Julie Cohen Sammen
Oversatt av Kirsti Øvergaard, MNO
BazarForlag/CappelenDammAS Postboks1900Sentrum 0055Oslo www.bazarforlag.no
Originaltittel: Together
Copyright©JulieCohen2017
FørstegangutgittiStorbritanniai2017avOrionBooks, etimprintiTheOrionPublishingGroupLtd CarmeliteHouse,50VictoriaEmbankment, LondonEC4Y0DZ
Norskcopyright©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
OversattfraengelskavKirstiØvergaard
UtgittavBazarForlag,etimprintiCappelenDammAS Omslagsillustrasjonog-design:studiohelen.co.uk/Orionbooks
Tilretteleggingavdesign:NicOxby Satsoggrafiskform:Type-itAS,Trondheim2018 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018 Tryktpå70gEnsoluxCream1,8
ISBN:978-82-8087-790-1
Materialetidenneutgivelseneromfattetavåndsverkslovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedBazarForlagerenhvereksemplarframstillingog tilgjengeliggjøringkuntillattidenutstrekningdeterhjemletiloveneller gjennomavtalemedKopinor,interesseorganisasjonenforrettighetshavere tilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvareller inndragningogkanstraffesmedbøterogfengsel.
TilTeresa og tilHarriet
«Kortsagterdetmusikkutenbegynnelseellerslutt, musikkutenegentligklimakselleravslutning,musikk somilikhetmedBaudelaireselskende‘hvilerlettpå vingenetildenfrievinden.’»
GlennGould,om Goldbergvariasjonene avBach,1956
Kapittelen
September2016
ClydeBay,Maine
Robbievåknetdadetfremdelesvarmørktute.Dehadde sovetmedåpnevindueroghankunnehørebrenningenmot klippene.Lydenvarsåkonstantathansjeldenhørteden lenger,mendennemorgenengjordehandet.Hankunne høreEmilypusteogså.Noenminutterblehanliggende derisengenoghørepåpustenhennesogpåsjøen,begge jevneogvelkjente,somomdekunnefortsetteforbestandig.
Emilylåmedansiktetvendtbortfraham,menkroppen hennesrørtevedhans,bakendenmothoftenhans,ankelen rundthanssåtærnehenneshviltemotfotsålenhans.De flestemorgenerrullethanoverpåsidenoglaarmenrundt midjenhennes,huntrykketseginntilhamigjenisøvne, ogslikbledeliggendeenlitenstund,lengenoktilathan, nårhanstooppogetterlothennesovendeisengen,fortsatt kjentevarmenhennesmotsegoghusketduftenavhåret hennesmenshangjennomførtesinemorgenrutiner.
Hvistingfortsatteåværesomdevar,hvisdeutvikletseg somdeskulle,visstehanatdettevarnoesomaldrikomtilå forandreseg.Søvnrytmenderesogmåtenderørtevedhverandrepå.Dehaddesovetsliksomdettedenførstenatten sammenforfemtifireårsiden,oghvernattdeikkehadde sovetisammesengsiden,varenbortkastetnatt,slikhanså det.RobbievissteatkroppenhansvillehuskeEmilysselv omhantillotsegselvålevelengenoktilatbevisstheten glemtehenne.
Detvilleværenok,ålevefordisseøyeblikkeneavberø-
ring.Forhamvilledetværenok.Menhanmåttetenkepå Emily.
Sidendendagenhanmøttehenne,foroverfemtiårsiden, haddealthangjordeværtforEmilysskyld,ogdettevar detsistehanmåttegjøreforhenne.Nå,menshanfortsatt kunnegjøredet.
RobbieflyttetsegforsiktigbortfraEmilyutenåforstyrre henne.Hansattesegopppåsinsideavsengen.Hanvaråtti årgammel,ogbortsettfrastikkingidetgamlesåretilåret påregnværsdagervarhaninoksågodform,rentfysisk. Hankjentefortsattstortsettigjensegselvispeilet,selvom håretvarblittnestenheltgråttoghanhaddedenværbitte, tidløsehudentilenmannsomhaddetilbraktmesteparten avlivetutendørs.Kroppenhanskunnenokholdeendatitil femtenår.Konservertavsaltet,somdesaomgamlesjøfolk.
Utenåtenkeformyekleddehanpåsegihalvmørke,slik hangjordenestenhvermorgenunntattenkeltesøndager. Hangikknedenundermenshanlothåndenfølgegelenderet hanselvhaddeskåretutavénenkelteikestokk.Hanhadde måttettautrammentilinngangsdørenforåfågelenderet innihuset.I1986–Adamhaddeværtti.
Hantestetsegselvmedtidspunktersomdettenå,og gjentokfaktaenesåhankanskjevillehuskedem. AdamgiftetsegmedShelleyi2003.ViflyttettilClydeBayi1977. JegtraffEmilyi1962.Jegblefødti1936,underdepresjonen.Jegblepensjonerti19…nei,jegvarsytti,ellervar jeg…hvorervinå?
Robbiesåopp.Hanbefantsegikjøkkenet,derhanegenhendighaddesnekretskapene.Hanfyltekannenforålage kaffe.Hvermorgengjordehandetsamme,mensEmilysov ovenpå,ogsnartkomAdamgjespendenedforågåavisrundensinførhangikkpåskolen.
Enhunddultettilbeinethans.«Bareetøyeblikk,Bella,» sahanroligogsåned,ogdetvarikkeBella.Dennehunden haddeenhvitflekkpåbrystet,ogdetvarikkeBellasiden Bellavarheltsvart,detvar…detvarBellassønn,detvar… Enannenhundgjespethøylyttogreistesegstivbeintfra
hundekurvenihjørnetavkjøkkenet,ensvarthundmed gråttrundtsnutenogenhvitflekkpåbrystet.Robbiesåfra dengamlehundentildenunge,ogdenungedyttettilhåndenhansoglogretmedhalen,ogdetvarRocco.Bråtthuskethandet.DettevarRocco,ogdengamlevarfarenhans, Tybalt,ogBellavarTybaltsmoroghaddeværtdøditrettenår.
