Nina Misvær Den store boken om barnet

Nina Misvær (

Denstorebokenom I

Nina Misvær (red.)

Den store boken om

BARNET

Til mormors Pelle, Nanna og Finn

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2011 Nina Misvær har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

ISBN 978-82-02-34431-3 2. utgave, 2. opplag 2017 Denne boken ble først utgitt i 2005 med tittelen Cappelens store bok om barnet.

Omslagsdesign: Janniche Engelsen Design Omslagsfoto: © Shutterstock (forside) og Vera S. Graasten Holt (bakside) Forfatterfoto: Inger Marie Grini Foto: Vera S. Graasten Holt m.fl. (se bilderettigheter bakerst) Design og layout: Sissel Holt Boniface, Cappelen Damm AS Repro: Narayana Press, Danmark Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2017, Latvia Satt i ScalaSansPro og ITC Officina Serif og trykt på 115 g Arctic Volume White 1,1 Tabellene på side 37, 88, 115, 139, 152, 170, 177 og 182 er oversatt fra Bricker, D. og J. Squires, med L. Mounts, L. Potter, R. Nickel, E. Twombly og J. Farrell: Ages and Stages Questionnaires ® Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri, Helse­region Øst/Sør, Oslo. Med tillatelse fra Regionsenter for barne- og ungdoms­psykiatri, Helseregion Øst/Sør og Paul H. Brookes Publishing Co., Baltimore, MD, USA og i godt samarbeid med Harald Janson ved Atferdssenteret i Oslo.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Innhold Forord ������������������������������������������������ 5

Sikkerhet inne og ute �������������������� 103 På helsestasjonen �������������������������� 107

Šbli foreldre ����������������������������� 7

Mammapraten ������������������������������ 108

En bruksanvisning ����������������������������� 8

Pappapraten ���������������������������������� 110

Fakta fra foreldre ������������������������������ 14 Ta pappavalget! �������������������������������� 16

8–12 måneder ��������������������������������� 113

Utstyr ������������������������������������������������ 24

Barnets utvikling ����������������������������� 113

Offentlige tjenester �������������������������� 28

Samvær og omsorg ������������������������� 115 Barnets ernæring ����������������������������� 118

Spedbarnet ����������������������������� 33

Barnets søvn ���������������������������������� 120

0–4 måneder ������������������������������������ 35

Barnestell ���������������������������������������� 124

Barnets utvikling ������������������������������ 35

Slutt på permisjonen ��������������������� 125

Samvær og omsorg �������������������������� 38

På helsestasjonen ��������������������������� 131

Barnets ernæring ������������������������������ 42

Mammapraten ������������������������������ 132

Barnets søvn ������������������������������������ 52

Pappapraten ����������������������������������� 133

Barnestell ������������������������������������������ 57 Gråt og kolikk ��������������������������������� 60

1–6 år ������������������������������������ 135

Mors helse ���������������������������������������� 65

Ett år og på egne ben ��������������������� 137

Kostråd for ammende ���������������������� 74

Unna vei, her kommer jeg! ������������� 137

På helsestasjonen ���������������������������� 79

Ordene kommer ���������������������������� 138

Mammapraten ������������������������������� 80

Tiknytning �������������������������������������� 140

Pappapraten ������������������������������������ 82

Familiens rolle �������������������������������� 142 Leke nær deg ���������������������������������� 144

4–8 måneder ������������������������������������ 87

Mat og matlyst ������������������������������ 146

Barnets utvikling ������������������������������ 87

Barnets søvn ���������������������������������� 148

Samvær og omsorg �������������������������� 92

Sitte på potte? �������������������������������� 150

Barnets ernæring ����������������������������� 94

Stadig snørrete ������������������������������ 150

Barnets søvn ���������������������������������� 100

På helsestasjonen ��������������������������� 151

Barnestell ���������������������������������������� 102

To år og skikkelig sta ����������������������� 152

Du og barnet ditt ��������������������� 191

Se hva jeg klarer! ���������������������������� 154

Barnets psykologiske utvikling ������ 192

Pratsom eller taus? ������������������������ 154

Barneoppdragelse i praksis ��������� 204

Lære, lage og late som ������������������� 155

Spesielle utfordringer �������������������� 216

Selvfølelsen ������������������������������������ 156

Lek og aktiviteter ���������������������������� 226

Besteforeldre – en ressurs ������������ 156

Šreise med barn ���������������������������� 235

Mat og matvaner ���������������������������� 159 Dag- og nattesøvn �������������������������� 160

Parforholdet og familien �������� 245

Trass ������������������������������������������������ 160

Fra to til flere ���������������������������������� 247

På helsestasjonen �������������������������� 167

Det gode samliv ���������������������������� 252 Mangel på tid? �������������������������������� 262

Tre år og turbo ������������������������������ 169

Samlivsbrudd ������������������������������� 264

Slitsom sjarmør! ���������������������������� 169

Dødsfall og sorg ���������������������������� 268

Bleiefri ��������������������������������������������� 171

Søsken �������������������������������������������� 273

Til tannlegen ���������������������������������� 172

Barnets helse �������������������������� 279 Fire år og prinsesse ������������������������� 175

Vekst og utvikling ������������������������� 280

Lek med lyd og «på lat» ����������������� 175

Mat og helse ���������������������������������� 282

På helsestasjonen �������������������������� 177

Vekt ������������������������������������������������ 288 Søvn og søvnproblemer ���������������� 292

