Innhold
Hvatrengerviiuroenstid?
Detbleikkesånnsomjeghaddetenkt
Identitetskriseietnyliberalthelvete ................ Mammaerminbestevenn .......................
Forord
Jegharkjentpåurohelelivetmitt,sålengejegkanhuske.Ikke denstore,dramatiskestormensomsettermegheltutavspill, mendenstille,konstanteuroensomsitterikroppenogsomfår megtilåtvilepådetmestevedmegselv.Sommamma,somfagperson,ogsommenneskeientidderaltgårforfortogsåmye handleromdetsomerpåutsiden.Jeghartenktatdetvarnoe galtmedmeg.Atjegmangletnoe,ellerikkeklarteåtilpassemeg nok.Atjegikkefantbalansen,klarteåsettegrensene,jobbet nokmedmegselv.Jegharprøvddetmeste,menuroenharaldri sluppettaket.
DetvarførstdajegstartetprosjektRO/UROatjeggameg selvetpåskuddforådykkeinniminegenuroforåfinneut avhvadenegentlighandlerom.RO/UROeretforebyggende prosjektforpsykiskhelseoglivsmestringpåungdomsskolermed foredragogdialogmøterforungdommer,foreldreoglærere.Jeg startetprosjekteti2018isamarbeidmedBergensanitetsforening,ogdethargittmegutalligemøteroggodesamtalermed ungdommer,foreldreoglærere.Jofleremenneskerjegsnakket medomuro,destotydeligerebledet:Såmangeavossstrever fordivileverpåmåterviikkefinnerroi.Viskalværeselvsten-
digenårvierskaptfortilhørighet.Viskaloptimalisereossselv nårvitrengeråværeendelavnoestørre.Viskalheletidenpresterenårkroppenroperetterhvile,ogviskalklarealtdettealene, menssystemenerundtossfortellerathvisviikkefårdettil,er detvåregenfeil.
Dennebokeneretforsøkpååløfteblikketoppfraindividet, fordetsistejegvileråskriveenselvhjelpsboksomgirdegflere verktøyforåoptimaliseredegselvellerbarnadine.Detfinnes nokavdemderute.Dennebokenkommerikketilågidegfem enkletrinntilåblienbedreforelder,ellersyvstrategierforåfå barnatilåsovebedre.Jegerleiavoppskriftersomjegskalfølge alene,forsååfølemegmislykketnårdetikkefungerer.Denne bokeneretforsøkpåetannetblikk,etblikksomsøkermotå forståhvordanmyeavdetviogungenevåreoppleverersunne reaksjonerpåetusuntsamfunn,dervileverisystemersomer lagetforåholdeossurolige.Systemersomtjenerpåatvitror problemenevåreerindividuelle,atløsningenliggerimerforbedring,ogathvisvibareprøverlitthardere,såskalviklaredet. Menvikommeraldriimål,fordimåletflytterseg,ogkravene øker.Vileverietsamfunnsomistorgradharkobletossfradet vidypestsetttrenger:mening,tilhørighetogfellesskap.
Dennebokenhandleromåforståhvorfordetersånn,oghvordanvikanskapeendring.Denhandleromminreisefraåvære enalenemorsomføltesegutilstrekkelig,tilensombegynteå leteettersammenhenger.Fraensykepleiersomdelteutmedisinermoturo,tilensombegynteåstillespørsmålvedhvauroen egentligfortelleross.Fraensomtroddehunmåttefiksealtalene, tilensomskjønteathuntrengerandreforåbærelivet.
Jegvilskriveomhvajegharlært,ogdennebokenertildeg somerslitenavåprøveåfåalttilågåopp.Tildegsomkjenner
degutilstrekkeligsomforelder,selvomduvirkeliggjørsågodt dukan.Tildegsomlurerpåomdeternoegaltmedbarnet ditt,ellermeddegselv,fordilivetinnimellomfølessåfordømt vanskelig.Mendenerogsåskrevettildegsomjobbermedbarn ogunge.Lærere,helsesykepleiere,barnevernspedagoger,allesom stårmidtisystemeneogseratnoeikkestemmer.Ogdenerskrevettildegsombareernysgjerrigpåhvasomegentligskjermed oss.Hvorforerdetsåmyepsykiskuhelse?Hvorforerbarnog ungesåslitne?Hvorforfølersåmangeavossatviikkeernok,at detaldriblirnok?Jegkommerikketilågidegallesvarene,for jeghardemikke.Jeghargjortmangefeilsommor,gittetternår jegburdeståttfast,værtfraværendenårjegburdeværttilstede. Jegharkjentpåskam,påutilstrekkelighet,påfølelsenavåsvikte, bådemegselv,mindatterogfellesskapet.