Robbieshåndskalvdahanåpnetdørenforåslippeutde tohundene.
Detliknettåkensomkomsigendelydløstfraingenting, oglasegsåtettrundtdegatduikkekunnesenoenting, ikkeengangdineegneseil.Isliktåkekunnedubarenavigereetterinstrumenter,ikkeetterdetduså–menidenne tåkenvirketingenavinstrumentene.Dubefantdegifarvanndukjentesomdinegenbukselomme,menduvisste ikkehvorduvar.Dukunnegåpåetskjærduhaddeunngått enmilliongangertidligere,somdukjentelikegodtsomen gammelvenn.Ellerdukunnesetteavgårdeiheltfeilretningogaldrifinneveientilbake.
Hanlagdeikkekaffenferdig.Hanfantetpapirarkogen pennogsattesegrettnedvedkjøkkenbordetogskrevdet brevettilEmilysomhanhaddekomponertihodetiflere dagernå.Hanskrevraskt,førtåkenkomtilbakeogstanset ham.Ordenevarikkeriktigsåuttrykksfullesomhanønsket.Detstomyeusagtigjen.Mensåhaddehanalltidsagt tilEmilyathanikkevarnoenpoet.
Jegelskerdeg, skrevhan. Duerminbegynnelseogmin slutt,Emily,ogalledagerimellomdem. Ogdetvarvirkelighvahanmente.Detuttryktedethele. HanbrettetbrevetomhyggeligogskrevEmilyutenpå. Medbrevetfastihåndengikkhanutibakhagengjennom kjøkkendøren,derhundenehilstehammedlogrendehaler ogpesendetunger.
Detvargrålysning.TybaltogRoccofulgteetterhamda hangikkrundthusethanhaddebygdtilEmilyogsegselv. Hansjekketvinduene,trappenforaninngangen,dørene, taksteinene.Hankikketopppåtaketmeddetregavlene,og
pipen.Hanhaddeutførtreparasjonerhelesommeren.Planlagtdennedagen.
Detvarikkemerågjøreher.Altvariorden,hunville greiesegfinttilvinteren,nårdenkom.OgsidenkomAdam tilåhjelpehenne.KanskjeWilliamvillekommetilbakeog hjelpehenneogså.
Ennyperosebuskvoksteinntilenavsedertreveggene. Iforrigemånedhaddebuskenværtfullavblomster,nåvar detbarenoenfåigjentilåmøtesluttenpåsommeren.Han unngikkomhyggeligtornenedahanplukketenrose.Den varlysrosaoggulimidten.Kronbladenevarsarteogperfekte.
Hanplystretpåhundene,ogdefulgtehaminnihuset. Hanfylteskålenederesmedmatogfrisktvann.Hanstrøk demoverhodetogkløddedembakørene.
Sågikkhanopppåsoverommetmedbrevetogrosen.
Hunsovennå.Hunhaddeikkerørtseg.Hansåned påhenne.Hårethenneshaddetråderavsølvogsolskinn, hudenvarmykisøvnen.Hunvarjentahanhaddemøtti 1962,jentadetføltessomhanhaddeventetpååmøtehele livetinntilda.Hanvurderteåvekkehenneforåseøynene hennesigjen.Dehaddesammefargesomhavetførstegang hansådet,i1952,ennyanseavblåttsomhanikkeengang haddekunnetforestilleseg.
Menhvishanvekkethenneforåseøynenehennesfor sistegang,villedetikkeblisistegang,forhunkomaldritil ålahamdra.
Oghvishanfortsatteåutsettedet,villetåkenendag omsluttehamhelt.Denkomsnikende,menbrått.Detene øyeblikketkunneduseklart,detnestevardublind.Ogmer ennblind,dukunneikkeenganghuskehvordandetvarå se.
Hanlabrevetpånattbordethennes,vedsidenavvannglassethunhaddeståendeder.Detvilleværedetførstehun sånårhunvåknet.Hanlanyperosenoppådet.Såbøyde hansegogkyssethenneforsiktigpåkinnet.Hanpustet dyptinnduftenhennes.
«Jegvillealdrihaglemtdeg,»hviskethantilhenne, lavereennlydenavhavetutenfor.
Hantvangsegtilårettesegoppogforlatehenneder, sovende.Hanhaddetrodddetvilleblivanskelig,mendet haddeværtvanskeligereågåfrahenneførengang.Den førstegangendehaddesagtfarvel.
Dennegangenvarlettereenndet.Nåhaddedesåmange godeårbakseg.Hvertenesteavårenedehaddetilbrakt sammen,haddeværtgodt.Dethaddeværtverdtdet,fullt oghelt.
Robbiegikkutgjennomhovedinngangensåhanikke behøvdeåsehundeneigjen.Hangikknedtrappenogden skrånendestientilendenavhagen.Overveienogbortden smalestiensomvarryddetgjennombuskaset,kvisterhektetsegfastibuksebeinahanstilhanstopåklippestranden.
GråMaine-granitt,nestensvart,ognårdukikketnærmere etter,inneholdtdenørsmåblankebiteravglimmersomliknetdiamanter.
Hantokavsegskoeneogsokkeneogetterlotdempåen høystein,bortefrasjøsprøyten.Hanlaskjorteogbukser sammenbrettetvedsidenav.Sågikkhanbarbeintuttilden yttersteklippen,somvarvåtavsjøenogglattavtang.
Hanhaddetrodddetvilleblitåkeidag,mendetvardet ikke.Detvarheltklartforanham,ogsolavarpåveiopp.
Denvargyllenogrosa,ikkeulikfargenepånyperosenhan haddelagtvedsidenavEmily.Detvilleblienfindag,en dagmankunneseMonheganIslandihorisonten.Blåser tilhummerteinerduppetisjøen,blåoghviteogrøde.Han visstehvemsomeideallesammen,ognårdevillekommei båtenesineforåtrekkedemopp.Ikkepåenstundennå. Hanhaddetidnok.
Robbiehoppetisjøen.Kroppenhanslagdeikkemerenn etliteplask.
