Sangen om Akilles

SangenomAkilles

MadelineMiller

MadelineMiller

Originalenstittel: TheSongofAchilles

OversattavHeidiSævareid

Copyright©2012byMadelineMiller.

ForewordCopyright©2021byMadelineMiller.

Norskutgave:©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023

ISBN978-82-02-75885-1

1.utgave,1.opplag2023

Omslagsdesign:DavidMann

Illustrasjon:RichieStewart

Sats:Type-itAS

Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia2023 Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå60gEnsocreamy2,0

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Minfarvarenkongeienættavkonger.Hanvarenlav mann,slikdeflesteavossvar,ogbyggetsomenokse–bredskuldretogkraftig.Hangiftetsegmedmorenmindahun varfjorten–ogfruktbar,ifølgeprestinnensløfter.Somenebarnvarhunetgodtparti,forhennesfarsformuevillegåtil hennesvordendeektemann.

Detvarikkeføribryllupetathanfantutathunvar enkel.Farenhenneshaddeværtuhyrenøyemedåholde henneskjultbaksløretfremtilvielsen,ogfarenminhadde ikkeprotestert.Hvishunskullevisesegåværestygg, fantesdetalltidsslavejenterogslavegutter.Damantil sisttrakkbortslørethennes,siesdetatminmorsmilte. Slikforstomanathunvartemmeligdum.Brudersmilte ikke.

Dajegblefødt–engutt–løftethanmegrasktutav armenehennesograktemegtilenamme.Imedynkkom jordmorenmedenputesommorenminkunneholdeistedetformeg.Morenminklemtedeninntilseg.Hunlotikke tilåmerkeatdethaddeskjeddetbytte.

Dettokikkelangtidførdetbleklartatjegvarenskuffelse:litenogspinkel.Jegvarikkerask.Jegvarikkesterk. Jegkunneikkesynge.Detbestesomkunnesiesommeg, varatjegikkevarsykelig.Forkjølelseneogfebersykdommenesomrammetminejevnaldrende,rørteikkevedmeg. Detteførtebaretilatfarblemistenksom.Varjegenbytting,umenneskelig?Hanfulgtevaktsomtmedpåmeg,mørk

iøynene.Hendenemineskalvunderblikkethans.Ogved sidenavsattmorogsikletvinpåsegselv.

Jegerfemårdadeterminfarsturtilåværevertskapfor lekene.MennstrømmertilfrasålangtunnasomThessalia ogSparta,oglagerhusenevårebugnersnartavgullfradem. Hundreslaverarbeideritjuedagermedåjevneutbanenog ryddevekksteiner.Farerfastbestemtpåatdetteskalblide flottestelekeneihansgenerasjon.

Jeghuskerløpernebest–nøttebrunekroppersomglinseravoljederdetøyerisolskinnetutepåbanen.Bredskuldredeektemenn,skjeggløseungdommerogguttergår rundtomkringblanthverandre,allemedleggersombuler avmuskler.

Oksenharblittdrept,ogdetsisteblodetharrentutistøvetogimørkebronsefat.Dengikkstilleidøden–etgodt varselforlekenesomskalkomme.

Løperneersamletforanpodiethvorfarogjegsitter, omringetavpremieneviskalgitilvinnerne.Viharvinboller avgull,tripoderihamretbronse,spydavasketremedspisseravdyrebartjern.Mendenvirkeligepremienerdetjeg somholderihendene:enkransavnyklippede,olivengrønne blader,blankpolerteavtommelenmin.Fargadenmotvillig tilmeg.Hantrøstersegselvmedataltjegtrengerågjøre, eråholdeden.

Deyngstegutteneskalløpeførst,ogdestårogsparkeri sandenmensdeventerpånikketfrapresten.Deerblussende unge,knokleneerskarpeogspinkleogpressermotstram hud.Blikketmittfangesavetlysthodeblantalledemørke, rufsetemankene.Jeglenermegfremoverforåse.Hårsom lysersomhonningisolen,ognoesomglimteravgullinne blantlokkene–hodekransentilenprins.

Hanerlavereenndeandre,ogfortsattbarnligrundpå enmåtedeandreikkeer.Hårethanserlangtogsamletien skinnstroppinakken,detbrennermotdenmørke,nakne hudenpåryggenhans.Ansiktethans,nårhansnurseg,har enmannsalvor.

Daprestenslåribakken,smetterhanforbidekraftige kroppenetildeeldreguttene.Hanbevegersegmedletthet, hælenehanslyserrosasomslikkendetunger.Hanvinner.

Jegstirrermensfarenminløfterseierskransenfrafanget mittogkronerham;bladenevirkernestensvartemotdet lysendehårethans.Farenhans,Pelevs,kommermotham, smilendeogstolt.Pelevs’kongerikeermindreennvårt,men konahanssiesåværeengudinne,ogfolketelskerham.Min egenfarbetrakterhammedmisunnelse.Selvharfarendum kone,ogsønnenhanserfortregtilåløpe,selvmeddeyngste.Hansnursegmotmeg.

«Slikbørensønnvære.»

Hendeneminekjennestommeutenkransen.Jegserkong Pelevsomfavnesønnensin.Jegserguttenhivekransenopp iluftenogfangedenigjen.Hanler,ogansiktethanslyserav seier.

Utenomdettehuskerjegliteannetennspredtebilderfra livetmittpådentiden:farsomsitteralvorligpåtronen,en smartlitenlekehestsomjegelsket,morpåstrandenmed blikketvendtmotEgeerhavet.Idettesisteminnetkasterjeg smuttforhenne, plink,plink,plink, overhavetshud.Hun latertilålikeringeneivannet,derdebrersegutoverogså blirtilglassigjen.Ellerkanskjedeterselvehavethunliker. Itinningenharhunenbeinhvitstjerne–deterarretfraden gangenminfarslohennemedskjeftetpåetsverd.Hunhar begravdtærneisanden,destikkersåvidtopp.Jegpasserpå åikkekommebortidemmensjegleterettersteiner.Jegvelgerenogslengerdenut,gladforåværegodtildette.Det erdetenesteminnetjegharommor,ogdetersågyllentat jegnestenersikkerpåatjeghardiktetdetopp.Trossaltvar detlitesannsynligatfarlotossværealenesammen–den enfoldigesønnenogdenendamerenfoldigekona.Oghvor ervi?Jegkjennerikkeigjenstranden,kystlinjen.Såmyehar skjeddsidenda.

kapittel2

Kongensendtebudpåmeg.Jeghuskeratjegikkekunnefordraågådenendeløstlangestrekningenopptiltronen.Der fremmekneltejegpåsteingulvet.Noenkongerhaddetepper der,tilknærnetilbudbringeresomhaddeomfattendenyheteråfortelle.Farforetrakkåikkehadet.

«KongTyndareos’dattererendeligklartilågifteseg,»sa han.

Jegkjentetilnavnet.TyndareosvarkongenavSpartaog eidestoredeleravdemestfruktbarelandområdeneisør –dentypenlandsomfarønsketseg.Jeghaddehørtom datterenhansogså.Detblesagtathunvardenvakreste kvinnenilandenevåre.Morenhennes,Leda,skullehablitt tattmedvoldavZevs,selvestegudekongen,forkleddsom svane.Nimånedersenerebarhunfremtopartvillinger. KlytaimnestraogKastorvarbarnatilhennesmenneskelige ektemann,HelenaogPolydevkesvargudensskinnendesvaneunger.Mengudervarkjentforåværedårligeforeldre, sådetvarforventetatTyndareosvillepåtasegfarskapettil alle.

Jegsaingentingtilfarsnyheter.Sliketingbetyddeingentingformeg.

Farkremtet,detgjalletidetstillerommet.«Detvillevært braforossåhahenneifamilien.Duskaldraogpresentere degsombeiler.»Detvaringenandreisalen,sådetforskrekkedegispetmittvarkunforhansører.Menjegvisstebedre ennåsetteordpåubehagetmitt.Farvisstealleredehvajeg

kanskjevillesi:atjegvarniår,uskjønn,ubegavet,uinteressert.

