Prableen Kaur - Ferdig med ting

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 7

jeg skal fortelle deg noe. Da må du love ikke å si det til noen, for det er hemmelig. Egentlig kan jeg ikke si det til deg heller, men du kommer til å få vite det av andre, og da er det bedre at jeg sier det til deg.

Det sies at man farges av det man får vite først. Derfor må jeg legge premissene for hvordan du skal forholde deg til det jeg skal fortelle. Jeg hater folk som går rundt grøten. Jeg hopper fra ting til ting, går rett på sak, men det gjelder kun de ytre faktorene. De trivielle tinga. Når det handler om det inni meg, hva jeg vil oppnå, kjempe for, kunne jeg løpt halvmaraton for å utsette å si noe om det, for jeg skjønner ikke hvilken ende jeg skal begynne i, om jeg vil klare å holde på oppmerksomheten din, og nå tenker du at jeg er dum som trekker det ut i det uendelige, men det er du som er det, for du forstår meg ikke.

Livet mitt er en strek. En monoton strek. Jeg blir født, lever, dør. Det er august. Semesteret har så vidt begynt. Jeg kommer til å leve fram mot desember, la streken vokse, og så er eksamen over og jeg må finne noe nytt å leve for. En ny grunn til å følge streken.

Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg ikke døde den 7

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 8

gangen jeg virkelig ønsket det. Da hadde jeg sluppet alt det her nå, for jeg hadde ligget i jorda, og livsstreken ville vært kort nok. Kroppen min hadde blitt til ingenting, og alt ville vært bra, men det er ikke bra.

Stemmen inni meg sier at jeg er rar, den konstruerer tanker om at ingen liker meg, at ingen vil ha meg. Da føler jeg meg liten. Jeg er ikke dum. Jeg studerer psykologi, og jeg har gode karakterer.

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 9

Jeg kunne hengt opp noen bilder eller tapet fast noen i instagram-format. Det har jeg ikke gjort, for det er ikke kult. Vinduskarmen er full av smykker. Noen av dem har jeg hatt siden jeg var barn. Jeg har for eksempel et sølvkjede med et rosa anheng av en blomst.

Jeg brukte det på barneskolen. Den ene ringen jeg kjøpte på & Other Stories i London for kanskje en hundrelapp, bruker jeg flere dager i uka.

Skrivepulten er full av brev jeg har fått i posten.

Fakturaer og andre masete henvendelser som regninga til husleien, n r k -lisensen eller medlemsbladet fra obos. Har ikke folk hørt om e-faktura eller e-post?

Brevene gir meg høye skuldre, selv om jeg er bevisst på det og prøver å slappe av. Når jeg presser fingertuppene forsiktig langs nakken og oppover halsen, kjenner jeg det. Noen ganger er det stivt og anspent. Andre ganger ømt. Ellers er pulten full av pensumbøker, for jeg tror alltid at jeg skal lese et kapittel eller to når jeg kommer hjem fra lesesalen, eller lese noen timer på en lørdag formiddag. Tenker ofte at jeg heller kan dra hjem tidligere, slappe av, spise middag og så lese mer, men det skjer ikke.

Hver morgen tar jeg vitaminbjørn og mineraltablett. Legen sier jeg må fordi blodet mitt er fattig, men det hjelper ikke, for hjertet mitt er fattig. Det får liksom ikke nok næring. Det er redd for nye ting. Jeg vet ikke om jeg tåler det nye. Liker det trygge. Jeg er et vanedyr. Jeg liker den faste plassen på lesesalen, liker å sitte i den samme vogna på t-banen, handle mat i den samme matbutikken, kjøpe kaffen min på den samme kafeen. Det er enklere å forholde seg til 9

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 10

omstendighetene når jeg vet hva jeg har i vente. Nå tror du sikkert at jeg er 73 år. Jeg er bare 23 år. Kroppen min må bli sterk.

Jeg har ligget i senga i flere timer, og burde fortsette med det til jeg sovner. Må mobilisere hjernekraft og energi for å strekke armen etter mobilen. Sånn at jeg kan se når på natta det er. Tvinger meg selv til å trykke på tasten som gjør at skjermen lyser, viser hva klokka er. Jeg leter i kroppen. Bruker tankene til å lete i beina, i magen, ryggsøylen, nakken, halsen, brystet, men jeg finner ingenting. Lufta går gjennom nesa og ned i magen, kroppen blåser seg opp og tømmer seg.

