PerfectDay
OversattavRuneR.Moen
RomyHausmann
PerfectDay
RomyHausmann
Originalenstittel: PerfectDay OversattavRuneR.Moen
Copyright©2022dtvVerlagsgesellschaftmbH&Co.KG,Munich/Germany
PublishedbyarrangementwithSchøneAgenturGbR
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023
ISBN978-82-02-73024-6
1.utgave,1.opplag2023
Omslagsdesign:ZEROWerbeagenturGmbH,Munich
Omslagsfoto:plainpicture/miguelsobreiraandshutterstock.com
Sats:Type-itAS,Trondheim2022
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia SattiSabon9,5/12pkt.ogtryktpå60gHolmenBookCream2,0.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tildeg,pappa. Fordiduersåmorsomogsterk. DuerIronMan.
Fantasiensmaktkanværeentrøst. Ellerdødbringende.
Anndørpåentorsdag,krepererpåtemmeligynkeligvis.Hun liggerpåryggen,medbeinarettut.Hendenepresserhunskjelvendemotdetgapendesåretibrystkassen.Mennenetokmed hjertethennes,deskardetutavkroppenhennesogtokdet baremedseg.Hunharlysttilåskrike,mendetgårikke,det erandrelydersomkommerfrastrupenhennesnå,hungurgler ogklynker.Samtidigeksplodererlysglimtenemotnetthinnen, ogdeterslitsomt,såforferdeligslitsomt,hunskulleønskeat detbarehaddeværtover,hunholderdetikkeutlenger.Ogderforslipperhuntaket,larsegfalle,lukkerøynene,hunerklar. Deterbedreder,bakøyelokkenesomerlukket.Derskinner sola,oghimmelenerblå,oghun,hunsitterpåskuldrenetil farensinogflaksermedarmenesomomhunkunnefly.Deter mangeårsiden,hunersjuår,ogpappakallerhennesin«lille marihøne».Hanholderetgodtgreprundtbeinahennes,hun trengerikkeåbekymreseg,ikkenålenger.
Sånnerdetaltså,konstatererhun.Sånnerdøden.
Ogsåfortkandetgå.
Foretliteøyeblikksidenvardennetorsdagenbareentorsdag. Hunventetpåmiddagen,enpizzalevertfraCasaMamma. Pappahaddesattpåmusikk,enplateavLouReedfrasyttitallet,daAnnikkefantesennå,baredentåpelige,temperamentsfulleungdomsutgavenavfarenhennes.Hunflirtenårhansa sånneting.Hunsyntestankenvarbesynderlig:Pappaogtåpelig–aldrilivet!Menplatenliktehunuansett.Antakeligvar detingenhanspilteoftere.Annhaddehørtdengjennomhele
9
barndommen.Vedenspraketipeisen,ogdetluktetsomom pappahaddebruktpapirtilåfyreoppmed.Annkunneikke fordradenlukten,detvarnoeakuttfarligvedden.Somom helehusetkunneståifyrogflammeinestesekund.
«Hvorblirdetavmaten?»Dennemasingensomvartypiskfor Ann,ogpappasomgjordenarravdet.«Dukanavledetankenemednoenyttigoghentemerved»,sahanograktehenne vedkurven.Annskarengrimase.Hunvarikkeihumørtilå tøysenårhunvarsulten.
Ihagenhaddenovemberdannetformersomiblandingen avnattensmørkeogterrassebelysningenvirketbareendamer underlige.Buskene,somundervektenavsnøenbøydesegsom pukkelryggedegamlinger,såutsomdevarpåveimotfjelletsomdengamletrampolinenhennesgjemtesegunder.Ann stampetborttilvedskjulet,kastetetparvedskierikurvenog gikktilbaketilhuset.
Ogdasattedeninn,dødsprosessen.
Førstlysetsomfaltinngjennomvinduenefradenandre sidenavhuset,fraforsiden.Blåsirkelbevegelsersomplutselig dansetgjennomrommet.Ann,somstoderirritertmedvedkurven,ogfarenhennes,somspøkefulltlurtepåompizzaenble ekspresslevertmedblålysfordidehaddemerkethvorutrivelig denlillemarihønakunneblinårhunvarsulten.
Menså.
