INNHOLD
OPPBRUDD ............................................
HEDMARK ............................................
Traustilyavfjella ......................................
Detrødefylket .........................................
ODVAR ...............................................
EnebarnetfraTangen ....................................
Entodeltbygd .........................................
Kornmoglansen ........................................
Detvarslikenfinaprilmorgen .............................
IngeborgReflingHagen ..................................
ParkomenkoNikolaiMaksemovitch ........................
Etheltannetsamfunn–delvis .............................
VårløsningiAUF .......................................
EtstediHarz ..........................................
KOMMUNESKOLEN ...................................
Kommunerevisoren .....................................
TangenArbeiderungdomslag ..............................
Marit ................................................
Ettpartikommunen ......................................
VaraordførerenfraTangen ................................
SØLVGUTT
............................................
DetpolitiskeverkstedetStortinget ..........................
Hvapolitikkpåtopp-plankanvære
ArbeidshestiBrattelisstall
Viharvårealternativerklare ..............................
Sosialpolitiskekonturer ..................................
Tangen,FemundenogBittermarka..........................
RYSTELSER............................................
Kommunal-ogarbeidsminister ............................
Demokratiiarbeidslivoglokalforvaltning ....................
Vedspesielletiltakmåsvakebygdelagstyrkes .................
Boligsosialrettogikkehandelsvare .........................
Eivondtid ............................................
NølerenpåGjøvik ......................................
EF-nederlagogkatastrofevalg .............................
Igrotteogkott .........................................
Stortingsgruppenssterkemann .............................
Sonjadør–Grokommer .................................
FORMANNSRITTET ...................................
Motvilligformannskandidat ...............................
Sirkushestenogarbeidshesten .............................
Arbeidshestensideologiskeballettdans .......................
Jeghargruppairyggen ..................................
Kampanjerogmotkampanjer ..............................
Mottospannsløsning ....................................
Detteklarerjegikke .....................................
Utålmodigpantsattbondedreng ............................
..................................................
Nordlismennogfåkvinner ...............................
Deterakkuratdetjegtrenger .............................
Enstatsministerforhverdags-Norge
Deterjoingenandresomtenkerpåhelhetenennmeg!
Jegorkerikkeåleseaviser ................................
Funkisboligensomikkefunket .............................
Kostehvadetkostevil ...................................
Aldrietkjedeligøyeblikk .................................
Gråsoner .............................................
Detbestevikanoppnå? ..................................
Uhellogtilbakeslagmåaldritafremtidstroenogarbeidsevnen fraoss .............................................
Dennenattaglømmejeitte! ...............................
HESTEKUR ............................................
Traustommøblering .....................................
Nåmåduholdetakten,Reiulf .............................
Dempevekstenidetprivateforbruketbetydelig ...............
Etterliggendedistriktersbehov .............................
Ytterstvanskeligåbyggeutdetovassdragene
Komtilbakehvisjegvinnervalget ..........................
Avtalensompunkterte ...................................
VAKLING .............................................
Misnøyensvinter .......................................
Enmeldingmåhaenhensikt ..............................
Kriminalmeldingenerogblirregjeringensmelding ..............
Vaklendeboligpolitiskomlegging ...........................
Skattepolitikkpåskinner .................................
Ivar,hvaer’esomharskjedd? .............................
Deteridetheletatthardtåsitteiregjeringen .................
KIV
OdvarogReiulftaklerikkedette Massakreitordenvær ....................................
ReiulfinnogGrout .....................................
LO-folkpånøkkelposter .................................
Minevennerogdinevenner ...............................
Enrimeligbalanseavkjernefysiskevåpen ....................
Selvfølgeligtarvigrunnplanetalvorlig .......................
Whythehellishecominghere? ............................
Fundamentalforutsetningforallierthjelp ....................
DeterNorgesvassdrags-ogelektrisitetsvesensomskaldrive arbeidet ............................................
Denfårbrukevettet,densomhardet .......................
Ikkegrunnlagforåendretidligerevedtakomutbygging .........
SLIT ..................................................
Rivauetutavhuetmitt! .................................
VassbotninnogAspengrenut
Lydbåndoglojalitetsbånd
Hvisdettevaroppvask,harjegaldriværtmedpådet ...........
Denmesttyngendeopplevelsen ............................
InntrykkavatHansenvilstillesegtilrådighet .................
Dennahardømittevøriheldi’med! ........................
Regjeringsommøbleringihuioghast ........................
Født,konstruertogdekonstruert ...........................
Jegeralvorligsjuk ......................................
Jegharingenproblemermedåfåhelseattestpåatjegbøravløses ..
Dagerijanuarmørket ....................................
KaffeslabberasetiUllevålsveien ............................
Enrarfølelse ..........................................
HEMATT ..............................................
Visepresident ..........................................
Innlandsutvalg,HageselskapogKommunalbank ...............
Somåfådiktergasje
Detmestfremtidsrettedevedtaketterkrigen
Nobelkomiteen .........................................
Gjøredetjegharlysttilågjøre ............................
Deterstillenå,Sigbjørn ..................................
ARBEIDSHESTEN ......................................
Hardtarbeidendepolitiskhåndverker ........................
Pliktenfordethankomfra ...............................
Ettodeltettermæle ......................................
......................................