Fem år og gjennom tunnelen ��������� 181

Vaksinasjon ������������������������������������ 298

Den veslevoksne ����������������������������� 181

Barn med spesielle behov ������������� 302

Englealder �������������������������������������� 182

Førstehjelp �������������������������������������� 314 Sykdomsleksikon �������������������������� 322

Seks år og sårbar ����������������������������� 185 Snart skolebarn ������������������������������� 185

Presentasjon av bidragsyterne ������ 338

Skolehelsetjenesten ���������������������� 186

Referanser og anbefalt litteratur ���� 340 Nettsider ���������������������������������������� 344 Register ������������������������������������������ 345 Bilderettigheter ������������������������������ 352

Forord Kjære blivende eller nybakte foreldre!

Hvis du akkurat nå føler det litt sånn «Hurra – hjelp!», så kan jeg forsikre deg om at du tilhører majoriteten av dem som venter eller nettopp har fått barn. Eller som en nybakt mor treffende uttrykte det: «Det er godt det er så morsomt å ha barn – hvis ikke hadde det jammen ikke vært særlig morsomt …».

Det å bli foreldre kan oppleves krevende, særlig i starten. Du føler deg kanskje usikker og tenker: «Kommer jeg virkelig til å klare alt dette ansvaret?». Men å få barn er også utrolig givende og gledefylt. Og selv om du ikke nødvendigvis behøver å lese deg til hvordan du kan bli en god forelder, vil denne boken forhåpentligvis bidra til at du føler deg tryggere på hvordan du skal løse oppgaven.

Her kan du i tillegg til å lære om barnestell og barnets utvikling også lese om din rolle som mamma eller pappa, om hvilket tilbud helsestasjonen gir, og forslag til ulike aktiviteter du kan gjøre sammen med barnet ditt.

Tanker, følelser og erfaringer som følger foreldrerollen, er tillagt stor vekt i boken. Det som skjer i parforholdet når dere får barn, er også grundig omtalt.

Her finner du blant annet konkrete råd om hva du kan gjøre for å ta vare på kjærligheten dere voksne imellom – noe som ikke minst er viktig for barnet.

Boken er skrevet spesielt for norske forhold av ulike fageksperter. Innholdet bygger på det foreldre erfaringsmessig ofte finner problematisk og etterspør mer kunnskap om. I tillegg har vi spurt en del småbarnsforeldre om hvilke temaer de har savnet i bøkene de har lest, og som de ønsker at en norsk foreldrebok skal belyse. Vårt håp er derfor at denne boken tar opp akkurat det du trenger å vite noe om, og at den dermed vil gjøre hverdagen med barnet ditt enklere for deg. For å unngå å omtale barnet som «det», har vi benyttet han og hun i annethvert kapittel.

Det aller viktigste formålet med boken er å bidra til at du opplever færre bekymringer og flere gleder med barnet ditt. Råd og veiledning om når du kan stole på din egen magefølelse, og når det kan være behov for å be om hjelp fra fagfolk, kommer tydelig frem under de ulike temaene i boken.

Det å bli foreldre er ikke så vanskelig som du kanskje frykter – heldigvis.

Lykke til!

Oslo, januar 2017 Nina Misvær Fagredaktør

5

En bruksanvisning Dette kapitlet anbefales som «obligatorisk pensum» for alle nybakte foreldre, selv om du vanligvis ikke pleier å lese bruksanvisninger. Her finner du en kortversjon av hvilke utfordringer det å være foreldre innebærer, og hva du bør være oppmerksom på i tiden fremover. Resten av boken kan du godt lese stykkevis og delt, etter som interesse og behov melder seg.

Nå når du har fått barn, er du forelder for resten av livet, uten noen som helst form for garanti og angrefrist. Spennende? Eller skremmende? Kanskje litt begge deler?

BAGASJE FRA EGNE FORELDRE Opplevelser fra egen barndom og egne foreldre spiller en viktig rolle når du selv får barn. Kanskje har du i løpet av svangerskapet reflektert over hva du synes var bra i din oppvekst, og som du har lyst til å bringe videre til ditt eget barn.

Muligens har også du og partneren din allerede diskutert dette. Eller det kan være at du først når barnet ditt er født, får øynene opp for hvilken betydning disse erfaringene kan ha.

Når det sies at det er av egne foreldre man lærer å være mamma eller pappa, er dette en sannhet med visse modifikasjoner. Det er greit nok hvis man synes at foreldrene har vært gode rollemodeller. Hvis dette ikke gjelder deg, finnes det kanskje andre omsorgspersoner du heller vil bruke som gode eksempler, som besteforeldre, venners foreldre eller lærere.

Å bli foreldre

En bruksanvisning

SVIGERFAMILIER OG BESTEFORELDRE

Mamma om svigermor: «Det var rart hvordan jeg opplevde svigermoren min den første tiden etter fødselen. Alt hun sa om barn og barnestell, oppfattet jeg som en slags kritikk av meg. Men om moren min sa det samme, tok jeg det helt annerledes. Det var ikke lett for mannen min å forstå dette, jeg gjorde det ikke helt selv heller.»

