Page 1


NIELS CHRISTIAN GEELMUYDEN

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 3

06.09.2018 12:16


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 Forfatteren har fått støtte fra Fritt Ord til å skrive manuskriptet til denne boken. ISBN 978-82-02-59764-1 1. utgave, 1. opplag 2018 Omslagsdesign: Ingeborg Ousland Sats og layout: Torill Gaarder Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2018 Satt i 11,5/16 pkt. Minion Pro og trykt på 90 g Munken Print Cream 1,5. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengelig­ gjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 4

06.09.2018 12:16


INNHOLD FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 50 FORDELER MED Å PASSERE 50 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

1. Du blir mindre allergisk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 2. Du får mindre vondt i hodet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 3. Du får mindre følsomme tenner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 4. Du svetter mindre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 5. Du får bedre mental helse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 6. Du blir mindre sjøsyk og reisesyk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 7. Du får mindre arr og kviser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 8. Du behøver mindre søvn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 9. Du sover bedre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 10. Du blir mindre forkjølet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 11. Du blir lykkeligere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 12. Du blir mer fornøyd med utseendet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 13. Du blir sikker og trygg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 14. Du blir bedre til å mestre følelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 15. Summen av kunnskap og ferdigheter øker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 16. Du får et bedre seksualliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 17. Du kan slutte med prevensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 18. Kvinner slipper menstruasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 19. Du blir rikere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 20. Du blir rausere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 21. Du blir mer utholdende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 22. Du får et bedre forhold til andre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 23. Du blir bedre til å gripe øyeblikket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 5

06.09.2018 12:16


24. Du blir en samfunnsressurs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 25. Du blir klokere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 26. Du kan realisere dine drømmer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 27. Du blir mer tillitsfull. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 28. Du blir mer positiv og balansert. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 29. Menn blir mykere og mer feminine. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 30. Risikoen for skilsmisse avtar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 31. Du blir ærligere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 32. Du blir mindre misunnelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 33. Du kan jobbe mindre eller la helt være. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 34. Du kan reise mer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 35. Du får mindre behov for å flytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 36. Du får kanskje barnebarn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 37. Du blir gjeldfri eller gjelden avtar vesentlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 38. Du blir mer lovlydig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 39. Du blir mindre utsatt for vold og kriminalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 40. Du fylles av fred og ro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 41. Det blir lettere å tilgi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 42. Du blir bedre til å bedømme og beslutte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 43. Du blir mer takknemlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 44. Du blir mindre redd for døden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 45. Du blir mer empatisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 46. Du løser konflikter og dilemmaer bedre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 47. Du får et større ordforråd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 48. Du blir mindre stresset og bekymret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 49. Du får mer makt og innflytelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 50. Du føler deg yngre enn du er. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 ULEMPER SOM KAN MEDFØRE FORDELER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165

Hukommelsen avtar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Du hører mindre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Du ser dårligere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 6

06.09.2018 12:16


Luktesansen svekkes. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Smaken avtar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Din balanse og bevegelighet reduseres. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Du får grått og tynnere hår. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Barna forlater redet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Du blir barnlig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Du blir til overs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 SLUTTORD. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196

Hva vi gjør livet til. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 KILDER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 7

06.09.2018 12:16


FORORD «Hurra for deg som fyller ditt år» og «gid du lenge, lenge, lenge leve må», synger vi begeistret når noen som står oss nær har lagt et år til sin alder. Størst festivitas knytter det seg til å fylle runde år. Få merkedager kan i så måte måle seg med 50-årsdagen. Like fullt er det mange som gruer seg til å fylle 50. Det til tross for at de fleste som har levd på jorden før oss, ikke har rukket å bli så gamle. I årene forut for min egen 50-årsdag i 2010 la jeg merke til at den samme frykten gjorde seg gjeldende i min egen vennekrets. De ble tungsindige av tanken. De så for seg en fremtid med håravfall, impotens, hukom­melsestap, svekkede sanser og til sist rullator. Det må åpent innrømmes at jeg selv har vært aktiv bærer og formidler av fordommer overfor folk over 50 år. Like etter at jeg fylte 40, ble jeg kontaktet av en vilt fremmed advokat. Han lurte på om jeg mot et honorar på 5000 kroner kunne være villig til å fremføre et kåseri om å fylle 50 år i hans 50-årsdag på Skytterkollen i Bærum. Vedkommende ønsket seg ordentlig harselas og fastslo at jeg skulle være den eneste taleren. Han ville gi meg frie tøyler på sin store merkedag. Henvendelsen var såpass uvanlig at jeg valgte å slå til. Oppdraget fremsto som så spennende og lystbetont at jeg pådro meg fartsbot allerede på Nøtterøy den lørdagen. En fartsbot som advokaten etter fullført oppdrag i sin raushet tilbød seg å spandere. Hvilke morsomheter jeg liret av meg? Vel, jeg sa for eksempel at det var lurt av Columbus å oppdage Amerika som 42-åring. Hadde han ventet med å reise til han var over 50, ville Amerika kanskje aldri blitt oppdaget. Han ville antagelig fått skiveprolaps mens han forsøkte å heise seilene på Santa Maria. Eller mer sannsynlig: Han ville ikke fått båten på vannet. Hvis man vil ha noe gjort, er det tilrådelig å gjøre det før fylte 50, sa jeg. Da Lenin feiret sin 50-årsdag, hadde han