Prøver å se gjennom det svake lyset fra persiennene.

Kan jeg se støvet? Nei, det er ikke lyst nok til at partiklene i lufta blir synlige. Det skitne i lufta. Det er like skittent som meg. Jeg er ikke rein. Jeg er ikke et reint menneske, og jeg kommer aldri til å bli det igjen. Det vonde kan ikke vaskes reint.

Jeg sa hei til ganske mange på universitetet i dag, men jeg må spare energien, jeg kan ikke dele den med alle mulige mennesker.

Hei. Skal du ut i kveld? Vil du møte meg?

Kom igjen da, mitt fattige blod og hjerte. Slå litt hardere for meg. Spill på lag med meg når det endelig skjer noe bra. Han sender melding og spør om jeg vil møte ham. Det er fint. Det er bra. Jeg er en som forsvinner inn i mengden, ingen ser meg, det er ikke plass til meg. Jeg klarer ikke å romme meg selv eller bære meg selv. Jeg klarer ikke å stå opp for meg selv, og det er først da jeg innser at jeg ikke fortjener det, at jeg ikke fortjener å møte ham. Man må gjøre seg 10

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 11

fortjent til bra ting. Det er en slags betaling for noe vi gjør. At vi er snille, stiller opp for noen, er gode mennesker.

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 12

Jeg vet ikke hvordan eller hvorfor vi har sett hverandre ofte, men han sa hei en dag, og jeg sa hei tilbake. Han kom bare bort til meg på Dattera til Hagen. For det er det som skjer nå. Jeg ser at han er på vei mot mitt bord.

– Ledig? Kan jeg slå meg ned? spør han og ser ned på stolen foran seg.

Jakka mi henger på den tomme stolen. Det ligger bestikk til meg på bordet. Kanskje han tolker det som at jeg ikke venter på noen andre? Tør ikke si nei. Jeg rekker fram hånda, signaliserer at han kan sette seg.

Han begynner å prate om at han har sett meg på trikken med en venninne, sett meg kjøpe Outliers av Malcolm Gladwell i bokhandelen, at han også har lest den og syntes den var veldig interessant. Har du lest den? Hva synes du? Han snakker så fort, spør så mye.

Jeg liker det. Svarer at jeg ikke har fått lest den ennå, men at jeg skal si ifra, så kan vi kanskje diskutere den?

Selvfølgelig, sier han, det var jo derfor han lurte.

– Vil du spise med meg? spør jeg. Forter meg å legge til at han ikke må føle seg forplikta hvis han venter på noen andre. Hvorfor hadde han spurt om han kunne slå seg ned ved bordet mitt, da? Det gir ikke mening. Nei, det vet jeg jo.

Han bestiller kyllingburger og øl. Og så begynner han å prate masse igjen. Vi får maten vår. Spiser. Prater om miljøkrisen, grunnlovsjubileet, den siste boka til Ingvild H. Rishøi. Jeg henger så vidt med. Det er så mye forskjellig. Begge bestiller mer å drikke. Tempoet er høyt, men det er moro. Jeg lener hodet til sida, tar meg forsiktig på halsen, langs kragebeinet. Ser ham 12

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 13

inn i øynene. Det er en vennegjeng på bordet ved sida av. De betaler og drar. Kommer noen nye folk. Øyelokka blir tunge, jeg klarer ikke å si så mange morsomme ting lenger, faller litt ut når han prater.

– Du, jeg tror jeg må begynne å komme meg hjemover, sier jeg.

– Null stress. Jeg følger deg hjem, hvis det er greit.

Jeg tenker jeg bør si nei, hvis ikke framstår jeg for ivrig, og man skal være litt hard to get i begynnelsen.

Det er det alle sier, men han er så kunnskapsrik og morsom. Jeg vil ha mer av ham, så jeg nikker. Hører stemmen hans hele veien hjem. Svarer innimellom.

Jeg husker ikke sist jeg hadde kjæreste, for jeg vet ikke hva Thomas og jeg var. Det nærmeste jeg kommer.

Det må være ett år siden nå, for vi har ikke snakka sammen siden i fjor sommer.

– Her bor jeg, sier jeg og stopper opp utenfor blokka mi.