8

Forskjellene i hvordan du og din partner har erfart barndom og foreldre, kan by på større utfordringer enn ventet. Grunnlaget for hvordan dere skal oppdra barnet deres, bør inneholde de beste elementene fra begges oppvekst. Og ikke minst, dette må tilpasses barnets personlighet og de forholdene dere lever under nå. Samarbeid og fleksibilitet er viktige stikkord i foreldreskapet. Og husk at kommentarer som: «Nå prater du akkurat som moren/faren din» sjeldent blir oppfattet som en kompliment av den berørte part (merkelig nok …).

Når man får sitt første barn, skjer det en omveltning og et generasjonsopprykk; «barn» blir foreldre, og foreldre blir besteforeldre. For mange skjer dette uten komplikasjoner, mens andre kan streve med å tilpasse seg den nye statusen. Geografisk avstand fra familie, slektens betydning for de nye foreldrene og om det er det første barnebarnet eller ikke, spiller selvfølgelig også inn. Forsøk å unngå å krangle om svigerfamilier og deres eventuelle meninger og påvirkning. Nå er det din egen nye familie som bør være i fokus.

Er dere heldige, har dere egne foreldre i live og opplever begge to barnets besteforeldre som en hjelp og støtte for dere som nybakte foreldre. Hvis ikke, er det en utfordring å være tydelig på hvordan dere ønsker og forventer at

den eldre generasjonen skal oppføre seg. Best resultat blir det oftest om dere tar denne diskusjonen «på kammerset», og deretter tar ansvaret for å gi en diplomatisk tilbakemelding til egne foreldre.

HIMMEL OG HELVETE Å være foreldre kan ofte innebære en stadig pendling tur retur himmel–helvete.

At både gleder og sorger oppleves så mye sterkere etter at man har fått barn, er en erfaring mange gjør seg. Dette kan blant annet skyldes forventningene til hvordan det er å få et barn – disse er ofte skrudd skyhøyt gjennom det man på forhånd har lest og hørt. Samtidig kan egne og andres krav til hvordan man bør oppføre seg som ideelle foreldre, til tider føles anstrengende og vanskelige å leve opp til. Å ha små barn oppleves ikke kontinuerlig som lykken i livet. Enkelte dager er alt fantastisk – andre ganger kan du være drittlei. Møter du eldre som nostalgisk snakker om hvor fantastisk du sikkert har det, og at du må nyte denne tiden, kan du jo bare smile overbærende i stedet for å minne dem på hvor slitsomt det også kan være. Og selv om det kan høres utenkelig ut akkurat nå, vil du sannsynligvis si det samme selv om noen år. I mellomtiden kan du snakke med foreldre i samme situasjon som deg, og slik bidra til at både du og de unngår en del frustrasjon.

Du lurer kanskje på hvorfor det som omtales her, hovedsakelig dreier seg om utfordringene ved å få barn? Gledene ved å være foreldre vil du helt sikkert erfare selv. Når jeg fokuserer på det som kan være vanskelig, er det for å alminneliggjøre og normalisere det, og komme med forslag til løsninger.

Hensikten er å minske din eventuelle dårlige samvittighet og følelse av å være mislykket, og bidra til at du mestrer og nyter din nye livssituasjon.

Psykiater Johan Cullberg: «Altfor mange foreldre har så dårlig samvittighet for den manglende tid til å være sammen med barna at de har vanskelig for å være bestemte og grensesettende.

Mange har dessuten lave tanker om seg selv som foreldre. Min erfaring er at når folk først får mulighet til å være fornuftige, så er de det – også som foreldre.»

Fødsler og følelser

9

Å bli foreldre

En bruksanvisning

Selv om mange kan grue seg til fødselen (det gjelder både kvinner og menn), kommer den for de fleste som en befrielse. Endelig er ventetiden slutt. Hvordan det oppleves å føde, eller å være med som støttespiller, er ofte annerledes enn man har forestilt seg. Enkelte er skuffet over at de selv og/eller personalet på sykehuset ikke oppførte seg slik de hadde ønsket – eller over at fødselen viste seg å bli en skremmende opplevelse. Å få snakke ut om dette etterpå, helst med personalet som bisto ved fødselen, er viktig. Slik kan negative erfaringer bearbeides, og eventuell angst for fremtidige fødsler reduseres.

Ikke alle nybakte foreldre opplever en blomstrende mors- eller farsfølelse med en gang. La ikke dette stresse deg, slike følelser fødes ikke automatisk samtidig med barnet. Hos de aller fleste vil de utvikle seg i løpet av dager eller uker, når man blir bedre kjent med barnet sitt og venner seg til sin nye livssituasjon. Føler du at det er vanskelig å knytte deg til barnet til tross for at det er gått litt tid, bør du ta det opp med jordmor, helsesøster eller lege.

4–8 måneder Barnets utvikling

VIL, MEN FÅR DET IKKE TIL Spedbarnet er i ferd med å utvikle seg til en liten energibunt som ønsker å bevege seg for egen maskin. Endelig kan hun selv holde hodet oppreist og balansert. Hvis barnet har ligget mye på magen, klarer hun nå å løfte både hodet og øverste del av brystet i denne stillingen. Dermed skaffer hun seg en fin oversikt over omgivelsene og kan trives med å ligge på magen. Men mange babyer må oppmuntres av foreldrene til å «øve».