OPPBRUDD
Onsdag4.februar1981klokken12ankomenfriskogopplagtkvinne på41årtoppetasjeniHøyblokkeniregjeringskvartalet.HunhetGro HarlemBrundtlandogskulleovertasomstatsminister.InnepåStatsministerenskontorstodenslitenoglettetfemtitreåringogventet.Han haddehattjobbensomregjeringssjefsiden15.januar1976.«Velkommen.Duvarventet»,saOdvarNordlidaBrundtlandsteginnpåsin nyearbeidsplass.1
DetvarforsåvidtsantdetNordlisaderogda.Mendetvarikke dettehanhaddeventetseg.BarefiredagertidligerehaddeNordlitrodd atdetvarmiljøvernministerRolfHansensomskulleovertasomstatsminister,slikhansplanhaddeværtlenge.Nordlivarblittoverrumplet. DetskjeddehjemmehosTrygveBratteli.Derhaddeenengerekretsi partiledelsenplussmiljøvernministerHansenmøttoppforåavgjøre hvemsomskulleblistatsminister.Førmøtetvisstealleredemiljøvernministeren,partiformannReiulfSteen,partisekretærIvarLeveraasog nestformannGroHarlemBrundtlandatmøtetvillekonkluderemed sistnevnte.ParlamentarisklederBrattelihaddekanskjeenanelse,men LO-formannTorHalvorsenogNordligikkinnimøtetidentroatdet skullebliRolfHansen.
EndrøymånedtidligerehaddestatsministerNordliåpnetsinnyttårstaledystertmedåkonstatereatdet«varsomdetnyetiåretsnublet istarten».Nordlivistetildenspenteinternasjonalesituasjonendahan sadette–SovjetunionensinnmarsjiAfghanistan,krigmellomIrakog IranoguroiPolen.2
MontroomikkeNordliogsåtenktepådeninnenrikspolitiskesituasjonenogsineegneproblemersomregjeringssjefdahansnakketom
åttiårenesomhaddestartetvaklevorent.Dethaddeværtmyeustø gangeiArbeiderpartietstoppledelsesiden1979,ogmangevanskelige sakerderdetvarlettåtråfeil.Enmånedetternyttårstalennærmest snubletNordlipåveiutavregjeringsbygget.Hanmistetkontrollenpå nyhetenomsinegenavgang.Oghanblesattutivalgetavetterfølger.
OdvarNordlivarfødtpåTangeniStangeiHedmark3.november 1927.Hantilhørteårskullenesomfikksinesterkestebarndomsminnerfradetmotsetningsfyltetrettitallet.Hanvarendelavgenerasjonen somvarforungtilådeltaikrigen,mengammelnoktilåblipregetav den.
OdvarNordlimeldteseginniArbeiderpartietsungdomsbevegelse i1945,sammeårsompartietfikkrentflertalliStortinget.Hanfikk sinpolitiskeskoleringgjennomArbeidernesUngdomsfylkingogkommunestyretiStangesamtidigsomseierenfulgteArbeiderpartietsfaner medmajoritetiStortingetogubestridtregjeringsmaktfremtil1961. DetteåretkomNordliinnsomfastrepresentantinasjonalforsamlingenforførstegang.MenfradaavvardetsluttpåArbeiderpartietsrene flertalliStortinget.Herettermåttepartietlæresegåstyrepågrunnlag avetmindretallnårdethadderegjering.Detmåtteogsåvennesegtil åværeutenforregjeringskontoreneilengreperioder.Partietstiltrekningskraftpåvelgernebleikkelikesterksomfør.Taptestemmeandeler vedetstortingsvalgbleikkeheltgjenvunnetveddetpåfølgendevalget. DetvaridennebegynnendeoggradvisesvekkelsenavsosialdemokratietinorskpolitikkatOdvarNordlibleensentralaktør;sominnvalgtstortingsrepresentantfra1961til1985,somkommunalminister fra1971til1972,somparlamentarisklederfra1973til1976,ogsom statsministerfra1976til1981.
SyvmånederetteratNordlioverlotstatsminister-rorettilGroHarlemBrundtland,tapteArbeiderpartietvalget.EtkraftigstyrketHøyre dannetregjeringalenemedstøttefraandreborgerligepartierpåStortinget.Norgevarikkedetenestelandetidenvestligeverdensomvar pregetavhøyrebølgevedinngangentilåttiårene.EihellervarNorge aleneomåoppleveatmannligesentrum-venstre-politikeresomvar blittregjeringssjefervedmidtenavsyttitallet,måttegitaptrundt1980. IStorbritanniaflyttetLaboursJamesCallaghanutavstatsministerbo-
oppbrudd
ligenimai1979etteratdekonservativemedMargaretThatcherispissenhaddevunnetparlamentsvalget.Ijanuar1981gikkdemokraten JimmyCarteravsomUSAspresidentetterathantaptevalgetforrepublikanerenRonaldReaganinovemberåretfør.I1982måttedensosialdemokratiskeforbundskanslereniVest-Tyskland,HelmutSchmidt, gifrasegmaktentilkristeligdemokratenesomfølgeavathanskoalisjonsregjeringmeddeliberalefridemokratenebrøtsammen.
