R.L.STINE SMILTILDØDEN
OversattavJørnRoeim
R.L.Stine
Smiltildøden
OversattavJørnRoeim
Originalenstittel:GOOSEBUMPSGOOSEBUMPS#04:SAYCHEESE ANDDIE!
Copyright©1992byScholasticInc.Allrightsreserved.
PublishedbyScholasticInc.SCHOLASTIC,GOOSEBUMPS, GOOSEBUMPSHORRORLANDandassociatedlogosaretrademarksand/ orregisteredtrademarksofScholasticInc.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023
ISBN978-82-02-78829-2
1.utgave,1.opplag2023
Smiltildøden bleførstegangutgittpånorski1995avExLibrisForlagas.
Omslagsdesign:AnjaHyllandTengelsen
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilov ellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
«DeteringentingågjøreiPittsLanding,»sa MichaelWarnermedhendenedyptbegravdi lommenepådeblekedeolabuksene.
«Nei.PittsLandingsuger,»saGregBanks.
DougArthurogShariWalkermumletatde varenige.
PittsLandingsuger.Detvarbyensmotto, ifølgeGregogdetrevennenehans.IvirkelighetenvarPittsLandingikkesærligforskjellig fraenmasseandresmåbyermedstillevillaveier medskyggefullehagerogstore,gamlehus.
Dennefinehøstettermiddagenstodefire venneneoghangioppkjørselentilGreg.De sparketigrusenoglurtepåhvadeskullefinne på.
1
5
«VistikkerborttilGroversogseromdehar fåttnoennyetegneserier,»foresloDoug.
«Viharingenpenger,Fuglen,»saGreg.
AllekalteDoug«Fuglen»fordihanlignet veldigpåenfugl.Etbedrekallenavnvilleha vært«Storken».Hanhaddelange,tynnebein oggikkmedlange,storkelignendeskritt.Under dentykke,brunehårmanken,somhansjelden gredde,haddehansmå,fugleaktige,bruneøyne ogenlangnesesomvarkrumsometnebb.
Douglikteegentligikkeåblikalt«Fuglen», menhanvarblittvanttildet.
«Vikanvelkikkepåtegneserienelikevel,»sa Fuglenivrig.
«HelttilGroverbegynneråkjefte,»saShari.
Hunblåsteoppkinneneoggjordeenganskegod etterligningavdensurebutikkeieren: «Skaldere kjøpenoe,ellerskalderebareståderoghenge?»
«Hantrorhanersåkul,»saGregogloav etterligningenhennes.«Forenskrulling.»
«Jegtrordetnye X-Force kommerdenne uken,»saFuglen.
«DuburdemeldedeginniX-Force,»saGreg oggavennenenspøkefulldytt.«Dukunnevært Fuglemannen.Detvilleværtdritkult!»
6
«ViburdeværtiX-Forceallesammen,»sa
Michael.«Hvisvivarsuperhelter,villeviihvert fallhattnoeågjøre.»
«Nei,detvilleviikke,»svarteSharikjapt. «Detfinnesikkenoekriminalitetåbekjempei PittsLanding.»
«Vikanbekjempeugress,»foresloFuglen. Hanvarspøkefuglenigjengen.
Deandrelo.Defirehaddeværtvennerganske lenge.GregogSharibodderettvedsidenav hverandre,ogforeldrenederesvarbestevenner. FuglenogMichaelboddeikvartaletbortenfor.
«Hvamedåspillebaseball?»foresloMichael. «Vikanstikkebortpålekeplassen.»
«Glemdet,»saShari.«Detgårikkeanå spillebarefirestykker.»Hunskjøvvekkenlokk avdetkrusete,svartehåret,somhaddefaltned ipannen.Sharivarkleddienvidgenserog grønnetights.
«Kanskjedeternoenandreder,»saMichael. Hanplukketoppenhåndfullgrusfrainnkjørselenoglotdetsildremellomdekraftigefingrene. Michaelhaddekortklipt,rødthår,blåøyneog etansiktfulltavfregner.Hanvaregentligikke
7
tjukk,meningenvillefinnepååkalleham mager,heller.