Barnet begynner også å rulle rundt, ofte fra mage til rygg først. Første gang skjer dette tilfeldig og fører gjerne til forskrekkelse hos både barnet selv og foreldrene. Men etter hvert utføres bevegelsen bevisst, og enkelte barn kan flytte seg målrettet over gulvet ved å rulle sidelengs. Å krype fremover – for eksempel for å få tak i en leke – kan være vanskelig for barn i denne alderen.

De beveger seg ofte bakover i stedet, og havner stadig lenger unna målet. Først i åtte–nimånedersalderen kommer barnet seg opp på alle fire og kan klare å krabbe. Ikke alle lærer dette.

Unngå å trene babyen i å sitte, det kan lett bli en stilling hun foretrekker, i stedet for å øve seg på å krabbe. Mest gunstig er det om babyen lærer seg å sitte ved selv å sette seg opp fra liggende stilling. Da er ryggen sterk nok og balansen tilstrekkelig utviklet. Legg deg gjerne på gulvet og la barnet bruke deg som «klatrestativ», det er en morsom øvelse for liten og stor. Og jo mer dere klarer å få barnet til å ligge på magen, desto fortere lykkes hun å krabbe.

Mamma om krabbing: «Magnus var veldig tidlig ute med å krabbe. Folk sier at barn blir passive av å ligge i lekegrind, men det stemte i hvert fall ikke for ham. Nå bruker jeg bare grinden når jeg skal på toalettet eller hente posten og sånt, slik at jeg er helt trygg på hvor jeg har ham.»

87

Spedbarnet 4–8 måneder

I løpet av denne perioden skjer det en rivende utvikling. Det er en veldig morsom, men også krevende, oppgave å være foreldre til et barn i denne alderen. Barnet reiser seg, i bokstavelig forstand, fra liggende via krabbende til stående på knær eller føtter. Denne økte aksjonsradiusen stiller store krav til sikkerhet i hjemmet (se s. 103). Som nevnt før er det rom for individuelle forskjeller i den normale utviklingen. Disse forskjellene øker gjerne etter hvert som barna blir eldre.

Praktisk utstyr l høy stol fra barnet er syv–åtte måneder l pulk fra barnet er seks måneder l bæremeis fra syv–åtte måneder

GRIPE OG SLIPPE Nå er den medfødte griperefleksen borte, og barnet kan gripe og slippe ting styrt av egen vilje. Først bruker barnet hele hånden, og deretter lillefinger, ringfinger og langfinger til å gripe gjenstander. Etter hvert utvikles opposisjonsgrepet, hvor fingrene presses mot tommelen. Og til slutt kommer pinsettgrepet, som medfører at barnet kan plukke opp små ting som en rosin mellom pekefinger og tommel (ved ni–timånedersalderen).

Barnet kan altså flytte en ting fra hånd til hånd, putte den i munnen, banke og vifte med den og kaste den. Det siste er spesielt morsomt så lenge noen vil plukke den opp og gi den tilbake til barnet. Og det er umulig for barnet å forstå at andre blir trett av å være med på leken, fordi den lille blir faktisk (nesten) aldri lei …

SNAKKER DERE OM MEG? I løpet av denne perioden vil barnet lære seg å gjenkjenne sitt eget navn.

Barnets passive ordforråd (hva hun forstår) vil lenge være langt større enn det aktive ordforrådet (hva hun kan si). Etter hvert lærer barn å høre forskjell på spørsmål og påstander, og forstår langt mer av hva som blir sagt til dem enn foreldrene ofte tror. Selv om de godt skjønner hva «Nei, ikke røre» betyr, er det imidlertid dessverre høyst usikkert om de vil følge denne instruksen.

Barnets pludring og lyder blir stadig mer avanserte og bevisste, og det kan synes som om ulike lyder har en særskilt betydning som benevnelse på personer barnet kjenner, dyr eller aktiviteter.

Hvis du synes bablingen avtar i stedet for å øke, ta det opp med helsestasjonen. Virker det som om barnet ikke skvetter ved plutselig lyd eller snur seg etter stemmer, gir det grunn til nærmere undersøkelse (se s. 312).

FERDIGHETER VED 8 MÅNEDER Kommunikasjon Barnet lager lyder som «da», «ga», «ka» og «ba»

88 %

Spedbarnet 4–8 måneder

Grovmotorikk Når jeg setter barnet på gulvet, støtter hun seg på hendene mens hun sitter 88 % Finmotorikk Barnet kan ta opp en liten leke med bare én hånd

98 %

Problemløsning Når barnet ligger på ryggen, forsøker hun å plukke opp en leke som hun har mistet, hvis leken er innenfor synsvidde

95 %

Personlig-sosialt Når barnet sitter foran et stort speil, strekker hun seg og klapper på speilet 90 % Dataene er hentet fra en norsk undersøkelse om barns utvikling, hvor spørreskjema ble sendt til tilfeldig utvalgte foreldre til barn i ulike aldre. Tallene viser hvor mange barn i prosent som hadde nådd gjeldende ferdigheter ved åttemånedersalderen. (I tillegg behersker noen barn disse ferdighetene av og til, men ikke alltid.)

88

Spedbarnet 4–8 måneder

SOSIAL OG SJENERT Nå trer barnets personlighet og temperament stadig tydeligere frem (se mer om personligheten på s. 204). Selv om mange karaktertrekk og personlige egenskaper er arvet og medfødt, har også oppvekstmiljøet og forholdet til foreldrene stor betydning for hvordan barnet utvikler seg.

