Forfatternesforord
JegfikkaldrimøteSiobhanDowd.Jegkjennerhennebareslik deflesteavderevilblikjentmedhenne–gjennomdeeneståendebøkenehennes.Firegnistrendeungdomsromaner,to avdemutgittmenshunlevde,deandretoetterhennesaltfor tidligedød.Harduikkelestdem,erdetnoedustraksbørrette opp.
Dettevillehaværtdenfemtebokenhennes.Hunhadde persongalleriet,etgrunnkonseptogenåpning.Dethundessverreikkehadde,vartid.
Dajegblespurtomjegkunnetenkemegågjøreforarbeidet hennesomtilenbok,nøltejeg.Detjegikkevillegjøre–ikke kunne gjøre–varåskriveenromansometterlignethennes stemme.Detvillehaværtågjørehenne,leserenogfremfor altfortellingenenbjørnetjeneste.Jegtrorikkedetermuligå skapegodlitteraturpådenmåten.
Mendetsomermedgodeidéer,eratdeavføderandreidéer.
Nestenførjegvissteordetavdet,vekketSiobhansidéernye idéerimeg,ogjegbegynteåkjennedenkløensomalleforfatterelengteretter:kløenetteråfåordenenedpåpapiret,åfortelleenhistorie.
Detføltes–ogføles–somomjegharfåttoverleverten
stafettpinne,somomenfremragendeforfatterhargittmeg fortellingensinogsagt:«Taimot.Løpavsted.Lagbråk.»Så deterdetjegharforsøktågjøre.Underveisharjegbarefulgt énrettesnor:åskriveenbokjegtrorSiobhanvillehalikt.Det erdetenestesomegentligteller.
Ognåertideninneforågistafettpinnenvideretildeg. Historierslutterikkehosforfatterne,uansetthvormangeav demsomharløptførsteetappe.HerserduhvaSiobhanogjeg komfremtil.Såtaimot.Løpavsted. Lagbråk.
PatrickNess
London,februar2011
Monsteretkommer
Monsteretdukketopplikeettermidnatt.Slikmonstrepleierå gjøre.
Conorvarvåkendadetkom.
Hanhaddehattmareritt.Ogikkeethvilketsomhelstmareritt.Selvemarerittet.Dethanhaddehattsåofteidetsiste. Detmedmørketogvindenogskrikene.Detmedhendenesom glapputavgrepethans,uansetthvorhardthanprøvdeåholde fast.Detsomalltidsluttetmed–
«Gåbort,»hvisketConorinnimørketpåsoverommet.Han villeskyvemarerittetunna,ikkeladetfølgeetterhaminniden våkneverden.«Gåbort,nåmedéngang.»
Hankikketbortpåklokkasommorenhaddesattpånattbordethans.Sjuovertolv.Sjuminutterovermidnatt.Detvar sentnårhanskullepåskolendagenetter,sentforensøndag. Hanhaddeikkefortaltnoenommarerittet.Ikkemoren, selvfølgelig,meningenandreheller,ikkefarennårdeengang hverfjortendedag(sånnomtrent)snakketpåtelefonen,absoluttikkebestemoren,ogingenpåskolen.Ikkesnakkom.
Detsomskjeddeimarerittet,varnoeingennoensinne trengteåfåviteom.
Conorblunketsøvnigmotrommetogrynketpannen.Det varetellerannethanikkefikktakpå.Hansattesegoppi sengenogfølteseglittmervåken.Marerittetgledunna,men detvarnoehanikkeheltkunnesettefingerenpå,noesomvar annerledes,noe–
Hanlyttet,pressetsegmotstillheten,mendetenestehan hørte,vardettausehusetsomomgaham,sporadiskeknepp nedefradentommeførsteetasjenellersengetøyraslingfra naborommet,hvormorensov.
Ingenting.
Også:noe.Noesommåtteværedetsomhaddevekket ham.
Detvarnoensomroptepåham.
Conor.
Hankjentepanikkenbruseoginnvollenevriseg.Haddedet fulgtetterham?Haddedetpåenellerannenmåtekommetseg utavmarerittetog–?
«Kuttut,»sahantilsegselv.«Duerforgammelformonstre.»
Oghanvarjodet.Hanhaddefylttrettenforenmånedstid siden.Monstrevarforsmåunger.Monstrevarforsånnesom tissetisengen.Monstrevarfor–
Conor.
Dervardetigjen.Conorsvelget.Detvarenuvanligvarm oktobermåned,ogvinduetstofortsattåpent.Kanskjedetvar gardinenesomrasletmothverandreidenmildebrisen,som lødsom–
Conor.
Greit,davardetikkevinden.Detvarheltklartenstemme, menikkeenstemmehandrokjenselpå.Detvarihvertfall ikkemorensstemme.Detvarikkeendamestemmeidethele
tatt,ogetlite,forryktøyeblikklurtehanpåomdetvarfaren hanssomhaddekommetpåoverraskelsesbesøkfraUSAog nåddfremforsenttilåringeog–
Conor.
Nei.Detvarikkefarenhans.Detvarnoemeddennestemmen,noe monstrøst,noeviltogutemmet.
Detknirkettungtitømmerutenfor,somomnoekjempemessigtråkketoverettregulv.