8

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 8

06.09.2018 12:16


50

for de l e r m e d å pa sse r e

5 0 

veltet en hel statsmakt to år i for­veien. Hadde han utsatt revolusjonen i la oss si tre år, ville han kanskje bare veltet noen s­ toler og bord. Det er stort sett de eneste omveltninger eldre mennesker gir opphav til. De får en kanapé for mye i venstre hånd, mister balansen og revolterer baklengs over biedermeier­sofaen. Det blir ikke revolusjon av den slags. I en alder av 50 har man tilbrakt 17 år i sengen og tre år ved spisebordet. Slik ser det også ut, sa jeg. Det eneste som vokser på mennesker over 50, hevdes å være magen og formuen. Man krymper i størrelse og bruker det meste av tiden til å telle penger. Den optimale løsning når man har passert 50, påpekte jeg, er egentlig å søke om fast anset­telse i en minibank. Kåseriet baserte seg, som mye annen harselas, på forestillingen om at alle mennesker over 50 er like. Slik er det som kjent også med småbarn, fisk, fugler, afrikanere, katter, nordlendinger, kinesere og jøder – til vi tar oss bryet med å studere dem nærmere. Sannheten er selvfølgelig at vi blir stadig mer unike i ­løpet av livet. Ikke bare eldes vi i ulikt tempo. Vi utvikler et helt arsenal av særheter og rariteter, som kan gjøre oss både elskverdige og ganske besværlige. Selvfølgelig finnes det ulemper forbundet med å passere 50. Saken er at folk flest ser ut til å være utførlig orientert om disse. Sjelden rettes fokuset mot alt som blir bedre med alderen. Hva om det å eldes er mye bedre enn man tror? Hva om det å passere 50 er bedre enn å være ung? Hva om man står overfor besteparten av livet? I så fall må det kunne regnes som en omhyggelig bevart hemmelighet. Til nå. Bokens alvorlige bakteppe er at vi dyrker ungdomstiden i større grad enn det finnes dekning for. Mange strekker seg langt for å fremstå som yngre enn de ­faktisk er. De kjøper foryngende hudkremer, injiserer Botox i huden og farger håret for å motvirke naturlige aldringstegn. Som om det å være ung er men­ neskets ideelle tilstand. Ungdomsdyrkingen, ofte iblandet en betydelig porsjon aldringsskrekk, ut­ folder seg til tross for at få mennesker tenker tilbake på puberteten og ungdoms­ tiden med udelt fryd. I 1980, det året jeg fylte 20 år, utkom en bok som het «Å være ung er for jævlig». Jeg vet ikke hva som er den ideelle alder, men jeg er sikker på at det beste er å gjøre sin nåværende alder så ideell som mulig.

9

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 9

06.09.2018 12:16


50

for de l e r m e d å pa sse r e

5 0 

I min senere rad av samfunnskritiske faktabøker har jeg dokumentert at ­moderne matvarer, drikkevarer og legemidler er forbundet med flere ulemper enn folk flest er på det rene med. Det har gitt meg lyst til å skrive om noe som det knytter seg ­flere fordeler til enn folk flest er klar over. Boken er ment å skulle være en oppløftende, tanke­vekkende, munter og samtidig vitenskapelig fundert motvekt til den utbredte opp­fatning at det meste og beste i livet inntreffer før man fyller 50 år. Det vil helt sikkert finnes personer over 50 som ikke har erfart alle de for­ delene som utdypes og kildebelegges i denne boken. Husk derfor på at aldrings­ forskningen, som det finnes forbløffende mye av, avspeiler de store ­tendensene og sammenhengene. Svært mange aspekter ved aldringen legger man selv grunnlaget for gjennom livsstil, kosthold, fysisk aktivitet og holdning. Boken avrundes ved at jeg gjennomgår en rekke velkjente ulemper ved aldring, som til en viss grad, avhengig av hvordan man ser på tingene, kan oppleves som fordelaktige. Jeg vil takke Fritt Ord for stipendet som har gjort det mulig å sette av tid til å skrive boken. Samtidig vil jeg takke Cappelen Damm og min redaktør Lise Galaasen, som på et tidlig tidspunkt syntes at bokideen hadde noe ved seg. Utrettelig har hun bistått meg under arbeidet, ikke minst når jeg av gammel ­uvane har skjenet ut i samfunns­kritiske spor. Da har hun lirket og dyttet m ­ anuset tilbake på den oppløftende veien igjen. Fremfor alt vil jeg takke min livs­ledsager Charlotte. Hun forsterket i stor grad min glede over å passere 50 ved å forære meg en av sine nyrer i 2009.