Vidroavstedmorgenenetter,tungtlastetmedgaverog mattilreisen.Soldaterfulgteossisinefinesterustninger. Jeghuskerikkestortavturen–dengikkoverland,gjennomjordbruksområdersomikkegjordeinntrykkpåmeg. Ispissenforkolonnendiktertefarnyeordretilsekretærer ogbudbringeresomredavstedialleretninger.Jegsåned pålærtømmeneogglattetutdenmykeoverflatenmedtommelen.Jegforstoikkeminplassidette.Detvaruforståelig, sliksåmyeavdetfargjordevar.Eseletmittvinglet,ogjeg vingletmeddet,gladselvfordennedistraksjonen.

VivarikkedeførstebeilernesomankomTyndareos’festning.Stallenevarfulleavhesterogmuldyr,ogdetmyldret avtjenereoveralt.Farvirketmisfornøydmedmottagelsen somviblegitttildel.Jegsåhamførehåndenkritiskover steineniildstedetpåværelsenevåre.Jeghaddemedmegen lekehjemmefra,enhestmedbeinsomkunnebeveges.Jeg løftetdenenehoven,sådenandre,ogsåformegatjeg hadderiddpåhamistedetforeselet.Ensoldatsyntessynd påmegoglåntemegterningenesine.Jegkastetdemmotdet hardegulvethelttilallevistesekspåettkast.

Endeligkomdetendagdafarbeordretmegtilåbadeog stellemeg.Jegmåtteskiftetunika,deretterskiftepånytt.Jeg gjordesomhansa,skjøntjegikkesånoenforskjellpåpurpurmedgullogkarmosinmedgull.Ingenavdelenekunne skjuledeknokleteknærnemine.Farsåmektigogstrengut, meddetmørkeskjeggetsomskaroveransiktethans.Gaven viskulleoverrekkeTyndareosstoklar.Detvarenvinbolle ihamretgull,prydetmedreliefferavfortellingenomprinsesseDanaë.Zevshaddekommettilhenneietregnavgyllentlys,oghunhaddefødthamgorgondreperenPersevs, kunovergåttirangavHeraklesblantvårehelter.Farrakte dentilmeg.«Ikkegjørskampåoss,»sahan.

Jeghørtedenstoresalenførjegsåden–lydenavhundrevisavstemmersomhamretmotsteinvegger,klangenav drikkebegreogrustning.Tjenernehaddeåpnetvinduenei

etforsøkpåådempelyden,ogdehaddehengtveggtepper –snakkomvelstand–påhverenestevegg.Jeghaddealdri førsettsåmangemennsamletiénsal.Ikkemenn,sajegtil megselv.Konger.

Viblekaltfremtilkongensråd,somsattpåbenkerdekketavkuskinn.Tjenernetrakkseginniskyggeneigjen.Fars fingregrovseginnikragenmin–enadvarselmotåsitte urolig.

Detluktetaggresjonirommet,medsåmangeprinserog helterogkongersomkonkurrerteoménenkeltgevinst. Menvivisstehvordanmanskulleetterapesedogskikk.Den eneetterdenandrepresenterteseg–ungemennvistefrem skinnendehår,strammemidjerogdyrt,fargettøy.Mange varsønnerellerbarnebarnavguder.Allehaddedeensang ellerto,ellerflere,skrevetombedriftenesine.Tyndareos hilstehverenkeltetterturoglotgavenederesliggeienhaug imidtenavrommet.Bahveravdemomåtaordetoglegge fremsittfrieri.

Farvardeneldsteblantmennene,medunntakavhansom kaltesegFiloktetes.«Herakles’våpenbror,»hvisketmannenvedsidenavoss,medenærefryktjegkunneforstå. Heraklesvardenstørsteavvårehelter,ogFilokteteshadde værtdennærmesteavhansfølgesvenner,ogdenenestesom fortsattvarilive.Hårethansvargrått,fingrenebredemed densenetesmidighetensomkjennetegnetenbueskytter.Og ganskeriktig,inesteøyeblikkløftethandenstørstebuenjeg noenganghaddesett–gjortavpolertbarlindmedgripetak avløveskinn.«Herakles’bue,»saFiloktetes,«gitttilmeg vedhansdød.»Ivårelandbleenbuelatterliggjortsomfeigingenesvåpen.Meningenkunnesagtnoesliktomdenne buen.Styrkendetvillekreveåspenneden,gjordeossalle ydmyke.

Dennestemannen,medøynesomvarsminketpåkvinnevis,sanavnetsitt.«Idomenevs,kongeavKreta.»Hanvar slank,ogdetlangehårethansfalttilmidjenhansdahan reisteseg.Hanhaddemedsegnoesåsjeldentsomjern,en øksmedtveeggethode.«Symboletformittfolk.»Måten

hanbevegetsegpå,fikkmegtilåtenkepådansernemor liktesågodt.

SåvardetMenelaos,sønnavAtrevs,benketvedsiden avdenruvende,bjørneaktigebrorenAgamemnon.Håret tilMenelaosvarslåenderødt–sammefargesomglødendebronse.Kroppenhansvarsterkogvital,tettpakket avmuskler.Hanhaddemedsegenoverdådiggave–nydeligfargettøy.«Skjøntdamentrengeringenpryd,»tilføyde hanogsmilte.Dettevarvakkertale.Jegønsketatjeghadde noekløktigåsi.Jegvardenenesteherundertjueår,ogjeg nedstammetikkefraengud.KanskjePelevs’lyshåredesønn villehakunnetmålesegmotdissemennene,tenktejeg.Men farenhanshaddeholdthamhjemme.

Mannettermann–navnenederesbegynteåglioveri hverandreihodetmitt.Oppmerksomhetenminvandretopp tilpodiet,hvorjegforførsteganglamerketildetretilslørtekvinnenesomsattvedsidenavTyndareos.Jegstirretpådethvitetøyetsomdekketansiktenederes,somom jegkunneklareåfåetglimtavkvinnenbak.Farvilleaten avdemskullebliminkone.Treparhender,vakkertprydet medarmbånd,låstilleifangenederes.Enavkvinnenevar høyereenndeandreto.Jegsyntesjegsåenmørkhårlokk tittefremfraunderkantenavslørethennes.Helenaharlyst hår,husketjeg.SådettekunneikkeværeHelena.Jeghadde sluttetålyttetilkongene.

«Velkommen,Menoitios.»Lydenavfarsnavnfikkmeg tilårykketil.Tyndareossåpåoss.«Detsmertermegåhøre omdinkonesdød.»

«Minkonelever,Tyndareos.Determinsønnsomkommerhitidagforågiftesegmeddatterendin.»Jegknelte itaushetensomfulgte,svimmelavvrimmelenavansikter rundtmeg.

«Dinsønnerennåikkeenmann.»Tyndareos’stemmevirketfjern.Jegkunneikketolketonen.

«Dettrengerhanikkevære.Jegermannnokfoross begge.»Detvardentypenspøksomfolketvårtelsket–dristigogskrytende.Meningenlo.

«Jegforstår,»saTyndareos.

Steingulvetgrovseginnihudenmin,menjegrørtemeg ikke.Jegvarvanttilåknele.Forførstegangvarjeggladfor åhaøvdmegifarstronsal.

Detblestilleigjen,ogfargrepsnartordet.«Andrehar braktbronseogvin,oljeogull.Jegbringergull,ogdeter bareenlitendelavlageretmitt.»Jegvarbevisstpåhendene minesomholdtrundtdenvakrebollen,derørtevedfortellingensfigurer:Zevssomstegutavdetstrålendesollyset, denforskrekkedeprinsessen,forførelsen.

«Mindatterogjegertakknemligeforatduharskjenketossslikenverdiggave,skjøntdenerverdiløsfordeg.»

Enmumlingbredtesegblantkongene.Detfantesenydmykelsehersomminfarikkelottilåforstå.Denfikkmegtil årødme.

«JegvilgjøreHelenatildronningenislottetmitt.Forsom dugodtvet,erminkoneikkeskikkettilåregjere.Minvelstandoverstigeraltdetdisseungemennenekantilby,og minegjerningertalerforsegselv.»