Hanhaddealltidværtengodsvømmer.Detfaltlettfor ham.Delvisfisk,saEmily.Hansparketseggjennombølgene.Selvetteråhaværtvarmetopphelesommerenvar vannetkaldtnoktilatdumistetpusten,menhvisdubeve-
getdegheletidengikkdetgreit,forenstund,iallfalltildu bletattavstrømmen.DeleravenbåtsomforlistevedMarshallPoint,firehundremeterlengernord,varblittfunnet heltoppeiNewfoundland.
Hansvømteogholdtblikketpåhorisonten.Detvarte lengeførhanblesliten.Sålengeathansådenøverstebuen avsolastigeoppavvannetforanseg,etstrålendelyssom skinteheleveienovervannettilham.DetvilleskinnegjennomvinduettilrommetderEmilysovogrørevedkinnet oghårethennes.
Robbiefortsatteåsvømmetilhanikkekunnesvømme lenger,ogdalothanvannetbærehamavsted,inninoe størreennhamselv,størreennminnene.
Kapittelto
Juli2016
ClydeBay,Maine
Kakenvarspist,isteendrukket,EmilysattiettermiddagssolavedhagebordetderesogholdtRobbieihånden.Takketværehavbrisenvardetikkealtforvarmt.
«Jegventetikkekake,»sahuntilAdamogShelley,«men detvardeilig.Tusentakk.»
«Vikunneikkelabryllupsdagenderesblifeiretmedbare iskrem,»sasønnen.«Førtitreårerikkenoeåkimseav.»
«Baresjuårtilførdetblirfemti,»sasvigerdatteren.
RobbieklemteEmilyshåndunderbordet.Francie,det minstebarnebarnetpåfire,tørketenklattsmørkremfra kinnetogspurte:«Hvaerbrulyppsdag?»
«Bryllupsdag.Deterdatoendatomenneskergifterseg,» sahennesfar,Adam.FranciehaddeAdamslysehårogShelleysmørkeøyneogfregner.Detostørrebarna,Chloeog Bryan,varbeggerødhåredeogulikealleandreifamilien. AvogtilspøkteAdammedikke-dominerendegenerog postmannen,noesomalltidendtemedatShelleygahamen dask.
RoccoslappenballforanføttenetilBryan,oggutten sprattoppogkastetdenbortoverplenensålabradoren kunnehenteden.Tybalt,deneldstehunden,låogpestei skyggenavettre.Chloevartolvårogsatthelstsammen meddevoksne.Huntegnetansiktermedsøltisteogsa: «Hvorerbryllupsbildenedine,bestemor?Jegharaldrisett brudekjolendin.»
Emilysmilte.«Deterfordijegikkehaddenoen.Vistakk avforågifteoss,bestefarendinogjeg.»
«Fordijegerenekteromantiker,»erklærteRobbie.«Jeg tokdinbestemormedstormsåhunikkekunnefåringenpå fingerenfortnok.»
«Såvidtjeghuskervardetdusominsistertepåågimeg enring.»Hunrørteveddenmedtommelen,engullringi formavtohendersomklemterundthverandre.
«Kanjegfåsepåden?»baChloe,ogEmilylirketdenav fingeren.Detvarikkelett,knokenehenneshaddehovnet oppmedårene.HunslappdennediChloesåpnehåndog såpåatbarnebarnetsnuddepådenogbeundretden.«Det serutsomdenikkeharnoenende,»sahun.«Denenehåndengåroveridenandreogsåholderdefastihverandre.»
«Deterakkuratderforjegvalgteden,»saRobbie.Han tokdentilbakefraChloeoggadentilEmily,somtokimot ogsmilendesattedenpåfingerenigjen.
«Vardetkjærlighetvedførsteblikk?»
Chloevarnoksåinteressertikjærlighetvedførsteblikk, vissteEmily.Jentalestedeneneungdomsromanenetterden andre,deflesteinneholdtfælesykdommer,skremmende alternativefremtider,ellervampyrer.Emilyhaddelestetpar avdemselv,påbarnebarnetsanbefaling.Hunsattestorpris pådem.
«Avgjortvedførsteblikk,»saRobbie.«Meddetsamme jegfikkøyepåbestemorendin,visstejegathunvarden enesteformeg.Ogduvisstedetsamme,gjordeduikke, Emily?»
«Jegvissteatduvarveldigkjekk.Jegkanikkepåståat jeghaddeekteskapitankeneakkuratda.»
«Duvissteatjegvardenkjekkestemannendunoengang haddesett,»rettetRobbie.
«Ja.»Hunsmilteogsåpådetsølvgråhårethans,fremdelesliketykt.Hanhaddefortsattetglimtidemørke øynene,ogmunnenhaddeetdragavmunterhetogselvtillit. «Denkjekkestemannenjegnoenganghaddesett.Ogden mestselvsikreogså.»
«Medgodgrunn.»
«Medveldiggodgrunn.»
«Hvorvardere?»spurteChloe.
«Påenjernbanestasjon,»saRobbie.«Jegsåhenneiden andreendenavenperrongfullavmennesker.»
FortklemteEmilyhåndenhansigjen.«Nei,elskling,»sa hun.«Detvarenflyplass.»
Hanblunketmothenne,ansiktethansbleuttrykksløstog klarnetigjennestenmeddetsamme,såfortatingenandre ennhunlamerketildet.«Åja,detstemmer.Enflyplass,i 1972.»
«IFlorida,»saAdam,«derjegblefødt.Vimåreisediten dag.Jeghuskeringentingavdet.»
«Disney?»foresloFranciestraksogkløvopppåfarens fang.
«Kanskjedet.»Hankyssetdetlyshåredehodethennes. «EllervikunnedratilEngland,derbestemorendinble født.»
«SådustakkavogflyttetfraEnglandtilAmerika?»fortsatteChloehistorien.«Duhaddeikkekjoleellerblomsterbukettellernoe?»
«Viseiltebareinnisolnedgangensammen,»saEmily. «Idensammebåtensomdereharnå?»
«Detvarenannenbåtdengangen.»
