VigdisHjorth
RåtneRikard
©CAPPELENDAMMAS,Oslo2017
ISBN978-82-02-57415-4
1.utgave,1.opplag2017
Dennebokenbleførstutgitti1985avJ.W.CappelensForlagas.
Omslagsdesign:HanneLøvdal,LovedalesStudio
Sats:Type-itAS,Trondheim2017
Trykkoginnbinding:ScandBoookUAB,Litauen2017 Satti11.9/16pkt.SabonogtryktpåEnsoluxcream80g/1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Marilåundersofaenistuen.
Hunpressetseghardtnedmotgulvetoghardt inntilveggen.Hunhaddebaregenserogstrømpebuksepå.Ogtøfler.Hunsåmorensogfarensben, nedfrastolene.Morensbenvarkrølletinnihverandre,debevegetsegheletiden,førstkrøllethun deteneoverdetandre,såkrøllethundetandre overdetene.Farensskostorettpågulvet,langt frahverandre,tærnepekteutover.
–Far,saMari.
Detvarheltstille.Detknirketikkeiavisen.
–Fa-ar!
Hunpustetnestenikke,låmednesenogmunnenheltnedigulvet,detluktetgodt.
–Mari?
Detvarfaren.
–Mari??
Hanbrettetavisensammen,detknirketog knirket,hansåsegsikkertrundt.Omhunvarder.
–Mari?
Hunlåmusestille.
–JegsyntesjeghørteMari,sahan.
–Hva?
Detvarmoren,hunknirket,detenebenetkrølletsegoverdetandre.
–Mari!safaren.
–Hvaerdet,samoren,nåsåhunsikkertopp påham.
–Ingenting.
Hanbrettetavisenutigjen,knirk,knirk,såble detstille.
–ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ,skrekMarida,alt hunkunne,kjempehøyt,sådetkomekkofraveggeneogtaket.Hunåltesegutogspranggjennom allerommeneogtilbakerettforbifaren.–ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ,skrekhun,medarmenehøyt overhodetogbenahardtigulvet,tramp,tramp, rettinnpårommetsittogPANG!
Heltstille.
Huntenkte:Nåserdepåhverandre.
Oghunstiltesegheltinntildøren,medøretmot nøkkelhullet,foråhøreomdesanoe.
Dettoklangtid.Såsamoren:
–Trordudeternoe,Erik?
–Er?Hvaer?
–Athungjørsånn,samoren.
–Jegvetikke,jeg,sahan,–Kjæredeg…Helt stille.
Kanskjedekysset?
Såkomdetskrittmotdøren.Mariløpoppi sengenogtokdynenheltoppforanansiktet,så hunbaresåvidtkunnese.Dørhandtaketgikkforsiktignedogdørengledsakteopp,detvarsikkert faren.
Farenshodestakkfrem.Hansmilte.
–Hei,Mari,sahan.Huntrakkdynenhelt overhodet,såhanikkekunnesehenne.Omhun smilte,kanskje.
–Maaari!Farennestensang.Hankomnærmere,hunkunnehøreathanpustet.
–Jegskallageskuespillselv,sahun,fort.
–Åja,safaren.–Skaldulageskuespill,du.Ja, detsynesjegduskal,detsynesjegvirkeligdu skal.
–Finereennpåskolen!
–Ja,dethøresgøyut,Mari.Detsynesjeg.
–Mendetskalværehemmelig!
–Ja,detervelikkeannetennrimeligdet,sa han.
–Dødshemmelig,sahun.
–Ja,ja,safaren.Såstohanlitt,mensågikk han.
Datenktehun:Skuespill?Detvarlurt!Detskal jeg!
OghunløputavrommetsittogheltutioppgangenogringtepåhosLars.
Hungikkinnførdeåpnet,dehaddealdridøren låst,ogLarskomutavrommetsitt.Hanhadde pyjamaspåsegallerede.
–Lars!Vetduhvaviskal!Viskallageskuespill selvogkanskjeviseforalle,sånnatdeklapperog skjønneravviersterkest!
–Mendeterviikke.
–Jo!
Larsholdthåndenpådeteneøret. –Harduvondtennå?Hannikket.
–Fåse!
Larstokhåndenvekk,ogMarisåpåøret.Det varrødtogstørreenndetandre.Hanhaddefått ensnøballpådet,enkjempehardmedisinni.Men hanhaddeikkebegyntågrine.Bareholdtsegpå øret.Ogdehaddedyttethaminnisnøhyttaog rulletstoresnøballerforan,menhanhaddeikke begyntågrine.
–Visetterossundermatrosteppet,sahun.
DegikkinnpårommettilLarsogsattesegi sengen.Larsbredtedetstore,varmematrosteppet overdem.Detluktetmatroser.
Desattstille,bareluktetogsåutavvinduet. Utevardetmørkt,mørktsompoteter.Mendet snøddehvitt,hvitesnøflaksomlasegoppåhverandrepåtrærneogpågjerdetogpåbilene,såalt voksteogliksomblestørre.
