AramintaHall Somenfremmed OversattavTorilHanssenMNO
OversattavTorilHanssen ©AramintaHall,2020 Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2022 ISBN978-82-02-73093-2 1.utgave,1.opplag2022
AramintaHall
Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå60gSnowbright2,0
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:www.stock.adobe.com Sats:Type-it,Trondheim,2022 Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia,2022
Originalenstittel: PerfectStrangers
Tilmineegneherligufullkomnekvinner: Polly,EmilyM,Dolly,ShamiogEmilyS
Detfullkomnemennesketerallemennesker tilsammen,deteretfellesskap,detervialle somutgjørfullkommenhet.
sokrates
eleanor
«Duvetvelikkehvorhuner?Jegmener,hunbleikketilfeldigvismedhjemtildegettermiddagen?»Stemmenhans hørtesutsomtøydstrikk.
«Nei,nei,detgjordehunikke.»Hunsvingtebeinaned pågulvet,ogallirritasjonenhunhaddeføltoverforNancy kveldenfør,imangeherrensår,egentlig,brustegjennom kroppen.«Du,jegkanværederometkvarter.» «Gud,dutrengerikke…»
Hunsattesegopp,forhunhaddetatttelefoneniørske, ogdetvarfortsattsvartenattenute,ogaltvarbaretåke forhenne.Detgikkrundt,såhunbøydesegforoverforå klarnehodet,ogdabegyntetingeneåfallepåplass. «Robert?»
«Nei.Ellerjegvetikke.Nancyerikkeher.Jegmåhasovnetmensjegleste,forjegvåknetnettopp,oghunerikke kommethjem.Ogjegblirsattretttilsvarerennårjegringermobilenhennes.»
«Eleanor.»
SkinnfragatelyktenesivetinngjennomsprekkeneiEleanorsgardiner,oghunforsøkteåkonsentreresegomstripenmedkunstiglyssomomdenbetyddenoe.
«Beklageråvekkedeg.» «Hvaerklokken?» «Littoverfire.»
«Iallverden,hardethendtnoe?»
11
«Nei,ventpåmeg.»Eleanortrakkpåsegjeansmenshun snakket,ogirritasjonengikkovertilsinne.Hunhaddelyst tilågripeetellerannetoghivedetiveggen.Hunhaddelyst tilåskrikeinniNancysfullkomneansikt.Detteskullehun ikkeslippeunnamed.Hunskullefortellealt,hverteneste pinligeøyeblikk,hunvilleikkeskånehennefornoe. MensEleanorkjørtedefåkilometernemellomsinegen lilleleilighetogNancysstorehus,tenktehunutnøyaktig hvahunskullesitilvenninnennesteganghuntraffhenne. HvordanhunskullekreveatNancysluttetåspilledeidiotiskespillenesinemeddemogbareinnrømmethvahun haddegjort,sådekunnekommevidereilivet.Gjennom årenehaddehunsetthvordanNancyustanseligskaptesmå dramaerilivetsittognåtilsluttdettestore,oghunkunne ikkelaværeåspørresegomdetvarforåkrydreetlivsom pålangtnærvarsåriktsomdetkunnehavært.Dethendte hunlurtepåhvordandetvaråhaensåbriljanthjernesom Nancys,menaldribrukedentilnoekonkret.Nancykunne virkelighaværtellergjorthvasomhelst,oglikevelgahun såofteoppogklarteikkeågåhelhjertetinnfornoe.Iblant vardetsomomNancyhaddeskrevetsegselvutavhistorienomsittliv,ogdetvarunekteligensabotasjehandling.
Enavjentenesnuddesegdadepassertebilen,ogøynene hennesmøtteEleanors,såsmiletbleusikkertetøyeblikk, førvenninnendrohenneinnigjenisamtalen.Desåutsom destudenteneNancy,Maryoghunselvhaddeværtdade
Strikkenistemmenhansbrast.«Ågud,trorduat…jeg mener,børjegringepolitiet?»
12
Hunstoppetforrødtlys,ogtretenåringergikksnublendeovergaten,armiarmogmedansiktetfordreidav latter.Ogdakjentehunsegbaretrist,fordefortonteseg nestensometbudskapfrafortiden,ellerenrevneitidens søm,idetdekunnehaværthenne,NancyogMaryfortretti årsiden.
«Detgårbra,Robert.Jegslengerpåmegnoenklærog settermegibilen.»
13
«Skaljeglagete?»spurtehandadegikknedtilkjøkkenetiunderetasjen.
NancyogRobertshusvaropplystsometjuletre.Eleanor skjøntefraveienatRobertmåttehaværtihvertenesterom, sliklysetflommetutidenmørkegatensomomaltvarklart forfest.Ansiktethanskomtilsyneidetavrundedestuevinduet,oghanåpnetgatedørendahunkomopptrappen,og dehilstemedenklemderhantrakkhenneinntilsegsom vanlig.
