
«Kandukjøremegtiláddjá?»
«Nå?»Pappagnirsegipannen.Denerrød.«Erdet ikkelunsjsnart?»
«Mammasajegkunnedra.»
«Javel?»
«Menhunkanikkekjøremegnårhunlagermat»,leggerhuntil.«Såjegtenkteåspørredeg.»
Hanserlittnølendeut.Såtarhanbilnøkkelenoppav lommaogsier:«Hoppinn,såkommerjegsnart.»
ÁddjáåpnerdøraførVildarekkeråbankepå.Hundetterinniarmenehans,larhamstrykedenstorehånden sinoverryggenhennes.TrykkernesenmotT-skjorten hansogdrarinnduften.Enblandingavfrisksommervind,morgenkaffeogskog.Noeannetogså,noehelt varmtogtrygt.Morfarlukt.
«Kjæresommerfugljentami»,sierhan.
Hunblirståendemedhodetmotbrystkassenhanså lyttetillydeneinnikroppen.Hjerteslagene,magerumlingen.
Trappaknirkerpåveiopptilandreetasje.Daáddjá åpnerdøratilklesskapetinnepåsoverommet,blirde møttaveninnestengtlukt.Skapetersometegetlite krypinn.Langsveggeneerdetnoenhyller,derdetliggerluer,eskerogsko.Påenlangstanghengerkofterpå kleshengere.Vildatarbortietavermene,fingrermed mansjetten.Deterbånditrefarger–blått,gultogrødt. «Javel»,sieráddjá.«Hvilkenskalduprøve?»
«Alle!»
Kofteetterkoftehavnerpåsengeteppet.Áhkkohadde mangekofter,deflesteiulikenyanseravblåttellersvart. Vildaskalakkurattilåleteetteretbeltepådenøverste hylladaáddjástopperhenne.
«Ikkedenhyllader»,sierhan.«Dererdetingenting morsomt.»
Istedetdrarhanframenbruneskefrahyllaunder. Feierbortstøvetmedhåndflaten.
«Hvisduskalhakofte,mådujohaensliehppáogså.»
Oppiboksenliggerdetetrødtbarmklede.Kragener pyntetmedtinntrådbroderier,ogbryststykketerdekorertmedetlite,brodertkors.
«Trordudenpasser?»spørVilda.
Detgjørden.ÁddjáleggerhårettilVildaoverskulderenhennes,knepperigjenknappenepåsliehppáenog knyttersnoreneoverryggen.Denerbarelittvidrundt halsen,mendetgjøringenting.
«Ogsåkoftaover»,sieráddjá.
Hunprøvertokofterfraforskjelligeperioderiáhkkos livførdefinnerdensompasserbest.Stoffetfallerfint langskroppentilVilda.Tyngdenistoffetogdetsolide pressetfrabeltetfårhennetilåfølesegtrygg.Hel,påen måte.Somomkoftaholderhennesammen.
Detgårenstrømgjennomkroppen,etvirvlendelys. Smiletersåbredtathunmåle.Hunsvingersegforan áddjáogspør:«Hvasynesdu,da?»
Hankremterlitt.Stemmenhøresbråttgrøteteut. «Tjáppa,fávrosniejddam.»
Vildaslutteråsnurre.Vetplutseligikkehvahunskal gjøre.Selvomhunforstårhvahansier,fårhunsegikke tilåsvare.Áddjásnakkerbaresamiskmeddeeldrei familien,aldrimedVildaellerIrma.Ikkemedmorenheller.DetVildaforstår,harhunlærtvedålytte.
Hunhuskerfortellingenetiláddjáfradahanvarliten. Dahangikkpånomadeskolen,boddepåinternatog bletvungettilåsnakkesvenskistedetforsamisk.Det varvanskelig,hjemmesnakketfamilienbaresamisk,og
engangglemtehanåsnakkesvenskdadelektekalvemerkingiskolegården.Læreren,somhaddehørtáddjá, straffetham–medadvarendeordforbødhanhamå snakkesamiskigjen.
Vildaklarernestenikkeåforestilleseghvordandet måttefølesåblinektetåsnakkemorsmåletsitt.Detville væresomåhavneietannetland,medetspråkmanikke forsto,ogmåtteklaresegderutenforeldrenesine.
