Pariseralltidengodidé
NicolasBarreau
Pariseralltidengodidé
OversattavMiriamClaireLane
NicolasBarreau
Originalenstittel: ParisistimmereineguteIdee OversattavMiriamClaireLane
©Thiele&BrandstätterVerlag,2014
FirstpublishedinGermanybyThieleVerlag. ThisagreementbyarrangementwithSalmaiaLit.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-51457-0
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:KjerstiIversen Omslagsfoto:VaniaStoyanova/ArcangelImagesogShutterstock Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
SattiSabon10/12,7ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Kapittel1
Rosalieelsketfargenblå.Dethaddehungjorthelesittliv. Ognåhaddehunlevditjueåtteår.
Hunsåopp,slikhunalltidgjordenårhunåpnetdenlille papirbutikkensiniellevetidenpåformiddagen,ihåpomå fåøyepåenlitenflekkavblåttpådendisige,gråmorgenhimmelenoverParis.Hunfantenogsmilte.
BlantRosalieLaurentsallertidligsteogkjærestebarndomsminner,varenubeskriveligblåaugusthimmeloveret turkisthav,somsåuttilåliggebadetilysogsomstrakte seghelttilverdensende.Hunvarfireårgammel,ogforeldrenehaddevendtvarmeniParisryggen,derhuseneog gatenevaravstein,foråtahennemedtilCôted’Azur.Da dekomhjemettersommereniLesIsambre,somaldrisåut tilåvilletasluttogsomhaddeværtbadetilys,haddetante Paulettegitthenneetakvarellskrin.DethusketRosalieogså veldiggodt.Detvardetsammeåret.
«Akvarellfarger?Erikkedetåoverdrivelitt,Paulette?» spurteCathérine,ogdenfornemme,lysestemmenhennes haddehattettydelig,misbilligendetonefall.«Etsådyrt malerskrin,tiletsålitebarn?Detderkanhunikkebruke tilnoesomhelstennå.Deterbestatvisparerdetendaen stund,ikkesant,Rosalie?»
MenRosaliehaddeikkeværtvilligtilågislipppåden dyrebaregavenfratanten.Hunbleheltuteavsegogklamretsegtilmalerskrinetsomomdetstoomlivet.Tilslutt haddemorensukketirritertoglattdenegenrådigejenta meddelange,bruneflettenefåviljensin.
DenettermiddagenmalteRosalieentusiastiskiveipåark etterarkmedpenselogakvarellfarger,helttiltegneblokken varfullogdetreblåfargeneiskrinetnestenvarbruktopp. Omdetskyldtesdetathunforallerførsteganghadde setthavet,somhaddebrentseginnpånetthinnenehennessomenmetaforforlykken,elleromdetvardentidlige oggodtutvikledetrangenhunhaddetilågjøretingannerledesennandre,såvarRosaliemerfascinertavdenfargenennavnoenannen.Forundretoppdagethunheleden blåpaletten,ogdetbarnligevitebegjærethennesvarknapt noktilåtøyle.«Oghvaheterdetteher,pappa?»spurtehun gangpågangfaren,ensærdelessnillogtålmodigmann,og trakkijakkeermethans(somselvfølgeligvarblått),mens hunpektepåaltdetblåhunkunnefåøyepå.Medpannen tankefulltrynketstohunforanspeiletitimevisogstuderte fargenpåøynenesine,somvedførsteøyekastvirketbrune. Menomensåveldiggodtetter,kunneenseenmørkeblå tone.DethaddeihvertfallÉmile,farenhennes,sagt,og Rosaliehaddenikketlettet.
Alleredeførhunlærtesegåleseogskriveskikkelig, kunnehunnavnenepåalledeforskjelligeblåtonene.Fra lystogforsiktigsilkeblått,himmelblått,gråblått,isblått, dueblåttellerglassaktigakvamarinsomfikksjelentilå sveve,tildetkraftige,strålendeasurblåsomnestenkunne tapustenfraen.Såvardetdessutenukueligultramarin, detlivligekornblomstblåellerkjøligkoboltblått,grønnblå petroleumsombarhavetsfargeiseg,ellerdetgåtefulle indigosomnærmestlektemeddetfiolette,tildyptsafirblått,midnattsblåttellernærmestsvartnattblått,derdet blåløsersegopp.ForRosaliefantesdetingenannenfarge somvarsårik,såvidunderligogmangfoldigsomdenne. Likevelhaddehunaldriventetathunskulleblidelaven historiederenblåtigerspilteenviktigrolle.Oghunhadde ihvertfallikkeventetathistorien,oghemmelighetenden skjulte,skulleendrelivethennesfundamentalt.