«Detgjørjeg.Settdeg,»saEleanor.
traffhverandreomtrentdenførstedagenivelkomstuken, nestenforbløffetoverhvorheldigedevarsomfanthverandresåfort.Vardissejentenepåveitilbakenå,undretEleanor,tiletrotetehushvordevilleleogsludreomkvelden dehaddehatt,førdebegynteåsnakkeomhvemdeskulle bli,forelskelsenedevilleoppleve,livetdesnartskulletrå inni?
Dahunbegynteåkjøreigjen,forsøktehunåhuskehva detvardehaddeværtsåsikrepåatdeskulleoppnå.Selv haddehunforestiltsegathunpådettetidspunktetskulle sitteikomiteerogledeennasjonalhumanitærorganisasjon,ikkedenlillebistandsinstitusjonenhunhaddeopprettet,menhunhaddevelegentligikkedrevetsålangtvekkfra sinsti.Maryhaddeønsketåbliidegreskegudenesverden foralltidogsettforsegetliviakademia.Ivirkelighetenlignetlivethennesmerpåengreskgudsstraff,tenkteEleanor, medetfrykteligekteskapsomnærmesthaddesugdlivetut avhenne,selvomhunubestrideligforgudetsinebarn,som ikkelengervarbarnengang,oghvorihelsikebletidenav. HvaNancyhaddehattlysttilåbli,vardetvanskeligidet heletattåhuske.Hunmentedethaddeågjøremedjournalistikk,dethøyestemålethaddevisstværtåbliredaktørfor enavis,menaltsliktvirketsåfjerntnå,likefjerntogusannsynligsomåtroatNancynoensinneskulleblifornøydmed noe.
Hangjordesomhunsa,ogslappseg,sammensunketsom hanalleredevar,nedienstol,menshangnedsegiøyneneså
«Vetduhvorhuner?»spurteRobertomsider. «Ikkeegentlig.»Eleanorlahendenerundtkrusetog prøvdeåfinneuthvordanhunskullesidethunvisste.
«Hunsahunskullemøtehametteratvitraffhverandre. Jegvissteingentingpåforhånd,jegsverger.»
«Deterikkedinskyld,Eleanor.»Menstemmenhansvar bitrereennhunhaddehørtfør.«Trordudeterover,da?
14
«Detteerensamtaledumåhamedhenne.» «Mendetkanjegikke,hunerikkeher.»
«Jegtrorvirkeligikkedet.Hunharprøvdågjøredet sluttmedham,menhanharnektetåtaetneiforetnei.» ForførstegangkjenteEleanorenknuteavfryktimagen, forNancyhaddeønsketåbryteforholdetenstundnå,og hunkunneikkeforestilleseghvadenandremannenkunne hasagtsomhaddefåtthennetilåombestemmeseg.Nancy varikkeslem,oghunvarabsoluttikkedentypensomikke komhjemtilmannenhunhaddeværtgiftmediovertjueår.
«Faen,Robert,jegkunnehadreptNancy.»Hunkunne ikkeværedensomfortaltedettilham,menhunkunnehellerikkelyvehamrettoppiansiktet. «Hvorlengehardetforegått?»
«Drohuntilhamigårkveld?»
«Mendeterenannen,ikkesant?»Hansårettpåhenne dahanstiltespørsmålet.
Hardestukketavsammen?»
EleanortenkteatNancyhaddesatthenneiumulige situasjonerdetmesteavlivet,mendettevarantakeligden verste.Dennegangenvardetikkesikkerthunklarteåtilgi henne.«Å,Robert,jegersåleifordet.»
hanfikkfolderidenalleredepløsetehuden.Detlysehåret stotilallekanter,sovehår,tenktehun,ogdetvekketden velkjenteømhetenhennesforham.
Deblesittendeogdrikkete,ogingenavdemsanoe,for ingenavdemvilleværedensomsadet,villeikkeviteog ikkefortelle.EtøyeblikktenkteEleanoratdebarekunne værtetvanligparienavslappettidligstartpådagenidet behageligehusetsitt,førarbeidetkalte.
EleanortenktepåNancysblekeansiktkveldenfør,kveldensomnåvarblitttildennenatten,ogtankenvarabsurd. Detvarsantathunhaddeønsketåbryteforholdet,men samtidighaddehunværtsynligfortvilet,ogmedNancy vardetalltidvanskeligåsihvasomvarekteoghvasom varoverdrevet.EleanortrøstetsegmedtankenpåatNancy varimpulsivogvågal.Hunvilleikkehastukketav,men hunkunnemuligenshagjortnoedumt.IgjensåEleanor påRobertmeddeklare,blåøyneneogdetsolidevesenet, oghunkunneikkefatteathanikkehaddeværtnok.Hun haddegåttoglagtsegmeddårligsamvittighetfordihun ikkehaddeværthyggeligeremotvenninnen,mennåtenkte hunathunburdeværtendaskarpere.
«Detkanaltsåbareværeetsiste…»Ordenehansble hengendeiluften,mendetskitnedeantydet,smussettildet plettfrienyekjøkkenetNancynettopphaddefåttinstallert.
