Katy Birchall
It-jenta 2 Plutselig kaptein Oversatt av Gry Aavik
Katy Birchall Originalens tittel: The It Girl: Team Awkward Oversatt av Gry Aavik Original English language edition first published in 2016 under the title The It Girl – Team Awkward by Egmont UK Limited, The Yellow Building, 1 Nicolas Road, London, W11 4AN. Copyright © 2016 Katy Birchall The Author has asserted her moral rights. All rights reserved. Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2018 ISBN 978-82-02-58606-5 1. utgave, 1. opplag 2018 Cover illustration from The It Girl: Team Awkward by Katy Birchall, illustrated by Tom Hartley. Illustration copyright © 2017 Tom Hartley. Published by Egmont UK Limited and used with permission. Sats: Type-it AS, Trondheim 2018 Trykk og innbinding: ScandBook UAB, Litauen 2018 Satt i 10/14 pkt Sabon og trykt på 80 g Ensolux cream 1,8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Til Sam
1
Fra: jess.delby@zingmail.co.uk Til: anna_huntley@zingmail.co.uk Emne: Ikke vær så dramatisk Så du satte deg fast i en potteplante. Det er ikke så farlig. J <3 Fra: anna_huntley@zingmail.co.uk Til: jess.delby@zingmail.co.uk Emne: SV: Ikke vær så dramatisk Nei da. Det er ikke så farlig. Det er bare en video av at jeg sitter fast i en blomsterpotte, prøver å komme meg løs og mislykkes totalt. Det er ikke så farlig at EN MILLION MENNESKER har sett det på YouTube. Klem, meg <3 <3 <3 Fra: jess.delby@zingmail.co.uk Til: anna_huntley@zingmail.co.uk Emne: Feil
7
Unnskyld meg, men du kan bare DRØMME om å være så berømt. Den har ikke blitt sett av millioner av mennesker, bare av et par tusen. Gi meg et øyeblikk, så skal jeg si deg nøyaktig hvor mange – OI! Den har nesten to millioner visninger! Det gikk skikkelig fort, jeg sjekket jo for en time siden! Vet du hva dette betyr? Nesten to millioner har sett deg sitte fast i en potteplante! Dette er den beste dagen i mitt liv. J <3 Fra: anna_huntley@zingmail.co.uk Til: jess.delby@zingmail.co.uk Emne: SV: Feil Jeg skal aldri forlate støvsugerkottet igjen. Selv om pappa prøver å lokke meg ut ved å sette en tallerken med crispy duck utenfor døra. Jeg kan lukte det. Han har til og med stengt Dog inne på kjøkkenet så han ikke skal spise det opp. Han tror han er så smart. HA. Han kjenner meg åpenbart ikke særlig godt dersom han tror jeg kan lokkes ut herfra med noen matbiter. Ærlig talt, jeg har mer selvrespekt enn som så. Dessuten er hele greia hans skyld likevel. Om det ikke var for ham, så ville ikke hele verden ledd av meg akkurat nå. Klem, meg <3 <3 <3 8
Fra: jess.delby@zingmail.co.uk Til: anna_huntley@zingmail.co.uk Emne: Hæ?! Forklar meg hvorfor dette er faren din sin skyld? J <3 Fra: jess.delby@zingmail.co.uk Til: anna_huntley@zingmail.co.uk Emne: HALLO Er du der? Jeg sendte deg en e-post for et kvarter siden. Og jeg har prøvd å ringe deg. Hvorfor kan du ikke bare svare? Du er så utilgjengelig. J <3 Fra: anna_huntley@zingmail.co.uk Til: jess.delby@zingmail.co.uk Emne: SV: HALLO Beklager forsinkelsen, jeg måtte bare flytte litt på putene mine. Hvis jeg skal være her inne resten av livet, må kottet være komfortabelt. Jeg kan ikke ta telefonen fordi jeg har skrudd den av. Jeg har fått så sinnssykt mange telefoner og meldinger fra folk som ville at jeg skulle forklare potteplantegreia, og all pipingen gjorde meg gæren. Klem, meg <3 <3 <3 9
