Issuu

SallyGreen bok3 hevnen

Oversattav HeidiSævareid

SallyGreen

Originalenstittel Halflost OversattavHeidiSævareid

Theauthorandillustratorhave/hasassertedhis/her/theirmoralrights Allrightsreserved

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016

ISBN978-82-02-50737-4

1.utgave,1.opplag2016

Illustrasjoner:JustinMetz Omslagsdesign:CoverbasedonanoriginaldesignbyTimGreen, FaceoutStudio FirstpublishedinGreatBritainintheEnglishLanguageby PuffinBooksLtd.,2016

Sats:Type-itAS,Trondheim2016 Trykkoginnbinding:ScandbookUAB,Litauen2016 SattiSabonogtryktpåEnsoluxcream70g/1,8.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Tilminneomminfar

Ettenkeltmenneskeer–vedulikealdreogunder mangeslagsomstendigheter–heltforskjellige mennesker.Tidviserhannærvedåværeendjevel, tidvisnestenenengel.Mennavnethansendrerseg aldri,ogdettenavnettilleggervialtsammen–godt ogondt.

Gulag-arkipelet AleksanderSolsjenitsyn

såret,ikkeborte

«Viburdeblienigeomnoenpassord.»

«Å?Hvorfordet?»

«Forendagleggerduiveipåenavdeturene dine,ogsåvilenjegermedforkledningsevnelatesom omhanerdegogkommehittilleirenforådrepe meg.»

«Determersannsynligatdefinnerleiren,dreperdeg ogventerpåatjegskalkommeplystrendehjemogane fredogingenfare.»

«Deterogsåenmulighet,menjegkanikkeriktigse formegdetmedplystringen.»

«Såhvaerpassordet?»

«Ikkebareettord,detmåværeensetning.Jegsieren bestemtting,ogsåmådusvarepådenrettemåten.»

«Akkurat,ja.Dakanjegsi:’Jegplystrerfordijeghar drepttijegere,’ogsåmådusvare:’MenjegvilmyehellerbestigeEiger’.»

«Jegtenktemerpåetspørsmåljegfaktiskvillestilt.» «Somhvada?»

« Duharværtbortelenge.Gikkdudegvill? »

«Oghvasvarerjeg?»

« Jegvarsåret,ikkeborte. »

«Dettrorjegikkeatjegvillehasagt.»

«Menlikevel…Hardulysttilåøve?Såduvetatdu fårdetordentligtil?»

«Nei.»

hvem kan jeg stole på?

steiner

Åretfarenminfyltetjueåtte,dreptehantrettitomennesker.MensjegvarhosCelia,måttejegpuggefaktaom Marcus.Dettevarettavdem.FørkrigenmellomSouls RådogAlliansenforFrieHekservartjueåttedethøyeste antallethandreptepåettår.Førsyntesjegtrettitovar mye.

ÅretMarcusblesytten,detårethanmottokEvnensin, dreptehankunfiremennesker.Jegerfortsattbaresytten. FørSlagetvedBialowieza–dagendafarenmindøde, dagendanestenhalvpartenavAlliansendøde,dagen somnåblirkaltforSBavdesomidetheletattvågerå refereretilden–uansett,førdendagen,haddejegdrept tjuetremennesker.

SBvarforfleremånedersiden,ognåharjegpassert femtidrap.

Jeghardreptfemtitomennesker,foråværeeksakt.

Deterviktigåværeeksaktnårdetgjeldersliketing. JegregnerikkemedPilot–hunvariferdmedådøuansett–ogSameenerhellerikkemeditellingen.Henne vistejegbarmhjertighet.JegernedrepteSameen.Skjøt henneiryggendaviflyktetfraslaget.OgMarcus?Ham tarjegdefinitivtikkemedblantdefemtito.Jegdrepte hamikke. Hun drepteham.

Annalise.

Navnethennesgirmeglysttilåspy.Altvedhennegir meglysttilåspy:detlysehåret,deblåøynene,dengylne huden.Altvedhenneermotbydeligogfalskt.Hunsaat hunelsketmeg.Ogjegsaatjegelskethenne,men jeg mentedet.Jegelskethennevirkelig.Forenidiotjegvar! Somfaltforhenne–enO’Brien.Hunsaatjegvarhelten hennes,prinsenhennes,ogsidenjegerendumtreskalle, såønsketjegåtropåhenne.Detgjordejegogså.

