TilbaketilMandalay
RosannaLey
TilbaketilMandalay
OversattavSolveigMoenRusten
RosannaLey
Originalenstittel: ReturntoMandalay OversattavSolveigMoenRusten
Copyright©2014RosannaLey
PublishedbyagreementwithLicht&BurrLiteraryAgency,Denmark
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
UtgittavKorallForlag,etimprintiCappelenDammAS
ISBN978-82-02-49413-1
1.utgave,1.opplag2017
Sats:Type-itAS,Trondheim2016 Trykkoginnbinding:ScandbookUAB,Litauen2017
SattiSabon10/12ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.korallforlag.no
TilminkjæreGrey
OgtilminneomPeterInnes,JohnSamsog allemennsomkjempetiBurma. Viglemmerderealdri.
Kapittel1
«Kandukommeinnpåkontoretlitt,Eva?»JacquiDrydens stemmevarsomvanligkjøligogensmuleirritert.
Evastobøydoveretviktoriansksminkebordogreparertefjærmekanismenpåenlitenskuff.Hunrettetsegopp. Au.Hungnedhåndenmotryggen.Detvarenpirkejobb,og hunhaddeståttisammestillingaltforlenge.
«Kommer,»roptehun,ogstrøkfingertuppenefortover valnøttreet,sometløftetilsminkebordetomåkomme raskttilbake.
JacquiDrydenstoforandetstorekarnappvinduetogstirretnedpågaten.Detvartorsdagettermiddagsentioktober,ogBristolsentrumyretavliv.Antikvitetsforretningen lågunstigplassertiensidegatederhusleienvarlavere, menderdetfortsattfantesnoksæregnebutikkertilåfange interessentilfolksomgikkforbi.Vintagevarin,forretningenegikkgodtogEvassjefburdehaværtfornøyd,menhun såslettikkefornøydut.Sminkenvarlikeperfektsomalltid,mendetvarnoemotløstidetblåblikketsomEvaikke haddesettidetfør.Kunnedethanoeågjøremeddehøye stemmenehunhaddehørtfrakontoretsammemorgen?
«Kominn.»DetmotløseforsvantidetJacquisnuddeseg ogsatteblikketiEvapåsinsedvanligekritiskemåte.Hun varlittoverenfemtihøy,haddelysthårogperfektfigur, ognårEvavarinærhetenavhenne,føltehunsegalltidkeitetogklumseteogaltforhøy.Hunvarikkevanttilåføle detsånn.Hunbørstetlittsagflisavolabuksene.Ogsåhendenehennesvarskitne,oghunoppdagetathunhaddeen flisitommelen.Pågrunnavarbeidsoppgavenehaddehun kortkliptenegler,ognårhunvarpåjobb,gikkhunkleddi
olabukser,T-skjorteogetpargamleConverse-skooghadde detviltre,mørkehåretoppsattienhestehalesådetikke skullekommeiveien.Hunkunnelettforestilleseghvordan hunsåutiJacquisøyne,kunneskjønnehvahuntenkte. Hunvarikkespesieltglamorøs,mendettevarjobbenhennesogEvaelsketåfordypesegfulltogheltiden.
Jacquitilbødhenneikkeåsitte,hunsmilteikkeengang. Evahaddefleregangeriløpetavdesistemånedenevært fristettilåkakkelittpåskalletsjefenhenneshadderundt seg,foråfådettilåslåsprekkerogprøveåfåetgløttav innsiden.Menhunhaddeikketurt–ihvertfallikkeennå.
«Jegvilatduskalreisebortpåetoppdrag,»saJacqui uteninnledning.
«Reisebort?»gjentokEva.Noesånthaddealdriskjedd før.«Hvaslagsoppdrag?»
Hunhaddejobbetiantikvitetsforretningeniseksmånedernå.Jobbenhaddevirketattraktivfordiselskapethovedsakeligsolgteasiatiskeantikviteter.Takketværebestefaren haddehunsombarnforelsketsegitrematerialeroghistorie;hunhaddedetiblodet.Somnittenåringhaddehun flyttetfrahjemmetsittiDorset–ethjemsomhaddegått istykkeretteratfarendødedaEvabarevarseks–og begyntpåuniversitetetiBristolforålæremeromdekorasjonskunstogrestaureringavantikkemøbler.Fordypningsemne:asiatiskeartefakter,ogsådettakketværebestefaren. Detvarsekstenårsiden.Mendetvarfortsattmyeåtakke hamfor,detmåttehunikkeglemme.
Jacquisvarteikkepåspørsmålet,slikpartnerenhennes, Leon–bådeiforretningerogilivet–ikkehaddesvart påspørsmålethunstiltehampåkontoretsammemorgen. «Fortellmeghvasomskjer,»haddeJacquisagt.«Ellersgår jeg.»LeonsvarteikkeogJacquigikk,skredutavkontoret iblyantskjørtogstiletthæler,rettforbiEvasomvaropptatt medåreparereslirentiletgammeltjapansksverdoglot somomhunikkehaddehørtdetsomblesagt.
«Somduvet,»saJacquinåtilEva,«såselgerdeasiatiske møblenevåresværtgodt.»
«Ja.»Evahaddeselvfølgeligmerketdet.Selskapetutvidetdendelenavforretningenogsnartvilleviktorianske sminkebordkanskjetilhørefortiden,påallemåter.Mange landvariferdmedåblimeråpne,ognasjoneriDetfjerne østenvariposisjontilåutnytteenøkendeinternasjonal interesseforkolonialemøbler–enarvfraensvunnentid–ogogsåforkulturelleogreligiøsegjenstander.Somgamle steinbuddhaer,foreksempel,somoftevarsåødelagtat deutentvilhaddefåttenlokalsteinhuggertilålagenye. BristolAntikvitetervarmedandreordsværtinteresserti åknyttetilseglukrativekontakterblanthandelsmennfra Detfjerneøstensomhaddenoeåselge.
«Menviharstøttpånoenproblemer.»Jacquidyttetpå plassenlyshårlokksomhaddevågetåslitesegløsfraden oppsattefemtitallsfrisyren.«Fordetførstebliraltformye ødelagtundertransport.»
«Noeviheltklartkanunngå,»samtykketEva.Detvar stortsetthunsommåtterepareredetsombleskadet.Hun haddebegyntåjobbeiforretningenihåpomåfåbrukt noeavekspertisenhunhaddetilegnetsegdahunstuderte. Endelig,haddehuntenkt.Hunhaddeværtuteiarbeidslivetitrettenår,meningenavjobbenehunhaddehatthadde levdheltopptilforventningenehennes.Hunhaddejobbet ienbutikksomsolgtebruktemøbler,forenmannsomspesialisertesegpååkontaktegamledamerpertelefonmed denhensiktåkjøpearvegodsetderesforsålitepengersom mulig.Tilsluttføltesdetsomomdetselvgodeglisethans formørketsjelenhennes.Hunhaddejobbetienmuseumsbutikk,derhunblekjentmedvenninnenLeanne.Oghun haddejobbetoveretårsomsydameienforretningsom leideutvintagebrudekjoler.Nåvartideninne–haddehun håpet–foratkarrierenhennesskulletaavidenretningen hunville.
Menantikvitetsforretningenhaddevistsegåværeen skuffelse.Hunbruktemestepartenavtidenpåågjørehelt ordinærereparasjoner,vaske,pakkeutvarerogoftehåndterekunderogså.Dedrevkanskjeenlukrativforretning,
mensannhetenvaratBristolAntikvitetervarunderbemannet.BortsettfraJacquiogLeon,varLydia,somjobbetdeltidiutstillingsrommetiannenetasje,denenesteansattei tilleggtilhenne.
«Ja,hvisvikanfinneenmåteåforhindredetpå.»Jacqui rynketpannen.