«Å,Robert,deterforjævlig.Dufortjenerikkedetteher. Jegersåleifordet.»Eleanortenktepåallegangenehun haddesittetveddettebordetogspistRobertsmatogdrukketvinenhans,påhelgenehunhaddetilbraktihusetderes
Hunbegynteåsnakkeigjenforådempefrykten.«Nancy sanesteningentingomham,bortsettfraathanfantes. Igårkveldvarhunoppskaket.Hunharvirkeligforsøktå avsluttedethele.» «Hvemerhan?»
Hanrykkettilvedopplysningensomomhunhadde brentham.«Menerdetsåalvorligathunvilgjørenoesånt somdette,gåframeg?»
15
Eleanorkjentekvalmenstigeihalsenmedvarmenfra teen.«Heltærlig,jegvetikke.Detenestehunharfortalt meg,erathanheterDavid,ogathunmøttehamgjennom jobben.»
«Jegvetikke.Detharvartibortimotetår.»Hangynget bakoverdahunsadet.«Menhunvarvirkeligiferdmedå gjøredetslutt,ellerprøvde,ihvertfall.Hunvilforsøkeåfå dettilåfungeremeddeg.»Gudihimmelen,dettevarmer ennNancyfortjente.
Stundenføltesuvirkelig,kanskjefordidetvarsåtidligog fortsattmørktsomnattenute.Eleanorsvelgettårenesam-
Hansåpåklokkenoverdøren,ogEleanorfulgteblikket hans.«Jegbørvelgjøremegklartilågåpåjobb.»
«Hvisdethjelper,harjegsagttilhenneheltfrabegynnelsenavhvorgaltjegsynesdeter.Jegharaldrioppmuntret henne.»
«Viharenstorsakgående.»
«Allehaddegjortdetsammeidinsituasjon.Nancyerjo dinvenninne.»
«Mendenerbarehalvseks.»
Smilethansendtehenne,varstivtogstramt.
«Dukommeraltsåtilåtilgihenne?»Eleanorsyntesstemmenhørtesskjærendeutdahunsadet.«Utenatdukjenner allesakensrealiteter?»Nancysfortrylledelivgagjenklang rundthenne,ogetøyeblikkholdthundetikkeut,orket ikkeåtenkepåatvenninnenskulleslippeunnameddette også.Menhunskjøvtankenvekk,forhunmåtteslutteåla detsisteåretforsurefølelseneforNancy.Nancyvarogsåen kvinnehunvargladiogsattehøyt,somfikkhennetilåle, somalltidvarderitelefonen,somoftetoksegavhenne. «Detvarikkedetjegsa.»Eleanorhørtedetrene,uforfalskedesinnetistemmenhans.Hanknugetsåhardtom bordkantenatårenestoutpåhåndbaken.«Menviharvært sammenveldiglenge.OgsåerdetZara.Jegmener,mansetterikkebarestrekovermerenntjueår.»
«Menduerminvennogså.»Hunstraktesegfremog lahåndensinoverhansmenshunsnakket,oghudenhans kjentesforbausendemyk.
«Men,jegmener,idagavalledager.Skalduvirkeligpå jobb?» «Jegkanikkesitteherogglo.Ogjegvilhelstikketanoen beslutningerførjegharsnakketmedNancy.Deterbestå hanoeågjøre.»
16
iSussex,pådeiligesengerogvarmebad,påsamtalerved peisenoglangeturer.Ogdetføltesusseltathunhaddesveketvennskapethans.
17
«Naturligvis.Ilikemåte.»Hunhutretavkulde,men Robertlotikketilåmerkedet.«Nåvel.»Hunsnuddeseg forågå,menidetsammestoppetenhvitbilutenforhuset. HunvendteblikkettilbakemotRobert,ogansiktethanssa henneathunikketokfeil.Identause,tykkestillhetenved dagensbegynnelsesådebeggetopolitibetjenterstigeutav bilenoggåmothuset.
hennes.«Detharhelttydeligværtetellerannetenstund. Detervelbareenavdetingenemantenkerpå.»
Uniformenegikkiettmedmørketdadetoktrinneneopp trappen. «Mr.Hennessy?»spurtedenene. «Ja,»saRobert.
Eleanorgnedarmenhansutenpågenseren.«Derefinner nokutavdet.Dethåperjeg.»
Roberttoketstegtilbake,ogEleanorhusketatvampyrer måttebliinvitertinniethusaveieren,dekunneikkebare busepå.
Degikkinnihallenigjen,ogEleanorhaddelysttilåriste demogspørrepolitibetjenteneomdeikkesyntesdetvar rartatdestoforangatedørenførdaggry.Hunønsketikkeå væreendelavderesverden,derhvasomhelstkunnevære mulig.
Roberttrakkpåskuldrene,ogøynenehansvekunna
Destoppetvedgatedøren.«Hvordanvissteduathun haddeetforhold?»
menmedskammen–hunvisstenaturligvisikkehvordan detvaråtenkepåslikt,påandreinvolverte,hvalangvarigkjærlighetinnebar.MensåreisteRobertseg,ogEleanor gjordedetsamme,forhanvilleåpenbartathunskullegå.