Tilfeldigheter?Skjebnen?Detsiesatbarndommenerdet grunnlagetvimarsjererpårestenavlivet.
SenereskulleRosalieofteundresegoveromikkealt villehaendtannerledesdersomhunikkehaddeværtså betattavfargenblå.Vedtankenpåhvorlettdetvilleha værtågåglippavdetlykkeligsteøyeblikketilivet,ble hunnestenlittskremt.Oftevirketlivetsåuoversiktligog komplisert,mentilsluttgaaltoverraskendenokmening likevel.
DaRosalievaratten–noenmånederetteratfarendøde avenlangvariglungebetennelse–forkyntehunathunville studerekunstogblimaler,ogmorenmistetnestenquiche lorrainenigulvetpåveiinnispisestuen,irenogskjærforskrekkelse.
«Forgudsskyld,vennenmin,værsåsnillågjørenoefornuftigistedet!»utbrøthunogforbannetisittstillesinnsøsterenPaulette,somåpenbartvardensomhaddesattgriller ihodetpådatterenhennes.Hunvilleselvfølgeligaldriha kommetpåtankenomåbannehøyt.CathérineLaurent, fødtdeVallois(noehunlastorvektpå),varenfindame helttilfingerspissene.Dessverrehaddedenforhenværende adelsfamiliensformuekrympetbetrakteligiløpetavde sistehundreårene,ogdetatCathérinehaddegiftetsegmed denklokeoggodhjertede,menikkesærligviljesterkefysikerenÉmileLaurent,gjordeikkesakenstortbedre.Tilslutt haddehanstrandetvedetvitenskapeliginstituttistedetfor åtanæringslivetmedstorm,slikallehaddehåpetpå.Etter hverthaddedeikkeengangrådtilenskikkeligtjenerstab lenger,omensåbortfradenfilippinskevaskedamensom knaptkunnefransk.Hunkomtogangeriukenforåtørke støvogvaskedenærverdige,gamlepariserleiligheten,der detvarluftigmellomfiskebensparkettenogdenstukkaturprydedehimlingen.Cathérinevarlikevelfastoverbevist omatenmåtteholdepåprinsippene.Omenikkeholdtpå
prinsippene,villedetgånedenomoghjemmeddetsamme, troddehun.
«NoesåntgjørikkeenektedeVallois,»varenavyndlingssetningenehennes,ogdengahunselvfølgeligsineneste dattermedpåveienidagogså.Datterensomdessverreså uttilåutviklesegienheltannenretningennmorenhadde håpetpå.
MedetsukksatteCathérinedenhviteporselensformen meddenduftendepaienfrasegpådetstore,ovalespisebordetsomvardekketkunforto,ogtenktenokengangathun ikkekjentenoensompassetdårligeretilnavnetRosalie.
Dahunvargravid,haddehunsettforsegenyndigjente, blondsomhenneselv,høflig,mildog…inntagende.Rosalievarsåabsoluttingenavdelene.Hunvarheltsikkert klok,menogsåveldigsta.Hunhaddesineegnemeninger, ogavogtilkunnedetgåfleretimerutenathunsaetord. NårRosalielo,lohunforhøyt.Detvarikkesærligelegant, selvomandreforsikrethenneomatRosaliehaddenoeveldigforfriskendevedseg.
«Barelahennevære,hunharhjertetpåriktigsted,» haddeÉmilepleidåsi,nårhannokenganggaetterforetav datterenspåfunn.Somdengangendahunsombarnmidt pånattenhaddetrukketdennyemadrassenogdetdyresengetøyetsittutpådenfuktigebalkongenforåsoveunder åpenhimmel. Fordihunvillesejordengårundt! Ellersom dahunbaktedenredselsfullekakenmedblåkonditorfarge, densomsåuttilåkunneforgifteallesomtoksåmyesom enbitavden.Barepågrunnavdenhåpløsefascinasjonen hunhaddeforblått!Detvarheltforskrudd,syntesCathérine,menÉmilehaddeselvfølgeligmentatdetvarstorartetogpåståttatdetvardenbestekakenhannoengang haddespist.«Deremåsmakepådenallesammen!»hadde hanroptoglagtenklissenklattpåhveravgjestenesfat. Å,snilleÉmile!Hanhaddealdriklartånektedatterennoe somhelst.
Ognådettenyepåfunnet!
