Om den norske skrivemåten
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 1
12.09.2019 12:09
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 2
12.09.2019 12:09
Georg Johannesen Om den norske skrivemåten Eksempler og moteksempler til belysning av nyere norsk retorikk 1975–1980
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 3
12.09.2019 12:09
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 4
12.09.2019 12:09
Amerikansk Vietnam-demonstrant Disneyland er det helvete jeg kom til som barn. Donald Duck er der den høyeste djevel. Når skal barn i andre land skrike som Mikke Mus? Jeg hater ikke napalm som jeg hater tannkrem. Jeg hater ikke bombefly som jeg hater biler. Jeg hatet ikke Ky som jeg hatet Kennedy. Når skal Kennedy bli skutt hver dag? Jeg vil ha hjernevask, men ikke med såpe. Jeg er ikke mot Nixon, men mot USA. Hollywood er det helvete mine foreldre kom til. Jeg elsker ikke Vietnam som jeg hater meg selv. Jeg kan ikke et eneste vietnamesisk ord. New York er den jungel jeg slåss i. Mot den nytter det ikke med plantegift. (1967)
Du er det at og Permutasjon (1971)
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 5
12.09.2019 12:09
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2019 ISBN 978-82-02-63833-7 1. utgave, 1. opplag 2019 Første gang utgitt av J.W. Cappelens Forlag Omslagsdesign: Martin Lundell Design: Martin Lundell Sats: Cappelen Damm AS Trykk og innbinding: ScandBook UAB, Litauen 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 6
12.09.2019 12:09
Innhold Om den norske skrivemåten. Innledning Holberg og essayet Om varelyrikk og brukslyrikk Perler i sakprosa Reidar Øksnevad fra det skjulte Norge Om Torolv Solheims tidsskrift Fossegrimen To leilighetsdikt: «Den store kampsangen» og «Sangen om den norske ambassaden» Sju dikt ABC om klassikere Henrik Ibsens lyrikk Ti grunner for at De i sommer i ferien bør lese Bibelen høyt for Deres familie Jonas – den latterlige profeten Olav Nygard – en dikter i draugelag Kampen om litteraturhistoriens sluttkapittel Ekskurs: «En skjebne verre enn døden». En sosialrealistisk kortroman eller ukeblad novelle fra virkeligheten Prins og prinsesse – en satirisk pornofabel Dr. Mengeles sang. Pornovise etter Rolf Hochhuth Om kvinnelitteraturen i Norge. En polemikk Brannen – et romanfragment Om Brecht Tidsskrift om tidsskrift Den norske venstrefløyen erobret av to trojanske hester En liten, men vesentlig feil Dementi «Bøkene mine består for det meste av sitater»
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 7
11 43 73 97 107 123 139 147 155 165 189 195 209 225
247 253 261 265 269 277 279 289 295 297 301
12.09.2019 12:09
Kommunist i Bibel-stil Den kalde krigen var rene sommervarmen! «Poul Borum skryter av alt for mange norske lyrikarar» Om sakprosa I Platons hule eller i Dovregubbens hall? Enquête, spørsmål: Om den norske roman Enquête: Kan man være en ærlig marxist i dag? Valgkommentar 1979 Åtte teser om forholdet mellom triviallitteratur og ungdomslitteratur Kinesiske øvelser Om selvbekjennelser i nrk Åtte merknader om Universitetet i Bergen, 1981, fakultetsmessig ordnet Tanker ved semesterslutt
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 8
305 311 319 325 329 339 343 347 351 363 367 371 377
12.09.2019 12:09
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 9
12.09.2019 12:09
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 10
12.09.2019 12:09