«Takkforatdukom,»sahandadegikktilbakeopp trappen.
Hanåpnetgatedøren,ogmorgenkuldenvargjennomtrengende.«Sifrahvisduhørerfrahenneidag,deterikke sikkerthunringermeg.»
«Ågud,»saRobertbakhenne.
«Kanvifåkommeinn,sir?»
18
«Å,beklager,detteerEleanorMeakins.Hunerengod vennavminkone.»Utsagnetblehengendetruendeiluften nårdetburdehakrevdforklaring.
«Veskenhennesblefunnetvedsidenavhenne,ogførerkortetlåilommeboken.»Denandrepolitibetjentenhadde ennåikkesagtetord,ogEleanorlurtepåomhanvarunder opplæring.
syntesEleanorhunhørtehennesi
«Erdetetstedhvorvikansetteoss?»spurtepolitibetjenten,såRobertåpnetdørentilstuen,somvarmaltiden klaregulfargenNancyalltidhaddeværtsågladi.
DasatteRobertseg,rettvedsidenavEleanor;hunkjente sofasetetblitrykketnedogkroppenhanssynkeinntilhennes.Hunkonsentrertesegomdettesålengehunkunne, sidenrestenavverdensnurretrundthenne.
«HvafårderetilåtroatdeterNancy?»spurteRobert endelig.
«Unnskyld,hvemerdu?»sapolitibetjententilhenne.
«Settdeg,Mr.Hennessy,»sapolitibetjenten. «Nei,»svarteRobert,«jegforetrekkeråstå.»
«Å,herregud.Hvaharhendtmedhenne?»Altannetble fortrengtiEleanorshodeavtankenpåatNancyskulleha tilbraktnattenuteidenneisnendekulden.
Allehjem børhaettsolfyltrom, dahunsattesegisofaen,somomdevarenvennegjengsom tilfeldigvismøttesførfolkflesthaddevåknet.
Eleanorforsøkteåfåmeningiordenehunhørte.De haddekaltNancyetlik,ognåsnakketdeomenhodeskade. Ingenkunnevelhaskadethennepånoenmåte,detmåtte daværeenmisforståelse?Hunkjenteetsviendesinneved tankenogetfortviletønskeomåskyndesegtilvenninnen ogtrøstevekksmerten.
«Foreløpigvetviingentingmedsikkerhet.Mendetserut somhunharfåttenhodeskade.»
Politibetjententokavsegluen,ogdetsammegjordekollegaen.«Detgjørmegvondt.Forlittoverentimesidenble liketavenkvinneisluttenavførtiårenefunnet,ogvihar grunntilåtroatdeterdinkone,NancyHennessy.»
Detvarkunstigmørktirommet,ellerihvertfalldempetbelysning,ogstøvetefalskeblomsterivaserogenmørkeblåfløyelsstoliethjørne.Påenseng,underetlaken, såhunkontureneavenkroppsomhunantokvarNancy.
«Vimåbedegkommeogidentifisereliket,Mr.Hennessy. Ellerkanskjedeternoensomkangjøredetfordeg?»
Robertstønnet,lavtogbrummendesomenbjørn.
«Vedelven,nærHammersmith.Jegbeklageråspørre, menharduetnyerefotoavdinkone?»
«Hvorerhun?»spurteEleanor.«Jegmener,erhundød?» BeggepolitibetjenteneogRobertsnuddesegogsåpå hennesomomhunvartungnem.«Ja,»sadentaleførepolitibetjentenomsider.«Jegbeklager,jegtroddeduforsto…» Rødmenskylteoveransiktet.«Hunerpålikhusetnå.»
Robertvirketnummenogubevegelig,såEleanorreiste segoghentetetfotofrakaminhyllen.Hunvalgteetnyttett, derNancystomedarmenrundtZara.DetfantesikkedårligebilderavNancy,mendettevarsærdelesstrålendefordi solenvarbakhenneogfremhevetfullkommenheten,nærmestomrammethenneavlys.Hunraktedettilpolitibetjenten,oghannikketdahansåpådet.
MenshunventetpåRobertpådekaldeplaststoleneutenforsyningsrommet,kunnehunikkehuskehvordandevar kommettillikhuset.Hunprøvdeågjenskapeturenitankeneoggidenenvisssammenheng,menaltvarblankt. Robertkomutigjenforholdsvisfort,menøynenevirket uttrykksløse,ogdetsåutsomhanskalv.
«Jegkangjøredet,»saEleanor. «Nei,»saRobert.«Detmåblimeg.»
«Kanjeggåinn?»saEleanortilsinegenforbauselse,og hanvinkethenneinn,sådaføltehunathunmåtte.
19
«Hvorblehunfunnet?»spurteRobert.
Øynenederesmøttesdahansadet,ogEleanorkjenteet støtavredselgågjennomsegdahunskjønteataltvedNancysdødvarverreennnoenannendødnoested.Dekomalle tilålide,ogingentingvillenoengangblidetsammeigjen.