Ytterdørasomforopp,ogmennenesomtrengteseginn. Somkastetsegoverpappaoglahamigulvet.Åpenbartvardet endelskriking,forAnnsåatdehaddemunnenpåvidtgap. Menhunhørteingenting.Alleskrekstumtunderdenhøye tonensomfylteskallenhennessomtinnitus.Mennenedroi farenhennes,drohamopppåbeina,haltehammotdøra.Ann klamretsegtilvedkurvensin.Hunsåhvordanfarengjordeen rykkendebevegelseogsnuddesegmothenneengangtil.Det helttommeansiktethans.Såtokdehammedseg,utinatten. Toavmennenebleigjenogprøvdeåforklarehennehvasom nettopphaddeskjedd.Ordenederesskarseginnibrystettil Ann,støttedypereogdypereinnihenne,helttildetraffhjertet.Blodomløpetstoppetopp.Kurvenfaltigulvet.Førstdun-
10
ketvedkubbeneigulvetmedenhullyd,deretterhodethennes. Kroppenfikkkrampetrekninger,rykninger,hunrallet,klynket,ogdetvarfælthelttilhunhavnether:iverdenenbakde lukkedeøyelokkene,derhjertetfortsatterintakt,derdeter sommeroghunkanflymedlitthjelpfrapappa.Hunersjuår gammelogden«lillemarihøna»hans,ogLouReedsyngerom enperfektdag…
«Vitrengerenambulanse!»Fraetellerannetstedlyderen forstyrrende,fremmedstemme,høyereoghøyere.Annskal puste,befalerstemmen–pusteinnpåen,pusteutpåto,og rolig,deterviktig,heltrolig.
«Hererdetastmaspray!»
Hunkjenneratnoenbevegerpåhodethennes.Grovefingre riveroppmunnenhennesogskyverinnnoehardt.Svelgetblir kaldt,krampeneforsvinneribrystkassen.Langsomtåpnerhun øynene.Enellerannenbøyersegoverhenne.
«Såbraatdukomtilbake»,sierdenheldigeidiotensom ikkeanernoesomhelstomhelvete.
11
nye spor i sløyfemordersaken: 55-åring pågrepet etter tretten års etterforskning
Berlin (JW) I den spektakulære saken med mordene på ni jenter som har pågått siden 2004, pågrep politiet torsdag kveld en 55 år gammel mann. Det foreligger mistanke om at mannen først har bortført ofrene – jenter på mellom seks og ti år – til forskjellige avsidesliggende steder i nærheten av Berlin og deretter har drept dem. For å forsikre
seg om at likene ble funnet, etterlot den angivelige gjerningsmannen seg røde sløyfer. Slik ble til slutt liket av Sophie K. († 7) funnet i en hytte i Königswald. Jenta hadde forsvunnet fra en lekeplass i Berlin-Schmargendorf en uke tidligere. Ifølge politiet var det opplysninger fra et vitne som satte dem på sporet av 55-åringen.
Berlin,24.12.2017 (seksukersenere)
Byenerhelttom,ikkeenbilåse,ikkeetmenneske,ikkeen herreløshundengang.Butikkvindueneermørke,inngangene erstengtmedrullegitter.Berlinerdød,alleerdøde.Bortsettfra meg.Densisteoverlevende,denenestesombleigjenetterverdensundergang.BarejegogBerlinogjulelysenesomerhengt oppoveralt,somblinkerienforræderskrytme,somombyen likevelhaddeethjerteslagigjen,ensisterestavliviseg.
Jeghardettravelt,gårmedkorteogkløneteskritt.Snøslapsetspruterheltopppåknærnemine.Mendetspilleringen rolle,jegskulleuansetthavasketbukseneforlengst.Førvar jegforfengelig,mendeterdetsluttpå.Zoebyttetutlåsenileilighetenogsattebareenlitenbagtilmeguteitrappa.Avogtil serjegformegathunsitterpåuniversitetetidenmørkerøde fløyelsbuksamiellerharpåsegdengullfargedepaljettoppen minpåendate.Detergreit,ellerbaresånnfarentilSaskiaE.sa detietintervjuforikkesålengesiden: Smertegrensenforskyverseg. Detsomtidligereføltessometkjøttsår,oppfatterman påetellerannettidspunktbaresomenlitenskramme.Saskia E.varoffernummer7,dreptfortreårsiden,ijulai2014.
Jegsetteropptempoet,bortfraskyggerogskrittsomslett ikkefinnes.Noengangerspruterdetblodistedetforsnø.Også detfikkfarentilSaskiariktigfremiintervjuet: Deterikketil åunngåatmanblirlittgal. Hangirsegselvnoeannetåtenke påvedåopptreisamtligemedier.Jeggirogsåmegselvnoe annetåtenkepå,baremedjobben.Selvomjegikkeanerhvem somskulleforvilleseginnpåetskittentgatekjøkkensomBig Murphy’sakkuratidag–detmåværeveldig,veldigensomme mennesker.Sannheteneratbyenikkeerdød.Denleverfortsatt,såklart,sombaredet.Denharbaretrukketsegtilbakei denvarmestuensin,kjærligfyltoppmedpynt.Densitterved spisebordfulleavmat,medbrettedeservietterogfinbestikk. Dengirhverandregaverogfrydersegoverøynesomlyseropp
Ann
15
avglede.Denerlykkelig,dennebyen,ogdensomerutenfor idag,erintetannetennfullstendigmislykket.Detersøndag. Ogjulaften.