«Jegtroddebeilerenvardinsønn.»

Jegkikketoppvedlydenavdennyestemmen.Enmann somikkehaddesagtnoeennå.Hanvarsistikøen,sattavslappetpåbenken,medkrølletehårsomglinsetilysetfra bålet.Hanhaddeettaggetearrpådetenebeinet,ensøm somsyddesammendenmørkebrunehudenfrahælentil kneet,kveiletsegrundtleggmuskleneogbegravetsegiskyggenundertunikaenhans.Detsåuttilåhaværtenkniveller noelignende–noesomhaddeflerretoppoverogetterlatt segsartekanter–enmykhetsomstoikontrasttilvolden sommåttehaforårsaketdet.

Minfarvarsint.«SønnavLaertes–jegkanikkehuskeat jegbadegomåtaordet.»

Mannensmilte.«Jegbleikkebedtomdet.Jegavbrøt. Mendutrengerikkefryktemininnblanding.Jegharingen egeninteresseisaken.Jegtalerkunsomobservatør.»En litenbevegelsefrapodietfangetblikketmitt.Enavdetilslørteskikkelsenehadderørtpåseg.

«Hvamenerhan?»Farsåtankefullut.«Hvishanikkeer herforHelena,hvorforerhanher?Lahamdratilbaketil steineneoggeitenesine.»

Mannensøyebrynhevetseg,menhansaingenting. Tyndareosvarogsåmild.«Hvisdetersønnendinsomer beileren,somdusier,sålahampresentereseg.»

Selvjegforstoatdetvarminturtilåsnakke.«Jeger Patroklos,sønnavMenoitios.»Stemmenminhørteslysut, oghesavmanglendebruk.«JegerhersomHelenasbeiler.Minfarerenkongeienættavkonger.»Jeghadde ikkenoemeråsi.Farhaddeikkegittmegnoeninstruksjoner–hanhaddeikketroddatTyndareosvillegimegordet. Jegreistemegogbarvinbollentilgavehaugen,sattedenfra megetstedhvorjegtroddedenikkevillevelte.Jegsnudde megoggikktilbaketilbenkenmin.Jeghaddeikkebrakt vanæreovermegselvvedåskjelveellersnuble,ogordene minehaddeikkeværttåpelige.Likevelbrantansiktetmitt iskam.Jegvisstehvordanjegmåttefremståfordissemennene.

Utenåensemegbevegetkøenavbeileresegviderefremover.Mannensomkneltenå,vardiger.Hanvarhalvannen gangsåhøysomminfar,ogbredogså.Likebakhamstøttettotjenereetenormtskjoldmellomseg.Detvarsomom detvarendelavdraktenhans,derdetragetfrahæltilhode bakham.Ingenvanligmannkunnehabåretdet.Ogdetvar ikketilpynt.Riperoghakkikantenevitnetomkampene dethaddeopplevd.KjempenkaltesegAjax,sønnavTelamon.Talenhansvarknappogdirekte.Hanpåstoathan nedstammetfraZevs,ogvistetildenmektigestørrelsensin sombevispåathanfortsattstohøytigunsthosoldefaren. Gavenhansvaretspyd,vakkertutskåretismidigtre.Den smiddespydspissenglimtetilysetfrafaklene.

Tilsiststomannenmedarretfortur.«Vel,sønnavLaertes?»Tyndareosskiftetstillingogsårettpåham.«Hvahar enuinteressertobservatøråsitildennesaken?»

Mannenlentesegtilbake.«Jegvilgjernevitehvordandu hartenktåhindretaperneiågåtilkrigmotdeg.Ellermot

Helenasnyeektemann.Jegserenrekkemennhersomer klaretilågåistrupenpåhverandre.»

«Detvirkersomomdumorerdeg.»

Mannentrakkpåskuldrene.«Jegmorermegovermenns dårskap.»

«Laertes’sønngjørnarravoss!»Detkomfradenstore mannen,Ajax,somknyttetennevesåstorsomhodetmitt.

«Påingenmåte,sønnavTelamon.»

«Såhvavildufremtil,Odyssevs?Sihvadutenker, foréngangsskyld.»StemmentilTyndareosvarusedvanlig skarp.

Odyssevstrakkpåskuldreneigjen.«Dettevarheletiden etfarligspill,tiltrossforrikdommeneogberømmelsendu harvunnet.Hverenestemannhererverdig–ogklarover det.Devilikkelasegvippeavpinnenmeddetførste.»

«Altdettehardusagttilmegpåtomannshånd.»

Farstivnetvedsidenavmeg. Sammensvergelse. Han haddeikkedetenestesinteansiktetisalennå.

«Santnok.Mennåkommerjegmedenløsningtildeg.»

Hanløftethendene,devartomme.«Jegharikkemedmeg noengave,ogjegsøkerikkeåbeiletilHelena.Somdethar blittpåpekt,erjegenkongesområroversteineroggeiter. Ibyttemotminløsningsøkerjeggevinstenjegalleredehar nevnt.»

«Gimegløsningen,såskaldufåden.»Igjen,enørliten bevegelsefrapodiet.Enkvinneshåndvarrasktbortikjolen tilledsagersken.

«Vel,hererden.JegmeneratviburdelaHelenavelge.»

Odyssevstokenpauseoggaromforvantromumling –kvinnerhaddeikkenoedeskullehasagtislikesaker. «Dakaningenkritiseredeg.Menhunmåvelgenå,idette øyeblikket,slikatingenkansiathunharrådførtsegmed degellerhandleretterdineinstruksjoner.Og.»Hanløfteten finger.«Førhunvelger,måhvermannheravleggeened:å hedreHelenasvalg,ogåforsvareektemannenhennesmot allesommåtteønskeåtahennefraham.»

Jegfølteuroenirommet. Ened? Ogiforbindelsemednoe

såuvanligsomatenkvinnevelgersinektemann.Mennene varmistenksomme.

«Greit.»MeduttrykksløstansiktvendteTyndareossegtil detilslørtekvinnene.«Helena,akseptererdudetteforslaget?»

Stemmenhennesvardypogvakkeroghørtesihvert hjørneavsalen.«Ja.»Detvaralthunsa,menjegføltegyset somgikkgjennommennenerundtmeg.Endajegbarevaret barnføltejegdet,ogjegundretmegovermaktentildenne kvinnen,somkunnefengsleenhelsalselvomhunvartilslørt.Medetthusketviathudenhennesettersigendevar forgylt,ogatdemørkeøynenehennesskintesomdenglatte obsidianenvibyttetolivenenevåremot.Idetteøyeblikket varhunverdtallegaveneimidtenavsalen–ogmer.Hun varverdtlivenevåre.

Tyndareosnikket.«Dakunngjørjeghervedatdetskal væreslik.Allesomønskeråavleggeeden,skalgjøredetnå.»

Jeghørtemumling,etparergerligestemmer.Meningen forlotrommet.Helenasstemme,ogsløretsomblafretletti pustenhennes,trollbandtossalle.

Enhurtigtilkaltprestledetenhvitgeittilalteret.Detvar etgunstigerevalgennenokse,forblodsprutenfraenså kraftighalshaddepassetsegdårliginnendørs.Dyretdøde lett,ogmannenblandetdetmørkeblodetmedsypressasken fraildstedet.Stillhetenlåtungtidetstorerommet,ogvi kunnehøreatdethvesteibollen.

«Duførst.»TyndareospektepåOdyssevs.Selvenniåringkunnesehvorpassendedettevar.Odyssevshaddealleredevistsegåværeberegnende.Våreskjøreallianservar barestabilenåringenmannfikkværeformektigiforhold tilandre.Rundtomisalensåjeghånligesmilogtilfredshet blantkongene.Hanskulleikkefåunnslippesinegensnare.

Odyssevssmilteskjevt.«Naturligvis.Detvilværeen glede.»Menslikvardetnokikke.Underofringenhaddejeg setthamlenesegbakoveriskyggene,somomhanhelstønsketåbliglemt.Nåreistehansegoggikktilalteret.