Nancyhaddeikkenoehår,detvardetunderligste,eller såvardetheltskjultunderdenmerkeligeturbanen.Nancys ansikthaddealltidværtomkransetavgyllenthår–langt ogglattpåuniversitetet,sidenretttilværs,såmedkrøller ognåsistienlekenbobsomrakktilrettoverskuldrene. Lengreenndetskulleikkehårethennesbli,innsåhunmed enklumpihalsen,Nancyskullealdrimerklippehåret.
Enkvinnestovedsidenavskikkelsen,oghunnikket,så Eleanorbesvartenikket.Kvinnenbøydesegfremogbrettetdethvitelakenettilbake,ogEleanorinnsåikkehvahun gjordeførdetvarforsent,ograkkikkeåforberedeseg pådethunskullese.Davardetikkenoeannetågjøre ennågånærmereogbetraktevenninnen.Førstkjentehun etstikkavlettelse,fordehaddetydeligvistattfeil,detvar virkeligikkehenne.DetvarbareenkopiavNancy,en voksfigur,enpappdukke.Eleanorfikklysttilåstrekkeseg fremogkjennepåhuden,somalleredevirketblottetfor altmeningsfullt.Skjønnhetenhennes,somhaddeværtså slåendedahunlevde,varforsvunnet,somomdenvisste hvasomkomogikkeorketålasegødeleggeogforfalleog blispistavmark.Eleanorgispetavsineegnetanker,men kvinnensomholdtlakenet,vendteblikketbort,dessuten måttehunjohasettaltsomfantesidettegyseligerommet. Forenjobb.Detvarikketilåtroatnoenvillehaenjobb somdenne.
OgmidtoppialtdettevarEleanorfulltklaroverathun
Eleanorgikkendanærmere,fordetvarnoegalteller noemanglendekanskje,somhunikkekunnesettefingeren på.Nancysvenstrekinnbenvarhoventoghudenmisfarget oggulheltoppunderdenrareturban-lignendesakenhun haddepå.Kjevensåogsårarut,nestensomomhunhadde værthostannlegenogglemtåtautdentykkebomullsrullen debrukte.Hunfikklysttilåsnusegvekk,foraltsammen vitnetomatnoeveldigstygthaddehendtmedvenninnen, oghunklarteikketankenpåatdissemerkenemåttevære forårsaketavgrusomvold.Nancyssisteøyeblikkhadde værtsmertefulle,såmyevarblendendeklart.
20
haddevisstatNancyskullemøteelskeren,ogtenkom detvarhansomvargjerningsmannen?Tenkomhunselv kunnehasagtderetteordeneogavvergetathungikk,men ikkegjordedet?Hunhaddeikkeprøvdengang,måttehun erkjenne.Kvalmenstegoppihenne,ogsinnethunhadde rettetmotdennekvinnensomhunhaddedeltsåmyeav livetmed,rantutienpølvedføttenehennes,såhunsto igjenbaremedskammenoversegselv.Hunhaddeelsket dennekvinnen,oghunhaddelattdetteskjemedhenne.
«Deskalaltsåskjærehenneopp?Hunkommeraldrimer tilåseslikut?»Eleanorvissteikkehvorfornoeavdette skullehabetydning,mendetfyltehennemedenintens desperasjon.Hunhaddebarelysttilåbøyesegnedogkysse Nancysalabastkinn,menhunvågetikke,ikkebarefordi hunbleiakttatt,menpågrunnavhvahunkunnekomme tilåføle.
«Såretibakhodetvarnoksåstort,sådenerderforåforbindedet,»svartekvinnen.
«Hvorforharhundenderrundthodet?»Eleanorpekte påturbanen,somomdenhaddenoeåsi.
«Deerveldigflinkeidetdegjør.Ogdetervirkeligvesentligisakersomdenneforåfåavdekketallebevisene.» Eleanornikket,forhvaannetkunnehungjøre.Hun hørteatkvinnenlalakenetoverNancyigjendahungikk. Enpolitibetjentkjørtedemhjem,ellertilNancyshjem, somalleredeføltestomtutenhenneogutenhåpetomat hunkomtilbake.Detvrimletavpolitifolkoveralt,både inneogute,ogdetvarhektiskogfulltirommene.Itillegg stodetnoenoghangutenfor,enkeltemedkameraerhengendeomhalsen,ogenavdemstyrtetborttildemogspurte Robertomhanvillekommemedenkommentar,menble dyttetunna.Dadekominn,spurteenpolitikvinneRobert omhanvilleatdeskullevarsleZara,hunsaatdekunne sendeenpårørendekontakttiluniversitetet,ogathunville blitattvarepå.MenRobertsanei,detmåttehangjøre,
«Blirdetobduksjon?» «Detviljegtro.»