Spør om han har noe å skrive med. Han rekker meg en penn, og jeg tar opp kvitteringa fra handleturen på Rema. Kjøpte bare Pepsi Max. Har kjent papiret mellom fingrene i jakkelomma hele veien. Bretter det ut, noterer ned nummeret mens jeg bruker den ene håndflata som underlag. Det er mørkt og lyst om hverandre. Kveld og natt. Jeg vet ikke hva klokka er.

Månen synes litt. Det er noen mørke skyer, bare noen få. Gir ham lappen og pennen. Får en lang klem i retur. Prikkinga i brystet forsvinner. Han lukter godt.

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 14

Ser meg selv i speilet i entreen. Ned på skoa ved inngangsdøra. Skal jeg gå for sko fra Converse i dag, eller Acne? Dumt å kjøpe et par skoletter for tre tusen kroner når man nesten ikke bruker dem. Ah, får vel kle meg penere enn jeg orker, så kan jeg se bra ut i skoa for meg sjæl. Billigkjole fra billigbutikk over en underkjole som definitivt ikke var billig. Ironisk det der. At det som er under, skal være dyrere enn det over.

Jeg tror ikke jeg trenger hold-in, hvis jeg skal være ærlig. For jeg er nesten bare bein og rangel, men butikkene har shaping-undertøy for oss som bruker extra small og extra extra small. Man kan være stor selv om man er liten. Jeg er sånn. Det er derfor jeg må passe på hvor mye jeg spiser.

Klesstilen min er halvformell. Jeg liker å kle meg litt pent til hverdags. Gå i kjoler, fine bluser og fine sko. Kjøpe moteriktige klær. Gjerne fra de nyeste kolleksjonene, dyre ting. Sånn at jeg kan vise, selv om jeg nesten er et null, at jeg i hvert fall har pene og dyre klær. Men når det er mørkt, orker jeg ikke. Da finner jeg ingenting i skapet mitt. Alle klærne jeg har, krever fasade. De krever at jeg er rett i ryggen, smiler, trekker inn magen.

14

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 15

Stryker meg på beina, må sjekke om de er myke nok.

Trekker ned shortsen. Den kryper oppover hele tida, men den er fin. Den er høy og følger kroppsfasongen min til rett under navlen, og jeg vil at han skal se at jeg er digg.

Jeg utsatte å dusje og barbere beina så lenge jeg kunne i dag. Håra vokser ut igjen med en gang, og jeg vil ha myke bein så lenge som mulig, i hvert fall så lenge jeg er med ham.

Jeg går fort mot Oslo Spektrum mens jeg fikser på skulderstroppen på veska. Den skal gå mellom puppene sånn at han ser meg ordentlig, ikke sånn over en pupp. Jeg har på meg svart blonde-bh, og den synes gjennom den hvite bodyen med dyp rygg. Jeg synes det er hot. Å vise litt uten å vise for mye. Jeg håper han liker det, for hele senga mi ble full av tskjorter og topper. Jeg krøllet alt sammen til en ball, og dyttet det inn i den nederste hylla i klesskapet før jeg skulle dra.

Jeg har ikke brukt noe sminke. Thomas sier at han liker meg best uten sminke, for da føler han at jeg tør å vise hvem jeg er. Jeg synes det er fint, at han vil være med den jeg er, og ikke den jeg kan være.

15

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 16

Han putter hånda si i baklomma på shortsen når han kysser meg, og jeg blir helt skjelven i beina. Herregud, herregud. Kyss meg mer, spis meg, gjør akkurat det du vil. Det dunker i brystet, og jeg hikster. Ansiktet hans i hendene mine. Leppene hans er myke, og jeg vil droppe hele konserten, men jeg har hørt gjennom alle sangene til Susanne Sundfør for å forberede meg. Jeg vil ikke at det skal være bortkasta.

16

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 17

Hver leseplass har sin lampe, og hver plass har sin student, og hver student har masse lån fra Lånekassa.

Noen ser veldig slitne ut, de sukker ofte, drikker små slurker med vann hele tida, ser opp i taket, gnir seg i øynene. Jeg ser at de har begynt å sitte lenge allerede.

Forelesningene begynte for tre uker siden, og noen leser som om vi er i slutten av oktober. De har med to og tre matpakker. Kanskje jeg burde brukt mer tid på lesesalen. Men jeg får det ikke til. Jeg kommer alltid til det punktet hvor jeg blir så sliten at det er best å gå hjem. Gjøre noe annet, ligge i senga, sitte på en benk i parken. Noe som er rolig, som jeg kan styre selv.