Fra: jess.delby@zingmail.co.uk Til: anna_huntley@zingmail.co.uk Emne: Ikke prøv deg Du gikk ut og hentet maten, ikke sant? J <3 Fra: anna_huntley@zingmail.co.uk Til: jess.delby@zingmail.co.uk Emne: SV: Ikke prøv deg Absolutt ikke. Hva tar du meg for? Så svak er jeg ikke. Ha litt tro på meg, da. Jeg sa det jo, jeg ommøblerte kottet. Klem, meg <3 <3 <3 Fra: jess.delby@zingmail.co.uk Til: anna_huntley@zingmail.co.uk Emne: LØGNER! Klart. Vedder på at faren din satte foten sin i dørsprekken da du åpnet for å hente middagen, og så ble du nødt til å snakke med ham en stund. Er det derfor det tok deg et kvarter å svare? J <3
10
Fra: anna_huntley@zingmail.co.uk Til: jess.delby@zingmail.co.uk Emne: SV: LØGNER! Niks. Flyttet på puter. Og så svarte jeg på e-posten din. Klem, meg <3 <3 <3 Fra: jess.delby@zingmail.co.uk Til: anna_huntley@zingmail.co.uk Emne: SV: LØGNER! Fikk nettopp melding fra faren din: «Hei, Jess, det er Nick Huntley. Anna nekter å komme ut fra støvsugerkottet igjen. Kan du snakke med henne? Hun har spist opp maten jeg satte utenfor døra. Jeg snakket med henne, men hun prøvde å klemme foten min i døra. N.» J <3 Fra: anna_huntley@zingmail.co.uk Til: jess.delby@zingmail.co.uk Emne: SV: LØGNER! Og poenget ditt er? Klem, meg <3 <3 <3
11
Fra: jess.delby@zingmail.co.uk Til: anna_huntley@zingmail.co.uk Emne: Dette er latterlig Bare si hvorfor du mener at dette er faren din sin skyld. J <3 Fra: anna_huntley@zingmail.co.uk Til: jess.delby@zingmail.co.uk Emne: SV: Dette er latterlig HALLO. Selvfølgelig er det hans skyld. Det er han som måtte ha den teite forlovelsesfesten sin i det teite huset til Helena, der hun har teite palmetrær i gangen i noen teite enorme potter, som uskyldige ofre kan snuble baklengs oppi og sette fast rumpa i, før de blir filmet av et eller annet mobilkamera mens de forsøker å komme seg ut. Om han hadde vært singel og ikke forlovet seg med verdens mest berømte filmstjerne, så ville jeg aldri ha satt meg fast i en potteplante og jeg kunne fått leve i FRED. Og dessuten, hvorfor FILMET noen det uten å prøve å hjelpe meg?! Dette er problemet med verden i dag. Hvorfor filmet de? HVORFOR?! Klem, meg <3 <3 <3
12
Fra: jess.delby@zingmail.co.uk Til: anna_huntley@zingmail.co.uk Emne: SV: Dette er latterlig Fordi det var skikkelig morsomt å se deg sitte fast i den potta med beina i været mens du veivet med armene. Jeg har lagret den som favoritt. Og lagt inn bokmerke. Nå kan jeg få den opp på skjermen med bare et lite klikk. Pappa har sett den fem ganger. Han sa han skulle sende den til alle på kontoret i morgen tidlig. J <3 Fra: anna_huntley@zingmail.co.uk Til: jess.delby@zingmail.co.uk Emne: SV: Dette er latterlig Folk kommer til å le av meg helt til neste årtusen. Dette er verdens verste slutt på påskeferien. Hvordan har det seg at helt siden jeg startet her, så har jeg vært Woodfields offisielle klovn? Klem, meg <3 <3 < 3 Fra: jess.delby@zingmail.co.uk Til: anna_huntley@zingmail.co.uk CC: dantheman@zingmail.co.uk Emne: Harde tider 13