21
noehanoverhodetikkevirketistandtil.Hanvillekjøredit ogfortellehennedetpersonlig,menEleanorfikksnakket hamfradet,ogkompromissløsningenbleåsendeenpårørendekontaktsomskulleværedernårhanhaddeinformert Zarapåtelefon.Eleanorlothamværealeneoggikksammenmedenannenpolitibetjentinnpåkjøkkenetderhun begynteålagete,klaroveratdetegentligikkevarbruk forhenne,ogatalthunforetoksegfranåav,kunnevirke meningsløst.
Detføltesabsurdatingentingvarforandret:atmanfortsattmåttetaenteposefraeskeniskapet,slippedeni enkopp,fyllevannkokerenogslåpåbryteren,høresuset mensdetkokte,hellevannetover,fiskeoppposen,hai melk.Huniakttoksegselvmenshunutførtehandlingene, menhunvarlikefrakobletfradethungjorde,somfraden brukte,bruneteposenhunslappisøppelbøtten.
«Hvamenerdu?Hvaslagssaker?»Enlitenstundante ikkeEleanorhvahansnakketom.
22
«Hardunoeimotatjegstilleretparspørsmål?»sapolitibetjentenogbrøtinnitankenehennes.Dethaddelysnet,og dahunløftetblikketogsåutgjennomvinduetmotenmatt gråhimmel,kunnehunsenakne,bladløsetrærpågaten, menssmåregndråperplasketpåruten.«JegerpolitietterforskerDaniels,ogvierfareratnårvikommerhurtigigang medslikesaker,fårvibedreresultater.»
«Mistenkeligedødsfall.»Etterforskerenfikketirritert uttrykk,oghunskjønteatdettenåoffisieltvarblittnoe bestemt.
Desattogdrakktepåkjøkkenet,ogEleanortenkteat detvarbareendaetøyeblikk,ikkenoemer.Oghunhadde hattrikeligmedgrufulleøyeblikkilivet.Sikkertingenriktigsågrufulleelleruvirkeligesomdette,menlikevel,enda etøyeblikkågjennomleve,somalledeandre.Detviktige varåhuskeatdetteikkehandletomhenne,dethandletom Nancy,RobertogZara.HunmåtteikketenkepåmiddagenmedNancykveldenfør,ellerdetsomblesagt,ellerikke sagt.Hunkunneikkebrytesammen,ikkeennå.
«HvordanvirketMrs.Hennessy?Vetduhvorhundroda derehaddespist?Nårforlotdererestauranten?»
«Men,jegmener,trordereathunbledrept,da?Kandet ikketenkesathunfaltellernoe?»Bortsettfraathunhadde settNancy,ogansiktethennessanoeannet,menhunklamretsegtiltanken,foravenrekkegrufullemulighetermåtte detværedetforetruknealternativet.
Eleanortrakkpusten,fordette,visstehun,varøyeblikketdahunvillesnuompåalt.«Vigikkderfraititiden,og Nancydroforåtreffeelskeren.»
«Jegvetikke.»Eleanorkjentesegplutseligsåtrøttathun blereddhunsimpelthenkunnesovne.Detvarsåmyeåfortelleogsålitentid.
«VivetatduspistemiddagmedMrs.Hennessyigår kveld.» «Ja.» «Detgjørdetdufortelleross,særdelesviktig.» «Antakelig.»Hunkunnehøresegselvsnakke,menalt fortonteseguvirkelig.
«Ja.Ihvertfallnå.Hanringtemegklokkenfireimorges fordiNancyikkevarkommethjem,ogjegdrohitogfortaltedettilham.Menhanhaddealleredegjettetdet.»
Hunbetraktetdenivrigemannensomskrevpåblokken sin,ogigjenslodethenneatforhamvardettebareenjobb, kanskjemedmulighetforforfremmelsehvisaltgikkbra. «Jegerikkesikker.Hansaatdehaddeslittenstund,ogda tenkerengjernepåslikt.»
«Pådettestadieteraltmulig,»saDanielsrolig.«Men vissetegnpekermotformodningenomatdetteikkevaren ulykke.»
Etterforskerenklarteikkeåstyreiverenogbøydeseg frem.«Elskeren?Hvemerdet?»
«Mendusieratduikkevethvemelskerener?
«Å,gud.»Detføltessomomgivelseneforsvantogdesteg inniennyverden.
23
«Hvordanhaddehangjettetdet?»
«VetMr.Hennessyomelskeren?»
«Ja,detvardenenestekonkreteopplysningenhunnoen ganggamegomham.Ogdetvarbarefordijegmaste. Hunsaatjegikkekjenteham,sådetvaringenvitsiåfortellemegnoemerdetaljert.»MensåhusketEleanornoefra kveldenfør,somføltessomdenlåtusenårtilbakeitiden. «Jo,jegspurtefaktiskNancyigåromhanvargiftoghadde barn,oghunsaja.»
«Sahunbaredet?Hunfortaltedegikkehvahanskone het,ellerhvormangebarndetvar?»
24
«Nei.»Eleanorkonsentrertesegomenradrødeprikker påsidenavhakenhans,somkunneværebarberingsutslett. «Vetduhvorlengedethaddevart?»