«Dererdujoendelig!»Antonystårbakdiskenogveivermed armene.HanerfraCuba,ernettoppblitttjueenårogharbodd iBerlinitoår,heltalene,utenforeldreneogdefiresøsknene, somfortsattboriMoa,enindustribypånordøstkystenavøya. HantrengerpengenehantjenerpåBigMurphy’s,foråbetale forstudietogrommetietbofellesskap,menførstogfremstpå grunnavsummenhansenderhjemmedWesternUnionhver enestemåned.
Jeglukkerglassdørabakmegogsermegrundt.Bareet enesteborderopptatt.Detsitterengammelmannder,medet ansiktsomseruttilåbeståavbareøyneogskjeggvekst.Han harpåsegenskittenbrunfrakk,ogidethantaretbittaven slappburger,serjegnoenhulletefingervanter.Detdrypperketsjuputavhamburgerbrødetsomtykke,rødetårer.
«Ja,heldigvis,såfulltsomdeterher»,mumlerjegiforbifartenogforsvinnerinnigarderoben.
Uniformenminbeståravenkortermetgrønnpolyesterskjorteogbrunebuksersomkanåpnespåsiden.Luftehull, sommanvetåsetteprispånårdetsyderioljepå180grader ifemfrityrgrytersamtidigpådettrangekjøkkenet.
Deterikkeverdensbestejobb,menenjobbdetvarnestenuforsvarliglettåfå.Ingenskriftligsøknad,ingenattester,ingenCV.Bareentelefonogdagenetteretintervjuunder pikenavnettildenavdødemorenmin.Dagliglederliktemeg medengang,jeggjordeetukomplisertinntrykk.Arbeidstid, overtid,tilogmedlønna:spilleringenrolle.Detenestejegvar interesserti,varomdetvarmuligåfålønnakontant.Detvar det,sålengejegskrevunderpåatjeghaddefåttden.Etterlitt skoleringihygieniskeretningslinjerogsmittevern,oglittmer foråunngåulykker,gledjegrettinnidet.
Idagervibaretreher:Antony,somtarsegavkassaogdrikkevarene,Michelle,somlagerburgernepåkjøkkenet,ogmeg, somhjelperhenneavogtil,sidendetuansettikkekommer
16
noenidrive-in-avdelingen,somjegeransvarligfor.Selvfølgeligikke,detertrossaltjulaften.
«Ann?Gårdetbrameddeg?Duersåstilleidag.»Kjære, søte,enkleMichelle.Såbekymrethunhøresut.Hunermidti førtiårene,hargulaktigfargethårogeralltidkraftigsminket, noesompåbegynnelsenavskiftetfårhennetilåseminstfem åryngreut,mensomsenere,nårsminkenharsattsegiøyerynkene,harnøyaktigmotsatteffekt.
«Jada,altertopp»,sierjegogroterrundtibeholderenmed tomateneheltutengrunn.
Michelledultermegoppmuntrendeisiden.«Jegsynesogså julerdeprimerende,hvisdeterdetsomgårinnpådeg.Itre dagerlaterallesomomalterbraiverden,medkjærlighet,fred ogsmålys.Særlig.»Michelleeralenemedtotenåringssønner ogenvoksendatter.Deneldsteharikkefeiretjulmedhenne påenevighet,ogiårervisstogsåguttenehosfarensin.«Hva meddin?»
Hunmenerdatterenmin.JeghaddekalthenneDiana,fordi jegikkekompånoebedreifarten,etterdenromerskejaktgudinnen–ikke,slikMichelletror,etterdendødeprinsessen. Menegentligspillerdetjoingenrollehvadatterenminheter. Hunernoesomskjeddemedmegdajegnettopphaddeblitt atten,ubekymretognaiv,nettoppenslikung,dumjentesom rettogslettikkeklareråpasseseg.Nåerjegtjueåtteogmå tjenepengertilhenne,akkuratslikalleherpåBigMurphy’små tjenepengertilenellerannen.Jegsierbare:«Hunerogsåhos faren»,ogfomlervideremedtomatene.JegvilikkeseMichelle inniøynene.
«Hvagirduhenne?»erdetnestehunspørom,ogjegsier detførstesomfallermeginn:«Entrampoline.»
Akkuratsomtrampolinenjegfikktiljuldajegvarpå Dianasalder.Eskensomstengenelåi,varbrunogsåenorm atdettrengtesflererullergavepapirforåpakkedeninn.Derforhaddefarenminbarebundetenstor,rødsløyferundt.Så snartdetblevårogsolahaddesugddensistefuktighetenfra snøenutavbakken,skullehansettedenoppihagen,medalle tommeltottenesine,enakademikersrørendeklossethet.Han skullesettedenoppslikathan,nårhansattvedskrivebordet
17
påarbeidsværelsetsitt,baretrengteåkikkeutavvinduetforå seatjeghoppet.Jegblegladforgaven,joda.Bareatda,midt påvinteren,fikkjegikkegjortnoesomhelstmedden.Derforbajeghamtametallstengeneutavesken.Ogsålajegmeg oppioglukketigjenlokket.Detsyntespappavarinteressant, forbausende,besynderlig.Meddetblikketsomalltidvilanalyserealtmulig,spurtehanmeghvajegtenktepånårjeglå musestillemedlukkedeøyneinneieskenutenårørepåkroppen.Hantroddeatdetkanskjehaddenoemedmorenminå gjøre.Atjegvilleprøveuthvordandetvaråliggesånnien kiste.Jegsvarte:«Menpappa.Deterjoikkeenkiste.Deter bareeneske,ogjegliggerinniden.»
