Norges beste padleturer- slik 12 entusiaster ser det av Per Roger Lauritzen

RED.: PER ROGER LAURITZEN

NORGES BESTE PADLETURER – SLIK 12 ENTUSIASTER SER DET

106935_00_padleturer_Startsider_.indd 3

06/09/17 09:44

INNHOLD Mulighetenes farkost......................................................................................... 7

Per Roger Lauritzen Kontrastfylt tur i Aurland – fra Vargevatnet til Nedbergo......................................................................... 9

Birgit Ryningen Tre på tur Trondheim–Sandnessjøen sommeren 2015......................................... 29

Kjartan Bergsvåg og Lene Julsen Norge på tvers i kajakk ................................................................................. 45

Torill Refsdal Aase Fra øy til øy i Hordaland ............................................................................... 59

NORGES BESTE PADLETURER

Otto Inge Molvær Nordland – kule kulturturar i kajakk ................................................................................ 79

Per Gustav Porsanger Svalbard rundt i kajakk ................................................................................. 99

4

106935_00_padleturer_Startsider_.indd 4

06/09/17 09:44

Laila Johanne Reigstad På besøk i kvalens rike................................................................................. 131

Anders Thygesen Norge på langs .................................................................................................. 143

Kristoffer Vandbakk I takt med havet på Lofotens ytterside ......................................... 157

Arild Eidset Padletur i verdensarven ............................................................................ 171

Lars Verket Padlepilegrim .................................................................................................... 189

5

106935_00_padleturer_Startsider_.indd 5

INNHOLD

Randi Skaug Langs Austhavet – Norges råeste kyst .......................................................................................... 209

06/09/17 09:44

Selv på yttersiden av Sørøya i Finnmark kan du ta deg trygt frem i kajakk – i hvert fall når værgudene er i godlune.

6

106935_00_padleturer_Startsider_.indd 6

06/09/17 09:44

Hvor fartøy flyte kan – der er kajakken førstemann … (fritt etter Bjørnson). Kanskje ikke helt sant, men ikke så langt fra sannheten heller. Kajakklignende farkoster ble tidlig tatt i bruk for at de første menneskene skulle komme seg frem på vannveier både langs kysten og i innlandet. En videreutviklet utgave av disse lever fremdeles i polare strøk som rundt Grønland, og hos nostalgikere i mer hjemlige trakter. Historien vet å fortelle at det er gjort utrolige turer med små, spinkle kajakker. Et høydepunkt for oss nordmenn er Nansen og Johansens legendariske tur til Frans Josefs land i 1895–96. Senere er det gjort mange andre spektakulære turer med kajakk, blant annet fra Tyskland til Australia og over de fleste av de store verdenshavene.

I dag er de fleste kajakker laget av ikke-fornybare materialer og kommer stadig i nye og fancy utgaver i alle mulige farger. Det er allikevel ikke vanskelig å se at hovedtrekkene ligger fast, en enkel farkost som drives frem av én eller flere padleres bruk av en dobbelt padleåre.

Aldri har det vært så mange kajakker i Norge.

Aldri har det blitt padlet så mye? Det første utsagnet er basert på statistikk for stort salg av allslags kajakker, og stemmer nok. Det andre er bare basert på det jeg selv har observert gjennom mange år med padling, hele året og over store deler av landet. Selv om svært mange kajakker samler støv i naust og uthus, tror jeg allikevel den totale bruken går oppover. Stadig flere oppdager at kajakk gir enestående muligheter for turopplevelser og friluftsliv. Dessuten er mulighetene for å padle i Norge nærmest grenseløse. Mange har padlet langs hele kysten, de største elvene og høyt og lavt i hele landet. Det er padlemuligheter i alle norske kommuner, og samlet sett er mulighetene nærmest ubegrensede.

Med mange padlere og mange turmuligheter

blir det mange historier. Denne boka er et forsøk på å vise denne bredden. Undertegnedes rolle har stort sett vært å be de mest skriveføre han kjenner blant erfarne norske padlere, fortelle om en av sine beste kajakkopplevelser. Det videre arbeidet til ferdig bok er det, som vanlig i Larsforlaget, den handlekraftige og systematisk anlagte Gro Stangeland som står for. Som tidligere i mange bokutgivelser har det vært en ren fornøyelse å samarbeide med henne.