«Dublevåtpåføttene,»saRobbie.«Menjegreddet deg.»
«Vireddet hverandre,»saEmily.«Ogsidendaharviikke værtfrahverandre,bortsettfraennattellertoavogtil.»
«Såromantisk,»sukketChloe.Emilysvelgethardt,også tilbakegjennomårenepåenannentolvåring,medmørkt håristedenforrødt.DetvarnøyaktigdetPollyvillehasagt foralledeårenesiden.HunkikketpåRobbie,foråseom dethaddeslåtthamogså,menhansmiltebaretilbarnebarnetsitt.
«Faktisk,»saEmily,«såerromantikknoksåslitsomt.Jeg likerhverdagslivetmyebedre.»
«Ikkejeg,»saChloe.
«Foreldrenedineharenlikeromantiskhistorie,»saRobbie.«Demøttesvedkopimaskinen.»
«Dinfar,»saShelley,«varaldriforberedttilførstetime medamerikanskhistorie,ogkomalltidtidligtilskolenfor åkopierenotatenesine,pånøyaktigsammetidsomjegforsøkteåkopieredikttilengelskforviderekomne.»
«Dettokhenneethalvtsemesteråforståatjeggjordedet medvilje,»saAdam.
«Æsj,detskjerikkenoeromantiskpåen skole,»sa Chloe.
EmilysåatAdamogShelleyveksletetinnforståttblikk, slikekteparkunnekommunisereutenord.
Bryanpååtteårkomløpende.Hanvarandpusten. «Bestefar,Roccovilhaensvømmetur.Kanjegtahammed tilsjøen?»
«Ikkeher,»saAdam.«Deterforsterkstrømforan huset.»
Robbiereisteseg.«Jegblirmeddegtilbukten,»sahan. «Derkandukasteballfrabryggasålengeduvil.Derefår ikkeplassijollaallesammen,menjegkanlåneLittleSterlingsmotorbåtogtaderemedutentur,hvisderevil.Blir dumed,William?»
«JegerFrancie,»saFrancie.
«Javel,blirdumed,Francie?»
Denveslejentahoppetnedfrafarensfangogstakkhåndensininnibestefarens.«Kanjegfåenisibutikken?»
«Duspistenettoppis,»saShelley,menRobbieblunket tiljenta.«Hysj,ikkesinoetilmorendin.»
«Jegvilogsåværemed,»saChloe.«Kanjeglånetelefonendin,mamma?»
Shelleyhimletmedøynene,menraktehennetelefonen. «Blirdumed,Em?»spurteRobbie.«Jegskalkjøpeenis tildegogså.Denstørsteisendunoengangharsett,tilmin egenskatt.»
«Adamblirmeddeg,ikkesant,Adam?»Adamnikket, ogEmilykyssetRobbiepåkinnet.«Jegblirherogordner oppvasken.Tørkhundeneogungeneførduslipperdeminn ihusetigjen.»
Hankyssethenne,oghunbetraktethamdahangikk,
sammenmedsønnenderes,omgittavbarnebarnoghunder.Bortsettfradetgråhåretkunnehan,settbakfra,fortsattværemannenhunhaddetruffetforsåmangeårsiden, førdehaddetroddatnoeavdettevarmulig.
*
HanhaddekaltFrancie«William».
Detokvinnenearbeidetuanstrengtsammenmensdefylte oppvaskmaskinenpåkjøkkenet.NoenavEmilysvenninner haddeproblemermedsvigerdøtrenesine,menEmilyvisste athunhaddeværtheldig.Shelleyfortalteomplanenederes for4.juli-helgen,deskulletamedsegbarnaopptilRangeleyderShelleysfamiliehaddeetstedvedinnsjøen.Deskulle blideretparuker,såungenekunnelekemedsøskenbarna sineogShelleyværesammenmedstorfamiliensin.«Deter detbestemedåværelærer,»sahunmenshunryddetbort kakerestene.«Sommerferien.»
«Dettrorjegikkenoepå,»saEmily.«Duerveldigglad ielevenedine.»
«Derekunneblimed.DuogRobbievilværehjertelig velkomne,ogviharetgjesteværelse.Derekantamedhundene,devillikesegvedinnsjøen.Brorenminharenliten seilbåthanikkeengangkanseile.»
«Detviljeggjerne.JegskalspørreRobbie.Hanholder påmedendelarbeidpåhusetisommer.»
«Adamsadet,detlatertilathanharomtrentseksprosjektersamtidig.Hankritisertedet,fordiRobbiealltidhar sagttilhamathanskalgjøreenjobbferdigførhanbegynnerpåenny.»
«Åja?»saEmilysvevende.«Nåvel,hanharnokmange reparasjoner.Detvarenhardvinter.HarderehørtfraWilliamidetsiste,forresten?Hanharikkeringtsidenforrige måned.»
«Hansendteene-postiforrigeukemednoenbilderav barna.Jegkanvideresendedemtildeg,hvisduikkefikk dem.»Shelleyåpnetkjøleskapetforåsetteinnmelkemuggen,ogbleståendeurørlig.«Hvaerdette?»
«Hvaerhvada?»
Shelleytoknoeutavkjøleskapetogholdtdetopp.Det varlommebokentilRobbie.
«Hanfårproblemermedåkjøpeisutendenne,»saShelleyogbegynteåle.
Emilysnuddesegfortbortogkonsentrertesegomoppvaskenførsvigerdatterenfikkseansiktethennes.«Enav ungenemåhalagtdenderpåspøk,»sahunsvevendemens hunskylteetglass.Menhunvissteatdetikkehaddevært etavbarna.
Rakettereksploderteetstykkeunna,overClydeBay,ved oddenfirehundremeternordforhusetderes.Enkelteår haddedesettpåfyrverkerietfrabåten,medutsikttillysene langssjøenograkettenesomspeiltesegivannet.Iårhadde barnadrattforsent,ogEmilyhaddeværtforslitentilå tabryetmedåløsnefortøyningene.Detstørsteproblemet medåblieldrevartrettheten.Ogselvomdenneettermiddagenhaddeværthyggelig,vardetogsåslitsomtåholde øyemedRobbieogholdeøyemedAdamogShelleyforå seomdelamerketilnoe,omdeforsto.