Niels Christian Geelmuyden Tjøme, 2018

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 10

06.09.2018 12:16


50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 11

06.09.2018 12:16


1 DU BLIR MINDRE ALLERGISK Mine foreldre oppdaget at jeg hadde astmatisk høysnue da jeg som syvåring hoppet i høyet på en gård vi besøkte. Jeg fikk nesten ikke puste. Snuen fosset og øynene klødde. Pollenallergien forble en plage i flere tiår. Medisiner med­førte beskjeden lindring. Det som hjalp var å komme seg bort fra pollenet. Jeg ble glad i å være på sjøen. Havet skulle bli mitt element. Det kan være flere årsaker til at allergien i de senere årene er blitt vesent­lig mindre plagsom. Jeg har i mine tidligere faktabøker vist til en rekke studier hvor det kon­kluderes at allergiske plager har sammenheng med kosthold og medisine­ring. Samtidig finnes det mye forskning som viser at de fleste former for allergi avtar med alderen. Allergi er en av de største og mest tiltagende folkesykdommer i vår del av ­verden. På 1970-tallet hadde rundt fem prosent av den norske befolkning ­allergi. I dag anslås det at hele 40 prosent har en eller annen form for allergi, ikke bare mot pollen, men også mot pelsdyr, husstøv, parfyme, kjemikalier og mange ulike mat­varer. På verdensbasis er over en halv milliard mennesker allergiske. Knut Øymar ved Stavanger universitetssykehus forklarer økningen i allergi med den hoved­teori at vi har for lite bakterier i tarmen. Det medfører at immun­ forsvaret blir arbeids­ledig og reagerer på stoffer som er helt naturlige, så som pollen. Teorien samsvarer godt med at bruk av antibiotika, som jo ned­kjemper kroppens bakterier, er for­bundet med økt risiko for allergi. Kommunikasjonssjef Bo Gleditsch i Norges astma- og allergi­forbund påpeker på sin side at man bør se nærmere på de stoffene vi omgir oss med, som kjemikalier i produkter, av­ gasser fra bygninger og luftforurensning. Situasjonen er imidlertid ikke uten lyspunkter. Hos de aller fleste avtar ­allergien i voksen alder. I Norsk legemiddelhåndbok kan man lese følgende:

12

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 12

06.09.2018 12:16


50

for de l e r m e d å pa sse r e

5 0 

«De fleste allergiske sykdommer varierer i intensitet med alder, men hvordan de varierer, er forskjellig fra sykdom til sykdom. Generelt kan man imidlertid si at plagene oftest avtar med alderen og dess mindre symptomer man har, dess større er sjansen for å bli kvitt dem helt.» Blant mennesker i 50- og 60-årene er allergiske plager lite utbredt. Ved inn­ truffet pensjonsalder forsvinner de gjerne helt. Hovedårsaken antas å være at produksjonen av antistoffet Immunoglobulin E (IgE) avtar. Mange studier har i årenes løp trukket denne konklusjonen. En studie fra 2013 vakte derfor interesse ved å fastslå at n ­ ivået av IgE ­holder seg konstant. Det er undergruppen aller­genspesifikk IgE som avtar. Dette er ikke noe kroppen gjør som en slags honnør for lang og tro nysetjeneste til sin inne­haver. Den nedsatte produksjonen henger sammen med at immunforsvaret svekkes med a­ lderen. Om dårligere immun­ forsvar ofte er en ulempe, kan det opp­leves som en stor fordel for den som er allergisk. En annen teori har lenge vært at kroppen gjennom stadig eksponering grad­ vis blir vant til å tolerere allergenene. Tilvenning ser ut til å ha særlig gyldig­ het for matallergier, ikke minst når det gjelder nøtter. Noen leger har anbefalt at man utvider toleranse­grensene gjennom at man gradvis spiser mer av den aktuel­le matvaren. Lenge trodde forskere at allergi mot for eksempel peanøtter var en livsvarig tilstand. Nå er det doku­mentert at ett av fem barn kan overvinne slik allergi. Mellom 60 og 80 prosent av barn med allergi mot melk og egg vokser av seg plagene ved fylte 16. «Vi vet ikke sikkert hvorfor, men vi konstaterer at eldre ikke har så man­ ge symp­tomer på sesongrelaterte allergier, særlig høysnue», fastslår forskeren Michael J. Welch. «Det ser også ut til at vi vokser av oss matallergiene», sier han. Allergiske symptomer er på sitt mest intense fra man er fem til 16. Da blir symp­tomene ofte færre, før de vender tilbake en periode i 30-årene. Studier har vist at ­allergisk sensitivitet gjennomgående er større hos unge enn hos eldre. For å undersøke om dette skyldes at eldre var mindre utsatt for allergi tidlig i livet enn dagens unge, fulgte man i en studie 25 grupper av mennesker gjennom 20 år. Konklusjonen var at sensitiviteten avtok med alderen, særlig for husstøv og katter.