Igårdenrettoverlystedetivinduene.Mari slukketlampensådekunnesetydeligere,deså gardineneogblomsteneoglampene.Noenhadde stjerneroghjerter.Nåvardetsnartjul.Moren tilLarshaddelagetkalender,mangepakkersom hangiensnorfrataket.
Avogtilsådemenneskene.Detvarnestensom åsepåfjernsyn.
–Hvisdetikkehaddesnødd,menregnet, haddesnøensmeltetogrentnedikummeneog ingenkunnehivesnøballer,saLars.
–Mendetsnør.
–Ja.Mye.
Desåutpåsnøflakenesomdaltesaktened forbivinduet.Snøflaksomkanskjeblehardesnøballerimorgen.
–Menvikanlageskuespill!Dukanværehva duvil!
–Hvajegvil?
–Ja,dukanvelge!
–Å,saLars.–Detervanskelig.
Hansatteseginnerstisengenmedknærneopp tilhaken,hanlukketøyneneogtenkte.
–Veldigvanskelig.
–Livetskalikkeværebaregøy,menvanskelig òg.
–Skaldet?
–Detsierde.
–Hvemda?
–Devoksne.
–Trordupådem?
–Nei.
Larslahendenepåknærneoghodetpåhendeneoglukketøynene.Marisnurretnoenhårstrå rundtøretsittsådetbleskrukketeogrødt.
–Bestemdeg,sahun.
–Densomvinner,kanskje,sahan.
–Javel.
Marilasegheltnedisengenogdromatrosteppet overhodet.Hunkjenteathunvartrettiarmene ogbena.Kanskjehunskullesovneher,isengen tilLars?Sånnatfarenmåttehentehenneogbære hennegjennomgangenogleggehenneihennes egensengogbredynenoverhenne?
KanskjehunkunnesoveisengentilLarshele
natten?Ogvåknederommorgenenogåpne kalender?
–Harduåpnetkalender?
Larssvarteikke.Hansattakkuratsomisted.
Kanskjehansov?Kanskjedetvarfordidehadde slukketlyset.
–Lars!
Larsskvattogåpnetøynenefort,akkuratsom omhunhaddesagtBØ.
–Hvafikkduikalenderenidag?
–Ensau.
Hanlasegheltnedhanogsåogdroteppetover hodet.Nålådeunderteppetsammen.Benatil Larsstakkutvedhodethennes,hanhaddesmå, hvitetærmedsmånegler,devarlittkalde.Mari lateppetoverdem.
–Nårjegblirstor,skaljeggiftemegfort,sånn atjegkanliggesammenmednoenomnatten bestandig.
–TrordupåJesusbarnet,spurteLars.
–Nei,saMari.
Dakomdetnoeninn.Detvarsikkertmorenhans.
–Neimen,sitterdereimørke,sahun.Såkom lysetpå.
–Neimen,liggerdereunderteppet,sahun.De tokteppetvekkfraansiktetogsåopp.
Derstohun,midtpågulvet,meddenstore magen.
Hunskullehababy.Huntenktebarepådet,og farenlagetbabyseng.
–Nåmådugåinntildegselv,Mari,sahun. –ForLarsskalleggeseg.
Dekrøputavmatrosteppet,ogLarsbrettetdet sammenogladetpåsengen.Morenstoderhele tiden.
–Sånn,sinattanå,sahun.
–Nattada,saLars.
–Nattada,saMarioggikktilytterdøren. Morenåpnetdenforhenne.–Sånnja,nattanå, sahun,akkuratsomhunhaddedårligtid.
–Nattada,saLarslikeførdørengikkigjen.
Marivaraleneioppgangen.Denvarkald.Og mørk.Ogskummel.
–Hunsåbortpåderesegendør.Detvarikke langtdit,barenoenskritt,mendetvarakkurat somomhunikkeklarteågå.Somomføttene hangfastigulvet.Oghunhørterarelyder,som omnoenvarpåveioppovertrappene.Noensvære gutter.Nærmereognærmerekomde,nåhørte hundettydelig,dunkdunk,sadet,dunk-dunk.
Kanskjedeskulletahenne?
Menhunklarteikkeårøreseg,hunstohelt
fastigulvet,dunk-dunk,sadetnærmere,og hundroogdroiføttene,mendetvarakkurat somomdehaddegroddfast,dunk-dunkdunkdunk.
Daskrekhun:–ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ,kjempehøyt,sådetljometigangen.Det bleheltstilleetterpå.Ogfotenløsnet.Hunløp althunkunneovergangenoginndørenoginn istuen.Morenogfarensåforbausetut,brillene sattnederstpånesen,detvarsikkertlikeførde faltav.
–Iallv…,safaren.
–Menhvai…,samoren.
–Hvaerdetduleker?
Maristoheltstille,rørteikkehendeneeller bena,stoakkuratsomensnødame.Desålengepå henne.