Ognåviljegbaredrepehenne.Kuttehenneoppog røskeskrikeneutavhenne.Menselvikkedeternok, selvikkedetkommerinærhetenavaltjegønskerågjøre medhenne.Jegvilleværtnødttilåfåhennetilåforstå hvorvanskeligdetjeggjordevarformeg.Jegvillemåttettvingehennetilåskjæreavseghåndenogspiseden, skjæreutøyneneogspisedem–oglikevelvilledetvært lettereennhvajeggjorde.

Jeghardreptfemtitomennesker.Menegentligerhun denenestejegønskeråfåfatti.Jegkanslåmegtilro medfemtitre.Jegskalbaredrepeéntil,såblirjegfornøyd.

«Barehenne.»

Menjegharsaumfarthverkvadratcentimeteravslagmarkenogdengamleleiren.Jeghardreptallejegernejeg harsnubletover–noenmensdevariferdmedårydde oppetterslaget,andreharjegsporetoppsiden.Men henneharjegikkesett.Hunersporløstborte!Idagevis ogukevisharjegfulgtenhverledetråd,enhverantydning tilfotspor,ogingentingledermegtilhenne.

«Ingenting.»

Lydenfårmegtilåseoppoglytte.Deterstille. Lydenkomframeg–jegsnakkertilmegselvigjen.

«Pokker!»

Annalise!Hungjørdettemedmeg.

«Vel,faentahenne.»Jegløfterhodetogsermegom, ogsåroperjegtiltrekronene:«Faentahenne!»

Ogsåsierjegstilletilsteinene:«Jegvilbareathun skaldø.Blirutslettet.Jegvilatsjelenhennesskalslutte åeksistere.Jegvilathunskalblibortefradenneverdenen.Foralltid.Deterdethele.Såskaljegstanse.»

Jegtaroppenlitensteinogsnakkertilden.«Ellerkanskjeikke.Kanskjeikke.»

Marcusvilleatjegskulledrepealle.Kanskjejegkan gjøredet.Jegtrorhanvissteatjegkunne,ellersvillehan ikkehasagtdet.

Jegskyversteineneminesammenienlitenhaug.Femtitostykker.Dethøresmyeutmedfemtito,menegentligerdetingenting.Ingentingmothvormangefaren minvilleatjegskulledrepe.Ingentingmothvormange somerdødepågrunnavAnnalise.OverhundreiSB. Jegervirkelignødttilåskjerpemeghvisjegskalkunne målemegmedhennenårdetgjelderblodbad.Pågrunn avhenneerAlliansensågodtsomødelagt.Pågrunnav henneerMarcusdød–oghanvardenenestesomkunne haholdtjegernetilbakedadeangrep,denenestesom kunnehaseiretoverdem.Menpågrunnavhenne,fordi hunskjøtham,såbleAlliansennærmestutslettet.Jeg harennagendemistankeomathunharspionertforSoul heletiden.Soulertrossaltonkelenhennes.Gabrielhar aldristoltpåAnnalise,oghansaheletidenatdetkunne haværthennesomfortaltejegernehvorMercurysleilighetiGenèvelå.Jegharaldritrodddet,menkanskjehan harrett.

Jegfangeroppenbevegelseinneblanttrærne,ogGabrielkommertilsyne.Hanharværtogsamletved.Han måvelhahørtmegrope.Nåkommerhanmotmegog

latersomomhanuansettvarpåveitilbake,oghanslippervedenogstillersegvedsteinsamlingenmin.

Jegharikkefortalthamhvasteineneskalbetyoghan spørikke,menjegtrorhanvetdet.Jegtaroppenavdem. Denerliten,påstørrelsemedneglenmin.Alleersmå, menhverenkeltskillersegut.Énsteinforhverperson jeghardrept.Førvisstejeghvemhversteinrepresenterte –ikkenavnellernoesånt,deflestejegereerbarejegere –menjegbruktesteinenesomhjelptilåhuskehendelser ogslåsskamperoghvordanfolkdøde.Nåharjegglemt deenkelteslåsskampene–dehargliddoverihverandre ogernåblittetenestestortblodbad,menjegharfemtito småsteinerihaugen.