13

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 13

06.09.2018 12:16


50

for de l e r m e d å pa sse r e

5 0 

En svensk studie fra 2015 konkluderte at sensitivitet for alle allergener av­ tar ­markant med alderen. Blant deltagere mellom 21 og 40 år hadde nesten halv­parten en eller annen form for allergi. Blant personer mellom 61 og 86 var ­an­delen redusert til mindre enn en sjettedel. Også for astmatiske plager ble det påvist en nedgang. Selv følte jeg meg som en kronidiot da min kone og jeg på slutten av 1990-­tallet flyttet inn i et hus som var omgitt av eng og jorder. Det skal ikke benektes at nissens nese nøs i mange år, men etter fylte 50 har pollenplagene for min del bare begrenset seg til forbi­gående snev. Begynner det å klø i øynene, tar jeg en padletur. Da opplever jeg som en bo­nus at hele hodet klarner opp. Det kan være nyttig for en som lever av det hodet kan levere.

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 14

06.09.2018 12:16


2 DU FÅR MINDRE VONDT I HODET Hodepine kan være forferdelig og berøve livet for mange gleder. Desto større grunn er det til å fryde seg over at alle former for hodepine ser ut til å avta markant når man passerer 50. Ifølge Verdens helseorganisasjon er hodepine en av de mest invalidiserende tilstander som finnes globalt. Få andre tilstander for­ årsaker et så massivt sykefravær og utgjør en såpass stor belastning for et samliv. Hodepine rammer alle aspekter ved livet. Den verste og mest kroniske formen kalles migrene. Migrene gir seg gjerne første gang til kjenne i tenårene eller tid­ lig i 20-årene, og den varer gjennomsnittlig i 25 år. Den største forekomsten finner man blant personer i 30- og 40-årene. 90 prosent av alle som plages av migrene, opplevde første anfall før fylte 40. Med økende alder vil du oppleve færre, svakere og kortere migreneanfall. I en norsk studie fremkommer det at andelen kvinner helt uten hodepine økte fra 5,1 prosent blant 20-åringer til 61,4 prosent blant 80-åringer. Hos menn økte den til­ svarende andelen smertefrie fra 19,1 til 74,7 prosent. I andre studier er det avdekket at 40 prosent av p ­ ersoner med migreneplager ikke opplever anfall etter fylte 55. Forskerne i en svensk studie fulgte 374 migrenepasienter gjennom 12 år. Ved opp­starten i 1994 hadde gruppen, med en gjennomsnittsalder på 55 år, mel­ lom ett og seks anfall i måneden. Tolv år senere opplyste nesten en tredjedel av ­pasientene at de mer eller mindre var kvitt migreneplagene. Alt i alt opplyste 80 prosent at de hadde færre anfall. En klar ma­joritet rapporterte om redusert varighet og mindre smerte. Bare seks deltagere rapporterte om kronisk migrene, definert som migreneplager oftere enn 15 dager i måneden. Hodepineforskeren Seymour Diamond kommenterte studien slik: «Det er påvist at folk får mindre migreneplager med alderen. Etter fylte 50 eller 55

15

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 15

06.09.2018 12:16


50

for de l e r m e d å pa sse r e

5 0 

forsvinner ofte ­migrenen. Men hos enkelte slipper den aldri taket.» Funnet i den svenske studien støt­tes også av en undersøkelse fra 2006, hvor over tusen migrenepasienter var inkludert. Størst nedgang fant man her i forekomsten av migrene med aura. I en annen studie ble det konkludert at hele 67 prosent av kvinner med migrene blir kvitt plagene for alltid etter overgangsalderen. Den vanligste formen for hodepine kalles spenningshodepine. Smertene sammen­lignes ofte med å ha et stramt bånd rundt hodet og pannen. Tre av fire hodepine­tilfeller anslås å tilhøre denne gruppen. Kvinner rammes tre ganger så ofte som menn. En gjennom­gang av fem befolkningsstudier har konkludert at gjennomsnittlig 46 prosent opplever slik hodepine. Barn rammes ofte, men størst utbredelse fant man for begge kjønn blant personer i 40-årene. Et nyere svensk anslag konkluderte at spennings­hodepine er mest vanlig blant kvinner mellom 20 og 40 år. Lenge har man regnet stress, søvnmangel, dårlig inneklima, hormonelle varia­sjoner, uregelmessige måltider og bruk av TV/PC som mulige for­klaringer på spennings­hodepine. Mange ble derfor overrasket da en studie i 2013 viste sterk sammenheng mel­lom hodepine og bruk av tyggegummi. Mer enn to tredje­deler av deltagerne ble helt symptomfrie ved å slutte med tyggegummi. Det styrker antagelsen om sammenheng at symptomene vendte umiddelbart tilbake da de gjenopptok bruken. Det kan altså være flere årsaker til at mennesker over 50 plages mindre av ulike typer hodepine enn yngre. De opplever, som jeg vil komme tilbake til sene­ re i boken, mindre stress, søvnmangel og hormonelle variasjoner. Ofte lever de et mer regelmessig liv enn unge mennesker. I tillegg er de sjelden storbrukere av tyggegummi. Kroniske hode­smerter forekommer såpass sjelden blant eldre at ekspertene anbefaler folk å oppsøke lege hvis de opplever det. Årsaken er at det – med større sannsynlighet enn blant unge – kan avspeile en underliggende sykdom. Også den selvforskyldte hodepinen man gjerne omtaler som bakrus eller tømmer­menn, avtar med alderen. Det var konklusjonen i en studie ved Syddansk Universitet. 52 000 mennesker i ulik alder ble spurt om sine alkoholvaner og opplevelse av hode­pine. Resultatet viste at unge menn mellom 18