Hunristeravsegdenfrykteligetanken,prøverå kommepånoeåsi.Mendetspilleringenrolleathun gjerneskullehasvartham–hunmangleruansettordene.
Áddjásettersegpåsengekanten.Detblinkeribrilleglassetdahantaravsegbrillene.
«Dånlaáhkutmuoduk.»
Munnenhanseråpen,menhunforstårikkehvorfor. Håndenskjelverdahanførerdenopptilansiktetogtørkersegiøyekroken.Gråterhan?
«Boadediek»,sierhanogvinkerVildatilseg.Hunsettersegtettinntilogleggerarmenerundtham.Lenerkinnetmotskulderenhans.Hanstrykerhåndenoverhåret hennes,tungt,somomhanprøveråglattedetut.
Vildaskulleønskehunhaddenoeåsi.Akkuratnåer detikkenoehunhellervil,mendetgårikke.Detføles somomnoenharvriddavhodethennesogkoblettunga bortfrahjernen.Hunvilikkesnakkesvensk,menhun kanhellerikkesnakkesamisk.
Taushetenkjennesihelekroppen.Entrykkende smerteogettomrompåsammetid.
ÁddjáhysjertettinntilørettilVilda,somomhantrøster.Egentligerdetnokomvendt,tenkerVilda.Deter áddjásomtrengertrøstakkuratnå.
Hunlukkerøynenemotskulderenhans.Larhamvære ifred.
Nedepåkjøkkenetbrumlerkaffetrakteren.Junisolaleggersegoverbordetsomenduk,fårkoppentiláddjátil åglitre.Vildasetterseg,taroppenavknivenehanhar smidd.Drarfingerenovergraveringen.
HantarBallerinakjeksutavspiskammeretogheller demutpåetfat.
«Hardubegyntådrikkekaffenå?»
Hunskjærerengrimase.«Nei,æsj.»
«Dusomsnartfyllerfjortenår»,sierhan.«Deter passealderåbegynne.»
«Seriøst?Drakkdukaffedaduvarfjorten?»
Áddjádrarutenstol.Detertydeligathanerstiv,han mågripetakibordetførhansetterseg.Detknirkerbåde itreverketogileddene.
«Detkanduskriveopp»,sierhan.«Jegvarnesten voksendajegvarfjorten.»
Detfølessomomhanvilsinoemer,menhanblirtaus. Vildavelgeråikkespørrehvahanmener.Áddjáersånn noenganger.Determyehanbareantyder,menaldri forklarerhelt.Omhvordanlivetsomreindriftssamevar før,menogsåandreting.Mystisketing.Mammapleier åringetiláddjáhvergangnoenifamilienblørneseblod, oghanfårdetalltidtilåstoppe.TidligerepleideVildaå
ønskeenforklaringpåhvordandetkunnehaseg,men mammaharsagtatdeterenkeltetingsombareikkekan forklares.DerforspørikkeVildalenger.Ikkeomsånne ting,ihvertfall.
«Erduferdigmedkniven?»
Hannikker.«Detvarderforjegtokdenhit.Hvisdu villese.»
Vildavrirogvenderpåkniven.Denervirkeligfantastiskvakker,graveringensådetaljertogjevn.Etkunstverk.
«Jeghaddetenktåhøreomduikkekunnetegneet mønsterjegkanbrukepånestekniv»,sieráddjá.«Du somersåflinkmedblyanten.»
Vildasmilernedibordet.Somomhunvarflinkereenn ham.
«Ja,detkanjegjo.»
«Debuorre»,sieráddjá.Såstrekkerhanhåndenfram mothenne.«Vattemunjinijbev.»
Igjenstivnerhuntilførordenelanderinnihenne.Hun skyverknivenborttiláddjá.Hantardenopp,drarknivenutavfutteraletogskyverdeninnigjen.Gjørdetigjen noenganger.Vildaforståratdeterklikkethanhørerpå, detmålyderiktig.
«Kanduikkevisemeghvordandugjørdet?»spør hun.
Hanløfterblikketmothenne.«Mejt?»