Gabrielsstøvlerdreiernittigraderogblirståendestille etparsekunderførhansier:«Vitrengermerved.Hardu tenktåhjelpetil?»

«Snart.»

Støvleneblirståendederinoensekundertil,sådreier deytterligereførtifemgraderogblirståendeifire,fem, seks,syvsekunder,førdeleggeriveiinnmellomtrærne igjen.

Jegtarutdenhvitesteinenfralommen.Denerovalog kritthvitt.Kvarts.Glatt,menikkeblank.DeterAnnalisesstein.Jegfantdenvedenbekkendagjegletteetter henne.Jegtenktedetvaretgodttegn.Jegvarsikkerpå atjegvillekommepåsporetavhenneda.Detgjordejeg ikke,menendagskaljegklaredet.Nårjegdreperhenne, skaljegikkeleggesteinentilbakeihaugen,menkasteden frameg.Denskalbliborte.Somhenne.

Kanskjedrømmenemineviltasluttda.Jegharmine tvil,menmanvetjoaldri.JegdrømmermyeomAnnalise.Drømmeneerfaktiskavogtilfineistarten,mendet varerikkelenge.Noengangerskyterhunfarenmin,og

deterakkuratsomvedSB.Hvisjegerheldig,våknerjeg førdet,mennoengangerfortsetterdrømmen,ogdeter somomjegoppleveraltpånytt.

JegskulleønskejegdrømteomGabriel.Detvillevært bradrømmer.Davillejegdrømtomatviklatretsammen,sliksomvipleide,ogvivilleværtvenner,sånnsom før.Viervennernå,vikommeralltidtilåværevenner, mendeterannerledes.Visnakkerikkenoesærligsammen.Noengangersnakkerhanomfamiliensinellerting hangjordeformangeårsiden,føraltdette,ellersåsnakkerhanomklatringellerenbokhanharlesteller…jeg vetikke…tinghanliker.Hanerflinktilåsnakke,men jegerelendigtilålytte.

HeromdagenfortaltehanmegenhistorieomenklatreturiFrankrike.Hanklatrethøytoverenelv,ogdet varutroligvakkert.Jeglytterogserformegskogenhan gikkigjennomforåkommesegdit,hanbeskriverravinenogelven,ogsåtenkerjegikkepådethansierlenger,jegtenkerpåatAnnaliseerfri.Ogjegkjenneratdet erendelavmegsomsier: LytttilGabriel!Lytttilhistorien! MenenannendelavmegønskeråtenkepåAnnalise,ogdensier: Menshansnakker,erAnnaliseetsted iverden–fri. Ogfarenminerdødogjegvetikkehvor likethanser,bortsettfraatendelavhamselvsagteri meg,sidenjegspistehjertethans,ogdetkanvelknapt blisykere,oghererjeg,enperson,enungdom,somhar spistsinegenfar,ogjegsittervedsidenavGabriel,som snakkeromenjævlaklatreturoghvordanhanvasset overelvenforåkommetilstartenavruten,ogjegtenker påatjegharspistminegenfarogholdthammenshan døde,ogAnnalisevandrerfrittrundt,ogGabrielsnakkerfortsattomklatring,oghvordankandetværenormaltoggreit?Såjegsiertilham–såroligjegkan:«Ga-

briel,kanduholdekjeftomdenjævlaklatreturen?»Jeg måsidetmedveldiglavstemme,forellerskommerjeg tilåskrike.

Oghantierlitt,førhansier:«Selvfølgelig.Ogtrordu atdukansienenestesetningutenåbanne?»Hanerter meg,jegvetathanprøveråvirkemunter,mendetgjør megbareendamerirritert,såjegsierathankandratil helvete.Ogdeterikkedetenestebanneordetjegbruker, jegkannestenikkebeherskemeg–vel,jegkanoverhodetikkebeherskemeg,jegbannertilhamigjenogigjen, oghanprøveråholderundtmeg,prøveråtaarmenmin, ogjegdytterhamvekkogsierathanbørgåsinvei,ellersskaderjegham,ogdagårhan.