Om den norske skrivemåten Innledning Dette er innledningen til en tekstsamling, som i alt vesentlig er blitt til i løpet av perioden 1976–1981. Dette er også innledningen til et prosjekt som ingen enkelt person kan utføre alene. Prosjektets arbeidstittel kunne være: DEN NORSKE SAKPROSAENS TEORI OG HISTORIE SOM ET SYSTEM AV SKRIVEMÅTER. Et slikt prosjekt er et umulig ønske i et land som nedprioriterer allmenndannelse og som regner trekkspillet som mer sosialistisk enn en bratsj. Prosjektet ville krevd minst femten vitenskapelige rekrutteringsstipend fra et språk- og litteraturvitenskapelig forskningsmiljø av antropologer, folklorister, filologer i døde og levende og halvdøde språk, historisk skolerte sosiologer og samfunnsforskere, marxistiske historikere fra utlandet, kort sagt: humanvitenskapelig utdannede norske politikere, i samråd med offiserer, prester, advokater, lærere, leger, psykologer og filosofer. Leseren får derfor her nøye seg med noen hurtige siders innledning, som er blitt til i påsken 1981, riktignok på grunnlag av ti års alvorlige hobbystudier i blant annet: norsk litteraturkritikk, klassisk retorikk, utenlandsk språkteori, kontinental sosiologi, norsk dagspresse, nrk, moralfilosofi og religiøse tekster, partiprogrammer eller dikt. Disse emner behandles her i springende punkter, som, ett for ett, i et grovt raster danner et flimrende og bevegelig mønster, som et skarpt blikk kanskje kan kombinere til det uklare omrisset av den norske sakprosaens fenomenale skyggebilde, som en altfor lys film, på en blendende murvegg i sollyset fra to hundre tusen amerikanske soler:
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 11
i n n l e dn i ng
11
12.09.2019 12:09
«Den opplyste jord stråler i den triumferende katastrofes tegn» (Adorno). Utgangspunktet for denne omvisningen i de norske skrivemåtenes geografi og historie er et totalisert litteratursyn. Litteraturen er en form for språkbruk, og språket er det viktigste av alle tegnsystemer. Konkret investert i en konkret skrivesituasjon mandag den 13. april 1981: Jeg så i går på Dagsrevyen en norsk ingeniør i samtale med en norsk fjernsynskommentator. Denne dramatiske dialogen skjedde på bakgrunn av en dramatisk dokumentarfilm, som skildret oppskytingen av den amerikanske romferjen «Colombia», som mulig ledd i en mulig militarisering av verdensrommet foran en siste Trojakrig. Men en slik dramatisk dialog i dannet normalprosa er mulig emne for en ny og uhørt Aischylos, en tragedieforfatter, en Aristofanes, en Thukydid osv. Er nrk en Sofokles med Bjartmar Gjerde som blind Oidipus Tyrannos, mangler han i så tilfelle en Aristoteles som i en Poetikk kan analysere elementene i den tragiske eller komiske Dagsrevyen. Protagonisten er en journalist. Antagonisten er en major. Ingen av dem vet dette. Koret er oss: publikum. Vi er tvunget til taushet, for vi kan ikke synge slik at lyden fra vår egen sang danner en bakgrunnsmusikk under programmet. De to aktørene er uten feed back. Vår «frykt» og «medlidenhet» blir ikke opphevd i en «katharsis», som har helbredelse av språket, sjelen og samfunnet som henholdsvis mål, middel og mening. Denne «renselsens» teoretiske uttrykk ville være en totalisering av alt vi ser til et teater, av alt vi hører til et dikt og av alt vi leser til ren diktning. Sagt på en enklere måte: Det totale litteraturbegrepet oppstår ved en tota-
12
om de n nor sk e sk r i v e måt e n
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 12
12.09.2019 12:09
lisering, dvs. en systematisk framgangsmåte, der vi skritt for skritt innskriver et konkret enkelttilfelle i verden som helhet. Erik Tandberg trer inn i Litteraturen, det vi si: i et tegnsystem, som er virkelighetens teoretiske aspekt. Motsetningen til en slik arbeidsmetode er den nykritiske konsentrasjonen rundt en enkelt tekst: diktanalysen, seinlesningens prinsipp. Her blir ikke diktet stilt inn i en stadig større kinesisk eske, der den ytterste er hele kosmos. Diktet er – i totaliseringsarbeidet – a) et særtilfelle av lyrikk, b) lyrikk er et særtilfelle av litteratur, c) litteratur er et særtilfelle av språk, språk er d) et særtilfelle av meningsproduserende tegn. Tale er overbegrepet både for epikk, lyrikk og dramatikk. Tekster kan bare forstås som spesialtermer for å si ting. All tale foregår i stilleier: høystil, mellomstil og lavstil. Fra overklassens og underklassens synspunkt eksisterer det ingen mellomstil. Adelsmannen og den klassebevisste kommunisten har stilen felles: en diskriminerende, negativ og krigersk skrivemåte. Krig er – som Clausewitz har vist – forsvar! Angrep er bare overfall.