Vi synes resultatet har blitt både interessant og mangfoldig. Her kan du lese om en som har padlet langs hele kysten i en tradisjonelt bygget kajakk, og en som har padlet, trillet og båret sin moderne kajakk tvers over landet. Boka byr også på padling blant hvaler og padling med baby i magen. Turer på værharde strekninger langs kysten er det flere av. Den over Moskenesstraumen er blant disse, men det kan også være værhardt mellom ytterpunktene i Hordalands skjærgård, gjennom øyvrimmelen på Helgelandskysten og rundt den nakne Finnmarkskysten. At padling har mye å by på for både kropp og sinn, forteller bidragsyteren som har brukt kajakken på en pilegrimsreise, og en annen som har padlet for å besøke innsjøer høyt til fjells og høydegårder langs Aurlandsfjorden. Padling i Storfjorden med besøk høyt og lavt viser også dette. Ekstra mye spalteplass har han fått som forteller historien om de første som padlet rundt hele Svalbard.

Det fortjener han.

Så vidt vi vet er det første gang en slik artikkelsamling om padling i kajakk i Norge er lansert i bokform. Det var på tide! Vi håper riktig mange blir inspirert til å foreta sine egne turer i variert norsk natur. Den har mye å by på. God tur!

Asker, juni 2017 Per Roger Lauritzen 7

106935_00_padleturer_Startsider_.indd 7

MULIGHETENES FARKOST

MULIGHETENES FARKOST

06/09/17 09:44

Kontraster er flotte. Til venstre forlater vinteren bildet og fra høyre kommer den grønne sommeren krypende inn.

8

106935_01_padleturer_Lauritzen_.indd 8

06/09/17 09:44

KONTRASTFYLT TUR I AURLAND – fra Vargevatnet til Nedbergo Tekst og foto: Per Roger Lauritzen

Per Roger Lauritzen (f. 1956) bor i Asker og har Norge som sitt nærmeste eventyrland. Gjennom et langt turliv har han besøkt stort sett alle norske fjellområder til fots og på ski. I kajakk og robåt har han fulgt store deler av kysten og padlet på de fleste av Norges lengste elver og største innsjøer. Han har tilbrakt flere år i telt høyt og lavt i Norge. Han arbeider i NAF, bl.a. som redaktør for veiboka, Norges største bokprosjekt, og NAFs populære Ruteplanlegger. Ved siden av jobben har han alene, eller sammen med andre, skrevet over 50 bøker om norsk natur, historie og turmuligheter. Flere av dem har solgt i store opplag, og flesteparten har han illustrert med egne bilder.

9

106935_01_padleturer_Lauritzen_.indd 9

TRE PÅ TUR

I Aurland kommune kan du padle mellom isflak på et fjellvann og på en sommerlig Sognefjord på samme dag. Dessuten kan du padle til flotte fjellgårder.

06/09/17 09:44

NORGES BESTE PADLETURER

Alt er en overgang, sa reven – han ble flådd! Fullt så brutal er ikke overgangen mellom høyfjell og fjord i Aurland kommune, men kontrastene er store. Bare med noen timers mellomrom er det mulig å oppleve en padletur i nesten arktisk natur med is og snø på Store Vargevatnet 1430 moh., og nydelig sommerpadling i atskillig mer frodige omgivelser på Nærøyfjorden bare noen kilometer unna. Det er de store kontrastene som gjør livet verdt å leve. Det er mulig det var slik vi tenkte, min turkamerat Gabriel Lund og jeg da vi satte kajakkene utpå det iskalde fjellvannet og begynte å padle mellom isflak og snøfonner. Selv i august var det nemlig is i østenden på det snaue fem kvadratkilometer store vannet som ligger nesten i det sørligste hjørnet av Aurland kommune.

Kvelden før hadde vi tatt av fra fylkesvei 50 nede ved Vestredalsvatnet, øverst i Aurlandsdalen, og kjørt fjellveien opp til demningen i østenden.