«Kult!»Michellevirkeroppriktigbegeistret,føransiktethennesinestesekundfårnoetristoverseg.Jegvethunerreddfor atsønneneskalhavneibråkmedeksenhennes,somharsittet togangerifengselforgrovkroppsskade.«Dumånytedetså lengeDianaerliten.»Medetsukkstrykerhunhåndbakenover densvetteglinsendepannen.«Hunblirikkestorteldreenntolv førhunerferdigmeddegogstjelerpengerfralommebokadi foråkjøpehasj.»Dahuntarborthåndenfraansiktetigjen, sesdetbrunemerkerpåden,ogdetvenstreøyebrynethennes erlittblassereenntidligere.Nålerhunigjen,slikhunalltid lernårhunfinnerutatdettydeligvisikkefinnesnoenbedre sminkefjernerennstekefett.Kanskjelerhunogsåbareforat hunikkeskalgråte.Jegkjennerfølelsen,menjegskammermeg likevel.Såmangeløgner.KanskjevilleMichellehaskjøntdet tilogmed,hvisjegforklartedettilhenne.Kanskjevillehun slettikkedømmemeg.Huneretgodtmenneske.Pådenannen sidetroddejegdetomZoeogså.
«JordakallerAnn!Ann,kandusvare!»Michellesnakker medfordreidstemmeinnienknyttetneve,somenwalkietalkie.Mødreervelbaresånn.Nårbarnaersmå,vennerdeseg tilenkeltetåpelighetersomdealdriklareråkvittesegmed.
«Sorry,jegbaretenktepånoe.»
«Jegmerketdet.»Humrendepekerhunpåmonitorensom viserbildetfradrive-in-innkjørselen.Enbilkjørtenettoppinn. «Kunder.»
18
Jegskyndermegådraheadsettetoverhodetogtrekkerpustendyptengangtil,førjegtrykkerpåknappensomkobler mikrofonentilcallingenute.«GodjulogvelkommentilBig Murphy’sBurgersandFries.»Jegkanikkebegripehvorvennligjeghøresut,somomingentingbiterpåmeg.Atjegtydeligvisogsåharensånnknapp,akkuratsomheadsettet–enindre knappsomsettermegienannenmodusbarejegtrykkerhardt nok. Manfungererda,safarentilSaskiaE.iavisen,ogdet stemmer.«Hvakanjeghjelpedegmed?»
Førstsuserdetbare.
«Hallo?»
Irritertstrekkerjeghalsenutavluken.Callingenstårfem ellerseksmeterunna.Førstetteratdeharbestilt,kjørerkundenevideretilutleveringen.Menpådenneavstandenserjeg barekontureneavenbiloghvordanfrontlysenestanserutto grellesirklerimørketsentpåettermiddagen.
Daslutterdetåsuse,ogenknirkendemannsstemmesier: «Dutroddevelikkeseriøstatduskulleslippesålettunna meg?»
Skrekk(Ann,7år)
skrekkernårmanfårelektriskstøtinniseg.hjertetspretter plutseligutfraplassensinognårdetfallerpåplassigjenda slårdetlikevelfortereennførognoengangergjørdettilog medvondt.detsuseriøreneogdetfølessåkaldtatmann kanbyneåskjelve.davetskrekkenatdenfunkererogkanskjegirdenseg.noengangerkanskrekkenbareværepåtull også.davardetingenvitsiåblireddogsåbegynnermanå lefordimanvarsådomatmanskvattlikevel.
«Du,dintosk!»
Jeglerhysterisk.Jakob,deterbareJakobsomsitterderute ibilensinogskremtevettetavmeggjennomcallingen.Jakob, somogsålernå.
«Forenmottakelse.Jegtrorjegskalklagetilledelsen.»
«Såjegfårsparkenpåjulaften?Veldigsjarmerende.»Jeg merkerblikkettilMichelleoghvisker«Jakob»,ogdaløfter
19
hundetvenstre,blasseøyebrynetsittmedetsmil.Jegsynesdet erpinligathunvetomoss,selvomdetegentligikkeernoeå vite.Jegjusterermikrofonenforanmunnenogstikkerhodetut avlukenigjen.Jegserfortsattikkenoemerennbilenimørket ogtoutstansedelyssirkler.
«Hvagjørduher,Jakob?»
«Dusaatduhaterjulaogikkevillefeireden.Ogjegsaat detkanjegikketillate.»
«Høresriktigut.»