Om de norske skrivemåtene De norske skrivemåtene faller i to hovedgrupper: prosa og vers. Mens det fins et standardverk i norsk metrikk og vershistorie (Hallvard Lie: Norsk verslære, 1967) mangler den norske prosaen både en genrelære og en historie. Det fins riktignok en del romanhistorier, formet som romaner, som forteller en del historier om en del norske romanforfattere og deres romaner, men disse historiene mangler litteraturteori og må derfor karakteriseres som kulturvennlige underholdningsromaner og håndbøker for mannlige norsklærere og norske kvinner med artium eller tilsvarende bakgrunn i mellomlagene.
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 13
i n n l e dn i ng
13
12.09.2019 12:09
I de to siste århundrer har det også vært vanlig å dele skrivemåtene inn i epikk, lyrikk og dramatikk. Skillet utgjør en triade: barn (lyriker), ungdom (epiker) fram mot det modne mennesket (dramatikeren). Utviklingen går ifølge Staiger fra varme og inderlighet mot klarhet og lys. Linjen lyrisk-episkdramatisk svarer til linjen stavelse-ord-setning og til den psykologiske bevegelsen: føle (lyrikk), vise (epikk), bevise (dramatikk). (Fanden skulle være lyriker i et slikt system!) Den lyriske stilen er inderliggjørende, den episke stilen er framstillende og den dramatiske stilen er spennende. (Emil Staiger: Grundbegriffe der Poesie, 1946.) Denne fundamentalpoetikken er tysk litteraturvitenskap i en ubrutt tradisjon fra Goethe til Heidegger, med en dannet tyskers språkfølelse som «filosofisk antropologi». Til de tre individualpsykologiske stilene føyes det i mitt tenkte prosjekt inn en fjerde stil: sakprosaens, diskursens, oversiktens, anskuelsens, kritikkens og teoriens medium. Francis Bull var den siste norske litteraturhistorikeren etter 1914, han stod trygt i en dansktysk akademisk tradisjon. Han så sakprosaen som en del av epikken: Episk eller fortellende diktning omfatter (…) også religiøs, filosofisk og historisk litteratur (…) alle slags videnskabelige og resonnerende skrifter, hele prosalitteraturen altså, kan litteraturhistorisk regnes som forgreninger fra den urgamle episke diktning og dens underavdeling, den didaktiske eller belærende diktning. (Francis Bull: Verdens litteratur historie, 1940, s. 5).
14
om de n nor sk e sk r i v e måt e n
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 14
12.09.2019 12:09
Men også lyrikk og dramatikk omslutter prosaen. Vi får da fire ledd: Lyrikk Epikk Dramatikk
Stavelse Ord Setning
Føle Vise Bevise
Barn Ungdom Mann/kvinne
Sakprosa
Diskurs
Innse
Visdom
Sakprosaen er den teoretiske stilen, oversiktens og maktens språk, som betrakter, men ikke lar seg betrakte. Refleksjon over sakprosa er refleksjon over litteraturvitenskapens virkemidler og medium.