OdvarNordlisvirkeitoppolitikkensammenfaltaltsåmedentrend derarbeiderbevegelsensmaktposisjongradvisbegynteåsvekkes,og hansstatsministerperiodekomientiddadetmannsdominertesosialdemokratiskesamfunnsfellesskapetfradeførsteetterkrigsåreneblant annetbleutfordretavkvinnenesinntogiarbeidslivet,nyeproblemstillingerknyttettilvekstogvernsamtpressforøktmarkedsliberalisering. Samtidigfrøsdenkaldekrigentil.EnfortellingomOdvarNordlier ogsåenfortellingomdenneoppbruddstiden.3
Hvavardetmanbrøtoppfra?Nordlikominniaktivpolitikkpå sammetidsomensosialdemokratisketterkrigsordensattesegiNorge. Gjenreisingenvarnoenlundefullførtogdeflestekrisereguleringene avviklet.4 Fradeførsteparåreneinnpåfemtitalletfulgteetkvartsekelmedindustriellmodernisering,økonomiskvekst,fullsysselsetting ogøkendevelstand.5 Detvarenomforentforståelserundtideersom sosialrettferdighetogutjevning,somblesøktsikretgjennometnettverkavinstitusjonersomskulletryggeinnbyggerneslivogutvikling.6 Arbeiderpartistatenvarinneisinglanstidderarbeiderbevegelsengikk iledtogmedulikeekspertgrupperforåmoderniserefremetsamfunn medarbeidogvelferdtilalle.7 Sosialøkonomenestodifremsterekkei detteprosjektet,somhåndhevereavøkonomenJohnMaynardKeynes’ teorieromatenstatligregulertkapitalismekunnesikrefullsysselsettingogenkrisefriøkonomi.8 Ironisknoksyntesdensosialdemokratiskeordenenånåsitttoppunktunderdetborgerligestyretpåslutten avsekstitalletmedinnføringavfolketrygdensomkronenpåverket.9
Detstabilesosialdemokratiskeetterkrigsrammeverketbleutfordret vedinngangentil1970-årene.EnnyusikkerhetsnekseginniinternasjonaløkonomidaUSAgaoppdenfastevekslekurseni1971,samme årsomNordliforførstegangkommedienregjering.10 Toårsenereble verdensøkonomienrystetavenflerdobletoljeprissomfølgeavatde petroleumsproduserendearaberlandeneskruddeigjenkraneneikjøl-
vannetavkrigenmellomIsrael,EgyptogSyria.11 Samtidigmeddenne tiltagendeuroeniinternasjonaløkonomibrøtdetsegfremennyog etterhvertdominerendeoljenæringiNorge.Nåvardetikkelenger industrien,menoljen,somihovedsakskullesikrevekstogvelstand.12
Deførstesyttiårenesoppbruddbarpregavåværedrevetfremfra venstresidenmedungdomsopprør,kvinnefrigjøring,utkantprotester, miljøkampogEF-motstand.13 DetnorskefolksneitilEF-medlemskap i1972ogdetpåfølgendestortingsvalgetåretetterrykketoppidenpartipolitiskestabilitetensomhaddeværtdersiden1949,oggaenvarig forkastningmothøyreivelgerfolket.Denneforkastningenbleisin førstetidoverskyggetavatSosialistiskValgforbundgjordebetydelige innhoggiArbeiderpartietsvelgermasse.14 Nordlihavnetmidtidiskusjonenompartietskulledreiepolitikkenmothøyreellervenstreforå gjenvinnegammelthegemoni.
IførsteomgangkonsentrerteArbeiderpartietsegomågjenerobre tapteskanserpåvenstreflankevedåføreenstatsaktivøkonomisk politikkkombinertmedreformiverforåsikrefullsysselsettingogstyrketvelferd.15 SkalvitrososiologenRuneSlagstad,fikkarbeiderpartistatensinrenessanseitradisjonellfasong.16 Menkanskjevardetmer snakkometterkrigs-sosialdemokratietssistekrampetrekning.Detvar ihvertfallenformforkontinuitetfradeførsteetterkrigsårenestradisjonellepolitikk,somsliksettdempetinntrykketavatmanvarinnei etoppbrudd.17 UnderBrattelisandreregjeringfrahøsten1973komde såkaltekombinerteinntektsoppgjørene,derstatengikkinnmedsubsidierogskatteletteforådempelønnsvekstogprisstigning.Omtrent samtidigiverksatteregjeringenenrekkestøttetiltakoverforindustrien foråhindremassearbeidsløshetsomfølgeavdetmanantokvaren kortvariginternasjonalnedgangskonjunktur.MedNordlisomsentral anførervarArbeiderpartieti1975medpåStortingetsvedtakomå trappeoppbøndenesinntektertilgjennomsnittligindustriarbeiderlønn iløpetavseksår.DaNordliovertoksomstatsminister,videreførtehan Bratteli-regjeringensøkonomiskepolitikk–ihvertfallfremtilhøsten 1977.VesentligedeleravBratteli-styretsreformarbeidfikksinendeligeiverksettelsepåNordlisvakt,somlovfestet40timersarbeidsukei 1976,arbeidsmiljølovenav1977,retttilfulllønnundersykdomi1978 samtlovomselvbestemtabortsammeår.18
Imidlertidblerenessansenfortradisjonellsosialdemokratiskpoli-
oppbrudd
tikkavforbigåendeart,forpåbegynnelsenavsyttitalletstartetspirenetildetoppbruddetsomkomfrahøyrekant,medøktvektlegging avindividetfremforkollektivet,kravomoffentligavreguleringogøkt markedsstyringforåfåfartpåenstagnerendeøkonomi.19 Vedinngangentilåttitalletvardetdisseoppbruddstendensenesomfremstodsom detydeligste.Dekunnetolkessomenreaksjonpåderadikalebrytningeneiåreneforut.20 Viktigerevarnokatdenvestligeverdensøkonomiskeproblemergjennomsyttitalletsvekkettroenpåatenstatlig regulertkapitalismekunnehindremassearbeidsløshetogkriser.Sosialøkonomene–ogsosialdemokratene–måtteomprøvesineteorier.21 INorgekomomprøvingenforalvorfrahøsten1977,midtiNordlis statsministerperiode,damangradviserstattetdenekspansivefinanspolitikkenmedinnstramminger.22 Lavrentepolitikkenogdenpolitiske styringenmedbankutlånbleavviklet.Boligmarkedetblegjenstandfor mindrereguleringer.23 SomhistorikerenBergeFurreerinnepå,sviktet troenpåensterkstatmedevnetilåstyreøkonomiskogsosialutviklingmothøyevelferdsmål.Velferdsstatenmedsittkompleksavoffentligeordningerogeksperterfortontesegsomferdigutbyggetoghadde mistetkraftensomfremtidsvisjon.Verdiersomutjevningogsolidaritet haddeikkelikestorappellsomfør.Gradvistaptesosialdemokratietdet retoriskeovertaket.24