«Ikkenoeannet?Ikkenoeetternavn?»
«Ja.Nancyskammetsegoverdet.Hunsadettilmegbare fordihunhaddesådårligsamvittighet,menhunkomaldri mednoendetaljer.»Eleanorhuskethvordandethaddevært ibegynnelsenavforholdet,dahunomtrentmåtteskrape
«Ja,kanskje.»MenNancyvarikkeflinktilåholdeting forsegselv,sådettroddehunegentligikke.
«Jegvetikke.Jegtrorikkedet.KanskjemedvårvenninneMary,menisåfalltrorjegatjeghaddevisstdet.» HuntenktepåMarysomsletogstrevde,ogskjønteikke hvordanhunfortsattfikklivettilåhengesammen.«Hun varvirkeligreddforatRobertskulleoppdagedet,såjeg kanikkeforestillemegathunsnakketomdetmednoen andre.»
«MenduersikkerpåathanhetDavid?»
Nancynedavtaketforåfåenprat,menhunønsketogså åbeskyttehennefradethunvissteatallevilletro,fordet varikkesannhetenomvenninnen.«Detenestehunfortalte megnoengang,varathanhetDavid,ogathunmøtteham gjennomjobben.»
«SnakketNancymednoenandreomdette?»
«Jeghaddenaturligvissagtdethvisjegvissteetternavnet hans.»
«Altsåkanskjelenger?»
«Littoveretår,etterhvajegvet.»
Hansåutsomhanikkeønsketåfortellehennehvorfor, mensaomsider:«Dahunblefunnet,lålommebokenåpen vedsidenavkroppen,ogdetvarhverkenkontantereller kortiden.»
«Haddehunmobil?»
«Ja,naturligvis.Vardenogsåborte?»
Eleanorkjenteathunrødmetvedminnetomhvordan deskiltes.«Nancygikkfaktiskførmeg.Jegbleigjenfor åbetale,sånei,jegsåikkehvorhungikk.»Eleanorlurte påometterforskerenforstohvilkendårligvenninnehun var.
Eleanorsyntespolitimannensåforstemtutvedsvaret, somjokunneførehamiutalligeretninger.
«BetaltedufordiNancyikkehaddepengerpåseg?»
25
«Menmannenhunskullemøte,villevelaldriharanet
«Trorduhunhaddekontanter?»
«Hunvillegaranterthattetkort,iallfall.»
«HvorjobbetMrs.Hennessy?»
«Nei,jegmener,jegspurteikke,jegbaretilbødmegå betale.»Detfikkhenneidetminstetilåføleseglittbedre. «MenNancyhaddebestandigpengerpåseg.»
Danielsnotertepåblokken.«Oghunsaathunmøtte hamgjennomjobben?»
Eleanorgranskethukommelsen,mendetenestehun kunnese,varNancysbedendeansikt.«Nei,beklager.Men jegerheltsikkerpåathunhaddedenmedseg.»
«SaNancyhvorhunskullemøteDaviddadereforlotrestaurantenigårkveld?Ellersåduhvilkenveihun tok?»
«Ja.Påenfest,menerjeghunsa.»
«Fordetmestehjemme,egentlig.Hunoversetterbøker. Hunsnakkerflytendefransk,sånårenforleggerkjøperen franskbok,kanhunoversettedentilengelsk.»
«Jegvetikke.Hvorforspørduomdet?»
«Vifantikkenoen.Såduathunbruktemobilenigår kveld?»
«Ja,deflestehardet.»
Hunsattmedhendenepårattetogkjentesegmøri kroppen,somomenbilhaddekjørtoverhenneogsårygget,fremogtilbakeomogomigjen.Hunvartørrimunnen,oghjertethamretmotribbena,ogarmhulenevar våteavsvettesåluktenavhenneselvstegoppinesen. Maryvissteingentingennå.Dettevarikkenoehunsynteshunkunnefortelleitelefonen,menpolitibetjenten haddesagtatdetvillefåstortoppslagpånyhetenesamme kveld,ogklokkennærmetsegseks,oghuntviltepåat Marysåpånyhetenesåtidlig,mendetvarikkegodtåsi. HunstartetbilenogkjørtemotKilburn,ségavstedmed rushtrafikken,blantmennogkvinnerlukketinneisine
«Herregud,kanskjedetvarmeldingerfrahampåmobilen?Kanderesporedenpånoenmåte,elleriallfalllesemeldingene?»
henne?»Detvarutvilsomtåhåpeatelskerenikkevarskyld idrapet,somomdetgjordeEleanormindreansvarlig.
26
Etterforskerennikket,mensåødelahandetvedåsi: «Ranerikkedenenestegrunnentilatfolkstjelerslike saker.»
«Viharetteamsomjobbermeddetnå,mendeterikke fulltsålettsomTV-serienevilhadettil.»Hanlentesegtilbakesomomhanvillestrekkeseg,mentoksegidet.«Nå vel,duharværttilstorhjelp,missMeakins.»