Retorikk og eksempelsamling Tekstene i denne samlingen representerer skrivemåter og kommentarer til andre(s) skrivemåter. Den som leiter etter personlige oppfatninger, meninger, livssynsproblemer eller lignende, er kommet til feil bok. Om den norske skrivemåten er en samling eksempler og moteksempler, et utkast til en retorikk og ikke til en filosofi. Sagt på en annen måte: opplysning og oppdragelse er her revet løs fra bestemte oppfatninger av virkeligheten, og i stedet knyttet til skrivemåter, det vil si til: former, genrer, figurer. Synonymundervisning i retning av et rikt og variert ordforråd spiller i normalprosaen akkordsystemenes rolle i harmonilæren på et foreldet musikk-konservatorium. Musikalske temaer nedtegnes med noter, ikke med bokstaver, de er vakre å høre på og det er ikke noen feil ved en melodi at den ikke har noe bestemt meningsinnhold. Derimot er det en feil med norsk litteraturteori dersom den er en klangløs og baklengs krabbefuge av flyktende synonymer på ordet «kunst».
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 15
i n n l e dn i ng
15
12.09.2019 12:09
Det kan derfor neppe skade noen om leseren vil bruke denne tekstsamlingen uten min innledning. Boka er en eksempelsamling, det som før ble kalt en chrestomatie, det vil si en lærenyttig bok, som i dette tilfellet nesten utelukkende består av selvskrevne egne tekster, fordi jeg finner det formålsløst å lage en antologi i et samfunn med så mange bøker som vårt. Jeg forutsetter at leseren har lest, for eksempel deler av Bibelen, Edda, Snorre, Landstads salmebok, litt av Homers to dikt, en eller tre greske tragedier, en lommehåndbok i filosofi, og at han har adgang til fornuftige mennesker som han kan ha samtaler om tekster med. Dersom disse forutsetningene mangler, er det ikke min feil, og jeg rår leseren til å skaffe seg vanskeligere eller lettere lesestoff enn dette. En langsom gjennomlesning av Grimbergs verdenshistorie i 28 bind, med flittig bruk av et stort norsk leksikon, avbrutt av salmesang, bibellesning, politisk møtevirksomhet og årlig repetisjon av samtlige skolebøker og grunnfagspensum i filosofi, vil sammen med et lengre fengselsopphold i de fleste tilfeller forbedre leserens aktive og passive kunnskaper i norsk språk og litteratur. I så tilfelle: lykke til og god tur, kjære leser! Dersom dette tar for lang tid, kan leseren nyte deler av denne truende tekstmassen etter skumlesningens og halvdannelsens beste prinsipper, som i det minste kan spores tilbake til renessansens edle og ufanatiske Erasmus: hans sitatsamling (Adages) ble verdens første masseproduserte vare, en bestseller i allmenn dannelse, en trykt bok som gikk i høye opplag fra ca. år 1500.
16
om de n nor sk e sk r i v e måt e n
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 16
12.09.2019 12:09
Tekstmassen, et leserråd: Her er artikler og dikt, i skiftende innhold og kvalitet, de utgjør bruddstykker av et større essay, som jeg skal skrive når det blir fred. Boka er ikke ordnet profesjonelt og progressivt som en lærebok, den kan følgelig leses bakfra og forfra eller i hopp fra sted til sted. Komposisjonen blir først klar etter to gangers lesning. Diktene er ment som barnlige hvilepunkter: rekreasjon. Privatismer, parallellismer, gjentagelser og dårlige vitser har sin mening i helheten, bl.a. som demonstrasjon av lavstil ved offentlighetens ytterste grenser. En mer trenet leser bør gi seg i kast med de lengste tekstene først, og kanskje også nøye seg med det. Livet er kort, og kunsten er enda kortere. Forfallet i dannelse og kultur er som en foss, og kan bare forseres med et dyktig laksesprang. Hopp altså flittig fra sted til sted i denne teksten, og fra tid til tid i slutten av denne norske historien! Samtidig er det viktig å vite at teksten er datert, den er fiksert til en datorekke, påsken 1981 danner siste tidsramme eller inspirasjonens øyeblikk.