«Kanskjekontaktenevårekansjekkeemballasjenførdet skipesover?»spurteEvablidt.Mangeavlandenedehandletmedvardårligepåinnpakning,ognøydesegoftemed oppstrimletavispapir.Detvirketikkesomomdeforsto hvorsårbaredemestskjøregjenstandenevar.
«Og…»Jacquiavfeideforslagethennesvedåviftemed denmanikyrertehånden.«Kontaktenvårharkommetover noenuvanligeobjektersomvimuligenskanværeinteresserti.»
«Uvanligeobjekter?»Evamerkethvordannysgjerrighetenblussetoppihenne.
«Statuetter,tremøbler,fra1700-og1800-tallet,noeav detendaeldre.Unike,opprinnelige,akkuratdetvierute etter.»Ietglimtglødetøynenehennesaventusiasme. «Men…»Hunnølte.«Jegstolerikkeheltpådennekontaktenvår.»HunkastetetblikkpåEvasomforåsjekkeom hunskjøntehvahunsnakketom.
Evatrakkpåskuldrene.Huntrengteikkeåspørre.For detførstesåvisstehun,etterseksmånedersomansatthos JacquiDryden,atsjefennestenikkestoltepånoen,sikkert ikkepåmannensinengang.Ogfordetandresåvarhun fulltklaroveratmangeavkontaktenederesiDetfjerne østenhaddesinegenagenda.Hvorforskulledefølelojalitetoverforhandelspartnerepådenandresidenavhavet? Hvorforskulledeikketamerhensyntilsineegnefamilier, sineegneland,nårsåmangeavdemhaddelevdifattigdom sålenge?
«Opprinnelsenvirkermerenntroverdig,»fortsatteJacqui.«Menviernødttilåforsikreossomatdeterekte.»
«Jegskjønner.»Evakjenteetsugavforventning.Detvar dettesomvargrunnentilathunhaddebegyntåjobbeher.
Vurdereautentisitet,restaurere,gjenopplevehistorien,nestenihvertfall.Ogreiseogså.Detvarenuventetbonus.
Desisteukenehaddeværttøffe;dettevarakkuratdethun trengte.
«Dugreierdet,ikkesant?»
«Selvfølgelig.»Detvardettehunhaddeutdannetsegtil. Ogdenneturenvillegihennesjansentilåbevisehvahun vargodfor.
IgjenrynketJacquipannen.«Ogdetergreitatdureiser alene?»
«Selvfølgelig.»Evaforetrakkåjobbepåegenhånd.Det komtilåblieteventyr.«Jegantaratduvilatjegskal snakkemedkontaktenvårogså.»
«Ja.»Jacquigahenneetblikksomvarumuligåtyde. «Dumåstyrkevårrelasjontilham.»Detvirketsomom hunvalgtesineordmedomhu.«Mendetmåhåndterespå endiskrémåte.»
«Jegskjønner.»
«Ogmensduerder,fårdukanskjeogsåsjansentilåse degomkring.»Jacquiveidefortsattordenesine,somom hunvarusikkerpåhvormyehunskullesi.
«Semegomkring?»Evasyntesdetvirketlittuklart.Hun snurretringenhunhaddepålillefingeren.Detvarenklase diamanterformetsomentusenfryd.Selveringenvarigull; engavefrabestefarenpåtjueenårsdagensomhunbrukte hverdag,ogsåpåjobb.
«Utforskegatene.Gåpånoenantikvitetsmarkeder,snakke medselgere,kanskjeknyttenyekontakter.Finneflereobjektersomkanværeavinteresse.»
Himmeloghav.Detgikketgysgjennomhenne.Eva prøvdeåskjulehvoroverraskethunvar.Nårsåmyestopå spill,hvorfordroikkeJacquiselv?Hunprøvdevelikkeå blikvitthenne?Hunhaddejobareoverhørtendiskusjon. Skjønt,sjefenhenneshaddeentendenstilåtapåveiforlite. Hunvarganskenærtagen,kanskjemerenndetsomnormaltvar.
«Jegharsåmyeågjøreher.»Jacquiflyttetsegfravinduet
tildetstoremahogniskrivebordetmedlærplatesomdominerterommet,ogskjøvtilsideenbunkepapirersomforå demonstrerehvoropptatthunvar.«Viventernoenviktige forsendelser.»Igjenvirkethunfjern.Såtokhunsegsammen.«Deterumuligformegåreiseherfranå.»
Leon,tenkteEva.Jacquimåtteværeherpågrunnav ham.
«Viharikkeallverdenstidpåoss.Detblirmangeom beinet,detkanduværesikkerpå.Såviharikkenoevalg.» Jacquisukket.«Dumådra.Duerdenenestesomkangjøre det.»
Littaventillitserklæring.Evahevetøyebrynet.«Oghvor skaljegegentligdra?»
«Å.»Jacquiløftetetarkfrapultensin.«Sajegikkedet? Hvisdetgåriordenmedvisum,drardualleredeneste uke.Jegskalbestilleflyoggidegdetnøyaktigetidspunktet.Dumåtamedpassetdittimorgen,såskaljegordne medhotellogsørgeforatnoenmøterdegpåflyplassen.»
Hunførtepekefingeren–purpurfargetneglelakk–nedover arketforanseg.«Yangon,BaganogMandalay,»sahun. «Deterditduskal.Tidagerburdeholde.Dumåflymellomstedene.Jegskalselvsagtgidegallinformasjondutrenger.»
Evastirretpåhenne.Hunhaddeikkeengangturtå håpe…«Burma?»hviskethun.Hjertethamretienvelkjentrytme,barndommensrytmesomfortsattvarendel avhenne.HunskulletilBurma.Hunhaddehørtsåmye omdettelandet.Ognåskullehunfåopplevedetselv.Hun haddelysttilåriveoppvinduetogropedetuttildesom gikkforbinedepågaten.Hunbobletoveravgledeinniseg oglengtetetteråslippedetut.
«Ja.MennåheterdetMyanmar.»
«Jegvetdet.»Hunbaremåttesmile.Noengangervirket detsomomJacquiikkeliktehenne,somomhunfaktisk føltesegtruetavhenne,menspiltedetegentlignoenrolle, nårhunlikevelstoltenokpåhennetilågihennedennesjansen?Spiltedetnoenrolle,nårEvaskulletilBurma?Hun
lukketøyneneogsålandetsfargerflimreforbibakøyelokkene.Blåttoggull.
DeterikkemyejegikkevetomBurma,tenktehun.Bestefarenvarblittsværtpåvirketdeårenehanhaddeboddder. Hanhaddejobbetitømmerindustrienogkjempetmotjapanerne.LivethansiBurmahaddeberørtdemallepåulike måter.OghistorienehanhaddefortaltEvadahunvarliten, haddefunnetveieninnihjertethennes.
«Sådadrardu,da?»saJacquispørrende,menhunså ikkeutsomomhunkomtilågodtaetnei.«Jegharprintet utbilderavnoenavtingeneduskalsepå,fordeterlettere nårmanhardetpåpapir.Detliggerher,altsammen.»
«Ja,jegskaldra,»svarteEva.Hunhaddealltidvisstat hunendagkomtilåreisetilBurma.Hvordankunnehun lavære?Hittilhaddeferienehennessomoftestbeståttav korteturertileuropeiskebyer,derhunoppsøkteantikvitetsmarkederoghistoriskebygninger,ogiløpetavfriåret sitt–detføltessålengesidennå–haddehunreisttilThailandsammenmedJess,envenninnefracollege.Detvardyrt åreisetilBurma,menlandethaddeogsåværtutilgjengelig avpolitiskegrunner.Evahaddelestomuroenblantfjellstammene,denundertrykkenderegjeringenoghusarresten avAungSanSuuKyi,kvinnendealleforgudet,somhadde ofretsittlivikampenfordemokratiforfolketsitt.Eva kjentetilsanksjonene,ogvissteatpengeneturistenelaigjen iMyanmarhaddeentendenstilåhavneilommatilmilitærregimet,ogatdetåbesøkelandetdermedvarenindirekte støttetildet.
