Fraungkartilfar
©CAPPELENDAMMAS2016
ISBN978-82-02-51038-1
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:MiriamEdmunds
Portrettfoto:ToveBreistein
Sats:Type-itAS,Trondheim
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
Tryktpå55gEnsoCreamy2,0
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Jegfikkdetaldrihelttilpåskolen.Pådensosialebiten varjegbestiklassen,menikarakterbokavarjegen soleklartaper.Maureneirumpatillotmegaldriåsitte stille,menbarmeghellerpåkongestolutpårektorskontor.Ienperiodepåbarneskolenvarjegsåmangegangerpårektorskontoratjegtilsluttikkegaddågå.Jeg gikkhellerutinaturenognøtomgivelsenemensminuttenesnegletsegsakteforbi.Detvarvisstikkespesielt populærtdetheller.Kunensjeldengangbrøtjeggjennomskorpaogspistekirsebærmeddestore,mendeter fåminnerfraskolenjegkansetilbakepåmedstolthet.
Iennorsktimeengangpåvideregåendefikkviioppdragåskriveetdiktsomskullefremføresitimennoen ukersenere.Jegkastetmegoveroppgavenogskrevdiktetpå5minutter.Dethandletomatjegskulleknivstikke norsklærerenpåveihjemfraskolen.Detvarhumoristisk ment,menbudskapetvarvelkanskjeetisksettlittugreit. Tildahaddejegansetthenneforåværeenslagserkefiende,forhunrepresentertealtjegkjempetsåhardt imot:skolesystemet,flinkismenogenuforståeligforkjærlighetfornynorsk.Laila,hethun.LailaAkslen.
Menåformidleenslagslatentdrapstrusselidiktform… Jeghuskergodtatjegførstinnsåhvorilledethørtesut, dajegstoforanheleklassenoglestelinjenehøyt.Man kantrygtsiatforutsetningeneforkatastrofesådefinitivt vartilstede.Dadiktetvarferdigopplest,stojegstilleog ventetpådommen.LærerinnenLailasatturovekkende stilleistolenoganalysertemeg.Såsahunnoejegaldri haddeforventet.
«Endagkommerdutilågiutenbok,ogdengleder jegmegveldigtilålese.»
Hunhaddesettrettgjennomdiktetsmorbideverseføtterfraenrebelsktenåringspennogfunnetforfatterspirensomlågjemtmellomlinjene.Detøyeblikketbleet vendepunktjegaldrivilglemme.Jegskalikkesiatjegble noenmønsterelevovernatten,menetlysblesåabsolutt tent.
Ognåsitterjegher,mangeårsenere.Ettbarnpåbabycallforkvelden,ettbarnimagentilmor,ensnorkende hundpåsofaen,nystektbananbrødpåveiutavovnen ogenbokmedmittnavnpåtilsalgsibutikkene.Livet erenmerkverdigting.
PeterKihlman
Larvik,september2014
Jegharaldriliktbarn.Jegharrettogsletthatetdem. Ikkeslikmansier«Å,jegbarehatermandager»,nei,her snakkerviektefølthat.Hvorfor?Barnbråkeruholdbart mye,deklarerikkeåoppføreseg,deerutilregneligeog delukterfiskeslo.Dessutenforvandlerdeforeldrenesine tilkommunegrånikkedukkersombegynneråkaldsvette hvisdemåprateomnoeannetennbleiepriserogbarnehagedekning.Småbarnerhøylytteogufordragelige.De girtotaltblankeiomduharendårligdagellerikke,hvis defølerforåskrikeavfullhalspåbussen,irushtrafikken,iinfluensasesongen,jasågjørdedet.Medrenter! Haddevoksnemenneskeroppførtsegpåsammemåte, haddedeblittbannlyst.
Barnerarrogante,deeierikkefolkeskikk,ogdeslipperunnameddet.Debæsjernøyaktighvorognårdet passerdem,ogdeerikkeflaueforåinnrømmedet.Deer altfor,altforærlige,ogdeoppførersegsomdyr.Ikkeer despesieltsøteheller.Småbarnsomlireravsegusannsynligegullkornogsetningersomikkehengerpågreip kanskje,mensmåbabyersermestutsomuferdigtrolldeig.Ingengrunntilåtaheltavfor,eihellerstarteen slagssmåbarnsreligion.
