brettonwoodsnyinnmat.qxp_brettonwoodsnyinnmat 05.10.2017 16.34 Side 3
maria berg reinertsen REISEN TIL BRETTON WOODS
brettonwoodsnyinnmat.qxp_brettonwoodsnyinnmat 05.10.2017 16.34 Side 4
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2017 Forfatteren har fått støtte fra Fritt Ord og Det faglitterære fond. isbn 978-82-02-49779-8 1. utgave, 1. opplag 2017 Bokformgiving: nobelgrisen Trykk og innbinding: ScandBook uab, Litauen 2017. Satt i Adobe Caslon 10/14 og Neutra Text, og trykt på 80 g Ensolux Cream, 1,8. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
brettonwoodsnyinnmat.qxp_brettonwoodsnyinnmat 05.10.2017 16.34 Side 5
til far, som mente jeg ville like sosialøkonomi.
brettonwoodsnyinnmat.qxp_brettonwoodsnyinnmat 05.10.2017 16.34 Side 6
1----------4----------1 INNHOLD 9 | FORORD SPØKELSESSKIPET 16 | PASSASJERLISTE
del 1. avreisen 23 | FREDAG KRIGENS RO
En ventet og en uventet katastrofe.
del 2. «queen mary» 55 | LØRDAG BYGGVERK REIST AV DRØMMER
Keynes legger en plan. 75 | SØNDAG INNEBYGDE KONSTRUKSJONSFEIL
De som sier nei.
del 3. den korte uken 99 | MANDAG REGLER FOR DE SVAKE, UNNTAK FOR DE STERKE
Britene har et problem, nei, to.
brettonwoodsnyinnmat.qxp_brettonwoodsnyinnmat 05.10.2017 16.34 Side 7
1----------4----------1
120 | TIRSDAG FRA «QUEEN MARY» TIL KRISEN I HELLAS
Om debitorenes vrede i og . 137 | ONSDAG MAKTSPILL
Verdensbanken som visjon og virkelighet. 164 | TORSDAG HASTVERKSARBEID
Alt som gikk galt. 189 | FREDAG MORGEN I AMERIKA
En annen verden.
del 4. hjemreisen 199 | I KJØLVANNET «PRISEN FOR SUKSESS»
Sluttregnskapet. 209 | NOTER OG KILDER
brettonwoodsnyinnmat.qxp_brettonwoodsnyinnmat 05.10.2017 16.34 Side 8
brettonwoodsnyinnmat.qxp_brettonwoodsnyinnmat 05.10.2017 16.34 Side 9
,-----g+.
,-------rR---+. FORORD
SPØKELSESSKIPET da hun la ut på jomfruturen i 1936, var rms «Queen Mary» verdens største passasjerskip. Bygget for at britene igjen skulle ta ledelsen i den prestisjetunge passasjertrafikken over Atlanterhavet. I dag ligger hun for evig anker i Long Beach, California, der korridorer, bysse og dekk tjener som filmkulisse. For eksempel ble Titanic spilt inn om bord. Men det er unntakene, til daglig er hun hotell og spøkelsesskip. Under slagordet «Queen Mary, det hjemsøkte skipet» arrangeres det omvisninger der du kan jakte på skipets spøkelser. I skrivende stund reklamerer skipet for allehelgensarrangementet Dark Harbour: «Kom tilbake natt etter natt og nyt grøss etter grøss.»1 Det finnes også en (mindre profilert) historisk rundtur hvor de besøkende kan «bli kjent med den utrolige, sanne historien om Queen Marys deltakelse i andre verdenskrig, og hvordan hun spilte en avgjørende rolle i å lede de allierte styrkene til seier». Sommeren 1944 var «Queen Mary» selv et spøkelse. Gråmalt, for å gå i ett med havet, med hemmelige rutetider. Før soloppgang forlot hun havnen, reiseruten var hemmelig, men fem eller seks dager senere skulle hun dukke opp på den andre siden av Atlanterhavet. I New York ville hun laste av sårede soldater og laste på nye og friske til krigen i Europa, for så en gang i skumringen en liten uke senere å dukke opp ved 9
brettonwoodsnyinnmat.qxp_brettonwoodsnyinnmat 05.10.2017 16.34 Side 10
havnebyen Gourock utenfor Glasgow. Den grå kamuflasjemalingen og de odde ankomsttidene ga henne tilnavnet The Grey Ghost. Og det er en av disse overfartene, den som startet fra Gourock 17. juni 1944, denne boken handler om. Om bord var en gruppe økonomer og byråkrater. Målet deres var feriestedet Bretton Woods i New Hampshire, der De forente nasjoners monetære og finansielle konferanse skulle finne sted og de allierte bli enige om en ny økonomisk verdensorden. Verden var midt i krigen. Den 6. juni gikk de allierte i land i Normandie, en uke etter startet Tyskland et nytt bombardement av London, men sett fra regjeringskontorene i London var det hele snart over. Der hadde det lenge vært klart at England kom til å være på vinnerlaget, og dermed sitte med ansvaret for å gjenoppbygge Europa og bygge en ny