Detvarigår.JegsattikassadaJakobdukketoppforan diskenogbestilteen«BigMurphy’sMegaMenu».Hankommerhitofte,nestenhverdag.Etterhvertharjegtilogmedbegyntåtilpassepausenminetterham.Dabørstervisnøenav benkenpåparkeringsplassenforanBigMurphy’sogsitterder forlegentmedlittavstandmellom,tomenneskersomegentlig gjerneskullehaavtaltenordentligdate.Mendegjørdetikke. Jentahargrunnertildet,ogguttenertydeligvisfintfølendenok tilåaneathanvillehafåttetnei.Hantrorhunstuderergermanistikk,ogathunjobberpåBigMurphy’sforåharådtilå betalehusleia.Ogantakeligtrorhanathunerlittavvisende. Derforprøverhanåmykehenneoppvedåfortellehennemorsommehistorierfraarbeidsplassensinpåengjenbruksstasjon iKreuzberg.Hunlikertankenpåathanhjelperfolkmedå blikvitttingfrafortiden.Restavfall,slitteklær,malingsbokser, papp,batterier,hageavfall.Ogallerbestlikerhuntankenpåat hanklatreroppidenoverfyltepapircontainerenogtramperpå bergenetildesynkersammenunderkroppsvektenhans,slikat detblirbedreplass.Hvordandeulenkeligearmenehansveiver iluftenmenshangjørdet,hvordekorte,mørkehårlokkene hansvipperoppogned,ogdeblåøynenegnistreravbarnlig overmot.Hunsyneshanvirkersåubesværet,såfri.
«Jo,såderfortenktejegatvikanskje…»
Jegsukker.DetvirkersomomJakobharbestemtsegforå minskeavstandenmellomossakkuratidag.
«Detgårikke,sorry.»
«Menduvetjoikke–»
«Jegmåjobbe.»
«Ikkenoeproblem,jegventerpådeg.»
20
«Skiftetvarertilni.»
«Detgjøringenting.»
«Jo,deterforlenge.Dessutenkommerjegtilåværesliten ogstinkefrityrolje.»Jegdrarenfett,svarthårtustinnforan øynene,studererdenoglurerpåomjegidetheletattdusjet førjeggikkoglamegigårkveld.Jegklarerikkeåhuskedet. Jeghuskerbareensmakløsmikrobølgerettogatjeglåsomen melsekkpåsofaenogsåpå E.T. fordijeghaddelysttilågrine forålettepåtrykketforengangsskyld,barefordijegvarrørt, ikkepågrunnavsmerte.«Enannengang,ok?»Tilminstore lettelseserjegpåmonitorenatenannenbilbakJakobssnor seginniinnkjørselentildrive-in-luken.«Nåmådubestille ellerflyttedeg.»
Jeghørerathanmumlernoeuforståelig.Såkjørerhanforbi utleveringsluken,veldigfortogutenåsesegtilsiden.Jeglukkersåvidtøyneneogpusterdypt.Såtrykkerjegpåknappen påheadsettet,akkuratsomdenandreknappeninnimeg,smilerogsier:«GodjulogvelkommentilBigMurphy’sBurgers andFries.Hvakanjeghjelpedegmed?»
Huskerdu…?
22.desember2014,julafortreårsiden.
–Hvaeriveienmedtreetvårt?
–Deteretplasttre,Ann.
–Detertradisjon,pappa!Viharhattdettreetsålengejeg kanhuske.
–Endaverre.
–Ognåda?
–JegvetometstediBlumenthaler-skogen…
–Duskalhoggeetselv?Detmenerduikke,pappa.Meden øks?
–Nei,jegskalgnagepåstammentiljegharbittmegigjennom.Såklartjegskalbrukeøks!
–Huskerdudaduskullemonteretrampolinen?Duboret degifingerenmedbatteridrillen.
–Fikkjegsattopptrampolinenellerikke?
–Måttevidrapålegevaktenellerikke?
–Komnå,lillemarihøne.Deteretkjempefintstedjeghar
21
lysttilåtadegmedtil.Ogsåfårvietordentligjuletre,sånn somfolkflesthar.
–Nårblevisomfolkflest?Ogdessuten,deterjoikkesånn atmanbarekanspasereinniskogenogknerteethvilketsom helsttre.Tenkhvisallehaddegjortdet!
–Vibarepasserpåatingenseross.
–Duersprø.
–Ogduerdatterenmin.Altså:Velkommeniklubben.
Ognettoppdetharvijoalltidvært,pappa,ikkesant?Enveldigeksklusivklubb,barevito,skeptisketilrestenavverden. Dutrøstetmegdajeggråtovermamma.Nårjeghatethenne ogønskethennetilhelvete,lotdumeggjøredet.Duflettet håretmittogfortaltegodnatthistorier.Duforklartemegdet dermedåværedame,gamegtemotkrampeneogsjokolade nårjegblefysen.Dugamegalibidajegripetopp125-kubikkentilNicodenførstegangenjeghaddeskikkeligkjærlighetssorg,fordihanhadderotamedEva,somvarbestevenninnen minda.