Detenestesomermerirriterendeennbarn,ernyfrelste småbarnsforeldre.Makantilgråspragletogtristgjeng skalduletelengeetter.Demaseroggnageromatalle andreogsåmåfåbarn,ogdefremstillerdetgjernesom omdeterlikeenkeltsomåkjøpeetnybaktbrød.Som omdetikkeerenlivslangforpliktelseavavgjørende betydningutennoenformforangrerett.«Menjegmislikerjobarn»,prøverjegmeg.Neida,jeggjørvisstikke det,fordeteretmirakel.Deterbarejegsomikkeforstår.Manvetikkehvakjærligheterførmanfårbarn, maneretuvitendefjolssomikkeermedpånotene.Man harikkesettlyset.Åsiatdetåfåbarnkanvirkesom enreligionfornoen,vilikkeværeåoverdrivedetgrann. Mendetervanskeligåskjuleasurblåsøplesekkerunder øynene,selvbaketblendendehvittsmil.
Såerdetogsånoespesieltirriterendeåsesinevenner fallefraénetterénfordideplutseligaldrihartidtildeg lenger.Javel,såhardufåttenekstrapersoninnilivet, menerdetvirkeligsågøyålekemedLegoatdualdrihar tidtilåblimedpåbyenlenger?Erjegplutseligikkegod nokfordeg,nåsomduharfåttendårligetterlikningav degselviminiformatåpassepå?
Slikhardetalltidværtformeggjennomdeførste30 åreneavmittliv.Jegeretproduktavmintid,oglikeså erminholdningtildetåfåbarn.Dekallerdet«arresteddevelopment»ellerpågodtnorsk«stansetutvikling».Meddetmenesengenerasjonsomnekteråbli voksen.Mantrengerikkeåselengertilbakeenntilforegåendegenerasjonforåforståhvadetbetyr.Våreforeldrebegyntepåvoksenlivetistartenavtenåreneogfikk gjernebarnistartenav20-årene.Påéngenerasjonhar detteforløpetblittflyttetettiår,ogmingenerasjonhar
veldiggodtidpåsegtilåblivoksne.Omnoekanmansi atviharutvidetungdomstidenmedettiår.Dermanfør kunneværefullvoksenogtaovergårdenienalderav7 år,erdetnåheltnormaltådrapåbyenogoppføreseg somentenåringtilmanermidtilivet.Enklarindikasjon pådetteeratgjennomsnittsalderenforåfåsittførstefødtebarnihovedstadennåliggerpårundt30år(i2013 varmorsaldervedførstefødtebarnisnitt28,6år.Fars aldervartilsvarende31,3år.Kilde:SSB).Detergammelt det,spesieltnårmanvetatdetogsåfinnesmangeunge mødrederute.Forhver16-åringsomføderetbarnmå detveldigmangeførstegangsfødende40-åringertilforå fåregnestykkettilågåopp.
Ikkeatdeternoegaltmedåventelengemedåfå barn,mendetbetyratmanihvertfallhartattseggod tidførmantilslutttoksteget.Ogdeteretavprivilegiene viharhertillands.Vitrengerikkebryossnevneverdig ombefolkningsvekstellertøffetider.Viharjooljen.Vi vetnokikkehelthvadetvilsi,menvivetatdennorske bankboksenerfyltmedflytendegull,sådetvilnokhelst gåbra.Etårmeddårligeavlingersetterossikkenevneverdigtilbakeellertruermedhungersnød.Denstørste krisenjegharmøttiminlevetidvarsmørkriseni2011 ogdenklartevisåvidtåkjempeossgjennom.Vitrenger ikkebyggelandet,menkomtildekketbord.Dettehar nokgjortossenanelsemetteogbortskjemte.Viblirfødt medetrikmannsperspektivpålivet.Ogdetteseruttilå gjøreosssåpasskonformeatdetgrensertillatskap.Det gårhelstbra,vi må ingenting.Medetsliktsynpåverden blirmanfortlittovermiddelsselvsentrert.
Problemetmeddennefrysteutviklingeneratnårman rekkeråværeungkarogrotløsgjennomhalvelivet,så rekkermanåblivoksenalene.Manblirvanttilåhasine
ting,disponeresintidsommanvilogleveakkuratslik manfølerfor.Verkenforeldreellerslektståroghamrerpådøraogmaseromatdumåsetteopptempoet foråskapenyenavntilåføreslektenvidere.Viharall tidiverden.Ogidenprosessensåvokserviossganske såselvopptatte.Vedåfryseutviklingenførmanblirhelt voksen,ogtrekkeutungdomsåreneetekstratiår,fårvi mangeårtilåpleiekunossselv.Viblirveldigopptattav våreegneinteresserogfritid,tildetpunkthvorviikke egentlighartidtilfamiliærehensynogslektersgang.
Derforvirkerdetplutseligveldigskummeltåskulle bryteoppdenrutinenmanharinnarbeidetoverså mangeårvedåsetteetbarntilverden.Manerjosågodt kjentmedaltmanharogergodtfornøydmeddet,så hvorforendreenvinnerkombinasjon?Barnblirtilslutt etslagsbrysomtelementsomtruermedåkommeimellomdegogdinfritid.