Bokenbeståravminetankerogrefleksjoneromuro,mange avdemharjegbåretpåhelelivet.I2018bledestartenpåprosjektRO/URO.Detviktigstejegharlærtgjennomallemøtene ogsamtalenemedungdom,foreldreoglærere,eratdetliggeren enormkraftiærlighet.Jegtrorviermangevoksnesomtrenger åslutteålatesomomviharkontroll.Vitrengeråsihøytatlivet krevermyeavoss,ogvitrengeråkjenneatsårbarhetenvårblir speiletiandremennesker.Ærligheterenesteutgangspunktfor ekteendring.
Sålaossstartemedhvavimenneskeregentligtrengeriuroenstid.
Hvatrengerviiuroenstid?
Hvatrengerviegentlig,vimennesker?
Spørsmåleternestenbanalt,menkanskjeerdetetavdemest avgjørendevikanstilleossselvoghverandre.Ikkebaresom enkeltpersoner,mensomfellesskap,sombyggereavsamfunnog kultur,ogsomart.Dethasteråstilledetpånytt,ientidsom konstantropertilossomhvemviskalvære,hvordanviskalføle, oghvavikanoppnåhvisvibareskjerperosslitttil,finnerden riktigemetoden,elleranstrengerossendamer.
Menhvahvisselvejagetetternoebedreerdetsomgjøross urolige?Hvaomvigårossvilliforsøkenepååfikseogfjernealt detsomfølgermeddetåværemenneske?Hvaomsvaretikke liggeriåoptimaliseremer,meniåtørreåværeheleogfeilbarlige?Flyttefokusetvekkfraossselv?Fordeallerflesteavosser detteveldigmyeletteresagtenngjort.
Jegkjennerdenneuroenikroppenmin,sånnsomsåmange gjør.Jegvethvordandetfølesåikkestrekketil,åliggevåken medhamrendehjerteogtankekjørsomminnermegomaltjeg ikkefikktilidagheller.Jegvethvordandeteråkjennekroppenstrammesegsomenstrikk,hvordanensomhetenkanherje såhardtatdetnestengjørfysiskvondt.Ogdeternettoppderfor jegtrengeråstilledissespørsmålenehøyt,sammenmeddeg.For
jegtrorvibarekannærmeosssannhetenomhvavitrengerhvis vitøråsetteordpåuroen,blisintoveratvibærersåmyesom ikkeervårt,ogfinnernyeveieridetsammen.
Jeglærteikkehvorlivsviktigdeteråbeomhjelpførjegvar godtvoksen,ettermangeårsomalenemor,derstillhetenileilighetennoengangerføltessomomdenskullekvelemeg.Lengselenetternoenjegkunnelenemegmotvardypogkroppslig, sometinstinktsomropteetteråbliholdt.Dethandletikkeom atjegønsketmegetannetliv,selvomjeginnimellomdrømte omenbruksanvisningpåmittegetbarn,dethandletombehovet foråværeinærhetenavetannetmenneskesomkunnebærelitt avvektensammenmedmeg,omsåbareforetøyeblikk.
Idenerfaringenliggerenavdeviktigstesannhetenejeghar kommetfremtil:Vifikserikkealtpåegenhånd.Deternoeselvsagtoverdette,noedeflestekanværeenigi,menåerfaredet, hvadetfaktiskkreveravoss,sitterlangtinneformange.Deter ikkeidefinetaleneompsykiskhelsevimøterossselv,deteri demørkesteogsvartesteøyeblikkene.
Vimenneskererflokkdyr.Heltinninervene,ihormonene,i måtenhjernenvårerskruddsammenpå.Tilknytning,følelsen avåhøretil,detåblisettogmøtterikkenoesombareangår spesieltfølsommemennesker.Deterselvefundamentetimennesketspsykiskehelse.Nårviblirsett,forståttogholdtovertid, byggervirobusthet.Vilæreratviharenplassiverden.Atvi ikketrengeråprestereosstilverdi,menatviharverdifordivi er.Detkalles«feltetmellomoss»,detusynligerommetdervåre nervesystemermøtesogregulererhverandre.Nåretbarngråter ogenvoksenløfterdetoppmedroligstemmeogtryggkropp, skjerdetenregulering.Nårviselvfårsnakkemednoensomikke
dømmeross,menbarelytterogtåler,skjerdetsamme.Hjertet roerseg,pustenfinnerennyrytme,skuldrenesenkerseg.Dette feltetmellomosserlikereeltsomoksygenetvipuster.Utendet misterviforankringen.