«Helena»–Odyssevsstostilleetøyeblikk,medarmen

halvtutstraktmotpresten–«huskatjegkunsvergerifellesskap,ikkesomenbeiler.Duvillealdrikunnettilgidegselv omduvalgtemeg.»Ordenehansvarertende,ogspredtlatterhørtesisalen.Vivisstealleatdetvarusannsynligatden skjønneHelenavillevelgekongenavdetgoldeIthaka.

Etterturkalteprestenossfremtilildstedetogmerket håndleddenevåremedblodogaske,bindendesomlenker. Messendegjentokjegordeneiedenogløftetarmensåalle kunneseden.

Dadensistemannenhaddevendttilbaketilplassensin, reisteTyndareosseg.«Velgnå,datter.»

«Menelaos.»Hunsadetutenånøle,ogoverrasketoss alle.Vihaddeventetossspenning,ubesluttsomhet.Jeg snuddemegmotdenrødhåredemannen,somreistesegog smiltefraøretiløre.Ivoldsomgledeklappethansintause brorpåryggen.Ellersirommetvardetsinne,skuffelse,til ogmedsorg.Meningengrepettersverdet.Blodethadde størknettyktpåhåndleddenevåre.

«Dablirdetslik.»Tyndareosreistesegogså.«Detgleder megåtaimotendaensønnavAtrevsifamilien.Duskal fåminHelena,slikdinverdigebrorengangtokminKlytaimnestra.»Hangjordeenhåndbevegelsemotdenhøyeste kvinnen,somomhunkanskjeskullereiseseg.Hunrørteseg ikke.Kanskjehunikkehaddehørtham.

«Hvameddentredjejenta?»Ropetkomfraenlitenmann vedsidenavkjempenAjax.«Niesendin.Kanjegfåhenne?»

Mennenelo,tydeligvisgladeforatspenningenhadde lettet.

«Forsent,Teukros.»StemmentilOdyssevsrungetgjennombråket.«Hunerlovetborttilmeg.»

Jegfikkikkesjansentilåhøremer.Farshåndgrepmeg omskulderenogrøsketmegsintoppfrabenken.«Vierferdigeher.»Sammenatttokvifattpåhjemveien.Jegsattemeg påeselryggenigjen,nummenavskuffelse.Jeghaddeikke engangfåttseetglimtavHelenassagnomsusteansikt.

Farskullealdrikommetilånevneturenigjen,ogsåfortvi varhjemme,blehendelsenemerkeligfordreidiminnetmitt.

Blodetogeden,rommetfulltavkonger:Devirketfjerneog bleke,somnoeenskaldhaddespunnetfremsnarereenn noejeghaddeopplevd.Haddejegvirkeligkneltderforan dem?Oghvamededenjeghaddesverget?Selvetankenvirketabsurd–tåpeligogusannsynligsomendrømervedmiddagstider.

Jegstoutepååkeren.Ihendeneminevartoparterninger, engave.Ikkeframinfar,somaldrivillekommetpånoe slikt.Ikkeframor,somnoengangerikkekjentemegigjen. Jegkunneikkehuskehvemsomhaddegittdemtilmeg.En kongesomvarpåbesøk?Enadelsmannsomforsøkteåinnsmigreseg?

Devargjortavelfenbenmedinnsattonyks,ogglatte undertommelenmin.Detvarsensommer,ogjegpustet tungtetteråhaløptheleveienfraslottet.Ietterkantav lekeneminfararrangerte,haddeenmannblittsatttilålære megoppiallevåreidretter:boksing,sverd-ogspydkamp, diskos.Menjeghaddestukketavfraham,ogjegvaropprømtoglettetoveråværeherformegselv.Detvarførste gangjeghaddeværtalenepåmangeuker.

Sådukketguttenopp.HanhetKlysonymos,oghanvar sønnentilenadelsmannsomoftevarpåslottet.Eldre, større,ogubehageligkjøttfull.Hanhaddefåttetglimtav terningeneihåndflatenmin.Medethånligblikkholdthan fremhånden.«Fåsepådem.»

«Nei.»Jegvilleikkehadeskitne,tykkefingrenehanspå dem.Ogjegvarprinsen,endasålitenjegvar.Haddejegikke engangretttilåsineitilham?Menadelssønnenevarvant tilatjeggjordealtdeville.Devissteatfarikkevillegripe inn.

«Jegvilhadem.»Hangaddikkeåtruemeg.Detfikkmeg tilåhateham.Jegburdeværtverdtåtrue.

Hantoketskrittfrem.«Fådem.»

«Deermine.»Nåvistejegtenner.Jegglefsetsomhundene somslåssommatrestenefrabordetvårt.

Hangrepetterdem,ogjegdyttethambakover.Hansnublet,ogjegbleglad.Hanskulleikkefåtadetsomvarmitt.

«Menfor…!»Hanvarsint.Jegvarsåliten,ogdetble sagtatjegvarenkelavmeg.Hvishangasegnå,villedet vanæreham.Hankommotmeg,rødiansiktet.Utenåmene det,tokjegetskritttilbake.

Dahånflirtehan.«Feiging.»

«Jegeringenfeiging.»Stemmenminblehøyere,huden blevarm.

«Detsynesfarendinatduer.»Ordenehansvirketgjennomtenkte,somomhannøtdem.«Jeghørtehamsidettil far.»

«Detsahanikke.»Menjegvissteathanhaddegjortdet. Guttenkomnærmere.Hanløftetenknyttetneve.«Kaller dumegløgner?»Jegvissteathanvilleslåmegnå.Hanventetbarepåetpåskudd.Jegkunneforestillemegmåtenfar villehasagtdetpå. Feiging. Jegplantethendeneibrystkassenhansogskjøvsåhardtjegbarekunne.Landetvårtbesto avgressoghvete.Detskulleikkeværefarligåramle.

Detteerbareunnskyldninger.Landetvårtbestoogsåav hardtberg.

Hodethansdunketdumptmotenstein,ogjegsåforskrekkelseniøynenehans.Bakkenrundthambegynteåblø.

Jegstirret.Strupensnørtesegiskrekkoverhvajeghadde gjort.Jeghaddeikkesettetannetmenneskedøfør.Joda, oksene,geitene,selvfiskenesblodløsegisp.Ogjeghadde settdetpåmalerier,veggtepper,desvartefigurenesomvar brentinnitallerkenenevåre.Menjeghaddeikkesettdette: rallingen,kvelningen,kampen.Luktenavdetsomrantutav ham.Jeglapåsprang.

Enstundsenereblejegfunnetveddenknudretefotenav etoliventre.Jegvarblekogslappoglåimittegetoppkast. Terningenevarborte,jeghaddemistetdemiflukten.Far

stirretrasendenedpåmegogblottetdegulnendetennene. Hangjordetegntiltjenerne,somløftetmegogbarmeg inn.

Guttensfamilieforlangteeksilmedumiddelbarvirkning,ellerdød.Devarmektige,ogdettevareldstesønnen deres.Dekunnekanskjelaenkongebrenneåkrenederes ellervoldtadøtrenederes,sålengehangjordeoppforseg etterpå.Menmanrørteikkevedenmannssønner.Dette villefåadelsfolkenetilågjøreopprør.Allekjentevireglene –viklyngetosstildemforåunngåanarkietsomalltidlå enhårsbreddunna. Blodfeide. Tjenernegjordebeskyttende tegn.

Helesittlivhaddefarstrevdforåbevarekongeriketsitt, ogvilleikkerisikereåmistedetpågrunnavensønnsom meg,nårskjødenesombarfremarvinger,varletttilgjengelige.Såhangikkmedpååsendemegieksiloglamegbli oppfostretietannetkongerike.Ibyttemotminvektigull villedeoppdramegtiljegvarenmann.Jegkomverkentilå haforeldre,familienavnellerarv.Ivårtidvardødenåforetrekke.Menfarvarenpraktiskmann.Minvektigullkostetmindreennutgiftenetildenoverdådigebegravelsenmin dødvillehakrevd.

Detvarslikjegbleforeldreløsienalderavti.Detvarslik jegkomtilFtia.