Deternokikkeuvanligforfolkavmintidåtenke:«Jo da,jegskullegjernehattbarnjeg,menjegharbareikke tidakkuratnå.JegskalreisetilAustraliatilsommeren, ogtilhøstenønskerjegålæremegitaliensk.Itilleggskal vijoibrylluptilvåren,ogdessutenharjegvurdertåta etkveldskursforåblipersonligtrener,såakkuratnåhar jegrettogslettikketid.Nårjegtenkermegom,såhar jegkanskjeikkesålystpåbarnlikevel.Jegharnokmed åfåtingtilågårundtøkonomisk,ogjegsetterprispå åhengeutemedvenner,kunnegåutnårjegvil,drikke kaffemedhvemjegvilnårjegvilogikkeværetvungettil åsittehjemmeogkjedemegmedetbarn.Ikkeheltklar, kanskjeimorgen.Ellertilhøsten.Ellernesteår.Kanskje egentligaldri,jegmener:Hvemharveltid?Jegharmitt livogerfornøydmeddet,såhvorforskaljegrisikereå mistealtdetvedåsetteetbarntilverden?»
Mensåfårmanbarn,ogdaskjerdetnoe.Jegharalltid irritertmegoverhvordanfolkforandrersegnårdefår barn,oghvordandenekteråinnsedetteselv.Ikkebare erjegirritertpåderesvegne,mendetfølesogsåveldig truende.Jeglikermegselvslikjeger,såhvorforskal jegendrepådet?Jegharingengarantierforatjegliker denpersonenjegveldigmotminviljevilblinårjegen dagsetteretbarntilverden.Hvorforkanjegikkebare fåværemegselv?Oghvaskjeddemeddeg?Dupleideå værekul.Dupleideåværeenavgutta,mennåvetjeg nestenikkehvajegskalkalledeglenger.Avdennegrunn aleneharjegaldriværtsærligbegeistretnårvennerhar fortaltmegatdeventerbarn.Jegharsåvidtklartåklistrepåmegethalvhjertetsmiloggittminegratulasjoner, mendetvaralltidbareetspillforgalleriet.Iallhemmelighettenktejegmitt.Antehvasomkomtilåskje. Såkontureneavenkameratpåenbåtpåveiutiukjent farvann,enbåtsomaldrivillereturnere.Foretutroligforstyrrendeogødeleggendeelementivårtvennskap! Hvordanskalvifånoktidtilåhengesammenfremover nårduvethvordanfolksomfårbarnalltidblir?Jeghar alltidsettmegnødttilåtrekkeminst50kompispoeng fravennersomfårbarn.
Detharogsåværttiderderjegikkeharklartåholde minvemmelseogvantroformegselv.Imørkestunder harjegderforgåttoffensivttilverksoglevertetparsaftigeslagunderbeltestedet,sliksomåstarteFacebookgruppersomroperutminavskytilrestenavverden.Den mestsagnomsusteavdissegruppenehet«Idon’tcare aboutyourfrigginchildrenandtheysureashellain’t royalty».Jegsyntesdetvaretviktigbudskapåsendetil omverdenen,fornårmaneraktivpåsosialemedierser
mansegfortleipåsmåbarnsforeldre.Medstjerneriøya skriverdeomsineprinserogprinsesserogsyrsilkeputerunderarmenepådemialloffentlighet.Jegharalltid synteslittsyndpådissesmåbarnsforeldrenesomfølerat demåropeuthvorlykkeligedeer,nårdetjoegentlig virkersåinnlysendeatdeegentligsavneråfåsittgamle livtilbake.Ingenvoksenpersonkanfinnesåmyeglede iåsnakkeombleieskift,smokkerogsukkersøtebarnebursdager.Åfåsmåbarnvirkernærmestsomensinnssykdomsomgjørhjernendintilgrøtoggirdegkronisk babystemme. «Stakkarsjævler,hvemerdetdereprøverålure?»tenkte jeg.«Hvemerdetsomfrivilliggirslipppåfrihetendeter åværeungkar,bareforåblislaveaventyrannibleier?»
Medetsliktutgangspunkterdetvanskeligåfåkjempelystpåbarnsånnovernatten.Menibunnoggrunn haddejegjoegentliglystpåbarn.Ellerkanskjeikke. Santåsisåvarjegikkeheltsikker.Somyngstiensøskenflokkpåfireienklassisknorskkjernefamilieharjeg alltidsattfamiliehøytogelsketåværedelavdennebiologiskubryteligevennekretsen.Jegharalltidsagtatjeg ønskerminst2–3barn,menetterhvertsomjegbeveget meggjennom20-åreneblejegstadigmerusikker.Hvis jegfårbarn,hvordanskaljegdafåreistpåinterrailtil Barcelona?Hvismanbarekunnefåutlevertetferdig oppfostretbarnpårundt10årsomvarklarforkamp. Alledisseårenemedukjentterritoriumogbleieskiftvirketbaremindreogmindrefristende.Villedetegentlig noensinnepasse?