Det å falle inn i en potteplante er definitivt ikke det verste som kunne skjedd. Det var mye verre da du satte fyr på Josie Graham i vinter. Se, jeg har lagt til Danny i samtalen for å muntre deg opp. Danny, Anna er lei seg fordi hun er en YouTube-stjerne nå. Har du noen hyggelige ord på lur? J <3 Fra: dantheman@zingmail.co.uk Til: jess.delby@zingmail.co.uk CC: anna_huntley@zingmail.co.uk Emne: SV: Harde tider Jeg har sett på videoen, og det er faktisk en Dracaena Lisa-plante du falt inn i, Anna, ikke et palmetre, selv om de ofte forveksles med palmer på grunn av den liknende formen. Navnet Dracaena Lisa kommer fra det greske drakaina, som betyr «drage», fordi saften ser ut som drageblod. Danny. Fra: anna_huntley@zingmail.co.uk Til: dantheman@zingmail.co.uk CC: jess.delby@zingmail.co.uk Emne: Vel, da er det avgjort Jeg hater livet mitt. Ses på skolen. Klem, meg <3 <3 <3 14
Fra: jess.delby@zingmail.co.uk Til: anna_huntley@zingmail.co.uk; dantheman@zingmail.co.uk Emne: Sv: Vel, da er det avgjort Tre millioner visninger! J <3
2
«Vet du, jeg tror faktisk at hele greia bare gjør deg mer populær», sa Jess mens hun lente seg mot dodøra. «Hvordan da?» «For det første», sa Jess mens hun dro opp sekken med et rykk så kjemiboka datt rett i bakken. Hun rynket på nesen, «så blir du mer … tilgjengelig.» «Tilgjengelig?!» Det var vanskelig å holde balansen på dosetet, så jeg trakk knærne tettere mot brystet. «Ja.» Jess subbet inn i hjørnet og lente seg sidelengs i et klønete forsøk å plukke opp boka si. Hun unngikk så vidt å stange pannen sin i knærne mine. «Tilgjengelig. Du er en av folket, akkurat som prinsesse Diana.» «Jeg kan ikke huske at prinsessen av Wales noen gang satte seg fast i en potteplante», stønnet jeg. «Sikkert bare fordi det ikke var noen smarttelefoner da», sa Jess trøstende. «Dette er så pinlig.» Jess så på meg. Jeg kunne se at hun hadde litt mindre sympati med meg nå enn før jeg tvang henne til å klemme seg inn i et avlukke på jentedoen første skoledag. «Har du begynt å snakke med faren din igjen enda?» spurte hun. Jeg sukket. Sannheten var at det som hadde skjedd på forlovelsesfesten til pappa og Helena ikke bare var hans 16
skyld. Men alt som hadde skjedd før det, var definitivt hans skyld. Man skulle jo tro at når faren din bestemmer seg for å gifte seg med den mest berømte filmstjernen i verden, og du ikke bare får en stemor med to Oscarstatuetter på peishylla, men også en stesøster som tilfeldigvis er Storbritannias største it-jente, så ville livet ditt bli litt bedre. Men neeeeeeida. Etter pappas overraskende avsløring har jeg: 1. 2. 3. 4.
