innhold
Frukt og bær 28
Blomster 50
Urter og krydder 62
Grønnsaker 64
Bladgrønnsaker 72
Garnityr 88
oppskrifter 100
Forord
Velkommen til den nye utgaven av Sankeboka sommer – en etterlengtet utgave, både for meg og mange andre, laget for å være din følgesvenn i naturen og på kjøkkenet.
Her finner du alt du trenger for å sanke, enten du er nybegynner eller erfaren. Lær å identifisere, lukte og smake på naturens råvarer, sammen med inspirerende grunnoppskrifter.
Denne boken handler om hvilke planter vi kan sanke om sommeren.
Som et dypt og etterlengtet sukk har sommeren pustet liv i naturen. Solrikt, grønt og blomstrende er landskapet, akkompagnert av summende bier, kvitrende fugler og vindens susing. Overalt finner vi spiselige vekster, og mangfoldet er størst i denne sesongen. I denne boken finner du mine favoritter.
Juni lover varmere vær, frodighet og lettere bekledning. Blomster fra svarthyll, russekål og roseblader finnes like i nærheten, og naturen bugner av fantastiske råvarer.
Som i hagen og på åkeren er juli en av de beste matmånedene for sanking. Bergmynte, kvann og smørbukk er på sitt mest aromatiske og gir fantastiske smaker til mat og drikke.
Temperaturen i august varierer, men råvaremangfoldet består. Vi finner bær og frukter, og melder på marken. Sommeren forlenges desto mer vi oppholder oss ute.
Tusen takk til deg som fortsetter å interessere deg for kortreist mat, våre ville vekster og muligheten til å bruke naturen på en bedre måte. Du bidrar til å bevare naturen og sette pris på det vi har rundt oss, noe jeg verdsetter umåtelig.
La oss sammen utforske de uendelige mulighetene i vårt utvidede råvaremangfold, og verdsette de oversette, velsmakende, ville vekstene vi finner rundt oss.
Jørgen Ravneberg Oslo, april 2025
Bokens oppbygging
Med denne boken har jeg prøvd å lære bort det jeg kan, på en måte som er så oversiktlig som mulig. Det er en bok som jeg skulle ønske jeg hadde tilgjengelig da jeg først startet med sanking.
Kategoriseringen:
Kategoriseringen av artene er ikke ut fra et biologisk perspektiv, men heller ut fra artens bruksområde på kjøkkenet. Dette er gjort slik så du kan sanke det du trenger, når du trenger det. Plantene har mange flere bruksområder enn i denne hovedinndelingen, noe du kan lese om under hver plante som blir beskrevet.
Faktaark:
I beskrivelsen av artene har jeg gjort mitt ytterste for at du skal klare å danne deg et komplett bilde av veksten. Slik kan du lettest mulig se, føle, lukte og smake deg til den riktige veksten, attpåtil før du er i naturen for å finne den. Prøv deg frem til riktig plante og bruksområder som passer deg best. Husk at sanketidspunkt kan variere noe i forhold til hvilken region man bor i, men beskrivelsene passer stort sett likt over hele landet. Lykke til!
Hvorfor vi sanker
Ville vekster har som regel mer eterisk olje enn dyrkede planter. Det gir økt aroma og smak.
Jordsmonnet i vekstområdene til ville planter er ofte bedre og mer komplekst enn hos dyrkede, som også gir bedre smak.
I dagens samfunn, hvor et mer monokulturelt jordbruk kan være sårbart og i verste fall skadelig, kan vi senke behovet for åkere ved å sanke viltvoksende planter.
Ved sanking har du full kontroll på maten, fra jord til bord.
Vi får en helt annen nærhet til maten når vi har plukket den selv. Maten er fersk, og du bestemmer selv akkurat hva du vil gjøre med vekstene!
Når vi sanker kommer vi oss også ut i naturen. Det gir økt mosjon og også ofte økt matlyst.
Sist, men ikke minst, sanking gir oss en helt annen forståelse og bevissthet for naturen rundt oss.