Likeetterathanvarblittstatsminister,minnetOdvarNordliom atArbeiderpartiethaddesittutspringietklassesamfunn,ogatpartiet haddehattsommålågjøresamfunnetklasseløst.Nårmanlangtpåvei haddeklartåredusereklasseforskjellenevedåutviklemoderneindustriogbyggeutoffentligvelferd,mentehanatArbeiderpartietikke tidsnokogklartnokhaddesettskyggesideneogvirkningeneavdet samfunnetsomvarblittskapt:«Vimåspørreoss:Hvaså?Hvaligger bakvelferdssamfunnet?Hvaerdenyemålene?»25
Velstandsutviklingenognyevelferdsordningerbidrotilatarbeiderneikkeblebetraktetsomjordensbundnetrellerisammegradsom før.Detvaretniske,kulturelle,seksuelleogreligiøseminoritetersom nåtendertemotåblisettpåsomsamfunnetsmestundertrykte.Kampenfordissehandletimindregradomåinkluderedeminoestørre. Snareredreidedetsegomderesretttilåbevareogvidereutviklesin egenart.Identitetoganerkjennelsebleviktigereennklasseogøkonomiskeinteresser.26 Dettekomdelstiluttrykkikonfliktenrundtutbyg-
gingenavAlta-Kautokeinovassdraget,somstartetsomennatur-og miljøvernsak,ogetterhvertendteoppsometspørsmålomsamenes rettigheter.27
Etannetaspektveddetbegynnendeoppbruddetfraetterkrigstidens sosialdemokratiskeordenvardeendredebetingelseneforArbeiderpartietsvelgergrunnlag.LikeførOdvarNordliovertoksomstatsminister,påpekteArbeiderpartietssekretærfra1945til1969,Haakon Lie,atnorskarbeiderbevegelsefremtilsekstitallethaddeværtenkoalisjonavfiskerenordpå,småbrukereogjordbruksarbeidereøstpåog nordpåogskogsarbeidereogindustriarbeiderehelelandetover.Så lengeendringeneiarbeidslivetførtetilattalletpåkroppsarbeidere økte,voksteogsåarbeiderbevegelsenitalloginnflytelse,konstaterte Lie.28 Menfra1950-årenesattedetinnennystrukturendringisysselsettingen.Detkometsterktfallisysselsettingenidetradisjonellebygdenæringene.Tituseneravlandsbygdassliterefantnyearbeidsplasser inyeyrker,etterhvertsommekaniseringenavskaffetderesegne.Men defantdemikkeidemanuelleyrkene.Sysselsettingenderstagnerte. Vekstenskjeddeifunksjonæryrkeneogiservicenæringene–påkontorene,ibutikkene,ihelsestelletogiskoleogundervisning.Detteskapte enpolitiskmobilitet.Menstotredeleravkroppsarbeidernestemtepå Arbeiderpartiet,gjordebareentredelavfunksjonærenedet.Arbeiderpartietfikketsmalerevelgergrunnlag.Ytreklasseskillerfalt,ogpartiskilletblemindreskarpt.Velgernebegynteåkryssedem.Førstavalle deungesomikkeisammegradsomdeeldrevarbundetavvanerog tradisjoner.29 Dettevarikkenoesærnorskfenomen.OgsåiSverigeog Danmarkfikksosialdemokratietetløseregrepomvelgerneiløpetav syttiårene.30
Endringeneisammensetningenavyrkesbefolkningengaogsået smalererekrutteringsgrunnlagforArbeiderpartietssiamesisketvilling, Landsorganisasjonen(LO),somilitengradfangetopp–oghadde interesseavåfangeopp–nyefremvoksendeyrkesgrupper.Landsorganisasjonenforbleindustriarbeiderdominertgjennomsytti-ogåttitallet,selvomøkttilgangpåmedlemmerfravelferdsstatensyrkesgrupper nyansertebildetnoe.Detblenyehovedsammenslutningerutenfor LOsomidetvesentligstemålbardenyeyrkesgruppenesinteresser.31
DetteresulterteiatLandsorganisasjonensdominerendeposisjonsom arbeidstagerorganisasjonsåsmåttbegynteåsvekkesiløpetavsytti-
årene.I1976,daOdvarNordlistartetoppsomstatsminister,varover 70prosentavlandetsorganisertearbeidstageretilsluttetLO.I1981, detåretNordligikkavsomregjeringssjef,ble66prosentavdeorganiserteregistrertsomLO-medlemmer.SenereharLandsorganisasjonens andelavorganisertearbeidstagerefortsattåsynke–tilnoeunderhalvparteni2022.32 I1977,ettåretteratNordlivarblittregjeringssjef, bleYrkesorganisasjonenesSentralforbund(YS)dannet.StatsministerenhilsteYS-forsamlingenpådenskonstituerendemøte.33 Kanskjevar dennegestentaktiskbegrunnetietstortingsvalgår.34 Viktigerevardet nok,somNordliunderstreketflereårsenere,atenstatsministeruansettpartifargemåttehagodkontaktmedallearbeidstagerorganisasjoner,sidenLOtrossaltbarerepresenterte60–70prosentavlandets organisertelønnsmottagerepådennetiden.Nordlivaråpenbartvillig tilåtadenkjeftenhanfikkfraLandsorganisasjonenforsinsamarbeidsholdningoverfordisseforbundene,somflerepåLO-sidenforaktfulltomtaltesom«degule».35
Denindrepartidisiplinenbleogsåsvekketiløpetavsyttiårene. Medlemmeneslojalitettilledelsensbeslutningerkunneikkeisamme gradtasforgitt.Detteskyldtesnokblantannetengenerellsamfunnstrendiretningavmindrerespektforautoriteter,entrendsomihvert fallhaddeværtdersidenstudentopprøretpåsluttenavsekstitallet. DeninternepartistridenomnorskEF-medlemskapbidroytterligere. IøkendegradbegynteArbeiderpartietspresseorganeråopptreselvstendigogkritiskiforholdtilpartietsledendetillitsvalgte.Detskulle særligNordlifåmerke.