Stirrer ut i lufta. Trepulter, trevegger, trehyller, lyst og stygt linoleumsgulv. Bokhyllene renner over av ulike titler og masteroppgaver, bokryggene står så tett at det er vanskelig å dra ut noe. Min masteroppgave kan stå i en hylle her inne en dag. Den skal handle om risikofaktorer for å bli seksualovergriper. Jeg håper noen vil bla gjennom oppgaven min og lese i den, at den vil bety noe for noen.

Prøver å gjette hvor mange sider det er i hver av bøkene på pulten foran meg. Jeg kunne ha tatt en mastergrad i prokrastinering. Grunnen til at jeg utsetter så mye, er at jeg til slutt får det gjort. Jeg rekker nesten alltid innleveringene mine, hvis ikke sender jeg den på e-post til foreleseren. Det er ikke farlig at jeg ikke når alle frister. Jeg vet at jeg er flink og at jeg leverer gode ting når jeg vil. For meg handler det å få gjort noe om å legge ned store mengder tankevirksomhet.

17

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 18

Fortelle meg selv at jeg skal noe, hvordan jeg kan angripe det, gå fram, hvor mye jeg skal jobbe med det, til hvilke tidspunkter, når jeg skal ta pauser.

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 19

Jeg liker den følelsen før man kysser. Lar nesene leke med hverandre. Men vi er jo venner. Vi har prata om det så mange ganger. Jeg tror ikke jeg har hender, føtter, fingre, tær eller ledd til å telle det. Jeg smiler kjærlig. Sånn jeg gjør med ham. Sånn man smiler når man føler seg over gjennomsnittet fin. Vil ikke at vi skal være venner, for vi gjør mer enn venneting. Vil mer. Lar leppene mine bevege seg mot hans. Kroppen min som drar seg oppover hans, sånn at jeg kommer nærmere, munnen. Kjenner pusten hans varme huden min. Beveger meg nærmere. Leppene mine nærmere hans. Gjør det flere ganger.

– Kan jeg?

Han vender ansiktet bort, og det virker som han er her alene, at jeg er borte, at han ikke kan se meg, se det som er inni meg. Jeg smuldrer opp til små partikler, som fordufter, blir grå, usynlige.

19

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 20

Trykker på den grønne knappen. Må trykke igjen.

Den er slitt. I midten har grønnfargen blitt grå. Får en kølapp. 53. Ser på tavla. To andre før meg. Finner fram hentelappen. Bretter den opp. Jeg bretter alltid likt.

Først på midten, sånn at arket deles i to, så på midten igjen, sånn at det som er delt på midten, blir delt på midten igjen. Det er som å få fire firedeler. Og der arket fortsatt er for stort, bretter jeg det igjen, men på motsatt side, da er det som å åpne noe spesielt, for man må snu arket etter å ha åpnet den første bretten.

Tudu! 51 sin tur. En eldre mann, med lyse klær og hvitt hår. Aldri skjønt det der. Eldre mennesker med lyse klær. Ser at 51 går bort til skranken. Tudu! Nå vet jeg hvem 52 er. En sykt tynn dame i en mørkeblå kjole. Den ser kjempetrang ut. Lurer på hvordan hun sitter med den, må hun trekke inn magen enda mer?

Hælene hennes klikker. Tudu! Min tur! Prøver å få kontakt med damen bak skranken, vil ikke at hun skal gå videre så det blir 54 sin tur. Der så hun meg.

– Hei, jeg skulle gjerne hentet denne pakka, sier jeg og legger lappen foran henne. Ler falskt. Hvorfor ler jeg? Ikke noe å le av.

– Skal vi sjå, sier hun mens hun ser på lappen og forsvinner bort til noen hyller.

Kommer tilbake med brun pappeske. Skoa mine.

De svarte skoa fra Nike med hvite såler.

– Hvis du signerer her, så er du ferdig, sier hun og peker på en skjerm.

Skriver en krusedull. Hun ser sikkert ikke at det står Ilone. Må nesten hoppe. Gleder meg skikkelig til å bruke dem.

20

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 21

– Tusen takk! Jeg blir nesten smittet av hvor blid du er, sier hun.

– Å, blir du det? Det var hyggelig sagt, svarer jeg.