Morenhansdukketopphjemmehosossetterdet.
«Skaldatterenminhagjortnoesånt?»sadu.«Aldriiverden.»
«Menjegsåselvathundrevrundtutenforhosossigår kveld,ogidagtidligvarskadender!VetduhvorlengeNico spartetilden?»
«Deterjegselvsagtleifor,mendumåtafeil.Datterenmin varhjemmeihelegårkveld.Vispiltesjakk.»
Ogdulotmegalltidvinnenårvispiltesjakk,fordiduikkeville atjegskullefølemegsomentaper.Dukjennermegsågodt, pappa.Ogjegkjennerdeg.
Derforerdetetsjokkigjenhvergang.
Dethjelperikkeatansiktetpåfotografieterpikselertheller. Deskriveromdeg,deersåsikreisinsak.
Jegstårforanenavisautomathalvveispåhjemveienogstirrer inngjennomglassetsomerlystoppavengatelykt,påmorgenutgaventilenavBerlinsstørstedagsaviser,sompåforsidenfor-
22
tellerhvordanfamilienE.hartenktåtilbringejuleferienetter atdenangiveligegjerningsmannen,mannensomskalhagjort altdetdermotdem– du! –endeligsitterifengsel,ihvertfall ivaretekt.Atdeforførstegangpåtreårskalpynteetjuletre igjen,uttalerJ¨orgE.(43)iartikkelen.Hangråtervisstogsmilersamtidig,skriverjournalisten.Nederstiartikkelenstårdet: «Lesmerpåside3.»Jegvetikkeomjegharlysttildet.Detholderatjeghuskerdetsomskjeddei2014.Denførstegangendu villehaetektetreogvilleutiBlumenthaler-skogenforåhogge detselv.2014,ogsådenførstejulafamilienE.måttefeireuten sin«kjærelilleSaskia(†8)».Barenoenfådagerførvarhun blittbortførtavenukjentgjerningsperson.Hunblefunnetdød ienhyttedenførsteukaijanuar.IBlumenthaler-skogen.
Detvartilfeldig,jegvetdet,pappa.
Dueringenmorder.
Detarsåskrekkeligfeil,mendevilbareikkeinnsedet.Istedetfortsetterdeåspreløgnenesine,løgnene,defordømteløgnene.
Sinne(Ann,7år)
sinneerusynligsomluftogsmygerseginniennårmanblir veldigirritert.førstfårmanenklumpihalsenogpustersom enokse.hjertetbyneråslåganskefortogmanbitertennene sammenforåroesegnedigjen.mendetgårikkeforsinnet ermyesterkereennmennesket.deteksplodererikroppenog fordimenneskeikkeholderdetutbegynnerdetåveivemed armeneogbeinaogbareslårundtsegellersparke.baresånn kansinnetkommeutavkroppenigjensåmanfårværei fred.jegvarogsåveldigsinnaengang,påMAMMA.menjeg kunneikkeslåhenneforhunvarsyk.manskalaldrislåden somersyk.nåerhundøddessverre.
Enellerannenroper«Ann!»ogtartakrundtlivetpåmeg.Jeg blirløftetoppfrabakkenogsparkerutiluften,sånnatjegtilfeldigvistrefferavisautomaten.Jegfortsetteråsparkelikevel. Jegvilikkeslutte,klarerikke.Jegvilødeleggeløgnene,selvom detbaregårutoverenavisautomatakkuratnå.
23
«Ann!»hørerjegengangtil,oggrepetrundtlivetmittblir sterkere.«Menisvarte,hvaerdetdudrivermed?»Kroppen minblirsnuddfortrundt.«Holdopp!»
Jegvurdererdetikke,jegvilkjempe,ødeleggenoe.Detknirkerimetall,plastenknuses,papiretkrøllerseg.Helttilkreftenegradvisrennerutavmeg.
«Detgårbra»,sierstemmen.DentilhørerJakob.Noken gangJakob.Somnåsomjegendeligroermegned,forsiktig slippertaketrundtmeg.Utenåsinoeserviførstpåhverandre, ogderetterpådetsomengangvarenavisautomat.Stativet spriker,boksenerbulkete,detgårenriftgjennompleksiglasset.Aviseneliggersammenkrølletisørpa.