16

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 16

06.09.2018 12:16


50

for de l e r m e d å pa sse r e

5 0 

og 29 år hadde 11 ganger større sann­synlighet for å få tømmermenn enn menn over 60. Man så det samme mønsteret blant kvinner. Unge kvinner opplever ubehage­lig hode­pine etter alkoholinntak åtte ganger oftere enn eldre. Forskerne antar at den ­store forskjellen dels kan ha sin forklaring i at eldre personer hus­ ker å drikke mer vann, og dels i at de oftere velger lyse drikker, som gjerne gir mindre hodepine. Jeg har i likhet med mange andre menn sluppet billig når det gjelder hode­ pine og migreneplager opp gjennom livet. De fleste tilfellene har i mitt liv vært å regne som selvforskyldte. Nå har jeg ikke hatt vondt i hodet på mange år. Da tenker jeg ikke bare på den delen av hodet hvor tankegang utspiller seg.

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 17

06.09.2018 12:16


3 DU FÅR MINDRE FØLSOMME TENNER Mange har opplevd plagsom ising i tennene når de drikker eller spiser, ofte utløst ved at det de får inn i munnen er varmt, kaldt, surt eller søtt. Det er en ilende, skarp smerte som reduserer gleden ved både å spise og drikke. Har du det slik iblant, er du ikke alene. Det blir anslått at mellom 15 og 20 prosent av befolk­ningen plages av det som på fag­språket kalles dental hypersensitivitet. I praksis vil det si at nærmere en million nordmenn er rammet. De fleste er mellom 20 og 50, med hovedgruppen i 30-årene. Kvinner er dobbelt så ofte plaget som menn. I USA er det fastslått at hele 40 milli­oner har følsomme ten­ ner. Kanskje har du søkt tannlegen om råd og bistand, eller du biter tennene sammen i påvente av at en bedring vil komme. Du venter i så fall ikke for­gjeves. Den gode nyheten er at ising og annen følsomhet i tennene avtar markant når man passerer 50. En ­studie har vist at personer mellom 18 og 44 år har 350 ­prosent høyere sann­synlighet for å oppleve slike smerter enn mennesker over 65. Årsaken er ikke at tennene blir færre eller erstattet av kunstige, selv om noen også vil oppleve det. Det er mange grunner til at ising i tennene utgjør et problem blant såpass ­mange unge voksne. En av årsakene ser ut til å være tannblekemidler, som særlig unge ­mennesker i tiltagende grad bruker. En annen årsak antas å være inntak av syrlige mat- og drikke­varer. En tredje årsak er at man bruker tannbørsten hardt, feil og for lenge, slik at tann­halsene blottlegges tidligere enn det som er naturlig. Tannhalsene, som isingen gjerne knytter seg til, blir gradvis mindre følsomme etter hvert som tannkjøttet på naturlig måte trekker seg tilbake. Forklaringen er at man med økende alder produserer mer av stoffet dentin, som legger seg i et beskyttende lag mellom emaljen og nervene.