Ftiavaretørlite,vakkertkongerikeogdetminsteavlandene våre.Detlåinord,påensmallandstripemellomOthrysfjelleneoghavet.Kongenilandet,Pelevs,varenslikmann somgudeneelsker:ikkeselvengud,menklok,modig,kjekk ogdessutenlangtfrommereennalleandrekonger.Foråbelønnehamtilbødgudenehamenhavnymfetilkone.Detble regnetsomdereshøyesteæresbevisning.Trossalt–hvordankunneendødeligmannavslåågåtilsengsmeden gudinneogfåensønnmedhenne?Guddommeligblodrensetvårtilsmussederase,avletfremhelterfrastøvogleire. Ogdennegudinnenbarmedsegetendastørreløfte:Skjebnegudinnenehaddeforutsagtatsønnenhennesvilleovergå

sinfarmedstortmonn.Pelevs’slektslinjevilleblisikret. Mensomvedallegudegavervardetenhake:Gudinnenselv varuvillig.

Alle,selvjeg,haddehørthistorienomhvordanThetisble røvet.GudenehaddeledetPelevstilethemmeligstedhvor hunlikteåsittepåstranden.Dehaddesagtathanikke skullekasteborttidpåvakreord–hunkomuansettaldri tilågåmedpåågiftesegmedendødelig.

Dehaddeogsåadvarthamomhvasomvillefølgenår hanhaddefangethenne.NymfenThetisvarlikeslusom sinfar,Protevs,havetssleipe,gamlemann,oghunkunne omdannesegtiltusenulikeformeravpelsogfjæroghud ogslangeskinn.Ogselvomnebbogklørogtenneroghaler medbroddvilleriveskinnetavham,måtteikkePelevsslippe henne.

Pelevsvarfromoglydigogfulgtegudenesordretilpunkt ogprikke.Hanventettilhunkomoppfradeskifergråbølgene,medhårsåsvartoglangtsomhalentilenhest.Sågrep hanhenneoglåstehennefasttiltrossfordenvoldsomme motstandenhennes,ogtviholdttildebeggevarutmattede,andpustneogfullstendigoppskraptavsand.Blodetfra sårenehunhaddegittham,blandetsegmedflekkeneavden taptejomfrudommenpålårenehennes.Nåspilteikkemotstandenhenneslengernoenrolle.Enbrutthymevarlike bindendesomekteskapsløfter.

Gudenetvanghennetilåloveathunskulleblihossin dødeligeektemanniminstetår,oghunsonettidensinpå jordensomdenpliktendetvar–taus,lukketoggretten.Når hannåtokhennetilsengs,gaddhunikkeåvriogbuktepå segiprotest.Istedetlåhunderbarestivogstille,kjøligog klamsomengammelfisk.Hennesmotvilligeskjødbarfrem ettenestebarn.Idetøyeblikketdommenhennesvarferdig sonet,løphunutavhusetogstupteutihavetigjen.

Hunkombaretilbakeforåbesøkegutten,aldriavandre årsaker,ogaldrilengeavgangen.Restenavtidenblebarnetoppdrattavlærereogbarnepiker.Foiniks,Pelevs’høyest betrodderådgiver,haddeoppsynmeddem.ØnsketPelevs

noengangatgudeneikkehaddegitthamdennegaven?En vanligkonevillehapristseglykkeligomhunfikkenektemannsomPelevs–mildtilsinnsogfullavsmilerynker.Men forhavnymfenThetisvardetingentingsomkunneoverskyggetilsmussingenfrahansskitne,dødeligemiddelmådighet.

Jegbleførtgjennomslottetaventjenerjegikkehaddefått medmegnavnetpå.Kanskjehanikkehaddesagtdet.Hallenehervarmindreennhjemme–detvarsomomdevar begrensetavdetbeskjednekongeriketdehersketover.Veggeneoggulvenevarlagetavmarmorensombleutvunneti området,hvitereenndensomfantesisør.Føtteneminevar mørkemotgulvet.

Jeghaddeingentingmedmeg.Defåeiendeleneminevar blittbårettilrommetmitt,oggulletfarhaddesendt,varpå veitilskattkammeret.Jeghaddeføltenmerkeligpanikkda detbletattframeg.Dethaddeværtminfølgesvenniflere ukermedreise–enpåminnelseomhvajegvarverdt.Nå visstejegnøyaktighvagulletbestoav:femdrikkebegremed inngravertestetter,ettungt,knudretesepter,ethalskjedei hamretgull,topyntestatueravfugler,enutskåretlyremed forgyltetupper.Dettesistetøydebetingelsene,detvarjeg klarover.Trevarbilligoglettåfåtaki,ogtokoppplass somkunnehablittbrukttilgull.Menlyrenvarsåvakkerat ingenkunnesinoepådet.Denhaddeværtendelavmors medgift.Pårideturenstakkjegoftehåndennedisalvesken ogkjentepådetpolertetreverket.

Jeggjettetpåatjegbleledettiltronsalen,hvorjegsikkert villemåttekneleogutøsemintakknemlighet.Mentjeneren stansetplutseligvedensidedør.KongPelevsvarborte,sa han,såjegskullemøteforansønnenhansistedet.Jegble urolig.Detvarikkedettejeghaddeforberedtmegpå,med pliktoppfyllendeordinnøvdpåeselryggen.Pelevs’sønn.Jeg kunnefortsatthuskedenmørkekransenidetgylnehåret hans,hvordanderosafotsålenehaddelystoppmenshan løp. Slikburdeensønnvære.

Hanlåpåryggenpåenbredbenkmedputer,medenlyre balansertpåmagen.Doventklimprethanpåden.Hanhørte ikkeatjegkominn,ellersåvalgtehanåikkese.Detvarslik jegbegynteåforståminplassher.Helttildetteøyeblikket haddejegværtenprins.Manhaddeventetmegogkunngjortminentré.Nåvarjeglitenoguviktig.

Jegsubbetetskrittfrem.Hodethansdreidetilsiden,og hanbetraktetmeg.Pådefemårenesidenjegsistsåham, haddehanvokstavsegvalpefettet.Jegblelamslåttav skjønnhetenhans.Mørkegrønneøyne,jentefinetrekk.Det fremkalteenplutseligkrassuviljeimeg.Jeghaddeikkeforandretmegsåmye,oghellerikkeisærliggradtildetbedre.

Hangjespetogsåpåmegundertungeøyelokk.«Hva heterdu?»

Kongerikethansvarhalvparten,enfjerdedel,enåttendedelsåstortsomfars,ogjeghaddedreptenguttogblittsendt ieksil.Likevelvisstehanikkehvemjegvar.Jegbetkjevene sammenogvilleikkesinoe.

«Hvaheterdu?»spurtehan,høyeredennegangen.

Taushetenminkunneunnskyldesdenførstegangen–kanskjejegikkehaddehørtham.Nåvardetingenunnskyldning.

«Patroklos.»Detvarnavnetminfarhaddegittmeg,håpefullt,menlitegjennomtenkt,dajegblefødt.Detsmaktebittert.«Farensære»,betyddedet.Jegventetpåathanskulle gjørenarravdet,kommemedenvittighetomminvanære. Detgjordehanikke.Kanskjehanerfordumtilågjøredet, tenktejeg.

Hanrulletsegoverpåsiden.Engyllenhårlokkfaltned overøynenehans,hanblåstedenvekk.«JegheterAkilles.»

Jegløftethakenietkortrykk,ogsaikkenoemer.Vibetraktethverandreetøyeblikk.Såblunkethanoggjespetpå nytt,medmunnenpåvidtgap,somenkatt.«Velkommentil Ftia.»

Jeghaddeblittoppdrattvedhoffetogvisstehvordanen avvisninghørtesut.

Denettermiddagenoppdagetjegatjegikkevardeteneste fosterbarnettilPelevs.Denbeskjednekongenvistesegå værerikpåutstøttesønner.Detblesagtathanselvhadde værtrømlingengang,oghanhadderyktepåsegforåvære barmhjertigmotdemsomvarsendtieksil.Sengenminvar ensivmadrassietavlangtbrakkerom,fyltavandregutter somknuffetogkjekletellerslappetav.Entjenervistemeg hvortingeneminehaddeblittlagt.Etparavgutteneløftet hodetogstirret.Noenavdemsnakketnoktilmeg,spurte hvajeghet.Jegsvartesikkert.Devendtetilbaketillekene sine. Ingenavbetydning. Jeggikkstivtborttilsivmadrassen minogventetpåatdetskulleblimiddag.