Blitt fienden til de mest populære elevene i tiende. Ved et uhell prøvd å stjele bidronningens kjæreste. Ved et uhell satt fyr på bestevennen hennes. Hengt opp ned i en foss foran hele trinnet mitt, med Wolverine-trøya mi fullt synlig for alle. 5. Ved et uhell blitt en it-jente og nesten mistet bestevennene mine, Jess og Danny, da jeg prøvde å bruke det for å bli mer populær. 6. Sunget Fame foran HELE skolen, falskt og uten musikk. 7. Falt baklengs inn i en potteplante, noe som ble filmet og sett av flere millioner. Så ja, du kan kanskje si at pappas overraskende, svært offentlige forlovelse ikke egentlig hadde gjort stort for min personlige og følelsesmessige utvikling som tenåring. Og ja, det var ganske irriterende at han valgte å ha festen i huset til Helena i stedet for på en eller annen superkul eksklusiv klubb i London et sted. Jeg mener, seriøst, han gifter seg med verdens mest berømte filmstjerne, og hvor bestemmer de seg for å ha forlovelsesfest? Hjemme hos henne. 17
Skuffende, spør du meg. Men uansett. Det var kanskje ikke teknisk sett hans skyld at jeg satte meg fast i blomsterpotta. Jeg skal ikke engang klandre Helena for å ha Dracaena Lisa-planter i huset sitt. Noen kan kanskje mene at det er unødvendig å ha masse planter i en entre. Og ja, noen kunne kanskje tenkt på å flytte dem vekk fra et område der gjestene kanskje befinner seg. Men jeg har bestemt meg for å se gjennom fingrene når det gjelder denne manglende dømmekraften. Det var bare én person som var skyld i mine problemer: den som oppfant innbakte pølser. Jeg fortalte det til Jess. «Du skylder på pølsene?» «Nei. Bare han som oppfant dem», sa jeg. «Jeg prøvde å finne det ut på nettet. Det stod ikke noe om hvem det var, men jeg vedder på at det var en katteeier.» Av en eller annen grunn så Jess forvirret ut. «Hva har katter med saken å gjøre? Hvorfor snakker vi om pølser?» «Fordi», forklarte jeg trett, «det er derfor hele greia skjedde i utgangspunktet!» På festen hadde jeg fornøyd stått og hørt på Marianne Montaine, den kjente it-jenta som snart skulle bli min nye stesøster, legge ut om den enormt berømte rockestjernekjæresten sin, Tom Kyzer. Men pappa tvang meg til å bli med ham så han kunne presentere meg for noen av de gamle forfattervennene sine. De snakket ikke om interessante ting som rockestjerner, heller, bare historie og politikk, som ingen egentlig bryr seg om. Heldigvis så jeg en kelner som virret rundt med en tallerken innbakte pølser, og la en plan for å unnslippe. 18
«Beklager», sa jeg, litt ut i lufta. «Jeg skal bare hente en pølse.» Men kelneren hastet av gårde mot kjøkkenet, så jeg fulgte etter. Men idet jeg så meg over skulderen for å sjekke om noen så på, kom han ut med et nytt brett. Jeg vred meg unna, han hylte, jeg skvatt av lyden, mistet balansen og datt ned i potteplanten. Jess blunket langsomt. «Og derfor har du noe imot pølser?» «Oppfinneren av innbakte pølser. Selve pølsene kan ikke klandres.» «Vel, det er en flott historie som ikke gir noe mening», nikket Jess. «Kan vi gå ut nå? Det er faktisk ganske trangt her inne.» «Men det er folk der ute.» «Ja, og jeg er helt sikker på at de lengter etter å høre pølsepotteplantehistorien din.» «Jess, seriøst. Det er over hele nettet. Alle kommer til å le av meg. Igjen.» «De kommer helt sikker ikke til å le. Og hvis de gjør det, skal de få høre det.» «Lover?» «Ja.» «Greit.» Jeg ga meg. Jess åpnet dodøra og klemte seg bak den mens jeg trippet nervøst bort til vasken for å sjekke at kysten var klar. Hun fulgte etter. «Mye bedre», sukket hun og satte ned sekken sin igjen så hun kunne rette på håret foran speilet. «Hva var det vi snakket om?» Akkurat da jeg skulle til å svare, gikk døra opp, og to jenter som gikk et par år under oss, kom inn og snakket ivrig 19
