PEANØTT
LØS TANN PERISKOP
DÅRLIG ÅNDE
TREKKSPILLMUSKLER
EKSTRA BATTERIER
SNEGLEFOT
HJERNEKAMMER
NØDUTGANG
SLIMKJELLER
VULKANSK KVISE
FORSTUET DINGLEDINGS
TARMTRAPPETROLL
Kapittel 1
Det første hullet
KOM IGJEN!
Du og jeg har hatt noen helt sprø eventyr sammen, har vi ikke?
Husker du da vi kjørte lavabrett ned en vulkan?
KOM IGJEN!
(Vi hadde glovarme føtter i ukevis etterpå, og tærne tok fyr sånn annenhver dag, men det var likevel verdt det. )
Og husker du da vi tok en tidsreise til juratiden og kappløp med dinosaurer?
KOM IGJEN!
(Ja, du «vant» kappløpet, men det var bare fordi dinosauren din spiste min før vi fikk krysset målstreken.)
Og husker du da vi dro til Kakeland for å spise
alle kakene, og alle kakene prøvde å spise oss i stedet?
JEG VIL HA DERE TIL FORRETT!
JEG SKAL PISKE SMØRKREM AV DERE!
MAGEN MIN RUMLER!
(Du syntes det var hysterisk morsomt, men jeg tror ikke du skjønte hvor seriøst sultne de bakverkene var.)
KOM HER, DIN GRANOLA-BAR! KOM IGJEN!
Og hva med den gangen vi falt ned i det skikkelig dype hullet, havnet i jordas kjerne, og oppdaget hulen til det legendariske Peanøttsmør-monsteret?
PEANØDDSMØJ!
Vårt dypeste og farligste – og mest klissete –eventyr noensinne!
Hæ? Husker du det ikke? Mener du det? Da har jeg litt av en historie til deg! Alt sammen begynte med …
KOM IGJEN!
… at vi var på utkikk etter vårt neste eventyr, da du så et høyt gjerde og sa: «Jeg lurer på hva som er på den andre siden!»
«Bare én måte å finne ut av det på», sa jeg.
Så vi klatret opp og så ut over …
… en hel åker full av ordsalat! Og midt uti var vår gamle venn, den snakkende boka Poengine!
«Hei, Poengine!» ropte jeg. «Hva skjer her?»
«Jeg pløyer orda!» svarte hun og vinket.
«Visste ikke at ord vokser fra bakken», sa jeg.
«Vel, hvor ellers?» spurte Poengine. «Ord skriver ikke seg selv, vet du.»
«Sant nok», sa jeg. «Jeg har vel aldri tenkt over det. Men hvorfor trenger du så mange av dem?»
«For å få fram alle de nye poengene mine!» sa Poengine. «Men hva i grønneste åkeren gjør dere to så langt hjemmefra?»
POENGINE
«Vi leter etter et nytt eventyr, så klart!» sa du. «Har du sett noen gå forbi?»
«Hmmm», sa Poengine. «Ikke nå nettopp. Men dere kan alltids sjekke ut den dype, mørke skogen der borte. Sånne skoger er alltid fulle av eventyr. Jeg får mange av de beste poengene mine fra skoger. Jo dypere og mørkere, jo bedre!»
«Takk, Poengine», sa du. «Vi tar en kikk. Lykke til med å pløye orda.»
«Lykke til med eventyret», sa Poengine og smilte lurt. «Jeg har en rar følelse av at dere trenger det!»
Vi klatret ned fra gjerdet og gikk mot skogen.
Det var absolutt en av de dypeste og mørkeste skogene vi har vært i (og vi har vært i en hel del.)
Vi kavet oss gjennom buskas, ramlet over glatte stokker og steiner, og da så jeg det — et skikkelig svært hull.
«Wow!» sa du. «For et stort hull!»
«Og sort. Og dypt», sa jeg.
Vi sto ved kanten og kikket ned en lang, lang stund.
Hullet så skikkelig ut. Skikkelig dypt dypt.
«Lurer på hvor dypt det er», sa du.
«Ganske dypt, tror jeg.»
«Joda, men hvor dypt?»
«Vi får vel finne ut av det, da», sa jeg. «Jeg kaster en stein og teller hvor mange sekunder det tar før den treffer bunnen. Lydens hastighet er 350 meter i sekundet, så vi må bare gange tallet med 350, og så vet vi hvor dypt hullet er.»
DYBDE = F * T = (350) M/S X?S = ?M
Jeg plukket opp en stein og slapp den ned i hullet.
Vi telte … ett sekund, to sekunder, tre sekunder … men vi hørte ikke steinen treffe bunnen.
Så vi fortsatte å telle. Fire sekunder, fem sekunder, seks sekunder … men vi hørte fortsatt ikke steinen treffe bunnen.
«Dette funker ikke», sa du. «For en steindum idé. Jeg har en mye bedre en!»
«Hva da?» sa jeg.
«Jeg hopper ned selv!»
«NEI!» sa jeg.
HUTTETU! SMØRMINESOKKEROG KALLMEGSUSAN!
Men det var for sent. Du hadde allerede hoppet ned i hullet.
Kapittel 2
Peanøttsmør-lunsjen
«Joohoo!» hoiet du mens du forsvant nedover i mørket. «Jeg faller!»
«Ikke vær redd», ropte jeg. «Jeg redder deg!»
Og så hoppet jeg etter deg.
«Vent på meg!» ropte jeg.
«Kan ikke!» sa du. «Jeg faller for fort!» «Jeg òg!» sa jeg.
Hei, du der – ja, du, ja!
Husker du da vi fant det utrolig dype hullet og du hoppet nedi og jeg måtte hoppe etter for å redde deg, og på bunnen av hullet fant vi en hule med det legendariske Peanøttsmør-monsteret?
Det var et av de dypeste – og farligste –eventyrene våre noensinne, og vi kommer aldri til å glemme det!
Hæh?! Har du glemt det?!?
ISBN: 978-82-8373-217-7 ISBN 978-82-8373-217-7 9 788283 732177