Cathérinerynketpannenogbetraktetdenslanke,høyreistejentameddetblekeansiktetogmørkeøyenbryn,som stodersåtankefulloglektemeddenlange,brune,littbusteteflettensin.
«Bareslåfradegtankenmeddetsamme,Rosalie.Entjeneringenpengersomkunstmaler.Noesåntverkenvileller kanjegstøtte.Hvahardutenktåleveav?Trordufolkbare venterpåbildenedine?»
Rosaliefortsatteåsnurrepåflettensin,utenåsvare. DersomRosaliehaddeværteninntagendeRosalie,ville CathérineLaurent,fødtdeVallois,sikkertikkehabekymretsegstortforhvordandatterenskullelivnæreseg.Det varfortsattnokavmenniParissomtjentebra,trossalt,og daspiltedetingenrolleomkonahaddemalingsomhobby elleromhunhaddenoenlittforskruddeideer.MenCathérinehaddeenubehageligfølelseavatdatterenikkesådet pådenmåten.Gudenemåttevitehvemhunvilleendeopp medtilslutt!
«Jegvilatduskalgjørenoefornuftig,»sahunnoken gang,bestemt.«Detvillepappaogsåhament.»Hunservertedatterenetstykkeavdenrykendepaien.«Rosalie? Hørerduidetheletattetter?»
Rosaliesåopp,ogdemørkeøynenehennesvaruutgrunnelige.
«Ja, maman,jegmågjørenoefornuftig.»
Ogdethaddehungjort.Merellermindre.DetmestfornuftigeRosaliehaddekommetpå,varååpneenlitenpapirbutikk,etterathunhaddestudertgrafiskdesignetpar semestre.DetvarenknøttlitenbutikkirueduDragon,en koselig,litengatemedgammeldagsebygårdermidtihjertetavSaint-GermainogetsteinkastfrakirkeneSaint-Germain-des-PrésogSaint-Sulpice.Herlånoensmå,eksklusive klesbutikker,noenrestauranter,kafeer,ethotell,etbakeri
ogRosaliesyndlingsskobutikk.TilogmedVictorHugo haddeholdttilherengangitiden,ifølgeenplakettpåhuset merketmednummer30.Omenhaddedettravelt,kunneen kommeseggjennomrueduDragonmednoenfåskrittog entenåsvingeinnitravleboulevardSaint-Germain,eller –imotsattretning–idenlittroligereruedeGrenelle.Den ledettildeelegantebygningeneogbypalasseneiregjeringskvartalet,ogendtetilsluttvedChamps-de-MarsogEiffeltårnet.Menenkunneselvfølgeligogsåslentrebortoverden lillegatenheltuforvarendeogstadigvekkstoppeoppfordi enhaddefåttøyepånoefintietutstillingsvindusommåtte smakes,undersøkesellerprøvespå.Dakunnedettalitttid førennåddesluttenavgaten.DetvarslikRosaliehadde fåttøyepåskiltetmedordene Tilleie identommeantikvitetsbutikken,hvordamensomeidedennylighaddelagtned driftenfordihunvarblittforgammel.
Somregelsåenjomeromengikksakte.
Rosaliehaddefaltfordetlillebutikklokaletmeddet samme.Enhimmelblåvinduskarmrammetinndeteneste utstillingsvinduetoginngangsdørentilhøyrefordet,der dengammeldagsedørklokkenisølvennåhangigjenetter forrigeleietaker.Lysetfaltismåsirklerpådetgamle,svarthvitesteingulvet.OverParishvelvethimmelensegskyfritt dennemaidagen,ogforRosalievirketdetsomomdenlille butikkenventetbarepåhenne.
Riktignokvarhusleienaltannetennlav,menlikevel rimeligmedtankepådengodebeliggenheten,kunnemonsieurPicardforsikrehenneom.Hanvarentykkfallen,eldre herremannmedbegynnendemåneoglistige,små,brune øyne.Itilleggførteensmalvindeltrappavtreopptiletrom overbutikken,hvordetogsåvaretlitebadogetknøttlite kjøkken.
«Dafårduleilighetpåkjøpet,hahaha,»spøktemonsieur Picard,ogdenlillemagenhansdissetavlatter.«Hvaslags butikkerdetduserfordeg,mademoiselle?Jeghåperatdet
ikkeernoesombråkerellerlukter–jegborjotrossalther ihusetselv.»
«Enpapirbutikk»,haddeRosaliesvart.«Gavepapir,brevpapir,pennerogfinekorttilheltspesielleanledninger.»
