Adelsrevolten 1789 Adelsrevolten er betegnelsen på adelens opprør mot kongemakten. Adelen reagerte med protest på skatteforslaget fra kongen. Ludvig 16. viste sin makt ved å arrestere dommerne og oppløse domstolene. Dette førte til enda sterkere motstand fra adelen. Adelen krevde at kongen skulle innkalle stenderforsamlingen til forhandlinger. Dette kravet fikk støtte i alle lag av befolkningen (jamfør trekantkonflikten). Ludvig 16. ga etter for kravet og innkalte stenderforsamlingen våren 1789. Stenderforsamlingen hadde ikke vært samlet siden 1614. At kongen måtte innkalle stenderforsamlingen for å rådføre seg med den, var et brudd med det eneveldige styret og en seier for adelens ønske om politisk innflytelse. Borgerskapets revolusjon 1789–92 Da stenderforsamlingen skulle innkalles, kom nye konflikter til syne. Tredje standen krevde dobbelt så mange representanter som de andre stendene. De krevde også at stemmene skulle telles individuelt framfor at hver stand hadde én stemme. Kravet om dobbelt representasjon, det vil si 600 representanter fra tredjestanden, ble innvilget. Adel og geistlighet hadde omkring 300 representanter hver. Hvordan avstemningen skulle gjennomføres, ble derimot ikke avgjort. Etter resultatløse forhandlinger om avstemningsmåten vedtok tredje standen en erklæring om at stenderforsamlingen var en nasjonalforsamling som representerte hele det franske folket, og at forsamlingen ville gi landet en grunnlov. Etter at adelen hadde svekket eneveldet ved å tvinge kongen til å innkalle stenderforsamlingen, overtok borgerskapet føringen i opprøret mot eneveldet. Tredjestandens vedtak vakte motstand hos kongen og i de to privilegerte stendene, men tredjestanden fikk likevel støtte fra en del av geistligheten og framstående, radikale adelsmenn. Ludvig 16. trakk seg tilbake for å vinne tid og lot i første omgang være å benytte militær makt mot den opprørske tredjestanden. Den nye nasjonalforsamlingens mål var å gi landet en grunnlov. Dette arbeidet ble truet flere ganger i løpet av den perioden forsamlingen satt sammen. To av de viktigste begivenhetene fant sted sommeren 1789. Stormen på Bastillen 14. juli 1789 Det begynte å gå rykter om at kongen ville bruke hæren for å oppløse nasjonalforsamlingen. Derfor stormet folkemassene 14. juli 1789 det gamle fengselet Bastillen på jakt etter våpen. Bastillen hadde ikke lenger noen politisk betydning, men det vellykkede angrepet ble sett på som en seier over undertrykkerne. 14. juli ble senere gjort til Frankrikes nasjonaldag. Stormen på Bastillen fikk følger for revolusjonens videre utvikling. Borgerskapet i Paris utnyttet seieren til å overta administrasjonen av byen. Ludvig 16. turde ikke bruke soldater mot opprørerne og godtok resultatet av 14.
35
Opplysningstid og revolusjoner på 1700- og 1800-tallet
Nyere historie.indb 35
12-04-10 14:38:52