«Jegvillæremegåsmi.»Hunnikkermotkniven. «Mendamåvibegynnemeddetsamme,førpappatvingermegmedtilSundsvall.»
«Visstkanjeglæredegdet»,sieráddjá.
Vildafingrermednoenhårstrå.Stikkertuppeneunder tommelfingerneglen.
«Kanskjedukanlæremegnoeannetogså.»
Áddjáleggerknivenpåbordetogserspørrendepå henne.Huntrekkerpusten,samlermot.
«Jegvillæremegåsnakkesamisk.»
Etsmillurerimunnvikenehans.«Desámástinmåj.»
Detilerimagen.SkalVildaendeligfålæresegdetnå? Påordentlig?Plutseligfølesikkesommerenlikeslitsom lenger.KanskjehunkanleseogsånårdeeriSundsvall, hvishuntarmedseglærebøker?Hunogáddjákani hvertfallsnakkeitelefonennårdeerforlangtfrahverandretilåses.OgtenksåimponertAlmavilblinårhun kommerhjemfraKyprosoghørerVildasnakkesamisk.
MobilentilVildavibrererpåbordet.Hunsukkerda hunhørermammasstemmeiandreenden.
«Vikommerstraksoghenterdeg,sågjørdegklar.»
«Neiiii!»
Detserutsomomáddjálerlitt,lydløst.
«Jegharjobareværtherenbittelitenstund,mådere kommealleredenå?»
«Ja»,erdetenestemammasierførhunleggerpå.
Áddjáleggerknivenpåbordetforåtafarvelmed Vilda.Hunklemmerhamhardt,vilaldrislippe.Han klapperhennepåhodetsåhåretblirrufseteogelektrisk.
«Vuojnnalinruvva»,sierhan.OgVildavetatdeter sant,desessnartigjen,menhunklarerlikevelikkeå slippetaketiham.Detgårbareikke,hunvilingenting annetennåbli.
«Kanviikkebestemmeossforåmøtesengangtilfør jegdrar?Imorgen,kanskje,hvisduhartid.»
«Klartjeghartid.»
Førstdamammakommerinnigangengårdetoppfor Vildaathunfortsattharkoftapåseg.
«Wow!»utbrytermamma.Mensnartsloknersmilet.
Hunseropppåáddjásomkommerutigangenbak Vilda.«Erdetikkebryllupskofta,pappa?»
Vildasnursegogserpåham.Hanbarenikker.Hva snakkerdeom?Erdetsammekoftesomáhkkohadde påsegdadegiftetseg?FårVildavirkeliggåiden? «Pappa»,siermammaigjen.«Vildatrengervel ikke…»
«Hunkanlånedensålenge.»
Nåseráddjálurutigjen,somomhanbærerpåen hemmelighet.Mammatier,avslutteraldrisetningen.
Vildasernedpåkroppensinikofta.Tenkatáhkko harhattdenpåsegietordentligbryllup.Vildaharsett fotografieraváhkkoogáddjáfrabryllupsdagen,svarthvitt-bilderderáhkkohaddeentiaraihåret.Bådehun ogáddjávarsåfine,somenprinsogprinsesse.Når Vildagifterseg,vilhunværelikevakker.Bådehunog guttenskalhapåsegkofte,akkuratsomAlmasa,og Vildaskalogsåhaentiaraihåretmedtilhørendebrudeslør.
«Duervakkersomensommerfuglidenkofta»,sier áddjá.
Vildaheverøyebrynene.«Mendetsierdujoalltid.»
«Deterfordidualltidervakker.Mennåsynesjegvingenedinekommerekstragodttilsyne.»
Vildakniser,risterlittpåhodet.Hunfølersegikke akkuratsomensommerfugl.Snareresomenlarve,iså fall.Myk,klumpeteoguutviklet.
Påtrammenhørestrampendefottrinnførytterdøra gåropp.Irmaløpergjennomgangen,rettinnideåpne armenetiláddjá.Detvirkerikkesomomhunlegger merketilVildaogkofta.Áddjákysserhennepåhodetog sier:«Hei,vennen.»
Irmabegynneråfortelleomdengalehestenhunhadde