«Aha.Jaså.Ja,lykketil,da!»MonsieurPicardhaddevirketlittrådvill.«Turisteneerjoalltidvilleetterkortmed bildeavEiffeltårnetpå,ikkesant?»
«En postkortbutikk? »haddemorenroptinnitelefonrøret,vantro.«MonDieu! Hvemskrivervelpostkortnåfor tiden,vennenmin?»
«Jeg,blantandre,»haddeRosaliesvart,ogsåhaddehun rettogslettlagtpå.
Fireukersenerestohunpåenstigeutenforbutikkensin foråhengeoppethåndmalttreskiltoverinngangsdøren.
LUNALUNA,stodetmedstore,svungnebokstaver,og under,medlittmindreskrift,stodet Rosaliesønskekortbutikk.
Rosalieskullegjernesettatmangeflereskrevbrevogkort. Denlille,ogavogtilogsådenstorelykkefølelsensomet håndskrevetbrevfortsattkunneutløsebådehosmottakerenoghosdensomhaddeskrevetbrevet,kunnerettogslett ikkesammenlignesmedene-postellerenSMS,somraskt gikkiglemmebokenogbleborteitåkenavintetsigende beskjeder.Denplutseligeoverraskelsennårdufinneretpersonligbrevipostkassen,denspenteforventningennårdu snuretpostkort,forsiktigåpnerenkonvoluttellerutålmodigriverdenopp.Sjansentilåholdeetlitestykkeavden somhartenktpådeg,ihånden,tilåstudereskriftenhans, forestillesegstemmenhans,kanskjetilogmedaneduften avtobakkellerparfyme.Detvarsåutroliglevende.Ogselv omfolkstadigsjeldnereskrevbrevnåtildags,forditiden angiveligikkestrakktil,kjenteRosalielikevelingensom ikkevillegledesegoveråfåetpersonligbrevellerhåndskrevetkort.Samtiden,medallesinesosialenettverkog digitalemuligheter,haddeikkemyesjarm,synteshun.Alt detdervarsikkerteffektivtogpraktiskograskt,mensjarm, dethaddedetikke.
Føritidenhaddedetsikkertværtbetrakteligmerspennendeååpnepostkassen,tenktehunderhunstoforanpostkasseneigangen.Detenesteensomregelfantdernåtil dags,varregninger,skattemeldingerogreklame.
Ellervarsleromøkningihusleien.
Rosaliesåforargetpåbrevetfrahusverten.Dettevarden tredjehusleieøkningenpåfemår.Hunburdehaantdet.De
sisteukenehaddemonsieurPicardværtusedvanlighyggeligmothennenårdetraffhverandreigangen.Oghvergang haddehanavsluttetmedåsukkedyptogsiatdetålevei Parisbledyreredagfordag.
«Vetduhvaenbaguettekosternåtildags,mademoiselle Laurent?Ellerencroissant?Vetduhvadetarforencroissantpåbakeriet?Deteruhørt!Simeg,hvaerdetegentligi encroissant?Vannogmel,deteralt,ikkesant?»Såhadde hantrukketbebreidendepåskuldreneogsettpåRosalie medenblandingavmisnøyeogfortvilelseførhansubbet videre,utenåventepåsvar.
Rosaliehaddegåttinnibutikkenoghimletmedøynene. Selvfølgeligvisstehunhvaencroissantkostet.Hunspiste trossaltencroissanthverenestemorgen,tilRenésstore ergrelse.
RenéJoubertvarhøy,mørkhåret,helsebevisstogekstremtsportsligavseg.Hanhaddeværtkjærestenhennesi treårnåogvarpersonligtrener.Kanskjeiomvendtrekkefølge,tenkteRosalieavogtilmedetsukk.RenéJoubert tokjobbensinveldigalvorlig.Hantoksegførstogfremst avfornemme,velståendepariserdamersomgjernevilleha hjelpavdenkjekke,idrettsutdannedetrenerenmedde milde,bruneøyneneogdentopptrentekroppen,tilåholde segfriskeogiform.Renésavtalebokvaralltidtettpakket, mendetsåikkeuttilatParis-fiffenvarnokforham.Ialle falllothanaldrisjansengåfrasegtilåprøveåomvende Rosalietiletsunt,meraktivtliv (Menssanaincorpore sano!) ogtilåadvaremotfarenesomlåpåluriallmat. AllerøverstpådødslistenhansstoRosalieselskedecroissanter (Hvittmelersomgiftfortarmen!Hardualdrihørt ommuffinmage?Vetduegentlighvormyefettdeterien sånnen?).