Menhvaskjernårdetterommetikkefinnes?Nårvoksneer fraværende,overveldet,ellerselvsåuroligeatdeikkeklarerågi barnadetdetrenger?Jegvethvorlettdeterågliinnidenne frakoblingen,jegharværtdermangeganger.Nårjegsittermed telefonenihåndenistedetforåmøteblikkettildatterenmin, nårjegkjefterutenegentligåmenedetfordihodetkokerover avbekymringerogstress,ognårjegsvarerhalvhjertetfordijeg følermegdrattialleretninger.Vivilsågjerneværetilstede, mensamtidigkjennesdetsomomaltisamfunnetdrarossbortfra dentilstedeværelsen.Skjermene.Arbeidskravene.Nyhetsstrømmensomaldristilner.Altdetsomgjøratvitrordeterossdeter noegaltmednårviføleratviikkeharmerågi.
Idagerdetsålettåtroaturo,tristhetogutmattelseersykdomstegn,atvitrengerendiagnoseforåforståossselv.Psykolog OleJacobMadsensnakkeriboken Denterapeutiskekultur ompsykologiseringenavsamfunnet:atalleproblemerbliretindividuelt anliggende,ogatvidermedblirblindefordestrukturelleårsakene.Ensomhetietsamfunnsomhyllerindividualismeerikke etavvik,deterennaturligreaksjon.Usuntstressienkulturder verdiendinmålesihvormyedufårgjort,erikketegnpåatvier skjøre,menenspeilingavsystemet.IfølgeVerdensHelseorganisasjonerensomhetogsosialfrakoblingblantdestørstetruslene motfolkehelsenivårtid.Tenkpådet:denstørstetrusselener ikkeenpandemi,deterhellerikkekreft,menfraværetavfellesskap.Deteretrungendesignalomatnoeimåtenvileverpåhar kommetheltutavkurs.Samtidigharselvhjelpsindustrienvokst
segenorm.Dengirosstusenvisavrådomhvordanvikanbli«den besteversjonenavossselv».Viskalspiseriktig,sovenok,trene, puste,meditereogværetilstede,prestere,tenkepositivt,altpåén gang.Deterethamsterhjulforkleddsomselvomsorg.Menhva omviegentligtrengerdetmotsatte?Hvaomroenikkekommer avågjøremer,menavågiossselvlovtilåbådegjøreogvære mindre?Hvaomdetsomvirkeligkangiosspusterom,erålegge bortforventningeneomalltidåværepåveitilnoebedre?
Trangentilåtviholdepåkontrollenharsittetdyptimeg.Hele mittvoksnelivharjegforsøktåholdealtoppevedåklamremeg fasttilillusjonenavkontroll.Jegkallerdennesidenavmegfor «denansvarligelokomotivføreren».Hunsomdundrerrettfrem påskinnene,somikketøråstoppeopp,somikkehartidtilå kjenneetter,ogsomikkelytter.Hunsomikketåleråtafeil,som måhasvarenelengeførnoenharstiltspørsmålet.Hunsomikke trengernoen.Lokomotivførerenharholdtmegoppeimangeår. Menhunharogsåsørgetforatjegbyggetoppstoremurerrundt megselv,atjegblehardereogmerensom.Hunholdthjulenei gang,menskaptemeruro.Åøvemegpåålalokomotivføreren fåfri,harværtlivsendrende.Åslippekontrollen,erkjenneatjeg ikkealltidharsvarene,ogvågeåværesårbarsammenmedandre, detharåpnetdørerjegikkeantefantes.Fornårvibaredundrer påfremover,mistervievnentilåkjenneetteromviidethele tatterpåriktigvei.