StortingsvalgetsammehøstsomOdvarNordliblefødt,erblittregnet sometvendepunktinorskpolitikk.Med36,8prosentavstemmene bleArbeiderpartietlandetsklartstørsteparti,ogfortsatteåhadenne posisjoneninærmerehundreår.Detvarfra1927atmanbegynteå trekkehovedskilletmellomsosialistiskeogikke-sosialistiskepartieri norskpolitikk,enbetraktningsmåtesomvedvartetilstartenpå2000tallet.36 I2017,detsisteåretNordligikktilvalgurnen,fikkArbeiderpartiet27,4prosentavstemmenepålandsbasis.Velgernesoppslutning omArbeiderpartietvaraltsåstørredaNordliblefødtennidetsiste valgethandeltoki.IløpetavNordlis90-årigelangelivnøtArbeider-
oppbrudd
odvarnordli
partietgodtavstemmeandelersomlålangthøyereenni1927og2017. Fra1933til1969fikkArbeiderpartietover40prosentavstemmene sammenhengendevedallestortingsvalg.Kunvedtosenerevalg,i1977 og1985,bikketArbeiderpartietoverførtiprosentgrensen.37
IOdvarNordlishjemfylkeHedmarkfikkArbeiderpartiet41,7prosentavstemmenei1927.IhanshjemkommuneStangestemte45,7 prosentpåpartietdetteåret.I2017varArbeiderpartietsstemmeandel 35,6prosentiHedmarkog37,1iStange.IHedmarklåArbeiderpartietsoppslutningpåover50prosentiallevalgfra1933til1989.IStange stemteoverhalvpartenavvelgernepåpartietfra1930til1997.38 OdvarNordlikomaltsåfraenavArbeiderpartietsfremstebastioner. Hvavardetmeddenne?
HEDMARK
HedmarkvarjordsmonnetforOdvarNordlislivfravuggetilgrav. Grunnmurenvarlivetiarbeiderbevegelsenfrabarneårenetilpensjonistaktivedager.Nordlistartetogavsluttetsittoffentligevirkei kommunalpolitikkog-administrasjon.Hanbegynteogendtesinrikspolitiskekarrieresomstortingsmann.Itiårvarhanpådenpolitiske toppen,førstsomkommunal-ogarbeidsminister,derettersomparlamentarisklederogtilsluttsomstatsminister.Nordlitokdesammestegeneoppsomhantokdemned–fratoppenavregjeringsbyggettilbake tilStortinget,fraLøvebakkentilbaketilkommunaltvirkeiHedmark, frafylkesadministrasjontilaktiveåriarbeiderbevegelsenvedMjøsa. Tilsluttblehanstedttilhvileihedmarksjorden.
HvavardetmedHedmark?HvavardetOdvarNordlikomfra? Hvavardethanvendtetilbaketil?Nordlilikteågisvareneselv.På sineeldredagerskrevhanflerebøkerogartikleromHedmarksnatur, økonomi,folkelynneogpolitisketradisjoner.
Traustilyavfjella
IdagutgjørHedmarksammenmedOpplandInnlandetfylkeskommune,menfrasluttenavsyttenhundretalletogfremtil2020var HedmarkogOpplandegnefylker.OdvarNordlivarblantdemsombetraktetinnlandsområdeneøstogvestforMjøsasomtoalenavsamme stykke.«Morgenlandet»kaltehandem.Dettelandet«liggersomiei lunvoggemellomvillfjelletivestogdemåsåkleddehøysletteneiøst»,
skrevNordlii1991,ogfortsatte:«Inordharnoeavvestlandsnaturenkrøpetinnoverlandet.Skyeneflyrforrevneogviljelauseoverhøsthimmelen.Høgtderoppeharhøststormentaket.Menhernedekviler landetidrømmendeskogvidder,blinkendevatn,småskogstjernoggrå innlandshavsomkrusersegiresteneavhavstormenderoppe.Dalene ogelvedypeneroersegned.Innlandetliggertraustilyavfjella.»1
DeroligelinjeneiInnlandetsnaturharpregetkulturenogmenneskenesomborder,menteNordli.Landskapetogfolkelynnetkunne oppfattesåhamelankolskedrag,fordidesprudlendeoppkommene varmersjeldne.Mendavardet«viktigåskillemellomtungsinnog traustjordnærhet»,understrekethan,fordetvardentraustejordnærhetensomidestoredragenehaddepregetutviklingeniHedmarkog Oppland.Innlandsboerenhaddesinerøtteriskogbunnenogåkerjorden.Nyetider,nyemuligheterogutfordringerhaddelagtsegutenpå dettesomnyelag.Meninnerstinneiinnlandsboerenssjelfantman «skogsusetogluktaavgrosvangerjord».2
I1845boddedet88000personeriHedmarkenogØsterdalensamt, noesomutgjorde6,6prosentavlandetsbefolkning.I1994kunne sammeområdeskiltemed187000innbyggere,tilsvarende4,3prosentavdemsomvarbosattikongeriket.3 Siden1600-talletogfremtil NordlistidvarHedmarketfylkepregetavutflytting,bådetilandre deleravlandetogikkeminsttilAmerikaframidtenav1800-talletog innideførstetiåreneidetpåfølgendeårhundret.4
Innlandetsplassilyavfjellagamangefordeler,menteNordli.«Men plasseringenpåkartetharsamtidigførtmedsegutviklingslinjersom iviktigeepokerilandetshistorieerblittannerledes.Innlandethari litengradværtdirektepåvirketavdemangeeventyrsomharslått inninæringslivogøkonomi.»Mennårdeulikenæringslivseventyrenevarpåhell,somforeksempelseilskutetidenmedkonkurserblant stolterederierogskipsbyggerier,dakunneinnlandsboerentraustsitte påbakenogsepå:«Envethåenhar,menittehåenfår.»Denne ydmyketafatthetharofteværtunnskyldningenformanglendetiltaki Innlandet,hevdetNordlietparåretterathanvargåttavsomfylkesmann.5 Mendetvarogsånoennaturgitteforutsetninger.Dadennye ogeksportbasertestorindustrielleutviklingenskjøtfartiNorgefrabegynnelsenav1900-tallet,skjeddedetiområderavlandetderfjellene kunnebypåkraftfrafossefallogmineraler.OmrådenemellomMjøsa