Mentingvarannerledesnå.AungSanSuuKyivarløslatt,detpolitiskeklimaetiferdmedåendresegog…Evas barndomsdrømvarnærvedågåioppfyllelse.
Burdehunklypesegiarmenforåforsikresegomat detteikkevarendrøm?Huntoketskrittmotskrivebordet ogsånedpåarketJacquivistehenne.Ensittendebuddha, antakeligiforgyltteak,stirretroligtilbakepåhenne.Attenhundretallet,gjettethunutfrabildet,somikkevarsærlig skarpt.Hunkikketnærmere,såettersporavslitasjesom
kunnesihennemer,menmåttesedenivirkelighetenforå vurdereobjektetstilstand.Hungjenkjenteogsåandrefigurerfrastudietiden,noenhuggetitreogmalt,noenforgylt ogemaljert.Noenantakeligfrasålangttilbakesomsekstenhundretallet.Envakkertutskåretengel,enmunksittendepåenlotusblomstogåndeligebeskyttere.Hunsånoe somliknetetskrinutskåretiteak,engammeltrekrybbeog etparnydelige nat-figurer–sikkertfraetgammelttempel, tenktehunmedetsugimagen.
EvasåJacquiraktinniøynene.Jacquihaddeutentvil merinformasjonomdissegjenstandene,somhunkomtilå gitilEvaførhunreiste.Mensjefenhenneshadderett;det varlettåse,bareutfrabildene,atdeherhaddeågjøremed noenbemerkelsesverdigeobjekter.Ognåskullehunfåsjansentilåsedempånærthold,vurderederesautentisitetog tademmedsegtilbaketilEngland.
«Takk,Jacqui,»sahun.
Sjefensåspørrendepåhenne.
«Foratduhartillittilmeg.Jegskalikkeskuffedeg.»
Hunforlotkontoretoggikktilbaketildetviktorianske sminkebordet.Menitankenevarhunalleredehalvveistil Burma.Fortsattvardetvanskeligåfatte.Komhuntilå bliskuffet?Komdennereisentilågihennebrikkenesom mangletibestefarenshistorie?Oghvaiallverdenkomhan tilåsi,nårhunfortaltehamhvahunskulle?Burmahadde forandretlivethans.OgnålurteEvapåomdetkomtilå forandrehennesogså.
Kapittel2
Evalåsteseginnileilighetenoglukketdørabakseg.Det haddeværtlittavendag.Dethuntrengtenå,bestemtehun, varetstortglassvinogetvarmtbad–såskullehunringe ham.Hanvardenførstehunskullefortelledettil.Mendet viktigsteførst.Hunåpnetlaptopen,fantmusikkmappenog valgteetalbum. Japancakes.Førstesporvar«DoubleJointed».Denlette,harmoniskemelodienstrømmetutirommet,krusetiluftensomvannliljerpåettjern.
Leiligheten–andreetasjeienbygningiutkantenavbyen, fratidlignittenhundretallogderformedstorhøydeunder taket,dekorativetaklisterogstorekarnappvinduer–var noksåryddig,selvomhunhaddehattdårligtididagmorges.Densåsomalltidlittmidlertidigut,somomEvanår somhelstkunnekommetilåpakkesammensakenesineog flytteut.Noehunantakeligkomtilågjøre,hvishunfant detforgodt.HunhaddeblittboendeiBristolfordijobbene fantesher,ihvertfallsålengemanbefantsegiWestCountry.Mendetvarikkebarederfor.Sidenhunvarsekshadde hunlevdienverdenderdetduelskerbråttkantasifra degslikatingentingblirdetsammeigjen.Hunelsketikke akkuratdenneleiligheten,mendenvarpraktiskogrimelig ogpassethenne,slikdetvarnå.
Detfantesbareettsoverom,derdenkinesiskeopiumssengahennessto,kjøptpåimpulspåeBay,etkjøphun aldrihaddeangretpå.Hverganghunlahodetpåputen,så hunforsegdeskumletingenedennesengakanskjehadde værtmedpå.Menhunfikkaldrimareritt,istedetvardet somomsengavarinnhylletietberoligendeslør.Leilighetenhaddestueogkjøkkeniett,ogmerennnokplasstilén
person.Kanskjetilogmedplasstilto,tenkteEvasørgmodig,idethunhengtejakkensinpåenknaggogslappvesken nedpåsofaen.Musikkenbyggetsegopp,melodienblemer kompleks.Max’minimalistiskeleilighethaddeværtsmartere,menmedmindreboltreplassogsærpreg.LittsomMax selv,tenktehun.Slikdethaddevistsegetterenstund.
Evaeidebarenoenfåmøbler,anskaffetiløpetavde sistetrettenårene.Bortsettfrasengaogensofahadde hunenmassiv,håndskåretkinesiskkisteikamfertre,som stoikarnappet.Hunhaddelagtnoenputeroppå,ognå utgjordedenenperfektsitteplass.Hunhaddeethåndmalt skapimangotrefraRajasthan,kjøptpåauksjonfornoenår siden,derhunhadderomaneneogstudiebøkenesine,samt favorittmøbeletsitt:enrødlakkertjapanskstolfraMeijiperiodensomhaddedukketopputavdetblåiantikvitetsforretningenforenmånedstidsiden.EnnåeidehuningentingfraBurma.Landetvarfortsattnytt,noesomiEvas øynegjordedetendamerspennende.Hvavillehunkomme hjemmedtilsinegensamling?
Dethangetjapansktrykkpåveggen,ogkjøkkenskapene inneholdtetbroketutvalgavporselen,noeorientalskog noeengelskbenporselen,såtyntatman,nårmanholdtdet oppmotlyset,nestenkunneseigjennomdet.Maxkunne aldrihaflyttetinnher,minnetEvasegselvpå.Stilenederes passetikkesammen.Depassetikkesammen.Hunhadde lurtsegselvitoår.
Max.Hunfyltevinglasset,tokenslurkoggikkfor åtappeibadekaret.Lydenav Japancakes fulgtehenne gjennomleiligheten,denperfekteavkoblingsmusikk.Hun haddemøtthamienkinokø.Noenforanhennehaddetråkkethennepåtærne,oghunhadderykkettilogsjangletbakoveroggreidåsølekaramellpopcornoverheleMax,som storettbakhenne.Snakkombramåteåbryteisenpå.Han haddespurtomdeskullesittesammen,ogdethaddevirket naturligåtaendrinketterpåforådiskuterefilmen,ogresten,tenktehundystert,varhistorie.
Ognåvardehistorieogså.Evaskruddepåvarmtvanns-
kranenogsprutetiensjenerøsslantavsinfavorittbadeolje. Hunhaddebehovforålenesegtilbake,slappeav,drikke vinogtenkepådenforeståendeBurma-turen.Hvabetydde detvelathunennåikkehaddetruffetenmannhunkunne tenkesegådelelivetmed?Hvabetyddedetathunhadde værtsammenmedMaxitoårførhunoppdagethansandre agenda?Omhunskulleværeærlig…såhaddeMaxfått hennetilåmistehodetheltfraførstestund.Hanvareldre, sjarmerende,sofistikert.Ikkebarehaddehantatthenne medutpåforestillinger,arrangementerogalledenyeste restaurantene.Hanhaddeogsåofteoverraskethennemed smykkeroghelgeturertilRomaogParis.Noesombådevar velogbra.Evasattefrasegvinglassetogbegynteådraav segdeskitnearbeidsklærne,plaggforplagg.Dampenfra badekaretvaralleredeiferdmedåfyllerommet.Hunvred kranenoverpåkaldt.Mendetvarikkeektekjærlighet,var detvel?Endelavhennehaddevelalltidvisstdet.