ViktorFrankl,psykiaterogoverlevendefraAuschwitz,sa at densomharethvorforålevefor,kanbærenestenethverthvordan. Vi trengerethvorfor.Menvifinnerdetsjeldenialtsomkantellesogmåles.Vifinnerdetirelasjoner,isamhørighet,iåbidra tilnoestørreennossselv.Vifinnerdetidetsomerforankret
imening,ikkeiprestasjon.Likevelluresviheletidentilåtro atmeningenliggerikroppensomkanformes,husetsomkan pussesopp,statusenvikanvisefrem.Vistreveretterbekreftelse utenfra,ogglemmeratvialdrikanfylletomrommetiossmed denytreanerkjennelsen.Tomrommetfyllesbarenårvivågerå stånærhverandre,tålehverandre,elskeogblielsket,ogsånårvi ikkevethvordan.Kanskjesærligda.Etavdemestgrunnleggende behoveneviharerbehovetfordyptilknytning,enfølelsesmessigforankringsomgjøratvikjennerosstrygge,verdifulleog elsket.Dennetilknytningenbegynneridetøyeblikketvikommertilverden,menbehovetforsvinneraldri.Tilknytningsteori, utvikletavpsykiaterenJohnBowlbypå1950-tallet,viseratkvalitetenpåtidligerelasjonerformerhvordanvioppleverossselv ogandregjennomhelelivet.Bowlbybeskrevtilknytningsom etmedfødtbiologisksystemsomsikrerbarnetsoverlevelsegjennomnærhettilomsorgspersoner.Senereforskningpåtilknytning dokumenterergodthvordantryggtilknytninggirbarnensikker baseåutforskeverdenfra.Nårbarnetoppleverkonsekventomsorgogfølelsesmessigtilgjengelighet,utviklerdetenindreforståelseavsegselvsomverdigomsorg,ogavandresompålitelige. Dennegrunnleggendefølelsenavtryggheterikkenoevivokser fra,nevroforskningviseratvigjennomheleliveteravhengige avmeningsfullerelasjonerforåregulerefølelserogopprettholde godpsykiskhelse.Vileverietsamfunnsomhyllerselvstendighet somdethøyesteideal,somsetterlikhetstegnmellomstyrkeog uavhengighet,mendendypetilknytningenerikkesvakhet,den ergrunnmurenipsykenvår.Deterimøtetmedandreviblirtil. Nårvimistertilknytningentilossselv,tilandre,tilnaturen,til mening,blirviveldigsårbareimøtemedlivetslikdeter.Strukturenerundtosssenderstadigsignaleromatviståralene,atlyk-
kenernoevimågjøreossfortjenttil.Nettoppderforblirtydelig foreldrelederskapenmotkultur.Forbarnerdetavgjørendeå kjenneatnoenandreharansvaret.Ikkebareforlogistikkensdel, menforverdiene,forretningen,foråviteatnoenerankerfestet deres,fordenubetingedekjærligheten.Foreldrelederskaphandlerikkeomautoritærkontroll,menomåværedenvoksnesom tåleratdetblirfriksjon,somtøråsinei,somvågeråværetydelig selvnårbarnetprotesterer.Duskalværedensomserlengerenn dagenskrangelogubehag.Duskalværedensomserbarnetditt, ogsomvetattrygghetikkeskapesgjennomgrenseløsfrihet,men gjennomnær,varmogtydeligtilstedeværelse.
Jegharståttimangesituasjonermeddatterenminderhun vilnoejegvethunikkehargodtav,kanskjespesieltitenårene. Sinne,raseri,gråtogsterkefølelsergjøratmansomforelderskrikerinnvendigetterågietter,åslippeåværedenkjipe.Mange gangerharjegikkehattkreftertilåståidetselv.Menjeghar ogsåsetthvasomskjernårforeldreikkeorkeråståidetovertid: barnsomtålermotstanddårligere,ogsomutviklerulikeformer forutrygghetpågrunnavmangelpågrenser.
Forskningpåselvreguleringogemosjonellutviklingviserat barnutviklerevnentilåhåndteremotganggjennomåmøte grenseritryggerelasjoner.PsykologRossGreene,kjentfor sinforskningpåbarnmedatferdsvansker,viseratbarntrengeråutvikleferdighetersomfleksibilitet,frustrasjonstoleranseog problemløsning.Nårforeldrekonsekventopprettholdergrenser ogsånårdetervanskelig,girdebarneterfaringmedatubehageligefølelsergårover,atmanoverleverskuffelse,ogatdeter trygtåmøtemotstand.Hjernentrengergjentatteerfaringermed åhåndtereubehaginnenfortoleransevinduet,densonenhvorvi klareråmøtefølelserutenåblioverveldet.Nårbarnopplever
trygghetsamtidigsomdemøternaturligmotstand,utviderde gradvissinkapasitettilåtålefrustrasjon.Såhvatrengervisom foreldreforåklareåståstødigigrensesettingogregulering?