Rosalie,somhaddesinegenformeningomhvaetlykkeliglivvar(ogstyrketrening,müsliogsoyadrikkervarikke nødvendigvisendelavdet),lotsegimidlertidikkeimpo-
nere,ogsålangthaddeikkekjærestensmisjoneringført frem.Rosaliekunnebareikkeforståhvorforhunskulle spise«frø».«Frøerfuglemat.Jegervelikkeenfugl,»pleide hunåsi,ogsåsmurtehunettyktlagmedsmørogsyltetøy påencroissantbitogstakkdenimunnen.
Renésåpåhennemedetlidendeansiktsuttrykk.
«Dessutenerdetingentingsomsmakerbedretilenkopp cafécrèmeennencroissantellerenferskbaguette,»fortsattehunogbørstetnoensmuleravdynetrekket.«Detmå dubareinnrømme.»
«Dakandujobaredroppekaffen,ensmoothieavkiwi ogspinatbladerermyesunnereuansett,»svarteRené,og Rosalielosåhunnestensattecroissantenihalsen.Detvar virkeligdetmestabsurdehunnoenganghaddehørt.En morgenutenkaffevarsom…hunletteetterenpassende sammenligningoggaopp…detvarheltumuligåforestille seg,avsluttethuntanken.
Heltibegynnelsen,dahunnettopphaddetruffetRené, haddehunénganglattsegovertaletilåblimedhampå morgenjoggeturengjennomJardinduLuxembourg.«Bare vent,detblirkjempefint,»haddehansagt.«Klokkenseks ommorgenenerParisenheltannenby!»
Dethaddehansikkertretti,menRosalieforetrakkdet gamle,behageligvelkjenteParis,derensattoppeforå tegne,skrive,lese,diskutereogdrikkerødvintillangtpå natt,forsååstartenestedagiroogmak,ogallerhelst medenstorkoppcaféaulaitpåsengen.OgmensRenéløp medlange,gaselleaktigestegvedsidenavhenneunderde gamlekastanjetrærneogprøvdeåfåigangenavslappet samtale (Dubøraldriløpefortereennatduenkeltklarerå holdeensamtalegående!),blehunandpustenalleredeetter deførstehundremeterneogstoppettilsluttoppmedsting isiden.
«Deteralltidtungtibegynnelsen,»haddetrenerenhennessagt.«Ikkegioppnå!»
Somallenyforelskede,sominnledningsvisanstrengerseg foråsmeltesammenmedpartnerenienslagssymbioseder dedeleralleinteresser,haddeRosalietilogmedgjortetnytt forsøk(mendennegangenaleneogikkeklokkenseksom morgenen).Etteratenhundreåringhaddepasserthennei friskttrav,medoverkroppenforuroligendefremoverbøyd ogsvingendearmer,haddehunimidlertidvinketfarveltil ideenomåblisporty.
«JegtrorjegklarermegmedturenejeggårmedWilliam Morris,»haddehunsagtogledd.
«WilliamMorris?Hvemerdet?Burdejegblisjalunå?» spurteRenébekymret(pådettidspunktethaddehanennå ikkeværtibutikkenhennes,ogkunstnerenWilliamMorris haddehanaldrihørtom.Mendetvarforståelig,hunvisste hellerikkenavnetpåallebenogmusklerikroppen).
HunhaddekyssetRenéogforklartatWilliamMorris vardenlillehundenhennes,somhunhaddeoppkaltetter denlegendariske,viktorianskemalerenogarkitektenblant annetfordihanhaddetegnetdemestutroligemønstre tilstofferogtapeter.Hunvartrossalteieravenpapirbutikk.
WilliamMorris,hunden,varensærdelesomgjengelig lhasaapsosomvarnestenlikegammelsombutikkenhennes.Omdagenlåhanfredeligikurvensinvedsidenav inngangsdøren,omnattensovhanpåetteppebakdøren tilkjøkkenet.Avogtil,nårhandrømte,rykketdetipotene sådeslomotdørkarmen.MannenhosDyrebeskyttelsen haddefortaltatdennesmåvoksterasenvarsåroligfordide itidligeretiderhaddefulgtdetause,tibetanskemunkene somledsagerepåvandringenederes.
