Klokka tikker
Oversatt av Mari V. Wulfsberg
Silje, Rurik og Kostas er alle ti år, og elever på REKORDSKOLEN. Silje vokste opp i den fine bydelen Tigerholm, men var den eneste der som hadde hanekam og rocka stil. Ruriks familie ville bare trene, konkurrere og vinne i friidrett, men selv liker han best å sprette rundt i naturen. Og Kostas er supersmart, hadde allerede hoppet over tre klasser på skolen, men hadde ingen ekte venner, og hang for det meste på biblioteket og spilte sjakk med 80-åringen Allan. På forskjellig vis fikk de vite om REKORDSKOLEN, søkte og kom inn! Skolen er et internat på en avsidesliggende øy, der det virker som hva som helst kan skje. Elevene bor i trehytter, tårn og sirkustelt, og har spesielle klokker som de registrerer rekordene sine på. Men er alle i klassen egentlig greie? Og hva skjer hvis de bryter reglene? Er det for eksempel sant at du blir utestengt fra skolen hvis du kommer for sent?
Klokka tikker …
Rurik faller!
Rurik står på en stor grein oppe i trehytta og ser ned mot bakken. Han er så høyt oppe at han ikke hører hva klassekameratene der nede sier. Det ser ut som hele skolen er samlet, til og med lærerne. Er det der kokka Georgia, med forkle og en stor stekepanne i den ene hånda? Rurik lurer på hva hun gjør der, og hva det blir til mat i dag. Kanskje de skal få rekordgode pannekaker til middag? Det er bare å håpe! Han lener seg fram for å kunne se bedre, men det er for mye løv i veien. Det ser ut som folkemengden vinker til ham … og plutselig innser han at det kanskje har skjedd noe, og at han må skynde seg å hoppe, sånn at han får vite hva det handler om. Kanskje er det noe spennende som skjer der nede! Han trekker på skuldrene, stiller inn klokka og tar enda et skritt ut på greina han står på. Den raskeste måten å komme ned er jo faktisk å hoppe …
På bakken under trehytta står Silje og Kostas sammen med resten av elevene og nesten alle lærerne på skolen. Ryktet om at Rurik skal hoppe fra treet, har spredt seg som en skogbrann, og nå er alle her. Klassekameraten deres, Siri, som vil sette rekord i tyggegummitygging, tygger frenetisk på tyggegummien sin og blåser større og større bobler. Tvillingene Sanji og Manja klarer ikke å stå stille, men klatrer ved hjelp av akrobatikk opp på skuldrene til hver andre for å komme nærmere Rurik. Zebbe, som er ekspert på å ha mange sjongleringsballer i lufta samtidig, prøver å kaste dem høyere og høyere for å fange Ruriks oppmerksomhet. Og læreren Chris, som til vanlig bestiger fjell som K2, Kilimanjaro, og som faktisk har besteget Mount Everest hele tjueen ganger, har nå løpt etter klatreutstyret sitt og begynt å klatre oppover treet, siden det virker som heisen har satt seg fast oppe hos Rurik.
Så skjer det plutselig. Prikken som er Rurik, begynner å falle. Fortere og fortere. Han kommer nærmere og nærmere. Det har blitt helt stille nede på bakken. Alle ser opp unntatt Sanji, som har hoppet ned fra skuldrene til Manja. Hun holder hendene foran ansiktet og skriker ut da hun ser Rurik nærme seg med hodet først. Men et annet
skrik høres også, fra Rurik. Det er mer som et rop, eller en jubel, som når du kaster deg nedover en vannsklie midt på sommeren eller kjører kjelke ned en passe bratt bakke om vinteren. Plutselig, rett før han smeller i bakken (dessverre flere meter fra Noah, som har strukket ut huden sin som en trampoline), blir Rurik dratt bort fra dem igjen, like fort som kan kom ned. Han blir kastet opp igjen til løvet, og de hører at han roper fra greinene.