Politi og røver av Kjetil S. Østli

Det siste spørsmålet er det som populært kalles «mafiaparagrafen». Norges ferske lov, straffelovens § 60a, som skjerper straffen hvis forbrytelsen kan kalles organisert kriminalitet.

– Den gjelder i hvert fall ikke meg. Jeg er en einstøing, sier Petter R. Hansen, og blar i Jegermagasinet.

Vi har sittet på det lille rommet i fire timer, og stemningen er absurd i sin letthet. Jeg leser en feministisk tekst om jenters fravær i kriminaliteten (men det er lys i mørket, etter kvinnefrigjøringen har kvinner begått mer tyverier og narkotikakriminalitet), da Petter avbryter: – Det er en spennende artikkel her om en rifle jeg har. Politiets skarpskyttere bruker den i gisselsituasjoner der gjerningsmannen har en pistol rettet mot hjernen til offeret. Da må skytteren skyte så reint, han må treffe senteret som lammer motorikken, rett bak øret, slik at hjernen ikke rekker å sende impulsen om å trekke av.

Petter spør om jeg husker gisseldramaet på Torp, men antar at jeg er for ung.

– Hvorfor i all verden la ikke gisseltagerne et teppe over seg og gislene? Og hvorfor ventet skarpskytterne så lenge? Politiet burde hatt to skarpskytterlag, ett lag til hver gisseltager, i gunstige posisjoner med oversikt over bilen. De burde ha tatt nedtelling, 3-2-1 og skutt dem samtidig. Bangbangbang.

Petter R. Hansen lener seg tilfreds bakover i stolen.

– Slik ville jeg ha gjort det om jeg ledet Beredskapstroppen, sier han, og jeg ser at han koser seg.

Han har analysert mange forbrytelser for meg. Han blir da rød i kinnene, og han snakker hurtigere. Konklusjonen er ofte en irritasjon over alle feilene «de dumme kjeltringene» gjør, for så å komme med fasiten, uten å tenke på at han straks kan dømmes i en rettssak. Men vel så ofte analyserer han politiets aksjoner: Hvorfor gjør de A og ikke B? Ofte kommer han til at B (hans egen konklusjon) er lurest. «Hvis jeg hadde vært politisjef,» kan han si, «så ville jeg valgt å …»

– Husker du han hagledesperadoen i Sandvika? De drepte ham. Det var stygt gjort. Hvis jeg var med i den aksjonen, skulle jeg stått på 50 meters avstand uten å være redd. Så ufarlig er en avsagd hagle med fin haggel på 50 meter.

37