Denpsykiskehelsenifamilienhandlerommyemerennbareå vitehvafølelsenefortelleross.Forskningpåsosialefaktorerfor psykiskhelsevisertydeligatdenernærtknyttettilforholdsom fattigdom,tilgangtilressurser,diskriminering,rasismeogsosial støtte.WHObeskriverfattigdomsomdenenkeltfaktorensom harstørstinnvirkningpåhelsehosbådevoksneogbarn,ogi Norgeøkerdenøkonomiskeulikhetenvoldsomt.Barnsomvokseroppifamiliermedøkonomiskusikkerhetharhøyererisiko forangst,depresjonogatferdsvanskerfordikroniskstressfraytre presssomfattigdomskaderhjernenogkanføretilpsykiskeplager.Samtidigviseromfattendeforskningatkvalitetenpådet sosialenettverket,støttefrafamilie,vennerognærmiljø,haren beskyttendeeffektpåpsykiskhelse.Sosialstøtteredusereropplevdstress,girfølelseavtilhørighetogtrygghet,ogfungerersom enbuffermotnegativelivshendelser.Detbetyratnårviskalforståbarnsogungespsykiskehelse,måvisepåhelebildet,ogsåde strukturelleforholdenevileverunder.
Jegtrorviallelengteretteråsnakkeåpentomdissetingene, menjegtrormangekjennerpåfryktforåblioppfattetsomen voksensomikkeharkontroll,somikkemestrer.Viharlærtat styrkebetyråklarealtselv,menveientiletmerbærekraftigliv forenkeltmenneskerogforsamfunnetgårgjennomåtatilbake flokken.Ikkebareflokkenhjemmeifamilien,menogsåden utvidedeflokkenmedvenner,naboer,kollegaerogmedforeldre. Vitrengeråmøtes,delemåltider,tålekonfliktogskaperomfor forsoning,ogbyggestrukturersomforebyggerutenforskap.
Imangeurfolkstradisjonerharmanalltidvisstdette.Mennesketblirikketilalene,viblirtilimøtetmedhverandre,med jorden,medaltlevende.Nårvimisterdenkontakten,mister viossselv.Kanskjeerdetnettoppdetviserutfoldesegivår tid:enkollektivrotløshetsomviprøveråkompensereformed prestasjon,materielleverdierogdistraksjon.Forskningpåkollektivistiskekulturerogurfolksoppdragelsespraksisgirossviktig kunnskapomhvasomskjernårfellesskapet,ikkeindividet,står isentrum.Imangeurfolkssamfunn,inkludertsamiskesamfunn, vokserbarnaoppietnettverkavrelasjonerderansvaretforbarnetdelesavmangevoksne.Barniurfolkssamfunnlæreroftere gjennomdeltakelseifellesskapetshverdagsliv,ikkegjennomisolertstimulering.PsykologenMartinBrokenlegharutviklet«CircleofCourage»-modellenbasertpåurfolksoppdragelsespraksis, somviseratbarntrengertilhørighet,mestring,uavhengighetog gavmildhetibalanse,ikkebareselvstendighet.Dennekunnskapen,somavenkeltekanoppfattessomenromantiseringavfortiden,eregentligviktiginformasjonomatmenneskerfaktisker skaptforsamhandling,ogatpsykiskhelsehengertettsammen medopplevelsenavtilhørighetogfellesansvar,avnoesomer uforgjengelig,somikkeendres.
Jegønskermegmervarmeogmening,ikkeflerevalgmuligheter.
Jegønskermegpolitikeresomforstårhvorskadeligdetermedet samfunnmedstoresosialeforskjeller,ogsomhandlerderetter.Jeg ønskeråhuskeatdetjegegentliglengteretterikkeermer,men nok.Nokkjærlighet,noktrygghettilåværeetheltmenneske.
Viermangesomiteorienforståratdetteerviktig.Detvar førstdajegkjentedetpåkroppenselvatjegskjøntehvorsantdet var,oghvorsmertefulltdetvarnårdetmanglet.