Utslitttuslerjeginninærmesteportrom.Jegernødttilå settemegned.Trappetrinneneerkaldeogvåte,mendetgjør ingenting.Jegsvetterogpustersomomjegharløptmaraton. PåsykkelveienforanmegstårdenrødejeepentilJakobmed døraåpenpåførersiden.Hansettersegvedsidenavmeg. Hvisjegskjønneransiktsuttrykkethansrett,vilhanvitehva somnettoppskjedde.Menhanfinnertydeligvisikkederette ordene.Jegvethellerikkehvajegskalsi.Hvordanjegskulle forklarehamdetteraserianfallet,atdetfinnesenannenAnn somhanikkekjennertilidetheletatt,somsparkerløspå enavisautomatsomengærning.Bortsettfraatjegkunnesi sannheten,såklart.Hardunoengangspurtdegselvommannenfraavisen,«monsteret»,somdekallerham,harfamilie? Hanhardet,Jakob.Deternemligmeg.Jegerdatterentilden antattesløyfemorderensomskalhabortførtogdreptnismå jenteriløpetavdesistetrettenårene.Jegvarderdahanble arrestert.Jegvarpåbesøkhosham,entorsdagkveldforseks ukersiden.Vihaddebestiltpizza,sattepåLouReedogåpnet enflaskerødvin.Detringtepå,ogvitroddedetvarpizzabudet.Mendetvarenberedskapstropp,sikkertovertistykker. Dekastetsegoverham,sattepåhamhåndjernogførteham avsted.Deskulletamedmegogså,forjegskulleavgiforklaring,mensåfikkjegetastmaanfall.Oghvaskullejeghasagt tildem?Haneruskyldig,idioter!Sidendetharhansitteti varetekt,deklamrersegfortsatttildelatterligebeviskjedene sine,somtilsluttskalstrammeløkkenrundthalsenpåham.
24
Deterderforjegersårasende,Jakob.Jegerrasendeogforferdeligredd.
Jegsieringentingomaltdette.Jegtier.Sidendetuansetter meningsløst.Zoeforstodetjohellerikke,ogviharkjenthverandreinestentreåroghartilogmedboddsammen.Deter ikkedetathunmenerfarenminerskyldig,nei,nei,herregud. Oghunvarvisstvanvittigleifordet,menhunhaddebare ikkenoengodfølelse.Snartkomheltsikkertjournalisteneog beleiretleilighetenvår.Allsladderenpåuniversitetetogdetat hunhaddetolillesøstre,påakkuratsammealdersomdengjerningsmannengikketter. Værsåsnill,Ann,ikkeværsintpå meg. Neida,Zoe,detgårbra.
«Gårdetbranå?»spørJakob.
Jegbrummerlitt.
«Ok,greit.»Hanstrekkerfremhendeneogretterpåkragen pådengamledongerijakkamedtyktfôr.Deterpappasjakke, somjegkanforsvinnei,ikkebarefysisk.Noengangernårjeg tardenfraknaggeniskapet,serjegformegathannettopphar tattdenavsegoghengtdenoppder,ognårjegdrardenpå meg,innbillerjegmegatjegfortsattkankjennelittavkroppsvarmenhans.
PårefleksslårjegborthendenetilJakob.
«Unnskyld»,sierhanforskrekket.«Jegvillebare–»
«Nei,nei,detgårbra.Jegbeklager.Jegerlittfølsomidag. Hvagjørduher?»
Hantrekkerpåskuldrene.
«JegdrotilBigMurphy’sengangtilfordijeghåpetatdu kanskjehaddeombestemtdeg.Mendertraffjegbarekollegaendin.Hunsaatduhaddedrattallerede,sådavillejegkjøre hjem.Også…»Hannikkermedhodet,førstmotgaten,noe somsikkertskalbetyathankomforbihelttilfeldig,ogderettermotdenraserteavisautomaten.
«Jeganerikkehvasomkomovermeg.Muligensendepresjonsomskledutlittnåijula.»
Jegprøveråglatteoverdetmedetsmil,menJakoberfortsattubehageligalvorlig.
25
«Duløyformeg,Ann.»Dettreffermegiansiktetsomen bøttemedkaldtvann.
Jegblunkerstressa.«Hvada?»
«Datterendin.»
«Dat…?»
«Detvardetkollegaendinfortaltemeg:Athunhaddesendt deghjemlitttidligeresådurakkåmonteretrampolinenfør datterendinkommerhjemfrafarensinimorgen.»Somisakte filmglirblikkethansborttilhaugenmedkrølleteavisersom harjentemordenepåforsiden.
Plutseligtrefferdetmeg.
Dendistanserteoppførselenmin.Måtenjegikkebryrmeg omhvordanjegserutpå,meduvasket,svartfargethårogfullt avflekkerpåklærne.Detblekeansiktet,ringerunderøynene ettersøvnløsenetter.Detteanfalletavvandalisme.Ogførstog fremst:endattersomjegaldrihaddefortalthamom.Somom hunslettikkefinnes– lenger.
Duersomenlåtsomharfestetsegpåhjernen,enmelodi somikkevilslippetaket.Duermesterligarrangert,enperfekt akkordavskjønnhetoguskyld.Hverenestetonetreffermeg rettihjertet.Jegsnurperleppeneognynnerdegfrem,barelavt, heltlavt,foringenskalhøredeg.Jegvilikkedeledeg.Aldri mer.