Etterathanhargått,roerjegmegned.Ogsåkjenner jegenstorbølgeavlettelse,forjegeralene,ogjegpuster alltidbedrenårjegeralene.Jegfølermegbraenstund, også–dajegharroetmegheltned,avskyrjegmegselv, forjegvilathanskalrørevedarmenmin,ogjegvilhøre historienhans.Jegvilathanskalsnakkemedmeg,og jegvilværenormal.Menjegerikkenormal.Jegkanikke værenormal.Ogalterpågrunnavhenne.

Visittersammenogserpåbålet.Jegharsagttilmegselv atjegmågjøreeninnsatsogprøveåsnakkemedGabriel. Snakke–somennormalperson.Oglytte.Menjegkommerikkepånoeåsi.Gabrielharhellerikkesagtstort. Jegtrorhanerirritertpågrunnavsteinene.Jegharikke sagtnoeomdeekstratosteinenesomjeglatiligår.Jeg vilikkefortellehamomdet…omdem.Jegskraperlangs kantenavblikkskålen,endadetikkeernoeigjen.Vihar spistostogposesuppe–suppenvarvandig,menbedre enningenting.JegerfortsattsultenogjegvetatGabriel ogsåerdet.Hanserdødsenstynnut.Magererordet.En

gangsanoentilmegatjegsåmagerut.Jeghuskeratjeg varveldigsultendengangenogså.

«Vitrengerkjøtt,»sierjeg.

«Ja,dethaddeværtfintmedlittforandring.»

«Jegskalsetteoppnoenkaninfellerimorgen.»

«Vilduhahjelp?»

«Nei.»

Hansieringenting,bareroteribålet.

«Jegerraskerealene,»sierjeg.

«Ja,jegvetdet.»

Gabrielroteribåletigjen,ogjegskraperlangskanten avskålenigjen.

DetvarTrevsomsaatjegvarmager.Jegforsøkerå huskenårdetvar,menfårdetikketil.Jeghuskerathan gikkbortoverveieniLiverpoolmedenplastpose.Såhuskerjegfeinejentasomogsåvarder,ogjegernesomforfulgtemeg.Detkjennessomenannenverdenogetannet liv.

«JegmøtteenjenteiLiverpool,»sierjegtilGabriel. «Enfein.Hunvartøff.Hunhaddeenbror,oghanhadde enpistol…oghunder.Ellerkanskjedetikkevarbrorenhennes.Nei,detvarnoenandresomhaddehundene. Brorenhenneshaddepistol.Detsahuntilmeg,men jegtraffhamaldri.Uansett,jegdrotilLiverpoolforå møteTrev.Hanvarenraring.Høyog…jegvetikke… stille,oghangledliksombortovernårhangikk.Hvitheks.Mengod.Hanhaddetattprøverfratatoveringen min,denpåankelen.Blod,hudogbein.Hanprøvdeå finneuthvatatoveringenegjorde.Uansett,jegernekom, ogvistakk,menjegmistetplastposensomprøvenelåi ogmåttetilbake.Hunfeinejentahaddefunnetposen,og jegfikkdentilbakeogbrentedenetterpå.»

Gabrielserpåmegsomomhanventerpårestenav

historien.Jegvetikkehvarestenavhistoriener,menså huskerjegdet.

«Såkomdettojegere.Defikknestenfattioss–altså megogTrev.Menjenta,hunmedbroren,varmedien feinegjeng.Detokjegerneistedet.Jegstakkav.Jegvet ikkehvadegjordemeddem.»JegserpåGabriel.«Det faltmegaldriinnådrepejegerne.Nåkunnedetikkefalt meginnålavære.»

«Vierikrignå,»sierGabriel.«Deterannerledes.» «Joda.Vissterdetannerledes.»Ogsåtilføyerjeg:«Da vardetjegsomvardenmagre,ognåerdetdusomer det.»

«Mager?»

Ogdetgåroppformegatjegikkeharforklartham grunnentilatjegidetheletattbegynteåfortelle,ogfaktiskervimagrebeggeto,oguansettgidderjegikkeåforklare,såjegsierbareatdetikkespillernoenrolle.

Viblirsittendeogsepåbålet.Detenestesomlyser imilsomkrets.Himmeleneroverskyet.Deteringen måne.JeglurerpåhvorTrevernå,ogkameratenhans, Jim.OgdahuskerjegatdetikkevarTrevsomkaltemeg mager,detvarJim.