Er det noe mørkt i magen? Nei, men, ja, der ja, i beina, i låra, der ligger det noe som er slemt. Ser ned.

Skoeska under armen. Drittsko.

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 22

Pulsen dunker. Høyt. I et bestemt tempo. Tåballene treffer såla i skoa som treffer bakken. Følger rytmen i bassen, lyden inn i øret, inn i hodet, pusten som blir tyngre. Halsen blir tørrere og tørrere, men dette har jeg kjent før. Når beina blir tunge, spesielt låra, og halsen trenger vann, det er ikke nok å kremte. Har øvd på å venne meg til dette når jeg løper. Det er energinivået som faller, sier jeg til meg selv. Lyden av pusten som nesten blir hes, som gjør så mye ut av seg.

Svetten som renner ned langs tinningene. Øyenbryna som blir tykke av svette. Hodebunnen som blir varm.

Press på nå, press på. Setter ned tempoet, men stopper ikke. Da kommer beina til å stivne, og det blir tungt å starte opp igjen. Jeg har gjort det før. Mange ganger.

Sagt til meg selv at jeg fortjener en pause, at jeg trenger den, men så har jeg angra etterpå når jeg har begynt å løpe. Trenger ikke vann selv om halsen er tørr. Dette går bra. Må bare holde ut.

Puster dypt. Rolig. Jeg digger at hodet og kroppen jobber sammen. Lukta av svette, varmen under tskjorta, i løpeskoa, sokkene som er svette. Det er godt, da lever jeg på en annen måte. Senker stegfrekvensen i oppoverbakken, kjenner det i låra. Denne bakken har jeg løpt opp før. Jeg klarer det nå også. Ett skritt av gangen. Høyre, venstre, høyre, venstre. Snart er jeg på toppen, da flater det ut. Det blir bra. Opp bakken, kom igjen, opp til toppen. Der, ja!

Det renner fra nesa, tørker meg på håndbaken.

Driter i om noen ser det. Jeg koser meg skikkelig.

Gleder meg til jeg er ferdig og kan vrenge av meg treningstøyet, sleike tunga rundt munnen. Vannet i 22

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 23

dusjen skal vaske bort svetten, kjøle meg ned, det vil smake mindre og mindre salt. Helt til smaken blir borte. Smøre meg inn med bodylotion. Bli helt myk.

Lukte mild parfyme. Sovne kjapt og godt. De slitne beina i senga. Musklene som er såre, som trenger restitusjon. Å hente meg inn, nullstille meg, sånn at jeg kan løpe igjen.

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 24

Vrir hodet mot høyre. Håret dras langs puta. Trekker hårstråene vekk fra ansiktet. Ser hvordan avtrykket etter kroppen til Thomas er støpt i madrassen, hører skrittene hans mot badet, at han lukker døra etter seg.

Lakenet har merker etter ryggen hans, små folder som rammer inn kroppen i stoffet. Jeg ødelegger sporene etter oss, kryper over sida hans. Nærmest løper bort til vinduet. Faen, faen, faen. Jeg føler meg så ekkel.

Metallet på vindushåndtaket er kaldt, det er blankt.

Jeg kan se konturene av meg selv i det. Jeg tror det er litt sånn det er for nærsynte å se rundt seg uten briller.

Jeg bruker ikke briller, men liker å tenke på hvordan verden hadde vært med og uten. Kanskje jeg kunne stengt det jeg ville ute når jeg gikk uten, og at jeg måtte forholde meg til alt når jeg gikk med briller.

Håndtaket sitter fast som størknet maling. Puster inn, strammer magen, prøver å få kontakt med musklene i armen, sånn jeg ville gjort før et løft på trening.

Endelig. Der løsnet det. Får opp vinduet. Den kalde og friske lufta slår mot ansiktet.

– Hva skjer?

Jeg skvetter. Tar meg til brystet. Snur meg mot ham.

– Ingenting. Jeg ville ha frisk luft.

– Er det bare meg, eller lukter det rart her? spør han mens han tar på seg bokseren.

Det er nå jeg skulle ønske jeg hadde på meg klær, da kunne jeg ha gjemt meg i noe.

– Å, dette er så flaut, svarer jeg.

Ser ned på føttene mine. Har glemt å klippe neglene.

– Hvorfor blir du så sjenert? Det går bra.

24

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 25

– Det er ekkelt.

