Purriot og den hodeløse kvinnen

2

3

4

og den hodeløse kvinnen

og den hodeløse kvinnen

8

Del 1

9

10

1 Mesterdetektiven Purriot og kona hans, Paprika, sitter hjemme i stua og slapper av. Purriot har hodetelefoner på seg, men Paprika hører at det piper og kvitrer borte fra godstolen.

– Hva er det egentlig du hører på? spør hun.

– Jeg hører på pip-pip, sier Purriot.

– Pip-pip? Hvorfor det? spør Paprika.

Detektiven skyver hodetelefonene til side. Han forklarer at han holder på å skaffe seg en ny hobby: fugler. Han har lastet ned fuglelyder til mobilen. Norske sangfugler, hakkespetter og ugler fra A til Å.

– Men du har allerede serviettsamlingen din og alle puslespillene, sier Paprika.

– Ja, men jeg har lyst på noe som er litt mer utendørs også, sier Purriot.

– Du kan begynne å jogge sammen med meg, foreslår Paprika.

– Nei takk, sier Purriot. – Det skal ikke være noe med rare klær og pusting og pesing.

– Det er ikke så veldig utendørs å sitte i en lenestol med 11

hodetelefoner på seg, heller, da, sier Paprika. – Det er ikke en utendørsaktivitet, Purriot.

Purriot sier at det han holder på med nå bare er forberedelser. Han har nemlig avtalt å være med en ekte ornitolog ut. Ut i felten på fuglelytting førstkommende lørdag, på kvelden.

– Ornitolog, sier du? sier Paprika.

– En ornitolog er en fuglekjenner, sier Purriot. – Det er Jørgen Dadlestad, legen min, han er hobbyornitolog.

– Jøss, sier Paprika. – Jeg visste ikke at doktor Dadlestad drev med fuglekikking?

– Joda, sier Purriot. – Han bruker all sin fritid på fugler.

Både kikking og lytting. Han kan alt om fugler.

– Hvor er det dere skal? spør Paprika.

– Utover mot Hurlum, sier Purriot. – Ved det store vannet der. Det er et veldig bra sted for nattsangere. Det er derfor vi skal dra litt sent, de synger om natten.

Paprika synes det høres spennende ut. Særlig at de skal være ute i mørket.

– Det er ikke noe for deg, sier Purriot. – Man må være helt stille.

– Jeg kan være stille, jeg, sier kona. – Det er bare å holde munnen lukket. No problem!

– Ha, ha, det tviler jeg sterkt på, sier Purriot.

12

2 Da lørdagen kommer, er Paprika selvfølgelig med. I tillegg er de uheldige med været. Regnskyene ligger tunge og grå over Hurlum idet bilen med Purriot, Paprika og Dadlestad nærmer seg. Vindusviskerne knirker for hvert drag, og i baksetet sitter Paprika og skravler.

– Jeg ante virkelig ikke at du var ornitolog, Dadlestad, sier hun.

– Joda, sier doktor Dadlestad. – Jeg holder litt på med fugler.

– Tenk at de synger om natta! sier Paprika. – Jeg visste ikke at det fantes fugler som sang om natta. Bortsett fra ugler, da, så klart. Regnes ugle som en fugl?

– Jada, sier doktor Dadlestad.

Klokka halv elleve er de på plass ved vannet. Mellom de mørke skyene og horisonten er det en smal stripe med svinnende kveldslys. De tre fuglelytterne labber ned mot vannkanten. Det gnisser i regntøy, og Purriot kjenner en litt sur lukt av mudder. Lette regndråper lager små ringer på vannet.

13

14

– Ho, ho, her var det vått, sier Paprika. – Jammen bra vi tok langstøvler!

– Hysj, sier Purriot.

Et vinddrag går gjennom sivet i vannkanten. Paprika snur seg mot Dadlestad og smiler.

– Det er liksom så uvant at man bare skal bruke ørene, sier hun.

Dadlestad nikker bare til svar.

– Er det ikke spennende, Purriot? sier Paprika. – Nå får vi testet hørselen, vet du.

– HYSJ, Paprika! sier Purriot.

Paprika himler med øynene, men tier stille. Alle tre blir stående og lytte. Det høres en svak bildur fra veien på den andre siden av vannet, og de kan se lysene fra to biler som møtes. Så starter en svak, tikkende lyd bak dem et sted.

Tikkelyden blir til en jevn dur, nesten som en liten motor.

– Gresshoppesanger, hvisker Dadlestad.

– Gresshoppesanger? hvisker Purriot.

Dadlestad nikker og holder tommelen opp. Purriot smiler stolt og ser på Paprika.

– Gresshoppesanger! hvisker han.

– Det høres ut som en gresshoppe! sier Paprika.

Lyden av gresshoppesangeren kommer fra noen busker i åkerkanten. Dadlestad tar en notisbok opp av jakkelommen.

Han kikker på armbåndsuret sitt. «Klokken 23.14, 15

Hurlumvannet, øst, gressh.sanger», skriver han.

I det samme hører de en kraftig tuting. Det er flere toner etter hverandre, og de går fort opp og ned.

– Oi! sier Paprika. – Hør på den du, Dadlestad. Det var en raring. Er det tutesanger?

– Det er nok bare en russebil, sier Dadlestad.

Russebilen kommer i stor fart på veien bak dem. De kan høre dunk-dunk fra musikken. Bilen tuter og blinker med lysene da den kjører forbi. Purriot legger merke til at den ene frontlykten lyser litt dårlig.

16