mye mindre festlig etterpå! Og vær så snill å holde opp med å kalle meg Marguerite. Finn et nytt fornavn til meg, ellers begynner jeg å raute som en kvige!» Jeg har egentlig aldri skjønt hvorfor, men faren min kalte aldri moren min ved det samme fornavnet mer enn to dager i strekk. Selv om hun ble lei av enkelte fornavn fortere enn andre, satte mamma stor pris på denne skikken, og hver morgen på kjøkkenet så jeg hvordan hun betraktet pappa og fulgte ham med et lattermildt blikk, med nesen i kaffebollen eller haken i hendene i påvente av dommen. «Å nei, det kan De ikke gjøre mot meg! Ikke Renée, ikke i dag! Vi har middagsgjester i kveld!» skrattet hun, før hun snudde ansiktet mot speilet og hilste på den nye Renée med en grimase, den nye Joséphine med en verdig mine, den nye Marylou med oppblåste kinn. «Dessuten har jeg ikke noe Renée-aktig i klesskapet!» Bare én gang i året hadde mamma et fast fornavn. Den femtende februar het hun Georgette. Det var ikke det virkelige fornavnet hennes, men dagen etter valentinsdagen var det Sankt Georgettes dag. Foreldrene mine syntes det var så uromantisk å sette seg ved et forhåndsreservert restaurantbord omgitt av krampaktige kjærestepar. 13
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.