Ogslikhaddejegholdtdetgåendei30år,2måneder, 3ukerog4dager.Mensåendagskjeddedetnoe… Detteerminhistorie.
Overgangentil30-åringbleenenestestorfestforungguttenfraKolbotn.Detvarentidfullavnatterangling, klanderverdigpengebrukognei-mat.Ettermangeårs avbrekkfraungkarsscenenvarjegtilbakeforfulltog aktetåhenteinnforspranget.Detbleetrotteraceavfestligheterogutskeielser.Livetføltesidetheletattsomen enestestorhjemmealene-fest,ogjegblesomen18-åring igjen.Jegvarjoifastjobb,trenteboksingogdukket oppifamiliesammenkomster,menutoverdettesågikk detmyeifestogmoro.Endelighaddejegtidtilåhenge utemedkompiserigjenogkunnetamegetparølpåen ukedaghvisjegføltefordet.Helgenegikkgjerneiett, ogmandagenkomalltidsomensursvigermorogdasket megifjeset.Kanskjeikkesårartnårhelgengjernestartetpåonsdagogsluttetengangiløpetavmandagsmøte påjobben.Konsekvenseneavdetterotløseungdomslivet komganskeumiddelbart,oginnenethalvtårvarjeg blakkogtrøtt.Hudenblegustenogmagenbleflabbete. Såvarjegikke18årlikevel.Detskjervisstnoemed kroppeniløpetav20-årene.Detslomegatjegmuligens gikkgjennomenslags30-årskriseselvomjeghardnakketstopåatlivetlektesomaldrifør.Javel,såerdetartig
åflyetterdameneoggåpåbyenmedkompiser,men nårsøndagenkommerogbrersinemelankolskearmer rundtdeg,såerdetkjedeligåikkehanoenåkrypeinntil. Isånnestunderinnsermanatvimenneskererflokkdyr. Ifestligelagkanmangjernekimseavdette,mensannheteneratingentingvarmersågodtsomenkjærligarmkrok.
SåendagdukketdetplutseligoppenmeldingpåFacebookfraenjentemedetstortsmilogensøthundpåprofilbildet.Itilleggkunnehunskrive.Oghunlikterock. HunhetChristinaogjegvarsolgt.Vihadderiktignok indirektekjenttilhverandrefratidligere.Vihaddebegge bloggeridetsammebloggnettverketformangeårsiden oghusketsåvidtnavnenepåhverandresblogg.Minhet Snikksnakk&Pølsevev.Gjennomenfellesbekjentpå Facebookhaddevisagtetdigitaltheitilhverandreved entidligereanledning,menikkenoemerenndet.
Mennåvardetdefinitivtnoerartpågang.Fraførste setningvarjegpåkrokenfordennejenta.Detsomstartetsomlittlettchattingomrockemusikkoghunder,ble forttilmeldingskrigerhalvenattenigjennom.Igjenvar jegblitttilentenåring,mendennegangenmersomen fnisetejentepå14.Jeghaddealdriopplevdnoelignende ogdeternestenpinligåinnrømmeatjegblehodestups forelsketbaregjennomtekstmeldinger.Detgikkikke mangedageneførvitokvårførstetelefon,ogjeghuskerennånøyaktighvorjegvardajegringtehenne.Jeg kryssetoverdennederstegressplenenpåAlexanderKiellandsplassnedevedArkitektur-ogdesignhøgskoleni Oslo.Jeghuskerdahuntoktelefonenogjeghørtestemmenhennesforførstegang.Denvaroverraskenderøff tilåtilhøreensåsøtjenteogispeddentouchavLarviks-
dialektsomgjordestemmenbareendamerforførende. Hvemvardennejentaegentlig?Noendagerseneremøttesviforførstegangogdetvilblifeilåsiatdetvar kjærlighetvedførsteblikk.Detvarkjærlighetlengefør vikomsålangt.