Williamhadderingtsentpåettermiddagenforågratuleredemmedbryllupsdagen.Klokkenvarbaretrederhan variAlaska.Hanhadderingthennepåmobilenistedenfor hustelefonen,ogavblikketAdamogShelleyveksletdahun svarte,forstohunatenavdemhaddesendthamentekstmeldingforåminnehampååringe.Hunlotsomingenting menshunpratetmedham,fortalteomkakenogsolskinnetogathundeneogungenehaddedrattmedseghalve strandeninnihuset.Williamslatter,etkontinentunna,lød akkuratsomRobbies.
«Farendinvilgjernesnakkemeddeg,»sahunoggatelefonentilRobbie.«DeterWilliam.»
HunsåpåatRobbietoktelefonen.«Hei,guttenmin.Ja, takkskalduha.Altbraderborte?Fint,fint.»Enpause, mensEmilyprøvdeåhøreomWilliamsnakketidenandre enden.
«Duvilvelgjernesnakkemedbrorendin.»Robbierakte telefonentilAdam,ogEmilysukketlettetsomvanlig.
Frasoverommetdebruktesomkontor,kunneEmilynå serakettglimtenegjennomvinduet,selvomhunikkekunne seselvefyrverkeriet.Inntulletienmorgenkåpesatthunved skrivebordetogsjekkete-posten.SomlovthaddeShelley sendthenneWilliamse-postmeddetsammehunkomhjem. EmilyåpnetdenogsåfornøydpåbildeneavWilliamsto barn.Detvarhardtforhamåhadeltomsorgmedmoren deres,menhanboddebarelittovertrekilometerunnaog traffdemnestenhverdag.
Brianna,jenta,liknetmestpåWilliamsombarn,glipe mellomfortennene,mørkhåret,selvhårfasongenliknetpå denWilliamhaddehatti1970-årene.Altbletilslutt moderneigjen,tenkteEmily.BriannastosammenmedstorebrorenJohn,medeninnsjøogfurutræribakgrunnen.De haddefiskestengerihendene.Alaskaliknetengoddelpå Maine,menWilliamhaddesagtatdehaddeendailtrere svartefluerder.
HunskulletilåropepåRobbieogbehamkommeinnog se,dahunsåathunhaddefåttendaene-post,fraensom hetLucyKnight.Emnetvar Christopher.
KjæreEmily, Jeghåperduikkeharnoeimotatjegsenderdegenså uventete-post.
JegtenkteatdusikkertønsketåfåviteatChristopher dødeiforrigemåned.Jegvillehafortaltdegdetfør,men alttarliksomsålangtidformegetterathangikkbort. Hanledikke,handødeisengen,brått,avhjerteinfarkt. Jegvåknetoghanvardød.
Vitomøttesjobareenenestegang,menChristopher snakketofteomdeg,somkollegaogvenn.Hansåpå sintidiSør-Amerikasom–hansaaldrimedreneordat detvardenlykkeligste,sidenhansomduvetaldrikunne væreannetennhensynsfull–menhansnakketomden somdenmestproduktiveisittliv,tidendahanfølteseg
mesttilnytte.Hanvarenbramannogjegvarheldigsom fikkham.Jegsavnerhamsvært.
Vennlighilsen
LucyNorrisKnight
Hunlahåndenovermunnen.Christopher. «Skatt?»Robbiekominnoglahåndenpåstolryggen hennes.«Kommerduogleggerdeg?»
«Jeg…såpåetbildeavBriannaogJohnogfikkakkurat denne.OmChristopher.»HunsvingtepåstolensåRobbie kunnelesee-postenoverskulderenhennes.
«Å,Em,såleit.»Hantrakkenannenstolinntilogla armenrundtskuldrenehennes.
Hunhaddetåreriøynene.«Jegtenkerpåhamavogtil. Jeglurteoftepåhvordanhan…menjegspurteikke.Jeg vetikkehvorLucyfikke-postadressenminfra.Deterhans kone,Lucy.Hunmåhaslåttdenoppetsted.»
«Polly?»
«Dettvilerjegpå.JegtrorikkePollyharden.Detmåha værtensøkemotorellernoe.»
«KanskjeChristopherhaddeden.»
«Hansendtemegaldrinoene-post.Densistegangenjeg såhamvariminmorsbegravelse.»Hunristetpåhodet. «Jegtenkerpåhamnåogserhambareformegslikjeg kjentehamiCambridge.Jegkanikkeforestillemegham somengammelmann,ellerslikhanvardavivar–davi variBoliviasammen.Jegserhamformeg,mager,meddet velsteltehåretsitt,oghornbrillenehanpleideågåmed.Det eretheltlivsiden.Erikkedetrart?»
«Hanvardinbestevenn.»
«Ilang,langtidvarhandet,ja.Tildukom.»HunlahåndenmotRobbieskinnoghansnuddesegmotdenogkyssetden.
«Jegerleifordet,»sahan.«Detvarsørgeligenyheter.»
«Jegkjentehamsågodt.Jegvisstealtomhamengang.» Hunskrolletnede-posten,mendetstoikkemer.Bareden
kjensgjerningenatChristophervardød,ogdevennlige ordenefrahanskone,somikkevarforpliktettilåsende hennenoesomhelst,menhaddegjortdetlikevel.
«Hanvisstedet,»sahun.«Hanvisste…at…»
Robbierynketbrynenelitt.«Gjordehan?»
«Jegfortaltehamdetengang.Ellerhanhaddehalvveis gjettetdet.MensvifortsattvariCambridgeoglestetil eksamen.Visnakketbareomdetenenestegang,oghan nevntedetaldriigjen.Ikkeengangdaduogjeg…dajeg gikkfraham.»
«Trorduhanfortaltedettilsinkone?»
«Nei,Christophervarengentleman.Jegbahamholde detforsegselv,ogdetgjordehannok.Hanvarenbra mann.»