ogsvenskegrensenhaddeliteavdenslags.6 Mendetteserikkeuttil åhaplagethedmarkingenenevneverdig.Eihelleratdehavneti«oljeskyggen»fra1970-talletogutover,skalvitroNordli.7
DenøkonomiskeutviklingeniHedmarkharværtsterktknyttettil primærnæringene–jordbruk,skogbrukogtilknyttetindustri.8 Hedmarkerstortoglangstrakt.Næringsvilkåreneharderforværtforskjelligeavhengigavhvormanharholdttil.Detharværtvanligå deleHedmarkoppifirenæringsområder.NordlivoksteoppiområdetlangsMjøsasomkallesHedmarken,medkommuneneRingsaker,Løten,HamarogStange.Bergarteneherbyrpågodåkerjordog hargittgrunnlagforriktjordbrukfragammeltid.Områdeterpregetavtypiskeflatbygder,derlave,skogkleddeåseromkranserstore dyrkedearealer.INord-Østerdalenfinnermanskog-ogfjellbygder, storefjellvidderoggodebeiteforhold.GodtinnpåNordlistidfantesdetutstraktgruvedrifther.SøroverlangselvenGlommafinner mandetutpregedeskogdistriktetSør-Østerdalen.Heltisørharman næringsregionenOdalen,SolørogKongsvinger,medforholdsvisstor skogsavvirkningoggodeproduksjonsmuligheterforkornogpoteter.9 «Innlandetssunnmøringer»,harNordlikaltdemsomborher,fordi deetterhansoppfatninghaddeetstørregåpåhumørogkunnesnuseg raskereenndempåHedmarken.«Nåersjølsagtogsåfolkframjøsbygdeneimpulsive.Mendemåhalitttidpåseg»,harNordlipoengtertpå sittvelkjentehumoristiskevis.10 Humor,ja.Nordlimentehedmarkshumorenvarlunogoftedobbeltbunnet,formetav«detromsligefolkelynnetsomerpregetavdelangeåsryggeneuteisynsranda».11
Nordlimenteatdetsomdrevhedmarkingeneiderestungetakpå gårdenogiskogensommersomvinter,varrespektenfordestore verdierdehaddefåttåforvalte.«Ærefryktenforjorda,voggaforalt somspireroggror,jordasomvikomfraogsomviskalfinneevighetsengai.»12 Vilkåreneforådrivejord-ogskogbrukhaddesåvisst ikkeværtlikeforalleiHedmark.Landsbygdasklasseforskjellervar storetillangtinnpå1900-tallet.Detskyldtesikkeminstdetutstrakte husmannsvesenetifylket.Enhusmannvarenpersonsomhaddesikret sinfamilieetfastbostedvedåleieseginnpåeiendommentilengårdbruker.Leienblegjennomgåendebetaltvedathusmannenhaddeubegrensetarbeidsplikthosbondenhanleidejordstykketav.Husmannen måttealtsåunderordneseghusbondensbestemmelserogtadetarbei-
dethanbletilbudtutenåstillekrav.Ellerskunnehanblikastetutav brukethanboddepå.Enhusmannvillevanligviskunneholdeenku, noensauerogetpargeitersamtdyrkelittkornoggrønnsakerpåsitt lillejordstykke.Mendetvarknaptnoktilåkunneføpåenstorfamilie. Nødenvarstor.13 Enkeltestedervokstedetfremetsjiktavselveiende småbrukeresomirealitetenikkelevdesærligforskjelligfrahusmannsfamiliene.Småbrukerneeidesinegårder,oghaddesliksettenlitttryggeretilværelseennhusmennene.Imidlertidvarogsåsmåbrukernenødt tilåtaarbeidutenforbruketforåfåendenetilåmøtes,ogpåden måtenvardemindretryggeennenhusmannsomhaddefasttilknytningtilenbestemtbonde.14
SkogbruksnæringenharværtenbærebjelkeiHedmarksøkonomi oggittstoredeleravfylketbetydeligeinntekter.15 Hedmarkingenehar visståutnyttesineskogsverdier–«Innlandetsgull»,somNordlibetegnerdem.16 Selvomskogbruketisolertsettharværtenlitennæring ilandssammenheng,hardenværtmegetviktigforverdiskapingen ogsysselsettingeniHedmarkfylke.I1990bidroskogbruketmedi underkantavénprosentavdetnorskebruttonasjonalproduktet,mens skogbrukogskogbruksbasertvirksomhetstodforenfjerdedelavverdiskapingeniHedmarkogensjettedelavsysselsettingen.17 PåNordlis tidhaddeHedmarklikemangeskogsarbeideresomdeandreskogfylkenetilsammen.18 Skogengaaltsålevebrødtilmange.Menlengevar detetlevebrødmedenormtslit.«Varduistandtilåfryseogli’vondt. Kunneduståpåforfulltmedblodsmakenikjeften.Holdtmusklerog mageisprengkjølamedsvartkaffeogklakakakusomføde.Holdtdu utiknottsvermen,nårdissedjevelensblodsugerekrøprundtimunn, neseogøyermenssilsvettendrevoverkrongletevedresmidtsammars. Tokdutiltakkemedtrebriskensomsengogenslittryggsekksom hodeputenatterstideritømmerkoia.Kunnedustrykeavdegluaog takkeforeimagerlønnsomrakktiletenkeltlevnetforkjerringog unger.Godtokdualtdette,kunneduknyttehendailomma,snerre framenforbannelseinnidegoverfattigdomogurett.Duvarvelkommennårskogsdriftastartetoppatttilhøsten.Ingenspurteetter dåpsattesten»,skrevNordliomtømmerhoggerliveti1991.Menom tømmerhoggernehaddedetslitsomt,vardetgjennomgåendeverrefor konenesomvarhjemmealenemedansvarforsmåbrukogungeflokk. «Kjerringaogarbeidshestenvaroftestdesomsletlivetavsegførst.»19