Ogiløpetavdetoårenedevarsammen,haddeforholdetderesnestenikkekommetvidere.Nestelåtvar«Heaven orLasVegas»–etgodtspørsmål,hvisdetvarmentsomet spørsmål.Hunnynnetmed.Maxhaddetruffetbestefaren hennes,oghunhaddemøttdenskrekkinngytendemoren hans,påenavhennessjeldnevisittertilBristol.Menbortsettfradet…Detvarsomomviikkevarsammenpå ordentlig,tenktehun.Dehaddeoftevåknetisammeseng, menaldrisnakketomfremtiden.Dehaddegitthverandre nøkkelentilhverandresleiligheter,menhunmistenkteat detvaravpraktiskegrunnerogikkeetstegmotåflytte sammen.Fordehaddealdrikommetnærhverandre,ihvert fallikkeslikEvaforestiltesegatmankomnærdenrette. BortsettfraLucaspåuniversitetet–og det,visstehun, haddehandletmeromvennskapennomkjærlighet–såvar Maxdetnærmestehunhaddekommetåhaetforhold.
Vannetnåddeperfekttemperaturogmengde,ogEvalot segsynkenedikaret,kjentevarmenmothudenogduften avneroliolje.Hvavillehaskjedd,undrethun,omhunikke haddegåttborttilleilighetenhansdenettermiddagenfor
enmånedsiden?Villedefortsatthaværtsammenda?Ville hunliggetheribadekaretoglurtpåhvorhankomtilåta hennemedikveld,istedetforåsefremtilenavslappende kveldhjemmealene?
Dendagendetbleslutt,haddeEva,dahunkompåjobb, oppdagetathunhaddeglemtmobilensinhjemmehosMax. Hunhaddeovernattetder,husketathunhaddefåttenmelding,ogkomfremtilathunmåttehalagttelefonenfraseg påsalongbordetetterathunsvartepåden.Hunprøvdeå ringeham,menmobilenhansvarskruddav.Maxvarstrafferettsadvokatogantakeligsammenmedenklient,såhun bestemtesegforåstikkeinnomforåhentetelefonenrundt lunsjtider.Detvarikkelangtunna,oghankomikketilåha noeimotdet…
Evalahodetbakoverforåvætehåret;hunskullevaske detidusjenetterpå.Hunlotkroppensynkenedmotbunnenavbadekaretogtokennyslurkvin.Hunhaddeskjønt atnoevargaltisammeøyeblikksomhunkominnigangen,oghunbehøvdebareåløfteblikket.Desattpåsofaen istuen,iferdmedåklepåseg,Maxogenjentehunaldri haddesettfør.Sminkenhennesvarsmurtutoverdenrosa skjortenhans,oghunhaddefortsattskjørtethalvveisopp pålårene.Forenklisjé.Evableikkelengenoktilåsehvordandereagerteellerhørepåpatetiskeunnskyldninger.Hun toktelefonensin–somfortsattlåpåsalongbordet,rartat deikkehaddesettden–hengtenøkkelenhanspåkroken veddøraoggikkut.FørstetterpåhuskethundenmerkeligetelefonensomMaxhaddegåttutavrommetforåta, deneneellerdetogangenehanhaddeavlystenavtalemed henne.Detbetyddevelattegnenehaddeværtderheletiden, menathunhaddelukketøynenefordem.
Sådumgikkdetaltsåanåbli.Evabegynteåsåpeinn kroppen,armeneførst,myeskum.Hunhaddeblittleiseg, selvfølgelighaddehundet.Mennå…Hunhaddekommet overMax.Hunlotsegsynkenedivannetigjen.Hunhadde tattlivetsitttilbake.OghunskulletilBurma.
Davannetbegynteåkjølne,vaskethunhåretogskylte
segunderdusjenførhunklatretutavkaretogsurretseg innietstort,hvitt,mykthåndkle.Bestefarenvarnokferdig medmiddagennå.Hunsattemusikkenpåpause.Detvar påtideåringeham.
Bestefarenhørtepådethunhaddeåsi,ibegynnelsenuten åsistort.«Ja,Eva,»sahanså.«Himmeloghav.Jegkan nestenikketrodet.Burma.Såfantastisk.»Hantrakkpustenskjelvende,husketkanskjesittegetlivder,tenktehun. «Virkeligfantastisk.»Hantiet.«Glederdudeg,jentami?»
Gledethunseg?«Jeggreiernestenikkeåvente.»
«Ognårreiserdu?»
«Nesteuke.»Såfortsommulig,antokhun,forJacqui villenoknødigsenoenavdeutsøktegjenstandeneende oppandrestederennhosBristolAntikviteter.Mendetvar snakkommyepenger.Burmesiskehandelsmennforstodet internasjonalemarkedet,såbilligbledetdefinitivtikke.
«Nesteuke!»Bestefarenvirketheltsjokkert.«Såsnart?» «Jegtrordet.»
Pånyblehanstille.Hvatenktehanpå?Detvarsomom hunkunnehørehjernenhansjobbepåspreng.«Jeglurer på,»sahan.«Jeglurerpåom…»
Evasmilteforsegselv.«Hvalurerdupå,bestefar?»
Hunhørtehamtrekkepusten.«Omdukanskjekunne stikkeinnommegførst?»sahan.Hansadetfort,ogstemmenskalvlitt.«Kandukommeogbesøkemegførdu drar?»
«Altså…»Detvarikkeheltdethunhaddesettforseg. Hunforgudetselvsagtbestefarensin,mendennehelga haddehuntemmeligmyeågjøre.Skjønt,detvarfristende. EvaelsketWestDorsetogsåfortsattpådetsomhjemme. Fordibestefarenboddeder.Selvommorenhennesikke gjordedetlenger…Evaskjøvtankenbort.
«Deterveldigviktig,»sahan.«Ellersvillejegikkeha spurt.Jegskjønneratduharmyeågjøre,men…»Hantiet. «Viktig?»Altsåhandletdetikkebareomathanville treffehenneførhundro?Evanølte.
«Deternoesomburdehaværtgjortforlengesiden,»
mumlethan.«Deterselvsagtforsentformeg.Kanskje gjordejegenfrykteligfeil.Jegerikkeheltsikker.Menhvis du…»
Hvasnakkethanom?Evaventet.Hunhørtedenpipende, hvesendepustenhansidenandreenden.Ordenehansgjorde henneurolig.Hvaburdehaværtgjortforlengesiden?Hvilkenfrykteligfeil?
«Detteerjoenunikmulighet,jentami,»sahan,ogdet varenslagsundringidengamlestemmenhans.«Forossto, fordegogmeg.Somsendtfrahimmelen,nesten.Kanskje erdetformyeåbeom.Ogetteralledisseårene…»
«Hvaerformyeåbeom,bestefar?»Evavarnysgjerrig. «Hvaerdet?Kanduikkesidet?»
«Ja,jegburdedet,Eva.»Ogietøyeblikkhørteshanikke utsomdenskjørebestefarenhennes.IstedetsåEvaham forsegsomungmann,kanskjeførhanreistetilBurma,da hanbarevarsyttenår.
Hunbestemtesegfort.«Jegkommerimorgenkveld,»sa hun.«Ogliggerover.»
«Takk,jentami.»Hansukket,somomhanhaddesittet ogholdtpustenmenshanventet.
SamtalenhaddegjortEvatankefull.Hunsjekkete-posten.Sattepåmusikkenigjen.Dettevirketmerkelig,men snartvillehunfåvitehvabestefarensnakketom.Oghan varihvertfallgladforathunskullereise.Detkomikketil åblipålangtnærsålettåsidettilmoren,detvissteEva godt.