Kraftutbyggingen i Aurlandsdalen på 1970-tallet

T-skjortepadling blant isflak er en lite brukt kombinasjon.

har satt mange spor i form av regulerte vann og veier, men gjør også at området nå byr på store padlemuligheter høyt til fjells. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Like nord for demningen ved Store Vargevatnet hadde vi funnet en flott teltplass ved bredden av vannet. Neste morgen var det derfor bare å sette kajakkene våre rett utpå mellom isflakene. De lå ikke så tett at det var vanskelig å komme frem, men de var nå der, og fortalte om en vanntemperatur som neppe var mye over null grader. Kalenderen viste sommer, isflakene viste mot vinteren, men temperaturen holdt heldigvis med kalenderen. Etter hvert som sola begynte å varme for alvor, ble det altfor varmt selv med en lett ulltrøye og ditto padlejakke. Snart padlet vi

10

106935_01_padleturer_Lauritzen_.indd 10

06/09/17 09:44

rundt mellom isflakene i bare T-skjorta, og med redningsvest på overkroppen og solhatt på hodet.

– Temmelig eksotisk er det i hvert fall – det må jeg innrømme, men noen klassiker blir dette neppe, sa Gabriel.

Han hadde vært litt tvilende til hele ideen om å padle noen fjellvann i Aurland, før vi dro ned til Nærøyfjorden for å padle det som utvilsomt er en klassiker – Nærøyfjorden. Men som så ofte tidligere hadde han blitt overtalt av undertegnede til å ta en liten avstikker til et vann jeg ikke hadde padlet.

– Store Vargevatnet står jo ikke engang på lista over de 250 største innsjøene i Norge, sa Gabriel.

Han kjente til undertegnedes mani med å legge opp turer etter lister. Eksempler på slike er

å padle i alle norske kommuner, på de hundre lengste elvene og på de hundre største innsjøene.

Bare for å ha nevnt noen av de prosjektene jeg har satt meg fore å gjennomføre før jeg dør.

– Nei, sa jeg, – men det er det nest høyeste beliggende vannet i Aurland som det er mulig å kjøre bil til. For en som også har som mål å besøke flest mulig steder i det lange kronglete landet vårt, er det et poeng.

– Og det høyeste er? sa Gabriel. Han ante nok planen min.

– Nyhellervatnet, 1438 moh. Dit skal vi i morgen, sa jeg, og padlet videre.

Padling og brevandring De siste årene er det stadig flere som har fått øynene opp for de fantastiske mulighetene norske fjellområder gir for dem som vil padle. Det finnes en lang rekke sjøer og elver i fjellet som gir fine

11

106935_01_padleturer_Lauritzen_.indd 11

TRE PÅ TUR KONTRASTFYLT TUR I AURLAND

Selv i august minner Store Vargevatnet oss om at vi er høyt til fjells.

06/09/17 09:44

NORGES BESTE PADLETURER

Paljetten rundt Vargevatnet byr på mye hvitt, grått og brunt, men av og til også en dæsj av grønt.

turmuligheter for folk med kano eller kajakk. Mange har lært seg at padling gir nye dimensjoner til friluftslivet. Ved å gli stille gjennom landskapet er det ofte mye lettere å få øye på ville dyr, og terrenget oppleves helt annerledes fra denne vinkelen.

Isteden for å gå langs bredden av et kronglete fjellvann for å komme til en hytte eller leirplass, er det mye lettere å legge kursen rett over. Kombinasjonen av fotturer og padling er også utmerket.

Farkosten bringer fjellvandreren til nye utgangspunkter, og gjør at man kan starte fotturen med å hvile bena. En kano eller kajakk rommer mye oppakning, og det å fylle opp med mat og utstyr for en ukes tid, padle inn til en øde plass og etablere en leir som man bruker som utgangspunkt, er også en fin turvariant.

Store Vargevatnet er en innsjø som passer bra til slikt. Størrelsen er altså ikke imponerende, men det det mangler i vidde, tar det igjen i omgivelser.

1432 moh. ligger vannflata, og så høyt i terrenget er det mektig høyfjellsnatur som rår, med topper og stup.