Jegvarsåopptattavåværekuldendagen.Vårtførste møteskulleværeperfektogjegskullekurtiserehenne etterallekunstensregler.Hjertethamretdajeggikkopp motbussholdeplassenforåmøtehenneforallerførste gang.Påørenehaddejeghøymusikkforåroenervene ogtøffemegopp,selvomtrommehinnenefikklide.Valgetavsangvarikketilfeldig.MandoDiao–Dancewith somebody.Enkongelåtsomoserselvtillit.Akkurathva kroppentrengernårdetvirkeliggjelderognåvarjegi beitforlittekstrakruttistøvlene.Nåmåttedetsitte. Idetjeghaddepassertsistehjørne,skullejegbarekrysse veieniroligtempoogmøtehennemedetnonchalant uttrykkogvisemiddelshøyinteresse.Påoverflatenselvfølgelig.Underpanserethamrethjertetvilt.Mensågikk detselvfølgeligikkeetterplanen.Idetjegkryssetveien ogskulletautøretelefonene,klartejegåsendedempå villfluktmotasfaltenogjegmåttefomlesomenheltfor åikkemistebådetelefonogøretelefoneribakken.Jeg håpetogbaomathunikkehaddekommetennå.Kanskjehaddehunikkefåttmedsegheledetpinligeopptrinnetsomtotalttilintetgjordeminillusjonomåværeen kulfyr.Dethaddehunselvfølgelig.Sådajegforførste ganglaøynepåhenne,stohunogstråltesomensol. Smiletvarsøtt,helhjertetogfyltmedlatterogsommerfugler.
Derogdakunneviegentligbareflyttetsammenmed detsamme,fordetvarikkenoentvilomatdetvillebli
ossto.Detgikkikkehellerspesieltlangtidførhunflyttethjemtilmintidligereungkarsbolig,somnåvarblitt grundigvasketogryddet.Bortevaralletegnenepåetliv utenrammerogregler,oginnkombådeplanteroggodlukt.Altsomvarigjenavdetrotløseungkarslivetvar densvartekontrastveggenistua.Detskullevisesegat ogsådennefortfikkvikefornyeinteresser.
Såbråttgikkovergangenfraungkartilkjæresteparat jegistartfasenmåttekranglefæltmedungkarenomhva somegentlighaddeskjedd.Hanhaddeikkeværtklarfor åetablereseg,hanhaddeikketidtilkjæreste.Hanville utogfly,ikkesittehjemmeogsepågullrekka.Heldigvisfikkjegtalthamtilfornuftoginnfunnetmegmedat nårmanførstharmøttdenstorekjærligheten,sågirman ikkeslipppåden.Oggodtvardet,forrundtnestesving skulledetvisesegatdetventetenoverraskelsesåstorat densnuddeheleminverdenpåhodetforalltid.
Sjokkbeskjeden–duskalblifar
Detvarenvarmsommerdagijuni2011.JegogChristinahaddenåkommetossoverdenførstemilepælen ogkunnefeireethalvtårsomkjærester.Deterikkeså frykteliglenge,mendeternoe.Kjærlighetenhaddetruffetosshardt,såvikastetikkeborttiden.Hunflyttet rasktinnogtokmedseghundensinpålasset.Kjærlighetenblomstret,vivarnyforelsketogstemningenstoi taket.Akkuratdennedagenvarjegdogtraveltopptatt medandretingennkjærligheten.JegvarpåFrognerbadetmednoenkompiserforåtreneogtøffeoppkroppen iforkantavVMidødsing.Jegkanennåhuskejubelbrøleneogluktenavklorvann.Dødsinggårutpååløpeut
frati-meterenogleggesegflattiluftensomforålande ietmageplask.Såerdetomågjøreåtrekkesegsammentilenballsånærmevannflatasommulig.Deteren idiotiskidrettsomselvpåengoddagvilforårsakeveldig myeunødvendigsmerte,mensåerdetogsåensånntype tingsompasserutmerketforetkjøtthuesommeg.Det erdenultimatemanndomsprøvenogenperfektutfordringforvillstyringer.Problemetmedsportenersomsagt bareatmanblirmørbanketavhvertenestehopp,såda jegkomhjemtilfrøknaetterenlangdagmedablegøyer ogjulingvarjegslitenogleisomenhøstdag.Jegvarværbittogforslåttogønsketegentligbareåfåenhalvtime ibadekaretmedlittroligCelineDionogenkopproiboos-te.Menførjegkomsålangtmåttejeghalittmat idenskamslåttekroppen,ogderforfantjegfremnoen brødskiverogsattemegnedforantv-en.Detvardadet kom.
«Blikket».Detblikketsomsieratnoeerpåferde.Jeg sådetførstiøyekrokenogantefredogingenfare,men skjøntefortatdetvarnoemer.Jegtittetbortpåmin kjære,oghunholdtblikketinnstendigpåmeg.Umiddelbartgikktankenetilaltjegkunnehagjortgaltdesiste pardagenesomnåhaddeledetopptildette.Jegkom ikkeumiddelbartpånoe,annetenndødsingenselvfølgelig.Kanskjevardetnettoppderproblemetlå?Varfrua blittsåfinpådetathunikkeønsketatjegskullebruke fritidenminpååslåmegsønderogsammen?Ja,det måtteværenoesånt.Ellersåhaddejegkrympetfavorittgenserenhennesivask,glemtåkjøpeinnmiddageller unnlattårensesluketpåbadetaltforlenge.Dethadde någåttnoensekunder,ogdetvarlikeførjeggameg over,menforhva?Hvaharjeggjortfornoegaltnå, da?