RenélikteforbindelsentilTibet,ogWilliamMorrispå sinsidehaddehilstpådenbredskuldrede,ungemannen meddestoreføttenevedålogrevennligmedhalenda Rosalieetterfireukerforførsteganginvitertehammed hjemtilleilighetensin.Men…leilighetvarkanskjeikke
heltdetretteordetfordetene,lillerommetoverbutikken medallekrikeneogkrokene,derdetsåvidtvarplasstilen seng,enlenestol,etskapogetstorttegnebordundervinduet.Menrommetvarveldigkoselig,ogdetallerbesteoppdagetRosalieførstetterathunhaddeflyttetinn:Gjennom etannet,litevindupåbaksidenavhusetkunnehunklatre utpåetflatt,litestykketaksomomsommerentjentesom terrasse.Gamlesteinpottermedplanteriognoenværbitte blomstergitrederknallblåklematisslyngetsegoppoverom sommerenogskjermetdenluneplassensågodtatdetnestenikkevarinnsyn.
Her,underåpenhimmel,haddeRosaliedekketpåtil dembeggedaRenébesøktehenneforførstegang.Hunvar ikkenoesærligtilkokk,hunvarbetrakteligflinkeremed blyantogpenselennmedtresleiven,menpådetvaklevorne trebordetdekketmedhvitdukflakketstormlykteriforskjelligestørrelser.Påbordetstorødvin,gåseleverpostei, skinke,vindruer,enlitensjokoladekake,artisjokkhjerter innlagtiolje,saltetsmør,Camembert,geitostogbaguetter.
«Åh,herregud!»haddeRenésukketikomiskfortvilelse. «Bareusunnmat!Ogforenoverflod!Detkommertilåta knekkenpådegenvakkerdag.Førellersidenvilstoffskiftetdittbrytesammen,ogdakommerdutilåbliliketjukk somtanteHortense.»
Rosalietokglassetsittogdrakkenstorslurkrødvin,tørketsegrundtmunnenogpektepåham.«Dertardufeil,lille venn,»haddehunsagt.«Bare deilig mat!»Såhaddehun reistsegogtrukketavsegkjolenmedraskebevegelser.«Er jegtjukk,kanskje?»haddehunspurtogdansethalvnaken overtaketmedgrasiøseskrittogflagrendehår.
Renékunneikkefåsattglassetfrasegrasktnok.
«Vent,vent!»Hanhaddeledd,løptetterhenneogtilslutt tatthenneigjen.«Nei,duerakkuratpasse,»mumlethan menshanstrøkhennebegjærligoverryggen.Ogsåhadde
deblittværendepåtaketogliggetsammenpåetullpledd helttilmorgenduggenoverrasketdem.
Dahunnåstoidenhalvmørkegangen,derdetalltidluktetsvaktavgrønnsåpe,oglukketpostkassenigjen,tenkte Rosalielittvemodigtilbakepånattenpåtaket.
Iløpetavdetresisteårenehaddeforskjellenemellom henneogRenéblittstadigtydeligere.Ogderhuntidligere haddelettetterogfunnetlikheter,såhunnåekstratydelig altsomskiltehenneogkjæresten.
Rosalieelsketåspisefrokostpåsengen,mensRenéikke haddenoetiloversfor«såmangesmulerisengen».Hun varetnattmenneske,hanelsketåståtidligopp;hunlikte ågåroligeturermeddenlillehundensin,hanhaddekjøpt segenracersykkelåretfør,somhanbruktetilåfaregjennomgateneogparkeneiParissometoljalyn.Nårdetkom tilreising,kunnehanikkekommeseglangtnokbort,mens Rosalieikkekunneforestillesegnoebedreennåsittepåen avdegamle,småplasseneenfantieuropeiskebyerogisøreuropeiskesmåbyermenstidenbaregledforbi.
Detstørstesavnet,varimidlertidathanaldriskrevverkenbrevellerkorttilhenne,hellerikkepåbursdagen.«Jeg erjoher,»sahandahunnokengangforgjevessåetteret kortpåbordetpåbursdagensin.Eller«Vikanjoringes,» nårhanvarpåetavkursenesine.
IbegynnelsenhaddeRosalieskrevetkortoglappertil hamsomhunhaddetegnetselv,tilbursdagenogdahan brakkfotenogmåttetilbringeenukepåsykehus,omhun bareskulleutenturforågjørenoenærender,elleromhun haddelagtsegsentoghanalleredehaddesovnet.«Hallo, dinmorgenfugl,værsåsnillåværestilleogladenlillenattuglendinfåsovelittlenger,jegjobbetsentigår,»skrevhun oglalappen,derhunhaddetegnetenuglesomsattpåen pensel,vedsidenavsengen.