Det betyr også stort sett at det er forskjellige nyanser av grått og brunt som preger paljetten som har gitt farge til terrenget. Innimellom spruter imidlertid grønnfargen frem. Det skjer gjerne i en solvendt skråning hvor det er jevn sildring av vann, og hvor en mosedott kan regjere alene uten å være dekket av vierkratt. Jeg har vandret mye i norsk høyfjell og blir aldri trett av å se slike kontraster. Best som du går der i et tilsynelatende helt ødslig landskap, tråkker du opp i et irrgrønt lite økosamfunn frembrakt av mose og vann. Å oppleve slike kontraster fra en sittebrønn i en kajakk har bidratt til å forsterke opplevelsen. Slike irrgrønne flekker i det grå terrenget fant vi flere av da vi padlet vestover Store Vargevatnet. Dessuten fant vi et par isfjell, om enn ganske små, i en bukt.

12

106935_01_padleturer_Lauritzen_.indd 12

06/09/17 09:44

Både isfjellet og brefronten vi fant på Store Vargevatnet var små, men de var nå der ...

13

106935_01_padleturer_Lauritzen_.indd 13

KONTRASTFYLT TUR I AURLAND

Du trenger altså ikke reise til Grønland for å oppleve slikt! For øvrig var vannet nesten blikk stille, og forholdene ble mer og mer sommerlige.

Isflakene vi hadde padlet mellom i østenden av vannet, forsvant etter hvert helt.

Tanken var å padle de vel fem kilometerne til enden av innsjøen, legge fra oss kajakkene der og så vandre en tur på Vargebreen. Padling og brevandring er også en kontrastfylt tur du ikke kan oppleve så mange steder. Det ble dessverre med planene. Noen år før padleturen (ganske mange om jeg skal være ærlig) hadde jeg en flott vårskitur på Vargebreen. Da mener jeg å huske en skikkelig bre med markert front og noen sprekker. Men det var da det, og ikke nå. Da vi etter hvert fikk se restene av breen oppe i bakken ved vestenden av vannet, var det tydelig at den hadde krympet mye de siste årene. Det var nå nesten bare en litt stor snøfonn igjen av breen, og dårlig med sprekker, selv om det altså var august. Vi

06/09/17 09:44

Skarheimen byr også på padlemuligheter fra Geiterygghytta.

dro kajakkene på land, men lot breutstyret ligge i kajakkene. Istedenfor en tur på Vargebreen la vi kursen opp på toppen like ved. Derfra kunne vi i hvert fall se Hardangerjøkulen ruve i sør. Det er en skikkelig bre.

NORGES BESTE PADLETURER

Gjennom Aurlandsdalen i kajakk Fra den 1766 meter høye toppen kunne vi også se mot DNTs Geiterygghytta, og vi ble sittende og mimre om fjorårets flotte padletur i det området. Hytta ligger lengst vest i Hol kommune og besøkes særlig av mange som skal vandre hele Aurlandsdalen. Da tar de gjerne toget til Finse og vandrer over den karakteristiske fjellformasjonen

St. Pål til Geiterygghytta første dag. Neste dag går så fotturen ned øverste del av Aurlandsdalen til Østerbø. Den flotteste delen av turen ned gjennom villvakre Aurlandsdalen til Vassbygd står så på programmet dag tre. Jeg har vandret hele den strekningen flere ganger og tenkt at flere av vannene som passeres, bør egne seg til å padle i.

Det var hva vi gjorde året før. Da fikk vi ordnet transport av kajakkene opp til Geiterygghytta, noe som ikke var helt enkelt siden du må ha tillatelse for å kjøre bil til turisthytta. Får du ikke det til, går det godt an å dra farkosten til fjells på tralle eller leie kano på hytta. Raden av vann vestover fra Geiterygghytta er så fine at de uansett er verdt litt slit. De er litt kronglete, slik vi padlere foretrekker, og vannene henger sammen med noen små stryk. De er vanligvis ikke vanskelige å padle ned, men for å komme opp, altså innover dalen, må du regne med noen korte bæringer. Vi tilbrak-

14

106935_01_padleturer_Lauritzen_.indd 14

06/09/17 09:44

Med stø kurs mot Hallingskarvet over Strandavatnet.

steder langs østsiden. Er det lite vind, går det godt an å padle over til både Raggsteindalen og Ynglesdalen, som er fine områder å vandre i.

Fra høyden på 1766 meter så vi også at det blinket fristende i en lang rekke små og store innsjøer vest for Store Vargevatnet. Det slo oss at her er det gode muligheter for flere turer hvis du har med deg en bære- eller dravennlig kajakk. Vi hadde jo oppdaget at selv langt utpå sommeren ligger snøen i dette området. Fra før av visste vi at det er overraskende lett å dra kajakker på snø, særlig om snøen er fast og fin, slik den ofte er på sommeren, så neste gang ...