«Komigjen,vispillerbaseball,»saFuglen ivrig.«Jegtrengertrening.Turneringenbegynnerometpardager.»
«Turnering?Nåomhøsten?»spurteShari.
«Deterennyhøstturnering.Denførstekampenerpåtirsdagetterskolen,»forklarteFuglen.
«Dakommerviogserpådeg,»saGreg.
«Ja,vikommerogserpåatdukasterutenfor,»laSharitil.ÅerteFuglenvarhobbyen hennes.
«Hvaspillerdu?»spurteGreg.
«Fugleskremsel,»svarteMichael.
Ingenlo.VitsenetilMichaelvaralltidmislykkede.
Fuglentrakkpåskuldrene.«Løper,antagelig.Hvorforerikke du med,Greg?»
Medsinebredeskuldreogkraftigearmer skulleentroatGregvaridrettsutøvereni gjengen.Hanvarblondogkjekk,medglimt idegrågrønneøyneneogetbredt,vennlig smil.
«DetvarmeningenatTerry,brorenmin,
8
skullemeldemegpå,menhanglemtedet,»sa Gregmedetmisfornøyduttrykk.
«HvorerTerry?»spurteShari.Hunvarlitt interessertistorebrorentilGreg.
«Hanjobberpålørdageneogetterskolen.På isbaren,»opplysteGreg.
«Ja!Vigårpåisbaren!»ropteMichaelbegeistret.
«Harduglemtatvierblakke?»saFuglen mismodig.
«Terrygirosssikkertengratisiskjeks,»sa MichaelogsåforhåpningsfulltpåGreg.
«Ja.Gratiskjeks.Menutenisoppi,»saGreg.
«Duvethvorskikkeligbrorenminer.»
«Jegkjedermeg,»klagetShariogbetraktetenrødstrupesomhoppetbortoverfortauet. «Deterkjedeligåståherogsnakkeomatvikjedeross.»
«Vikanjo setteoss ogsnakkeomatvikjeder ossistedet,»foresloFuglenogsmiltedetfjolletesmilethanalltidhaddenårhankommeden dumvits.
«Kanviikkegåenturellernoesånt,»foresloShari.Hunskråddeoverplenenoggikkut påfortauet.Derbegyntehunåbalanserebort-
9
overfortauetidehvitejoggeskoene,menshun strakteutarmenesomenlinedanser.
Guttenefulgteetterogbegynteåbalansere bortoverfortauskanten,deogså,somomde lektehermeleken.
Ennysgjerrigcockerspanielkomløpendeut franaboenshageogbjeffetivrig.Sharistoppet foråklappeden.Hundenlogretintenstmed denkortehalestubbenogslikkethenneetpar gangerpåhånden.Såmistetdeninteressenog forsvantinnihagenigjen.
Defirevennenefortsattebortoverfortauet mensdedyttethverandrespøkefulltnedfra fortauskanten.Degikkovergatenogfortsatte forbiskolenogidrettsplassen.Noengutterøvde segpååkastebasketball,ognoensmåunger spiltedødballpåbaseballbanen,mendetvar ingendekjente.
Gatensvingtevekkfraskolen.Defulgteden videreforbikjentehus.Såstoppetdelikebortenforetliteskogholtogbleståendeogsepåen plensomskrånteoppfraveien.Gressetvarikke blittklippetpåflereuker,ogugressetskjøtopp overalt.Hekkenevarujevneogovergrodde.
Øverstidengresskleddeskråningen,nesten
10
skjultiskyggenfranoenenorme,gamleeiketrær,lådetetstort,falleferdighus.Allekunne seatdetenganghaddeværtetherskapshus.Det varetgråttmurhuspåtreetasjer,medenterrassesomgikkrundtheleførsteetasje,rødetaksteinoghøyepiperihverende.Mendeknuste vindueneiannenetasje,denavskalledemurpussenoghulleneitaket,samtvinduslemmenesom hangogslangvedsidenavdeskitnevinduene, gjordedettydeligathusetvarforsømt.
AlleiPittsLandingkjentedetsomCoffmanhuset.Coffmanvarnavnetsomstomaltpå postkassen,somstopåskjevepåenbrukken stolpe.