Kapittel3
Evaparkertesingamle,menhøytelskederødeogsvarte Citroen2CViinnkjørselenogstegut.Hundropåsegjakken,tokbagensinfrapassasjersetet,slodørahardtigjenfor atdenskullelukkesskikkeligoggikkmothuset.Sjøluften haddetæretpådenguleveggen,ogdengrønnemalingenpå døravarfalmetogsprukket,menbortsettfradetsåhuset stortsettutsomdethaddegjortdahunvarbarn:Busken meddeoransjerosenevedkarnappetklatretmotdetsvarte skifertaket,fortsattifullblomst.Evabøydesegfremforå lukte.Duftenavterosesendtehenneumiddelbarttilbaketil barndommensdager,dadehaddelagetrosevannparfymeog hattpiknikihagenomsommeren.Degodestundene.Før verdenenhennesfaltigrusogaltforandretseg.Menhun skulleikkedveleveddetnå,ikkenåsomhunhaddeBurma åsefremtil.Forikkeåglemmebestefarensmysterium.
Hunløftetmessinghammerenoglotdenfalle.Drohåret oppfrajakkekragen.Ventet.
Bestefarenåpnetmedetstrålendesmilommunnen. «Hei,jentami.Kominn,kominn.»Hantokbagenhennes oghengtejakkenhennespåenkrokveddøra.«Hvordan gikkturen?Myetrafikk,tenkerjeg?Deterdetalltidnåom dagen.»
«Detgikkfint,»saEva.
Hansnuddesegmothenne.«Fåsepådeg.»
Evadroiermenepåblondeblusen,vikletavsegskjerfet oghengtedetvedsidenavjakken.«Fåsepå deg,»sahun.
Bestefarenhaddealltidværthøyogslank,menvarhanikke littmerkrumbøydnå?Ogvardetikkelittflererynkeridet snille,velkjenteansiktet?
«Dusernydeligut,somalltid.»Hansmilte.«Fåenklem, da.»
Evatoketskrittinnideåpnearmeneoglukketøynene etøyeblikk.Dettynnehåretvarsnøhvitt.Ulljakkenhans duftetaveukalyptusogtre,enluktsomhaddefulgthenne helelivet,slikføltesdetihvertfall.
«Erdetgreitatvispiserpåkjøkkenet?»spurtehanog holdthennepåenarmlengdesavstand,medhendenepå skuldrenehennes.«Detersåmyekoseligerederinne,nå somdetersåmørktomkveldene.»
«Selvfølgelig.»Evafulgtesakteetterhamgjennomden L-formedegangen,forbihyllenmedminnerfraBurmasom bestefarenhaddetattmedsegtilbaketilEngland.Hun kjentetingeneutoginn,mennåstansethunforanhyllen, somomhunplutseligsådemforførstegang:elefantbjellene itre,ensuvenirfraarbeidetiskogen;opiumvektene,formetsombuddhaer;denburmesiske,blomstretepapirparasollenogetjapanskflaggietbambusskrin,silkensviddav shrapnelgranaterunderkrigen.Snart,tenktehun,skaljeg ogsådit.
VarmenfraAGA-ovnenfyltekjøkkenet,ogenavMrs. Briggs’gryteretterputretpåkokeplaten.Endeiligduftsto oppfragryten,ogveddetgamlefurubordetvardetdekket påtilto,enihverende.Enflaskerødvinvarblittåpnet, menglassenevarikkefylt.TakkoglovforMrs.Briggs.
Nåsomhanboddealene,trengtebestefarenhjelpenhennes merennnoensinne,tilmatlagingoghusarbeid.Evavisste atbestefarenhatetåværeavhengigavandre,ogkunneikke sehamforsegnoeannetstedennher,idettehuset.Detvar stortogupraktisk,mendetvarhansogdetvarendelav ham.Dethaddedetalltidvært.
Evadroavsegdesnørteankelstøvletteneogsattedemi hjørnetvedsidenavbestefarensgrønnegummistøvler.Det varbedre.Hungikkisokkelesteninnpåkjøkkenet.AGAovnenhaddevarmetoppgulvet,ogfølelsenavfliseneunder føttenehaddeenberoligendevirkningpåhenne.
Bestefarensågranskendepåhenne.«Lystpåetglass
vin?»spurtehan.«Jegharåpnetenekstragodburgunder somjegvilatduskalsmakepå.»Detglimtetideblasse,blå øynene.
Evasmilte.Bestefarenvarlittavenvinkjenner,ogetter atbestemorendøde,haddehantillattsegådyrkehobbyen sintildetfulle.«Dethøresdeiligut,»svartehun.
Medskjelvendehåndskjenkethanethalvtglasstilhver. «Sågodtåsedeg,jentami.»
«Godtåsedegogså,bestefar.»Evatokenslurk.Vinen varbløtogfyldigsomrødfløyel.«Denvargod.»Hunsatte glassetfrasegogløftetlokketavgryten.«Mm.Detlukter deilig.HvaskullevigjortutenMrs.Briggs?»Hanskullefå tidenhantrengtetilåsidethanvillesi.
«Nei,sidet,du.»Hanlo.«Denerklarnårduerklar.» Hanstøttetsegpådengamlekommoden.
«Jegfikserdet.»Evatoktallerkeneneogøsteoppoksegryte.
«Duharvellurtpåhvorforjegvilleatduskullekomme,» sabestefarenogsanknedpåstolen.«Gammelgubbesom baretenkerpåsegselv.»
«Tull.»Evabartallerkeneneborttilbordet.«Dutenker overhodetikkebarepådegselv.»
«Nå…»Hanristetpåhodet.«Dufårventetilduhar hørthvajegharåsiførduavgjørdet.»
Evasmilte.«Spisnå.»
Hansmiltemothenneogløftetgaffelen.Tokenmunnfullogtyggetsakte,utenåtablikketfrahenne.«Jegvil ikkeutnyttedeg,jentami.Mendadufortalteatduskaltil Burma…Detførstejegtenkte…Deterhvamankankalle etlykketreff.»
«Etlykketreff?»Evaløftetglassetogtokennyslurkav vinen.Detvaretmerkeligordvalg.Menhanpratetikke tull,detvarhunsikkerpå.Bestefarenvarkanskjegammel ogskrøpelig,menhodethanshaddedetaldriværtnoei veienmed.
Hantørketsegrundtmunnenmedservietten.«Nårman blirgammel,fårmangodtidtilåtenke,»sahan.
«PåBurma?»spurteEva.Hunspiddetenpotetogdyppetdenidenfyldige,velduftendesausen.
Hannikket.«Blantannet.»
«Somhvada?»
«Valgsomerblitttatt,veiermanharvalgt,feilmanhar gjortsomburderettesopp.»
Evastraktesegoverbordet,somfortsatthaddemerker frapennerogblyantersomvarblittpressetlittforhardt nediarketdahuntegnetsombarn,ogklemtehåndenhans. «Allehartingdeangrerpå,»sahun.Detvarikkeforbeholdtalderdommen.
«Duogså,jentami?»Hansåtristopppåhenne «Jegogså.»Evatenktepåmoren.Altformangetingå angrepå.Selvsomsekstenåringkunnedutavalgsom gjordeatdumistetenannenperson.Vardetdethunhadde gjort?Skjønt,hunvissteikkeomhunkunnehagjortnoe annerledes?
Hanlentesegfrem,såpåhennemeddetklokeblikket sittogladenandrehåndenoverhennes.«Jeghåperduikke snakkeromMaxnå?»
«Nei,nei.»HanslapphåndenhennesogEvatokenny bitavMrs.Briggs’oksegryte.«JegsnakkerikkeomMax.»
Bestefarenhumretogfylteglassenederesforsiktig.«Godt åhøre.Denmannenvarikkeinærhetenavbranokfordeg.»