Om kommentaren Hovedgenren i dette utvalget er: kommentaren. Å kommentere en tekst er å gi saklige, språklige, stilistiske og andre opplysninger til teksten, slik at den skal bli for ståelig eller lettere å forstå. Kommentaren er hierarkisk, den forutsetter at teksten er verd å forstå, og den forutsetter at kommentatoren har en nødvendig kunnskapsmengde, som leseren av kommentaren er tilstrekkelig interessert i, slik at både tekst og kommentar blir lest. Kommentaren er ikke en selvstendig litterær genre som diktanalysen, som
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 17
i n n l e dn i ng
17
12.09.2019 12:09
idealtypisk tenderer mot å bli et prosadikt der en kristen amerikaner forteller hvorfor han ikke interesserer seg for samfunnet på et engelsk institutt i USA i vannstoffbombens barndom. Kommentaren forutsetter avstand, sosialt, språklig og dannelsesmessig, den diskriminerer mellom et klassisk dikt og en dum student eller elev. Den formidler en avstand, som dermed erkjennes og oppheves: Kommentaren kan i vårt samfunn under visse forhold bli futuristisk ved at den omtaler kjente forhold som om de var forsvunnet og bare kunne beskrives av historikere ved hjelp av analogier og bilder. Kommentaren blir en underliggjøringseffekt. Det ligger påståtte katastrofer mellom denne teksten og min leser. Kommentaren gjør praktiske hverdagsord til begreper, eller viser til denne muligheten. Det er for eksempel praktisk å si «soloppgang», men vitenskapelig er det ikke. På samme måte er det praktisk å si at Norge er et land, og til og med at Norge er et demokratisk og fritt land, men slike utsagn er en samling språkblomster som hører hjemme i et politisk herbarium. Psykiateren drøfter ikke om han selv er normal, han psykoanalyserer ikke sin avhandling, generalen tilbyr oss ikke noe forsvar mot det norske forsvaret. Her står vi helt forsvarsløse, sammen med politikere og prester uten militær utdannelse. Normal akademisk sakprosa er dominert av episke strukturer, fortellingens mønstre og totallslovene tvinger fram forestillinger om individers handlinger og om at det skjer forbedringer og/eller forandringer i det norske samfunnssystemet. Men når vi forlater forestillingene om en forteller i overstandpunkt, blir det mulig å se de norske forsvarsinteressene som rent tekstlige forhold, som tegn på en praksis. Dette gjør for eksempel en general (Zeiner Gundersen) til en metafor. Han mener skriftlig at du
18
om de n nor sk e sk r i v e måt e n
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 18
12.09.2019 12:09
ikke bør glemme Afghanistan og med dette mener han at du ikke bør huske Norge (Dagbladet, 11. april 1981). Skriften er i slike tilfeller den vitenskapelige objektivitetens falske betingelse: enhver avhandling må derfor oversettes til sitt snakk, da viser den seg å være knyttet til (private) interesser og dermed til virkeligheten, også på avsendersiden. Norge eller Afghanistan – er en manikeisk avismyte i Zeiner Gundersens private forsvar av sin generalisering. Myten er en spesiell beretning om noe som antas å ha hendt i tid og sted og som tjener til å rettferdiggjøre bestemte holdninger, for eksempel i en offisersmesse. Kommentarens ethos er konserverende, ufri, negativ, antirevisjonistisk, dogmatisk, ydmyk, lærd. Revisjonisme er å frata en teori alt som kunne medføre praktiske endringer, slik at teorien blir lettere å la være å bruke, det vil si: forståelig for tilhengere av status quo. Kravet om en lettfortalt, grei og velskrevet framstilling av et hvilket som helst emne er kravet om en revisjonistisk framstilling av emnet. Det er lettere å forstå en norsk statsmanns memoarer enn Augustins Bekjennelser. Alle forstod Hitler straks. De fleste forstår ikke kommunismen. Ukebladene er ikke så fulle av fremmedord som en lærebok i antropologi. En god medisinsk avhandling er uleselig for de fleste av pasientene. De kristne mener at Bibelen må forklares minst 52 ganger i året.
Om den norskeskrivemåten_4k.indd 19
i n n l e dn i ng
19
12.09.2019 12:09