Viblekalttilmiddaglikeettersolnedgang,avenbronsebjellesomlødfraetsteddyptinneislottetsirrganger.Gutteneslappdetdeholdtpåmedogramletutigangen.Slottet varbyggetsomenkaninhule,fullavbuktendekorridorer ogindreromdermanminstventetdet.Jegsnubletnesteni hælenepåguttenforanmeg,reddforåblietterlattaleneog gåmegvill.

Rommethvorvispistevarenlangsalfremstislottet,med vinduersomåpnetsegmotdelavereliggendeåseneiOthrysfjellene.Salenvarstornokogvelsådettilatviallekunne bespisesder.Pelevsvarenkongesomlikteåhagjesterog holdeselskap.Visattpåbenkeraveiketre,vedbordsom varoppskraptettermangeårmedskramlendetallerkener. Matenvarenkel,menrikelig–saltfiskogtykkebrødskiverservertmedurteost.Detfantesikkekjøttåfåher,verkenavgeiterellerokser.Detvarkunfordekongelige,på høytidsdager.Idenandreendenavrommetsåjegetglimt avlysthårilampeskinnet. Akilles. Hansattsammenmeden gruppeguttersomgapskrattetavnoehanhaddesagteller gjort. Slikbørenprinsvære. Jegsånedpåbrødetmitt,på degrovekornenesomskrubbetmotfingrenemine.

Ettermiddagfikkvilovtilågjøresomviville.Noenav guttenesamletsegiethjørneforåleke.«Vilduspille?» spurteenavdem.Hårethanshangibarnligekrøller,hanvar yngreennmeg.

«Spille?»

«Terning.»Hanåpnethåndenforåvisedem,terningerav beinmedsvarteblekkprikker.

Jegrykkettilogtrakkmegbakover.«Nei,»sajeg,altfor høyt.

Hanblunketoverrasket.«Greit.»Hantrakkpåskuldrene ogvarborte.

Dennattendrømtejegomdendødegutten.Hodethans låsprukketsometeggpåbakken. Hanharfulgtettermeg. Blodetbrerseg,mørktsomvinsøl.Øynenehansåpnerseg, ogmunnenhansbegynneråbevegeseg.Jegpresserhendene overørene.Detblesagtatdedødesstemmerhaddemakttil ågjøredelevendegale. Jegmåikkehørehamsnakke.

Jegvåknetskrekkslagenoghåpetatjegikkehaddeskrekethøyt.Detenestelysetvarstjerneneutenforvinduet, ørsmåsomnålestikk.Jegsåingenmåne.Denhivendepustenminvardetenestesomhørtesidettauserommet. Sivmadrassenknitretsvaktundermegoggneddetynne fingrenesinemotryggenmin.Jegfantingentrøstideandre gutteneirommet.Dedødetarhevnutentankepåvitner.

Stjernenefortsattesinvandring,ogetellerannetsted krøpmånenoverhimmelen.Daøyneneminelangsomtfalt igjen,ventethanfortsattpåmeg,dekketavblodogmed etansiktsåhvittsombein.Selvsagtventethan.Ingensjel ønsketåblisendtfortidligtildenendeløsedysterheteni underverdenen.Eksilvarkanskjenoktilådøyvedelevendesraseri,mendedødefantingentilfredsstillelse.

Jegvåknetmedtørreøyne,tungogtregikroppen.De andreguttenemyldretrundtmegogkleddesegtilfrokost, ivrigeetteråkommeigangmeddagen.Ryktethadderaskt spredtsegomhvormerkeligjegvar,ogdenyngregutten prøvdeikkeånærmesegigjen,verkenmedforslagomterningspillellernoeannet.Vedfrokostbordetdyttetfingrene minebrødinnimunnen,ogstrupenminsvelget.Melkble skjenkettilmeg.Jegdrakkden.

Etterpåbleviførtutidenstøvetesolenpåarenaenforå trenemedspydogsverd.Detvarherjegfikksmakedenfulle

oghelesannhetenomPelevs’godhet:Endagvilleviblien ypperlighærforham.Detvillealltreningenogvårgjeldtil hamsørgefor.

Jegfikketspyd,ogengrovhåndrettetpågrepetmitt, førsténgangogsåendaengang.Jegkastetdetogstreifet kantenpåeikestammenvibruktesommål.Trenerensukket tungtoggamegetnyttspyd.Blikketmittgledoverdeandre guttenepåletingetterPelevs’sønn.Hanvarikkeder.Jegsiktetnokengangpåeiketreet.Barkenvarfullavsprekkerog groper,ogsevjenrantutfrahullene.Jegkastet.

Solenstohøytpåhimmelen.Denstegendahøyere.Jeg pustetinnbrennendestøvogbletørrogvarmistrupen.Da trenernelotossgå,løpdeflesteavguttenenedtilstranden, hvordetfortsattfantesenlettbris.Derlektedemedterning ogløpomkapp,ogspøktehøylyttpådeskarpe,syngende dialektenefranord.

Øyneneminelåtungtihodet,ogarmenverketettermorgenensanstrengelser.Jegsattemegidenskrantneskyggenavetoliventreogstirretutoverhavetsdønninger.Ingen snakkettilmeg.Detvarlettåoversemeg.Igrunnenvardet ikkesåveldigannerledesennhjemme.

Dagensomfulgte,varheltlik.Enslitsommorgenmedtrening,ogsålangeettermiddagstimeralene.Omnattenble månesigdensmalereogsmalere.Jegstirrettiljegkunnese denselvmedlukkedeøyne.Dengulebuenlystemotmørket bakøyelokkenemine.Jeghåpetatdetvilleholdesyneneav guttenpåavstand.Månegudinnenvårharmagiensgaveog regjereroverdedøde.Hunkunnestøtevekkdrømmeneom hunønsketdet.

Mendetgjordehunikke.Guttenkomtilbake,nattetter natt,medstirrendeøyneogsplintretskalle.Noenganger snuddehansegogvistemeghulletihodet,hvordenmyke hjernemassenhaddeløsnet.Noengangerstraktehanseg motmeg.Halvkvaltavskrekkvåknetjegogstirretutimørkettildetblemorgen.

Jeglevdeogåndetformåltideneunderdethvelvedetaketi spisesalen.Hervarikkeveggeneliketrykkende,ogdetvar ikkenoestøvsomsattesegihalsenmin,somiborggården. Detuopphørligestemmesurretdempetsegnårmunnerble skyfletfulle.Jegkunnesittealenemedmatenogpusteigjen.

DetvarbareherjegsåAkilles.Hanlevdeadskiltfraoss andre,somdenprinsenhanvar.Dagenehansvarfyltav plikterviikkevisstenoeom.Menhanspisteallemåltider sammenmedoss,ogbyttetpåhvilketbordhansattved. Idenstoresalenskinteskjønnhetenhanssomenflamme, levendeoglysende.Blikketmittbletrukketmothammot minvilje.Munnenhansvarenfyldigbue,nesenenaristokratiskpil.Lemmenehansvarikkekeitetenårhansatt,sånn sommine–menlasegeleganttilrette,somomhanposerte forenskulptør.Kanskjedetmestbemerkelsesverdigevar hvorliteselvbevissthanvar.Hanverkenspradetellergjorde segtil,slikandrevakrebarngjorde.Hanlotidetheletatt ikketilåværeklarovereffektenhanhaddepådeandreguttene.Menjegskjønteikkehvordandetkunneværemulig –trossaltsamletdesegrundthamsomivrigehundermed tungenutavmunnen.

Jegsåpåaltdettefraplassenminvedethjørnebord,med nevenknyttetrundtenbrødbit.Misunnelsenminvarhard ogskarpsomflint,bareengnistunnaild.