«JegdroogmøtteGreatorex,»sierGabriel. «Ja,jegvetdet.»Hankomtilbakemedsuppeposene ogosten.

DettaromtrententimehverveitilGreatorex.Gabrielmåhagåttmensjegteltesteinene,ogsåsamlethan veden.Jegmåhasittetogteltitimevis.

«Ikkestortårapportere,»sierhan.Ogdetvetjegogså. DeiAlliansensomoverlevdeslaget,borisyvfjerntliggendeleirerspredtrundtomiEuropa.Vierileirentil Greatorex,enlitengruppeiPolen.Bareatviikkeerileiren.Jegholdermegunnaalle.Jegharminegenleirher.

Alleleireneharnumre.GreatorexsinerLeir3.Detbetyr velatminmåheteLeir3BellerLeir3ogenhalv.UansettharGreatorexansvaretforleirenogkommunikasjonenmedLeir1,Celiasleir,mendeterikkesærligmye somkommuniseres,såvidtjegforstår.AltGreatorexkan gjøre,eråtreneoppdeungeheksenesomharoverlevd sammenmedhenne,ihåpomattreningenendagskal kommetilnytte.

JegstuderterekruttenesistgangjegvariLeir3.Jeg likerGreatorex,menikkerekruttene.Rekrutteneser ikkepåmeg,iallefallikkemensjegserpådem.Nårjeg ikkeserpådem,kjennerjegblikkoverhelemeg,men hvergangjegkikkerbortpådem,blirdeplutseligvoldsomtinteressertibakken.

Jegtrordetvarsånnforfarenmin.Ingenvillemøte blikkethansheller.Mendetpleideikkeåværesånnfor meg.FørSBvarjegmedpåteamet,jegvarmedblant stridsfolkene–Nesbittogjegvarpartnere,Gabrielvar medSameen,ogvipleideåtrenemedGreatorexogde andre.Vivaretgodtteam.Viloogtøysetogslossog spisteogsnakketsammen.Jegsavnerdenfølelsen–den erborte,ogjegvetatdenaldrikommertilbake.Men Greatorexgjørfortsattengodjobbmedteametsitt.

«Hunergodtilåtrenedem,»sierjeg.

«MenerduGreatorex?»

«Deterhennevisnakkerom,erdetikke?»Ogjegvet ikkehvorforjegglefsertilham.

«Duburdeblimedmegtilleiren.Greatorexvilgjerne sedeg.»

«Ja.Kanskje.»Menvivetbeggeatdetbetyrnei. DeterflereukersidensistjegsåGreatorexellernoen andreennGabriel.MedunntakavGabrielerfaktiskde tojegernedesistemenneskenejegså,ogdemdreptejeg.

Jeghardetvisstmedådrepedemjegmøter.Greatorex burdesetteprispåatjegholdermegunna.

«Hunvilvisefremrekruttene.Dehargjortstorefremskritt.»

Jegvetikkehvajegskalsitildet.Hvaburdejegsi? «Å?»«Bra.»Eller«Hvemfaenbryrseg,iogmedatdet ikkekommertilåspillenoenrolle?»

Jegvetvirkeligikkehvajegskalsi.

Såkommerjegpånoe,ogjegspør:«Hvilkendagerdet idag?»

«Detspurteduomigårogså,»sierGabriel.

«Menhvilkendagerdet?»

«Jegvetikke.JeghaddetenktåspørreGreatorex,men jegglemtedet.»Hansnursegmotmeg.«Spillerdetnoen rolle?»

Jegristerpåhodet.Detspilleroverhodetingenrolle hvilkendagdeter–jegbareprøveråholdeoversikti hodet,menhverdagvirkersomalleandredager,ogdet hargåttflereuker,mendetkanogsåværemåneder,og altgliroverihverandreihukommelsenmin.Jegmåkonsentreremegsåikketingglipperformeg.Jegdreptedeto jegerneigår.Såkomjeghitigjen,mendetkjennesalleredesomomdethargåttendamertid.Jegmådratilbake ogsjekkelikene.Flerejegerevilkommeforåseetterkameratenesine.Kanskjejegdafårmulighetentilåfange enavdemogavhørevedkommende.Kanskjejegfårvite noeomAnnalise.Hvishunerspion,harhunnokdratt tilbaketilSoul–kanskjejegerneharsetthenne.