– Men den lukta merket jeg i stad. Da vi lå sammen. Er alt bra der nede hos deg?

– Jeg tror jeg har fått bakteriell vaginose igjen. Jeg må til legen og få resept på antibiotika.

– Det ordner seg. Vi kan godt ha sex igjen, for jeg synes ikke du er ekkel.

Jeg lener hodet mitt mot brystkassa hans. De myke håra mot huden. Han legger den ene armen rundt meg, og stryker meg på ryggen. Jeg er glad for at jeg ikke har på meg klær likevel, for nå kan jeg kjenne huden hans mot min. Jeg føler meg nærmere ham, jeg får plass tettere inntil ham.

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 26

– Så du liker New Dawn Fades, du? spurte Cecilie en dag jeg spiste brødskive med gulost i kantina på Georg Sverdrups hus.

Da hun stilte spørsmålet, tenkte jeg hun var dum, for ingen liker den sangen. Den gir bare fortvilelsen et sted å bo. Jeg så ned i matboksen. På brødskivene mine. Prøvde å telle kaloriene. Skulle ønske jeg hadde med falafelsalat, som Cecilie. Vi satt på krakkene langs vinduet og så ut på de andre. Sola stod midt på himmelen. Det var fortsatt noen som gikk med shorts, men jeg syntes det hadde begynt å bli for kaldt til det på morgenene nå.

– Det er en fin sang, sa Cecilie. – Den får meg til å tenke på folk som har fått til mye, og det mest fascinerende med suksessfulle mennesker som Thomas Edison eller Hillary Clinton, er hvordan hele livet deres består av kurver. De må ned hele tida, så langt ned at når det går opp, så går det så høyt opp at det går bedre enn best.

Jeg så på henne og tenkte at hun ikke hadde noen anelse om hva hun sa. Hun studerer statsvitenskap, utdanner seg til arbeidsløshet. Psykologi er tryggere, og det er mer samfunnsnyttig, fordi man hjelper andre. Dessuten liker jeg at andre blir imponert når jeg sier hva jeg studerer, de får rynker i panna og stiller spørsmål med åpenbare svar. Som at jeg må ha gode karakterer, at jeg må være smart, for psykologi er ikke enkelt, og det er sant. Jeg føler jeg har en plass i verden, at jeg er god nok, og så kan jeg hjelpe andre, bety noe i andres liv. Jeg vil være viktig. Cecilie er en bra person selv om hun studerer statsvitenskap. Hun 26

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 27

er morsom, og jeg kan ikke forstå hvorfor hun ikke har en gjeng eller noen andre hun kan spise med.

Kanskje de sitter i sv -bygget og hun heller er mer på Universitetsbiblioteket? Det er så rart. I motsetning til meg er hun kul.

– Når er du langt nok oppe til at du skal møte Benjamin igjen, da?

– Det er han som har nummeret mitt. Det er han som må komme seg opp først.

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 28

Regndråpa renner nedover nesa. Tror den treffer jakka til slutt. Hører lyden av flere dråper som treffer jakka, skoa, bakken. Først er det et par. Så blir det mange.

Ser at det mørkeblå jakkestoffet får mange små mørkemørkeblå prikker. Regnet som setter avtrykk.

Det er som om ansiktskremen trekkes ut av huden igjen. Tar meg i ansiktet. Den samme følelsen som når du har tatt på håndkrem og vasker hendene etterpå.

Håret blir tyngre. Jakkestoffet blir tyngre av vannet og synker inn mot kroppen, jeg blir tyngre. Det blir kjølig. Joggeskoa suger til seg vannet. Asfalten er mørk. Det lukter jord, fukt. Har ikke paraply eller hette på jakka. Gidder ikke å vente inne i en matbutikk eller finne et tak jeg kan stå under. Vil bare hjem.

Smaker på håret mitt. Trekker vannet ut av hårlokken. Det lukter balsam. Den lukta du har i nesa når du er i et parfymeri. Hårlokken deler seg. Kjenner hvert hårstrå i munnen, på tunga. Litt som mange plaststreker, fisketråd.

Tærne er kalde, våte. Huden på fingrene blir rynkete. Putter dem i lommene. Klarer ikke å føle stoffet. Fingertuppene leser ikke verden like godt lenger. Kremen begynner å renne ned i øynene, det svir. Må blunke for å se klart.