Endagsattehansegnærmeremegennvanlig.Mellomoss vardetbareettbord.Destøveteføttenehanssubbetfrem

ogtilbakemotsteinhellenemenshanspiste.Dehaddeikke hard,sprukkenhud,sommine,menvarrosaogyndigsolbruneunderstøvet. Prins, sajegforakteliginnimeg.

Hansnuddeseg,somomhanhaddehørtmeg.Etøyeblikk såvirettpåhverandre,ogdetvarsomometlynslonedi meg.Jegrykketblikkettilmegogbegynteåspisebrødigjen. Kinneneminebrant,oghudenkribletsomlikeførenstorm. Dajegtilsluttvågetåseoppigjen,haddehansnuddsegtilbakemotbordetsittogsnakketmeddeandreguttene.

Etterdettevarjegmersnedignårjegholdtøyemedham. Jegholdthodetsenketogvarheletidenberedtpååflytte blikket.Menhanvarendasnedigere.Underminstettmåltidsnuddehansegogtokmegpåferskgjerningførjegrakk ålatesomingenting.Desekundene,dehalvesekundene, nårøynenevåremøttes,vardetenesteøyeblikketiløpetav dagenhvorjegføltenoesomhelst.Etplutseligsugimagen, etbrusendesinne.Jegvarsomenfisksomsirkletrundtkroken.

Denfjerdeukenetteratjegblesendtieksil,komjeginni spisesalenogoppdagethamvedbordetjegalltidsattved. Mitt bord,somjeghaddebegyntåtenkepådetsom,siden fåandrevalgteådeledetmedmeg.Nåvarbenkenefulleav knuffendegutter,pågrunnavham.Jegstivnet,fangetmellomraseriogtrangentilåflykte.Sinnetvant.Dettevarmitt, oghanskulleikkefåskyvemegunna,sammehvormange gutterhanhaddemedseg.

Jegsattemegpådensisteledigeplassen,stiviskuldrene somomjegrisikerteåmåtteslåss.Pådenandresidenav bordetdrevgutteneoggjordesegtilogskravlet,desnakket ometspydogomenfuglsomhaddedøddpåstranden,og omvårenskappløp.Jeghørteikkepådem.Nærværethans varsomensteiniskoen,umuligåoverse.Hudenhanshadde sammefargesomferskpressetolivenolje,denvarglattsom polerttreoghaddeingenavarreneellerkvisenesomvi andrevarfulleav.

Middagenvarferdig,ogtallerkenenebleryddetavbor-

det.Enhøstligfullmånehangstorogoransjeimørket bakenforspisesalensvinduer.MenAkillesblesittende.Fraværendestrøkhanhåretbortfraøynene–dethaddeblitt lengreiløpetavukenejeghaddeværther.Hanstrakteseg etterenskålmedfikenogsamletflereihendene.

Medenkjappbevegelsemedhåndleddetkastethanfikeneneoppiluften,en,to,tre,ogsjonglertedemsålettatdet skjøreskinnetikkefikksåmyesomenskramme.Hanlatil enfjerde,deretterenfemte.Guttenehoietogklappet.Mer, mer!

Fruktensustegjennomluften,såfortatfargenegledover ihverandre.Detvirketnestensomomfikenenefløyavseg selv,somomhendenehansikkevarbortidem.Sjonglering vartiggernesoggjøglerneskunst,menhangjordedettilnoe heltannet–etlevendemønstermaltiluften,såvakkertat ikkeengangjegkunnelatesomomjegikkebryddemeg.

Blikkethans,somhaddefulgtdenroterendefrukten,dansetmotmeg.Jegrakkikkeåsebortførhansa,lavt,men tydelig:«Taimot.»Enfikenføkutavmønsteretienelegant buemotmeg.Denfaltnedihåndflatenemine,mykoglunken.Jegmerketatguttenejublet.

Akillesfangetrestenavfikeneneetterturogdandertedem elegantpåbordetigjen.Mendensistespistehan–detmørke fruktkjøttetåpnetsegogbletilrosafrømellomtennene hans.Fruktenvarfullkommentmoden,breddfullavsaft. Utenåtenkeoverdetløftetjegdenhanhaddegittmeg,til leppene.Munnenminfyltesavkornete,saftigsødme.Skinnetvardunetemottungen.Enganghaddejegelsketfiken.

Hanreisteseg,ogguttenesafarvelikor.Jegtroddekanskjehanvillesepåmegigjen.Menhansnuddesegbareog forsvanttilbaketilrommetsittidenandreendenavslottet.

DagenetterkomPelevstilbaketilslottet,ogjegblekaltfrem foranhamitronsalen,somluktetskarptavrøykfraetbarlindbål.Jegknelte,hilsteogmottokhansberømmelige,velvilligesmil.«Patroklos,»sajegdahanspurte.Jegvarnesten vanttildetnå,hvornakentnavnetmittvarnåsomfarsnavn

ikkefulgtedet.Pelevsnikket.Hanvarenkrokbøydmann, ogdetslomegathanvirketgammel,menhanvarikkemer ennfemti,påaldermedfarenmin.Hansåikkeutsomen mannsomkunnehaerobretengudinne,elleravletfremet barnsomAkilles.

«Duerherfordidudrepteengutt.Forstårdu?»

Hanvarhensynsløspåvoksnesvis. Forstårdu?

«Ja,»sajeg.Jegkunnehasagtmer–omdrømmenesom fikkmegtilåvåknemedtørre,blodskutteøyne,omnesten-skrikenesomskrapteoppstrupenminnårjegsvelget dem.Omstjernehimmelensomdreiderundtogrundtnattenigjennomoverdelysvåkneøynenemine.

«Duervelkommenher.Dukanfortsattbliengodmann.» Hanmentedetsomtrøst.

Seneredendagen–kanskjefraPelevsellerentjenersom haddesmuglyttet–fikkguttenetilslutthørehvorforjeg varsendtieksil.Jegskullehaværtforberedtpådet.Tross althaddejegoftehørtdemtiskeoghviskeomandre.Ryktervarguttenesenestehandelsvare.Likevelblejegforskrekketoverdenbråendringenidem–fryktenogfascinasjonen sombredtesegiansiktenedereshvergangjeggikkforbi.Nå kunneselvdenmestfreidigeavdemfinnepååhviskefrem enbønnomhankombortimeg.Uhellkunnesmitte,og erinyerne, dehvesendehevnåndene,varikkealltidsånøyemed hvemderammet.Guttenebetraktetmegpåtryggavstand, trollbundet. Trordudekommertilådrikkeblodethans?

Baksnakkingengamegpustevansker,gjordematenimunnenmintilaske.Jegskjøvborttallerkenenogsøktemegtil hjørnerogekstraromhvorjegkunnesitteifredutenåstøte påandreennentjenerellerto.Dentrangeverdenenmin bleendatrangere–denbletilsprekkeneigulvet,relieffene isteinveggene.Deraspetmyktmotfingertuppenemine.

Jegløftethodetmedetrykk.Jegsattpåetavlagerrom-

«Jeghørteatdetvarherduvar.»Enstemmesåklarsom smeltevann.

mene,klemtinnmellomtokrukkermedolivenolje,med knærnepressetmotbrystet.Jeghaddedrømtatjegvaren fisksomhoppetoppfrasjøen,sølvglinsendeisolen.Bølgene laseg,bleamforaerogkornsekkerigjen.

DetvarAkilles.Hanstoogsånedpåmeg.Ansiktetvar alvorlig,degrønneøynenebetraktetmegrolig.Skyldfølelsenstakkimeg.Jeghaddeikkelovtilåværeher,ogdetvar jegklarover.

«Jegharlettetterdeg,»sahan.Ordenevaruttrykksløse, umuligeåtolke.«Duharuteblittframorgentreningen.»

Jegblevarmiansiktet.Underskyldfølelsenbegyntesinnet langsomtåstige.Hanhadderetttilåskjennepåmeg,men jeghatethamfordet.

«Hvordanvetdudet?Duerikkeder.»

«Trenerenharlagtmerketildet,ogfortaltdettilfar.»

«Ogsåsendtehandeg.»Jegvillegihamdårligsamvittighetforathanhaddetattdelisladder.