Mensåkomdet.Hunskruddeavtv-enogblikket brantintenst.
«Eh,du…?»
«Eh,ja?»(Bådetonefallogminevaroverdreventoppgittoverattv-envarskruddavmotminvilje.)
«Ehja…duvetdetmånedlige…Altså…ja,deter muligdetikkekommerpånoenmåneder…»
«Hmm?»
«Neialtså…»
«Hva?!Betyrdetdetjegtrordetbetyr?»
«Ja,menjegerikkeheltsikkeraltså,jegharbaretatt totester…»
«Hva?Totester?»
«Ja,duskjønner,detskaljokommetostrekerhvis manergravid,ogdenenestrekenkomveeeldigsent.Og hvisjeghaddevært100prosentgravid,såhaddejoden strekenkommetoppveldigfort.»
«O…kei.Jammen…Hvagjørvimeddet,da?!», svartejeg.
OBS:Åsi«Hvagjørvimeddet?»tilenkvinnesom hargåttenheldagmedsommerfuglerimagenoggledetsegtilårøpesittlivsstørste,mestfantastiskeog skumlehemmelighet,erdetallerdummestemanfaktisk kansi.
«Hvagjørvimeddet?Hva…gjøøørvimeddet?!» komdettilbakemedentydelighvesingistemmen.
«Nei,jegbare.Shit…Okei,laossbareselittpåtv, dettefårviveldiskuteresenere?»sajegogsnuddemeg tilbakeisofaen.Tv-envåknettilliveigjen.
Mensdeførsteparbildenekomovertv-skjermenigjen, innsåjegrasktatjegikkesåhvasomforegikkpåskjer-
menforanmeg.Detvarbarebilderoglydsompasserte somskyerpåhimmelen,detvarliksomingentingder. Christinasattfortsattvendtmotmegisofaen,somfrossetfastitiden.
Dettokikkemangesekundeneførhjernenminhentetseginnigjen.Denhaddetattseggodtidmedåfatte budskapet,mennåbegyntedenåfåordenpåsysakene igjen.Selvhaddejegsattlivetpåpauseogtokmegen mentalferiederjegsatthelturørligisofaenmenstankenefløtrundtietkontekstløstvakuum.Plutseligtikket sjokkbeskjedeninnfrahjernen:Hvapokkerergaltmed dettetv-bildet,hvaerdetsomskjer,hvavardethunsa, gravid?Hvaangårdetmeg?Altså,hvahunforetarseg påsinfritiiiiidåherregudjegskalbliFAR!!!!!
«Hvagjørvimeddet?»haddeplutseligblittensaga blott.Detvartydeligpåfrøknasreaksjonatdetikkevar etspørsmålmansahøyt.Menalleredenå,barefåsekundersenere,vardettespørsmåletforsvunnetsomduggfor solen.Detvarikkelengerenrelevanttanke.Skepsisog sjokkblerasktbyttetutmedjubelskrik,klemmer,tårer ogforvirring.Hopping,jubel,tårer,littsnørr,mertårer ogendamerforvirring.Kjempemasseforvirring.
Jegtrorkanskjevihoppetrundtistuasammen,men vikanogsåhasittetstille,hvemvet.Iforvirringensom fulgteerdetfintlitejeghuskeravakkuratdetøyeblikket.Jegfamletrådviltrundtiluftenettersvarpåhva hjernenfortaltemeg,menfantingen.Denstakkarshjernenminsomheltuforventethaddevalsetrettinnidette livsdefinerendeøyeblikketklartepåingenmåteåbearbeideinformasjonenogfølelsene.Sådatokdenseghellerenlitentissepauseoglotkroppengåpåautopilot.
Detfinemedheltuventetåventebarnnårmanikkepå noenmåteventerdet,eratrestenavkroppentardethele
medstoiskro.Dajegvåknetoppdagenetter,varjeghelt CoolMcCoolpantsomdethele.Detvarliksom «Tja,jeg skalblifar,sowhat?»Detvarjopåingenmåtemulig formittenklemannesinnåforståetduggavsituasjonen, sådensjokkskaddehjernenminbarefortsatteålatesom omdethelevarhelthverdagslig.Somomjeghaddekjøpt megeniPadsomjegbegynteåblilittleiav,påenmåte. Detvarliksomikkenoesomvarverdtåtenkestortover, detvardetdetvar,bareågåvideresomomingenting haddeskjedd.Detvarjoingengrunntilpanikk,bareen litenkulpåmagen.Atdettefaktiskbetødatjegskulle blifar,villedettaendaca.8–9månederåvirkeligforstå.