Vi valgte imidlertid å skli ned snøfonna som utgjorde restene av Vargabreen og padle tilbake til teltet.

15

106935_01_padleturer_Lauritzen_.indd 15

KONTRASTFYLT TUR I AURLAND

te et par dager i området og padlet helt inn til det vesle deltaet i vestenden av det innerste vannet.

Der overnattet vi i hytta i Bakkahelleren, som leies ut av bestyreren på Geiterygghytta. Overnattingsmuligheter er det for øvrig mange av i området, i form av en rekke fine teltplasser rundt vannene.

Dagen før vi tok turen på Geiteryggvannet, hadde vi forresten padlet på det atskillig større Strandavatnet, litt lenger øst. Med sine knapt 24 kvadratkilometer står det på 62. plass på lista over Norges 100 største innsjøer, og var selvfølgelig verdt et besøk bare av den grunn. Strandavatnet er ganske åpent og vindutsatt, men da vi var der, var det bleike og perfekte forhold. Vi hadde en nydelig tur til Raggsteindalen turisthytte og videre inn i bukta der Raggsteindøla strømmet ut i innsjøen. Strandavatnet er kraftig regulert og ikke noe vakkert syn når det er mest nedtappet, så unngå de periodene. Til gjengjeld er det lett å sette utpå flere

06/09/17 09:44

Padlevett Fjellvann er ofte svært kalde, og kan være utsatt for både harde vindkast og krappe bølger. Bruk derfor alltid redningsvest og ha med tørre klær i vanntett pakning. Det er heller ikke dumt å ha trent på redningsteknikker før man drar ut. Det finnes flere bøker som gir gode råd i sakens anledning.

NORGES BESTE PADLETURER

Over Nyhellervatnet Det tok litt tid før vi kom oss til «det høyeste vannet ved en bilvei i Aurland» neste dag. Vi våknet til en ny flott morgen i teltet ved Store Vargevatnet, og vurderte en stund å ta nok en tur på innsjøen.

Isteden hev vi kajakkene på biltaket og kjørte ned til hovedveien gjennom Aurlandsdalen. Etter å ha krysset over demningen i nordenden av Vestredalsvatnet valgte vi å stoppe der og få oss en morgentur på vannet. Vestredalsvatnet ligger like ved der hovedveien kommer ut av den lange Geiteryggtunnelen. Utpå senvinteren er det flott å parkere der og ta skiene fatt, enten mot Geiterygghytta eller mot Kongshelleren på østsiden av veien. Jeg hadde «padlet» på ski over Vestredalsvatnet flere ganger, og nå måtte jeg bare prøve hvordan det var med kajakk også. Dommen var – ganske bra. Særlig fint var det å padle langs den bratte vestsiden av vannet, men for øvrig ble det en ganske kort tur.

– Samler man på innsjøer, så samler man på innsjøer, sa jeg til Gabriel, som ikke helt forstod hva vitsen var med å sette utpå her nede ved veien.

Det forstod han imidlertid da vi etter hvert kom oss opp gjennom den lange tunnelen fra Vetlebotnvatnet og opp til den imponerende

Det er mulig å padle til utrolig mange DNT-hytter.

For eksempel over Nyhellervatnet til Kongshellerhytta.

demningen ved Nyhellervatnet. Der har kraftutbyggerne skapt en stor, sammenhengende innsjø som strekker seg nesten en mil innover til Skorpetinden. Derfra er det bare en syv–åtte kilometer ned til trivelige Iungsdalshytta. Det er en betjent

16

106935_01_padleturer_Lauritzen_.indd 16

06/09/17 09:44

Saltvannet venter Men slik gikk det jo ikke.

– 21.00 er altfor tidlig til å krype i teltet en så vakker kveld, sa Gabriel.

Vi kjørte derfor ned dalen gjennom en rad tunneler, forbi Aurlandsvangen, og så gjennom noen flere, og til dels enda lengre tunneler. Vi rakk

Bakka kirke bør være et obligatorisk stopp i Nærøyfjorden.

frem til Gudvangen akkurat tidsnok til at vi klarte å få opp teltet før det ble så mørkt at vi ikke så hva vi gjorde.