DajernbanenmellomKristianiaogEidsvoldbleåpneti1854, meldtedennyetidsegforalvoribygdenevedMjøsa.Smådampbåter fortømmersleppådenstoreinnlandssjøenmedviderefraktpåtogsøroverskaptelukrativeforretningerformange.20 Jernbanenfikksærlig betydningforflatbygdenepåHedmarken.Bøndeneogskogbrukerne fikktilgangtilnyemarkeder.21 Noenvarsåheldigeåfåfastarbeidpå jernbanen,ihvertfalldeleravåret.OdvarNordlisfarfarogfarvar blantdem.Detbleskaptgrunnlagforindustrisomvidereforedletjordensogisærskogensråvarer.22 Framidtenav1800-talletbledemange gårdsbrennerieneiHedmarkerstattetmednoenfå,storefabrikkbrennerier,opprettetavhedmarksbøndenesomfellesforetak.Brenneriene gabøndeneifylketensikkeroglønnsomavsetningforkornogpoteter.23
Etternoengodeårkomhedmarksjordbruketoppienalvorligkrise på1920-tallet.DetteresulterteiatHedmarkbledetverstrammede fylketilandetnårdetgjaldtgjeldsbelastedegårdsbrukogsmåbruk, oftemedtvangsauksjonersomfølge.Verstvardetiskogsbygdene.24 Krisenledettiløktmarkedsreguleringiregiavsamvirkeorganisasjonerutgåttfrabondenæringen.25 OgsåskogbruksnæringeniHedmark blerammethardtavdeøkonomiskenedgangstideneimellomkrigstiden.Prisenepåskogsvirkefaltbetydelig.26 Lønns-ogarbeidsforholdeneforverretsegkraftig.Høsten1931vartreavfireskogsarbeiderei Hedmarkarbeidsledige.Restenhaddestortsettbareenkortvarigjobb ågåtil.27 Arbeidskonflikteneblemange.28
Detrødefylket
ArbeiderbevegelsenfanttidligetståstediInnlandet.ItilleggtilidétilfangfradramatiskehendelseriEuropa,menteOdvarNordliat økonomiskeogsosialekårilandbruksbygdenevarårsakentilarbeiderbevegelsenssterkestillingiHedmark.«Lettsynligklasseforskjell, folkmedmaktogdemangenestenutenrettigheter,storvelstandog sosialnødsideomside.Detvardetdeoppfattetsomurettferdighet somdrevfolkinnisterkeorganisasjoner.»29
Detstartetforalvorpåmidtenav1800-tallet.DaMarcusThrane
i1849begynteåorganiserearbeiderforeninger,bleHedmarketavde områdenehvorhangjordestørstsuksess.Thraneskravomøktrettferdighetogmerleveligekårforallehaddestorappellblantfylketsmange husmennogsmåbrukere.30 ThranitterbevegelsenstodsterktiStangebygdene.Aktiviteteneiarbeiderforeningenederkunneværeavforskjelligart.PåTangenbledetsattigangsøndagsskoleforålæremedlemmeneåleseogskrive.31 Arbeiderforeningeneskravvarjordnære. IStangevarmanopptattavatfattigfolkfrittmåttekunneetableresmåbrukpåudyrketmarkogallmenning.Detteblemerprekærtetterhvert sommangeallmenningerblestykketoppogsolgttilprivate.32 Selv omthranitterbevegelsenbleslåttnedavmyndigheteneetteretparår, levdemangeavdensideerogkravvidere.33 I1864bledetførstearbeidersamfunnetstiftetiKristianiaavEilertSundt.DetteledettilopprettelsenavarbeidersamfunniHedmarkogmangeandrestederilandet, oftepåresteneavtidligerethranitterforeninger.Arbeidersamfunnene bleetterhvertorganisertienlandssammenslutning.Dadenneholdt sittarbeidermøtepåHamari1888,varHedmarkgodtrepresentert.34 I1887bleDetnorskeArbeiderpartistiftetpågrunnlagavetsosialistiskprogram.Arbeiderpartietsfolkforsøkteåovertaarbeidersamfunnene,menblestoppetavJohanCastberg,somønsketåholde sosialisteneuteogfåarbeidernetilåslutteoppomVenstre.HanorganisertearbeiderforeningenepåbeggesideravMjøsatilOpplandenes fellesarbeiderforening.I1911omdannethanlandssammenslutningen avarbeiderforeningertilArbeiderdemokratene,somi1921fikknavnetDetradikalefolkeparti.35 Arbeiderdemokratenelavektpåågjennomførereformersomkunnebedrelevekåreneforsmåkårsfolk.Dette skulleskjegjennomlovgivninginnenfordetbeståendeparlamentariske systemet.Arbeiderdemokrateneønsketåfavnebredelagavfolketog ikkeværeetpartikunforarbeiderklassen.Pådissepunkteneskilte ArbeiderdemokratenesegivesentliggradfraArbeiderpartietfremtil sluttenav1920-tallet.36 Arbeiderdemokratenevektlaatstatenmåtte hjelpehusmennogsmåbrukeretilåeieogskjøttesinegenjord,imotsetningtilArbeiderpartietsomisineførsteårargumenterteforatjordeiendommeneburdesamlesogdrivesifellesskap.37 Påbegynnelsenav 1900-talletsluttetmangelandarbeidere,husmennogsmåbrukereopp omArbeiderdemokratenepåbygdeneiOpplandogHedmark.38 Men på1920-tallethaddepartietistorgradmistetsittfotfesteiHedmark,