EleanorbleværendetilZarakomhjem,såoverlothundem tilsegselv–gråtende,sorgtungeogsammenklynget,slikat hunføltesegsomeninntrenger.DessutenvarNancysmor, Pearl,påvei,ogtankenpååtreffehennebleformyeakkuratda.Hunlovetåkommetilbakenestemorgen,usikker påomdetrengtehenneellerønskethenneder,menRobert såsåtakknemligutathuntenktehunmåtte.Detvarblitt mørktigjendahungikk,ogdennegangenvardetingentingsomstoppethenne;detkunnehaværtengjentakelse avmorgenen,ogNancybehøvdeikkeværedød,ogtiden kunnehablittoppløst,oghvordanenennsåpådet,ville ingentingnoensinneblidetsamme.
Dethørtesetdunk,ogsåstoMimiderogstirretpåEllie sammenmedlillesøsteren,ogEleanorvissteatdetvarhelt feil,hungjordedetteheltfeil.
«Ellie,forenhyggeligoverraskelse!»Hunkomnærmere. «Eraltiorden?Duserikkeheltbraut.»
egneprivateliv,somomingentingvarutenomdetvanlige.
Hunprøvdeåfinneenbramåteåsidetpå,mendet varumulig.«Nancyerdød.Politiettrorvissthunble drept.»Øletsmakteavgjærogminnethennepåhvor-
Marygahennedenkalde,svarteboksenogsattesegved sidenavhenne.«Hvaihulesteerdetsomharhendt,Els?»
«Ikkejegheller.Ingenvisstedet.»
Eleanorkjenteathunhaddeenklumpihalsen,såselvom hunåpnetmunnen,komdetingenord,baregråt.«Mimi!» ropteMaryopptrappen,«komhit.»
Maryåpnetkjøleskapet.«Howardharenølher?»
«Littvin.Ellerwhisky.Ellerhvasomhelst.»
«Detklarerseg.»
HosMaryhangportenfortsattogdingletpåhengslene, slikdenhaddegjortimangeår.Hagenforanhusetvar fortsattenugressjungel,ogdetsprukneglassetidørenvar fortsattholdtsammenmedtape.Hunringtepå,ogMaisie åpnet,altsåblehunnødttilåsmile.
Marykomutfrakjøkkenetmenshuntørketavhendene påskjørtet,ogmedhårethengendeilangetjafserrundt ansiktet,ogEleanortenkteathunburdeklippedet,somom detskulleløsenoe.
«TameddegMaisieoggåoppogsepåTVellernoe,» saMary.«Ikkekominnpåkjøkkenet.»SåtokhunEleanor omalbuenogførtehenneinnpådetvarme,dampfylterommet,derdetluktetmincepai.«Settdeg,»sahun,ogEleanor satteseg,ellershaddehunbesvimt.«Vilduhanoe?»
27
«Hei,Ellie.»Maisiesmilte,medderørendetenåringskvisenehunnettopphaddefått.«Jegvissteikkeatduskulle komme.»
«Mamma!»ropteMaisie.«Ellieerher.»
«Nei.Mildehimmel,fortaltehundettildeg?»
Maryslohåndenovermunnensomomhunholdtpåå brekkeseg.«Herregud.Menaltså,hvemgjordedet?Vetde hvorfor?»
Vennskap,tenkteEleanor,selvårelangevennskap,bar alltidisegdennemulighetenformisunnelse.«Ja,menjeg trordetbarevarfordihunvardesperat.»
Eleanortokvenninnenshånd.«Vissteduathunhaddeet forhold?»
Omsiderstilnethulkene,ogdahuntrakksegvekk,var øynenehovneogkinnenerødflammet.«Menhvordan?Jeg mener,hvorfor?Når?»
«Vardetetransoverfallsomgikkgaltellernoesånt,da?»
«Ågud,hunkanikkehablittdreptpågrunnaven iPhone.»
forhunikkelikteøl,mendetstoppetidetminstegråten.
«Nei.»Eleanorkjentesegnestensegneferdigavallesamtalenehunhaddehattdendagen.
«Blehunvoldtatt?»
Eleanorskulleønskehunkunne,åpentoghemningsløst, medlydogtårerogsnørr.Hunflyttetstolennærmereog laarmeneomsingamlevenninne,ogsliksattdesammen mensMaryhikstetogstønnet.
Spørsmåletføltessometdolkestøt.«Gud,jegvetikke. Jegtrorikkedet.Jegmener,detvilledesikkertfortaltoss.» MenkanskjedehaddesagtnoetilRobert,hunkjentedet veltesegimagenvedtanken.
28
Marysanknedienstologbegynteågråtepåenmåte
«Kanskje.Veskenlåvedsidenavhenne,menkontantene ogmobilenerborte.»
«Defanthennegrytidligimorges,påenstivedelven iHammersmith,rettvedsidenavbroen.Hundødeavet stortsåribakhodet.»
«Hvaerdetdusier?»Marysperretøyneneoppbakbrilleglassenesåhunlignetentegneseriefigur. «Gud,Mary,hunerdød.»