Evasmilte.BestefarenhaddealdriliktMax.Ogogså dennegangenhaddehanhattrett.Menhunsåathan skjøvtallerkenenfrasegnestenutenåhaspistnoenting. «Mett?»spurtehun.Hunvilleikkemase,vissteatMrs. Briggsmastenok.Menhunblebekymret.Hanbetyddeså myeforhenne.Hanvarbestefarenhennes,ja,menmestav altvarhanlivskraftensomfyltehelebarndommenhennes.
Hannikket.«Matlystenerdetvisstsåsomsåmed.»
Evalahodetpåskakkeogsåpåham.«Hvaerdetdu angrerpå?»spurtehun.Detvarsikkertikkesåille.Kanskje varhanmerketavnoesomhaddeskjeddikrigen,noehan hatetåtenkepå,menhankunnealdrihasåretnoenmed vilje,ikkehvishanikkemåtte.
Hansukket.«Jegtoknoesomikketilhørtemeg,»sahan. «Jegfantikkeutdenfulleoghelesannhetendajegburde det.Ogjegdroaldritilbake.»Hanreistesegmøysommelig,bartallerkeneneborttilvaskenogsanknedidengamle gyngestolen.
Evagikkbortogtokhåndenhansigjen.Denskalv. Hudenføltespapirtynnogvarfullavblåårerogleverflekkeretteralleåreneitropene.«Dudroaldritilbaketil Burma?»sahun.Mentehanetteratbestemorenhennes døde?Hvorforskullehanreisetilbakeettersåmangeår?
Hanristetpåhodet.
«Ogsannheten?»
«Deterdenjegvilatduskalfinne,Eva.»
Hunstirretpåham
«Jegharenadresse.»Detlåenblåmanilamappepåbordetvedsidenavgyngestolen,ogutavdendrohantolapper.«Ellerretteresagtto,»sahanograktedemtilEva. Hunsånedpådem.Hanmåttehahattdemlenge.De varskrevetmedhåndskriftentilenyngremann,ogpapiret vargulnetavelde. DawMoeMya,lestehun.Sammenavn påbeggelapper,menforskjelligeadresser.HvemvarDaw MoeMya?
«Deterenlanghistorie,jentami,»sahan. Evalalappenepåbordetoggikkborttilkomfyren.«Jeg trorjeglagerlitttetiloss.»Hunmåttetenkeklartnå.Hun fyltetekjelen.Tankenesvirret.Enlanghistorie?Haddehun ikkealleredehørtallefortellingenefraBurma?
Hungikktilbakeogsattesegvedsidenavham.«Dufår begynnepåbegynnelsen,»sahun.«Ogfortellemegnøyaktighvadeterduviljegskalgjøre.»
«Jegergammel,jentami,»sahan.Hanlentesegfremog rettetpådenrødeduskputenhanhaddeiryggen.«Jeghar tattfeilvalg.Kanskjeerdetikkeriktigåbedegomhjelp. Detvilleihvertfallmorendinhasagt.»Hansåpåhenne underdebustete,hviteøyebrynene.
«Jegervoksennå,bestefar.»Evasnurretpåtusenfrydringensinogtenktepåe-postenhunhaddesendttilmoren
kveldenfør.Detvarslikdestortsettkommunisertenåom dagen,ogdetvartriståtenkepå.Hjerteskjærende,faktisk. Mennoengangerbleavstandenmellomtomenneskerbare størremedtiden,ogdetvarvisstdetsomhaddeskjeddmed dem.
Vannetkokte,ogEvareistesegforålageteibestemorensgamle,blomstretetekanne.Hunfantkopperogskåler ogbarbrettetborttilbordetvedgyngestolenderbestefaren satt,førhungikktilbakeforåsetteinnioppvaskmaskinen ogfyllegrytenmedvann.Hunhaddefølelsenavatbestefarentrengtelitttidtilåsamletankene,ogdetgjordehun også.
«Hvavardetdutok,bestefar?»spurtehunforsiktigidet hunsatteenkoppforanham.«Hvavardetdutoksomikke tilhørtedeg?»
«Hentchinthe-skulpturen,»hviskethan.
«Chinthe-skulpturen?»Detkomlittutavdetblå,men Evavisstehvahanmente.Denmørkeogskinnendeskulptureniteak–enslagsmytiskløveliknendeskapningsom alltidhaddeståttpåbestefarensnattbord–haddeværten delavbarndommenhennes,endelavallehistorieneom Burma.
Evahaddevokstoppdrattmellommorensleilighetog dettestoresteinhuset,mellombestefarensomsorgogRosemarys,morens,bitresorg.Evasbestemor,Helen,hadde værtetskjørtvesen,oftesliten,enkvinneommisliktebråk oghelstikkevillebliforstyrret.Menbestefaren…Han haddehentethennepåskolenogtatthennemedpåfotturerellertilChesilBeachogsandsteinklippeneiDorset. Omkveldenehaddedesittetherpådettekjøkkenet,oghan haddelagetkakaoogfortalthennehistorier…Eventyrom mørkeskogerogendamørkeremysterier.Ometlandmed brennendeheteogregntid,medgrønneåkreogtempleri gull,storeinnsjøerogdampendejungler.Historiersomnestenvarblittendelavhenne.
Evagikkforåhentechinthe-skulpturenpåsoverommet. Bestefarenelsketdennegjenstanden;hunantokatden,mer
enndeandretingene,symbolisertetidenhansiBurma.Hun løftetdenopp.Derødeglassøyneneskintemothenne.Det varennydeliggjenstand,litenogfintutskåreti1700-tallsstil,liknetlittpåensnerrende,villløvemedstormanke. Kroppenvarrobustoglaget,visstehun,avdenblanke teakenbestefarenpleideåjobbemedførkrigen,dengangen hanboddemedelefanterogsendtetømmerstokkernedover Irrawaddy-elva.
«Hererhan.»Hunsattedenmytiskeløvenpåbordetved sidenavtebrettet.Strøkfingreneoverdenutskåredemanken.Hanvaretstoltdyr,oghunhaddealltidliktham,selv omhanvaretrovdyr.«Hvaerdetduviljegskalgjøre, bestefar?»spurtehunigjen.
Bestefarenstirretnoensekunderpådenlilleløvenførhan såopppåEva.«Deteretveldigpersonligoppdrag,kjære deg.»Tilhennesstoreskrekkfyltesøynenehansavtårer.
«Bestefar?»
«Deadressenejeggadeg,»sahan,«detvarderhun pleideåbo,førkrigen.»
«Hun?»
«Mennesketjegvilatduskalleteetter,»sahan.«Jegvil atduskalfinneutsannhetenomhvasomegentligskjedde.»
Hanløftetskulpturenogholdtdenvarsomtihånden.«Jeg gaetløfteformangeårsiden,kjæreEva,somjegnåvilat duskalhjelpemegåholde.»
Kapittel4
RosemaryNewmanlesteskrekkslagendatterense-post. Burma.Skulledetlandetaldriløsnedetkloaktigegrepetdet lottilåhaomlivethennes?Hunskalv.Førstfaren,nåEva. Hvavardetegentligmeddetstedet?
Hunsanklittsammenderhunsatt,førhunrettetseg oppoggikktilbaketilinnboksen.Hunskulleikkeslette den,kunneikkesletteden,oghunskulleselvsagtsvarepå den.Senere.EllerkanskjeskullehunistedetringetilEva, noesomvarmyevanskeligere.Ansikttilansiktvarblittdet verste.Ikkeathunnoenganghaddevilletatdetskullebli sånn…
Datterenhaddeforklartatdetvarantikvitetsforretningenhunjobbetforsomvilleathunskulledra,men RosemaryvissteatEvafrydetsegovermuligheten.Opprømthetenstoskrevetmellomlinjene,ogvarliketydelig somordeneselv.Detkommertilåblisåutroliginteressant åbesøkedetstedet,etteraltbestefarharfortalt …Ja,bestefarhaddesanneligopplevdlittavhvert.Ogsåmyehanaldri haddefortalthenne.