18

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 18

06.09.2018 12:16


50

for de l e r m e d å pa sse r e

5 0 

En medvirkende årsak til avtagende tannsmerter er det også at nervene i tan­ nens indre blir kortere og mindre følsomme med alderen. Skyggesiden består i at man lettere kan bli gående med ubehandlede hull eller andre tannproblemer. Tidligere ble det antatt at ising, hull og andre tannproblemer avtok med ­alderen hovedsakelig fordi tennene simpelthen falt ut, én etter én. Min far fikk gebiss allerede da han var i 60-årene, og klaget siden aldri over vondt i tennene. I Norge var halvparten av alle personer over 65 år tannløse i perioden fra 1973 til 1985. Ved årtusenskiftet var andelen i overkant av 30 prosent. Generelt er tannhelsen blant mennesker over 50 blitt vesentlig bedre i løpet av de siste tiårene. Mange tilskriver fluor æren for dette. Den svenske tannlegen Anette Wennström skriver i sin doktorgradsavhandling at nesten hver femte svenske kvinne på 50 år var helt tannløs i 1968, mens andelen i 2004 hadde sunket til 0,3 prosent. Studien er basert på en gjennomgang av tannhelsen til kvinner i Gøteborg hvert tolvte år siden 1968. Det er ikke gjort noen tilsvarende studie i Norge. Professor Kristin Klock er ikke sikker på om funnet i Sverige har gyldighet i Norge, da man i Sverige har et øvre tak på hvor store tannlegeutgifter man selv må betale. Det skulle man tro ville sikre bedre tannhelse i Sverige enn i Norge, men Klock påpeker at det også kan ha medvirket til bedre forebygging blant nordmenn. Forskning tyder på at bedret tannhelse etter fylte 50 kan gi en betydelig tilleggs­gevinst. Mennesker med koronar hjertesykdom og alle tennene i behold har i henhold til en studie halvert risiko for å dø av hjertesvikt sammenlignet med tannløse. Studien omfattet 16 000 pasienter fra 39 land. Ising i tennene kunne jeg periodevis oppleve som et problem i unge år. Slik er det ikke lenger. Hull har jeg hatt mange av. Nå har ikke tannlegen boret på mange år. Det er jeg udelt glad for. Med gru husker jeg tilbake på de smertefulle timene mens boret gikk og jeg var våt av svette.

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 19

06.09.2018 12:16


4 DU SVETTER MINDRE De fleste vil ha erfart at svette kan være plagsomt. Man får våte ringer under ermene på skjorter og bluser. Klærne kleber seg til huden. Den største inn­ vendingen er nok likevel at det etter noen tid lukter vondt av både deg og klær­ ne. En avgjort fordel ved å bli eldre er at kroppen produserer mindre svette. I en studie sammenlignet man kvinner mellom 52 og 62 år med kvinner i 20-årene. Deltagerne hadde tilnærmet samme størrelse. Under gjennomføring av samme øvel­ser i samme temperatur ble det fastslått at de eldste svettet vesen­ tlig mindre. Årsaken antas å være at svettekjertlene krymper og avgir mindre væske med alderen. Dessuten avtar den svetteproduserende responsen på ­signaler både innenfra og utenfra. Det er et interes­sant poeng at produksjonen av svette ser ut til å avta særlig fra én type kjertler. Man skiller gjerne mellom ekkrine og apokrine svettekjertler. Vi har opptil fire mil­lioner av de førstnevnte, fordelt over hele kroppsoverflaten. De apokrine finnes hoved­sakelig på de hårbevokste delene av kroppen og aktiveres ikke før puberteten. Her fi ­ nner man hovedforklaringen på at de fleste opplever duften av babyer og småbarn som behagelig. De har ikke utviklet kjertlene som etter hvert skal medvirke til plagsom lukt. Mens svetten fra de ekkrine hovedsakelig består av vann og salt, inneholder svet­ten fra de apokrine fettstoffer. Svette i seg selv avgir svært lite lukt. Det er bakterienes ned­bryting av svetten til ammoniakk som lager det vi kaller svettelukt. Det vesentlige i denne sammenheng er at men­ nesker over 50 av hormonelle årsaker produserer mindre svette fra de apokrine kjertlene, og av den grunn avgir mindre svettelukt. Samtidig vil mange ha erfart at det knytter seg en spesiell kroppslukt til mennesker som er høyt oppe i årene. I 2001 gjennomførte japanske forskere en