Svangerskapet–denmentaleomstillingen
Iløpetavsvangerskapet,delangemånedenemanbare gårogventerpådettestoreogukjente,rekkermanå tenkeenheldel.Problemeterbareatmanharsåfå svar,formanvetjopåingenmåtehvamangårtil.Det eréntingålesesegopppåpraktiskedetaljeromhvordanmanskaloppfostrebarnpåbestmuligmåte,men detstorespørsmåletkaningenlærebokhjelpedegmed. HvordanvilJEGtakledette?HvordanvilJEGblisom far?
Jegvetatmangelikeråbrukeargumentetmedatman aldriharopplevdektekjærlighetførmanharfåttsitt egetbarn,menjegharegentligalltidfunnetdetteutsagnetbådeprovoserendeoglitekonstruktivt.Jegharjo værtforelsketmangengang,ogdetersåvisstikkeen følelsesomlettlarsegovergå.Erikkedetektekjærlighet?Detfinneshelleringengarantiforatjegviltakle
farsrollen.Hvahvisdetlillebarnetkommerogaltjeg følererforakt?Hvorgårmanforåklageda?Jeghar joaldriværtnoegladibarn,såhvorforskulledette værenoeannerledes?Ogdeterjoikkesomommanhar 14dagersubetingetangrerett!Gjennomsvangerskapet bruktejegmyetidpåågrubleoverdette.Istartenvardet verst.Jeghørtedetpåmåtenjegpresentertenyhetenom atjegskulleblifar.Detvarliksomikkenoetroverdig, helhjertetengasjementder,ikkenoesomsaatjeggledet megfulltut.Detvarikkedetatjegikkegledetmeg,jeg baretroddeikkeheltpådet.Skjøntedetikke,verkenhva detvilleinnebæreellerhvordandetvillebli.Menetter hvertsomsvangerskapetgikkoverinyefaserogdetlille fosteretutvikletseg,såblejegmerogmergladidenlille kladden.Detvarmegselvsomfarjegsattespørsmålstegnved.Alledebarnekritisketingenejeghaddesagt, alledekrassemeningenejegifulloffentlighethaddeliret avmeg.Hvordanskaldetgånårdenbarnehatendetypen meddedårligeholdningeneskalblifar?Hvaomjegikke oppdagerdenstorekjærlighetensomallesnakkersåfint om,hvahvisjegbarefortsetteråværemegselv(slikjeg joegentligønsker)?Deteretskremmendetankespillmed mangeløsetråder,ogdetfinnesingenfasitforhvordan detvilgå.Dettegjordemegbådeusikkerognervøs.
Medusikkerhetognervøsitetkommertvil,ogtviler grobunnforungkarensraljeringer.Jegtrorderfordet ikkeerheltuvanligatenvordendefariløpetavsvangerskapetfleregangerviloppleveperioderderungkaren gjøropprørogkreversinrenessanse.Islikefaserhender detatungkarenlireravsegnoensistekrampetrekninger somsenderdeghodestupsutpåbyenellerigangsetteren slagsmidtlivskriseforåvekkedinoppmerksomhet.Men deterikkeenmidtlivskrise,deterbarelivetsomslårrot,
ogsåntkanskremmeossmenn.Formegvardetfrykten foråblivoksenogågåuvitendeinnialtdette.Detvar velenslagspanikkforåetablereseg,blieldreogtaet stortskrittvidereilivet.
Detervisstikkesåuvanligblantossmenn.Mange mennsitterpågjerdetiårevisogutsetterbeslutningen omåfåbarnmensderesverpesykefrøkengårihus oghørerdenbiologiskeklokkenringesomklokkenepå rådhuset.Problemeterofteogsåatmansieratmanhar lystpåbarn,menbareikkeakkuratidag.Sådaventer man.Ogmanventer.Dagerblirtiluker,ogukerblirtil år.Etterhvertsommanblirvantmedtankenpåatman envakkerdagskalfåbarn,såvennermansegogsåav medtankenpååfaktiskfåbarn.Dettekanværeveldigfrustrerendeforbeggeparter,kanskjespesieltforden sombaregårogventerforgjevespåatpartnerenskal hoppenedfragjerdet.