Hvordan vi sanker
Naturen rundt oss er levende og vi bør helst ikke rive opp planter rundt oss uten å følge visse regler. Reglene er der for å beskytte oss selv, planten og ikke minst hele økosystemet rundt bestanden man sanker fra.
l Først og fremst må vi være sikker på at planten er trygg å spise. Da må man være sikker på identifikasjon. Det er bedre å være frisk enn overmodig.
l Noen planter har saft som kan gi utslett i sollys, så ha utstyret i orden, bruk gjerne hansker og gode klær.
l Plukk kun delene man skal bruke og la resten stå. Bruk riktig utstyr der dette kreves.
l Skal man ha planten med rot, la noe av roten stå igjen så den kan vokse opp igjen. Er den svartelistet, trenger du ikke tenke på dette, men plukk varsomt så du ikke er med på å spre plantene ytterligere ved å strø deler av planten utover når man går videre.
l Hvis man ønsker planten uten rot er det fint å klippe litt oppe på stengelen, da vokser planten opp igjen og du kan komme tilbake neste år eller senere i sesongen og sanke.
l Vær obs på at det ikke er forurensning i området som kan ha gitt giftstoffer på planten eller i jorden rundt.
l Plukk kun vekster som er friske.
l Sank ikke mer enn 30% av bestanden i et område og spre gjerne plukkingen så du ikke etterlater store, bare flekker. Slik beholder man økosystemet intakt og sørger for at det kommer ny bestand til neste år.
l Er det få arter i et område vil det kanskje være best å la de stå.
Huskeliste
l Kle deg for sankingen. Husk på tornete busker, flått eller dårlig vær.
l Gode sko, eventuelt et ekstra par sokker å skifte til om du blir våt på føttene.
l Riktig utstyr, som en liten spade for å grave opp røtter eller en saks for å klippe stilker.
l Oppbevaringsbokser, gjerne med fuktig papir i, hvis man skal plukke blomster, blader eller bær.
l En kurv til å putte hele planter i, stor nok til at de får luft og ikke ligger for tett.
l Gjerne et kamera og en notatbok, så du kan dokumentere hva du finner, når planten er på sitt beste og hvor du fant forekomster av den.
l Husk å respektere naturen rundt deg, ta med ditt eget søppel og ikke ødelegg de små økosystemene som finnes der man sanker.
l Du må huske på å oppdatere deg på området du skal sanke i. Hvis området er en nasjonalpark, et reservat eller fredet på noen måte, skal du ikke sanke der. Hvis området er på privat grunn bør du spørre grunneier om lov.
Tips og triks
l Vask alltid planten før bruk (om det ikke står noe annet i boka). Det kan være insekter eller annet rusk på planten.
l Om planten er skjør og ikke tåler for mye vasking kan du legge den ut på benken med papir under. Små kryp vil da kravle ut av planten.
l Desto eldre planten er, jo grovere, mer trevlete og bitter blir den, så en tommelfingerregel er å bruke planten når den er ung.
l Hvis du skal bruke en plante og mener den er for bitter, salt den i en halvtime og skyll deretter planten. Salting fjerner bitterhet og er en bra metode å bruke hvis du skal sylte eller fermentere.
l De fleste planter trives godt i en lukket boks, med lett fuktet papir, helst i kjøleskap.
l Floraen og jordsmonnet som blir beskrevet sier mye om hvilke planter man kan finne hvor. Husker du dette, vil du raskere tenke deg til nye steder du kan finne flere slike arter.
l Hvis du lurer på hvor det finnes planter du leter etter, bruk artsdatabanken på internett. Søk opp plantenavnet og finn forekomster plottet inn på kartet. Da finner du planter som andre har registrert før deg!
Svarte- og rødlistede arter
Svartelistede arter er fremmedarter som utgjør varierende stor risiko før norsk flora. Disse sprer seg veldig lett, formerer seg fort og skyggelegger eller kveler ut andre sårbare arter. Disse skal man sanke av så mye man kan, men være forsiktig når du plukker dem slik at de ikke sprer seg enda mer. Fra sommeren 2018 ble svartelista døpt om til fremmedartslista, men begge navnene brukes. Kodene som følger blir brukt internasjonalt.
NK: Ingen kjent risiko
LO: Lav risiko
PH: Potensielt høy risiko
HI: Høy risiko
SE: Svært høy risiko
Rødlistede arter er norske arter som i varierende risiko står i fare for å dø ut i Norge. De er under press. Varmere klima, reduserte leveområder og utkonkurrering fra svartelistede arter er noen av årsakene. Disse skal man ikke sanke.
DD: Datamangel NT: Nær truet VU: Sårbar
EN: Sterkt truet
CR: Kritisk truet
RE: Regionalt utdødd
Ellers har vi kategoriene;
NE: Ikke vurdert NA: Ikke egnet LC: Livskraftig
Arter i disse kategoriene kan sankes som man vil. Mer informasjon finnes blant annet på artsdatabankens hjemmesider.