Robbiestirretpåhenne.«Detbetyr,»sahanlangsomt, «atingenandrevetdetnå.»
Hunnikket.
«IkkePolly?»sahan.
«JegvetikkeengangomPollyfortsattlever.Ogjegtror ikkehunvisstedet.Hunvilleikkevitedet.IkkeMarie?»
«JegfortaltedetaldritilMarie.»
«Davetingendet.»
«Bareduogjeg,»saRobbie.«Vierdeenestesomfortsattlever,avdesomvisstedet.»
«Ja,»sahun.«Ja.Bareduogjeg.»
«Daervifrie,»sahan.«Omsidererduogjegfrie.»
Kapitteltre
DaEmilyvåknet,varRobbieborte.Hunstrakteuthånden forårørevedputenhans,ogdenvarfortsattvarmmed avtrykkavhodethans.Solavaroppeogskinteinngjennom soveromsvinduet.
DadeflyttettilMaine,haddedebarepengertileneiendomvedsjøenvedåkjøpeentomtmedetforfallent,kasseliknende,viktorianskhusmedskjevtogutetttak.Robbie hadderenoverthusetsågrundigatliteavdetopprinneligevartilbake.Husethaddetregavlerogshingelveggeri sedertreogenbredverandapådensidensomvendtemot havet,hvitekarmerrundtalledørerogvinduer,ogverksted igarasjenvedsidenav.MennoengangernårEmilysåopp påhuset,kunnehunskimtegjenferdetavdetgamle1800tallshuset.
Detopprinneligehovedsoverommethaddeliggetpåbaksidenavhuset,medutsiktmotskogen,menRobbiehadde flyttetdetforan,motøstogsjøen.Hanvillehørehavetnår desov,oghanvillesesolakommeopp.
Ipraksisvarhan,heltsidenhanblepensjonist,somregel våkenførsoloppgang.
Emilysmilteoglyttetetterhamihuset.Noenganger plystrethannårhangikkfraromtilrom.Hanhørtealltidpårockemusikk,menhanplystretBach.Huntrodde ikkehanengangvarklaroverathangjordedet.Detvar etlydsporsomhaddefulgtdemgjennomårene,sammen medhundeklørmotgulvet,barneskritt,radioeniverkstedethansogdetkonstantehavsuset.
Hunhørtehamikkedennemorgenen,menhunfortsatte ålyttelikevel.
Telefonenringte,hunlotdenringeetpargangerforåse omRobbietokdennedenunder.Pådettetidspunktetvar detheltsikkerttilham,ikkehenne.Dahanikketokden, straktehunsegetterapparatetpånattbordethans.
«DoktorBrandon?»
Hunkjenteigjenstemmenmeddetsamme,hanhadde aldriheltmistetaksentenfraQuebec.«Godmorgen,Pierre.»
«Jeglurtepåomdukanskjevillekommenedtilbåtbyggeriet?Deterikkenoeproblem,vibliralltidgladeforåse Bob,men–»
Hunsattesegrasktopp.«Hvaharhangjort?Eralti ordenmedham?»
«Å,ingentingåbrysegom.Hanhardetfint.Menkanskjeduvilkommenedlikevel?»
Hunskyndtesegåklepåsegogtoksinegenbil,hunla merketilatRobbieslastebilvarborte.
PierrehaddekjøptbåtbyggerietavRobbiedaRobbie pensjonerteseg,menhanhaddeikkeendretnavnet,skiltet varfortsattblåttpåhvitt,Brandon’sBoatyard.Detsåut somPierrenettopphaddefåttmaltdetopp.Dahunkom, ventethanvedinngangentilenavdokkene.Hanstoved sidenavLittleSterling,ogbeggehaddeetDunkin’Donutskaffekrusihånden.Pierrevarlitenoghissigogstammet fragenerasjoneravskogsarbeidere.Påtrossavnavnetvar LittleSterlingetfjellavenmannsomkomfragenerasjoneravhummerfiskere.SammenutgjordedetoenHelanog Halvan-silhuett,mendennemorgenensyntesikkeEmilyde varkomiskeidetheletatt.
«Hanvarherdajegkomimorges,»saPierretilhenne. «Oghanharjobbetheletiden,vilikkehakaffeellernoe. Sierhanmåfåketsjenferdigførhelgen,menduskjønner, deteringenfrist,hunkomikkeinnførigår.»
Desåallesammennedmotvannet,derRobbiearbeidet påenavbåteneislippene.Hanstomedryggentildem. «Visstehan…»hunsvelget,«visstehanhvemderevar?»
«Å,jada,detgjordehan.Hanfortaltemegatjegaldri komtilåbliferdigmedlæretidenhvisjegbaredrakkkaffe heledagen.»
«Eraltiordenmedham,doktor?»spurteLittleSterling.
«Jegersikkerpåathanhardetheltfint,»sahunbestemt oggikknedtilbeddingen.Fottrinnenehennespåtrepongtongenevarsletankomsten,ogRobbiesåoppfraarbeidet pådethviteskrogetogsmiltetilhenne.
Detsmiletfortaltehenneathankjentehenneigjen.Lettelsenrøpetathunhaddeværtlivredd.
«Robbie,eraltbrameddeg,skatt?»
Hanlafrasegstålbørsten.«Aldriføltmegbedre.»
«Hvorforerduher?»
«Jegjobbermeddenneketsjen.Huner…»Hantidde,og etøyeblikksåhanforvirretut.
«Deterikkedittbåtbyggerilenger,»sahunforsiktigog rørtevedhåndleddethans.«DusolgtedettilPierre,husker duvel?»
«Pierre?»
«PierreL’Allier.Dusaathanvarbestegnettilåovertada dupensjonertedeg,ogdulothamfådettilenlatterliglav pris.»
«Å.Åja,detgjordejeg.Detvarranpåhøylysdag.»Robbiesåpåbåteneislippene,båtenepåland,dethvitmalte verkstedet.PierreogLittleSterlinghaddeforsvunnetinni bygningen,antakeligforålademværeifred.
«Hvorforerjegher?»spurtehanEmily.