Rosemaryreistesegoggikkborttilvinduet.HunogAlec boddeiKøbenhavn,ientoppleilighetlikeutenforruinene avmiddelalderbyensborg,derdehaddeutsiktutoverbyen, inkludertrådhusetogspiretpåChristiansborgslott.Folk somboddehervarstolteavbyensin–medrette.Detvar enkulturell,blomstrendeogikkeminstrenby.Havnavar sørenmegsåliteforurensetatmanvisstnokkunnebade der,ikkeatRosemaryhaddeprøvd.Byenkunneskryteav mangeparkeroggrøntområder,bredeavenyerogstrender, ogmetroen,sykkelstieneogandresosialegodergjordebyen
tiletbehageligstedåbo.Alectjentegodtijobbensom prosjektansvarligietstortIT-selskap,ogselvomnivåetpå skatterogavgiftervarhøyt,fikkmandefinitivtmyeigjen fordet.SåRosemarykunneikkeklage.OgdetvarikkeAlec sinskyldathunnoengangerhaddelysttilåskrike…
Leilighetenvarsmartmøblertogmoderne,medrenelinjerogdyrtinteriør.Stilfullogsmakfull.Og,tenktehun, tusenvisavkilometerunnahusetiWestDorsetderhun haddevokstopp.Iforeldreneshus,somvarrotetebåde utenpåoginnimedsinekrikerogkroker,ildsteder,vindeltrapperogkarnappersomvendteutmotdenvillehagen. Morenhennes,Helen,haddeprøvdåholdehagenisjakk; enstundhaddedetilogmedhattgartner.Helenogville hagervaringengodkombinasjon.Mendenhagen,med sineklatreroser,buktendestier,hortensiabuskerogdam medvannliljerogfroskeegg,komalltidtilålevesittegetliv.
AkkuratsomEva.Rosemaryførtehåndenmothodetog strøknoenhårstråbakøret.Nåfortidenforetrakkhunen kortoglettsteltbobfrisyre.Datterenhaddealltidværtegensindig.MenBurma…DetblenestenformyeforRosemary. HvormyevissteEvaegentlig?
DaNicklevde,haddedeleddavdenvilledatterensin, ogtulletmedhvemhunliknetmestpå.Evaklatretitrær ogstormetbortoverstrandaoglektedethunkalte«horsacs»,mensdettykke,mørkehåretflagretbakhenneivinden.Hunvarenekteguttejente,greideikkeåsittestilleiså myesometsekund.Ogdethunlikteallerbestvaråvære sammenmedbestefaren,somisintidogsåhaddeværten villstyring.Rosemarykjentehvordanbitterhetenigjenkom snikende.MennærhetenmellomEvaogbestefarenhadde værtenvelsignelse,minnethunsegselvom,etterdetsom skjedde.
Å,Nick.DaNicklevde,haddeRosemaryværtlykkelig, fulltoghelt.Hunpleideåle.Rosemarysåsegrundtiden fasjonableleiligheten.Kromogbeige,skinnogkremhvite toner.Originalkunstfralokaleutstillingerpåveggene,kjøligparkettpågulvet.Førsanghunidusjenommorgenen.
Hvishungjordedetnå,komAlecsikkerttilåtroathun haddeblittgal.
Hungikkinnpåkjøkkenetogfantdetmarineblåforkleet iskuffen.Detvaretvirkeligpentkjøkken,ogaltbefant segderdetskullevære.Oghunvarikke ulykkelig.Hvordankunnehunværedet,nårAlecvarensåbramann somprøvdesåhardt?Oghunhaddefaktiskalthunnoensinnekunnekommetilåtrenge. Bortsettfradatterendin, hvisketenlitenstemme. Bortsettfrafarendin.Bortsettfra Nick.
Hundroforkleetoverhodet,kryssetdetbakryggenog knyttetdetforanpåmagen.Hunhaddepåsegennyaprikosfargetsilkebluse,ogmåtteikkefånoenflekkerpåden. Mendengangenhaddedetværtsnakkomenannentype lykke.Dentypenlykkesomfikkdegtilåføleatduvirkelig levde.Dentypensomikkehaddenoeågjøreverkenmed pengerelleretkomfortabelthjem.Ogaltågjøremedkjærlighet.
Rosemarystraktesegforåløftenorgesglassenenedfra øverstehylleiskapet.Althunikkebruktesåoftestoder. Dengangenhaddehunhattenjobbhunlikte,somadvokatsekretærforentriveliggjenglokaleadvokater.Oghun haddeendattersomhunelsket–dehaddeønsketsegflere barn,mendetvillesegikkeslik.Hunboddeinærhetenav foreldrenesomhaddegitthennelivet,somhunkomgodt overensmedogsomalltidstilteoppforhenne.Oghun haddeenmannhunforgudet.
Påoppvaskstativetstodetenkurvslåpetornbær,små ogrundeogvåteavregnet.Rosemaryhaddeplukketdem sammemorgen,ikrattetbakleilighetsbyggetderes.Detvar ingenhageogsanneligikkelandlig.Mendehviteblomstenevarpeneomvårenogpåhøstenkombærene,somklasermedsmå,svartedruer.Ogviktigstavalt:Bæreneminnet henneomEngland.OmhekkeroglandeveieriDorset,og dermedogsåomlivethennesder,omNick.
Rosemarysukket.ProblemethaddeværtatNickvar livet hennes.Mankunneikkeelskeslikmerennéngang.Ogda
hunmistetdet…Heletilværelsenhennesraknet.Mensånn varlivet.Akkuratdaaltgikkbra,akkuratdadutroddeat dukunneslappeavognytedetlivethaddegittdeg,rastealt sammenrundtdeg.Rosemarykjentehvordansmertenjog gjennomhenne–akkuratslikdenhaddegjortdendagen.
«Nick?»Hunhaddedratthjemforåspiselunsj.Toast medost,bestemtehunsegfor,dahungikkmotinngangsdøra.Såskullehunryddelitt–hunhaddeikkehatttidi morges–førhundronedpåsupermarkedetforåhandle førhunhentetEvapåskolen.Hunjobbetbareomformiddagen,noesomvarheltideelt,ogforeldrenehennesstilte merenngjerneoppiferier,særligfaren.Hanforgudetbarnebarnetsittoglottilåhanestenubegrensettidtilhenne. Tidogtålmodighet.Rosemaryprøvdeåikketadetilleopp. Detvarannerledesåværebesteforelder,minnethunsegselv på.Manjobbetikkeogbenyttetsjansentilåbruketidpå barnebarna,tidmanikkehaddebruktpåsineegnebarn. Kanskjekomhuntilåblilikedan…
«Nick?»Hankomalltidhjemtillunsj,medmindrehan varhosenklientsomboddeetstykkeunna.Nicksverksted lålikerundthjørnet.Handesignetoglagetglassmalerier fordører,vinduer,ogtilmedforkirker.Vakreglassmalerier somkunnebringetilbakeensvunnentid,kurverogformer somgagjenklangavArtNouveauogDecoogkunnesende envarm,ravgulglødinniengangnårsolenskinte,enstripe avblått,somhimmelenpåenfinsommerdag,ellerengnist avild.
Hungikkinnpåkjøkkenet.«Nick?»Hunslappvesken.
Hanlåpågulvet.Haddefalt.Varbevisstløs.«Nick?»
Hunkunnefortsattsedetforseg,se ham forseg;bildet varprentetfastihukommelsenhennes.Rosemarytoket bærogrulletdetmellompekefingerenogtommelen.Hun haddefortsattnoentornerifingertuppene–slåpetornlikte ikkeatfolkgrabbettilseg,slikhunhaddegjort.Ogbærene varikkegodeåspise,menbitreogtørre.Menigin…SlåpetornginijulenvarAlecsfavoritt.Jolengerbærenefikk trekke,destomersmak;Rosemaryhaddefortsattlittigjen
avdenhunlagetfortreårsiden.Smakenavmandlervar sikkertfremtredendenå.