Hunhaddeetterlattdesmåbeskjedenesineoveralt:på
speilet,påhodeputen,påbordet,ijoggeskoenhanselleri ensidelommepåreisevesken,mensåhaddehunsluttetmed det,utenathunselvkunnehuskeakkuratnårdethadde skjedd.
Heldigvishaddedehversinleilighetogengodporsjon overbærenhetbeggeto,ogRenévarenpositiv,livsgladfyr utennevneverdigemørkesider.Hanvirketlikefredeligsom lhasaapsoenhennes.Ogomdelikevelskulleværeuenige (omsmåting),endtedealltidoppisengen,deruenigheten ellerkrangelenfordampetinattensberoligendemørke.
NårRosalieovernattethosRené,noesomikkeskjedde særligoftefordihunlikteåholdeseginærhetenavbutikkensinoghanboddeiBastille-området,spistehunnoen skjeeravdenvasnegrøtenmedtørketfruktognøtter,som hanfortsattivriglagetogservertetilhenne.Hungjordedet bareforågledeham,oghanblealdrileiavåforsikrehenne omathunvillefåsansenfordenetterhvert.
Hunsmiltehalvhjertetogsvarte«heltsikkert»,såskylte hunrestenavblandingennedidosåsnarthanvargått,før hunskyndteseginnometbakeriforåkjøpesegenrykende ferskcroissantpåveitilbutikken.
Menshungikk,revhunavenbitogstakkdenimunnen, lykkeligoveratdetfantesnoesomvarsågodt.MendetfortaltehunselvfølgeligikketilRené,ogsidenkjærestenikke akkuratvarenmannmedstorfantasi,villehansikkertha blittveldigoverrasketomhanhaddetatthennepåferskgjerningmidtunderenavdissesmåromansenemedencroissant.
CroissantenbrakteRosalietilbaketilmonsieurPicardog denirriterendehusleieøkningen.Hunrynketpannenogså bekymretpåtalleneibrevet,somvirketganskeillevarslende. LunaLuna haddeetterhvertfåttenfastkundekrets, ognyekunderogturisterstoppetstadigoppforanvindusutstillingenmeddenydeligdekorertevarene.Dekommed begeistredeutropmensdebeundretgratulasjonskortog
flottenotisbøkerellerbrevvekterogforlotaldributikken utenåhakjøptnoe,menRosaliekunnelikevelikketillate segstoreutskeielser.Enbleikkerikavpostkortogalskens flotteskrivesakernåfortiden,ikkeengangiSaint-Germainstidligereforfatterkvarter.
TiltrossfordettehaddeRosaliealdriangretpåvalget. Moren,somtilsluttlikevelhaddegitthennelittstartkapitalsometforskuddpåarven,haddesukketoppgittogsagt athunuansettkomtilågjøresomhunville,ogatdettross altvarbedreådriveenbutikk,uansetthvaslagsdetmåtte være,ennåværekunstmalerifrittfall.Menbare litt bedre, velåmerke.
CathérineLaurentvillenokaldrislåsegtilromedatdatterenikkehaddevalgtetfornuftigyrke.Ellerathunikke idetminstehaddegiftetsegmedenfremadstormendeung (ellergjerneogsåeldre)mann.(Dengodmodige,personlige trenerenmeddeenormeføttene,somvarsåkjedeligathun kunnehagrått,kunnedaikkeværedenrette!)Cathérine stakksååsialdriinnomdatterensbutikk,ogtilvennerog bekjenteidetfornemme7.arrondissementfortaltehunat Rosaliedrevenbutikkmedkontorutstyr,fordetvirketidet minste litt merseriøst.
Vel, kontorutstyr varikkeheltdekkende.Forikkeå sifullstendigfeil.Ringpermer,brevordnere,hullemaskiner, arkivskuffer,plastmapper,tape,dokumentmapperogbindersvarikkeåfinneideneventyrligepapirbutikken Luna Luna.MenRosaliesyntesdetvaroverflødigåoppklare misforståelsen.Hunsmilte,saingenting,ogvargladhver morgennårhunkomnedibutikkenogtrakkoppmetallgitteretforåslippeinnsolen.