verdensorden. Den burde helst bli bedre enn mellomkrigstidens hyperinflasjon, gjeldskriser, handelskriger, små og store børskrakk og kroniske massearbeidsløshet. Det overraskende er at britene valgte å starte arbeidet mot dette store målet med noe så teknisk som valutakurser. Forklaringen finner vi i en tale den britiske økonomen John Maynard Keynes holdt til det britiske overhuset 16. mai 1944: «Det er veldig vanskelig når du har monetært kaos å ha noe som helst slags orden i andre retninger», sa han. Så lenge valutakursene svingte vilt og land sto fritt til å nekte andre land å veksle om deres penger, var det liten vits i å inngå avtaler om å kutte tollmurer eller stoppe svingningene i de viktigste råvareprisene, forklarte Keynes. Og «(s)iden vi ikke kan snakke om alt på en gang, la oss først snakke om dette».2 Resultatet av arbeidet ble Bretton Woods-avtalen som førte til opprettelsen av Verdensbanken og Pengefondet, det siste 10
brettonwoodsnyinnmat.qxp_brettonwoodsnyinnmat 05.10.2017 16.34 Side 11
også kjent under sin engelske forkortelse imf (International Monetary Fund). I 2014 omringet greske vaskekoner bilen til Pengefondets utsending Paul Thomsen i protest mot at spareprogrammet landet måtte godta i bytte mot nødlån, sørget for at de mistet jobben. Det viste hvordan disse institusjonene fortsatt spiller en helt sentral rolle i hverdagen til mennesker verden rundt. I dag er systemet der medlemslandene avtaler faste kurser på sine valutaer, det som var selve kjernen i Bretton Woodsavtalen, for lengst brutt sammen. Men i mangel av noe bedre styres verdensøkonomien, i den grad den styres, fortsatt på ruinen av denne avtalen fra 1944 og de to institusjonene den skapte. Verdensbanken og Pengefondet låner penger til fattige eller kriserammede land, og gjennom betingelsene som følger pengene, eksporterer de sin resept på økonomisk utvikling til verden. Med sine mange rapporter definerer de både hva som er riktig økonomisk teori og hvilke land som har en sunn økonomi. Det er ikke bare vaskekonene som har møtt disse to med kritikk: I skrivende stund sliter verdensøkonomien fortsatt med å komme seg etter finanskrisen fra 2008 og den europeiske gjeldskrisen som fulgte. To kriser Pengefondet mislyktes grundig å forutse, til tross for at det var fondets oppgave nettopp å advare mot slike ulykker. Økonomer, byråkrater og politikere baler fortsatt med de samme spørsmålene som passasjerene om bord på «Queen Mary»: fattige og rike land, overskudd og underskudd på handelsbalansen, gjeldskriser som blir til politiske kriser. Globalisering og fri flyt eller nasjonal kontroll med økonomien? Internasjonale regler eller nasjonal handlefrihet? I 1941, helt uavhengig av hverandre, begynte den berømte 11
brettonwoodsnyinnmat.qxp_brettonwoodsnyinnmat 05.10.2017 16.34 Side 12
John Maynard Keynes i Storbritannia, og den ikke særlig kjente Harry Dexter White i det amerikanske finansdepartementet, å planlegge den økonomiske verdensordenen etter krigen. Planene lord Keynes og dr. White la, hadde det til felles at internasjonalt økonomisk samarbeid skulle erstatte mellomkrigstidens alles kamp mot alle. Utgangspunktet var altså idealistisk – en bedre fred enn forrige gang – men de amerikanske og britiske planene var også preget av snevre egeninteresser. usa var kreditor, britene nær bankerott av krigsgjeld. Keynes ville sikre britene økonomisk pusterom etter krigen – usa ønsket å gjøre ende på det britiske imperiets handelsmakt. usa hadde gullet, varene, militærmakten og verdens ledende valuta; dollaren. Britene hadde en krigsgjeld dobbelt så stor som brutto nasjonalprodukt, og John Maynard Keynes – verdens største økonom og leder for de britiske forhandlerne. I løpet av krigen føk utkastene over Atlanterhavet: forslag og motforslag, fellesforslag og alternative kanadiske, nederlandske – og ja, også norske – forslag. I papirmøllen med forklaringer, oppklarende brev, spørsmål, rundskriv og referater, vekker båtreisen over Atlanterhavet min interesse. I løpet av