Hunlukketøynene.Nickhaddedøddavblodpropp. Hjernenfikkikkenokoksygen,oghanfikketkraftigslag. Hanvarikkeførtiengang.OgRosemarysattigjenalene.
Hunmerketathunstoogtviholdtibærkurven.Knokene varhvite. Pust,Rosemary. Nicksdødhaddesattenstøkk ihennesomliksomaldrihaddesluppettaket.Utenåvite dethaddehunbevegetsegmotetmørktstedderhunkunne overleve,ognåvisstehunikkelengerhvordetstedetvar ellerhvordanhunhaddekommetditellerhvordetvarblitt avmenneskenerundthenne.
Rosemaryfantetdørslagiskapettilvenstreforvasken, ogristetbæreneutavkurvensamtidigsomhunsjekket atingenvarødelagt,ogsørgetforåfjernealtsomhadde begyntåråtne.Hunskruddepåkranenforåvaskedem.
Hunkomikkeutavmørketførfaren,endaghunkom foråhenteEva,tokhenneiarmen.Rosemaryjobbetheltidnå.Detrengtepengene,ognårhunjobbetfikkhun dessutentankeneoverpånoeannet.Nårhuntastetinnet juridiskdokumentellersnakketmedklienterpåtelefonen, trengtehunikkeåtenkepådetsomhaddeskjedd.Athun nåvarRosemaryGatsby.Enke.Atmannenhennesvardød. Athunlikegjernekunnedøhunogså.
«Hva?»Rosemaryventet.Evalektefortsattute.
«Hunerbareetbarn,»safaren.
«Hvamenerdu?Jegvetdaathuneretbarn.»Hunrynketpannen.
«Jegmeneratdumåtadegsammen,Rosie.»Hanlaen håndpåarmenhennesogsåbedendepåhenne.
Hunprøvdeådraarmentilseg,menhanholdthenne fast.Hvordankunnehanforståhvordanhunhaddedet? Hvordankunne noen forstådet?Hunhaddeikkelenger noefotfeste,ingentingåholdesegfasti.«Lettfordegåsi,» frestehun.«Hardunoengangprøvdåforestilledeghvordanjegfaktiskhardet?»
Hansukketogslapparmenhennes.«Detgjørjeghele
tiden,»sahan.«Heletiden.Menduermorenhennes.Det erjobbendinåprøveåforestilledeghvordandeterfor henne.»
«Denjobbentrorjegikkeatjegmestrer,»haddehun svart.«Ikkenålenger.»Ihvertfallikkepådenmåten hanforventet.Livethenneshaddefaltigrus,ogaltvirket meningsløst.Hvorforskullehunbrysegmedåståoppom morgenennårdetikkelånoenvedsidenavhennesomhun kunnesnusegmot?Hvorforbrysegmedåvaskehuset? Lagemiddag?Betaleregninger?Denenestegrunnentilat Rosemarydrosegoppavsengahalvåttehvermorgen, varEva.Hunvargrunnentilathunhandletoglagetmat. Grunnentilathuntvangsegselvtilåfungere.
«Dumåkommedegvidere,Rosie,»sahanogsåintenst påhennemeddeblåøynene,prøvdeånåinntilhenne. «Deterikkelett,deterjegfulltklarover.Menduernødt tilågreiedet.Omikkeannet,såforhennesskyld.»
Rosemaryprøvde.MenhunfantingentrøstiEva.Hun varetansvar,enbekymring,etbarnhunikkelengerkunne delemedmannenhunelsket.HvordankunneRosemary giEvaenbalansertoggodoppvekstetterdette?Hvordan skullehungreiedetalene?Oppgavenvirketuoverkommelig,selvmedhjelpfraforeldrene.Sometfjellsommåtte bestigesvedåfølgeenulendtstioppover.Oghvaventet påtoppen?Detenestehunkunnesevaravgrunnenunder seg.
BærenehadderentavogRosemarygjordeklartnorgesglassene,sommåttesteriliseresmedkokendevann.Hun fyltevannkokerenogslodenpå.Lentesegmotkjøkkenbenken.
Evagråtmyeogtrengtehenneheletiden,oghvereneste dagbledetynnslittenervenehennessattpåprøve.Barnet haddemistetfarensin. Ja,Rosemary,sahunstrengttilseg selv, Evaharfaktiskogsåmistetnoe,ogdetiensårbar alderdaingenskulleværenødttilålideetslikttap,fåhjertetsittknustpådenmåten,fåetsårpåsjelensomkanskje aldrikomtilågro. Oghuntrengerdeg.Ogdetvardenne
visshetensomtraffhennesometslagimagennårhunved daggryhvermorgenvåknetfraenuroligsøvn.Hunmåtte værebådemorogfarforEvanå.Ogjoofterefarenminnet hennepådette,destomertrakkhunsegunnadet.Detvar svaktavhenne,hunforstodet,menhunvissterettogslett ikkehvorhunskullebegynne.
Vannetkokte,ogRosemaryheltedetfortnedidehøye krukkene.Denvarmedampenslikketsomflammermot hendene,oghåndleddenehennesogermenepåsilkeblusen blefuktige.NårEvaslosegogkomløpendetilhenne… Rosemarymerketathundrosegunna,hvordanhunhalvveisløftetarmeneførhunlotdemfallekraftløstnedlangs siden.Hunkvietsegforåholderundtsinegendatter.Hvorfor?Varhunreddforåelskehenneforhøyt?NårEva våknetgråtendeomnetteneogdroRosemaryutavdrømmeneogminnene–detenestesomhindrethenneiågåfra forstanden–føltehunbareathunforstyrrethenne.Hun haddelysttilåskrike: Sov.Lamegværeifred! Gjordedette hennetilendårligmor?Hunelsketdatterensin,mengreide likevelikkeåelskehenne,vågetikke,kunneikkerisikereå blirammetavensliksorgigjen.
Rosemaryholdtigjen.Holdtavstand.Vendteryggentil nårhunhaddebehovfordet.Ogaltdetvarblittendelav denhunvar.Hunvarnåensånnkvinne.Ensomikkegreide åholderundtdatterensinogsiathunvartrygg.Forhun varikketrygg.Ingenvartrygge.Althadderastsammen.De drevomkring.Hvorskulledesøketilflukt?Ikkehoshverandre,virketdetsom.Evatilbraktemerogmertidsammen medbestefaren.OgRosemary?Hunkjempetviderealene.
Hunstakkengaffelidemodnebæreneforåfåutsmaken,veidedemogvippetdemoveriglassene.Hunveide oppsukkerogtilsattedet.Målteoppgin.Forsegletkrukkene.Ogetterpå…EvaskulletilBurma–avallesteder.
Rosemaryristetglassene,ettetterett,ristetforåfåsukkerettilåløsesegopp,mendetvarsomomhunristetnoe utavsegselvogså.Hunristetogristetførhuntilsluttsatte glassenepåetbrett,bardemborttilskapetundertrappen
ogplassertedempådenmørkehyllenderinne.Deteneste huntrengteågjørenå,varåvente.
Hunsattesegidenkremfargedeskinnsofaen.Denformetsegetterkroppenhennes,behageligogmyk.Menkald, tenkteRosemary.Akkuratslikhunhaddevært.
ForsannhetenvaratnoehaddedøddinnihennedaNick døde.Etterathanforsvant,levdehunbarehalvveis.Og detgjordehunfortsatt.Kanskjekomdettilåværesånn foralltid.Mangikkglippavmyepådenmåten,visstehun. Ogmenneskenehunhaddeprøvdåelske:faren,Alec,Eva. Komdenoensinnetilågreieåtilgihenne?