Generelt kan det sies at i begynnelsen av denne perioden blir barna stadig mer sosiale, mens ved slutten er de fleste sjenerte eller viser redsel overfor ukjente mennesker. Stikk i strid med hva man skulle tro, er fagfolk enige om at barn som viser skepsis overfor fremmede, er de tryggeste.

Toleransen er størst når barna møter nye mennesker i sitt eget hjem sammen med foreldrene sine. Unngå å bekjempe sjenanse ved å presse barnet, og forsøk å ha tålmodighet. Dette er sannsynligvis en normal og forbigående fase. Vær sammen med barnet og støtt henne i nye situasjoner og i møter med ukjente mennesker.

90

FORSLAG TIL AKTIVITETER 4–6 måneder

l Legg et uknuselig speil foran henne når hun ligger på magen, slik at hun kan betrakte seg selv (dette kan bidra til at det blir mer interessant å ligge slik). l Gi henne leker hun kan holde i, gjerne slike som gir lyd ved bevegelse. l En aktivitetstavle er morsom både å se og ta på. Vis henne med hånden hennes hvor hun kan trykke for å frembringe lyd. l Gå rundt i rommet og snakk til henne når hun ligger på gulvet, og se om hun snur seg etter stemmen. l Et mykt kosedyr med ansikt kan være interessant både å se og ta på. l Lek «Borte-tittei» med henne eller gjem deg bak noe for så å titte frem. l Lek «Ride, ride ranke» med barnet på fanget. l Babymassasje og babysvømming synes å være gunstig for barnets utvikling.

I tillegg er det hyggelige aktiviteter for både barn og foreldre. Kurs arrangeres mange steder i landet. Spør eventuelt på helsestasjonen om det finnes tilbud i nærheten av der dere bor.

6–8 måneder

l Plasser en leke (som f.eks. vipper og beveger seg) et lite stykke foran ham når han ligger på magen på gulvet, og se hvordan han forsøker å nærme seg den. l Rydd den nederste kjøkkenskuffen for alle farlige redskaper og gjør den til en spennende lekekasse med f.eks. ulike sleiver, visper, plastbokser og lokk. l Blås såpebobler og jakt på dem sammen. Du kan bruke en tom trådsnelle og blande vann med oppvaskmiddel. l En hånddukke er populært, beveg den samtidig som du prater til ham. l Gjem en kjær leke under noe (mens han ser på).

Finner han leken igjen selv, eller tror han den er borte for alltid?

l Sørg for leker han kan bruke når han bader, f.eks. plastkopper i ulike størrelser. l Ta ham med utendørs for å utforske ting dere finner i naturen. l Lek «Bake kake søte» og hjelp ham å klappe i takt med reglen.

91

Spedbarnet 4–8 måneder

l Kjøp en leke som spretter opp når du trykker på den. Først trykker du for å vise barnet, deretter kan barnet forsøke selv.

Biologi Det er klare biologiske forskjeller mellom kjønnene, både fysisk og atferdsmessig.

Språklige og motoriske funksjoner er noe forskjellig plassert i hjernen. Jenter har bedre nerveforbindelser mellom de to hjernehalvdelene og kan i større grad bruke begge hjernehalvdelene samtidig. Dette kan være én av grunnene til at kvinner ofte er gode til å ha flere baller i lufta på én gang.

Hormoner påvirker utviklingen av kjønnsforskjeller i henholdsvis gutteog jentehjernen. Noen forskere mener at ulikhetene delvis kan forklares med evolusjon. Det vil si at forskjellene hos våre primitive forfedre når det gjaldt oppgavefordeling, har nedfelt seg i genene våre og gir seg utslag i kjønnsforskjeller i dag, til tross for at vi lever i en helt annen kultur.

I grunnskolen ser vi at gutter jevnt over gjør det bedre i matematikk (men jentene ligger noe foran dem i tidlig barnealder). Jenter er gjennomsnittlig bedre i muntlig språk, de leser og skriver tidligere og færre har lese- og/eller skrivevansker. Generelt sett er gutter mer utsatt for å utvikle atferdsvansker og fysiske problemer, mens jenter er generelt sett mer sårbare når det gjelder å utvikle angst- og depresjonsplager.

Det kulturelle trykket begynner allerede på fødeavdelingen. Observasjoner viser at voksne behandler gutte- og jentebabyer forskjellig avhengig av fargen på teppet de ligger i. Blått er et signal om at «han kan vi huske ekstra med», rosa at «vi kan kose mye med henne». I et eksperiment pakket forskere barna inn i gult teppe, og da visste de voksne ikke riktig hva de skulle gjøre.

Gjennom hele oppveksten er det systematiske forskjeller på hvordan vi behandler gutter og jenter. Foreldre oppdrar ofte kjønnene langt mer forskjellig enn de selv er klar over. Jenter blir gjerne belønnet for å leke med dukker og leker de kan snakke med, mens guttene blir oppmuntret til å leke med biler og konstruksjonsleker. Foreldre snakker mer om følelser med døtre enn med sønner. Gutter blir oftere belønnet for selvstendig atferd, mens jenter oftere blir trøstet.

Fedre reagerer raskere hvis sønnene deres ikke holder seg innenfor de maskuline forventningene de har, og korrigerer guttene sine. Mødre er mer tolerante enn fedre dersom døtrene foretrekker maskuline aktiviteter eller sønner foretrekker feminine sysler. Jenter avgjør gjerne status i venninnegruppene i «krokene», mens guttene gjør det for åpen scene i storgruppen.