«Nei,jegkomavmegselv.»StemmentilAkillesvarkjølig,menjegsåatkjevenstrammetsegørlite.«Jeghørtedem snakkesammen.Nåerjegherforåseomduersyk.»

Jegsvarteikke.Hangransketmegetliteøyeblikk.

«Faroverveierstraff,»sahan.

Vivisstebeggehvadettebetydde.Avstraffelsenvarfysisk, ogvanligvisoffentlig.Enprinsvillealdriblittpisket,men jegvarikkelengerenprins.

«Duerikkesyk,»sahan.

«Nei,»svartejeglavt.

«Sådermedkanduikkebrukedetsomunnskyldning.»

«Hva?»Jegvarsånervøsatjegikkeklarteåfølgeham.

«Unnskyldningforhvorduharvært.»Hanvartålmodig itonen.«Sånnatduikkeblirstraffet.Hvaskaldusi?»

«Jegvetikke.»

«Dumåjosinoe.»

Hanvarsåpågåendeatdetfikksinnettilågnistretili meg.«Duerprinsen,»sajeghardt.

Detoverasketham.Hanlahodetpåskakke,somennysgjerrigfugl.«Oghvaså?»

«Sådukansnakkemedfarendinogsiatjegvarsammen meddeg.Detvilhanakseptere.»Jegvarlangtmerselvsikkeristemmenennjegføltemeg.Hvisjeghaddebedtfarom åspareenannengutt,villehanhapiskethampåtrass.Men jegvarikkeAkilles.

Ennestenumerkeligrynkesprangfremmellomøyebrynenehans.«Jeglikerikkeålyve,»sahan.

Detvardentypenuskyldsommanrasktlafrasegetterå hablittertetavandregutter.Selvommanføltedetslik,sa mandetikke.

«Tamegmedtiltimenedine,da,»sajeg.«Såblirdetikke enløgn.»

Hanhevetøyebryneneoggransketmeg.Hanvarhelttaus –stillepåenmåtesomjegikkehaddetroddmennesker kunnevære.Altannetennpustogpulsstilnet–somnåren hjortlytteretterjegerensbue.Jegmerketatjegholdtpusten.

Såvardetnoesomendretsegiansiktethans.Enavgjørelsebletatt.

«Kom,»sahan.

«Hvorda?»Nåvarjegpåvakt.Kanskjejegvilleblistraffetforåhaforeslåttåførekongenbaklyset.

«Tillyretimenmin.Sådetikkeblirenløgn,somdusa. Etterpåsnakkervimedfar.»

«Nå?»

«Ja.Hvorforikke?»Hansåoppmerksomtpåmeg. Hvorforikke?

Dajegreistemegforåfølgeham,verketjegikroppen etteråhasittetsålengestillepådenkjøligesteinen.Innvendigdirretnoejegikkeheltkunnesettenavnpå.Flukt,fare oghåppåénogsammetid.

Vigikktaustgjennomdetbuktendenettverketavgangerog vartilsluttfremmeietliteromhvordetbarefantesenstor kisteogkrakkeråsittepå.Akillespektepåenavdem,og jeggikkborttilden.Detvarenenkeltrerammemedskinn somvartrukketstramtover.Enstolformusikere.Jeghadde

baresettensliknårskaldeneinnimellomkomforåspille vedildstedettilfar.

Akillesåpnetkisten.Hanhentetoppenlyreograktemeg den.

«Jegspillerikke,»sajeg.

Pannenhansrynketsegdahanhørtedette.«Aldri?»

Merkelignokoppdagetjegatjegikkeønsketåskuffe ham.«Farlikteikkemusikk.»

«Også?Farendinerikkehernå.»

Jegtoklyren.Denvarkjøligåtapå,ogglatt.Jegstrøk fingreneoverstrengene,hørtedensvaketonen.Detvar lyrenjeghaddesetthammeddenførstedagenjegvarher.

Akillesbøydesegoverkistenigjen,tokfremendaet instrumentogkomborttilmeg.

Hanladetoverknærne.Detutskårnetreverketvargyllent,blanktoggodtvedlikeholdt.Detvarmorslyre,denfar haddesendtsomendelavbetalingenformeg.

Akillessloanenstreng.Tonenvarvarm,renogklangfull. Morhaddealltidtrukketstolensinnærmereskaldenenårde kom,såtettinntilatfarblemørkiblikketogtjenernehvisketogtisket.Plutselighusketjegdetmørkegjenskinnetav ildiøynenehennesderhunsattogsåskaldenespille.Iansiktethennesvardetetuttrykksomlignettørst.

Akillessloanendaenstreng,ogendyperetoneklang sterktogklart.Håndenhansgikktilenavstemmeskruene ogjusterteden.

Determorslyre, sajegnesten.Jeghaddeordenepåtungen,ogendaflerebakdem. Deter min lyre. Menjegsa ingenting.Hvavillehanhasagttilenslikpåstand?Lyren varhansnå.

Jegsvelget,tørrihalsen.«Denervakker.»

«Fargadentilmeg,»sahanlett.Kunmåtenhanholdt denpå,ømtogforsiktig,hindretmegiåreisemegisinne.

Hanensetdetikke.«Dukanholdeden,hvisduvil.»

Treverketvilleværeglatt,ogvelkjentsomminegenhud. «Nei,»sajeg.Detverketibrystet. Jegnekterågråteforan ham.

Hanskulletilåsinoe.Menisammeøyeblikkkom lærereninn,enmannmedetubestemmeligmiddelaldrende utseende.Hanhaddetræletemusikerhenderoghaddemed segsinegenlyre,denvarimørktvalnøttre.

«Hvemerdette?»spurtehan.Stemmenhansvarskarpog høy.Enmusiker,menikkeensanger.

«DetteerPatroklos,»saAkilles.«Hankanikkespille, menskallæredet.»

«Ikkepådetinstrumentet.»Mannenshåndstuptenedfor åtalyrenutavhendenemine.Instinktivtstrammetfingrene minegrepet.Denvarikkelikevakkersommorslyre,men enprinsverdig.Jegvilleikkegidenframeg.

Detslappjeg.Akilleshaddegrepetmannenomhåndleddet,midtibevegelsen.«Jo,pådetinstrumentet,omdeter dethanvil.»

Mannenvarsint,mensaikkenoemer.Akillesslappham, oghansattesegstivt.

«Spill,»sahan.

Akillesnikketogbøydesegoverlyren.Jegrakkikkeå tenkemerovermåtenhangrepinnpå.Fingrenehansberørtestrengene,ogalletankeneminehavnetpåavveie. Lydenvarrenogklarsomvann,denlystesomsitroner.Jeg haddealdriførhørtenslikmusikk.Denvarvarmsomild, denvarsmidigsompolertelfenben.Denløftetoglindret påénogsammetid.Noenhårstråhangforanøynenehans menshanspilte.Deskintesomlyrestrengene.

Hanstanset,skjøvstolentilbakeogsnuddesegmotmeg. «Nåerdetdintur.»

Jegristetpåhodet,haddeknaptplasstiltanker.Jegkunne ikkespillenå.Aldriilivet,omjeghellerkunnelyttetilham. «Spilldu,»sajeg.

Akillesbøydesegoverstrengeneigjen,ogpånyttsteg musikken.Dennegangensanghanogså,ogenfyldig,klar oglysstemmevevdeseginnmellomtonenefralyren.Han lahodetletttilbakeslikathalsenkomtilsyne–fastogsmidig,myksomdådyrskinn.Etsvaktsmilløftetpådenvenstre munnviken.Utenåmenedetlentejegmegfremover.

Dahantilsistsluttetåspille,føltejegmegmerkelighuli brystet.Jegsåhamreisesegforåleggelyrenepåplassigjen oglukkekisten.Hantokavskjedmedlæreren,somsnudde segoggikk.Detgikketlangtøyeblikkførjegkomtilbake tilmegselvoginnsåathanventetpåmeg.

«Någårvitilfar.»

Jegstolteikkepåstemmenmin,såjegnikketogfulgte etterhamutavrommetogbortoverdemangesvingende korridorenesomførtetilkongen.