Hunkjenteetstøtihjertet.«Jeg…huskerdudetikke?»
«Kanskjejegvillejobbepå Goldbergvariasjonene ?»Han såsegrundtigjen.«Menhunliggerfortøyd,gjørhun ikke?»
«Vikunnegåutmedhenneidag.»
Robbienikketogvirketlettet.«Detviljeggjerne.La meg…lamegleggebortdetteverktøyet.»
«JeggårogspørPierreomvikanbrukejollahansforå kommeutdit,såviikkebehøverådrainntilbyen.»Hun kyssethampåpannenoggikkopptilverkstedet.Pierreog
LittleSterlingstoveddenmobilehydrauliskeliftenogsnakketlavtsammen.Desåoppdahunkominn.
«Altiorden,»sahun.«Takkforatdereringte.Vigårut medseilbåten,jeglurtepåomvikunnefålåneenjolle?»
«Fourthgirdereskyss,»saLittleSterling.«Bareringham nårdereviltilbake.»Hanstakkhåndenilommenetter mobilen.«JegkunnehasvergetpåatBobtroddeathan fortsattjobbether,dajegsåhamimorges.»
«Deterok,»saPierrefort.«Hanervelkommenhernår somhelst.Jegserfortsattpåbåtbyggerietsomhans,han bygdedetoppfraingenting.»
Emilynikketogsvelgetogprøvdeåignoreredenkvalmendeskamfølelsen.
Fourth–navnetvaregentligSterlingAmes,denfjerde, sønnentilLittleSterlingsomvardentredjemeddetnavnet –kjørtemotorbåtensininntilbryggmeddenuanstrengte dyktighetentilensomharkjørtbåtsidenhanvarenneve stor.RobbiehoppetombordoghjalpsåEmily.Hanhadde fortsattdetsammeuttrykketiansiktet,fortapt,nærmest hjelpeløs,nestensomomhanfortviltletteettermening.
Detvarikkeetuttrykksomkleddeham.Robbiehadde alltidværtistandtilågjørealtmulig.Detteuttrykket gjordehamnestentilenfremmed.
SluppendereslåpåenprivatankringsplassiselveClyde Bay,Fourthkjørtedemditutenåbehøveåspørrehvor deskulle.Folkheromkringkjentehverandresbåterlike godtsomdekjentehverandresbarn.HunbetraktetRobbiesansiktdadenærmetsegbåten,ogsåatdetfortapte uttrykketlangsomtbleerstattetavtilfredshet.Hanhadde bygddenbåtenmedsineegnehender,formetdenogpusset den,riggetden,oljetteaken,maltdekkenehviteogskrogetmørkegrønt,selvfestetnavnettilakterstavnen.Denne båtenbarvitnesbyrdomutalligehelgerogettermiddagerog morgener.
«Deterenfinbåt,»saRobbie.
«PappasieratdetikkefinnesenbedretresluppihelestatenMaine,»saFourth.
«Detgjørdetikke,»saEmily.«Hunkrevermyevedlikehold,menhunerverdtdet.»
«Somenkvinne,»saRobbieautomatisk,oghunsmilte ogklemtehåndenhans.
«Jegharalltidvilletspørre,»saFourth,«erGoldberg pikenavnetditt,doktor?Erdetderfordereharkalthenne Goldbergvariasjonene ?»
«Nei,»saRobbie.«Deter…deter…»Hanknipsetmed fingrene.«Goldberger…»
«Deteretklassiskmusikkstykke,»saEmily,rettetmot FourthmerennRobbie,selvomhunsadetforham.«Av Bach.Enmelodimedenrekkevariasjoneriulikttempoog modus,somenderidensammemelodien.Liksomensirkel.»
«Akkurat,»saRobbieogstraktesegetterakterrelingen. «Jegvissteatjegvillekommepådet.»
«Hardusnakketmedhamomdet?»spurteSarah.Hun ogEmilysattvedkjøkkenbordethennesogspistelunsj.De spistesomregellunsjsammenpåonsdager,noenganger ute,andregangerhjemmehosenavdem.Sarahhaddelagd kylligsalatogiskaffe.Deneldstedatterenhennes,Dottie, skullehamedenpekanpaitildessert,fralandhandeleni ClydeBayderhunjobbet.
«Nei.Ikkeennå.»
«Erikkedetegentliglittrart?»
«Men…»Emilyrørteikaffensin.«Determyevialdri snakkerom.»
«Deretosnakkerbestandig.Heletiden.»
«Ja,mendetfinnesting…viharkjenthverandreså lenge,viharliksomalltidværtsammen.Detertingviikke behøveråsnakkeom,fordivivet.»
«Jegskjønnerhvorforingenavmineekteskapnoengang holdt,»spøkteSarah.«Jegstilleralltidspørsmål.Hvorvar duigårkveld?Hvormangeøldrakkdu?Nårgikkdu hjem?Hvorkommerdenparfymeduftenfra?»
Emilykunneikkelaværeåle.Detvaristridmedall
logikkathunogSarahvarvenner,devarsåforskjelligeog haddeheltulikbakgrunn.Detvarnestentrettiårmellom dem.EmilyvarpensjonertfødselslegeogSarahjobbetsom kassadameisupermarkedetiThomaston.Sarahvarfødt ogoppvokstiMaine,mensEmilyetterførtiårvardetde kalte«utenfra».Devarblittvennerhelttilfeldig,ogiårenesløphadderøttenederestvunnetsegsammen.Enstund haddehunværtEmilyssvigerdatter,skjøntdethaddeikke vartlenge.
Sarahvardenenestehunkunnesnakkemedomdette. Hunkunneikketadetoppmedfamilien,ikkeførdetfaktiskblenoeåbekymresegfor.
«Folkleggermerketildet,»sahun.«PierreogLittleSterling,etterdetsomskjeddeibåtbyggerietforledendag.Og Joycepåapoteketsaathankominntogangerpåsamme dagforåhentereseptvarenemine.»
«Detersånnismåbyer.Folkleggermerketilting.Men depasserpådegogså.»