I ungdomsalderen øker kjønnsforskjellene og -forventningene. Det er ingen tvil om at sosiale rolleforventninger er sterkt førende for hva som til enhver tid er guttete og hva som er jentete. Massemediene og barnelitteraturen øver dessuten et formidabelt kjønnstypisk press på barn og ungdom.

203

Du og barnet ditt Barnets psykologiske utvikling

Kjønnsrolleforventninger

Kvinners seksuallyst I en studie om kvinners opplevelse av sitt seksualliv under svangerskap og etter fødsel var det noen som rapporterte om høy tilfredshet med sitt reduserte seksualliv. Andre kvinner rapporterte det motsatte, de opplevde at deres seksuelle behov ble forsømt av deres partner. Dette er interessant, for tidligere forskning har hovedsakelig fokusert på kvinners reduserte seksuallyst.

SEX – OFTE ELLER NESTEN ALDRI? I Woody Allens film Annie Hall er det en klassisk scene med en todelt skjerm, hvor de to hovedpersonene snakker med hver sin terapeut. Hennes terapeut spør henne hvor ofte de ligger sammen, og hun svarer: «Hele tiden! Minst tre ganger i uka.» Mannens terapeut spør ham om det samme, og han svarer: «Åh, omtrent aldri! Bare tre ganger i uka.» Seksualiteten kan som kjent ses ulikt.

Bekkenløsning og sex etter fødselen var de to temaene som lå på topp i en norsk undersøkelse om de vanligste problemene under svangerskapet og etter fødselen. Det er et kjent mønster: Seksuallivet er noe av det som ofte føles mest forandret etter at man har fått barn. I undersøkelsen oppga 66 prosent av kvinnene at de var i gang igjen med sex innen fire måneder etter fødselen, 18 prosent mellom fire og åtte måneder, og åtte prosent senere enn det.

Det er naturlig at det tar tid. Underlivet må være i orden igjen. Ammingen kan komme i veien. Men først og sist: trettheten og slitenheten. Barnet er jo der hele tiden, natt og dag. Det blir også ofte mannens opplevelse: Kvinnen er der bare for barnet, og har lite tid til overs for ham.

Råd for å bevare et godt seksualliv etter at barnet har kommet 1. Sett av tid sammen Det er lett å glemme bort kjæresteforholdet når dere har fått barn. Gjør noe fint sammen. Sett av tid til å prate hyggelig med hverandre. Del opplevelser og forventninger til hvordan dere ønsker å ha det. Prøv også å snakke om det dere er uenige om. Det viktigste da kan i første omgang være å lytte og prøve å forstå hverandre.

Parforholdet og familien Fra to til flere

2. Skap en god balanse En forsker sa en gang: «Klesvaskens betydning for seksuallivet er betydelig undervurdert.» Hvis mor er mest sliten i dagliglivet, må far mer inn på banen.

Mor må da på sin side kanskje øve seg på å gi mer slipp og kontrollere mindre. Det kan for eksempel være lurt at far står opp med barnet i helgene slik at mor får mer søvn. (Les mer om arbeidsfordeling på s. 248.)

3. Beskytt intimiteten Spenninger og konflikter er det viktig å få gjort noe med. Men også bekymringer og engstelse kan ødelegge, for eksempel prestasjonsangst, hva du tror den andre forventer i sengen. Prøv å snakke om dette, selv om det kanskje er noe av det mest sårbare hos dere. Vi er jo redde for å bli avvist eller ikke bli tatt på alvor.

4. Utvid sensualiteten Her ligger en spennende utfordring etter fødselen. Bli mer kjent med sensualiteten dere to imellom – sex som ikke nødvendigvis fører til samleie. Mens dere før kanskje hadde store akrobatiske gleder i sengen, er det nå tid for å utforske seksualitetens mer finstemte kjærlighetsspråk: det sanselige og romantiske, berøringene osv. Ikke ta for gitt hva som er godt for den andre, men ta sjansen på å spørre. Da kan også intimiteten bli dypere og seksualiteten rikere.

250

251

Parforholdet og familien Fra to til flere

Rolleforandringene dere må igjennom, kan plutselig sette i gang uventede tanker og reaksjoner. En kvinne fortalte om hvordan hun nærmest fikk en indre sperre: Foreldre har da ikke sex. Og en manns tilsvarende indre stemme: Man ligger da ikke med en mor. Det en selv tenker, kan bli noe annet enn det den andre tror. Hun kan synes at kroppen hennes bare er kjempeekkel, mens han synes hun nå er skikkelig sexy med de store brystene. Samtidig er det heller ikke så uvanlig at menn får ereksjonsproblemer på grunn av alt det nye.

Det er ikke så mye tid til overs for dere to sammen lenger. Som regel er det altfor liten tid. Det gjør at det lett blir flere konflikter. Det er i og for seg helt naturlig. Men hvis dere ikke sammen finner ut av uoverensstemmelsene, tærer det på nærheten i forholdet. Og ikke minst på seksualiteten, som ofte er det mest følsomme barometer på hvordan et par har det sammen. Hvis det har bygget seg opp spenninger mellom dere to i løpet av dagen, øker det ikke akkurat sannsynligheten for sengehygge på kvelden.