Hanvilleikkegåogseetter.Mensamtidigvardetendelav hamsommerennnoeannetvillese.
Hanvarlysvåkennå,oghanskjøvdynatilside,stoopp oggikkborttilvinduet.Idetsvakehalvlysetframånenkunne hantydeligsekirketårnetoppepådenlilleåsenbakhuset, densomjernbanensnoddesegrundt,tohardestållinjersom glødetmattinatten.Månenlystepåkirkegårdenogså,fullav gravstøttersomknaptkunneleseslenger.
Conorsådessutendenstorebarlindensomruvetmidtpå kirkegården,ettresomvarsågammeltatdetnestensåutsom omdetvarlagdavdensammesteinensomkirken.Hanvisste atdetvarenbarlindfordimorenhanshaddefortalthamdet, førstdahanvarliten,forathanikkeskullespisedegiftige bærene,ogsåigjeniår,dahunhaddebegyntåstirreutav kjøkkenvinduetmedetunderliguttrykkiansiktetmenshun sa:«Detdererenbarlind.»
Ogsåhørtehannavnetsittigjen. Conor.
Somomdetblehvisketinnibeggeørenehanssamtidig.
«Hvaerdet?»saConor.Hjertethamretiplutseligiveretter hvadetnåvarsomskulleskje.
Enskydrevforanmånenogsvøptelandskapetimørke,og etvindpustsjoetnedåsenoginnirommetsågardineneflagret.
Hanhørtetømmersomknirketogknaketigjen,somstønnet somomdetvarlevende,somomselvejordenrumletavsult ogtaggommat.
Sådrevskyenforbi,ogmånenskinteigjen. Påbarlinden.
Somnåstostøttmidtihagenbakhuset. Oghervarmonsteret.
Conorsåpåmensdeøverstegreneneitreetsamletsegtilet voldsomtoggrusomtansikt,flakketsammentilenmunnog ennese,detvartilogmedetparøynesomstirrettilbakepå ham.Andregrenersnoddesegrundthverandre,stadigknirkendeogklagende,helttildehaddedannettolangearmerog etbensomstopåbakkenvedsidenavstammen.Restenav treetdrosegsammentilenryggradogenoverkropp,ogbarnåleneflettetsegihverandretilengrønn,rufsetehudsom bevegetsegogpustetsomomdetvarmuskleroglungerunder den.
MonsteretragetalleredehøyereennConorsvindu,ogdet voksteibreddenderdetsamletsegogbletilenrøsligskikkelse somvirketunderligsterk,underlig mektig.Heletidenholdt detøynenepåConor,somhørtedenlarmende,susendepusten detutstøtte.Detlentedekjempemessigehendenepåhverside avvinduet,senkethodettildedigreøynenefyltevindusruten, ogholdtConorfastmedblikket.Husetsukketsvaktunder vekten.
Ogsåtaltemonsteret.
ConorO’Malley, sadet,ogdenvarme,kompoststinkende åndenfossetinngjennomvinduetsåhårettilConorblafret bakover.Stemmenbuldretdyptoghøylyttogdirretsåkraftig atConorkjentedetibrystet.
Jegharkommetforåtadeg,ConorO’Malley, samonsteret ogkastetsegmothuset.Bildenebleristetløsfraveggeneinne
pårommet,ogbøkerogdingserogengammelneshornbamse ramletnedpågulvet.
Etmonster,tenkteConor.Etvaskeekte,uforfalsketmonster. Idenvirkelige,våkneverden.Ikkeiendrøm,menher,vedvinduethans.
Ogdetvarkommetforåtaham.
MenConorløpikke.
Hanoppdagetfaktiskathanikkevarreddengang.
Detenestehanfølte,detenestehanhaddeføltsidenmonsteretvisteseg,varenvoksendeskuffelse.
Fordetvarikkedettemonsterethanhaddeventet.
«Såkomogtameg,da,»sahan.
Eneiendommeligstillhetsenketseg.
Hvasadu? samonsteret.
Conorlaarmeneikors.«Komogtameg,da,sajeg.»
Monsteretstussetetøyeblikkførdetmedet brøl hamret knyttneveneinnihuset.TaketirommettilConorvredseg underslagene,ogdetkomdigresprekkeriveggene.Rommet fyltesavvind,ogmonsteretsrasendebrølfikkselveluftentil åtordne.
«Skrikivei,»saConorogtrakkpåskuldrene.«Jegharsett verre.»
Monsteretbrølteendahøyereogskjøtarmeninngjennom vinduetsåglassogtreverkogmursteinføk.Endiger,skakk, grenomviklethåndgrepConorrundtmagenogløftethamopp fragulvet.Dendrohamutavrommetoginninatten,høyt overhagen,ogholdthamoppmotdenrundemånenmed fingresomklemtehamsåhardtomribbenaatConorknapt fikkpuste.Conorsåknudretetenneravhardt,knortetetre inneidenåpnekjeftentilmonsteret,oghankjentedenvarme åndensomvelletoppmotham.
Såstussetmonsteretigjen. Duervirkeligikkeredd,altså?
«Nei,»saConor.«Ikkefordeg,ihvertfall.» Monsteretknepøynenesammen.
Detkommerdutilåbli, sadet. Førvierferdige.
OgdetsisteConorkunnehuske,varatmonsteretsloopp munnenforåetehamlevende.