Iensliksituasjonkanmanfortkommetilenfastlåst stillingskrigavargumenterogkritikk.Jegharfåtthøre mangehistorierfrakvinnersomdesperatlurerpåhvordandeskalfåsinmanntilåfålystpåbarn.Detkan væremennsomsieratdeharlystpåbarn,bareikke akkuratnå,ellerdesieratdekanskjealdrivilhabarn. Isistnevntesituasjonerdetjoegentligbareåtaetvalg. Hvismanharlystpåbarn,menpartnerensiernei,såmå manbarefinneuthvordyptdetstikkerhosbeggeparter.Hvismanselvvirkeligikkekanleveutenendagå fåbarn,menpartnerenfaktiskikkeharlystpåbarn,må manbestemmesegforhvasomerviktigst.Ønsketomå fåbarnerenveldigfundamentalsak.
Selvjegiallminbarnehatendefortidharalltidvisstat jegpåetellerannettidspunktvilellermåfåbarn,men detpassetbarealdritidligere.Ermanderimotavtypen
somvetatmanikkevilfåbarnnoensinne,såerdetgreit åhadettetydeligavklartiforholdet.Oftevetmanheller ikkehelthvormanstår.
Islikesituasjonererkommunikasjonogåpenhetviktig.Vimennharentendenstilålåsefølelsenevåredypt inneihvelvetogikkelanoenslippeinn,somigjenkan blifrustrerendeforverpesykehønssombareønskeret ærligsvar.Dettegjelderikkebarevedsnakkombarn, forhvisvikanutsetteenpratsominvolvererfølelser tilimorgen,sågjørvigjernedet.Ogdagenetterder igjen.Kvinnerergenereltsettmyeflinkeretilåsnakke omfølelserennossmennogisakersominvolvererveldigmyefølelser,sliksomspørsmåletomåfåbarngjør, såskyggervimennfortbanenogprøveråutsetteenslik pratidetlengste.Vikjennerdetpåkroppen,følerubehagetavenpratsomviltrengeinnunderoverflatenog strekkeseginnivårtinnerste.Detfølessånakent,så ubehagelignakent.Deternoemedååpnesegheltogta fremurfølelsersomvirkerskremmende.Vivilhellerkle ossirustningennåeksponerevåresvakheteridagslys.
Jegtrordetdummestemangjøriensliksituasjonerå settepresspådenventendepartenellerkommerekende medskyldogdårligsamvittighet.Formindelvarihvert fallikkenegativtpressveienågå.Jegforstoogsåmer avhvajegegentligvillenårjegtenkte5–10årfremover itid.Jeginnsåatdetvarbedreåtastegetvidereilivet ennåståpåstedethvilogblifrakjørtavalleandre.Hvor kulterdetegentligom10–15årnåralleandreharbarn iskolealder,ogalledesomengangvarensfastekompiser,nåertraveltopptattmedådrasammenpåfotballturermedbarnasine,mensmanselvfortsattsitterpågjerdetogsmåpromper?Jegsierabsoluttikkeatman må få barn,jegmenerbareatdetkanværegreitåtenkeatver-
denforandrerseg.Åikkeforetasegnoeerogsåetvalg. Denerkjennelsenbleihvertfallenøyeåpnerformeg.
Menhvemerjegtilåprate?Jegtokaldridetvalget.Jeg valgtealdrilivet,menlivetvalgtemeg.Jegvalgtealdri åblifar,detskjeddebare.Detvarlivetsegenvilje!Jeg haddejoalltidtenktatdetkomtilåskjeendag,bare helstikkeidag.Ellerimorgen.Elleriår.Kanskjeneste år.Menihvertfallikkeidag.Mensåendagskjedde detbare,ogsidendendagenharjegnestenblitttroende tilskjebnen.Jegharaldriværtentroendemanneiheller særligovertroisk,mennoengangerkanmanbegynneå lure.Nårlivetspuslespillramlerpåplassbitetterbittilsynelatendetilfeldig,menlikevelsåperfekt,såkanman begynneåundres.Deternoemedatlivetiblantserut tilåtabevisstevalgutenmininnblanding.Jegharnoki myestørregradåpnetøyneneforsliktankegangetterat jegplutseligendagfikkbeskjedenomatminedagersom ungkarvartalte.Detvarlivetsegenvilje,ogjegblepent nødttilåadlyde.
Nåbegynnerplutseligdetteåhøresutsomenreligiøs opplevelse,sålaossgåvidere.Somjegskrevtidligere:Å fåbarngjøratmangesmåbarnsforeldrebegynneråoppføresegsomomdeharblittmedlemavettrossamfunn, enslagssektsomtilbersmåbarn.Detteharalltidirritert meggrønn,mennårmanfårbarnselv,såsermanogså hvorfordetersånn.Dethelestartermednoesomrett ogslettikkekanomtalessomnoeannetennetmirakel. Livetsmirakel.