Det er viktig å gjøre noe med dette. Par som har vært bevisste, kan fortelle at seksualiteten blir bedre og rikere. Nærheten i det seksuelle er noe av det fineste et par kan ha sammen.

➞ Hjernehinnebetennelse ➞ Allmenntilstand ➞ Feberkramper Ved høy feber av ukjent årsak bør du se til barnet minst to ganger i løpet av natten. Se spesielt etter utslett, benytt gjerne lommelykt. Bruk vekkerklokke og vekk barnet minst én gang i løpet av natten. Vær sikker på at du får god kontakt med ham. Ved feberkramper, se s. 331.

FEBERKRAMPER ➞ Kramper

FJERDE OG FEMTE BARNESYKDOM

se s. 336.

FORHUDSPROBLEMER

De vanligste problemene knyttet til forhuden på penis er trang forhud og forhudsbetennelse.

Trang forhud

Forhuden er vanligvis trang ved fødselen, og det er viktig å la den være i fred for å unngå skader og betennelser. Den rengjør seg selv, og en må ikke bruke kraft for å trekke den tilbake. Hos de aller fleste gutter i tidlig skolealder lar forhuden seg trekke bakover uten bruk av kraft. Det er lite aktuelt å gjøre noe med trang forhud før voksen alder.

Forhudsbetennelse

Dette er en infeksjon som fører til rød, irritert forhud, hevelse og av og til pussdannelse og ubehag ved vannlatingen. Mistenker dere at han har forhudsbetennelse, må dere ta ham med til legen som vil vise dere hvordan dere kan skylle under forhuden med vann eller Klorhexidin. Etter skyllingen er det gunstig å behandle med salve som inneholder antibiotika for å hindre arrdannelse.

Barnets helse Sykdomsleksikon

FORKJØLELSE

Forekomst: Forkjølelse, også kalt øvre luftveisinfeksjon, kan oppstå så ofte som åtte–ti ganger i året hos noen barn. Særlig utsatt er de som går i barnehage eller har søsken.

Symptomer: Rennende nese, sår hals og hoste er de vanligste symptomene. Barnet kan også ha feber. Årsak: Det finnes over 200 forskjellige virus som kan forårsake forkjølelse. Forkjølelsesvirus overføres ved hoste, nysing eller direkte kontakt med viruset. Sistnevnte kan for eksempel skje når barna bruker samme leke, ved håndkontakt, eller om barnet drikker av samme glass som den som er forkjølet.

328

Lege? Ved en vanlig forkjølelse pleier barnet å bli bedre etter tre–fire dager. Hvis dette ikke skjer, allmenntilstanden er dårlig (se s. 322) og eventuell feber vedvarer, bør du kontakte lege. Ved forkjølelse er det alltid en viss risiko for at barnet kan få en bakterieinfeksjon i tillegg. Om så er, kan det bli aktuelt å behandle barnet med antibiotika.

Behandling: Det er dessverre ingen behandling som tar knekken på forkjølelsesvirus. Vi må lindre plagene barnet får som følge av forkjølelsen. Tett nese kan være svært plagsomt for spedbarn, som normalt puster gjennom nesen. l Det kan være nyttig å heve hodeenden av barnesengen 10–20 cm ved for eksempel å legge bøker under begge sengebena. Da kan noe av hevelsen i slimhinnene dreneres bort. l Bruk saltvannsdråper til å dryppe eller spraye i nesen, særlig før måltid. Hvis du ammer, kan du også prøve å dryppe med noen dråper morsmelk. Er det mye snørr i nesen, må du rense opp først. Er det vanskelig å få bort med et papirlommetørkle, kan du prøve å suge det ut med en liten ballong som du får kjøpt på apoteket. l Har barnet problemer med å spise eller sove, kan du gi medisinsk nesespray som virker avsvellende på slimhinnene i nesen. Det finnes nesespray tilpasset de ulike aldersgruppene. Rens nesen for snørr først. l Er barnet svært utilpass, har problem med å få i seg drikke og eventuelt høy feber, kan du gi paracetamol (se forrige side). Har barnet feber, må du se til ham om natten (se rammen øverst til venstre på denne siden).

FORSTOPPELSE OG TREG MAGE

Forekomst: Vanlig. Barn som får morsmelkerstatning eller mye kumelk, er særlig utsatt.

Symptomer: Avføringen er hard, og det går mer enn to–tre dager mellom hver avføring. Det kan bli sprekker i endetarmsområdet, og av og til kan en se litt blod utenpå avføringen. Dette er ufarlig, men kan gjøre vondt, og barnet kan begynne å holde igjen avføringen for å unngå smerter. Årsak: For lite inntak av vann og fiberholdig mat. Høyt inntak av kumelk kan også virke stoppende. Videre kan forstoppelse oppstå ved dårlige toalettvaner. Ofte holder barnet igjen, eller bruker ikke nok tid på toalettet til å gjøre seg helt ferdig, og tarmen fylles opp med avføring. Dette svekker igjen refleksen som gir avføringstrang, og barnet er inne i en ond sirkel. Av og til kan det være sjeldne sykdommer som ligger bak.

Lege? Hvis behandlingen nedenfor ikke hjelper.

Behandling: 1 Barn null–seks måneder l Hvis barnet får morsmelkerstatning, kan du tilsette maltekstrakt eller sviskesaft i melken.