«Robbieersåstolt.Såselvstendig.Hvishantrorfolk synessyndpåham…»
Hunklarteikkeåfortsette.
«Ellerhvisdesynessyndpådeg?»saSarah.«Erdu bekymretfordetogså?»
«Selvfølgeligikke.Dettehandlerikkeommeg.»
«Jegkjennerdegganskegodtnå,Em.Ogjegvetatdu likeråhjelpefolk.Deterdinrolleher.HvormangemenneskeriPortClydehardutattimotdadeblefødt?»
«Omtrentåttiprosentavbefolkningenmellomtiogførti år.Deterganskemangefamilierherderjegtokimotbegge foreldreneogderetterbarnaderes.»
«DutokimotDottie.Jegskulleønskeduvilletaimot barnethennesogså.Deterrettfør,nå.»
Emilysmilte.«Pensjonist.»
«Robbieharogsåhjulpetfolk.Skaptarbeidsplasserog fiksetbåter.HangjordealtdetforWilliam.Jegvetathan hargjortengoddelforfolksomikkekunnebetale.Hansto forikkesåliteavgjenoppbyggingenetterorkanenSandy.
Dubehøverikkebliillevedomfolkleggermerketilting ellervilgjørenoe.»
EngangitidenhaddeSarahtattimothjelpfrahenne, ogEmilyhaddevilliggittden.Dehaddegjorthverandre mangetjenestergjennomårene.MenSarahvissteikkealt. HunvissteikkehvorforRobbieoghunvarnødttilåvære selvhjulpne,detosammen.Ingenvisstenå,unntatthunog Robbie.
«Minfar,»saEmily,«varlandsbylege.Allerespekterte ham.Hanhaddehjulpetalleinnbyggerneenellerannen gang.Jegharalltidvilletværelikedan.»
«Oghvaskjeddedahantrengtehjelp?Fordeterjegsikkerpåathangjorde,påetellerannettidspunkt.»
«Jeg…vetikke.Vihaddemistetkontaktenda.»
Sarahklappethåndenhennesoverbordet.«Deteringen fiasko,deterensykdom.Detsaduheletidentilmegden gangenduhjalpmeg.»
«Vivetikkeengangomdeterensykdomennå.»
«Hvaomdeterdet?»
«Dagjørvisomvialltidgjør.Vikommerossgjennom det,Robbieogjeg,sammen.»
Sarahreistesegoghentetbollenmedkyllingsalatogforsyntedemmedmer.«HvordangårdetmedWilliamog ungene?»
«Dehardetfint,somalltid.»
«OgWilliam?»
«Hangreierseg.Duvethvordanhaner.HanogRobbie eraltforliketilåkunnesnakkesammen,menhanringertil megogerikontaktmedAdam.»
«Detsammeher.HanringteDottiepåbursdagenhennes iforrigeuke.Ikkeetordtilmeg.»
«Såleit,Sarah.»
Sarahtrakkpåskuldrene.«Hanerenbedrefarforhenne enndenvirkeligefarenhennesvar.Hvordanerdetmed barnahans?»
«Hansendtenoenbilder.»Hunfantfremtelefonenog visteSarahbildeneavBriannaogJohn.
«Denjentaerprikklikfarensin,»saSarah. «Ja,Brandon-geneneersterke.Adamliknermerpå meg.»Svaretkomautomatisk.
«Erhansammenmedmorenderesigjen?» Emilyristetpåhodet.«Hanpasserbedretilåværefar ennektemann.Somduvet.»
«Deterfamiliensomteller,»saSarah.«Ogvikanha familieivennenevåreogså.Detlærtedumegdengangen. Dumålaosshjelpedeg,allesammen.Allesomduharhjulpet.Deterdetdethandlerom,åhøretiletsted.Ogdu hørertilher,entendulikerdetellerikke.»
«Jegvetdet,»saEmily.OgselvomSarahvardengode vennenhunvar,tilføydeikkeEmilyatåhøretiletstedvar noeavdetsombekymrethennemest.Fordetvarogsåsårbart.
Etmønsterervanskeligereåbryteennnestennoeannet, tenkteRobbie.Såfortduvarigang,varforløpetuavvendeligogumuligåstanse.Dukunnelikegjerneprøveåstanse vinden.
MenEmilyforstoatnoevargalt.Oghanforstodetogså. Dethaddevartifleremånedernå.Kanskjeår,tilogmed. Entåkelasegoverendelavlivethans,ennydelhverdag. Denkomsigendeutenvarseloggjordehambortkommen. Oghunforstoathanforsto,oghanforstoathunforsto, meningenavdemhaddesagtnoe.
Detvaretmønsterdehaddeskaptibegynnelsenavforholdet,ikkeheltibegynnelsen,mensiden,dadehaddeoppdagetatkjærlighetenbarekunnevarehvistaushetenholdt densammenpåbestemtesteder.
Påfredagervardetalltidhansomlagdemiddag,ogdet pleideåværeenkrydretgryteellerhanringteetterenpizza. Ikveldgjordehaningenavdelene.Hanventettilklokken seks,ogsågikkhanutihagenderhundrevogluktemeden bredbremmetstråhattpåhodet.Hansattesegpåkneved sidenavhenneigresset.
«Å,»sahunforbauset.«Skalduhjelpemeg?»
Stemmenvarvennlig,hunblegladforåseham,hunelskethamoghunvardensamme,menøynenehennesvar ørlitepåvakt.Fordiethvertavvikframønsteretskapte bekymringnå.Avvikenevardetsomvargalt.
«Deterfredag,»sahan,«menjegharikkelagdmiddag. Vetduhvorforjegsierdette?»
«Såjegskalviteatviskalhapizza?»
«Såduskalviteatjegvethvilkendagdeter,oghvilket tidspunkt.Forjeggjørikkealltiddet,vel?»
Hunsvarteikke.
«Detteernoevimåsnakkeom.Detforsvinnerikkefordi omviignorererdet.»
«Ingentingforsvinner,»sahun.
«Erduredd,skatt?»
Hunnikket.Hanlaarmenrundthennederhanknelte vedsidenavhenneigresset.