– Det hadde vært praktisk med en lommelykt, sa min turkamerat.

Neste morgen ventet den 17 kilometer lange Nærøyfjorden. Førsteinntrykket da vi dro opp glidelåsen i teltet og så utover fjorden, var fantastisk! For en kontrast fra karrige, grå fjellvidder.

Her åpenbarte det seg stort sett bare irrgrønne omgivelser rundt et øksehogg av en fjord. Nærøyfjorden er en arm av Aurlandsfjorden, som igjen er en arm av Sognefjorden. Nærøyfjorden er smal, et sted bare 250 meter bred, mens fjellene i området rundt strekker seg over 1700 meter over havflaten.

Planen vår var enkel: Starte i Gudvangen og padle ut hele Nærøyfjorden med diverse stopp underveis. Deretter skulle vi rundt Beitelen og innover Aurlandsfjorden for å besøke gårdene Stigen og Nedbergo. Og vi hadde foreløpig værgudene med oss – det var bare å hive seg i sittebrønnene.

Nærøyfjorden var akkurat så strålende som vi hadde ventet oss, og vi koste oss nesten glugg i hjel mens vi nøt de praktfulle omgivelsene og

17

106935_01_padleturer_Lauritzen_.indd 17

KONTRASTFYLT TUR I AURLAND

DNT-hytte jeg drev en vinter i min ungdom, og bare av den grunn hadde jeg lyst på en tur dit.

Dessuten er det en rad flotte padlevann ved Iungsdalen som gjør at det går an å padle gjennom store deler av Skarvheimen. Det hadde vært noe det ...

Men det fikk bli en annen gang – isteden la vi kursen rett sørover Nyhellervatnet. Før oppdemmingen gikk det her en elv ned fra Kongshellervatnet. Nå henger vannflatene sammen, og det er flott å padle den smale passasjen inn dit.

Kongshellervatnet har også flere fine bukter og halvøyer som er verdt en liten oppdagelsestur.

Vi padlet inn i den sørligste og dro kajakkene på land. Fra innerst i bukta går det en kort elv opp i Langavatnet. Jeg visste fra før at den er ganske fin å padle ned, og at Langavatnet også bør være verdt en tur, men vi lot det ligge. Isteden fulgte vi elva den knappe kilometeren opp til Kongshelleren turisthytte. Den er et godt turmål og ditto overnattingsted.

Det var det tydeligvis mange som visste. Da vi kom frem utpå ettermiddagen, var det stinn brakke. Tanken på en natt på gulvet i uthuset virket lite forlokkende på oss femtiåringer. Jeg viste isteden Gabriel en bro over elva like ved hytta. Broen hadde jeg bygd sammen med en kollega den gangen jeg var inspektør i DNT. Det viste seg at den hadde klart seg minst like godt som undertegnede og bar alderen med stil (sannsynligvis bedre enn jeg).

Vi ruslet deretter tilbake til kajakkene og hadde en fin kveldstur nordover innsjøen 1438 moh., til bilen og teltet.

06/09/17 09:44

den nydelige padlingen på en nesten vindstille fjord. Vi holdt oss på østsiden og tok oss først forbi de frodige jordene på gården Ramsøy. En tur innom Sjøskredviki måtte vi selvfølgelig også. Ut fra brattheten var det ikke vanskelig å se hvorfor denne bukta hadde fått navnet sitt. Det er nok ikke like lystelig å ferdes forbi her vinterstid når fonnene bygger seg opp i fjellet høyt over fjorden.

Atskillig mer åpent og solrikt var det vesle stedet Bakka, på vestsiden av fjorden. Her ligger det en liten, hvitmalt kirke, og vi måtte selvfølgelig på land for å ta et bilde.

– Samler du på bilder av norske kirker, kan du ikke sluntre unna en slik perle, hevdet undertegnede.

Her, like ved kirken, er også Nærøyfjorden på sitt smaleste, bare en kvart kilometer. De neste fem kilometerne er også fjorden ganske smal, og meget imponerende, med stupbratte, grønne fjellsider på begge sider. Helt utilgjengelige var imidlertid ikke breddene, både ved Holmo, Stolen og Odnes var det fine nes med gode muligheter for å komme i land og slå opp et telt, om vi hadde hatt behov for det.

Først da vi kom forbi gården Styvi, åpnet Nærøyfjorden seg litt mer. Skjønt åpnet og åpnet – noen hundre meter bredere er det vi snakker om, og fjellene er like stupbratte.

NORGES BESTE PADLETURER

Langs den gamle postveien Noe annet som er svært fascinerende med Nærøyfjorden og dens bratte omgivelser, er de veiløse gårdsbrukene som klorer seg fast langs breddene, og har gjort det lenge. Et godt eksempel på det er nettopp Styvi. Gården har visstnok ligget der siden før svartedauden! En slags vei har forresten gården, gangvei. Den går innover langs fjorden til den er på høyde med Bakka. Det er en del av den gamle postveien mellom Bergen og Trondheim.

Oppsitterne på Styvi var nemlig postbønder, og hadde som oppgave å sørge for at posten ble

Nærøyfjorden landskapsvernområde er verdensarv Nærøyfjorden landskapsvernområde ble opprettet 8. november 2002 rundt den om lag 19 km lange Nærøyfjorden. Med opprettelsen av landskapsvernområdet, som utgjør 570 km2, er et av de mest spektakulære fjordområdene i verden vernet. Nærøyfjorden og områdene rundt ble i 1996 foreslått av Nordisk Ministerråd til å komme med på UNESCOs liste over verdens kulturog naturarv. Dette ble vedtatt i 2005, og Nærøyfjorden utgjør sammen med Geiranger-Herdalen landskapsvernområde i Møre og Romsdal et verneområde under Verdensarvlisten. Kilde: Store norske leksikon

18

106935_01_padleturer_Lauritzen_.indd 18

06/09/17 09:45

Kystled Nærøyfjorden I Norge er det så langt 15 forskjellige kystleder som er beregnet på folk som vil oppleve norskekysten på en miljøvennlig måte.

Indre Sogn kystlag har skapt en i Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden. Den består av et nettverk med overnattingssteder av forskjellig type for folk som bruker robåt, seilbåt, kajakk eller kano for å ta seg frem. Kystlaget har også tre sognebåter, som kan leies for en rimelig pris, for dem som ikke har egen farkost. Se www.kystled-sogn.no.

veien for dem. Håper det gjør det. Det er utrolig positivt for oss turister å se at det fremdeles er lys i husene på slike plasser. Måtte det vare.

Det er forresten Styvi som eier jordet ved Holmo, og tillater telting der for padlere og andre som tar seg frem langs fjorden. Tilbudet er en del av Kystled Nærøyfjorden (se ramme), som ble åpnet for noen år siden.

Overnattingsmuligheter er det forresten også i den vesle grenda Dyrdal, som ligger på vestsiden av fjorden, litt utenfor Styvi.

Hompete rundt Beitelen Vi hadde egentlig tenkt å padle innom Dyrdal også, på vei ut fjorden, men etter at vi kom ut i den ytre delen av fjorden, forandret padleforholdene seg raskt. Det begynte å blåse ganske kraftig, og bølgene bygget seg opp. Med vind og sjø imot ble padlingen raskt mer slitsom, og vi forstod at det var slutt på kosepadlingen for denne gang. Skulle vi komme oss til Stigen og videre, var det bare å hive seg på årene og følge den retteste kursen. Det gjorde vi og «spiste» de drøye syv kilometerne ut til fjordmunningen ganske greit.

I dette området er fjellsidene på begge sider av fjorden nesten enda mer stupbratte enn lenger inne, og vi så ganske forgjeves etter fine plasser for å gå i land og eventuelt etablere en leir. Så veldig nøye kikket vi forresten ikke, men det er alltid lurt å ha en plan B. Vi holdt oss nesten midtfjords på turen utover for å få sjøene rett imot og slippe reflekssjø fra sidene. Det fungerte aldeles utmerket, bortsett fra da vi ved et par anledninger ble forbikjørt temmelig nære av rutebåter og andre skip, som det er ganske mange av på Nærøyfjorden. Det virket ikke som om noen av dem så to små kajakker.

– Grønne kajakker på grønt vann er nok ikke ideelt, sa Gabriel.