sammen. De stoppet opp da de så oss, og en av dem gravde raskt frem en notatbok fra sekken sin. «Hei, Anna», pep hun og kom mot meg. «Kan du signere denne for meg?» Jess smilte oppmuntrende til meg. Denne jenta kunne umulig være blant de fire millionene som hadde sett potteplantevideoen. «Selvfølgelig», sa jeg med min mest sofistikerte stemme, tok den rosa pennen hun ga meg og skrev en snirklete AH. «Takk!» kniste hun. «Det var skikkelig morsomt da du satte deg fast i den planta.» Jeg så raskt bort på Jess. Jeg var veldig klar for at hun skulle kjefte denne jenta huden full. «Det var hysterisk bra, ikke sant?» sa Jess – før hun så ansiktet mitt og stoppet brått. «Men, eh, ikke så morsomt.» Jeg knep leppene sammen, hevet hodet og seilte forbi dem ut av jentedoen. Rett før døra lukket seg bak meg, hørte jeg den første jenta si: «Denne skal jeg legge ut på eBay!» «Greit, så det var kanskje ikke den beste skjenneprekenen jeg har gitt», innrømmet Jess mens vi gikk nedover gangen, «men fra nå av skal jeg bli seriøst sint på enhver som våger å nevne potteplanter.» Hun ventet tålmodig mens jeg fiklet med kodelåsen på skapet mitt. «Hei sann, noen som har et par potteplanter til overs?» Jeg ville ikke gi Danny gleden av å snu meg. «Nei, Danny», sa Jess strengt. «Ikke si sånt.» «Hva?» svarte han defensivt. «Du sa du hadde sendt videoen til slektningene dine i Canada.» Jeg så anklagende på Jess. Hun holdt hendene i været. «Det har jeg definitivt ikke gjort. Jeg har definitivt ikke sendt linken til fire av slektningene mine i Canada og en tilfeldig tremenning i New Zealand.» 20
«Opp med hodet», sa Danny fornøyd og dultet forsiktig til meg. «Det går over.» «Kan det gå over litt fortere?» freste jeg mens jeg fikk øye på en gruppe elever som var klistret til mobiltelefonene sine. De brast ut i latter og så opp på meg. «Du har viktigere ting å tenke på», sa Jess med et smil som langsomt spredte seg over ansiktet hennes. «Som kjæresten din, for eksempel.» Jeg rødmet voldsomt. «Connor er ikke kjæresten min.» «Ikke enda, kanskje, men dere er et flott par», sa Jess likefrem. «Dere er ganske rare begge to.» «Var dere mye sammen i ferien?» spurte Danny mens Jess rufset til de blonde krøllene hans. Han viftet henne vekk. «Litt», sa jeg stille og så meg rundt for å sjekke at han ikke var i nærheten. Jeg skjønte fremdeles ikke hvordan Connor, den superkjekke, tegneserietegnende, perfekt-påalle-måter gutten som gjorde meg klam i hendene når han smilte, fremdeles kunne like meg etter alle de latterlige tingene jeg hadde gjort i vinter. Vel, jeg trodde han fremdeles likte meg … «Vi så et par filmer sammen.» «Oooooog?» spurte Jess. «Og hva da?» Hun sukket. «Jeg har bare spurt deg hver dag i hele ferien og du har unngått å svare. Ikke tro at jeg ikke har lagt merke til det.» «Jeg vet ikke hva du snakker om», sa jeg. Jeg stakk hodet inn i skapet og håpet at Jess ikke skulle legge merke til de røde kinnene mine og erte meg. «Har dere … kyssa?» «Jess!» ropte jeg og stanget bakhodet i skapdøra, som hadde begynt å lukke seg bak meg. 21