Husethaddeståtttomtiårevis–sålenge Gregogvennenehanskunnehuske.
Folklikteåfortelleskumlehistorieromhuset –spøkelseshistorierogskremmendefortellinger ommordogandrefæletingsomhaddeskjedd der.Detmesteavdetvarsikkertikkesant.
«Hei–jegvethvavikangjøreforåfådetlitt gøy,»saMichaelogkikketopppåhuset,somlå idypskygge.
«Hæ?Hvatenkerdupå?»spurteGregskeptisk.
11
«VigårinniCoffman-huset,»saMichaelog begynteågåoppoverdenovergroddeplenen.
«Erdusprø?»ropteGregogskyndteseg etterham.
«Vibareserosslittrundtderinne,»sa Michael.Deblåøynenehansskinteilysetfra denlaveettermiddagssolen,somstråltened gjennomdehøyeeiketrærne.«Vivillejoha littspenning,ikkesant?Komigjen,såtarvien titt.»
Gregnølteogstirretoppmothuset.Hanfikk frysningerpåryggen.
Menførhanrakkåsvare,sprangenmørk skikkelsefremfraskyggenmellomdeovergroddebuskeneogangrepham!
Gregtumletbakoverogfaltibakken.«Åhhh!» skrekhan.Såoppdagethanatdeandrelo.
«Deterdendummecockerspanielen!»ropte Shari.«Denharfulgtetteross!»
«Stikk!Stikk!»Fuglenføystehundenvekk.
Dentrasketutpåfortauetogsnuddesegog såpådemmensdenlogretivrigmeddenkorte halen.
Gregvarlittflauforathanhaddeblittså skremt.Hanreisteseglangsomtogventetat venneneskullegjørenarravham.Mendesto bareogstirrettankefulltoppmotCoffmanhuset.
«Michaelharrett,»saFuglenogsloMichael hardtpåryggen,såhardtatMichaelhikstetog
2
13
snuddesegforåslåtilham.«Laosssehvordan detserutderinne.»
«Glemdet,»saGregogblestående.«Jeg mener,dettestedeterjovirkeligskummelt. Synesikkedereogså?»
«Oghvaså?»spurteShari,somvarenigmed MichaelogFuglen.«Oghvaså,da?»gjentok hun.
«Æh…jegvetikke,»svarteGreg.Hanlikte ikkeåværedenfornuftigeigjengen.Deandre gjordealltidnarravdensomvarfornuftig.Han villehellerværedensomvarvillogsprø.Men avenellerannengrunnbledetalltidtilathan vardenfornuftige.
«Jegsynesikkeviburdegåinnder,»sahan ogstirretopppådetvanstelte,gamlehuset.
«Erdufeig?»spurteFuglen.
«Feiging!»ropteMichael.
Fuglenlotsomomhanskalvoverhelekroppenmenshanstirretopppådetgamlehuset medetskremtuttrykkiansiktet.Meddelange benaogdekulerundeøynenesåhanganske komiskut.
Gregvilleikkele,menhankunneikkela være.Fuglenklarte alltid åfåhamtilåle.
14
OgFuglenslilleklovnenummersatteenstopperfordiskusjonen.Destovedfotenavden ødelagtesteintrappenopptilterrassenforan inngangsdøra.
«Se.Vinduetvedsidenavinngangsdøraer knust,»saShari.«Vikanbarestikkehånden innogåpnedøra.»
«Detteerkult,»saMichaelbegeistret.
«Erdetegentliglurtavossågjøredette?» Gregsynteshanmåttespørre,sidenhanvarden fornuftigeavdem.«HvamedEdderkoppen?»
Edderkoppenvarenmerkeligutseendemann ifemti–sekstiårenesompleideåluskerundti byen.Hanvaralltidkleddheltisvartogliksomsneksegavstedpålange,tynnebein.Han såakkuratutsomensvartedderkopp,såalle ungenekaltehamforEdderkoppen.
Sannsynligvisvarhanhjemløs.Detvaringen somegentligvisstenoeomham–hvorhan komfraellerhvorhanbodde.Menmangebarn haddesetthaminærhetenavCoffman-huset.