Veggenestrålteiensart,hortensiablåfarge,ogmidti rommetstoetgammelttrebordderalleskattenevarlagt frem:eskermedblomstermønstremedallemuligeslags korti,glasertekeramikkopperidusefargerlagetaven lokalkunstner,sominneholdtsøteblyantertrukketmed
mønstretpapir.Vedsidenavlåskrivemappermedgamle rosetrykk.Forseggjortekladdebøkerognotisbøkerlåstabletvedsidenavmappermedbrevpapirogsmåeskermed segllakkoglakkstempler.
Idelysehyllenelangssideveggenlårullermednydelig gavepapirogbrevpapirmedkonvolutterordnetetterfarge ogstørrelse;pådenenesidenavdetlilletrebordetderkassensto,flagretlettegavebåndmotgulvetfrastoreruller.
Pådenblåmaltebakveggenhangsteinflisermedhviteduer, mørkedruerogblekrosahortensiaer,gamlemotiversom strålteinypraktunderettyktlagmedlakk,ogetstortoljemalerisomRosaliehaddemaltselv.Detforestilteenjente ipurpurrødkjolemedvaiende,blondthårsomløpgjennomeneventyraktigskog.Ihjørnetvedsidenavkassensto ethøytvitrineskapfyltmedkostbarefyllepennerogbrevåpnereisølv.
Utstillingsvinduetvarpyntetmedforseggjortekortholderesompåavstandminnetmestomfargerikelappetepper.Bakhjerteravsølvfargetstrenglåalleslagskortsamlet ietmuntertsamlekunstverkdandertienfirkant.Likeved sidenavhanglangeremseravgavepapirimørkeblått,turkisogresedagrøntmedpraktfulle,ornamentalemønstreav WilliamMorris,ognedeivinduetlåkortdandertivifteform,vakrekorteskermedblomstermotivellermalerierav kvinnersomstovedhavetellerlesteibøker.Innimellom låeskerpåensengavsilkepapirmedtungebrevvekterav glass,derpressederoseblader,graverte,gamleseilskuterog malteFatimashendervarforeviget,ogogsåordogsetningerenkunnelesehverdagutenåblileidem. Paris stodet medlett,brunskriftpågulrødbakgrunn. L’Amour eller La beautéestpartout– «Skjønnhetfinnesoveralt».
SånnhaddeihvertfallbilledhuggerenogmalerenAuguste Rodinsagtdet,ognårRosaliesåsegrundtibutikkensin, varhunlykkeligoveråkunnebidratildenbreddenog skjønnhetenlivethaddeåbypå.
Detspesielleved LunaLuna varlikeveldehåndmalte kortenesomstoutstiltitodreibarekortstativerliketil høyreforinngangsdøren.Defikksåvidtplassidenlille butikken,selvomdetkanskjevarkortenesomfaktiskvar detviktigstederinne.
AtdenlillebutikkenirueduDragonidetheletatthadde eksistertsålenge,skyldtesfremforaltatRosaliehadde kommetpåideenomgratulasjonskort.Gratulasjonskortenevarhennesspesialitet,ogdethaddeikketattlangtid førryktetbegynteågåomatenpå LunaLuna kunnefå kjøpthåndlagedekorttilenhveranledning,selvomdenvar aldrisåuvanlig.
Omkvelden,etterstengetidogtillangtpånatt,satt Rosalieveddetstorebordetpårommetsittoverbutikkenogtegnetogmaltekorttilallesomfortsatttrodde påmagieniethåndskrevetkort.Detvarfortryllendesmå kunstverkpåhåndlagetpapir,medrevnekanterogensetningelleretordtaksomhaddeinspirertRosalietilentegning.«Forglemmegei,»stodetforeksempelskrevetmed blåtusjpåetavkortene,ogundervardetentegningav enlitenkvinnemedtokoffertersomholdtfremenoverdimensjonertblomsterbukettmedluftigeforglemmegeier motbetrakteren.Eller:«Bakskyeneerhimmelenalltidblå» –herstoenmotløsjentepågatenmedenrødparaplyunder enregntung,gråhimmel,menssmåenglerlengeroppeibildetspilteballmedsolen.«Dajegvåknet,ønsketjegatdu varher»,forkynteetannetkortmedbildeavenpinnemann somsattpåensengmidtuteienengogstirretlengselsfulltutidetblåmenshanblåstepåenløvetann,ogdesmå blomsterfrøeneforvandletsegtilbittesmå,virvlendebokstaversomstavetordet«lengsel».
Rosaliesgratulasjonskortminnetlittomdesjarmerende tegningeneavRaymondPeynet,desolgtesegnærmestselv, ogetterenstundkomdeførstekundenemedegneinnspill ogideer.