Orkensang

© CAPPELEN DAMM AS 2012 ISBN 978-82-02-37575-1 1. opplag 2012 Illustrasjoner: Rune Johan Andersson Design: Elisabeth Vold Bjone Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2012 Satt i 14/18 pkt. Adobe Garamond Pro og trykt på 150g Munken pure Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel

www.cappelendamm.no

90731_oerkensang_r1.indd

4

30/03/12

13.02

Rune Johan Andersson

ØRKENSANG

90731_oerkensang_r1.indd

5

30/03/12

13.02

Solen kastet sine første røde stråler mot fjell og sanddyner i ørkenen. Arkeologen og hans hjelpere pakket sammen sakene sine og bega seg videre.

I mange uker hadde de flakket undt, vandret under brennende sol om dagen, frosset i teppene sine under den klare ørkenmånen om natten.

Stadig videre inn i det ukjente, på jakt etter glemte byer og palasser som kunne ligge gjemt i sanden.

90731_oerkensang_r1.indd

6

30/03/12

13.02

90731_oerkensang_r1.indd

7

30/03/12

13.02

90731_oerkensang_r1.indd

8

30/03/12

13.03

En natt da han var i ferd med å sovne ved leirbålet, var det som om en fjern sang kom til ham. n lys stemme som bar fremmede og forunderlig vakre toner ut i natten.

Er det vinden som plystrer over sanddynene? Det er det vakreste jeg har hørt, tenkte Arkeologen før han sovnet.

Som en vuggesang for lenge, lenge siden.

90731_oerkensang_r1.indd

9

30/03/12

13.03

Neste morgen sto solen opp som den pleide.

Arkeologen og hans menn pakket som vanlig sakene sine og vandret videre på sin søken etter fortidslevninger og glemte sivilisasjoner.

Arkeologen tenkte på den vidunderlige sangen, den satt ennå i ham som en fortryllelse.

Med ett ropte en av mennene: «Se, en skygge!»

Han pekte mot vest.

En stor tilhugget stein sto på høykant i sanden.

«En bauta,» hikstet Arkeologen, «vi kan ha funnet noe.»

Han stakk spaden i sanden der skyggen falt, fikk hjelperne med seg og begynte å gra e.

90731_oerkensang_r1.indd

10

30/03/12

13.03

90731_oerkensang_r1.indd

11

30/03/12

13.03