overfarten skulle økonomene forsøke å bli enige om den europeiske posisjonen til Pengefondet, og John Maynard Keynes skulle egenhendig forsøke å skrive utkastet til Verdensbanken. Men om bord på «Queen Mary» var det også de som tvilte på fornuften i hele foretagendet og hadde helt andre visjoner for verden etter krigen. Båtreisen var den siste sjansen disse hadde til å argumentere før konferansens tidspress satte inn. Jeg ville gripe fatt i dem i dette øyeblikket, før alt var oppog avtalt, mens mulighetene ennå var åpne og ingenting lå helt fast, for å se hva som drev dem. Hvilke visjoner hadde de? Hvordan kunne Verdensbanken og Pengefondet, unnfanget i 12
brettonwoodsnyinnmat.qxp_brettonwoodsnyinnmat 05.10.2017 16.34 Side 13
så mye godvilje, bli så upopulære? Ikke minst ville jeg vite hvilke alternativer som fantes den gangen, og om det var noe der vi kunne lære av i møtet med dagens økonomiske og politiske problemer. Men problemene begynte ganske umiddelbart. Det viste seg at den flittigste dagbokskriveren i den britiske delegasjon til Bretton Woods, professor Lionel Robbins, bare hadde tatt seg tid til et lite kapittel om overfarten. Og John Maynard Keynes, den ellers så samvittighetsfulle brevskriveren, hadde ikke hatt tid til å skrive noe før mange dager etter at han kom i land. Etter som månedene gikk, samlet det seg likevel en mengde møtereferater, memoarer og notater fra overfarten, for ikke å snakke om alle papirene fra årene som gikk forut. Fra Einar Lie, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, fikk jeg en svart skoeske fylt med kopier av alle notatene, telegrammene, brevene og møtereferatene til eksilnordmennene i London som arbeidet med å lage den norske posisjonen til det foreslåtte fondet og banken. Å lese disse papirene var som å smuglytte til samtaler der ukjente mennesker sladrer om andre ukjente mennesker på toget. Pirrende, men det er for mye som er innforstått til at du griper hva som står på spill, handlingen fremstår meningsløs, interessen for det hele uforståelig. Sommeren nærmet seg, og boken min var fortsatt bare notater, stadig nye notater, noen av dem på en bollepose fra en uplanlagt skriveøkt på en kafe, det lovet ikke bra. Men så stemte britene for å melde seg ut av eu, og jeg oppdaget at jeg så «brexit» med andre øyne. Ikke øynene til min tids bestyrtede kommentatorer, men med øynene til den britiske intelligentsiaen fra midten av forrige århundre. Good riddance. Jeg mintes europaskepsisen deres, som slett ikke hadde noe med tapte 13
brettonwoodsnyinnmat.qxp_brettonwoodsnyinnmat 05.10.2017 16.34 Side 14
jobber eller fremmedfrykt å gjøre, men skyldtes at blikket var vendt mot usa og restene av imperiet. Europa var stedet de vendte seg mot når alle andre muligheter var oppbrukt. Hadde dette folket, der selv ikke eliten følte de hørte til kontinentet, noe å gjøre i eu? Og jeg tenkte at det var det jeg ønsket meg. Kanskje historien om reisen med «Queen Mary» kunne gi oss en annen vinkel på dagens begivenheter og helst få oss til å se andre mulige utveier på våre egne problemer. Men da måtte jeg tilbake til arkivene, de delvis uleselige brevene, for å lete etter det jeg ikke ventet å finne. Jeg har brukt «banken» og «fondet» når jeg skriver om diskusjonene på skipet, siden det er slik de ble omtalt der, og «Verdensbanken» og «Pengefondet» om institusjonene i dag. *** Takk til Fritt Ord, nffo, King’s College, Bank of England, National Archive Kew, Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket, Morgenbladet, Einar Lie, Kjetil Abildsnes, Hilde Frafjord Johnson, Kalle Moene og Kristin Asdal. Åpent Bakeri på Damplass. Min tålmodige redaktør Ingebrigt Waage Hetland. Inger Merete Hobbelstad og Astrid Dypvik for lange diskusjoner om bøkers struktur. Sigurd og Elise, som lærte meg at det er like gøy å å diskutere strukturtilpasningsprogrammer som å danse. Mamma og Far. Min kjæreste Thomas for skriveråd, språkvask, formgiving og trøst underveis, Fredrik og Erlend, som ennå er ved reisens begynnelse.