–Komhitda,Mari,samoren,hunstrakte armenefrem.–Vardetskummeltioppgangen?
Mariblunketikke,barestoder.
–DuMari,samoren,hunsmilte.–Skalvilage kakao?
Marisvarteikke.
–Nei,vibaderførst,sålagervikakaoetterpå ogdrikkerdenisengenmin?
–Nei,forjegskallageskuespill!
–Å,samoren.–Åja.
Hunsålittleisegut.Kanskjehunhaddegledet seg?Mariliksomsvaietpågulvet.
–Mari?samoren,menMarigikkinnpårommetsitt.
Huntokavseggenserenogslengtedenuti rommet.Såtokhunavsegtøfleneogslengtedem vekk.Såtokhunavsegstrømpebuksenogsokkeneogslengtedemhøytiluften,oghuntokav segtrøyenogunderbuksenogslengtedemlangt bortsådetbleliggendeklærpålampenogpåhyllenogpåskrivebordetogallesteder.
Sådrohunnedrullegardinenogslukketlyset.
Detbleheltmørkt.Hunsåingenting.Baresort.
Men,etterenstundbegyntehunåselitt,alt varikkelikesortlenger.Ogdasådetakkuratut somomdetstostoremenneskerirommet,store, farlige,slemmegutter,ihvertfallenvedlampenog enunderskrivebordet,ogdetbleskummelt,for dekomnærmereogskullekanskjedrepehenne.
–ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ,skrekhunog løpmotsengenogfikkvondtidenenefotenfordi huntråkketpåenblyant.–ÆÆÆÆÆÆÆÆ, skrekhunendahøyereoghoppetoppisengen oggjemtesegunderdynen.Morenogfarenkom løpendeinn.
–MenhvaERdet?samoren.
–Erduredd,Mari?safaren.
–Deterfarligegutterher,somskaldrepemeg! –Fornoetull,safaren.–Deterdaingenher. Morenogfarensåutirommet.
–Sånnsomdetseruther,samoren.–Hvorforslengerduklærnedineomkringpådenmåten. Hvorforleggerdudemikkepåenstolisteden,det villeværemyeletterefordegselvogså,såslipper duåflybådehøytoglavtforåfinnedemimorgen.
–Ikkenå,mennårlyseterslukket,saMari.
–Hvada?
–Morderne.
–Hardupussettennene?safaren.–Ikkedet nei.Så,oppmeddeg,utåpussetennene.
Hanløftethenneoppogbarhenneutpåbadet ogsattehennefrasegpåkrakkenogtoktannkrempådengrønnetannbørstenhennes.
Maripussetsånnsomdehaddelærthosskoletannlegen,tigangerpåhversideavalletennene. Dettoklangtid.Farensattpåkantenavbadekaret.
–Dupusserdemgodt,du,sahandadetvargått enstund.
Marisvarteikke,hunkunneikkesnakkemens hunpusset.
Detvarspeilpåalleveggenepåbadet,detble
firefarernårhansattpåbadekarskanten.De trakkoppklokkenesine.Marisåpådemdahun varferdig.
–Hei,sahun.
Desåopppåhenne.–Hei,sade,–erduferdig nåda?
Hunnikket.Defirefarenekommothennemed mangehenderogløftethenneoppogbarhenne ut.Såvardetbareén.Hanlahenneisengenog dyttetdynenunderhenneallestedersånnatikke noekaldtkunnekommeinn.
–Blirdureddhvisjegslukkerlysetnå?spurte han.
Desåutirommet.Morenhadderyddetklærne sammenoglagtdemienbunkepåstolenvedskrivebordet.
–Forhvada?Marihvisket.
–Jegsyntesdusnakketomnoenmordereeller noesånt,jeg.
Marireistesegoppisengenogsåpåham.
–Trordupådem,far?
–Neida,safarenfort.–Nei,detgjørjegda ikke.NattadaMari,nåmådusove.
Hanroptepåmoren.Hunkominnogsa: –Nattada,Mari,nåmådusove.
Destoidørenogsanattada,detskinteibrilleglassene.Sålukketdedøren.
Detblemørktogstille.Marilukketøynene.Da komdetrødefarger,rødeogoransjerundinger. Degledsammenogforsvantigjen,deblemindre ellerstørre,deblesvakereellersterkere.Deliksomdanset.
Sånnskulleskuespilletvære!Sånnatmanmåtte se!Ikkesomjuleskuespilletpåskolenhvorallemå ståpårekkeogsisåntsomikkeersant.
Mariskulleståomtrentimidtenogsi:
«Jegersydamenivårby tilsmåogstorekanjegsy.»
Larsskullesi:
«Jegerbakerenogjegbaker småogstorekaker.»
Detvardumt!
Menhunskullelageskuespillselv,sånnatde kanskjeikkehevsnøballermer,Rikardogde, dummingene,råtneRikard.
Såtenktehun:RåtneRikard?Detvarlurt!Det skaljegropenårhankommer!Hvisjegtør.