20

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 20

06.09.2018 12:16


50

for de l e r m e d å pa sse r e

5 0 

studie av kropp­slukten til et utvalg av friske personer mellom 26 og 75 år. Her ble det konstatert at duft­stoffet 2-nonenal, som er en umettet omega-7-fettsyre, bare fantes hos mennesker over 40. Produksjonen øker med alderen, særlig når man passerer 60. Blant de eldste var produksjonen tre ganger høyere enn blant de middelaldrende. Forskere har siden antatt at 2-nonenal er identisk med det man i dagligtalen ofte kaller «gammelmanns­lukt», som mange finner ubehagelig. I 2012 tok en studie sikte på å avklare om «gammelmannslukt» oppleves som mer ubehagelig enn lukten fra unge og middelaldrende. Man lot unge, middel­ aldrende og gamle personer av begge kjønn sove i samme T-skjorte fem netter på rad. Da skulle en ny gruppe bestående av unge kvinner og menn vurdere duften fra de tre ulike bunkene med T-skjorter. Konklusjonen var over­raskende nok at duften fra de eldste ble funnet å være minst intens og ubehagelig. Studien viste ikke bare at eldre mennesker har en lett gjenkjennelig kroppslukt. Vel så interessant er det at lukten har et ufortjent, stigmatis­erende ord på seg for å være ubehagelig. Menn svetter mer enn kvinner. I studier er det dessuten vist at kvinner må bli varme­re enn menn før de begynner å svette. Kanskje har det en evolusjons­ messig forklaring. Kvinner har mindre væske i kroppen enn menn og blir av den grunn lettere dehydrert. Det antas at lavere svettetap hos kvinner kan ha vært en strategi for å overleve i varmt klima. For menn kan høy svetteproduksjon ha vært nødvendig for å utføre arbeid og bevegelser mer effektivt. Ettersom en av svet­ tens funksjoner er å beholde stabil kropps­temperatur, er eldre mer utsatt for både ­kulde og hete. Særlig kan tropisk varme være en utfordring for de eldste blant oss. I forbindelse med overgangsalderen opplever opptil 80 prosent av alle kvin­ ner hetetokter. Nattesvette er ofte et ledsagende problem. Noen plages bare i en kort periode, mens ­andre kan oppleve hetetokter i mange år. En studie viste at perioden med hetetokter varte i gjennomsnittlig syv og et halvt år hos de 1500 kvinnene som deltok. Får man hete­tokter først etter at menstruasjonen har opp­ hørt, er varigheten gjennomsnittlig drøyt tre år. Den gode nyheten er at plagene avtar hos alle. En fordel forbundet med lavere svetteproduksjon er at du ikke lenger har det samme behovet for å bruke deodorant. Dermed kan du spare en hel del penger

21

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 21

06.09.2018 12:16


50

for de l e r m e d å pa sse r e

5 0 

og samtidig unngå de helsefarene som er knyttet til innholdet i flere slike midler. Noen vil også verdsette at behovet for klesvask avtar. Du behøver i det hele tatt ikke å engste deg like mye som før for at det lukter svette av deg. En angst som i unge år ofte bidro til å frem­kalle nettopp det man fryktet. Slik sett føyer mindre svetteproduksjon seg inn i raden av aldersbetingede forandringer som bidrar til større psykisk velvære.

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 22

06.09.2018 12:16


5 DU FÅR BEDRE MENTAL HELSE Min onkel ble tidlig i voksenlivet tvangsinnlagt på Dikemark sykehus med ­diagnosen schizofreni. Jeg ble kjent med ham først på hans eldre dager og likte ham veldig godt. Han fremsto som et vennlig, elskverdig og balansert menneske. Etter hvert ble jeg hans verge. Han levde da i frihet på et ettervernshjem. Slik tilfellet var med min onkel, gir de fleste psykiske lidelser og psykoser seg til kjen­ne i unge år. Halvparten av alle mentale forstyrrelser blir påvist i ten­ årene. Tre fjerdedeler diagnostiseres før fylte 25. Symptomene på schizofreni, ofte vrangforestil­linger og hallusina­sjoner, oppstår i hovedsak når man er mel­ lom 13 og 25. Utbrudd av schizofreni forekommer sjelden blant eldre. I gamle dager ble sykdommen ofte kalt ungdomssløvsinn. Gjennom den Oscar-vinnende spillefilmen A Beautiful Mind ble mennesker over hele verden kjent med at matematikeren John Nash utviklet symptomer på schizo­freni da han var rundt 30. Han tilbrakte flere perioder på mentalsykehus og fikk anti­psykotiske medisiner. Etter å ha fylt 50 i 1978 ble Nash gradvis bedre. Midt på 1990-­tallet orienterte han sine kolleger om at bedringen hadde skjedd uten bruk av legemidler, primært hjul­pet av de naturlige hormonforandringene forbundet med aldring. Nash og hans hustru Alicia levde til de var 86 og 82, da begge omkom i en bilulykke i New Jersey, på vei hjem etter at Nash hadde mottatt Abelprisen i Norge. Studier gjort på 1930-tallet, før legemidler mot schizofreni var tilgjengelige, kon­kluderte at en femtedel av pasientene ble friske av seg selv. En gjennomgang av nyere studier fastslo i 2010 at opptil 60 prosent av pasientene blir klart bedre over tid. Det betyr i praksis at de har opplevd minimale symptomer de siste seks månedene. Personer som utvikler psykose sent i livet, slik Nash gjorde, har

