Reveljen-griseposten av Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig

Page 1




ANDRE BØKER AV BJØRN F. RØRVIK OG PER DYBVIG: Reddikhaien, 1996 Kafé Haletippen, 2001 Værhårene, 2002 Rebusløpet, 2003 Konglesugeren, 2004 Kumatpakkene, 2005 Nisseforeningen, 2006 Myggsprayen, 2007 Tutomaten, 2008 Prikkesyken, 2010 Julefuten, 2014 Vaffelfisken, 2016

© CAPPELEN DAMM AS 2018 ISBN 978-82-02-55463-7 1. utgave, 1. opplag 2018 Omslag og illustrasjoner: Per Dybvig Design: Elisabeth Vold Bjone Repro: Narayana Press, Danmark 2018 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2018 Satt med 15/19 pkt. Sabon og trykt på 150g Arctic Volume Utgitt med støtte fra Norsk Kulturfond

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no


BJØRN F. RØRVIK TEGNINGER AV PER DYBVIG



Reven og Grisungen var på besøk hos Kua. Alle tre satt oppe i putetreet og leste aviser. Reven og Grisungen hadde lovet å være stille.


Kua hadde en hel masse aviser og blader. Hun hadde hentet dem helt gratis i den store papircontaineren nede ved veien. Der kunne hun være heldig og finne aviser fra de rareste steder. – Hallo, dette er jo Hallingdølen, sa Reven og kikket på en fillete avis. – Vi bor da ikke i Hallingdalen, vi. Hvorfor har du tatt med deg den?



– Mye interessant i det området, mumlet Kua. – Se på baksida, «Katt med to haler». – To haler? sa Reven. – Stilig! Grisungen hadde fått tak i et nummer av Bondebladet. På midtsidene var det et stort bilde av ei melkeku. Juret var så digert at det hang i en slags sele for ikke å subbe i bakken. – Hva ER det der? spurte Grisungen og pekte. – Det er en slags bh for kuer, forklarte Reven. – Sjekk den, da! Han holdt fram bildet så Kua også skulle få se. Grisungen kikket bort på Kua. – Hvorfor har ikke du sånn? spurte han. – Har du sånn holder? Svar da, har du sånn holdedings?


– Nei, sa Kua. – Gi det bladet til meg. Det er ikke noe for dere. Kua tok Bondebladet og brettet det sammen. – Men jeg var ikke ferdig! klagde Grisungen. – Hysj! hvisket Reven. – Shhh! Eller så må vi kanskje gå! De satt stille og leste en lang stund. Så fant Reven en skummel forside som han viste til Grisungen. – Å, fy søren! ropte Grisungen. – Hva er det som har skjedd med henne, egentlig? – Haien tok halve beinet, sa Reven. – Hun var ute og svømte. Morgenbad. – Hvor da? spurte Grisungen. – Bergen, tror jeg, sa Reven. – Det er i Norge, altså. Kua kikket bort på dem. – Nei, var det Bergen? sa hun. – Var det ikke på Bermuda? Kua bøyde seg fram og skakket på hodet for å se. – Joda, det var Bermuda, sa hun. – «Den unge kvinnen ble angrepet like utenfor en lokal badestrand i hovedstaden Hamilton.» Det er sikkert de husene vi ser bak der. Hamilton, hovedstaden på Bermuda. Men nå synes jeg dere skal ta en pause. Det er ikke bra for barn å lese så mye i avisen. Det er så mye fælt som står der. – Det er jo det som er kult! ropte Reven. – Nei, sa Kua. – Nå legger dere avisene i en pen bunke, og så sier vi takk for i dag. Dere kan gå og leke litt. – Det er så kjedelig å leke, sa Reven. – Ja! ropte Grisungen. – Vi vil lese! – Nei, sa Kua.