3–6 ml laktulose per døgn. Laktulose er et volumøkende og bløtgjørende middel som du får kjøpt uten resept. l Øk eller reduser så dosen til barnet har minst én daglig avføring av passe myk konsistens. Etter noen uker kan dosen gradvis reduseres, men pass på at avføringen holder seg myk.

2 Barn over seks måneder

l Barnet bør spise allsidig. Gi grøt av grov type, grovt brød, frukt og grønnsaker. Introduser den grove maten gradvis.

l Fra timånedersalderen kan barnet få litt kumelk i maten eller yoghurt. Ved forstoppelse bør barnet få syrnede melkeprodukter som yoghurt (helst naturell) og Cultura.

Søtmelk kan virke stoppende. Gi ikke mer enn 6 dl melk per dag fra barnet er ett år. Et høyere inntak av melk kan forhindre at barnet får i seg nok annen mat som regulerer tarmen. l Det er viktig at barnet drikker nok. Vann er det beste. l Sviskesaft eller laktulose kan være nødvendig, og kan blandes i mat/drikke. Mengde laktulose avhenger av alder og varierer fra barn til barn, se anbefalt startdose på pakningsvedlegget til medisinen. Skal laktulose virke, må barnet drikke en del vann (eventuelt saft).

GULPING

se Brekninger og gulping s. 325.

HALSBETENNELSE

Forekomst: Vanlig infeksjon etter seksmånedersalderen.

Symptomer: Svelgevansker og feber. Feber kan være eneste symptom hos de minste barna. Ofte har barnet ømme lymfeknuter på halsen. Noen har i tillegg symptom på forkjølelse i form av snue, hoste og heshet. Årsak: Halsbetennelse er forårsaket av bakterier eller virus. I begge tilfeller er ofte mandlene, på hver side øverst i svelget, røde og forstørret med gulhvitt belegg.

Lege? Går ikke symptomene tilbake etter to–tre dager, bør lege kontaktes. Hun kan ta en hurtigtest fra halsen som i løpet av få minutter gir svar på om det er en infeksjon med streptokokkbakterier eller ikke.

Behandling: Har barnet høy feber, kan du følge rådene på s. 327–328. Svelgesmertene kan i seg selv være grunn til å gi paracetamol, slik at barnet får i seg drikke og eventuelt litt mat. Om det gjør vondt å svelge vanlig mat, pleier is og yoghurt å gli lett ned. Blir det påvist infeksjon med bakterier, blir barnet behandlet med antibiotika. Har barnet hyppige bakterieinfeksjoner i mandlene, vil legen vurdere om mandlene skal fjernes.

HJERNEHINNEBETENNELSE

Forekomst: Dette er heldigvis en sjelden sykdom, men den er fryktet fordi den kan være dødelig. Sykdommen forekommer i alle aldersgrupper.

Symptomer: Hjernehinnebetennelse arter seg ulikt hos henholdsvis et spedbarn og en femåring. l Hos barn under ett år er symptomene gjerne uspesifikke.

Barnet kan ha høy feber eller lav temperatur, vil ikke spise, kaster opp, er slapp og kan virke irritabel. Fontanellen (det myke området på toppen av hodet til barn under 18 måneder) kan være spent. l Det er en glidende overgang mellom disse symptomene og de klassiske tegnene på hjernehinnebetennelse som sjelden forekommer før treårsalderen: hodepine, stiv nakke og overfølsomhet for lys. l Barn med hjernehinnebetennelse kan også ha et karakteristisk utslett. Dette er egentlig hudblødninger som ikke forsvinner når du trykker et kjøkkenglass mot dem.

Hudblødningene pleier å begynne som små prikker, som så kan utvikle seg til større, blårøde områder. Barnet kan godt ha hjernehinnebetennelse uten at hudblødningene er til stede. Årsak: Hjernehinnebetennelse er forårsaket av bakterier eller virus som er kommet inn i ryggmargsvæsken, og som angriper hinnene som ligger utenpå ryggmargen og hjernen.

Lege? Har du mistanke om at barnet kan ha hjernehinnebetennelse, må du raskt ta kontakt med lege. Symptomene har ofte en annen forklaring, men i starten av en sykdom kan det være vanskelig å avgjøre. Det er derfor viktig å se til barnet to–tre ganger i løpet av natten. Se spesielt etter tegnene som er nevnt ovenfor. Vær sikker på at du får kontakt med barnet minst én gang i løpet av natten. Forverrer tilstanden seg, må du ta kontakt med legen. Ved mistanke om hjernehinnebetennelse blir barnet innlagt på sykehus, og det blir tatt en prøve av ryggmargsvæsken (spinalpunksjon).

Behandling: Hjernehinnebetennelse forårsaket av bakterier behandles med antibiotika. Type antibiotika og behandlingens varighet er avhengig av hvilken bakterie som har forårsaket infeksjonen.

HODELUS

Forekomst: Dette har økt de siste tiårene og forekommer særlig hos barn.

Symptomer: Hodelus er små, grå/brune/hvite, vingeløse insekter som lever av å suge blod i hodebunnen. Kløe oppstår først etter at man har hatt hodelus i flere uker. Undersøk barnets hår for hodelus og egg hvis du hører om at det er lus hos andre barn. Dette gjør du best ved å gre vått hår nøye med en lusekam (fra apoteket). Ha et hvitt håndkle over

329

Barnets helse Sykdomsleksikon

l En annen mulighet er å tilsette morsmelkerstatningen