23

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 23

06.09.2018 12:16


50

for de l e r m e d å pa sse r e

5 0 

bedre utsikter enn dem som får diagnosen i tenårene. Ifølge forskeren Gilda Moreno må det regnes som en stor fordel at personen har arbeid, støtte i om­ givelsene og en familie bak seg. Nash hadde alle faktorene på sin side. Professor i psykiatri og nevrologi Dilip V. Jeste bekrefter at de fleste som har en psykisk lidelse, blir bedre med alderen. «Det er mennesker i 20- og 30-årene som plages mest av depresjon og angst», sier han. Noe han forklarer med at man i denne livsfasen tar mange valg og uroer seg for konsekvensene. Professoren viser til en rekke studier hvor det konstateres at man etter hvert blir bedre til å håndtere følelser og treffe sosiale beslutninger. Dette kombineres gjerne med at forekomsten av negative følelser og min­ner avtar. Bedringen i psykisk helse ser ifølge Jeste og hans forskerkolleger ut til å være jevnt tiltagende fra tidlig i 20-årene. I så fall kan det konstateres at det forholder seg med den mentale hel­ sen som tilfellet er med god vin og ost. Kvaliteten tiltar ved modning. En tverrkulturell studie av helsetilstanden og livskvaliteten til 10 000 ­personer av ulik alder i Storbritannia og USA trakk samme konklusjon. Selv om fysikken i flere henseender svekkes, blir den mentale helsen bedre med alderen. Ettersom USA og Storbritannia har temmelig ulike velferdsordninger og helsesystemer, antas det at ut­viklingen av mental helse i liten grad påvirkes av slike forhold. Bedringen fant sted uav­hengig av kroppsvekten til de undersøkte. I USA blir det anslått at én av ti lider av ulike personlighetsforstyrrelser. Det kan være antisosiale, tvangspregede, paranoide og passiv-aggressive forstyr­relser som i stor grad påvirker livet negativt. Amerikanske psykiatere har lenge antatt at slike forstyr­relser varer livet ut. I 2004 ble det presentert en langtidsstudie som rokket ved antagelsen. Her påviste man reduksjon av symptomer for hvert eneste tilbakelagt leveår. Bedringen fant sted uavhengig av om ­personene fikk behandling, og den gjaldt også personer med alvorlig depresjon. «Denne studien viser at en del av dem som lider av personlighets­forstyrrelser faktisk vokser det av seg», sa psykologiprofessor Kenneth Levy. I en annen studie noen år senere frem­kom det at mindre enn 15 prosent hadde tegn til sentrale symptomer etter ti år. Forskerne holdt muligheten åpen for at symptomene brenner ut over tid. En studie av 500 000 europeere og amerikanere konkluderte i 2008 at fore­ komsten av depresjoner var høyest blant personer mellom 35 og 50 år, hvoretter

24

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 24

06.09.2018 12:16


50

for de l e r m e d å pa sse r e

5 0 

antallet falt bratt og entydig. Livskurven ser ut som et høyt berg. Varden ville i så fall blitt plantet på 46 år. Et lite stykke ut i 60-årene er forekomsten halvert. I 2013 ble det presentert en langtids­studie av depressive symptomer blant men­ nesker over 55. Nesten en femtedel av dem som hadde symptomer i 1998, var symptomfrie ti år senere. Størst var reduksjonen blant de eldste. En annen gruppe av psykiske problemer som ser ut til å avta markant med alderen, er spiseforstyrrelser. Det hender at middelaldrende og eldre utvikler slike forstyrrelser, men i all hovedsak oppstår problemet i tenårene. I en studie ble det konkludert at 95 prosent av alle med spiseforstyrrelser er mellom 12 og 25 år. Man står overfor den tredje vanligste kroniske sykdommen blant unge mennesker, etter astma og diabetes 1. Anoreksi og bulimi anslås å ramme kvinner ti ganger oftere enn menn. Ifølge forsk­ere hadde om lag 2700 norske kvinner mellom 15 og 44 år anoreksi i 2009. I tillegg led 18 000 i samme aldergruppe av bulimi og 28 000 av pato­ logisk overspising. De senere årene har det vært økt oppmerksomhet rundt at også kvinner i 40- og 50-årene lider av slike forstyrrelser. Lege og psykiatri­ spesialist Marianne Hatle anslår at mellom 20 og 25 prosent av hennes pasienter ved Spiseforstyrrelsesklinikken er fra slutten av 20-årene til litt opp i 50-årene. Den gode nyheten er at disse er veldig motivert når de kommer til behandling. Prognosene er derfor gode. I yngre år var jeg naturligvis engstelig for å bli rammet av samme sykdom som min onkel. Det er jeg blitt skånet for. Så vidt jeg vet. Maleren Frans Widerberg fortalte meg at man aldri kan være helt sikker. Widerberg holdt muligheten åpen for at fastlegen visste at han var gal, men ikke hadde hjerte til å fortelle ham det. Den gode nyheten ser uansett ut til å være at man med alderen blir bedre enn før til å håndtere livets bølgetopper og bølgedaler.

50 fordeler_materie_r1_170x240.indd 25

06.09.2018 12:16

Profile for Cappelen Damm AS

Niels Christian Geelmuyden - 50 fordeler ved å passere 50  

Vi vet mye om det som blir verre med alderen. Ikke fullt så ofte rettes søkelyset mot alt som blir bedre. Hva om det å passere 50 er bedre e...

Niels Christian Geelmuyden - 50 fordeler ved å passere 50  

Vi vet mye om det som blir verre med alderen. Ikke fullt så ofte rettes søkelyset mot alt som blir bedre. Hva om det å passere 50 er bedre e...

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded