112510_fluefiske etter laks_.indd 2
30/03/2020 12.58
Øystein Aas
Nordisk fluefiske etter laks Fortid – nåtid – framtid Til minne om Orri Vigfusson (1942–2017)
112510_fluefiske etter laks_.indd 3
30/03/2020 12.58
112510_fluefiske etter laks_.indd 4
30/03/2020 12.58
Innhold
Forord s. 9 1: Jakten på laks s. 11 2: Fisken som skaper drømmer s. 17 3: Vegen til et moderne nordisk laksefiske s. 29 4: Utstyr for tohånds fluefiske s. 47 5: Laksefluefiske med enhåndsstang s. 81 6: Annet utstyr – vadere, bekledning og turutstyr s. 89 7: Fluekasting for laksefiske s. 100 8: Elva – der laks og menneske møtes s. 125 9: Hovedteknikkene i laksefluefisket s. 147 10: Kroking, kjøring og landing av laks s. 171 11: Fluer som fanger sølv s. 185 12: X-faktor og overtro eller planlegging og hard innsats s. 213 13: Planlegging av laksefisketurer s. 233 14: Laksefiske i antropocen s. 245 Litteratur, elveliste, register s. 254
112510_fluefiske etter laks_.indd 5
30/03/2020 12.58
112510_fluefiske etter laks_.indd 6
30/03/2020 12.58
112510_fluefiske etter laks_.indd 7
30/03/2020 12.58
112510_fluefiske etter laks_.indd 8
30/03/2020 12.58
Forord I 2008 ga jeg ut boka Fluefiske etter laks. Boka hadde som mål å presentere den ferdighetsbaserte, nordiske stilen innenfor kanskje det mest ettertraktede og sagnomsuste av alt fluefiske, jakten på laks. Denne boka er en utvidet, oppdatert og omarbeidet bok bygget over samme konsept. Jeg går gjennom laksefluefisket fra a til å. En av årsakene til å gi ut denne nye boka er det enkle faktum at Fluefiske etter laks er utsolgt. Den andre, og viktigere årsaken, er at jeg har fisket veldig mye laks siden 2008. Det innebærer at jeg både har fått testet ut og bekreftet eller avkreftet erfaringer og kunnskap som jeg også presenterte i 2008. Men viktigst er at jeg har lært meg mye nytt, fisket i enda flere lakseelver og truffet en rekke nye fiskere som har delt sine erfaringer. I de samme ti årene har det skjedd mye innenfor utvikling av utstyr, og i enda større grad har de som jakter på laks med flue, hatt anledning til å utveksle erfaringer i et stadig økende tempo gjennom ny digital teknologi og sosiale medier. Målet med boka er å gi en dagsaktuell oppdatert oversikt over hvordan laksefluefiske drives anno 2020. Samtidig deler jeg opplevelser og hendelser som har skjedd elvelangs i Norge, og ved elver beliggende hos våre naboer i øst og vest. Jeg spekulerer også på hva som gjør at noen av oss fascineres slik av livet langs elvene. Jakten driver oss videre til tross for at det blir stadig færre laks. Vi som er glad i friske elver og sunne hav, lever i en dyster tidsalder. Å fortsette å fiske og glede seg over å oppleve laksens mytiske vandringer er likevel noe vi må fortsette med, ikke minst for å opprettholde motivasjonen til å ta vare på disse fantastiske fiskene og den naturen de er en del av. Uten oss laksefiskere er det få som vil tale laksens sak overfor politikere og næringsliv, som i noen tilfeller gjerne så en verden der man slapp å ta det minste hensyn til vill og fri laks. Lillehammer, desember 2019
112510_fluefiske etter laks_.indd 9
30/03/2020 12.58
nordisk Fluefiske etter laks 10
112510_fluefiske etter laks_.indd 10
30/03/2020 12.58
1: Jakten på laks
11 1: Jakten på laks
112510_fluefiske etter laks_.indd 11
30/03/2020 12.59
112510_fluefiske etter laks_.indd 12
30/03/2020 12.59
D
et må innrømmes – som laksefisker er jeg opptatt av tall og resultater. Som: «Hvor mange fikk dere?» «Den var 109. centi, altså, kanskje 13– 14 kg med den breie ryggen». Jeg har fisket etter og jaktet på laks i snart 40 år, men jeg kan ikke si akkurat hvor mange jeg har fanget, rett og slett fordi jeg har sluttet å telle. Jeg har tilbrakt veldig
mange uker langs nesten like mange lakseelver. Så jeg har fanget flere laks enn de fleste fiskere jeg møter langs elvene – såpass må det være lov å si. Hver eneste en av fiskene jeg har fanget, har betydd mye for meg, og kampen for å lykkes med jakten etter sølvfiskene har satt sånne merker i meg at det er det som virkelig teller. Likevel – en kommer ikke utenom tallene: De er selve bevisene og dokumentasjonen på utkommet av denne besettende jakten på laks. De som snakker om laksefiske som den ettertenksomme og filosofiske sporten, har jeg alltid hatt vanskelig for å forstå. Jeg kan ikke la være å mistenke at de lyver, eller at det handler om vikarierende motiv. Å fange en laks på flue er som regel så krevende at å henfalle til filosofering og ettertanke aldri har streifet meg. Det er noe større og helt annerledes enn det. Det er en altoppslukende jakt, en attrå etter byttet, adrenalinkicket og dramaet. Det er å gå inn i en helt spesiell tilstand. Psykologene kaller det for en flyttilstand – der fokus er kun på en ting, og alt annet glemmes – i alle fall for en stund. Derfor er jeg alltid skeptisk hvis noen snakker om at de er ute etter noe annet. Som avslapning. Har du hørt noe sånt? Heidi, som jeg deler dagligliv, familie, hus og hjem med, utbrøt en gang jeg kom hjem fullstendig utslitt fra en lengre jakt etter storlaks og brukte flere dager på å bli meg selv igjen: – Hva er det dere egentlig holder på med? Godt spørsmål. Samvær med venner, ok. Men det er mest for å ha en klangbunn, noen som ser på fisket på samme måten som deg selv. Som står på like hardt og har den samme forståelsen av jakten på sølvfisken. Som ikke overlater noe til tilfeldighetene, som opptrer med autoritet og kontroll, men som i bunn og grunn likevel har en flegmatisk, avslappet innstilling med vekt på helheten i opplevelsen. Naturopplevelse, ja, men igjen så er det mest et element i det hele. Forstår du ikke elvenaturen, så stiller du bakerst i jakten på lunefull laks. Laksefiske bygger på århundrer med tankeløse teorier og avsindige
13 1: Jakten på laks
112510_fluefiske etter laks_.indd 13
30/03/2020 12.59
spekulasjoner vinterstid, mens du er lengst unna både den forrige og den kommende sesongen. Hvilken blåfarge skal det være på hackelet på flua? Reve- eller hundehår i vingen? Dråpeformet ving og strømakvarium? Jeg ler meg i hjel. Sånne teorier er lite verdt når det virkelige livet langs elvene starter. Lete, søke, observere og være til stede er alfa og omega. Konkurranse, absolutt, det er en viktig ingrediens. Hvem er først på de gode hølene om morgenen (les: natta), og villig til å strekke strikken lengst før han gir seg? Hvem orker å gå opp til den øvre elvestrekningen enda en gang? Ja da, bruke siste natta på den ensomme jakta istedenfor den avsluttende festen – rekk opp hånda! Snevet av misunnelse – ærlig talt, ja. Særlig om du har hatt «stang ut» flere dager på rad og kun kjent napp eller mistet fisk du skulle ha landet. Det er lettere å være raus om du har fangstboka full av bra fisk. Hvis ikke er det fort gjort å kjenne på det lille stikket, når du ser kompisen med bøy på stanga og en stor laks som frenetisk pisker overflatevannet hvitt mens backingen renner av snella. Kanskje du til og med puster lettet ut om kroken slipper. Men helst skal det ikke være sånn. Det skal være dreamteam. Hele gjengen får sitt og er fulle av entusiasme og adrenalin. Alle er sjefer. Men det skal litt til, fordi selv under bra fiske er det gjerne noen som ikke har flyten. Og oftere og oftere er vi mistenksomme. Om den fisken som ble fanget i hølen nedenfor svingen. Der ingen andre var. Og der kameraet lå i sekken. Dagens praksis med mye gjenutsetting gjør at dagens fangster sjelden blir de samme som gamle dagers harde fakta i form av en død fisk som alle kan se, båret hjem i en svart søppelsekk. Etterpå veid og målt på bismervekt og med tommestokk, og fotografert på lit de parade. Likevel, på et eller annet tidspunkt distanserer du deg fra jakten – noen vil kanskje gå så langt som til å si at det er blodrusen eller jegerufølsomheten du legger bak deg og evner å se forbi. Utpå senhøsten, og du kan plutselig begynne å tenke på grønnskjæret i oreskogen i Gauldalen en tidlig morgentime i juni, rosafargene i midnattssola over Gaissene sent i juli, eller rypekullet som løp over stien nedenfor Fossekulpen en sen kveld i august. Noen ganger kommer tankene til deg allerede på veg tilbake, mens du vandrer hjemover etter dager inne i dalen, kun deg og laksen. Du reflekterer over landskap og lys, intakt natur, en kroknebbet fugl som glir over himmelen. Som regel er det tilfredshet eller metthets-
nordisk Fluefiske etter laks 14
112510_fluefiske etter laks_.indd 14
30/03/2020 12.59
følelse som flytter fokuset fra jakten til estetikken og ettertankene. Andre ganger er det stang-ut-hendelser som endte uten tellende resultat, som får deg til å tenke forbi fangsten. Ordtaket «Evig eies kun det tapte» er som skreddersydd for laksefiskets vilkårlighet og dramatikk. Da er kanskje tallene likevel ikke så viktige. Men noe ugjendrivelig – som en laks du kan holde på og vise fram – er oftest avgjørende for en fullendt laksefiskeopplevelse. Målet med denne boka er på sett og vis å hjelpe deg med både tallene og helhetsopplevelsen. Leser du den, og følger oppskriftene og rådene, vil du ha muligheten til å lykkes bedre som laksefisker og sitte igjen med bedre og sterkere naturopplevelser. Dette i en paradoksal verden der jakten på laksen både blir mer uviss, men også domineres av et økende antall alternativer, enten vi snakker om teknikker, elver eller utstyr. Mest av alt håper jeg at boka kan bidra til at du som leser får flere intense og uforglemmelige opplevelser. Det er nemlig disse unike opplevelsene som gjør at laksefiske med flue ikke bare blir hobby, men får betydning som livsstil. Det betyr at vi tenker, planlegger og driver med aktiviteter som knytter seg an til disse verdifulle ukene og magiske stedene også resten av året. Vinteren brukes til å binde fluer og planlegge turer. Våren til å trene kasting og øve opp fysisk form. Noen velger venner og gjør viktige livs- og yrkesvalg basert på denne aktiviteten. Laksefiske sier noe om hvem vi er – eller i alle fall ønsker å være. Aktiviteten veves inn som en viktig del av livet og gir oss identitet og livskvalitet. Samtidig som aktiviteten er så viktig for oss, er det likevel ofte vanskelig, ja nesten umulig, å forklare den for de som ikke er innvidd. Jeg tror det dypest sett handler om å leve ut noe vi har i genene våre, å jakte og søke erfaringer i våre naturgitte omgivelser. Men det handler heldigvis om mer enn jakten. Fordi det er så viktig for oss, kan livet langs elvene også gjøre at vi opparbeider det som kalles empati – at vi bryr oss om, og jobber for å ta vare på, både sølvfisken og elvene den lever i.
15 1: Jakten på laks
112510_fluefiske etter laks_.indd 15
30/03/2020 12.59
112510_fluefiske etter laks_.indd 16
30/03/2020 12.59
2: Fisken som skaper drømmer
112510_fluefiske etter laks_.indd 17
30/03/2020 12.59
112510_fluefiske etter laks_.indd 18
30/03/2020 12.59
D
et er litt før midtsommer ved ei lakseelv i Finnmark. Det er høy vannstand, men elva faller sakte, og været er fint. Det er sen kveld, snart natt, og det er skyggefullt nede i elvedalen. En laks har nettopp gått opp i elva, noen få dager etter at den kom inn mot kysten, direkte fra det produktive Barentshavet. Rolf Voergaard og jeg søker etter
nygått laks, samtidig som laksen kommer inn i den samme kulpen. Lak-
sen har levd hele fire år i denne elva, før fisken forlot den og tilbrakte to år i havet. Elva virker derfor både fremmed og kjent på en gang for den kraftfulle fisken.
Vi snakker sammen, drøfter strategier og ser ut over den nattkalde
elva. Sola er borte fra selve elva, mens et rødgult lys fra midnattssola farger liene som er kledt med bjørkeskog litt høyere opp. Plutselig kvekker jeg til og roper til Rolf oppe på bredden: - Så du den? Rett nedstrøms for oss, på passe kastelengdes avstand, rullet mellomlaksen rolig i overflaten tett ved land. Jeg trekker inn snøret, kaster på nytt det som ser ut til å være helt rett lengde. Flua må svinge rundt rett foran fisken. Før kastet er fisket ut, ser vi imidlertid at laksen viser seg på nytt, men nå lenger opp og så nære at vi står som saltstøtter. Laksen minner litt om en orm der den gjør en blanding av en buktning og en rulle, så tett på at vi kan se fiskens særegne prikkemønster på ryggen. Noen åndedrag senere, og fisken gjør samme rulle i vannet ytterligere noen meter lenger oppe. Den beveger seg raskt! Vannet er kanskje 60 cm dypt, og den er ikke mer enn et par meter fra land. Lakseryggen bryter vannet der den rolig – i en bevegelse som også kan minne om den hos en leken sel – bukter seg hurtig oppover elva i natteskyggen, uten å ense oss som jakter på den. Denne fisken var umulig å fange, den hastet forbi på noen sekunder. Men den ga oss mennesker en unik opplevelse og en nesten intim innsikt i atferden til en vill fisk. Laksen var søkende, men samtidig rask og målbevisst på sin ferd. Mest overraskende var kanskje hvor nære land den gikk, på grunt og nesten stillestående vann. En uke senere, og vi er inne i de første dagene av juli. Vi har dratt videre til neste elv på det planlagte eventyret i nord, og befinner oss nå ved en liten lakseelv lenger øst. Vi har hatt godt fiske på nygått laks med forbausende god snittvekt. Blanke, sterke fisker har tatt fluene i små hø-
19 2: Fisken som skaper drømmer
112510_fluefiske etter laks_.indd 19
30/03/2020 12.59
ler, ofte stukket nedstrøms og gitt dramatiske fighter. Fisket var aller best de første tre dagene, men har roet seg litt utover i uka. Det er siste kvelden, middagen er nettopp fortært. Fiskestrategien for de siste få timene avklares. Vi skal dele natta langs elva mellom oss. Jeg våkner med et rykk omtrent klokka 03.00 – har sovet som en stein i fire timer. Rolf er ferdig med sin fiskeøkt og romsterer rundt i teltet mens han får av seg vaderne. Groggy spør jeg: – Har det skjedd noe? Jaaa … sier Rolf. Drar på det, liksom. Jeg er omtåket, fristet til å falle tilbake i søvnen. Tar meg sammen. – Hva fikk du? spør jeg, vil ha slutt på uvissheten. – Jeg fikk tre, mistet flere, og den største var 103 cm lang, og 56 cm i omkrets! Rolf er glad – rett og slett høy, fisken må ha veid cirka 12 kg, så det er ikke rart. Det er heller ingen tvil om at storfisken var fortjent, etter noen stang-ut-situasjoner tidligere i uka. Jeg våkner for alvor. Nå er det ikke lenger noen grunn til å nøle! Jeg må ut og oppover langs elva før det er for sent. Å bli liggende vil kun resultere i gnagende dårlig samvittighet hele vinteren. Klokka viser 03.45 da jeg går hurtig oppover dalen. En banan og en Snickers, sammen med litt lunken kaffe fra i går kveld, er det jeg går på. Kroppen kommer i gang, og jeg får varmen i meg mens sola stiger i nordøst. Jeg vil gå et stykke oppover, for så å fiske meg ned til leiren. På den måten får hølene hvilt lengst mulig etter Rolfs fiske. Jeg skal starte fisket oppe i et område der det er et bra fall på elva, en halvtimes gange oppover. Over noen hundre meters lengde faller elva her kanskje 20 høydemeter. Det er ingen virkelige fossefall, men en stri strekning med mye hvitvann, avbrutt av to ganske fine, men små høler. Den nederste av hølene er best – det var der jeg fikk turens første allerede ankomstdagen. Jeg velger å starte der. Ingen fisk hugger, men idet jeg kommer ned på brekket, ser jeg plutselig fisk som med fine, rolige nisevak kommer opp og inn i hølen. Fiskene tar sats på en liten stående bølge som dannes i hvitvannet foran en undervannsstein, og går så opp innersvingen med minst strømhastighet. Tre ganger ser jeg hastige lakser vise seg på brekket og stille seg opp på nakken noen sekunder. Så trekker de inn under hølens brutte overflatevann og blir borte. Nye kast er resultatløse, så jeg sveiver inn og går litt oppstrøms til den øvre hølen. Idet jeg forsiktig går ned mot hølen, ser jeg laksene. Midt i vannsjiktet, noen få meter overfor nakken, kan jeg skimte tre grå skygger. Jeg hu-
nordisk Fluefiske etter laks 20
112510_fluefiske etter laks_.indd 20
30/03/2020 12.59