Lydløsterjegkommet,sometspøkelse,somenskyggeinatten.Enskrutrekkerogtrettisekunder,mertrengteikkeskyggenforååpnevinduetiførsteetasje.Deterbaretostederman måbrukeskrutrekkerenpåetstandardvindu,detvissteskyggenfraeninstruksjonsvideosompolitietfaktiskhaddelagtut pånettetforåadvareomhvilketriksinnbruddstyverbruker, ogfåfolktilåkjøpesikkerhetsvinduer.Idioter.Jegklatretinn, smøgmeggjennombygningen,fantdegderdulåogsovsom enengel.Månensomlystepåansiktetditt,såfinduvar,så kjempekjempekjempefin.
Vi
26
«Våknenå,lilleprinsesse»,hvisketjeglavt,ogja,daåpnet dufaktiskøynene.Såpåmeg,somomduhaddeventetlenge påmeg.Ogdethaddeduogså,ikkesant?Jegkunnesedeti ansiktetditt.Dutrengteikkeåsinoe,jeghørtetankenedine, klareogtydeligesomord.«Tamegmed»,trygletdu.Forsiktig løftetjegdegoppiarmenemine.Hodetdittlåroliginnmot skulderenmin,dulotdegbarebæreavsted.Viforsvantgjennomvinduet,detjeghaddekommetinngjennom,ogløptil bilenjeghaddeleid.Detmyke,varmeteppetlåalleredeklarti baksetet,ognåpakketjegdeginnidet.Detertrossaltvinter, ogdumåikkefryse.«Sovlitttil,du,skattenmin»,sajegtil deg.«Ogikkeværredd.Nårsolaståropp,ervietannetsted, langtborte,deringenvilfinneoss.»
Ogjegholdtord,ikkesant?
Detvaringensomfantoss,ingenanerhvorvier.
Duogjeg,ellerdøden.Såenkelterdet.
Berlin,25.12.2017
Førsterdetbaresusingeniørene,mensåkommerdenstikkendesmertenihodetitillegg.Jegprøverååpneøynene,men fårdetikketil.Øyelokkeneertunge,øyevippeneklistrerseg sammen.Jegliggermykt,menubehagelig.Forsiktigbeveger jegpåmeg,førststrekkerjegutbeina,såførerjeghåndenopp tilhodet,oppdithvorsmertenstikkerograser.
Hvaharskjedd?
Igårkveld…
Jakob,somspurteomdatterenmin.Engrufullmisforståelse begynteådemre.Hantroddejegvarmorentiletavofrene,en kvinnesomflippetutdaavisenminnethennepåathunaldri merkomtilåfeirejulmedbarnetsitt.Allermesthaddejeg lysttilåspretteoppogløpeavsted.Mendetantemegatdet barevillegjørealtverre.OgatJakobvardentypensomien sånnsituasjonvilleløpeettermeg.Altsåhaddejegikkenoe
Ann
27
annetvalgennåinnrømmeatjegbarehaddediktetoppdatterenmin.
«Jegtenktevelatdetikkekunneskademedlittsympati sidenjegoverhodetikkevarkvalifisertforjobbenellers.For duvet,allehosBigMurphy’sharbarnellerfamiliesomdemå jobbefor,ogdetgjørdempåenmåtesammensveiset.Deer annerledesennmeg.»
«Hvordanerduda?»
Jegtrakkpåskuldrene.«Komplisert,viljegtro.»
«Javel?»
«Nåja,stortsettstemmerjodetjegfortaltedegomatjeg studerergermanistikk.Ihvertfallgjordejegdetforikkeså lengesiden.Jegtrengerbareenpauseakkuratnå,skjønnerdu? Foråtenkeoverlivetmittogsånn.»
«Enlitenkrise,altså?»
«Noesånt.»
«Ogavisautomaten?»
«Ok»,innrømmetjeg.«Deterkanskjeenlittstørrekrise likevel.Julaervanskelig.»
Jakobsukket.«Kom,såkjørerjegdeghjem.»Hanreisteseg ogstrakteuthåndenmotmeg.«Ikkeværredd,deterikkeen date,baretopersonersomskalsammevei.Mankanjoaldri vitehvaslagsgærningersomdriverrundtigatenepådenne tidenavdøgnet.»
Utenatjegvilledet,gledblikketmitttilvenstreoghøyre overdejuletommegatene.Detvaringenher.Ingenandreenn hamogmeg.Jegsattemeginnlikevel,ogistedetforbareå lahamslippemegavetparkvartalerunnaogforsvinneinni oppgangentilenhvilkensomhelstbygård,dirigertejegham utenåtenkemegomhjemtiloss.
Hervokstejegopp.HitkrøpjegtilbakeetteratZoekastet megutfraleilighetenvidelte.Hjemmetmitt,sometterransakelsenlikevelikkeerhvadetengangvar.Itredagersnuddepolitiet altpåhodetpåjaktettermuligbevismateriale,ogdegikkikke spesieltvarsomtfrem.Tilogmedetavbildenepåpeishyllaer ødelagt.Gjennomglassetoverbildetderfarenminogjegstårog skjærergrimaserforanEiffeltårnet,gårdetnåentykksprekk. Hvergangblikketmittlanderpåden,bristerhjertetmitt.
28