28

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 29

Pust inn når du går ned, stram magen, stram magen, sier jeg til meg selv, i speilet foran meg ser jeg hvordan nakken og skuldrene balanserer vektstanga, at hendene kniper hardt rundt det kalde metallet. Passer på at knærne går samme vei som tærne mens jeg presser ned. Pust ut, gå opp i rett linje, sier jeg strengt mens låra jobber alt de kan for å presse meg opp.

Skyver hofta fram og er klar til å la låra og magen jobbe igjen. Det er tungt, må feste blikket på det store speilet som fyller hele veggen. Men jeg klarer det ikke.

To jenter driver på med markløft til venstre for meg.

Hun i oransje topp løfter vektstanga med alle skivene, jeg ser hvordan armene hennes strammer seg, at musklene synes. Blodårene som blir tydelige. Ser på meg selv i speilet igjen. Strammer magen mens jeg puster sakte ut og beina blir seigere. Må stoppe opp når jeg kommer i bunnposisjon, mobilisere krefter og skyve fort opp. Det er tungt, slitsomt, all kraften jeg hadde ved forrige repetisjon, er plutselig borte. Press, press, press, ah, endelig kom jeg meg over det kjipe punktet. Setter stanga på plass i stativet. Jeg bestemmer meg for å trene en annen muskelgruppe, et annet sted i lokalet der jeg ikke kan se oransje og marineblå. Basic bitches. Jeg liker ikke de folka som kler seg i knæsje farger på treningssenteret, med superstram tights så man kan se trusa, og sånne fancy sko i alle regnbuens farger. De løfter, puster og peser. Noen av dem løfter så mye at de må slippe vektstanga. Da rister hele gulvet på treningssenteret, og jeg tenker at jeg aldri skal bli en sånn som forstyrrer andres trening eller bruker så tynn og stram tights at rumpa mi synes.

29

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 30

Legger meg rolig ned på benken, plasserer hodet rett under vektstanga. Dytter skulderbladene ned i underlaget. Plasserer hendene forsiktig på stanga.

Griper godt. Løfter den fra stativet. Puster inn mens jeg senker den til rett over brystet, puster ut mens jeg presser den opp. Pust inn, pust ut. Inn, ut. Opp, ned.

Opp, ned. Klarer ikke mer. Senker tempo. Opp, ned.

Minner meg selv på at jeg må stramme kjernemuskulaturen. Setter meg opp. Ser ut i lufta. Klarer ikke å feste blikket på noe. Håndflatene blir hardere, huden blir gammel og sliten av å løfte. Trælete og tørr.

Drikker noen slurker vann. Skriver 20 kilo x 10 rep i boka mi. Glemte å skrive under forrige øvelse. Men den teller ikke, for jeg så bort på dumme jenter og gjorde ikke ordentlig knebøy engang.

Man må ha det vondt for å ha det bra i livet, og sånn tenker jeg om trening også. Jeg øver meg på å ha det vondt, øver på å leve vondt. Treninga skal være slitsom og ubehagelig, eller så blir ikke den gode følelsen etterpå digg nok. Jeg fortjener ikke gode ting hvis jeg ikke har lagt ned ordentlig innsats. Det skal være en premie. Strekker meg etter vannflaska og bestemmer meg for å ta noen rygghev.

Overkroppen går opp og ned. Jeg hever og senker den. Bruker armene til å holde ei vektskive på fem kilo tett inntil brystet. 6, 7, og det blir anstrengende for ryggen, 8, sakte ned, sakte opp mens jeg konsentrerer meg skikkelig, 9, kom igjen, kom igjen. Tårene renner nedover kinna. 10. Jeg legger vektskiva ned på gulvet, kommer meg på beina. Går bort til veggen.

Lener meg mot den. Ør i hodet. Gnir meg i ansiktet.

30

Kaur. Ferdig med ting. Mat.qxp 24.07.18 14.42 Side 31

Sleper beina etter meg opp trappa til garderoben.

Trekker hardt i døra og går inn. Setter meg på benken foran skapet med de innlåste tinga mine. Tenker på Benjamin, da vi gikk oppover Thorvald Meyers gate, at jeg vil være der med ham nå. Det gjør vondt på steder jeg ikke visste fantes. Nederst i magen. Sånn tristvondt. Inni albuen. Pulserende smerte i hodet. Og jeg puster høyt og tungt.