«KanskjeEdderkoppenikkelikeråfågjester,»saGreg.
MenSharihaddealleredestukkethåndeninn gjennomdenknustevindusrutenforålåseopp
15
døra.Etterlittfomlingogstrevfikkhunvridd pådetrundemessinghåndtaket,ogdøragled opp.
Enetterengikkdeinngjennomhovedinngangen,Gregmotvillighelttilsist.Detvar mørktinneihuset.Baresmå,tynnesolstrimer klarteåtrengegjennomdestoretrekronene foranhusetoglageblekelysflekkerpådetslitte, bruneteppetunderføttenederes.
DetknirketigulvplankenedaGregogvennenehansgikklangsomtgjennomgangenforbi stua,somvarhelttombortsettfraetparpappeskersomstoopp-nedborteveddeneneveggen.
MøblenetilEdderkoppen?undretGreg. Gulvteppetistuavarlikeloslittsomdetigangen,oghaddeenstor,mørk,ovalflekkpå midten.GregogFuglenstoppetidøråpningen ogfikkøyepådensamtidig.
«Trordudeterblod?»spurteFuglen.De småøynenehanslysteavspenning.
Gregkjenteatdetgikkkaldtnedoverryggen påham.«Sikkertbareketchup,»svartehan. Fuglenloogslohamhardtpåryggen.
ShariogMichaelutforsketkjøkkenet.Desto
16
ogstudertedennedstøvedekjøkkenbenkenda Gregkomborttildem.Hanskjøntestrakshva destoogsåpå.Tofete,gråmussattoppåkjøkkenbenkenogstirretpådem.
«Såsøtedeer,»saShari.«Deserakkuratut somtegneseriemus.»
Lydenavstemmenhennesfikkdetosmå gnagernetilåfarebortoverbenken,rundtvaskenogutavsyne.
«Æsj!»saMichaelogskarengrimase.«Jeg trordetvarrotter–ikkemus.»
«Rotterharlangehaler.Detharikkemus,» saGreg.
«Detvarheltsikkertrotter,»mumletFuglen oggikkforbidemogutigangen.Hanforsvant utmotforsidenavhuset.
Sharistraktesegoppogåpnetetavskapene overkjøkkenbenken.Detvartomt.«Detser ikkeuttilatEdderkoppenbrukerkjøkkenet,» sahun.
«Jegtvilerpåathanernoenmesterkokk,»sa Gregspøkefullt.
Hangikketterhenneinnienlang,smalspisestue,liketomognedstøvetsomdeandrerommene.Enlavlysekronehangfortsattnedfra
17
taket,såbrunavinntørketstøvatdetvarumuligåseatdenvaravglass.
«Detspøkersikkertidettehuset,»saGreg lavt.
«Bøøø,»svarteShari.
«Detvarikkemyeåsepåher,»saGregog gikketterhenneutidenmørkegangenigjen. «Hvisenikkeerveldiggladistøvdotter,da.»
Plutseligløddetethøyt knakk somfikkham tilåhoppehøyt.
Shariloogklemtehampåskulderen.
«Hvavar det? »roptehanogklarteikkeå skjulehvorreddhanvar.
«Detersånnigamlehus,»sahun.«Delager lyderutennoenspesiellgrunn.»
«Jegsynesviburdegå,»saGregogbleflau igjenfordihanhaddeværtsåredd.«Deterkjedeligherinne.»
«Deterspennendeåværeetstedhvordet ikkeermeningenatenskalvære,»saShari ogtittetinnietmørkt,tomtromsomsikkert haddeværtkontorellernoesåntengangitiden.
«Kanskjedet,»svarteGregusikkert.
DegikkrettpåMichael.«HvorerFuglen?»
spurteGreg.
18
«Hæ?Ikjelleren?»
Michaelpektepåenåpendørtilhøyreigangen.«Trappenerderborte.»
Alletregikkborttiltoppenavtrappenog mystenedimørket.«Fuglen?»
Langtnedeikjellerenhørtedeenskrekkslagenstemmesomskrek:«Hjelp!Hantarmeg! Komoghjelpmeg!Han tar meg!»
«Jegtrorhangikknedikjelleren,»svarte Michael.