«Vel, har dere det, din lille flørt?» Jess lo og dyttet opp skapdøra igjen mens jeg gned meg i hodet. «Det falt seg liksom ikke helt sånn.» Danny hevet øyenbrynene. «Det var overraskende.» «Hvorfor det?» «Det er åpenbart at dere liker hverandre.» Han trakk på skuldrene. «Men man kan vel ikke forhaste seg når det gjelder sånne ting.» «Greit, Dr. Casanova», snøftet Jess. «Siden når vet du noe om det her?» «Casanova var ikke en doktor.» Danny himlet med øynene. «Det jeg mente, er at både Connor og Anna er ganske sjenerte begge to. Eller … egentlig mente jeg vel bare at Anna er ganske håpløs, sånn sosialt.» «Jeg er ikke sosialt håpløs», protesterte jeg. De bare så på meg. «Uansett», utbrøt Jess. «Hvorfor har ikke Connor bare kastet seg over deg?» «JESS!» ropte jeg og forsøkte fortvilet å få henne til å senke stemmen. Til tross for min irritasjon over Jess’ manglende diskresjon hadde jeg faktisk stilt meg selv det spørsmålet allerede. Connor og jeg hadde ikke sett så mye til hverandre i påskeferien. Jeg hadde hatt mye å drive med, inkludert alle kjendis-arrangementene jeg nå måtte være med på sammen med Helena og Marianne, og Connor hadde tatt tegnetimer og jobba med tegneserien sin, Den utrolige it-jenta. Men likevel. Det hadde vært nok av muligheter der han kunne, ja du vet, kastet seg over meg. «Det har vel ikke du noe med.» Jeg rotet frem bøkene mine og stappet dem i sekken. 22
«Ha, selvfølgelig har vi det. Du har tenkt på det selv også, jeg ser det nok», ertet Jess. «Det har jeg ikke. Eller, kanskje litt. Det er bare … tror du at …?» «E-HEM.» Sophie Parker, Woodfields bidronning, hadde marsjert bort til oss sammen med sin trofaste høyre hånd, Josie Graham. Etter det skulende blikket til Josie å dømme hadde hun fremdeles ikke tilgitt meg for den gangen jeg satte fyr på håret hennes. «Hallo, Anna», sa Sophie kaldt. «Hei, Sophie, hatt det bra i påsken?» «Flott. Jeg var for det meste sammen med Brendan.» Jeg krympet meg. Brendan var den mest populære gutten på skolen. Og i et forsøk på å øke populariteten min i vinter hadde jeg ved et uhell stjålet ham fra Sophie (bare midlertidig!). Men det lå bak oss nå. På en måte. «Så hyggelig.» «Det er det», flirte Josie hånlig. «For hun er kjæresten til Brendan, liksom. Og det er hyggelig … å være kjæresten til Brendan.» Danny snøftet. «Takk, Josie», hveste Sophie til henne. Josie virket flau. «Miss Duke vil gjerne snakke med deg på kontoret sitt, Anna», fortalte Sophie og så på de velstelte neglene sine. «Imponerende å bli kalt inn til rektor første dag etter ferien. Å ja, og husk å se på listen over øvelsene på idrettsdagen. Jeg har hengt den opp på oppslagstavla.» «Sophie fikk beskjed fra gymlærerne om å henge den opp så snart hun kom på skolen», la Josie til, like selvtilfreds som om Sophie hadde fått tilbud om å være på forsiden av Vogue. «Jeg regner med at du kommer til å melde deg som kap23
tein for Lundefuglene i år, Jess?» sa Sophie og hevet et øyenbryn. «Det påvirker ikke meg, selvfølgelig – jeg kommer til å lede Havørnene.» «Nei, faktisk ikke», svarte Jess rolig mens jeg så forvirret på dem alle sammen. Lundefugler? Havørner? Hadde skolen min blitt fuglereservat i løpet av påsken? Hvordan hadde jeg gått glipp av dette? «Jeg vil heller konsentrere meg skikkelig om fotoprosjektet mitt i kunst og håndverk en stund. Så du trenger ikke bekymre deg for at jeg skal vifte pokalen i trynet ditt når Lundefuglene vinner. Jeg er sikker på at kapteinen vår klarer det helt på egen hånd. «Ja sæææærlig!» kaklet Sophie. «Lundefuglene har ikke slått Havørnene på årevis! Alle vet at dere ikke har en sjanse. Dessuten», hun målte meg med blikket, «vil jeg ikke si at Lundefuglene har det … beste laget i år. Anna, du er jo en Lundefugl. Lykke til.» Hun gliste. «Jeg tror ikke hinderløypa har noen potteplanter, så kanskje du ikke tabber deg ut i alle øvelsene.» Hun snudde på hælen og gikk tilbake nedover gangen med en fnisende Josie på slep. Jeg stirret forvirret på Jess. «Ikke bry deg om det, jeg skal fortelle om idrettsdagen senere.» «Ooog … hadde ikke du tenkt å kjefte på folk som nevnte den potteplantegreia?» «FILLERN!!»