ogendtoppsometnærmestrentopplandsfenomenmedklarforankringtilVenstre.SelvomArbeiderdemokrateneforsvantutavnorsk politikkførannenverdenskrig,blevesentligedeleravpartietsprogram ogtilnærmingistorgradovertattavetmoderertogreformistiskArbeiderpartiframidtenavtrettiårene–ikkeminstiinnlandsfylkene.39
Rundt1900fantesdetknaptsosialisteriHedmark.Detskulleraskt endreseg.I1904bleHedmarkamtsArbeiderpartidannet.Sammeår deltokArbeiderpartietforførstegangikommunevalgetifylket.I1907 fikkpartietsinførsteordføreriÅsnes,ogvedkommunevalgeti1916 fikkArbeiderpartiet11avHedmarks29ordførere.DetvardaHedmarkbegynteåkallesfor«detrødefylket».40 I1909fikkArbeiderpartietsinførstestortingsrepresentantfraHedmark.41 Arbeiderpartiets fremgangidetutpregedejordbruksfylketHedmarkkomoverraskende påborgerligekretser.Fåhaddeventetatsosialistiskpropagandaville vinnegehørhosstoredeleravfylketsvelgerskare.42 Etsentraltpunkt forArbeiderpartietiHedmarkvaratkommuneneskullegåtilinnkjøp avjordogfåadgangtilåekspropriereellerleggesærskattpåudyrket jord.Frittskolemateriell,kommunalesykehusoglegerpåfastlønnvar andreprogramsaker.43 Dissekampsakenebarbudomdetsomkomtil åblidetpolitiskesærkjennetvedHedmarkArbeiderparti.Fylkespartietsforkjemperekomfradetpraktiskeliv.«Dehaddemoldjordpå skoa»,somOdvarNordlisa.«Måletvararbeidforalle.Jordbrukerne skullepåtryggevilkåreiesinjord.Boliger,skoler,sosialtrygghet,nye vegerogkraftverk,slikehåndgripeligetingvarmåletogmidlet.»Selv omHedmarkArbeiderpartisjeldenfostretdestoreideologerogteoretikere,haddederesledendetillitsmennenklaroppfatningomhvor deville,fremholderNordli.«Drømmenometbedresamfunn,førstog fremstfordesvakeste.»44 NordliharforklartArbeiderpartietssuksess pådennetidenmedatmangeavpartietstillitsmennhaddebakgrunn frajernbanen,hvormanvarlærtopptilordenogorganisasjon.Nordli harogsåpektpåatindustribedriftenemangestederblespydspisser iorganisasjonskampen.Dettefordiindustriarbeidernevarsamletog sammensveisetimotsetningtilgårds-ogskogsarbeideresombodde spredtoghaddevanskeligforkontakt.45 Menpåbegynnelsenav1900talletbledetsattigangenmålrettetfagorganiseringavjord-ogskogbruksarbeidereiregiavHedmarkArbeiderparti.46
OgsåArbeiderpartietiHedmarkbleåstedforstridighetenesom
odvarnordli
hjemsøkteenradikalisertarbeiderbevegelseikjølvannetavførsteverdenskrigogdenrussiskerevolusjonen.I1921bleArbeiderpartiet splittetdaflertalletvalgteåsluttesegtildenkommunistiskeinternasjonalen,sombarnavnetKominternoghaddehovedseteiMoskva. MindretalletbrøtutogdannetNorgesSocialdemokratiskeArbeiderparti,mendettefikkknaptnoefotfesteiHedmark.47 I1923komdet ennysplittelsedaArbeiderpartietslandsmøtemedethårfintflertall vedtokåbrytemedKomintern.DesomikkevillebrytemedMoskva, dannetNorgesKommunistiskeParti(NKP).Dettepartietfikkkontroll overArbeiderpartietsfylkesorganisasjoniHedmark,fordervilleet flertallavmedlemmeneholdefastvedlojalitetentilKomintern.NKPs styrkeiHedmarkerblantannetblittforklartmedatklassemotsetningenevarsærligkrasseidettefylket,sombleskjerpetvedatskogsarbeidernepådennetidenvariferdmedåorganisereseg.Arbeiderpartiet måttebyggeennyfylkesorganisasjon,menvistesegåståsterkereenn mantrodde.I1927,sammeårsomOdvarNordliblefødt,sloArbeiderpartietogNorgesSocialdemokratiskePartisegsammen,ogflere fraNKPsluttetsegtil.VedstortingsvalgetdetteåretkunneArbeiderpartietgledesegoverenbetydeligfremgang,ikkeminstilandkommunene,ogfradaavvarpartietHedmarksklartstørste.48 I1927godtok ogsåLandsorganisasjonenetableringenavetegetSkog-ogLandarbeiderforbundettermangeårmedøkonomisktilbakeslagforskognæringen,organisatoriskestridigheterogbetentearbeidskonflikter.49 SkogogLandarbeiderforbundetskullevoksebetydeligiårenesomkom.50 På1920-tallet,mensstridenomMoskva-teseneogverdensrevolusjonenrasteiarbeiderbevegelsen,vardetvalgmøteienavkommunene isøndreHedmark.SomNordliforteller,vardetikkeakkuratforholdettilKominternsomopptokfolkflestidennedelenavlandet.De varmestopptattavåskaffematogklærtilungeneogsegselv.Foredragsholderenvaravdengode,gamlesorten.Hansenkleideologivar arbeid,utdannelseogmattilflestmulig.Datidenkomforspørsmåltil innlederen,vardetenkarsomnyttetanledningentilåspørreomhva nå«dænnisossialismen»varfornoe.«Jo,dæskaljefortæljadøkk», saforedragsholderen.«Sosialisme,dæersmørpåkakua,dæ».«Senere harjeghørtmange,lange,sprenglærdeoghøyttravendefortolkninger avdetsammebegrepet»,bemerkerNordli,«mendeflesteharvært langtmindrebegripeligeogtiltalende.»51