Da vi rundet Beitelen, den drøye seks hundre meter høye klippen på østsiden ytterst i fjorden,

19

106935_01_padleturer_Lauritzen_.indd 19

KONTRASTFYLT TUR I AURLAND

rodd fra Bakka til Lærdal. Om det var is, og den var for dårlig å ferdes på, hadde de imidlertid et problem. I 1660 ble det derfor bygget en enkel gangvei som kunne brukes i den perioden. På den korte biten over fjorden til Bakka dro de med seg en liten båt de kunne hive seg om bord i om isen ikke holdt. Gangveien var i bruk helt frem til midten av 1800-tallet. Da overtok dampbåter posttransporten. I de senere årene er veien restaurert, og det arrangeres en turmarsj langs den hver sommer.

Det er mulig at det er et viktig grunnlag for den vesle kafeen som ryktet forteller at folket på Styvi driver? For noen år siden laget eierne på gården også et lite museum for å vise frem historien på plassen. Vi stoppet for å besøke begge deler, men det var ingen hjemme. Gården så imidlertid ut til å være i drift, i hvert fall om sommeren. Da vi var der, var engene nyslått og det meste virket på stell. Det er imponerende at noen fremdeles klarer å drive jordbruk på denne måten. Etter at Nærøyfjorden ble verdensarvområde, har det sikkert ikke blitt lettere, med strenge regler for blant annet motorisert ferdsel. Etter mitt skjønn burde samfunnet premiere folk som opprettholder slike plasser som Styvi, ikke legge vanskeligheter i

06/09/17 09:45

NORGES BESTE PADLETURER

Grønne kajakker på grønt vann er ganske stilig, men neppe optimalt sikkerhetsmessig ...

var vi helt nødt til å ligge midtfjords for å ha best mulig forhold. Det blåste ganske friskt, og sjøene kom en stund fra alle kanter. Desto nærmere land, desto vanskeligere var forholdene.

Med stupbratte fjellsider på begge sider av fjorden er det heller ikke lett å komme på land, så dette er ikke et sted du bør kantre. Vi padlet derfor på alt vi kunne, og kom oss ganske raskt ut av det vanskeligste området uten større problemer enn at et par støttetak ordnet opp.

Etter at vi hadde passert Beitelen, kunne vi legge kursen sørover i Aurlandsfjorden og fikk ganske raskt vind og bølger i ryggen slik at det gikk strykende innover.

Fra Beitelen er det bare et par kilometer til der

20

106935_01_padleturer_Lauritzen_.indd 20

06/09/17 09:45

Bønder uten høydeskrekk Jeg har vært på gården Stigen flere ganger, men blir like overveldet av beliggenheten hver gang.

Gården ligger altså på sørsiden av og vel 300 meter over Aurlandsfjorden, en mils vei utenfor kommunesenteret. Også denne fjorden er vestlandsnatur på sitt villeste og barskeste, altså omkranset av stupbratte fjellsider uten særlig

Stadig flere padlere finner veien til den flotte Nærøyfjorden.

plass for verken åkerland eller beitemarker. For gårdbrukere med nok fantasi og pågangsmot, og lite høydeskrekk, finnes det imidlertid muligheter selv her. Nede fra fjorden ser det riktig nok ut som om det hvite hovedhuset på gården nesten balanserer på kanten av stupet, og at det for øvrig knapt kan være særlig plass til noe annet oppe på hylla, men tar man turen til gårds, vil man se at der er rom for både hus og dyrket mark.

Men bratt er det – stupbratt. Det vil ikke minst den som tar seg bryderiet med å ta turen til gårds, få merke. Selv om stien nede fra brygga ved fjorden slynger seg opp mellom stupene på trollstigvis, holder det ikke for å komme seg frem. Én hammer er så steil at det i tidligere tider ble

21

106935_01_padleturer_Lauritzen_.indd 21

KONTRASTFYLT TUR I AURLAND

vi skulle besøke gården Stigen, men vel fremme viste det seg at det var ganske vanskelig å komme seg på land. Brygga var av den høye sorten, og landingsforholdene for øvrig var vanskelige. Bratt og glatt i kombinasjon med litt for mye vind og bølger var krevende. Heldigvis var det spent opp en wire fra brygga. Vi huket tak etter tur og fikk nok støtte til å krype på land, ikke særlig elegant, men trygt.

06/09/17 09:45