En justerbar, sammenleggbar fluktstol, levert av Vono Company og brukt på «Queen Mary»s promenade- og soldekk.
brettonwoodsnyinnmat.qxp_brettonwoodsnyinnmat 05.10.2017 16.34 Side 15
brettonwoodsnyinnmat.qxp_brettonwoodsnyinnmat 05.10.2017 16.34 Side 16
3--------aA----+3 PASSASJERLISTE storbritannia john maynard keynes (1833–1946) Ulønnet rådgiver til finansministeren. Den mest innflytelsesrike økonomen i det 20. århundret. Assosiert med statlig styring og pengebruk for å skape vekst og velstand (men som så mye annet med Keynes, er det sjelden så enkelt). Leder for den britiske delegasjonen til Bretton Woods. Gift med Lydia Lopokova. lydia lopokova keynes (1892–1981) Russisk ballerina, danset i usa. Senere med på å etablere ballettkompanier og kunstnergrupper i England. Gift med John Maynard Keynes. wilfrid eady (1890–1962) Embetsmann i finansdepartementet. «Å nei, ikke ham», sa Keynes da han fikk høre at Eady skulle være med på reisen, fordi han var så håpløs i økonomisk teori. Beundret Keynes. george bolton (1900–1980) Påfallende pen bankmann. Tror på frie markeder og britisk alenegang. Utsendt fra Bank of England for å passe på Keynes. lionel robbins (1898–1984) Professor ved London School of Economics. Sympatisk innstilt til både amerikanere og markedsøkonomi.
brettonwoodsnyinnmat.qxp_brettonwoodsnyinnmat 05.10.2017 16.34 Side 17
3--------aA----+3 dennis robertson (1890–1963) Professor i politisk økonomi ved Cambridge. Ønsker mindre planøkonomi i etterkrigstiden enn Keynes og følgerne hans. nigel bruce ronald (1894–1973) Byråkrat i utenriksdepartementet. william eric beckett (1896–1966) Utenriksdepartementet, britenes jussekspert i Bretton Woods, en «førsteklasses» paragrafskriver, ifølge reisefellen Bolton. Sekretærer h.e. brooks & arthur wendell «peter» snelling. miss macey, Keynes’ personlige sekretær, selverklært bolsjevik. nederland johan wilhelm «wim» beyen (1897–1976) Bankmann, rundbrenner og hobbycellist. Tror på europeisk samarbeid og fornuften til gamle og erfarne bankmenn. Leder den nederlandske delegasjonen. belgia rené boël (1899–1990) Bankmann og fabrikkeier. Vil ha britene med på økonomisk og militært samarbeid i Europa. Skeptisk til både amerikanerne og Pengefondet.
brettonwoodsnyinnmat.qxp_brettonwoodsnyinnmat 05.10.2017 16.34 Side 18
3--------aA----+3 polen ludwig grosfeld (1889–1955) Delegasjonsleder til Bretton Woods, finansminister. leon baránski (1895–1982) Sentralbanksjef. Økonomisk tungvekter. Vil ha verdensvaluta og internasjonal utviklingsbank. stanislaw kirkor (1898–1983) Byråkrat i finansdepartementet. gustaw gottesman (1918–1998) Grosfelds sekretær. fru kirkor Reisefølge. india jeremy raisman (1892-1978) Lang og tro tjeneste i britenes administrasjon av India, leder den indiske delegasjonen til Bretton Woods. david burnett meek (1885-1964) Britisk statsborger, handelskommissær for India. fru a.a. henderson Assisterende rådgiver for den indiske delegasjonen.