Jegleggermegpåryggenmedarmenoveransiktet.

JegharikkesagtnoetilGabrielomdetojegerne,for hankommerbaretilåsidettilGreatorex,ogdaflytter hunleiren.Jegernødttilåsetildetojegerneførhun gjørdet.Menførstmåjegsove.SidenMarcusdøde,har

jegikkesovetstort.Jegtrengersøvn–såkanjegdraog sjekkejegerne.Ellerkanskjeutsettedettilenannendag. Imorgenkanjegspeideisør.Sjekkeomdetfinnesspor etterAnnaliseder,ogsåkommetilbakehit.Deretterkan jegsjekkelikene.Itilleggmåjegskaffemermat.Altså –søroverogkaninfellerimorgen.Dødejegereogforhåpentlignoenlevendedagenetter.

Detgåroppformegatjegstirrerpåarmenmin.Fortsattharjegåpneøyne.Jegmåhuskeålukkeøynene.Jeg ernødttilåsove.

Visittertettsammen,medbenadinglendeutforkanten avberget.Løvdanseriluften.Annalisessolbrunebener tettvedmine.Hunstrekkersegetteretflagrendeløv,tar fattidetsamtidigsomhunholdermegiermet.Hunsnur segmotmegigjenogholderløvetoppforanmeg,fangeroppmerksomhetenmin,ogdaskermegpånesenmed løvet.Øynenehennesglitrer,sølvglimtenesnorsegraskt. Hudenhennesermykogfløyelsaktig,ogjegharlysttil åtapåhenne.Jegprøverålenemegfrem,menjegkan ikkerøremeg,jegerbundetfasttilenbenkogWallend stårovermegogsier:«Akkurathervildetkanskjekjenneslittrart,»oghansettermetalletmothalsenmin,og såknelerjegpåskogbunnen,ogfarenminsitterpåbakkenforanmegogblørframagen.JegholderFairbornog kjennerdenvibrereihåndensomomdenleverogdesperatønskeråfåjobbengjort.Ihøyrehåndholderjeg skulderentilMarcus,jegkjennerjakkenhans.Ogfaren minsier:«Duklarerdet.»Ogsåbegynnervi.Førstskjærerjegigjennomskjortenogkjøttethansiettlangtkutt, ogsåskjærervioverdetigjen–dypere.Såkuttervifor tredjegang,endadypere,gjennomribbeina,somkjennes somomdeerlagetavpapir.Blodetrennerutoverhuden

tilMarcusoghendenemine,detervarmt,menkjølner fort.Jegleggerhendenerundthjertethansogkjennerdet slåidetjeglenermegfremover.Biter.Blodetspruterinn imunnenmin.Jegholderpååbrekkemeg,mensvelger. Ogjegtarendaenbit,ogserinniminfarsøyne–han møterblikketmittidetblodethansfyllermunnenmin.

Jegvåkneroghosterogspyrogsvetter.Gabrielakerseg borttilmegogholderrundtmeg.Ogjegholdermegfast iham.Oghansierikkenoe,hanbareholdermeg,og detkjennesgodt.Viblirliggendeenlangstund,ogtil sluttsierhan:«Kandufortellemeghvadetersomskjer idrømmendin?»

Menjegvilikketenkepådet.Ogaldriilivetom jegkommertilåsnakkeomdet.Gabrielvethvasom skjedde,hvajegmåttegjøreforåtaminfarsEvner.Gabrielsåmegetterpå,fullavblod,menidetminstesåhan megikkegjøredet.Hantrorathvisjegsnakkeromdet, såviljegfølemegbedre,menåsnakkekommerikketil åendrepåenenesteting,ogdetvilhellerikkeendrepå hvasomvilskjehvishanfårvitehvormotbydeligdetvar, og–

«Nathan,snakktilmeg,værsåsnill.»

Ogsåsierhan:«Det var endrøm,ikkesant?Duville velsagtfraomdufikknyesyner,villeduikke?»

Jegskyverhamvekk.Jegskulleønskejegikkehadde fortalthamatjegharbegyntåfåsyner.